Transcript Årsplan 2014 - 2015

Storskogåsen studentbarnehage
Foto Kristian Forsberg
Årsplan 2014 - 2015
Årsplan for barnehageåret 2014 - 2015
Årsplanen gjelder for perioden 1.8 2014 – 31.7. 2015.
Årsplanen skal gi en oversikt over barnehagens innhold og arbeidsmetoder. Den skal være et
arbeidsdokument for den enkelte ansatte, avdelingsteamene og felles for hele barnehagen.
Planen er et utgangspunkt for kommunikasjon og samarbeid med foreldrene.
Planen sees i sammenheng med barnehagens årshjul og progresjonsplan
INNHOLDSFORTEGNELSE
Barnehagens forutsetninger
s. 3
Fokusområder 2014: Barns trivsel – voksnes ansvar
s. 3
Kosthold og ernæring
s. 4
Samarbeidspartnere
s. 4
Pedagogisk plattform/progresjonsplan
s. 4
Fagområdene fra Rammeplan
s. 4
Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse
s. 6
Barns medvirkning
s. 7
Forebygging av mobbing
s. 7
Overgang barnehage - skole
s. 7
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
s. 8
Foreldresamarbeid
s. 8
Møter
s. 9
Samarbeidsutvalget
s. 9
Aktuelle telefonnummer
s. 9
2
BARNEHAGENS FORUTSETNINGER
Vår visjon: Barnet i fokus
Gjennom vår visjon viser vi at vi alltid skal ha barnet i fokus. Vi skal ta utgangspunkt i barnas
behov, interesser, alder og modning og gi hver enkelt en allsidig læring og utvikling. Vi skal
bidra til at de knytter vennskap og får en fin tid i barnehagen.
Storskogåsen studentbarnehage ligger midt oppe på Tromsøya med Storskogåsen
studentboliger som nærmeste naboer. Barnehagen har tre avdelinger fordelt på to hus, I
hovedhuset har vi to avdelinger for barn i alderen 0-3 år. Vi har en åpen løsning mellom
avdelingene og rommene er tilpasset de yngste barnas rutiner og behov. I underetasjen i en
studentblokk like ved siden av hovedhuset har vi store, fine lokaler til 20 aktive, glade barn i
alderen 3 -6 år. Ved at vi samler de eldste barna på samme avdeling kan vi tilrettelegge
dagsrytme, aktiviteter og tema spesielt for dem.
Vi er en barnehage som er glad i turer og friluftsliv. Vi har en super beliggenhet i forhold til
aktiviteter i naturen og vi bruker områdene rundt barnehagen så ofte vi kan. Vi har laget vår
egen gapahuk med naturlekeplass i” Hekseskogen”. Det er en flott samlingsplass for hele
barnehagen.
Personalgruppa består av 13 imøtekommende, engasjerte voksne som møter barna med
anerkjennelse og respekt. Vi er 6 pedagoger, 2 barne- og ungdomsarbeidere og 5 assistenter.
Barnegruppa: Det er til sammen 44 barn i barnehagen, fordelt på tre avdelinger;
Knerten, avd. 0 – 3 år, 10 barn
Sokrates, avd. 0 – 3 år, 14 barn
Kanutten, avd. 3 – 6 år, 20 barn
FOKUSOMRÅDE 2014 - 2015
Studentbarnehagene har følgende felles fokusområde i 2014 - 2015
“Barns trivsel – voksnes ansvar”
Tittelen er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder med samme navn. Veilederen handler
om hvordan vi som ansatte kan støtte barnas sosiale utvikling og arbeide for å skape et godt
psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser.
Vi skal ha fokus på personalets rolle for å skape trivsel og glede i lek, læring, fellesskap og
vennskap i barnehagen:

Lek og glede med voksne til stede – utforskende sammen med barna.

Livslang læring starter i barnehagen – tilhørighet, medvirkning og et inkluderende
fellesskap.

Den profesjonelle yrkesutøver – personalet som rollemodeller, kultur- og
kvalitetsbyggere.
Kompetente ansatte som arbeider målrettet og systematisk sammen kan bidra til å gi barna en
trygg, god og glad barndom i fellesskap i barnehagen.
Arbeidet med fokusområdet er nærmere beskrevet i barnehagens årshjul og avdelingenes
planer
3
KOSTHOLD OG ERNÆRING
Vi legger opp til et sunt og næringsrikt kosthold i barnehagen. Vi baker av og til brød og
rundstykker, vi serverer frukt hver dag og har varm mat to dager i uken. Vi varierer
varmmaten og bruker også fisk. Grønnsaker er naturlig tilbehør både til brødmåltid og
varmmat. Vi ønsker at barna blir fortrolig med et variert kosthold. Vi lager ofte varmmat på
tur, det er en spennende aktivitet og maten smaker ekstra godt ute i skogen. Til bursdag får
barna for eksempel fruktspyd, smoothies, gele med frukt, is, boller.
Måltidene hos oss er en del av det pedagogiske arbeidet. Vi samtaler, venter på tur, teller,
sender, dekker på og av bordet. Det er sosiale samlingspunkt som styrker fellesskap og
samhold.
SAMARBEIDSPARTNERE
Storskogåsen studentbarnehage er øvingsbarnehage for barnehagelærerstudenter ved
Universitetet i Tromsø. Utover barnehagelærerstudenter kan vi ha psykologi-, ergoterapi- og
fysioterapistudenter i observasjonspraksis og elever fra barne- og ungdomsarbeider linja. Vi
stiller barnehagen til disposisjon for forskning med forbehold om at de forskningsetiske
retningslinjene overholdes. Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i
kommunen og en naturlig samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med andre
hjelpeinstanser som PPT og barnevern i forhold til enkelt barn som har spesielle behov.
PEDAGOGISK PLATTFORM
Studentsamskipnadens barnehager har utarbeidet en felles pedagogisk plattform. Plattformen
bygger på barnehageloven, rammeplan for barnehager og overordna mål og verdier for
Studentsamskipnaden i Tromsø. Målet med en felles pedagogisk plattform er å fortelle
foreldrene hvilke verdier og holdninger vi vil formidle til barna deres i våre barnehager. Vi
ønsker også at foreldre og barn skal møte de samme verdiene og holdningene uansett hvilke
av våre barnehager barna får plass i.
Vi vil med pedagogisk plattform skape en bevisstgjøring blant alle ansatte om holdninger og
verdier og hvordan dette påvirker vår planlegging og innholdet i det praktiske pedagogiske
arbeidet vi utfører. Vår pedagogiske plattform skal gi personalet klare retningslinjer om hvilke
holdninger og grunnverdier som skal prege arbeidet. Plattformen vil forplikte hver enkelt av
oss i arbeidet vårt. Vi ønsker også at plattformen skal være med på å skape en åpen dialog
med foreldrene om barnehagens verdigrunnlag. Den pedagogiske plattformen fungerer som en
overbygning for årsplanene i Studentsamskipnadens barnehager og årsplanen må derfor sees i
sammenheng med denne. Plattformen finner du på barnehagenes felles hjemmeside.
FAGOMRÅDENE FRA RAMMEPLANEN
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i
et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både
den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å
få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.
Å bruke samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige
sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.
4
Kropp, bevegelse og helse
I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og
livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom
kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer
barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn
starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter.
Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom
aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og
ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk
av natur og nærmiljø gir mange muligheter.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk.
De må være sammen om kulturelle opplevelser for å gjøre eller skape noe felles, det bidrar til
samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med
kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler
uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film,
arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og
tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.
Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet
skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.
Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.
I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og
naturen.
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme våre måter å oppfatte verden og mennesker på. Det
vil også prege våre verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer.
Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og
europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal
reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal
ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir
barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller
verdimessige tilknytning
Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring
med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor
familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning
til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i
å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil
kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns
hverdag.
Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt
etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin
5
matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og
legge til rette for tidlig og god stimulering.
Vi viser til progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Storskogåsen studentbarnehage, dere
finner den på våre hjemmesider. Her har vi delt opp arbeidet med fagområdene i aldersgrupper
med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon.
DANNING GJENNOM LEK OG LÆRING, OMSORG OG OPPDRAGELSE
Barnehagen skal legge til rette for livslang læring, danning og aktiv deltakelse i et
demokratisk samfunn. Gjennom gode dannelsesprosesser blir barn i stand til å håndtere livet,
til å være nysgjerrig og prøvende i forhold til omverdenen og oppleve seg selv som en viktig
del av fellesskapet. Danning er grunnlaget for en allsidig og helhetlig utvikling som gjør at
barna tilegner seg egenskaper og verdier slik at de kan omgås andre på en positiv måte
Læring i barnehagen henger nøye sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Leken er det
mest grunnleggende og viktigste som skjer i hele barnehagevirksomheten. Leken er frivillig,
lystbetont og spontan, den inneholder humor og latter. Barn leker fordi det er morsomt og
skaper mening. I leken foregår det viktige læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på
flere områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken overføres viktige
barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Leken styrker selvtillit og bidrar til positiv
selvoppfattelse. Leken fremmer initiativ, kreativitet og fantasi. Vi skal gi barna mulighet for å
finne lekekamerater og venner på tvers av avdelingene. Vi skal gi dem felles opplevelser,
impulser og ideer. Rommene i barnehagen skal utstyres slik at de inspirerer til læring og
utvikling både gjennom lek og formelle læringssituasjoner.
Personalets samspill med barna vil alltid ha stor betydning for barns læring. Vi ønsker å møte
barna med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Vi ønsker at læring hos oss skal være både en
individuell og en sosial prosess. Dette betyr at fokus hos personalet skal være på både
enkeltindividet og på fellesskapet. Barnehagen skal være en læringsarena både for barna og
personalet.
BARNS MEDVIRKNING
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen, og
meningene deres skal vektlegges. Rammeplanen slår fast at barn jevnlig skal ha muligheten til
aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Hvor omfattende
medvirkningen vil være, og hvordan retten til deltakelse praktiseres er avhengig av barns
alder og modenhet. Barna må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte
anerkjennelse for sine uttrykk. Dette innebærer at personalet må være åpne og ha blikk for de
innspillene barna kommer med. Disse innspillene kan komme til uttrykk på forskjellige måter,
for eksempel gjennom kroppsspråk, handlinger, estetiske uttrykk og gjennom verbalt språk.
Å gi barn medvirkning handler ikke om at barn til enhver tid skal bestemme, men i større grad
om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve tydelige,
imøtekommende og ansvarsfulle voksne i barnehagen som innser betydningen av å skape tid
og rom for å samtale og lytte til det barna har å formidle. Det er viktig at ansatte hjelper barna
slik at deres stemmer kan medvirke i fellesskapet.
FOREBYGGING AV MOBBING
FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av respekt
6
for barnets personlighet, kulturelle identitet, språk og verdier. Mobbing kan hemme en slik
utvikling.
Både lov om barnehager og Rammeplanen utdyper barnehagepersonalets ansvar for å motvirke
mobbing og rammeplanen legger vekt på språklig og sosial kompetanse som grunnlag for barns
aktive deltakelse i fellesskapet.
Sosial kompetanse må ses på som en viktig motvekt til mobbing. Barnehagen bruker heftet “Barns
trivsel – voksnes ansvar – forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen” som en
veileder i forhold til å motvirke mobbing og heftet er del av internkontrollsystemet i barnehagen.
Dere finner det her:
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Regelverk/Veiledere/veilederBM.pdf?epslanguage=no
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
På høsten starter vi opp med førskoleklubb for de som har siste året i barnehagen. Vi møter
ulike behov fra år til år, men på generelt grunnlag er målsettinga at hver enkelt skal få
erfaringer blant jevnaldrende i: Samspill, stå frem i barnegruppa, selvstendighet,
språkstimulering, lese- og skriveforberedende aktiviteter. Vi varierer mellom å ha
førskoleklubben i uterommet der vi har aktiviteter og leker lagt til turer i nærområdet og
innendørs der det blir lagt opp til mer tradisjonelle skoleoppgaver som barna må tegne/skrive
for å løse. Ofte synes barna at slike oppgaver er stas. Konkrete mål er:
-Forberede barna til skolestart ved å gi barna kompetanse til å mestre en ny hverdag
-Gi barna positive opplevelser, mestring og glede ved skoleforberedende aktiviteter
-Positive forventninger til skolestart
-Skape fellesskap, vennskap og tilhørighet
-Bli vant til å forholde seg til nye voksne og barn
Vi samarbeider med de andre fire studentbarnehagene om felles førskoletreff. Siden barna
kommer fra mange forskjellige områder ønsker vi å gi barna vennskapskompetanse på
generell basis, og har derfor kalt førskoletreffene for vennetreff. Vennetreffene er i alle
barnehagene på rundgang.
På vennetreffene har vi også et vennekor, der førskolebarna bruker sang og musikk som
innfallsport til felles aktiviteter. Barna samarbeider om å lage en forestilling der det fokuseres
på sang og dramatisering, noe som til slutt ender opp i en forestilling for barnehagene og
foreldrene.
På vennetreffene jobber vi for at barn som skal begynne på samme skole treffes på tvers av
barnehagene.
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
I rammeplanen forutsettes det at vurdering skjer fortløpende. Barnehagen er en pedagogisk
virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Resultatet av barnehagens arbeid
må vurderes opp mot mål som er satt for innholdet. Årsplan, progresjonsplan og årshjul utgjør
grunnlaget for videre planlegging på avdelingsnivå. Avdelingene utarbeider månedsplaner og
vurderinger som kan være gjenstand for dialog med og tilbakemeldinger fra dere foreldre.
Til systematisk planlegging og vurdering bruker vi avdelingsmøter, personalmøter og
fagdager.
Personalet i barnehagen vurderer daglig sitt arbeid i barnehagen. Arbeidet med barna vurderes
i tillegg på foreldresamtaler og foreldremøter. Vår vurdering må være helhetlig og omfatte
alle sider av barnehagelivet. Vi kommer til å bruke foto, observasjoner og praksisfortellinger
som en del av den pedagogiske dokumentasjon. Det er viktig å få barna og personalet til
sammen å reflektere over dokumentasjonen. Vi er åpne for tilbakemeldinger fra barn og
7
foreldre. Dokumentasjon og vurdering er et redskap i arbeidet med å fornye og forbedre vår
praksis.
FORELDRESAMARBEID
Foreldrene har tilknytning til Universitetet som studenter eller ansatte. Mange studenter er
tilflytta uten familie og nettverk rundt seg. I perioder har studentene stort arbeidspress som
strekker seg utover normal arbeidstid. Selv om foreldrene har ulik bakgrunn har alle behov for
å vite at barna har det godt i barnehagen, at de er trygge, og at noen er glad i akkurat deres
barn. Foreldrene er velkommen i barnehagen til enhver tid og vi vil prøve å imøtekomme
foreldrene sine behov.
De daglige møtene i barnehagen ved bringing og henting danner et viktig grunnlag for de mer
formelle formene for samarbeid.
Møter
Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen. Vi ønsker og å få ideer og
innspill fra dere foreldre, hva ønsker dere at vi skal legge vekt på i arbeidet. Kom gjerne med
tips og ideer underveis også!
Foreldresamtaler konsentrerer seg om det enkelte barn. Barnehagen vil informere om hvordan
vi oppfatter at barnet har det i barnehagen, men det er minst like viktig at dette også er
foreldrenes samtale og at dere har muligheten til å være med på å styre innholdet i samtalen.
Samarbeidsutvalget
Foreldrene skal tas med i planleggingen av den enkeltes barnehages innhold. Dette gjøres på
foreldremøter og foreldresamtaler, ved bruk av spørreskjemaer og gjennom den daglige
kontakten.
Lov om barnehager bestemmer at Samarbeidsutvalget (SAU), der både foreldre og personalet
er representert, skal drøfte og fastsette årsplan for barnehagen. Årsplanen skal også gi
informasjon om barnehagens pedagogiske virksomhet til eier av barnehagen, politikere,
tilsynsmyndigheter, samarbeidspartnere etc.
Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre og 2 ansatte
Arnfinn Hykkerud Steindal foreldre
Jørn Inge Johansen, vara
Lena Schøning vara
Bernt Inge Johansen, ansatt
Karin Folgerø Simonsen, ansatt
Aktuelle telefonnummer og nettadresser
Studentsamskipnaden i Tromsø: 77 64 90 00
www.sito.no
Barnehageavdelinga:
www.sito.no/barnehage
77 64 90 01/37
Storskogåsen studentbarnehage: 77 65 50 26
http://www.sito.no/storskogasen-
studentbarnehage
Direkte til avdelingene:
Kanutten 77 65 55 93 / 45 29 99 74
Knerten 77658181
Sokrates 77658182
8