Transcript Granåsen Pedagogisk plan

PEDAGOGISK PLAN
2011-2014
Barnehagensvisjon:
Granåsen barnehage
- en barnehage for alle
1
Innhold
Forord ………………………………………………………………………………….
s.3
Visjonen vår …..………………………………………………………………… s.4
Barnehagens samfunnsmandat………………………………………… s.5
Barns medvirkning……………………………………………………………… s.6
Samarbeid barnehage og hjem ……………………………………… s.7
Fysisk miljø…………………………………………………………………………. s.8
Barnehagens innhold…………………………………………………………. s.9
Omsorg og oppdragelse……………………………….…………………… s.10
Lek og læring………………………………………..…………………………… s.11
Sosial kompetanse……………………………………………………………… s.12
Mi……………………………………………………………………………………………. s.13
Læringsstiler, lære og lære strategier……………………… s.14
Språk……………………………………………………………………………………… s.15
Barnehagen som kulturarena ………………………………………… s.16
Fagområdene………………………………………………………………………… s.17
Dokumentasjon og vurdering…………………………………………… s.18
Overgang barnehage skole …………………………….......... s.19
Samarbeid med andre instanser …………………………………
s.20
Oppvekstenheten ……………………………………………………………… s.21
Velkommen til Granåsen barnehage
2
Forord
I følge Lov om barnehager, er alle barnehager pålagt å ha en årsplan/pedagogisk plan.
Denne skal bygge på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som ble vedtatt
av Kunnskapsdepartementet i 2006.
Årsplanen skal gi foreldre, personalet, medlemmer av samarbeidsutvalget og andre
samarbeidspartnere en innføring i den pedagogiske virksomheten. Det er også et viktig
arbeidsredskap for personalet.
Vi har valgt å ha en pedagogisk plan som skal gjelde for en 3 års periode, i tillegg til en
forenklet årsplan som gis ut årlig. Vi har nå revidert og laget en ny pedagogisk plan som
skal gjelde for 2011 – 2014.
Planer i Granåsen barnehage:
• Pedagogisk plan 2011 – 2014: Denne gir en oversikt over det pedagogiske
innholdet i barnehagen
• Årsplan: Denne gis ut en gang i året og gir en oversikt over leke og læringsmiljøet
vårt og de faste tingene som skjer i barnehagen
• Månedsplan: en gang i måneden får foreldrene månedsplan fra aldersgruppa
barnet er i. Den beskriver hva som har skjedd og hva som skal skje fremover.
• Rammeplanen for barnehager er det link til på hjemmesida vår, der vil vi også
legge ut språkplanen som er felles for Skien kommune.
Vennlig hilsen
Personalet i Granåsen barnehage
3
Visjonen vår
Granåsen
- en barnehage for alle
Hvordan skape en barnehage for alle:
•
•
•
•
I Granåsen barnehage blir alle møtt med respekt, og vi ser på mangfold som en
ressurs som gir barn og voksne en verdifull kunnskap og forståelse. Vi får en
kompetanse som vil bli etterspurt i vårt flerkulturelle samfunn.
Barnehagens læringsmiljø stimulerer barnas mange intelligenser: sosial,
personlig, kroppslig, musikalsk, språklig, naturalistisk, matematisk og romligvisuell. På den måten får barna velge aktiviteter ut fra egne behov og interesser
hver dag.
Hver dag er det aldersinndelte grupper, der 1-2 voksne har ansvaret for en fast
gruppe (5-7 barn) gjennom året. Barn og voksne planlegger månedens innhold
sammen. Barna får et planlagt pedagogisk tilbud, tilpasset alder og funksjonsnivå.
Vi har en lik struktur på dagen hver dag, som gir forutsigbarhet for barn og
voksne. Innholdet på dagen er variert.
4
Barnehagens samfunnsmandat
Del 1 Rammeplanen
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeids med barnas hjem.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgsog læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og
et velferdstilbud for småbarnsforeldre.
•
•
•
•
•
•
•
Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som
hensynet til fellesskapet ivaretas.
Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø
som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og
trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i et
fellesskap med jevnaldrende.
Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver
tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns
behov.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra
til å utjevne sosiale forskjeller.
Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og
mobbing.
Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle
forutsetninger.
(Utdrag fra R -06, del 1)
Denne pedagogiske planen er ment å gi dere informasjon om hvordan vi i Granåsen
barnehage vil jobbe for å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.
5
Barns medvirkning
Kap 1.5. Rammeplan
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering
av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet.
( Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Medvirkning er en viktig del av barns opplæring. Den er med på å gi barnet en god
selvfølelse og egen identitet. Barnas valg mener vi er med på å gi barna den respekten
og tilliten det gir å ha medvirkning på egen læring/lek.
Vi vil også ta barna med på råd ved ulike markeringer i barnehagen som fester og
bursdager. Videre skal personalet lete etter barnas interesser, kommunisere med
barna, lytte til barna og legge opp tema/prosjekt i forhold til dette i aldersinndelte
grupper.
Hvordan jobber vi med medvirkning:
•
•
•
•
•
•
Vi har jobbet mye med å bevisstgjøre oss på hva medvirkning er. Vi ønsker å
møte barn som likeverdige deltakere i barnehagen. Det handler om våre
holdninger og hvordan vi møter barn
Fokus på de voksne holdninger og voksenrollen
I Granåsen barnehage har barn stor innflytelse på egen hverdag. Måten vi har
innredet rom og lekemiljøet vårt på bygger på et syn på barn som aktive
deltakere. Barna kan hver dag velge rom de ønsker å leke.
Barna er med å planlegge/komme med synspunkter til månedsplanen
Barn må også lære å ta hensyn til andre, vente på tur
Personalet lytter til barna
6
Samarbeid barnehage og hjem
Kap 1.6 Rammeplan
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Rammeplanen har definert to begreper i loven, forståelse og samarbeid:
Med forståelse menes gjensidig respekt og samarbeid vil si regelmessig kontakt der
informasjon og begrunnelser vedrørende barnet utveksles.
Dette ønsker vi og oppnå:
1. Foreldrene skal være trygge på at barna har det godt i barnehagen
2. At barna får den nødvendige omsorg de har behov for
3. At barn får mulighet til individuell utvikling
4. Foreldre og personal skal ha et nært og støttende samarbeid
Hvordan jobber vi med samarbeid hjem og barnehage:
• Oppstartssamtale: En samtale personalet har med den foresatte som er med
barnet på tilvenningen i barnehagen. Her gir de foresatte opplysninger om
barnet og barnets hjemmesituasjon, som de syntes det er greit for barnehagen
å vite. Personalet gir opplysninger om barnehagen og rutinen her.
•
Den daglige kontakten: ved bringe og hente situasjon, har foresatte og
personal en anledning til å utveksle praktiske opplysninger om barnet.
•
Foreldresamtale: Den pedagogiske lederen har en individuell samtale med alle
de foresatte. Dere vil på forhånd få informasjon om innholdet i disse
samtalene. Hensikten er en gjensidig utveksling av erfaringer og kunnskaper om
det enkelte barn. Ved behov for flere samtaler, fra personalets eller
foreldrenes side, avtales med personalet på avdelingen.
•
Foreldremøte: Det inviteres til møte for foreldrene i barnehagen på høsten.
Her presenterer personalet de pedagogiske planene for året, og foreldrene
kan komme med sine synspunkter.
Personalet kommer også med en del informasjon det kan være praktisk å få
med seg.
Her har foreldrene mulighet til å påvirke arbeidet som gjøres i barnehagen.
•
Samarbeidsutvalg: Alle barnehager er pålagt å ha et samarbeidsutvalg. Styret
består av to representanter fra politikerne, to fra personalet og to fra
foreldrene. Det blir tatt opp saker som vedrører organiseringen av barnehagen,
foreldresamarbeid og økonomi blant annet..
7
Fysisk miljø
Kap 1.8 Rammeplanen
Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
(Barnehageloven §2 barnehagens innhold)
Utformingen av det fysiske miljøet inne og ute gir viktige rammer for barns trivsel,
opplevelser og læring. Det er viktig at barnehagedagen veksler mellom lek, læring,
konsentrasjon og utfoldelse. Naturområder utenfor barnehagen, og nærmiljøet gir oss
mulighet til å søke opplevelser og utfordringer barnehagens område ikke kan gi.
I rammeplanen står det også at leker og materiell skal være tilgjengelig i et oversiktlig
miljø.
Hvordan er vårt fysiske miljø bygget opp:
I Granåsen barnehage har vi organisert rom, og delt opp avdelingen i ulike områder, hvor
materiell har en fast plass. Dette for å gi et oversiktelig lekemiljø for barna. Ved at
materiell er plassert rundt i barnehagen, får barna mange valgmuligheter i løpet av
dagen, noe som gir varierte lekeopplevelser. Vi har barnas valg morgen og ettermiddag.
Barnas valg sikrer i tillegg til et variert lekemiljø, at alle barn har noen å være sammen
med, og kan utvikle vennskap. Ingen holdes utenfor. På de ulike valg er det et fast antall
barn som kan være. Er det ledig på valget får hvem som helst komme inn, og må
inkluderes i leken. Voksne er tilstedet på de ulike valg, hjelper til dersom det er
uenigheter, eller at noen har behov for hjelp til å komme i gang med lek. Barnas valg skal
foregå på barnas premisser. Voksne kan være en igangsetter, observatør og/eller
deltaker, men skal ikke styre leken.
8
Barnehagens innhold
Det er et stort fokus på kvalitet og innhold i barnehagen. I 2009 kom stortingsmelding
nr 41, som handler om kvalitet i barnehagen, samtidig gir Rammeplan oss gode føringer
på hva som kjennetegner en god barnehage.
Det er de mellom menneskelige forholdene – menneskene i barnehagen, forholdet mellom
dem og den gode voksne som vil være avgjørende for å skape en god barnehage. I
Granåsen barnehage skal vi skape gode relasjoner til barn, foreldre og hverandre. Det
er vårt ansvar.
I denne planen vil det være et stort fokus på hvordan vi jobber med ulike områder i vår
barnehage. Det er vi voksne som er ansvarlig for relasjonen til barna, til å gi gode
opplevelser for lek og læring og skape et varmt og inkluderende miljø.
Vi ønsker å være gode voksne for barna; se hver enkelt, gi omsorg, trygghet, støtte og
utfordre, veilede og inspirere ☺
9
Omsorg og oppdragelse
Kap. 2.1 Rammeplanen
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagepersonalet har en
yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. .En
omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til
samspill.
Alle situasjoner i barnehagen skal være preget av omsorg, det skal komme til uttrykk i
lek, læring, stell, måltid og påkledning. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner
mellom barn og voksne, og barn i mellom. Det er de voksnes oppgave å veilede barn til å
bli sosial kompetente, derfor jobber vi med et rammeprogram som heter ”du og jeg og vi
to”, se kapittel om sosialkompetanse.
Hvordan jobber vi med omsorg og oppdragelse:
• Alle barn er i delt inn i mindre grupper hver dag (5-6 barn). Her har en fast
voksen ansvar for å følge opp og veilede barn i sin gruppe.
• Vi samarbeider på tvers, og alle barn i barnehagen er alles ansvar.
• Omsorg og oppdragelse skal skje i samarbeid med barnas hjem.
• Vi støtter og oppmuntrer barna til å vise omsorg for hverandre
• Personalet er ansvarsbevisst, og er engasjert og nærværende i barnas lek og
aktiviteter.
10
Lek og læring
Kap 2.2 Rammeplanen
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
(Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
I barnehagen gis barn gode forhold for lek både inne og ute ved at barna gis rom og tid
for lek. Det som kjennetegner leken er at den er en frivillig aktivitet hvor barnet selv
velger om det ønsker å delta(lystbetont). I barnas valg kommer den frie leken inn, da
barnas eget initiativ her har fokus.
De ulike formene for lek, er:
●
Funksjonslek (lek med kroppen, for eksempel stupe kråke, hoppe og kaste /
spille ball)
●
Rollelek (barnet leker ulike roller som for eksempel mor, far og barn eller politi
og røvere)
●
Konstruksjonslek (byggelek for eksempel med klosser eller puslespill)
●
Fantasilek
●
Parallellek (to eller flere barn kan leke ved siden av hverandre uten egentlig å
være i samme lek eller snakke med hverandre). Dette gjelder ofte barn i alderen
0-3år.
Leken er en del av barnekulturen, hvor de yngre barna lærer fra de eldre barna. På
denne måten videreføres og utvikles leken fra generasjon til generasjon.
Barn leker fordi det gir dem glede og ny kunnskap. I leken får barnet muligheten til å
bearbeide inntrykk og erfaringer. I tillegg kan leken være problemløser for barnet,
fordi leken er indre motivert og ofte foregår «på liksom». Det meste av leken som
skjer i barnehagen er sosial lek, hvor barna er i sosialt samspill på en eller annen måte.
Barnet utvikler seg parallelt på flere områder gjennom leken som språklig, intellektuelt,
fysisk, sosialt, kreativitet og følelsesmessig.
De voksnes rolle i forhold til barns lek er viktig som for eksempel praktisk
tilrettelegging, respekt for barnas lek, holdninger og grad av deltagelse. Noen barn
trenger hjelp til å forstå hvordan de kan gå inn i leken, delta sammen med andre barn og
avslutte leken. Når barnet har lært seg dette kan barnet delta i all lek.
11
Sosialkompetanse
I Granåsen barnehage jobber vi med et rammeprogram som heter” du og jeg og vi to”.
Programmet er utviklet av Kari Lamer og kan brukes i arbeid med sosial kompetanse i
den enkelte barnehage. Programmet jobbes med i hele barnehagen, og jobbes
systematisk med i aldersgruppene. Det skal settes av tid hver måned til å jobbe med de
ulike områdene. Vi har vi fokus på hvert enkelt barn, og hvordan det fungerer i samspill
med andre. Følgende sosiale ferdigheter hos enkeltbarn og barnegruppa blir jobbet
med:
EMPATI OG ROLLETAKING
PROSOSIAL ATFERD
SELVKONTROLL
SELVHEVDELSE
LEK, GLEDE OG HUMOR
Kunne leve seg inn andres følelser og tanker og forståelse for
andres perspektiver og roller
Handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere,
trøste, vise omsorg for hverandre
Kunne utsette egne behov i situasjoner som krever turtaking,
følge regler, kompromisse og takle konflikter
Kunne hevede seg selv og sine egne meninger, tørre å stå i mot
gruppepress
kunne skille lek fra annen aktivitet, kunne late som om og tolke
lekesignaler, føle glede, spøke og ha det moro
Vi jobber også med Kari Lamer`s konfliktløsningsmodell ICPS (interpersonalcognitive-problemsolving-skills).
I denne tilnærmingen er det 5 trinn:
Trinn 1: Klargjøring av problemet. Hva har skjedd og hvem er involvert?
Trinn 2: Forslag til løsning. Alle får fortelle sin versjon, og man kommer med forslag
til en løsning.
Trinn 3: Vurdere løsningsforslag. Hvordan vil de ulike løsningsforslag virke?
Trinn 4: Valg av løsning. Partene blir enige om en av løsningene
Trinn 5: Evaluering. Voksne følger opp videre. Går det bra, eller må vi prøve en annen
løsning?
Barna må øve seg i å bruke språket for å løse konflikter, og de ser at det å si unnskyld
ikke alltid er nok for at konflikten skal bli løst. Unnskyld kan vi bruke når vi er uheldige,
men ikke når ting blir gjort med vilje.
Hvordan jobber vi med sosialkompetanse:
•
•
•
•
•
•
•
•
Være aktiv og tilstedeværende med alle barn
Støtte og veilede barna i konfliktløsninger
Anerkjenne barns positive sosiale handlinger
Delta i lek
Observere og støtte enkeltbarn i ulike aktiviteter
Gi barna utfordringer som de kan mestre
Sette grenser
Lytte
12
Mange intelligenser
MILL
MI – mange intelligenser, L – læringsstiler og L – Læringsstrategier.
Alle skolene og barnehagene i Skien kommune er pålagt å jobbe ut fra MILL, og hele
virksomheten skal bygge på denne teorien i det som skjer i hverdagen.
MI
Metoden setter fokus på hvordan barn lærer best gjennom å se barnas sterke sider. Vi
er vant til å tenke at vår intelligens handler om språk og matte, men hjerneforskning
forteller oss at vi kan være intelligente på flere måter. Howard Gardner beskriver i sin
teori at alle mennesker er i besittelse av 8 intelligenser, men at noen intelligenser er
sterkere enn andre hos det enkelte mennesket. Gjennom de sterke intelligensene skal en
jobbe med å styrke de svake. Intelligensene er under konstant utvikling, uansett om vi
er barn eller voksen. Derfor har den pedagogiske praksis i barnehagen stor betydning
for utvikling og læring.
De 8 intelligensene er:
Språklig: Leker med rim og regler. Elsker historier. Er poetisk. Har et stort ordforråd.
Liker ord og språklige uttrykk. Kan motta en kollektiv beskjed og utføre denne.
Logisk /matematisk: Liker å bygge og konstruere. Kan telle. Elsker å sette ting i system.
Er eksprimenterende i leken. Kan navnet på fargene. Kjenner igjen tall og bokstaver.
Liker abstarakt tenkning.
Romlig/visuell: Kan kjenne igjen detaljer, liker å tegne og male, liker å bygge og
konstruere, har sans for form og farge og kan bruke sine kreative evner.
Kroppslig / kinestetisk: Har gode reflekser. Kan skape med hendene. Er god til å
etterligne andre sitt kroppsspråk. Søker etter kroppslige utfordringer.
Musikalsk: Liker å synge alene eller i gruppe og har sans for rytme og bevegelse, samt
tale.
Sosial: Viser omsorg for andre og tar hensyn. Har humor og bruker humor for å få
andre til å le. Kan vente på tur og må ikke hele tiden være i sentrum.
Personlig: Har et rikt indre liv, har fantasi. Kan sette ord på opplevelser. Kan arbeide og
leke selv. Klarer og sette i gang på egenhånd. Kler av og på seg selv, går på do selv.
Naturalistisk: Evne til å observere i naturen, se, lytte, høre, bruke alle sansene
Hvordan jobber vi med MI i hverdagen:
• Planlegge aktiviteter som stimulerer de 8 intelligensene.
●Personalet skal bevisstgjøre barna på sine sterke sider.
● Barna skal ha mulighet til å velge aktiviteter ut fra sine sterke sider eller interesser.
(barna valg)
● Gjennom den gode stol skal barna lære seg å si noe om hva en selv eller andre er gode
til.
● Alle barn i barnehagen skal ha egen perm som sier noen om barnets mange
Intelligenser
13
Læringstiler, lære og lærestrategier
Alle er forskjellige, og vi lærer på forskjellige måter. Din læringsstil forteller noe om
hvordan du konsentrerer deg best når et nytt og vanskelig stoff skal læres.
Noe av det som kan ha betydning er: Lyd, lys, temperatur, design, tid og mat
• Liker du å ha det stille rundt deg når du skal konsentrere deg, eller liker du
bakgrunnsmusikk?
• Trenger du sterkt lys når du skal jobbe eller foretrekker du dempet belysning?
• Liker du å ha det varmt eller kaldt?
• Sitter du ved et bord eller foretrekker du å sitte i en sofa?
• Når på dagen er du mest opplagt til å ta i mot ny kunnskap?
• Vil du gjerne ha mat og drikke når du skal jobbe eller venter du med det til du er
ferdig?
Videre kan vi ha en visuell, auditiv, kinestetisk eller taktil læringsstil (VAKT)
• Husker du best når du ser eller hører noe? Visuelt – ved å se bilder, film og tekst
eller auditivt – ved for eksempel samtale og forelesning?
• Husker du best når du kan prøve det selv eller når du opplever noe? Taktilt – ved
for eksempel å berøre og pusle eller kinestetisk – ved å bevege deg og delta
aktivt?
• Liker du å se helhet og sammenheng først eller liker du å ta ett trinn av gangen?
Lære og lære strategier er ulike metoder barn kan bruke for å systematisere og
bearbeide det vi vet fra før og det vi lærer underveis. Det kan for eksempel være å
lage tankekart. Lære og lærestrategier er ikke noe vi kommer til å bruke mye hos oss
foreløpig, da vi velger å fokusere på Mange intelligenser og læringsstiler.
Hvordan jobber vi med læringsstiler, og lære og lære strategier:
• Ha kjennskap til de ulike læringsstilene.
• Lage læringsarenaer i forhold til lyd, lys, temperatur og design.
• Rommet skal brukes som den 3. pedagog.
• Dagtavler og tankekart brukes på avdelingene og i aldersinndelte grupper.
14
Språk
Barnehageeier og barnehagemyndighet i Skien kommune ønsker å sikre et likeverdig og
godt språkmiljø for alle barn i barnehagene i Skien. I den forbindelse er det laget en
tiltaksplan for kvalitet i språkmiljøet i Skiens barnehager. Tiltaksplanen bygger på
erfaringer fra 2 prosjekter i Skien. Språkløftet, et nasjonalt prosjekt som Skien har
deltatt i (2007-2011) og Auroraprosjektet (2009-2010). Granåsen barnehage har
deltatt i begge prosjektene.
Rammeplanen er styringsdokument for språkstimuleringen som skal skje i barnehagen,
og teorien i tiltaksplanen er blant annet bygget ut fra denne.
Tiltaksplanen for språkmiljøet er laget for å gjelde alle barn i barnehagen, og man har
valgt å satse på 4 målsettinger:
1. Styrke begrep og ordforråd
2. Styrke fortellerevne
3. Styrke språklig bevissthet
4. Styrke foreldremedvirkning
Språkstimuleringen skal skje strukturert og systematisk. Vi deler barna i aldersinndelte
grupper hver dag, slik at de skal få en god voksenkontakt og tett oppfølging. Vider har
vi ulike språkgrupper for barn som har behov for ekstra tilrettelegging. Språk skjer i
lek og samspill med andre barn, og det er viktig med engasjerte voksne. Når vi har
aldersinndelte grupper har voksne ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av
planlagte språkstimuleringsaktiviteter, men det er også viktig med aktive og bevisste
voksne i alle situasjoner gjennom barnehagedagen.
Foreldre er viktige for å gi barna et rikt og variert språkmiljø og erfaringer.
Hvordan jobber vi med språkstimulering:
• Voksne er seg bevisst sin rolle som språkforbilder for barn.
• Barnehagens rutinesituasjoner skal brukes til systematisk språkstimulering.
• På aldersgruppene jobbes det alltid med ulike rim og regler
• Barn skal møte skriftspråket på alle avdelinger, i tillegg til at vi har et språk/
matematisk rom som har språkstimulerende materiell.
• I alt temaarbeid er kommunikasjon, språk og tekst et av de viktigste
fagområdene.
• Vi har språkgrupper med systematisk språktrening for barn som har behov for
det.
15
Barnehagen som kulturarena
Kap 2.6 Rammeplan
Barnehagen skal formidle verdier og kulturer, gi rom for barns egen kulturskaping og
bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et soialt og kulturelt fellesskap.
(barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som
vil være berikende, og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Det kulturelle
mangfoldet skal i følge rammeplanen gjenspeiles i barnehagen.
Granåsen barnehage er preget av ulike språk, kulturer og har et religiøst mangfold. Av
den grunn vil barnehagen fokusere på å utnytte de ressurser det fører til.
Hvordan jobber vi med kulturelt mangfold:
• Barna møter ulike skriftspråk i barnehagen
• Morsmålets betydning har stort fokus
• Vi lærer ord og uttrykk på språk vi har i barnehagen
• Barnehagen har kulturelt mangfold i personalgruppen
• Vi har fester hvor foreldre inviteres til å ha med mat fra deres hjemland
• Vi har Halal mat for de barn/voksne som må ha det
• Barnas religiøse høytider feires i barnehagen
• Vi undrer oss sammen med barna på likheter og ulikheter i våre kulturer (Hvem
er vi, hvor kommer vi fra, hvordan ser vi ut, mat, språk osv)
• Vi synger sanger på forskjellige språk
• De ulike nasjoners flagg som barn og voksne representerer, henges opp i
barnehagen
• Foreldre blir brukt som ressurs i forhold til deres høytider, tema arbeid og
oversettelser blant annet
16
Fagområdene
Kap 3. Rammeplanen
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kommunikasjon, Språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Hvordan jobber vi med fagområdene:
Som det kommer frem av dagsrytmen vår i årsplanen, har vi aldersinndelte grupper hver
dag utenom onsdag, da har vi onsdagskonsert. Aldersinndelte grupper sikre at alle barna
blir sett, og får opplegg tilpasset sitt alders og funksjonsnivå. En fast voksen følger de
samme barna gjennom hele året. I arbeidstimen skal personalet sørge for at vi er innom
de ulike fagområdene, og de mange intelligenser. Fagområdene vil sjeldent opptre
isolert. Flere områder vil bli representert samtidig i et temaopplegg, i
hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet.
Temaer
Bli kjent
Årstidene
Eventyr og bøker
Høytider
Fagområder
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kommunikasjon, språk og tekst
Nærmiljø og samfunn
Kommunikasjon, språk og tekst
Etikk, religion og filosofi
Natur, miljø og teknikk
Nærmiljø og samfunn
Kommunikasjon, språk og tekst
Antall, rom og form
Kropp, bevegelse og helse
Kommunikasjon, språk og tekst
Antall, rom og form
Etikk, religion og filosofi
Kunst, kultur og kreativitet
Kommunikasjon, språk og tekst
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Kunst, kultur og kreativitet
17
Dokumentasjon og vurdering
Kap 4.2 Rammeplanen (dokumentasjon)
Dokumentasjon av arbeid i barnehagen skal gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen
informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.
Dokumentasjon kan være:
Bilder, Tankekart, Tekstskaping, Kommentarer fra barn, Skapende aktiviteter
Fremføring, Praksisfortellinger, Barnas perm, Den gode stol, månedsplaner, årsplan
og pedagogisk plan.
Kap 4.3 Rammeplanen (vurdering)
Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold
til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og
planer.
Vurdering skal støtte personalet i planleggingen og bidra til å sikre at utviklingen av
barnehagen skjer på en bevist måte. I barnehagen har vi noe vi kaller barnehagebasert
vurdering. Dvs. at vi vurderer oss selv, og arbeidet vi gjør. Vi velger ut en liten del av
det pedagogiske arbeidet som kan si noe om helheten i barnehagen.
Vurderingen skal også sikre at kvaliteten i barnehagen blir i varetatt, og at vi utvikler
oss i positiv retning.
Ved barnehageårets slutt skriver vi en rapport til barnehagekontoret om området vi har
valgt å vurdere, hvordan dette arbeidet har fungert, hvilke metoder vi har brukt,
erfaringene vi gjorde og hvordan resultatet ble.
I tillegg til dette bruker vi praksisfortellinger fra barnehagehverdagen, eller en tenkt
situasjon, for å reflektere over egen praksis.
Barnehagene har også noe som heter barnehagevandring. Leder av virksomheten vandrer
rundt, og observerer personalets arbeid med barna. Personalet og leder har sammen
blitt enige om hvilke kvalitetsindikatorer som skal observeres, og som man da får en
tilbakemelding på i samtale en og en.
18
Overgang barnehage skole
Kap 5.1 Rammeplanen
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnets hjem.
Det skal legges til rette for at barn skal ta avskjed med barnehagen på en god måte,
barna skal glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom
barnehage og skole.
Skien kommune har følgende plan for overgang barnehage/skole:
• Siste år i barnehagen: Barna tilbys skoleforberedende aktiviteter, i egen
aldersren gruppe.
• September: Barnehagen sender en samleliste til aktuelle skoler over
skolestartere høsten neste høst.
• Oktober/november: Innskriving på skolen for alle 5 åringer. Foreldre får brev
hjem i postkassa. Barnehagen har møter med skolen for
utveksling av informasjon vedrørende barn med nedsatt
funksjonsevne. Barnehagepersonalet som har 5 årsgruppa
hospiterer på Stigeråsen skole, før jul.
• Februar: 5 åringene inviteres til vintersang på skolen.
• Mai: Barnehagen har samtale med skolen om skolestarterene, etter samtykke fra
foreldrene, og vedlegg til barnets språkhistorie sendes skolen.
• Mai: Kombinert avslutning for 5 åringene, og foreldremøte for 5 års foreldrene.
• Juni: Høstens 1.klassinger inviteres til skolen, får hilse på læreren og får
skolesekk.
• Juni: 1. klasse læreren besøker barnehagen
5 årsgruppa har jevnlige turer/besøk til skolen, hvor de går og ser i gangene, hvor er
toalettet, besøker SFO og leker på skolenes uteområde. Dette samarbeidet har vi med
Stigeråsen skole, siden flertallet av våre barn skal dit. Det kan hende vi får tid til et
besøk til andre skoler også.
19
Samarbeid med andre instanser
Kap 5.2-5.7 Rammeplanen
For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns
oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og
institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt.
Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser.
Ved samarbeid må taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk
overholdes.
Her er en oversikt over de instanser vi samarbeider mest med:
Barnevernstjenesten:
Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven §22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av
taushetsplikten overfor barnevernet. I Skien kommune er det nulltoleranse for vold og
overgrep mot barn.
TFM – TverrFaglige Møter:
TFM har som motto: ”Det er bedre å gjøre en jobb mens problemene ennå er små,
framfor å vente til de har vokst seg store.”
Familier kan i kortere eller lengre perioder ha behov for hjelp og støtte, TFM skal
fange opp bekymringer på et tidlig tidspunkt og foreslå hensiktmessige tiltak.
Helsestasjonen:
Alle barn er tilknyttet en helsestasjon og får oppfølging der. Vi samarbeider med
helsestasjonen om de barna det er et behov for, og for å innhente informasjon om
smitte og sykdom i barnehagen.
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT):
Kartlegger og utreder ressurser for tilrettelegging og hjelp i hjem og barnehage for
barn med spesielle behov.
Gir råd og veiledning til barnehagen og foreldre til barn med spesielle behov.
Spesialpedagogisk tjeneste (SPT):
Utarbeide opplegg for, følge opp og undervise barn med spesielle behov.
Veilede foresatte og barnehagens personale.
Psykososialt kriseteam:
Ved alvorlige livshendelser som ulykker, vold, uventet dødsfall og trusselsituasjoner kan
barnehagen og foreldre få hjelp fra det kommunale kriseteamet. Henvendelsen går via
Legevakta: 35 00 25 00. Foreldre trenger ikke gå via barnehagen for å få hjelp.
20
Oppvekstenheten
Barnehagevirksomheten er en del av kommunalområdet oppvekst i Skien
kommune.
Visjoner:
Oppvekstenhetens visjon er: Oppvekst i skien - en reise fremover
Barnehagevirksomheten sin visjon er: Starten på den gode reisen
Barnehagevirksomheten har 3 hovedmål:
1. Barn får opplevelser, erfaringer og kunnskaper i et inkluderende fellesskap
2. Personalet bruker sine personlige og faglige kunnskaper for å ivareta barns
trivsel og utvikling i samarbeid med foreldrene.
3. Barnehagene deltar i tverrfaglig samarbeid
21