Transcript Klikk her.pdf - Balsfjord Kommune

Malangen barnehage
mestervik
ÅRSPLAN FOR 2014/15
Velkommen til Malangen barnehage
Malangen barnehage har til sammen 84 plasser som er lokalisert i 4
selvstendige avdelinger, Mestervik, Malangseidet, Skrållan og
Hamnvåg. Disse avdelingene ligger spredt i Malangen.
An-Magritt Asplund er enhetsleder for barnehagen og det er fagledere
som har det daglige ansvar for drift på hver avdeling. Siv Krogh,
fagleder Skrållan, Ann Elin Steen fagleder Hamnvåg, Linn Kristin
Ingebrigtsen, fagleder Mestervik og Johanna Herzberg fagleder
Malangseidet. Avdelingene var tidligere selvstendige enheter og ble
administrativt organisert som en barnehage fra 01.08.2014.
Barnehagen er under utforming for å bli en barnehage med noe felles,
og noe som er spesielt for den enkelte avdeling.
Avdelingene tilbyr fra 18 til 23 plasser og har egne årsplaner med
lokale satsingsområder.
Alle avdelingene har barn i alder 1-6 år.
Velkommen til Malangen barnehage avdeling Mestervik
Mestervik barnehage er en utvidet enavdelingsbarnehage som ligger
flott til med skog og fjæra i gangavstand fra barnehagen. Barnehagen
tilbyr 23 plasser. Ved oppstart dette året har vi 23 plasser fordelt på
barn fra 1 til 5 år.
Vi ønsker at barnehagen skal være et godt sted for barn, foreldre, og
ansatte. Barnehagen skal oppleves som en trygg og utviklende plass
for både barn og ansatte, og vi legger vekt på å ha et godt fysisk,
psykisk og sosialt miljø.
I fra i år av har alle balsfjordbarnehagene en egen visjon som er som
følger:
ROM FOR ALLE, BLIKK FOR DEN ENKELTE
Innholdsfortegnelse
Forord
Barnegruppa
Personalet
Dagsrytmen i barnehagen
Fagområdene
Satsingsområder 2014/15
Overgangen barnehage-skole
Vurdering
Samarbeidspartnere
Barna i barnehagen vår
Barn født 09: 2 gutter og 3 jenter
Barn født 10: 3 gutter
Barn født 11: 4 gutter og 2 jenter
Barn født 12: 2 gutter og 1 jente
Barn født 13: 2 jenter
Til sammen har vi 19 barn.
Dette endres hele tiden med ledig kapasitet og eventuelt et barneopptak i januar.
Ansatte i barnehagen vår:
An- Magritt Asplund - 100 % enhetsleder
Linn Kristin Ingebrigtsen – 80 % fagleder/ped. leder. (20 % permisjon)
Kristin Midtun – 80 % konstituert pedagogisk leder i Bente Mathisens
fødselspermisjon
Bjørg Skoglund -100 % assistent
Toril Hansen – 60 % assistent
Tina Bjerknes – 20 % pedagogisk leder. 40 % assistent
Karoline Jensen – 20 % pedagogisk leder. 20 % assistent
Vikarer i barnehagen vår:
Tina Bjerknes, Karoline Jensen, Toril Hansen, Jenny Ingebrigtsen, Monica
Furumo, Lena Nordli og Anna Gunnsdottir.
Foreldresamarbeid
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd
og et samarbeidsutvalg. Et foreldreråd består av alle foreldre/foresatte i
barnehagen. Her velges 2 av foreldrene til samarbeidsutvalg hvor det også er en
representant fra personalet med i tillegg til leder av barnehagen.
Barnehageåret 2014/2015 er Michael Berg valgt til leder for foreldrerådet og
foreldrenes representant i samarbeidsutvalget. Vara for leder i foreldrådet er
Robin Gout, og vare i S.U. er Andreas Svendgård
Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom
deltagelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg
Vi vil sette på bilder på vår digitale fotoramme hvor dere er velkommen til å se
på ved henting/bringing av barnet.
Kompetanseutvikling
Planleggingsdager barnehageåret 2014/15:
Barnehagen har 5 plandager pr barnehageår. Disse dagen kommer i løpet av året.
Dette pga at kurstilbud ikke er sendt ut ennå slik at vi ikke kan fastsette disse
dagene. Dere vil få beskjed i god tid før disse dagene brukes.
Dagsrytmen i barnehagen
07:00: Barnehagen åpner
08.00: Frokost
08.45: Morgensamling
09.00: Utetid/klubber/aktiviteter
10.30: Lunsj og samlingsstund for de små
10.30: Frukt for de store i utetida
11.30: Stelling og legging av de små
11.45: Samlingsstund for de store
12.00: Lunsj for de store
13:00 – 14:00: Vi er ute eller inne med diverse
Aktiviteter, lek og klubb.
15:00: Medbrakt matpakke
14:30 – 16:00 Ute eller inne. Lek
16:00 Barnehagen stenger
Dette er tider som kan forandres etter behov og barnas utvikling.
Kjernetiden i vår barnehage er fra 09:30 – 14:30. Da foregår de viktigste felles
aktivitetene våre som temaarbeid, turer etc.
Det er ønskelig at barna er i barnehagen innenfor kjernetida, da det kan være en
vond følelse for barn å komme for seint til aktivitetene. Vi ønsker også at barna
kommer til morgensamling 08.45 siden vi i denne samlingen informerer barna
om ulike gjøremål for dagen, og ulik info om diverse turer. Det er viktig at barna
vet hva som er formålet med en evt. tur og en aktivitet. Da møter barnet
aktiviteten med mer forståelse når de vet hva som foregår, og fått informasjon
og vært delaktig i planleggingen av dagen.
Vi må også vite om barnet kommer i barnehagen på grunn av en best mulig
planlegging av dagen, både i forhold til aktiviteter og personale. Gi derfor
beskjed hvis barnet blir forsinket eller ikke kommer i barnehagen. Hvis
barnehagen ikke har fått beskjed før 09.30, går vi ut i fra at barnet ikke kommer
denne dagen i barnehagen. Da har vi bemanning i forhold til barnegruppa for
den aktuelle dagen. SMS kan også brukes. Telefonnummer til barnehagen er 77
72 87 02 og mobil 97 90 99 92. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har anledning
å svare på SMS
Fagområdene:
Rammeplanen inneholder 7 fagområder som barn skal få erfaringer med i løpet
av et barnehageår.
Barnehagens arbeidsmåter er tverrfaglige, og vi er daglig innom flere
fagområder gjennom ulike aktiviteter. Vi vil her vise eksempler på hva vi gjør i
de ulike fagområdene ut fra barnas alder og utviklingsnivå.
FAGOMRÅDE
ALDER
Små
1 – 3 år
Store
3 – 5 år
KOMMUNIKASJON,
SPRÅK OG TEKST
KROPP,
BEVEGELSE
OG HELSE
KUNST, KULTUR
OG KREATIVITET
- Peke/billedbøker
- Sanger, rim og regler
- Enkle spill
- Bruke språket aktivt
- Bevegelsesanger
- Gå på tur
- Hinderløype
- Sanger, rim og regler
- Skape egen kunst
med ulikt materiell
- Motta respons på
egne utrykk
- Bøker med
- ldéer og tekst
- Sanger, rim og regler
- Puslespill og lotto
- Dramatisering
- Snakkepakken
- Bokstaver
- Gå lengre turer
- Bli kjent med
kroppen
- Hinderløype
- Klippe
- Regelleker
- Oppleve teater
- Dramatisering
- Bruke instrumenter
- Utkledningslek
- Karneval
- God tilgang på bøker
- Inspirasjon til å
skape egne utrykk
med forskjellig
materiell
- musikk/dans
FAGOMRÅDER
ALDER
Små
1 – 3 år
Store
3 – 5 år
NATUR, MILJØ
OG TEKNIKK
ETIKK, RELIGION
OG FILOSOFI
NÆRMILJØ OG
SAMFUNN
- Turer i nærmiljøet
- Bevisstgjøring av
årstider, vær og vind
- Rydding og orden
rundt seg
- Lære sosiale
spilleregler
- Oppmuntres til å
vise empati
- Religiøse høytider
- Bilder og bøker
- Turer i nærmiljøet
- Lengre turer
- Eksperimenter
- Insekter
- formingsmateriale
hentet fra naturen
- Besøke kapellet
- Markere religiøse
høytider
- Besøke lokalt
næringsliv.
- Fjæratur
- Skogstur
FAGOMRÅDER
ALDER
ANTALL, ROM OG FORM
Små
1 – 3 år
- Duplo
- Puslespill
- Rydding / sortering
- Telling
- Begrepslæring
Store
3 – 5 år
- Lottospill
- Sortering etter form og farge
- Konstruksjonslek
- Lære matematiske begrep
- Forståelse av tall og mengder
- Kategorisering
Satsingsområder 2014-15
Barnehagens samfunnsmandat er:
Barnehagen skal i samarbeid med og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et
utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme
demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Vi legger stor vekt på å hjelpe barn til sosial kompetanse, det anser vi som en av
barnehagens viktigste oppgaver og vi ønsker derfor å vektlegge det dette
barnehageåret.
Rammeplanen sier:
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og
læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er
en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene
og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.
Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at
de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å
se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
Gjennom våre daglige rutiner og gjøremål har vi i personalet dette i fokus i alt vi
gjør.
Vi bruker begrepsundervisning, ulike tema, samlingsstunder og her og nå
situasjoner.
Gjennom omsorg, lek og organiserte aktiviteter vil vi være lyttende,
anerkjennende og til stede for hvert enkelt barn. Vi bruker rammeplan/
temahefter i planlegging.
Barns medvirkning:
I barnehagelovens § 3 står det om barns medvirkning: Barn i barnehagen har
rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet.
Videre står det i rammeplanen:
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste
barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre
følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn
må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi
uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der
hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og
manglende empati.
I avdeling Meistervik ivaretar vi barns medvirkning slik;
-
Gjennom barnas perspektiv i planlegging
Enkelt barns behov, men også hensyn til felleskapet
Ulike måter å håndtere hvert enkelt barn
Bruker her og nå situasjoner der barnas behov blir tatt hensyn til
Nelly og Hamza:
Nelly og Hamza er en pedagogisk bokserie laget for begrepsinnlæring og
språkutvikling hos barn. Bokserien består av 21 spennende fortellinger spesielt
utviklet for barn i barnehagen. Fortellingenes temaer er forankret i fagområdene
i Rammeplan for barnehager.
Nelly og Hamza er to levende og fantasifulle barnehagebarn som opplever litt av
hvert både i barnehagen og hjemme. Sammen og hver for seg utforsker de ulike
følelser, former, tall og farger, og de erfarer hvor spennende det kan være å
gjøre grimaser og ansiktsmassasje.
Bøkenes format gjør dem ideelle både for samlingsstunder med flere barn, for
høytlesning i mindre grupper og for spesialpedagogisk oppfølging av enkeltbarn.
Bøkene har store, fargerike tegninger som også kan fungere som enkeltvise
samtalebilder. Spørsmål underveis i teksten inviterer barna til samtaler om egne
opplevelser og tanker. Tekst, bilder og spørsmål bidrar til å stimulere barnas
språkutvikling.
Et nyutviklet hjelpemiddel for læring
21 bøker med temaer: følelser, former, tall, munnmotorikk og farger
Informasjon hentet fra internett: nellysbarnehage.no
Sosial kompetanse:
Det fins mange definisjoner av hva sosial kompetanse er. Det kan defineres som
de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesket trenger for
å mestre de miljøene det oppholder seg i. Den amerikanske psykologen Urie
Bronfenbrenner sier om sosial kompetanse:
«Behovet for samvær er menneskelig og medfødt, men evnen til å omgås
andre må vi læres opp til.»
Sosial kompetanse handler med andre ord om å utvikle en del egenskaper som vi
er født med, men som ikke bare kommer på plass av seg selv. Barn og unge må
ha noen kunnskaper om hvilke væremåter som egner seg i møte med andre, og
de må utvikle evnen til å vise disse egenskapene i sine møter med andre. Det er
vanskelig å balansere mellom det å være den man er og samtidig tilpasse seg den
andres behov. Selvbildet til den enkelte opprettholdes i en balanse mellom å
våge å si hva en selv mener og la andre komme til orde og få bestemme.
Kilde: gyldendal.no
I avdeling Mestervik har vi stort fokus på hvordan vi arbeider med sosial
kompetanse. Vi mener at noe av det viktigste barna lærer i sin barnehagetid er
hvordan man er mot andre mennesker. Det å få venner og opprettholde
vennskap har stor betydning for barns evne til å utvikle empati, og har stor
betydning for barns ferdigheter i møte med andre mennesker. Den viktigste
metoden vi bruker for dette arbeidet er aktive voksne som går inn og veileder
barna hva de skal gjøre, og mindre fokus hva de ikke skal gjøre. Vi fokuserer på
det positive, og fremhever alt hva som er bra. Vi går inn og veileder i konflikter,
og får barnet til å reflektere over sin egen handling. Gikk det an å gjøre noe
annerledes, og hvordan kan barnet løse situasjonen neste gang? En voksen må
være aktiv observerende i det å se barnet når det gjør noe som er sosialt
akseptert adferd. I personalet er oppmerksom på at det er i her og nå situasjoner
barnet lærer.
Disse dimensjonene som er hentet fra udir.no beskriver godt hva vi ønsker at
barna skal lære.
Dimensjoner i sosial kompetanse
I arbeid med sosial kompetanse i barnehagen er det hensiktsmessig å ta
utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjoner (Gresham og Elliott, 1990)
Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og
synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig for å kunne
etablere vennskap og nære relasjoner til andre. En godt utviklet empati vil også
fungere som en motvekt mot for eksempel mobbing og vold. Sosial sensitivitet,
evnen til å fortolke sosiale signaler, er en del av empatibegrepet (Ogden 2001).
Empati er ikke bare en stabilt nedlagt egenskap, empati er også
situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og endres. Skal barna i barnehagen
utvikle empati, bør de møte empatiske voksne.
Samarbeid innebærer å dele med andre, hjelpe andre og være gjensidig avhengig
av hverandre. En viktig side ved samarbeid vil dreie seg om å følge regler og
beskjeder. Samarbeid bør øves på i realistiske sammenhenger, og det må
verdsettes og utøves aktivt.
Selvhevdelse omfatter å be andre om hjelp, kunne stå for noe selv og å reagere
på andres handlinger. Evne til hensiktsmessig selvhevdelse er ofte avgjørende
for å kunne delta aktivt i sosiale miljøer og fellesskap. I dette ligger også evnen
til å kunne si nei til det du for eksempel helst ikke bør være med på.
Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det vil
innebære og kunne vente på tur, være kompromissorientert og å reagere på
erting og kommentarer fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss. Selvkontroll
bidrar til å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig viktig for å
kunne kontrollere impulser (Ogden 2001). I noen grad kan selvkontroll læres
gjennom kognitive strategier bygd på blant annet selvinstruksjon. Bevissthet om
egne følelser og evne til å forstå seg selv er her vesentlig.
Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres
eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha nær sammenheng med å få
ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret.
Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne.
Lek:
Leken skal ha framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi
og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs- og
læringsform som barn kan utrykke seg gjennom. Leken har videre mange
uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og
språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns
vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns
trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges
grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barn lærer og utvikler en
sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barna inn i sin egen
forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser.
Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Personalet
må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres
lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis
særskilt oppfølging.
Dette er hentet fra rammeplan for barnehagen, og gir en oss en forståelse av
hvor viktig leken er for små barn. Personalet i avdeling Mestervik ser
viktigheten av at alle barn erfarer å hjelpes til å mestre lek. Videre er personalet
bevisst på at all læring for små barn foregår gjennom leken. Vi jobber
kontinuerlig med å fremme barns lek, og dette er den viktigste jobben vi kan
gjøre for barns utvikling. Temaene og aktivitetene er lystbetont, lekbetont og
barna skal oppleve mestring. Ved å ha gode ferdigheter i leken, oppnår barnet
god sosial kompetanse og gjennom dette positive relasjoner til andre mennesker.
Det er viktig å fange opp barna som har utfordringer for å tilpasse seg lekens
verden.
Språk:
Rammeplanen for barnehagen sier at førskolealder er den aller viktigste
utviklingsperioden for språk, og at barnehagen skal tilrettelegge for et godt
språkmiljø for alle barn.
Rammeplanen legger vekt på at stimulering av barns språk er en av de viktigste
oppgavene i barnehagen.
Ferdigheter i språk og kommunikasjon blir sammen med sosial
handlingsdyktighet betegnet som basiskompetanse.
Mange av barna som strever med språket har en sviktende begrepsutvikling, og
språkvanskene vil ofte vise seg både når det gjelder å forstå og utrykke seg.
Språk læres ikke automatisk ved at barn oppholder seg i barnehage, så enkelt er
det ikke! Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Barn må være aktive
i språklig samspill med andre barn og voksne i et godt språkmiljø. Det viktigste
språkarbeidet som gjøres med førskolebarn er å møte dem der de befinner seg
språklig sett og knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer. I tillegg kan det
være nyttig for de voksne å ha et pedagogisk verktøy slik at de kan tilrettelegge
mer strukturerte opplegg for å styrke språkinnlæringen.
”Barn lærer gjennom å se, høre, føle og erfare.”
Overgang barnehage-skole:
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Barnehage og skole
bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. (
Rammeplanen s. 53 )
På våren blir det blir avholdt 2 førskoledager. Alle som skal begynne i 1.klasse
til høsten får komme på førskolen. De blir da kjent med skolen, klassekamerater,
lærere og den som blir barnets fadder fra høsten av. Førskoledagene er et skoleog foreldreansvar. Dere får invitasjon om disse dagene fra skolen som
barnehagen deler ut.
Det blir holdt et overgangsmøte hver høst og vår for de barna som går ut av
barnehagen og skal begynne i 1.klasse. Det blir innhentet tillatelse fra foresatte
til å formidle relevant informasjon til skolen. Det er skolen som innkaller til et
slikt møte.
Balsfjord kommune har en egen plan for overgang barnehage – skole.
I år er det 5 barn som skal gå i førskoleklubben. Der jobbes det med systematisk
begrepsundervisning. Dette letter overgangen barnehage – skole og bidrar til en
god start i skolen.
Her hos oss er skolefritidsordninga i barnehagen hvis det er ledige plasser.
Vurdering:
Personalet i barnehagen observerer og vurderer daglig sitt arbeid. Å vurdere er å
beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilke virkninger den har.
I løpet av et barnehageår vurderer vi:
- Barnas utvikling og hvordan barnegruppa fungerer
- Den enkelte voksne og personalgruppa som team
- Forholdet mellom barna og de voksne
- Foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser og hjelpeapparat
- Barnehagens innhold, mål og metoder
Når vi vurderer prøver vi å forklare og å forstå hvorfor ulike situasjoner utviklet
seg slik det gjorde, og hva som var negativt og positivt. Hva gikk bra og hva var
ikke så bra? Var målene våre for høye? Hva kan og bør endres? Hvorfor og
hvordan skal de endres?
Alt av vurderingsarbeid er viktig for å få økt kunnskap, forståelse og
kompetanse. Lærdom av egen erfaring gjør at vi søker ny viten og får en
utvikling. Foreldrenes erfaringer og vurderinger er også nødvendige for at vi
skal kunne utvikle og forbedre virksomheten vår.
Hvordan vurderer vi i vår barnehage:
- Vi iakttar, deltar og observerer daglig barna i forskjellige aktiviteter og i
samspill med barn og voksne.
- Vurderingsarbeid i personalgruppa via praksisfortellinger og veiledning
- Foreldresamtaler
- Samtaler med ei gruppe barn eller enkeltbarn
- Skriftlig evaluering fra foreldre ved brukerundersøkelser
- Studenter og andre som kommer utenfra og ser på virksomheten vår
- Medarbeidersamtaler
Samarbeidspartnere:
PPT:
Ved behov kontakter vi PPT (pedagogisk, psykologisk tjeneste) når vi trenger
observasjon av enkeltbarn eller barnegruppa. Foreldre kan også kontakte PPT
hvis det er bekymring om barnets utvikling. Barnehagen er behjelpelig i dette.
Helsestasjon:
Ved behov skal det være et samarbeid mellom barnehage og helsestasjon. Dette
kan gjelde veiledning, familieutfordringer osv.
Tannhelsetjenesten:
Vi planlegger jevnlige besøk fra tannhelsetjenesten der tannpleier kommer og
viser frem forskjellige tannlegeutstyr og prater med barna om tannhygiene.
I tillegg er vi på jevnlig besøk hos andre bedrifter og institusjoner som
Malangstun, Kanstad Mekaniske og Coop marked.
Barneverntjenesten
Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven § 22 pålagt opplysningsplikt uten
hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn
blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Årshjul:
August: Tilvenning og vennskap
September: Høsten og vennskap/bli kjent
Oktober: Trafikk og Tarkus
November: Mørketid
Desember: Jul. Juleavslutning
Januar: Solas tilbakekomst
Februar: Samefolkets dag og fisk
Mars: Uteaktivitet/påske
April: Påske og vår. Påskefrokost.
Mai: 17. mai og vår
Juni: Temauker. Karneval
Disse temaene er rettledende og kan forandres.