Transcript 3. det steinerpedagogiske grunnlaget

1.
INNLEDNING
3
2.
PRESENTASJON AV STEINERBARNEHAGEN BUKKENE BRUSE
3
3.
DET STEINERPEDAGOGISKE GRUNNLAGET
3
4.
DE 7 FAGOMRÅDENE
5
4.1
KROPPS- OG BEVEGELSESKOMPETANSE.
6
4.2
SANSE OG IAKTTAKELSESKOMPETANSE.
6
4.3
SPRÅKKOMPETANSE
6
4.4
FANTASI OG KREATIVITETSKOMPETANSE.
7
4.5
SOSIALKOMPETANSE
7
4.6
MOTIVASJONS- OG KONSENTRASJONSKOMPETANSE
8
4.7
ETISK- MORALSK VERDIKOMPETANSE
8
5.
BARNEHAGENS RYTME
9
5.1
ÅRS-RYTMEN
9
5.2
ÅRSTIDSFESTENE
9
5.3
UKERYTMEN
11
5.4.
DAGSRYTMEN
11
6.
BARNEHAGENS INNHOLD
12
6.1
FRILEKEN
12
6.2
RINGLEKEN
13
6.3
EVENTYRFORTELLING
13
6.4
FØRSTE KLASSE
6.5
BARN MED SPESIELLE BEHOV
Feil! Bokmerke er ikke definert.
14
7.
FN’S BARNEKONVENSJON OG BARNS MEDVIRKNING
14
8.
SAMARBEID FORELDRE/ BARNEHAGEN
15
8.1.
FORELDREMØTER
15
8.2.
FORELDRESAMTALER
16
Side 1 av 19
8.3.
DUGNAD
16
8.4.
SAU (SAMARBEIDSUTVALGET)
16
8.5.
JULEMARKED
16
9.
BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE
17
9.1
SAMARBEID MED OFFENTLIGE INSTANSER.
17
9.2
SAMARBEID MED STEINERPEDAGOGISKE INSTANSER
17
10. PERSONALET I BARNEHAGEN
17
11. PRAKTISKE OPPLYSNINGER
18
Side 2 av 19
1.
INNLEDNING
Årsplanen er laget av de pedagogiske lederne i Steinerbarnehagen Bukkene Bruse, og
godkjent av Samarbeidsutvalget. Den er en grovskisse over planene for barnehageåret, og et
pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen og en informasjon til foreldre,
studenter og andre interesserte.
Planen gir et bilde av barnehagens hverdag som viser våre aktiviteter og noe om bakgrunnen
for disse. Fordi vi er en Steinerbarnehage med et pedagogisk grunnsyn som ikke forandres fra
år til år, vil årsplanen ha få, eller ingen forandringer. Vi har derfor valgt å ta ut det som
forandrer seg, og legge det som vedlegg til planen.
Barnehagen drives i samsvar med;
1. Barnehageloven og Kunnskapsdepartementets forskrifter og retningslinjer.
2. Vedtektene for Steinerbarnehagen Bukkene Bruse
3. Årsplan for Steinerbarnehagen Bukkene Bruse
4. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
5. Rammeplanen for Steinerbarnehagene i Norge
2.
PRESENTASJON AV STEINERBARNEHAGEN
BUKKENE BRUSE
Steinerbarnehagen Bukkene Bruse er en privat barnehage som ligger i naturskjønne
omgivelser i Hillevåg med Vanassen og Sørmarka som naboer. Dagens bygg, som er inspirert
av organisk arkitektur sto ferdig i 1990. Barnehagen har eksistert siden 1980 og hadde da sine
lokaler på Storhaug.
Vi har fire avdelinger; Rosenrød, Snehvit, Tornerose og Tyrihans, og er godkjent for 72
heltidsplasser for barn fra 3-7 år. Steinerskolen fikk i forbindelse med skolereformen i 1997
tillatelse til fortsatt å ha 6-åringen i barnehagen. Derfor har vi 6-åringene integrert i
avdelingene. De er hovedsakelig til stede i gruppene, men har egne aktiviteter hver uke (se
ped. plan).
Vi har åpne rom i vakre farger, og en stor naturtomt som uteområde, med busker, trær,
kjøkkenhage og snekkerbod.
Barnehagen eies av en ideell stiftelse; Stiftelsen Steinerbarnehagen Bukkene Bruse.
Stiftelsens styre består av; 1 rep. fra de ansatte, 1 rep. fra ledelsen, 1 rep. fra foreldrerådet, 1
rep. fra Stiftelsen Steinerskolen i Stavanger, og daglig leder. Stiftelsen møtes 5-6 ganger årlig
og er barnehagens øverste organ.
3.
DET STEINERPEDAGOGISKE GRUNNLAGET
Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners (1861-1925) antroposofi.
Dette menneskesyn danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler og
steinerbarnehager verden over. Antroposofi betyr visdom om mennesket.
Side 3 av 19
Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. Det finnes i dag
650 steinerskoler og 1150 steinerbarnehager i 48 land over hele verden.
Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen
individualitet.
Menneskets utvikling krever aldersspesifikk læring, det vil si at barnets alder er veiledende i
pedagogikken for hvordan og når de pedagogiske motivene introduseres.
Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper må til enhver tid tilpasses dagens
samfunn.
Menneskets utviklingsfaser:
Rudolf Steiner deler opp menneskets utviklingsfaser i 7-årsperioder, og som pedagoger og
oppdragere beskjeftiger steinerpedagogikken seg først og fremst med de tre første 7årsperiodene i et menneskes liv.
Om den første 7-årsperioden kan man si at barnet griper læringen gjennom handling og
etterligning. Tiden før 7 år tjener til å utvikle basiskompetanse som er selve fundamentet for
hvordan barnet er i stand til å motta intellektuell læring senere.
I andre 7-årsperiode griper barnet læringen gjennom følelsene sine, og i den tredje 7årsperiode griper barnet læringen igjennom sitt intellekt.
Det er ikke slik å forstå at barnet ikke tenker eller føler eller handler i de andre 7årsperiodene, men tyngdepunktet ligger på den fysiske respektive følelsesmessige og
tankemessige utvikling i de tre periodene. Det er en lovbundethet i menneskets utvikling som
steinerpedagogikken legger til grunn for sin arbeidsmetode.
I den første 7-årsperioden arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet:
Barnet som rytmisk, sansende og etterlignende vesen.
1. Barnet er åpent og sansende.
Alle inntrykk virker sterkt inn på barnet som ennå ikke kan skjerme seg følelsesmessig
eller tanke/begrepsmessig kan holde inntrykk på avstand og sortere disse. Barnets åpenhet
fører til at vi må ha et kvalitetsbevisst forhold til miljøet som barnet vokser opp i. Med
miljøet menes her alt som er i barnets omgivelser, farger, materialer, lyder, leker og
mat/ernæring.
2. Det lille barnet er åpent for alt vi sier, gjør og tenker, og svarer på disse inntrykk med å
etterligne sine omgivelser. Det utvikles og lærer ved å herme og imitere menneskene rundt
seg. Etterhermingen vekker og utvikler grunnleggende menneskelige evner i barnet. En
naturlig følge av dette blir at de voksne stadig må oppdra seg selv til å bli bedre forbilder,
både individuelt og i sine relasjoner med hverandre og barna.
3. Det lille barn har et sjelelig/åndelig opphav og står inne i en større sammenheng hvor vi
alle preges av naturens rytmer og lovmessigheter. Liv kan bare eksistere i rytmer, og vi
finner rytmer i alt levende rundt oss, i planetenes bevegelse, i planten, i dyret og i
mennesket. Hvert organ har en egen rytme, dette ser vi tydelig i åndedrett, blodomløp og
stoffskifte. Rytmene påvirkes av sanseopplevelsene vi får, når vi for eksempel blir redde
eller opprømt, slår hjertet fortere, og pusten går raskere. Hos det lille barnet er ikke
organene ferdig utviklet, verken i størrelse eller utforming, og derfor vil
sanseopplevelsene være med å påvirke disse og deres funksjoner. En god utvikling er
avhengig av et sunt forhold mellom søvn og våken tilstand, og aktivitet og hvile.
Disse tre hovedtankene danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.
Målet for arbeidet i steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik
at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet det lever i.
Side 4 av 19
Oppdragelses – og læringsmål innenfor steinerpedagogikk, for barn frem til
skolemodenhet:
Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser, interesser,
forkjærligheter og handikap, og som vil gå sine egne veier. For å ledsage denne prosessen så
bra som mulig, trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge
menneskelige relasjoner samt sin egen utviklingstid.
Barn hører ikke hjemme i voksenverdens tidsskjema og heller ikke i deres politiske eller
økonomiske målorientering. Barn er vesener med evne, lyst og pågangsmot til å lære. Deres
”utviklingsvinduer” er spesielt i disse første barne- og skoleårene, åpnet på vidt gap. Ut i fra
dette oppstår et ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser, slik at de kan utvikle seg på en
sunn måte og
 lære verden å kjenne i sin sammenheng (forståelighet)
 utvikle tillit til de egne voksende krefter og evner (håndterlighet)
 oppdage egne tankers, følelsers og gjerningers betydning
Heller ikke spørsmålet om skolemodenhet må rette seg etter partipolitiske eller økonomiske
interesser, men orientere seg i forhold til barnets fysiske, sjelelige og åndelige utvikling.
Tiden før skolestart tjener til å utvikle såkalt basiskompetanse, som er et fundament for
skolens oppdragelse og læring senere. Nettopp denne basiskompetansen, skaper fundamentet
for senere differensiering, og for at man som ungdom og senere som voksen, kan mestre livets
krav til prestasjoner på ulike felt.
Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under
barnets utvikling de første 7 årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og
lykkelig barndom.
Barna i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Det de har
behov for er oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger som kan gi dem orientering
og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.
Innenfor steinerpedagogikken for de første syv leveår, dvs i steinerbarnehagene, gjelder
spesielt syv kompetanseområder som lære- og utviklingsmål.
4.
DE 7 FAGOMRÅDENE
I vår tilnærming til de syv fagområdene bruker vi følgende terminologi:
Fagområder Steinerbarnehagen:
Kropps og bevegelseskompetanse
Sanse og iakttakelseskompetanse
Språkkompetanse
Fantasi og kreativitetskompetanse
Sosial kompetanse
Motivasjons og konsentrasjonskompetanse
Etisk moralsk verdikompetanse
Fagområder offentlig rammeplan:
Kropp, bevegelse og helse
Natur, miljø og teknikk
Kommunikasjon, språk og tekst
Kunst, kultur og kreativitet
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Etikk, religion og filosofi
Side 5 av 19
4.1
KROPPS- OG BEVEGELSESKOMPETANSE.
Det oppdages i stigende grad holdningskader, overvekt og likevektsforstyrrelser allerede blant
de yngste i skolen. Mange barn lider under mangel på bevegelse, og en utilstrekkelig utviklet
fin- og grovmotorikk. Dette varsler ikke bare et problem for sykehusene, men også for hele
samfunnet. Menneskets sjelelige og åndelige velbefinnende korresponderer med dets fysiske
bevegelighet. Den som ikke kan holde balansen fysisk sett, får lettere problemer med sin
sjelelige balanse. Evnen til bevegelse har også en avgjørende innflytelse på språklæringen. Å
begripe noe, å kunne gå det i møte og gripe det, former iakttakelsen, utvider barnets
opplevelsesbakgrunn og aktiverer språkutviklingsprosessen. Slik forbereder barna seg på en
alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de lærer å bevege seg aktivt og allsidig.
Derfor passer vi på at barna beveger seg allsidig gjennom:
Regelsmessige turer i skog og mark, lek og arbeid ute, samt ringleker, fingerleker og
håndarbeid inne.
Metodiske henvisninger: Kroppsiakttakelse og kroppsfølelse, grov- og finmotorikk utvikles
gjennom å løpe, gjennom klatring og bruk av slengtau/hoppetau, hinderløype, i ringleken,
arbeid i hagen og på kjøkkenet, spill på enkle musikkinstrument, arbeid ved høvelbenken,
snekring av enkle gjenstander som fuglehus, lekekasser, hytter med mer.
4.2
SANSE OG IAKTTAKELSESKOMPETANSE.
Dagens mediesamfunn tilbyr opplevelser der barn er passive brukere og i liten grad tar i bruk
sitt eget sanseapparat. Derfor trenger barn i dag i enda større grad enn før å bruke sine sanser i
lek og aktivitet både ute og inne. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen
iakttakelsesevne. Derfor trenger barna i denne første tiden i livet pålitelige, uforfalskede
sanseinntrykk. Også det nødvendige kravet om mediekompetanse som dukker opp senere får
her sitt pedagogiske fundament. Mediekompetanse, slik som dataeksperten Joseph
Weizenbaum definerer det, betyr ” evnen til å tenke kritisk”. Kritisk tenkning lærer man kun
gjennom kritisk bearbeidet lesning og en forutsetning for det er en god språkkompetanse.
I en steinerbarnehage skal barna først og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske
den reelle verden med alle sine sanser. Slik kan de lære å kjenne og å forstå enkle iakttakbare
sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede opplever de, etter hvert
også elementære naturlover. Slike grunnleggende forutsetninger burde uansett være gitt før
barna kan opparbeide seg forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Datamaskin eller TV
som brukes allerede i barnehagealder, fremmer derfor på ingen måte en senere
mediekompetanse.
Metodiske henvisninger: Pleie av sansene gjennom lek, bevegelse, forming, matlaging,
musikk, eventyr, dans, turer og drama. Også sunne matvarer som er dyrket på naturlig måte,
hører med til en gjennomført sansepleie, samt ektheten i materialbruk som ikke skal gi
inntrykk av å være noe annet enn det er. Dessuten er det viktig med estetiske omgivelser, og
godt avstemte farger og former, og naturmaterialer i våre rom, samt på alt lekemateriell.
4.3
SPRÅKKOMPETANSE
Det å tenke og det å tale er tett forbundet med hverandre. Kun gjennom språket kan vi
uttrykke det vi tenker, bringe våre følelser til uttrykk, gi navn til alle ting i verden, og samtale
med hverandre. Men dette instrumentet trenger tidlig og aktiv og nøye pleie. Barn lærer å tale
i en talende omgivelse. Først og fremst kommer det an på de menneskelige relasjonene
Side 6 av 19
mellom den talende og den som lytter. Det språklige og sjelelige varme forholdet mellom
barnet og de voksne er det nærende grunnlaget for en god og differensiert måte å tale på. Når
barna begynner å snakke, er individuelt forskjellig, men alle trenger voksne, gode, språklige
forbilder for å vokse inn i språket.
I en steinerbarnehage har sanger, historier, vers, fingerleker, rim og regler stor plass i det
daglige liv. Slik lærer barna språket lekende og blir hjemmekjent i sitt morsmål. Pedagogenes
språk bør være kjærlighetsfullt, klart, tydelig, og billedlig, tillempet barnets alder. Man
tilstreber å unngå abstrakte forklaringer.
Metodiske henvisninger: Gode språklige forbilder, et tydelig ordrikt språk, sanger, vers,
fingerleker, korrekt betegnelse av gjenstander, f. eks. riktig navn på planter og dyr. Daglige
fortellinger eller høytlesning av meningsfylte historier, eventyr. Man lar barna tale ferdig,
ikke avbryt, ikke retter på ord eller uttale. Det fremmer senere leseglede og leseevne.
4.4
FANTASI OG KREATIVITETSKOMPETANSE.
Fantasi og kreativitetskompetanse er basiskompetanse for framtidig kunstnerisk og kulturell
utfoldelse. Motsetninger er til stede rundt oss hele tiden. Vi lever i et samfunn som blir mer og
mer regulert av lover og regler og hvor menneskelivet blir satt i system. På den annen side er
den menneskelige og samfunnsmessige utvikling neppe tenkelig uten fantasi og skapende
kreativitet. Men er vi i det hele tatt kapabel til det lenger? Hvordan erverver vi og
opprettholder vi denne kompetanse? Når det med rette kreves av den voksne at han utvikler en
rikdom av ideer, sjelelig og åndelig bevegelighet og fantasi på arbeidsplassen og i sitt private
liv, så må disse evnene såes i barnehagealderen. Alt som er fantasifullt og kunstnerisk, beriker
menneskets sjel og dets bevissthet.
I steinerbarnehagene blir utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene helt konkret.
Der finnes det ekstra mange leker som ikke er normerte og knapt ferdig utformet, som
stimulerer barnas skapende krefter. All slags historier, eventyr og fortellinger oppmuntrer
barna til å forvandle det hørte i en lekende kreativitet. God tid for lek, hver dag, gir barna
muligheten til å bli aktive i dyp konsentrasjon og i alltid på nytt oppflammende skaperglede.
Metodiske henvisninger: Leker og materialer som inspirerer fantasien, dvs som er laget slik at
barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov, så som fjøler, ulike trebiter,
steiner, tøystykker, skinnbiter, ull med mer. Regelmessige tider for lek inne, i skogen, i hagen.
Ulike lekesituasjoner, for eksempel rollespill, dukkespill og frilek. Inspirere til lek gjennom
eventyr og historiefortelling og meningsfylt voksen arbeid. Av kunstneriske impulser utenfra
kan nevnes; Invitasjoner fra Steinerskolen, det være seg teater forestillinger,
eurytmiforestillinger og konserter.
4.5
SOSIALKOMPETANSE
Sosialkompetanse er basiskompetanse for en framtidig samfunnsborger.
Å omgåes hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i et felleskap
utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige
relasjonsforholdene. Denne læringsprosess begynner i familien og fortsetter i barnehagen. Det
er flere og flere barn som vokser opp uten søsken eller med bare en av foreldrene. Derfor må
det mer enn noensinne skapes muligheter for sosiale erfaringer i barnehagen. I det sosiale
samlivet handler det alltid om å bringe den enkeltes interesser, ønsker og behov i et adekvat
forhold til det aktuelle sosiale fellesskapet. Her må enkeltmennesket kunne bidra med sine
evner og intensjoner for å kunne skape felleskap ut ifra frihet under ansvar, som på den andre
Side 7 av 19
siden også har plass til alle de andres interesser. Til dette trenges regler, avtaler og tillit. Barna
trenger slike fellesskap der de kan lære mest mulig av disse ”livslover” og kan orientere seg
etter dem.
Steinerbarnehagen er et slikt orienterende livsrom. Her lærer barna en strukturerende dags- og
ukerytme å kjenne, de opplever at det finnes regler helt fram til klare oppgaver for det enkelte
barn eller for gruppen (så som å dekke borde, rydde). De kan alltid orientere seg ved det de
voksne gjør og kan etterligne dem. Samtidig som de lærer å ta ansvar ved fritt å bruke sine
egne evner og muligheter øver de seg også i praktiske gjøremål.
Metodiske henvisninger: Omsorg for omgivelsene er en av forutsetningene for sosial
kompetanse derfor tilstreber vi å skape et hjemlig miljø der vi utfører oppgaver sammen som
å vanne blomstene, vaske opp, lage mat og rydde. Barna opplever foreldrenes deltagelse på
dugnader ved oppussing eller reparasjon av leker, ved deltagelse på fester. De øver
konfliktløsning, lærer å ordne opp etter seg når de har gått over andres grenser og med alderen
lærer begrepet unnskyld å kjenne. Vi driver økologisk hagebruk og kildesortering.
Omsorgsfull omgang med naturen og turer og utflukter i skogsområdet rundt barnehagen.
4.6
MOTIVASJONS- OG KONSENTRASJONSKOMPETANSE
Mange barn, ungdommer og voksne har i dag konsentrasjonsvansker, nervøsitet, eller
hyperaktivitet. De er hemmet i sin skaperglede og i evnen å kunne forbinde seg med en viss
oppgave over tid. Faktorer som forårsaker dette har blitt undersøkt over lengre tid både av
pedagoger og vitenskapsmenn. Men det gjelder samtidig også å kjenne og styrke de
helsebringende, stabiliserende betingelsene. Vi har fokus på disse og bruker ikke data, TV
og/eller CD-spiller i barnehagen. Vi ser på aktivitetsbehovet til barna og prøver å stimulere
det via forbilde og etterligning. Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra
dags-, uke- og årsrytmen gir barna den gjenkjennende gleden, stimulerer selvfølelsen og
konsentrasjonsevnen.
Møte med, opplevelse og erfaring med antall, rom og form, får barna i form av
hverdagsaktiviteter, ringleker, eventyr og det skapende håndverk.
Metodiske henvisninger:
En hverdagsaktivitet kan være å dekke bordet. Da teller man gafler, skjeer og så videre.
Det fortelles eventyr om ”Pannekaka” og ”Geitekillingen som kunne telle til ti”. I ringen
danses det for eksempel til ”Per Sjuspring”, samt at man har telleregler og fingerleker.
Man former bivoks, og maler former.
Barna former fritt sin egen lek, lekemateriellet stimulerer til egenaktivitet og kan brukes til
mye forskjellig. Barna opplever voksne i arbeid og arbeidsprosesser fra begynnelse til slutt.
Det er alltid en åpenhet for at barna kan være med i samspill med de voksne. Gjennom
pedagogens interesse for sitt meningsfylte arbeid skapes et ønske om å etterligne.
4.7
ETISK- MORALSK VERDIKOMPETANSE
Både barn og voksne trenger sjelelig – åndelig orientering for å utforme sine liv, verdibegrep
og oppgaver som de inderlig kan forbinde seg med. Barn trenger regler, ritualer, klarhet og
Side 8 av 19
sannferdighet. De vil oppleve voksne som engasjerer seg, som kan gi dem moralsk orientering
uten å moralisere. Mange barn opplever i sine omgivelser kun vurderingene fra
underholdnings- og fritidssamfunnet som er uten bindende forpliktelser.
Steinerpedagogikken opptar den moralske og etiske oppdragelse helt bevisst i sitt konsept.
Den tar på alvor at barna trenger et koordinasjonssystem for det gode, det vakre og det sanne,
samt respekt for andre mennesker, andre kulturer og hele skapningen. Barna skal også
oppleve at det alltid er personlig engasjement forbundet med dette.
Metodiske henvisninger: Fortellinger som gir orientering, å forberede og feire fester, en
kjærlig omgang med naturen, praktisere nestekjærlighet, takknemlighet (bordbønn), og
hjelpsomhet, å akte andre folks skikk og bruk, å synge deres sanger og høre deres
historier/eventyr.
5.
BARNEHAGENS RYTME
5.1
ÅRS-RYTMEN
Årstidsfestene, deres forberedelse og feiring er våre temaperioder. Vi lever med i årstidenes
skiftende liv og barnehagens innhold og aktiviteter bærer preg av dette.
5.2
ÅRSTIDSFESTENE
Måned
September
September
November
Desember
Desember
Desember
Januar
Februar
April
Mai/juni
Juni
Fest
Høstfest
Mikaelifest
Lanternefest
Adventshage
Lucia
Julespill (hyrdespill)
Hellig tre kongers fest
Karneval
Påskefest
Pinsefest
Sommerfest
Høsttakkefest
Denne festen handler om å være takknemlig for alt det jorden gir oss.
Forberedelsene til festen gir rike muligheter til aktiviteter. Vi høster det vi har sådd i vår
grønnsakshage, vi drar til bonden og henter korn og grønnsaker, frukt og bær. Markens grøde
foredler vi i barnehagen sammen med barna. Kornet treskes, males og bakes til brød. Vi
kinner smør og lager korn- og blomsterkranser. I ringleken synger vi om bonden og dyrene.
På festdagen inviterer vi foreldre og søsken på deilig grønnsakssuppe og nybakt brød.
Mikaelifest
St. Mikaels er 29. september, i gammel norsk tradisjon feiret de Mikkelsmess på denne dagen.
Festens tema er om dragen som vil ta lyset fra mennesket og ridder Georg som kjemper mot
dragen for å vinne lyset tilbake.
Side 9 av 19
Barna får høre legenden om den tapre ridder Georg, som ved hjelp av engelen Mikael
overvant den ildsprutende dragen for å redde prinsessen. På festdagen viser bordspill for
barna. I ringleken leker og synger vi om ridder Georg, og om St. Mikael som ble erkeengel
etter å ha hjulpet ridder Georg i hans kamp for det gode i verden.
I forkant har 1.klassingene holdt på med å spikke Mikaelisverd i 2-3 uker.
Vi spiser riddersuppe og ridderbrød denne dagen.
Lanternefest
Lanternefesten handler om å tenne et lys i mørke og at vi tar farvel med sommeren og
sollyset. Den handler også om å dele med våre medmennesker og lyse for hverandre.
Lanternefesten feires 11. november. Dagen har flere navn, for eksempel Mortensdag og St.
Martinsdag og feires til minne om den hellige Martin av Tours, Frankrike (397-316 f. Kr.).
Martin var en ung offiser som var ute og red en kald vinterkveld. Ved byporten til byen
Amiens oppdaget han en tigger som frøs så forferdelig. Han delte kappen sin i to, og gav den
ene halvdelen til tiggeren. Om natten drømte han at tiggeren var Kristus.
I forkant av festen lager vi lanterner i barnehagen. Selve festen foregår om kvelden ute i
høstmørket, sammen med foreldrene. Vi danner et langt tog av syngende mennesker som lyser
opp med lanterner i nabolaget. På vår vei møter vi lyktemannen som deler sol, måne og
stjernekaker med oss.
Adventshage
Advent betyr ”komme”. Vi mennesker ser fram mot lyset og venter på noe som skal komme i
den mørkeste årstiden, Jesu fødsel.
Vi innleder adventstiden i barnehagen med en adventshage/adventsspiral en morgen når det
fremdeles er mørkt ute.
I barnehagerommet er det laget en stor spiral av mose på gulvet. I midten brenner et stort lys.
Barn og voksne kommer inn mens det spilles levende musikk, og setter seg i sirkel rundt
spiralen. Først forteller en voksen en adventsfortelling og deretter synger vi kjente og kjære
jule- og adventssanger. Mens vi synger og spiller, går ett og ett barn med hvert sitt lille lys i et
eple inn til det store lyset i spiralen, tenner lyset sitt, og setter det ned i mosen. Vi ønsker med
adventshagen å skape en god opplevelse av at man kan tenne sitt eget lille lys, som sammen
med andre lys, lyser opp for fellesskapet.
Luciafesten
Luciadagen er 13. desember. Lucia med sine terner (steinerskolens 3.klasse) kommer med lys
og sang og lussekatter til barna i barnehagen.
Julespillet
Adventstiden er forventningens tid. I ukene før jul øver barna på julespill i ringleken. Barna
får enkle kostymer, og rollene i spillet bytter vi på. Julespillet blir vist for foreldre og søsken
på juleavslutningen. Vi ønsker hverandre god jul og går hjem fylt av julebudskapet.
Hellige tre kongers fest
6. januar feirer vi hellige 3 kongers fest med barna. Vi har hellig tre kongers spill i ringen,
tenner lys for de tre kongene og spiser et festmåltid.
Karneval
Side 10 av 19
Når solen har snudd og naturen begynner å våkne til liv feirer vi karneval i barnehagen.
Karnevalet har fått sitt navn fra det middelalderlatinske ”Carnelevare” som betyr ”farvel til
kjøttet”. Festen var en innledning til fastetiden.
I barnehagen lager vi fastelavnsris og utkledningstøyet og masker hentes frem. Fredagen før
fastelavn søndag kommer barna ferdig utkledd etter tema, for eksempel ”markedsplassen”,
”fest på slottet”, sirkus eller lignende. Vi spiser fastelavn boller og koser oss med lek og sang.
Påskefest
I steinerbarnehagene legger vi vekt på naturens oppstandelse i anledning påskefeiringen.
Kraften i oppstandelsen blir billedliggjort ved egget – som man forbinder med påsken. Egget
er rundt, det har ingen ende, ingen begynnelse, og det ”gjemmer” på noe – som vi knytter til
det levende, til livet, til naturen som gjenoppstår hver vår.
Haren er et symbol barna lett forbinder seg med. Han gjemmer egg, og den er et av våre mest
fruktbare dyr. I fortellerstoffet er det haren, egget og solen som står sentralt, alle symboler på
de fornybare og livgivende kreftene i naturen. Vi sår karse og hvetegress, lager påskeharer
eller kyllinger. Vi maler påskeegg som vi henger påsketreet.
På selve festdagen, første dag etter påskeferien, fortelles påskeeventyr. Så går vi ut og leter
etter egg som påskeharen har gjemt til oss. ”Å finne” er sentralt denne dagen.
Vi pynter et vakkert festbord hvor vi legger de fargede eggene. Vi har bakt brød som vi spiser
med egg og annet godt pålegg. Vi synger om kyllingen i egget og om påskeharen som
gjemmer eggene.
Pinsefesten
Pinsefesten i steinerbarnehagene forbindes med lys og luft. Vi blåser såpebobler og
løvetannfrø, lager pinsefugler av papp og silkepapir. På selve festdagen får barna høre
eventyret ”den hvite slange” (Grimm). Vi går ut i naturen og tar med oss pinsfugl boller og
saft og har piknik med duk på marken.
Sommerfest
Dette er den siste festen før sommerferien og vi gjør ekstra stor stas på de barna som slutter
for å begynne på skolen etter ferien.
På sommerfesten får 1.kl vise fram ringleken som de har øvd på hver uke siden påske.
De får med seg hjem kjepphestene som de arbeidet med gjennom året.
Vi pynter barnehagen med blomster og farget papir, og vi dekker bord på utelekeplassen vår.
Alle familier bidrar med noe godt å spise.
5.3
UKERYTMEN
Alle avdelingene har hver sin ukerytme som gjelder for hele barnehageåret.
Aktivitetene på avdelingen er de samme, men er på forskjellige dager.
Vi har hver vår:
- turdag
- bakedag
- maledag
- vaskedag
5.4. DAGSRYTMEN
Dagens rytme er en vekselvirkning mellom frie og samlende aktiviteter. Elementer i dagen er
frilek, eventyr, ringlek, måltid og lek ute. Rytmen er forutsigbar, slik at barnet kan kjenne seg
igjen i det daglige liv. Hver avdeling har sin egen dags- og ukerytme som deles ut ved
oppstart.
Side 11 av 19
6.
BARNEHAGENS INNHOLD
6.1
FRILEKEN
Leken har en viktig plass i steinerbarnehagene. Hver dag lar vi den frie leken ta god tid og
plass både ute og inne. Hva er da fri lek, og hvorfor er den så viktig?
Det finnes mange teorier om og definisjoner på lek, men forskere er enige om enkelte ting; det
som karakteriserer den frie leken er at den er lystbetont, spontan og frivillig. Den er barnas
egen skapende virksomhet hvor det er prosessen og ikke resultatet som er det viktige. Leken
har kun indre motiver og er barns naturlige måte å bearbeide opplevelser på. Her forvandler
de sine erfaringer, fordøyer og integrerer inntrykk og eksperimenterer med sine følelser.
Gjennom leketøyet gjør barnet sine sanseerfaringer og får næring til fantasien. Derfor gir vi
barna leketøy som kan brukes til mange forskjellige ting, barnet må selv ta i bruk
fantasikreftene og skape ut fra situasjonen. Dette betyr i praksis at vi bruker enkle leker i
varierte naturmaterialer. Trestykker, røtter, kongler og steiner kan bli til mat i kjøkkenkroken
eller penger i butikken. Vi bruker stoffstykker i bomull og silke til å bygge hytte med eller
knytte rundt skuldrene for å bli konge eller troll. Dukkene er enkle og laget av bomull og ull.
De har ikke noe fiksert ansiktsutrykk og kan heller ikke lage lyder eller bevege seg, derfor må
barnet selv være skapende i leken og legge til følelser og lyder. Leketøyet kan gjerne være
hjemmelaget og det er viktig at de voksne pleier og steller leketøyet i barnas nærvær.
Omgivelsene må bære preg av fred og ro og trygghet siden lek ikke kan oppstå hvis barnet er
utrygt eller anspent. Av de voksne krever dette bevissthet og vilje til å arbeide med seg selv,
for å kunne skape et rom der barna kan utfolde seg. Lekens karakter er avhengig av barnets
utviklingstrinn og personlighet, men mest av situasjonen og omgivelsene. Det er miljøet,
atmosfæren og det materiell som brukes, som til stor del bestemmer hvor mange av barna som
finner seg til rette i god lek.
Barnet utvikles og lærer ved å etterligne sine omgivelser, og de voksne er en stor og viktig del
av disse. Derfor må de voksne i barnehagen vektlegge et forbilledlig arbeide som barnet kan
etterligne, det kan være matlaging, hagearbeid, reparasjoner eller håndverk. Det er viktig at
arbeidet utføres med glede og i et rolig tempo. Vi kan stimulere til lek ved å være tilstede i
vårt arbeid, men samtidig ha barna i bevisstheten og ikke avbryte eller forstyrre hvis de ikke
trenger hjelp. Må vi avbryte en aktivitet strever vi etter å være ”overgangskunstnere” som
fører den ene aktiviteten over i en annen ved å innlemme den i leken eller bruke sang, musikk
eller vers.
Leken er viktig for barnets utvikling på mange forskjellige områder, og er selve instrumentet
for læring de første 7 årene. Den har en stor betydning for barnets utvikling av selvbevissthet
og identitet. I leken bearbeider barnet følelsesmessige opplevelser og følelsesregisteret prøves
ut og utvikles. Leken kan også virke helbredende og bidra til mindre egosentrisitet ved at
barnet tar andres perspektiv.
I leken trener barnet opp forestillingsevnen som i sin tur hjelper oss å orientere oss og handle.
Frigjøringen fra konkret virkelighet baner vei mot en abstrakt tenkning og legger grunnen for
senere læring i skolen. I leken skjer en ubevisst læring og utvikling av intellektuelle
ferdigheter.
Side 12 av 19
6.2
RINGLEKEN
Ringleken er et viktig pedagogisk element i hverdagen i steinerbarnehagen. Den er en daglig
samlingsstund som består av sangleker, rim og regler og fingerleker. En voksen forbereder og
lærer utenat materiale som han/hun velger. Valget av sanger, vers og leker har sammenheng
med årsløpet og alder og sammensetning i barnegruppen. I ringleken formidler vi årstiden og
høytidene til barnet på en kunstnerisk måte og i møtet med sol, stjerner, blomster og dyr pleier
vi forholdet til naturen og det som vokser og lever der. Dette er med på å gi en grunnleggende
respekt for verden rundt oss og bidrar til å skape en helhet for barna. Vi tar vare på
kulturarven vår ved å bruke gamle tradisjonelle leker og sanger knyttet til yrker,
eventyrskikkelser eller dyr.
Barnet i første 7-års periode er åpent, og sanseinntrykk har en sterk innvirkning. I ringleken
har vi rike muligheter til å stimulere sansene og integrering av disse gjennom sang, musikk og
bevegelse. Vi kan stimulere til allsidig bevegelse som bidrar til at barnet erobrer sin egen
kropp og utvikler en god motorikk. vi bruker hele kroppen og lar barna få oppleve polariteter,
for eksempel fort/sakte eller stort/lite. Erfaringer barna gjør gjennom kroppen er viktige for
utviklingen av personligheten og selvfølelsen. Barn i denne alderen tilegner seg kunnskap
med hele kroppen, denne ubevisste læringen danner grunnlaget for utvikling av språk og
tenkning.
Barnet lærer og utvikles ved å etterligne sine omgivelser. I ringleken etterligner de den voksne
og utvikler seg språklig, motorisk og sosialt. Her er det viktig at vi er gode forbilder og bruker
et klart og tydelig språk, variasjon i stemmen og enkle, vel innøvde bevegelser. Forberedelsen
er viktig, men også glede, begeistring og evnen til å iaktta barna og skape øyeblikket. En
erfaren pedagog vil etter hvert ha et stort repertoar å ta av når stunden krever at du
improviserer.
Ringleken er og viktig for felleskapsfølelsen i gruppen og barnas sosiale utvikling, i det den
bidrar til samspill og inspirerer til lek og bevegelse. Her blir hvert enkelt barns vilje og
personlighet møtt av andre barn og voksne. Vi møtes, hilser, velger oss en venn, venter på tur,
synger alles navn, gir og tar. Dette bidrar til at alle føler seg sett og skaper varme og trygghet i
barnegruppen. For barn som er nye i gruppen, eller sliter i det sosiale kan ringleken være et
godt hjelpemiddel.
6.3
EVENTYRFORTELLING
Den daglige eventyrstunden er en del av dagsrytmen i steinerbarnehagen. Vi samles i
eventyrrommet eller en spesiell krok av rommet og lytter til en voksen som forteller et eventyr
som er lært inn på forhånd. Eventyrene som blir fortalt er enten ekte, ubearbeidede
folkeeventyr eller enkle remseeventyr for de aller minste. Vi forteller uten bøker, barnet
skaper selv i sin fantasi de bilder som eventyret inneholder. Uten bøker får vi en sterkere
forbindelse mellom den voksne og barna og vi kan lettere fange deres oppmerksomhet.
Vi forteller det samme eventyret i en eller to uker. Det rytmiske, gjentagende aspektet virker
oppbyggende på barnet, og vi gir det gode muligheter til å forbinde seg med innholdet i
fortellingen. Vi forteller alltid eventyret helt ferdig, hvis vi avbryter midt i fortellingen for å
fortsette neste dag vil vi forlate barnet i en tilstand av indre spenning hvor forløsningen enda
ikke er kommet. Folkeeventyrene er bygget opp sånn at etter mange prøver og vanskeligheter
kommer forløsningen til slutt og vi kan puste lettet ut. Ritualene som omgir fortellingen er
viktige, og de gjentar seg hver dag. Først tenner vi et lys, så sier vi et vers og lar lyren eller
klangspillet klinge. Så senker roen seg og eventyret kan begynne. ”Det var en gang….”
Side 13 av 19
Vi dramatiserer ikke når vi forteller, med gester eller språk og stemmeleie, men formidler den
livsvisdom som ligger i eventyret i form av ord og setninger og klang.
Eventyrfortelling har betydning for barnets utvikling på mange forskjellige områder.
 Eventyrene har en iboende billedskapende kraft og inspirerer til lek. Barnet skaper sine
egne bilder som kommer til uttrykk i leken med dukker, ting eller hverandre.
 Vi gir barna en opplevelse av helhet når vi møter dem med et billedespråk som er naturlig
i forhold til deres utvikling. Eventyrene uttaler evige sannheter som er næring for barnas
sjeleliv og som berører store menneskelige temaer uten å moralisere. Her beveger barnet
seg i en indre verden av mot, tillit, forundring, sorg og glede hvor de utvikler sjelelige
krefter.
 Når vi velger eventyr med et rikt og variert språk og forteller det tydelig og klart
understøtter vi barnas språkutvikling og hjelper dem til å utvide ordforrådet og få klarere
forestillinger om verden og tingene rundt oss.
 Vi gir barnet gode sanseinntrykk gjennom språk, levende musikk og opplevelser av
nærvær, fordypelse og stillhet sammen med andre barn og voksne. Dette er noe som kan
være vanskelig å tilegne seg i vår tid.
6.4
BARN MED SPESIELLE BEHOV
Flere negative forhold i barnas livsvilkår kan gjøre at de kan bli forsinket og/eller forstyrret i
sin utvikling. De senere år har ført til et økende antall barn med spesielle behov i
barnehagene. I tillegg kommer det barn med medfødte avvik/funksjonshemninger av fysisk
og/eller psykisk art.
Alle disse barna har ulike behov for pedagogisk hjelp og oppfølging. Barnehagen har et særlig
ansvar mht å oppdage utviklingsskader og sette i verk nødvendige tiltak. Arbeidet med disse
barna i steinerbarnehagen tar utgangspunkt i overbevisningen om at barnets innerste kjerne,
dets individualitet, alltid er frisk. Man henvender seg til det sunne i barnet og prøver ut fra det
å ta vare på det enkelte barns spesielle muligheter og begavelser.
Enkelte spesialpedagogiske oppgaver vil medarbeiderne selv ha den nødvendige kompetanse
til å ta seg av. Noen barn kan trenge ekstra hjelp til å finne seg til rette i barnehagen, andre
trenger oppfølging for å få et sosialt nettverk, noen vil trenge ekstra støtte og oppmuntring for
å komme i gang med leken osv.
Andre barn vil trenge mer hjelp, utredning og spesialpedagogisk kompetanse som vi henter
utenfra. I forhold til disse barna har vi et samarbeid med PPT (pedagogisk psykologisk
tjeneste) og spesialpedagogisk gruppe ved Steinerskolen i Stavanger.
7.
FN’S BARNEKONVENSJON OG BARNS MEDVIRKNING
Ethvert barn har rett til å bli møtt med respekt, bli sett, hørt og ivaretatt på en slik måte at det
føler tillit og trivsel, både som enkeltindivid og som en del av en gruppe.
Side 14 av 19
Barnehagens personale har ansvar for å gi omsorg, være lyttende til dets ytringer, ivareta
barnets behov og lede det. Dagens rytme gir rom for stor frihet til lek og sosialt samvær og
barna har mulighet til fritt å velge sin aktivitet etter egne behov og ønsker.
Da barn uttrykker seg ulikt, både i forhold til alder, utvikling og personlighet, legges det vekt
på studie av barnets utvikling og ytringsområder, samt tett og kontinuerlig kontakt med
foreldrene, slik at man til enhver tid ser barnet så helhetlig og oppdatert som mulig.
Såkalte barnemøter, der barnet øves i kritisk tenkning, velger vi å avstå fra, da vi mener at det
fordrer en modenhet førskolebarn ikke har. Derfor fordres en større våkenhet hos pedagogen
for det enkelte individ, for å se, lytte til den enkeltes ytringer i situasjonen, da det lille barnet i
alderen 0-7 år hovedsakelig lever i nuet. Da er barnet tilstede i situasjonen, og kan komme
med sannheten spontant og rett fra hjertet. Den reflekterte kritiske tenkning kommer først i
senere alder.
8.
SAMARBEID FORELDRE/ BARNEHAGEN
Et godt samarbeid og en åpen dialog mellom barnehagen og foreldrene er en viktig
forutsetning for at vi i barnehagen kan legge til rette slik at barna trives og utvikler seg.
I de daglige møtene mellom foreldre og personalet kan vi formidle de små episodene som har
hendt i løpet av barnehagedagen eller i hjemmet. Vi legger vekt på positive tilbakemeldinger
og inkluderer gjerne barnet i samtalen slik at det føler seg sett og trygg.
Foruten den daglige samtalen holder vi årlige foreldresamtaler der vi har mulighet å fordype
oss i det enkelte barn og i pedagogiske spørsmål. Ved oppstart deler vi ut et eget skriv om
samarbeid mellom barnehage/hjem.
8.1. FORELDREMØTER
Vi arrangerer 4 foreldremøter årlig, der vi tar opp bakgrunn for hvordan vi jobber og vårt
verdigrunnlag. Vi ser på festene, forteller om livet i gruppen, svarer på spørsmål fra
foreldrene og klargjør en del praktiske ting. Vi inviterer også foredragsholder etter ønsker.
Foreldremøtene er en viktig kilde til informasjon og kommunikasjon. Derfor er det viktig at
foreldrene stiller. Saker for foreldremøtene meldes skriftlig til avdeligsleder i forkant, senest
en uke før møtet.
Hver avdeling har 2 foreldrerepresentanter. På det siste møtet om våren velges det 1 ny
representant for 2 år, fra hver avdeling. Foreldrerepresentantene overlapper hverandre slik at
det alltid er en som er kjent. Representantene kan fordele oppgaver seg imellom hvis de
ønsker det.
Foreldrerepresentanten har følgende oppgaver:
 Arrangere foreldremøter i samarbeid med avdelingslederen. Fire årlige møter.
Planlegge møtet, finne kakebakere og kaffekokere, stelle i stand og rydde etterpå.
 Representere foreldrene på møter i SAU 4 ggr årlig. SAU er et kontaktskapende og
rådgivende organ. Her sitter avdelingslederne, daglig leder og 1 representant fra
stiftelsens styre på skolen og foreldrerepresentanter fra alle 4 avdelingene. I SAU tar
vi opp barnehagens liv, økonomi, personale, dugnader og foreldremøter med mer.
 Arrangere 2 dugnader pr år i samarbeid med avdelingslederne. Dugnaden er tema på
SAU møtene. Her drøfter vi oppgaver og planlegger dugnaden sammen. I tillegg må
det regnes med to møter på kveldstid for å forbedrede det praktiske.
Foreldrerepresentanten er arbeidsleder på dugnaden sammen med
barnehagepersonalet.
Side 15 av 19

Være aktiv i foreldregruppen mht hva som lever der av ønsker i forhold til
foreldremøter og annet, (for eksempel få i sving en studiegruppe).
Dette betyr ikke at foreldrerepresentanten må ringe rundt til alle før møtene, Hver
enkelt foreldre har ansvar for å melde opp saker innen de frister som er satt.
 Veileder foreldre videre i organisasjonen (hvordan de henvender seg videre) og være
bindeledd mellom avdelingen og foreldrene.
 Foreldrerepresentantene er valgt av foreldregruppen til å representere avdelingens
foreldre og er de som skal gjøre dette når det oppstår spørsmål/ønsker i
foreldregruppen. Representantene samarbeider seg imellom og har tett kontakt med
avdelingsleder.
8.2. FORELDRESAMTALER
Vi innkaller nye foreldre innen 3 måneder etter oppstart på høsten til samtale. Alle får tilbud
om en samtale i løpet av året. Barnehagen eller foreldrene kan ta initiativ til ekstra samtaler
utover det.
Vi stiller 2 personer fra personalet hvis det lar seg gjøre. På foreldresamtalen vil vi gjerne
høre, hvordan barnet har det hjemme og går inn på eventuelle spørsmål foreldrene har.
Vi forteller hvordan vi opplever barnet deres i barnehagen og prøver å tegne et så fyldig bilde
av barnet som mulig.
8.3. DUGNAD
Et annet viktig møtepunkt vi har som både er nyttig, hyggelig og sosialt, er dugnadene.
Vi arrangerer årlig dugnader – høst og vår. Der ryddes og males det, vi snekrer eller planter
blomster, spar opp sanden eller vasker ned avdelingene. Barna er selvfølgelig med og jobber
der de kan, eller bare opplever glade voksne i fornuftig arbeid. Foreldrene tar med seg god
mat og drikke til felles fat.
Dugnadene planlegges på samarbeidsutvalgsmøtene (SAU) og eventuelt på ekstra
dugnadsmøter. Foreldrerepresentantene er arbeidsledere sammen med personalet.
8.4. SAU (SAMARBEIDSUTVALGET)
Samarbeidsutvalget er et rådgivende og kontaktskapende organ mellom foreldrene og
barnehagen. Samarbeidsutvalget består av daglig leder, alle 4 avdelingsledere, to
foreldrerepresentanter fra hver avdeling og en representant fra skolen. Det holdes 4 møter
årlig, som omhandler økonomi, personale, livet i barnehagen og dugnader.
8.5. JULEMARKED
Vårt største arrangement i løpet av året er julemarkedet. Det arrangeres hvert år siste helgen i
november, lørdag og søndag i samarbeid med skolen. Hver avdeling velger to
julemarkedsrepresentanter fra foreldregruppen som er ansvarlig for å organisere lagekvelder,
samle inn loddbøker og lage vaktlister.
Fra tidlig høst og noen ganger allerede om våren, jobber foreldrene med å lage flotte ting til
salg på julemarkedet. Det tilbys kurs i toving, dukkesying, silke/ull engler, lefsebaking etc. og
en kan delta der en måtte ønske det. Sammenkomstene er både sosiale, hyggelige og lærerike.
Før markedet får hver familie utdelt 2 loddbøker (4 for de som har flere barn) som skal selges.
På selve markedet er det mye aktivitet, der er det eurytmiforestillinger, dukketeater,
pepperkake baking, lysdypping, fiskedam, elevopptreden, snekkerbod med spikking med mer,
og selvfølgelig masse god mat. Hver familie stiller til minst en vaktøkt en av dagene.
Inntektene forvaltes av skolens AU, som fordeler etter søknader og fordelingsnøkkel mellom
barnehagen og skolen.
Side 16 av 19
9.
BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE
9.1
SAMARBEID MED OFFENTLIGE INSTANSER.
Daglig leder, pedagogiske ledere og øvrig personale samarbeider med;
 Oppvekst og levekår, Stavanger Kommune
 Helsestasjonene
 Barnevernstjenesten
 UiS (Universitetet i Stavanger) ved studiebesøk og praksisplasser
 PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
 Daglige ledere/styrere ved andre private barnehage i Stavanger Kommune
9.2
SAMARBEID MED STEINERPEDAGOGISKE INSTANSER
Barnehagens samarbeidspartnere i forhold til vårt pedagogiske grunnlag er:
 Steinerskolen i Stavanger
 Villrosen og Biå Steinerbarnehager i Stavanger
 Styret for Steinerbarnehagene i Norge
 RSH (Rudolf Steinerhøyskolen) i Oslo
 Antroposofisk selskap i Norge og Stavanger
10. PERSONALET I BARNEHAGEN
Vi har 3 fulle stillinger på hver avdeling – en avdelingsleder + 2 medarbeidere (eller
medarbeider + en assistent). Der det er barn m/spesielle behov er det ansatt ekstra assistent.
Vi har en daglig leder i 70% stilling og en kontoransatt i 60% stilling.
Det pedagogiske personalet jobber ulike vakter – tidlig-, mellom- og seinvakt, og disse
rullerer etter et system som passer den enkelte avdelingen.
I tillegg til den daglige arbeidstiden på avdelingen kommer ubunden arbeidstid og 4 timer
kollegiemøte/personalmøte hver torsdag fra kl. 17.00- 21.00.
Vi møtes først til avdelingsmøter 1 time. På disse møtene deltar alle som arbeider på
respektive avdeling. Temaer som tas opp til drøfting her er: barnegruppens, og hvert enkelt
barns trivsel og utvikling, observasjoner fra lek og samspill på avdelingen, og vurdering og
utvikling av eget arbeid og metoder. På fellesmøtet (2 timer) kommer alle ansatte sammen,
her planlegger og evaluerer vi feiringen av festene, vurderer pedagogisk opplegg på hele
huset, har kunstneriske øvelser og fordyper oss i pedagogiske spørsmål og antroposofi. Ved
behov inviterer vi kursholdere eller annen kompetanse utenfra. Personalmøtene fungerer som
en kontinuerlig kompetanseheving, og er nødvendige for at vi skal videreutvikle
pedagogikken og vårt samarbeid, og kunne møte hvert enkelt barn og deres foreldre på best
mulig måte. Avdelingslederne og daglig leder møtes fast annenhver torsdag og oftere ved
behov. På disse møtene drøftes den pedagogiske virksomheten, økonomi, personal og
samarbeidsspørsmål, og foreldresamarbeid. Daglig leder sørger for at saker fra
avdelingsledermøtene blir fulgt opp og tatt opp i andre fora etter behov.
I Samarbeidsutvalgsmøter 4 ggr årlig vurderer vi årsplanen, våre aktiviteter og
foreldresamarbeidet sammen med foreldrerepresentantene (2 foreldre fra hver avdeling).
Alle de forskjellige møtene referatføres og saker følges opp og evalueres fortløpende.
De ansatte har tilbud om å delta i barnehagestevner som arrangeres i regi av
steinerbarnehagene både i Norge og i utlandet, så vel som relevante kurs som kommunen
tilbyr. Oppfølging av personalet skjer via årlige medarbeidersamtaler og samtaler etter behov..
Side 17 av 19
Barnehagekollegiet fordeler en del arbeidsoppgaver til mandatgrupper, så som for eksempel
festkomitté, vaktmester, brannansvarlig, verneombud. Ellers er ansvarsområdene knyttet til
hvilken stilling man har, avdelingsleder-, medarbeider- eller assistentstilling.
Vårt internkontroll system ivaretar de sosiale og psykososiale forhold for både barna og
personalet. Barnehagepersonalet har eget valgt verneombud, og det holdes årsmøte i
internkontroll hver høst.
11. PRAKTISKE OPPLYSNINGER















Åpningstiden til Bukkene Bruse er 7.45 – 16.15. Se ellers i barnehageruten for
fridager og fester.
Barnehageruten; Gis ut via e-post til alle foreldre så snart den er klar. Finnes også på
våre hjemmesider.
Barnehagens adresse, tlf. nr. og e-post.
Steinerbarnehagen Bukkene Bruse, Skolevollen 19, 4017 Stavanger.
Tlf. 51584844, faks. 51581305
[email protected]
www.stavanger.steinerskolen.no/bukkenebruse
Betaling/giro: Vi følger offentlige maksimalpriser og moderasjoner. Betalingen
kreves inn i 11 terminer, med forfall 1. i hver måned. Forskuddsbetaling.
Bursdagsinvitasjoner: Foreldrene kan legge invitasjoner i postlommene kun hvis alle
eller alle i samme aldersgruppe- er invitert. Ellers ber vi om at invitasjoner sendes i
posten.
Ferier/planleggingsdager: Juli måned er stengt for sommerferie. Ferie i skolens
vinterferieuke. Barnehagen har 5 planleggingsdager pr. år. Stengt mellom jul/nyttår og
i påskeuken.
Fotografering blir foretatt av 2 valgte foreldre på avdelingen ved fester. Ved spesielle
behov for å ta bilde spør avdelingsleder på forhånd. Gruppebilde på hver avdeling blir
tatt hver vår i barnehagens regi.
Frokost: Barna spiser frokost hjemme, snakk med avdelingen hvis det er noe spesielt
en dag.
Garderoben kan være trang til tider, hjelp oss å holde barnets plass ryddig – heng opp
klær, sett sko og tøfler på plass når dere henter. Ta med våte og skitne klær hjem.
Kjernetiden vår er fra 9.30 – 13.00. For at barna skal få utbytte av
formiddagsleken/aktiviteter bør de senest være i barnehagen til 9.30.
Mobiltelefon: Vi ønsker å konsentrere oss om barna mens vi er i barnehagen. Derfor
bruker ikke personalet mobiltelefon i arbeidstiden og vi henstiller til foreldrene å
unngå telefonsamtaler og SMS meldinger i leverings- og hentesituasjonen.
Parkering: Rygg når du kommer, ikke når du drar.
Permisjon/ferie; 1.klasse må søke skriftlig via skolens kontor om permisjon dersom
fraværet er en uke eller mer. Enkelt dager avtales med avdelingen.
Postlommer: Selv om nesten all informasjon kommer på e-post har alle foreldre en
postlomme m/barnets navn på. Der legges det for eksempel betalingsgiroer, info.
direkte fra avdelingen, beskjeder, bursdagsinvitasjoner. Så husk å sjekke den!
Sikkerhetsrutiner ved henting og bringing av barn: Ved levering og henting gi
beskjed til personalet på avdelingen slik at vi alltid har oversikten over hvilke barn
som er tilstede. Foreldre må gi beskjed hvis barnet skal hentes av andre enn dem selv.
Barnehagen overlater ikke ansvaret for barnet til andre uten at dette er gjort.
Side 18 av 19




Småleker/bamser: Det er ikke anledning for barna å ta med leker hjemmefra.
Småting som har lurt seg med i lommene tar foreldrene med seg hjem igjen.
Skiftetøy: Sjekk at det alltid finnes et ekstra skift i kurven – undertøy, sokker,
strømpebukse, bukse, genser, bleiepakke til de som bruker det. Prøv å ikke ha hele
klesskapet i barnehagen heller!  Klærne skal være merket.(merkepenn er et lettvint
alternativ). Tøflene skal være av en type som sitter godt på foten – ikke badesandaler
eller store kosedyr)
Telefontid kontor: Kontoret er betjent mandag – fredag i tiden 0800-1300. Ved
behov for kontakt utenom denne tiden legg beskjed på svarer eller e-post og vi tar
kontakt.
Turer/arrangementer: Barnehagen arrangerer gårdsbesøk i slutten av august hvert
år. Denne og evt andre arrangementer betales via egen giro i løpet av høstesemesteret.
Side 19 av 19