Fortelle historier

hvordan skape de gripende øyeblikkene, fortelle historiene på måter som bærer budskapet?

Hva er det med fortellinger som fascinerer oss?

Hvorfor lar vi oss gripe av historier enten det er via film eller scene eller muntlig fortalt? Hvorfor lar vi oss frivillig føre inn i en annen verden der vi må forholde oss til andres dramaer og problemer, har vi ikke nok med dramaene og problemene i eget liv om vi ikke skal gjennomleve andres også?

Handler om følelser:

Gjennom historier får vi gjennomleve sterke følelser i en trygg ramme. Vi stoler på at historiefortelleren fører oss trygt fram til en, om ikke alltid happy ending, så i hvert fall en tilfredsstillende slutt, en slutt vi kan leve med.

Bruno Bettelheim:

Eventyrets fortryllelse:

Ved å høre eventyr bearbeider vi følelser.

Barn og favoritteventyr: Bearbeider vanskelige følelser ved å høre samme eventyr igjen og igjen.

Egil Sundland:

Det var en gang et menneske:

Eventyr handler egentlig om eksistensielle problemstillinger

, om menneskets forhold til eksistensielle tema i livet som døden og kjærligheten. Eventyrene er fulle av

symboler,

eks trollet er frykten som må bekjempes for at du skal bli fri. Helten er motet du trenger for å møte frykten og når du har drept trollet, overvunnet frykten, kan du gå inn i trollets hule og hente ut alt gullet og sølvet som trollet har hatt i sin forvaring. Skattene er symbolet for livsenergien din som har vært bundet opp av frykten.

To tips til forarbeidet av historieformidling: 1) What´s in it for me? Koble på kunstneren.

I tillegg til pedagogen og administratoren. En god formidler er 50% pedagog og 50% kunstner. Finne den følelsesmessige eller eksistensielle problemstillingen i historien som berører deg så mye at historien kjennes viktig å fortelle og bruke energi på. Viktig at motivasjonen og fokuset er på topp for at budskapet (- ene) som historiene rommer får maksimal sjanse til å bli formidlet. Ved at historien blir viktig og meningsfull for en selv blir den det også for publikum. Gjelder også formidling av musikkstykker og rolletolkning. Eks solist ved Operaen intervjuet i Musikkultur: "Rollene passet inn i livet mitt" – har lykkes i å koble sine egne problemstillinger til rollene hun har fått tildelt og dermed funnet mening.

2) En god intro:

Kort anslag før start av historien:

Vise essensen, underteksten eller gi et forvarsel om handlingen ev et sammendrag av handlingen

slik en overtüre til en opera kan gjøre, eks Carmen. Vel verdt å bruke tid på. Når intro-nøtten er knekt glir ofte resten av prosessen lettere. Uendelige kreative muligheter!

Øvelser: I par. 1) Skjelettet:

Får fram strukturen, handlingen, dynamikken, det driver historien fremover.

2)



Kjøtt på beina: Fortelle på tid:

Bilder, detaljer, følelser Fortelle hele historien innenfor gitt tidsramme. Starte med eks 6 min, deretter 3 min, til slutt 1 min. Ev kortere tidsintervall dersom det er en kort historie. Eks Bukkene Bruse 2min – 1 in – 0,5 min. Mål: Få fram handlingen, utelate detaljer. 

Heldigvis og uheldigvis:

Lage graf over opp – og nedturene i historien. Starte med en strek midt på arket, tegne graf og sette stikkord på topp - og bunnpunktene. Eks Bukkene Bruse: Start på nullpkt: Det var en gang tre bukker. Uheldigvis var de ikke feite nok: Nedtur. Men heldigvis visste de om en seter der det var mye godt gress. Opptur. Og heldigvis visste de veien dit. Fortsettelse opptur. Men uheldigvis var det en elv på veien. Nedtur. Osv. Mål:

Finne dynamikken i historien, se hvilke høydepunkter og nedturer som peker seg ut. Tar først og fremst utgangspunkt i hovedkarakterens synsvinkel men kan også gjøres fra de andre karakterenes synsvinkel. 

Historiene i historien:

Dele inn i 5, 7 eller 9 kapitler (scener) + innledning og avslutning. Starter alltid med Historien om hvordan… Eks Bukkene Bruse: Innledning: Det var en gang… 1) Historien om hvordan den minste bukken kom seg over broen. 2) Historien om hvordan den mellomste bukken kom seg over broen. 3) Historien om hvordan den største bukken kom seg over broen. Avslutning Kapitlene er et godt arbeidsredskap for å kunne jobbe med en del av historien om gangen og skape variasjon mellom delene. Sett gjerne på kreative titler allá VG for å gjøre essensen tydeligere og arbeidet morsommere. 

Striking point:

Lukk øynene. Tenk på eventyret og fang første bilde. Ikke let etter det du tror er det riktige bildet men stoppe ved det første bildet som slår deg. Beskriv bildet til partner som stiller spørsmål om hva du ser, lukter, hører, beskriv alle detaljer. Sitt gjerne rygg mot rygg med lukkede øyne. Jo mer av historien man tar seg tid til å beskrive på denne måten, jo rikere blir bildene som formidles. NB Vær konkrete i beskrivelsene. 

Gibberish:

Fortell eventyret på tullespråk. Overdriv kroppsspråk og tonefall. Får fram følelsene i historien, gir liv og variasjon i uttrykket.

Gripende øyeblikk:

Hva er et gripende øyeblikk, hva kjennetegner et gripende øyeblikk?

Et dybdeøyeblikk, en erkjennelse.

Berører noe eksistensielt, mennesket viser seg sårbart, lar masken falle, et nakent, ærlig øyeblikk, ansikt til ansikt med livet der en sårbar sannhet kommer fram. Gjerne på slutten av historien – etter at dramaet har lagt seg, kampen er over, skuldrene har senket seg hos publikum som dermed er åpne og kan la seg gripe. Gjerne i en sidehistorie, mellom dramatiske scener. Når skuldrene er senket hos karakterene og hos publikum. Vær forsiktig med å konstruere gripende øyeblikk, kan bli uorganisk og lite troverdig, men legg gjerne til rette for at de kan oppstå ved å være bevisst hva som senker skuldrene hos publikum. For eksempel: 1) Legg inn en rolig scene etter et dramatisk høydepunkt med kamp eller humor (energiutladning), der karakterene åpner seg og kan vise seg sårbare. 2) Legg inn en seiersscene til slutt allá Hollywood der en til slutt tør stå fram som den han/hun er og uventet møter anerkjennelse i stedet for avvisning ved at en starter å klappe så flere og flere og til slutt alle.. Ærligheten og motet til å stå opp for seg selv og være den man er, er et stort eksistensielt tema som berører alle.

Gripende øyeblikk i Bukkene Bruse??

Eks Helten, den store Bukken Bruse, i sikkerhet på andre siden av broen: Slikker sine sår og innrømmer til de andre to bukkene hvor redd han egentlig var… Og kanskje, når man tror faren er over, viser det seg en enda større bukk på setervollen som alltid

har hatet den store Bukken Bruse og vil ha setergresset for seg selv men som nå i stedet for kamp bøyer hornene i beundring og takknemlighet og innrømmer at han egentlig har savnet en venn… Og kanskje ender det hele med at en stor bukkeflokk til syne over åskammen med glade brek og det blir skikkelig bukkefest… Uendelige muligheter!

Et råd til slutt: Ha alltid en dramaturgisk plan, uansett produksjon:

Konsert, forestilling eller annet. Tenk minimum intro, hovedinnhold, exit.

Ladder to the moon:

Eks på dramaturgi-modell fra den engelske historiefortelleren Ben Haggarty for hvordan man best kan sette sammen ulike historier. Poenget er å starte med hverdagslige historier (humor, åpner opp) og føre publikum opp skritt for skritt inn i det magiske og mystiske for til slutt og ende opp med selve skapelsen. 1) 2) 3) 4) Starter med det lette, hverdagslige, humoristiske historier fra eget liv, vitser (nært) Deretter det dramatiske, eks heltehistorier, folkeeventyr Deretter det magiske, historier med forvandling, undereventyr Til slutt det mystiske, myter, med skapelsesmyter helt til slutt (det eksistensielle) Les mer om denne på http://www.storymuseum.org.uk/the-story-of-stories/theladdertothemoon

Gudrun Glette Formidlingsavdelingen Den norske Opera & Ballett 22.11.2012