Transcript Energi og Miljøstudentenes avis

Energi og Miljøstudentenes avis
Avis 5 - 2011
www.ntnu.no/emil
Hilsen fra det gamle og det nye styret
Jakten på lesesalene
Generalforsamlingen 2011
EMIL nyheter
KomPåTur var i Rondane
Smartgrid
Sitater fra forelesinger
EMIL Avis
Redaktør
Rikke Hannevik
Bidragsytere
Lovinda Ødegården
Tale Bærland
Bjørn-Erik Rasmussen
Bergljot Tjønn
Julie Skullestad
Anders Teigset
Max Erik Oliver Hallqvist
Gamle og nye styret
Richard Schytte
Martha Marie Øberg
Ingrid Eldegard
Eivind Ødegaard Norum
Mail
[email protected]
Sladdertlf:
46967663
Juleverksted 2011
Innhold
Gamle styret takker for seg
Det nye styret hilser
Generalforsamling 2011
Jakten på lesesalen
Smartgrid
Sitater fra forelesinger
Tre døgn på Gløsgaugen
KomPåTur i Rondane
MusikkKomp
EMIL Nyheter
3.
4.
5.
6.
8.
10.
12.
14.
19.
20.
Tradisjonen tro arrangeres EMILs juleverksted også i år. Nærmere bestemt
5.desember kl. 18:00. Da inntar vi EL21 for
klipp og lim, gløgg og grøt, og selvfølgelig
det vakre Hovedbygget i miniatyr og pepperkakeformat. Så ta gjerne med
håndarbeid, hvis du har det, gjerne saks og
lim, og godt humør til eksamensperiodens
hyggeligste avbrekk.
PS! I god EMIL-ånd oppfordrer vi alle til å ta
med egen kopp.
Vel møtt!
Leder
Eksamenstiden er allerede godt i gang og lesesalene er fulle. Hvor skal
EMIL sitte? Hvor skal vi møtes og hvor skal EMIL.-nissen gå rundt? Dette er
noe jeg fortsatt ikke har svaret på, men jeg håper å finne ut av i løpet av
desember. Håper dere også finner ut av det og får en flott eksamenstid og
en kjempefin juleferie!
GOD JUL!
PS: Tar forbehold om usedvanlig mye skrifefeil og ordelingsfeil. Pga eksamenstid har jeg skippet korrekturlesing - så enjoy.
Ønskeliste, jul 2011
Kjære EFIKS. Til jul ønsker jeg meg:
- at c++ blir tatt ut av læreplanen
- at det blir bedre struktur i Energi og Miljø-faget
Klem et tre, vann en
blomst, vær glad i
hverandre
- at vi får flere forelesere som Johannes Skaar
- at EMIL-studenter blir enda mer attraktive på arbeidsmarkedet etter forandringene som vil skje til høsten
- at Energi og Miljø fortsetter å være den beste linjen i hele verden!
Hilsen EMIL, 13 år
EMIL Avis 5 2011
Gamle-styret takker for seg
Det gamle styret
Kjære landsmenn. I året som gikk, har vi, og Dronningen, opplevd mye. Vi hilser med dette til alle
EMIL’ere, både her hjemme, og de som er i utlendighet. Vi sørger over de som gikk tapt på sjøen
og fylla, og gleder oss over de nye som kom til.
Våre tanker går i dag spesielt til de som ble hakket
for drita på “vin- og vårfest”. Håper dere fikk klina
med en førstiss på immballet. Takk til dere! Takk til
alle som sang av full hals på EMIL-festival. Takk til
de som iløpet av året har bidratt til økt sysselsetting i Trondheims helsesektor.
OK. Nok riksmål.
Om skulearbeid kan kallast sport, er EMIL litt som
Premier League tidleg på nittitalet. Det vert prestert både på og utafor bana. Dei største prestasjonane mellom mange av “spelarane” er gjerne
av utanomsportsleg karakter. I tillegg til faglege
engasjement som LINK og Fagkom, er utanomsportslege aktivitetar eit satsningsområde. Me håpar
at det nye styret vil videreføre denne tradisjonen.
Som eit sosialt lim mellom studentane, og som eit
bindeledd i treeininga skule, student og næringsliv.
For kanskje er EMIL-studenten litt som Arsenal-legenda Tony Adams. God på bana, men kanskje meir
interessert i andre ting (les piker, vin og sang).
Idag driv han sin eigen avrusingsklinikk, sånn heilt
“out-of-topic”.
I 2011 har gamle og kjente skikkelsar som Osama
Bin Laden, Silvio Berlusconi og Muammar Gadaffi
gått. No går det gamle EMIL-styret også. Takk for
oss!
<3
Kan du telle de svarte prikkene?
Optisk illusjon
3
4
EMIL Avis 5 2011
Det nye styret hilser
Hei og hopp! Tenk at vi er de heldige som er blitt med i selveste EMIL-styret. Vi har hørt rykter om at
konkurransen aldri har vært så hard tidligere, så vi er meget beæret. Herregud som vi gleder oss til å
gjøre en god jobb!
Slik kan du kjenne oss igjen i gangen (for å slå av en hyggelig prat):
Eirik
Jeg er styrets Kongsknekt, men det betyr ikke at jeg ikke slår av
en prat med mine medstudenter. Hvis du vil finne meg i gangen,
så gå etter en mumlende Stavangerdialekt og en grå lue. Jeg liker
å snakke om absolutt ALT, sånn som Mannekom og Energi FK. Jeg
er Hercules!
Malin
Jeg er en skarrete rødhåret bergenser, men jeg er veldig snill
likevel. Vil du starte en samtale, er det en sikker vinner å snakke
om hvor kaldt det er. Om du ikke ser meg, så bør du allikevel
kunne finne meg ved å gå etter lyden av latter. Etter nyttår vil jeg
ta over som gjøgler, tjohoo! Jeg er Ariel!
Nora
Jeg er liten, ler høyt (LOL) og er glad i kake og saft. Hvis jeg
innen våren kommer, har fått 600kr, vil du kjenne meg igjen som
hun som bruker blinkesko.Om du ikke klarer å finne meg, går du
etter lyden av Disney-sanger, eller Kaptein Sabeltann! Jeg er glad
i å prate og det passer jo fint nå som jeg skal bli skald. Jeg er
Mushu.
Martin
Eg er ein sunnmøring med alle dei typiske stereotypiske faktene.
Skjeggete med mi store saudefrakk og fotballeffekter. I styret
skal eg trubadure gjennom året med stor giv utan hemningar. Eg
hugleikar fotball og har stor kjærleik for godteri. Om du ønskjer å
kontakte meg, kast eit kronestykke på golvet so er eg der innan
kort tid. Er forøvrig ikkje gnien, berre nøyen med pengar. Eg er
Abu!
Silje
Hei alle sammen! Jeg har blondt hår, smiler mye og snakker
gjerne med deg om Gabrielle og “Ring meg”. Ellers fortsetter jeg
som Fut, så trenger du penger er det meg du bør smiske med. Ja,
det stemmer at jeg har en egen fyll oppkalt etter meg i Bergen,
duleyfylla! Nachspiel! Jeg er Askepott!
Kristian
Leter etter blinkesko i str. 41, ikke kresen på motiv. tlf
(93489690). Jeg er en veldig tynn gutt/mann. Oppvokst på Sola.
Gleder meg masse til Jul, slik at jeg kan spille Skyrim med god
samvittighet. Jeg gleder meg til å hyrde i året som kommer! Ta
kontakt og slå av en prat, er litt ekkel, men biter ikke:-) Jeg er
Kuzco!
Vemund
Jeg begynte i styret på rim og jeg fortsetter i rim.
Vokst med oppgaven jeg i år har. Derfor jeg ett år til å styret tar!
I år skal jeg gjennomføre alle mine oppgaver bedre, og bli
flinkere til de elderes råd å hedre.
Viseknekt er rollen jeg i år skal spille og det skal jeg klare både
med og uten promille!
Jeg er Peter Pan!
Greier du å se hvem
som er hvem?
Generalforsamlingen 2011 –
Innflytelse og pizza
EMIL Avis 5 2011
av: Lovinda Ødegården
Muligheten til å påvirke Energi
og Miljø-Ingeniørenes Linjeforening og studiehverdagen på
NTNUs kuleste linje tiltrakk seg
både unge og yngre EMILere
på Genfors 7. november 2011.
Det var en stor og engasjert
gjeng som møtte opp (men noen
kanskje la grunnlaget litt for
mye i gratis pizza), og forsamlingsmøtet ble åpnet ved en kort
presentasjon av hvor seriøst
dette møtet var. Deretter steg
det enda seriøsere De Eldres
Råd grasiøst ned på scenen, og
tok plass bakerst i salen, der de
var kritiske og strenge under
resten av møtet.
Etter å ha godkjent neste punkt
på dagsordenen (som var godkjenning av dagsordenen),
fortsatte vi med å se på EMILs
budsjett for det foregående og
det kommende året. Det ble
nok litt mye økonomi for enkelte
(som kanskje fikk en litt sånn
“BI/HiST-feeling” etter hvert),
men det var god stemning da vi
kunne sitte og le av store
underskudd og merkelige
budsjetter (en sag,
ManneKom??). og salens
applaus godkjente det meste
uten protester. Noen vedtekter
ble (enstemmig) godkjent, og
De Eldres Råd klarte – dog
kanskje ikke intensjonelt – å
formidle budskapet om at de
oppfordrer til tyveri. En ny
komité ble også født i dag:
ØlKom! Vi gratulerer komiteen
med sin nå offisielle eksistens!
Så kom vi til møtets kanskje
viktigste punkt: valg av ny
kongsknekt! Hvem kunne fylle
Bergljots store (metaforisk sett,
altså) sko? Daværende
styremedlem Eirik/Eia var
førstemann til å stille til valg, og
stod der helt alene. Men så, etter
“gruppepress” fra forsamlingen,
fikk vi tre andre kandidater: Malin
fra 2. klasse, Vegard fra 1. klasse
og MartiV (som han presenterte
seg som på tavlen) fra 1. klasse.
Alle fire leverte hver sin solide
presentasjon som styrelederkandidat, og etter en heftig grilling
fra salen og De Eldres Råd, var
det en kort og spenningsfylt pause
mens stemmene ble talt opp. Til
egenproduserte trommevirvler ble
EMILs nye kongsknekt annonsert,
og vi gratulerer så mye til Eirik Eia
Rye som kongsknekt 2012! Han
vil uten tvil gjøre en flott jobb som
styreleder.
Deretter var det gratulasjoner,
brus og pizza av alle slag. (Må
bare nevne noe som ble hørt i
pausen ... Noen hadde skrevet
“glutenfri” på tavlen sammen med
kandidatnavnene samt en pil til
den glutenfrie pizzaen, og en
Anonym hørte Ukjent Jente
(blond, 1. klasse) spørre “Hvem er
egentlig Glutenfri?”)
Det neste på planen var valg av
nytt styre, og nå var det
imponerende mange som stilte
opp med én gang (særlig
sammenliknet med forårets ... hva
var det, fem eller noe sånt?). Det
var en (beskrevet med deres egne
adjektiv) “snill”, “gira”, “engasjert”
og “smilende” gjeng som stod
foran forsamlingen og ble grillet
– eller snarere “lettstekt”, da det
tok ca. 10 minutter å komme seg
gjennom ett spørsmål. Det kom
fram at alle var single unntatt to
(bare å forsyne seg!), og etter at
70 joule er den mengden energi
kroppen din bruker hvert sekund.
Det er nok til å gi energi til en
70 watts lyspære. For å få den
til å lyse hele livet må du spise
60 000 000 kalorier.
alle hadde sjarmert salens hjerter
var det på tide med et meget
vanskelig valg. Disse stemmene
tok litt lengre tid å telle opp, så
vi ble i mellomtiden underholdt
med en veldig artig PowerPont av
KomKom, random Youtube-videoer
og vinlotteri.
Nå var det tid for å presentere
vinnerne av valget. Trommevirvlene dundret, spenningen steg, og
det nye EMIL-styret ble kunngjort,
én etter én (i tilfeldig rekkefølge):
Kristian Stautland (1. klasse), Malin Drevdal Borge (2. klasse), Silje
Duley (gjenvalgt, representert
ved Bergljot), Nora Schjoldager
(1. klasse), Martin (AKA MartiV)
Brunstad Høydal (1. klasse) og Vemund Mørk (gjenvalgt). Gratulerer
med valget! Det som var igjen av
det gamle styret ble tatt opp i De
Eldres Råd, og det nye styret fikk
kule hatter. Vi gleder oss til å se
dere gjøre deres beste for å gjøre
Energi og Miljø-studiet enda mer
awesome! (Ikke noe press, da.)
Etter fire timers seriøsitet (“alt
er relativt”) var det på tide å dra
hjem igjen etter en vel
gjennomført generalforsamling,
og vi oppfordrer alle som har
mulighet til å stille opp senere.
Det er en mulighet til å være med
å bestemme en liten bit av ditt
studie og din skolegang, så det
er bare å engasjere seg til neste
år, og gjerne stille til valg også.
Så vi sier “Hipp hurra!” for for alle
vedtak som ble gjort i dag, og
ønsker det nye EMIL-styret masse
lykke til!
(Må nesten til syvende og sist
kjefte enda litt til på de som
dukket opp bare for pizzaen. Skam
dere. YOU KNOW WHO YOU ARE!)
151 891 kilowattimer du bruker
i løpet av livet er nok til å
drive de 532 lyskasterne på
OL-stadion i London i 6 døgn.
5
6
EMIL Avis 5 2011
Jakten på lesesalen
Del 1: En halvkort historie om nesten
alt
Saken oppsummert: «Den store
lesesalen er stengt og alle pultene
ryddet bort. Hva skjer?»
Dette er selvfølgelig ikke hele
saken, bare en konsekvens av en
lengre serie hendelser. Denne artikkelen er et forsøk på å forklare
og oppsummere denne historien,
i hele sin sammenknyttede holisme.
Altså, rom G203, eller på folkemunnen Den store lesesalen,
hadde et hundretalls plasser
for studenter ved IME-fakultetet
og ble flittig brukt hver eksamensperiode. Den stengte for
studenter tidlig i høstsemesteret.
Eneste informasjon om saken en
lapp på døren som forteller at her
er det (ja nettopp) stengt. Noen
nysgjerrige sjeler i EMIL Fagkom
finner det for godt å undersøke
saken nærmere. Noen dager
senere dukker det opp en notis
på Innsida om at rommet skal
bygges om til lab for kybernetikk,
og at dagens lab skal bygges om
til en lesesal som tidligst åpner
neste semester. Studentene ved
IME har med andre ord et hundretalls færre plasser enn før,
erstatningen befinner seg et sted
i sentralbygget og åpner først i
2012.
Vi tar et skritt tilbake i tid
for å forsøke å forstå denne
avgjørelsen. Laben som skal
flyttes benyttes av flere fag på
kyb og har vært hardt presset
på kapasitet. Studenter har visstnok måttet jobbe nattskift for
å finne ledig tid til å gjøre ferdig
sine prosjekt. Det var også et
ønske fra instituttet å få samlet
labene sine til elbygget. Men er
det nok til å forsvare at et hun-
dretalls studenter blir nomader hver
eksamensperiode? Avgjørelsen ble
visstnok tatt på fakultetsnivå, og
studentrepresentantene som har
vært involvert møter har antydet at
avgjørelsen var en suboptimal løsning som ingen egentlig var særlig
fornøyde med.
Om vi tar enda et skritt tilbake kan
vi lese i Under Dusken om noe som
kalles internhusleie på NTNU. Saken
er nevnt tidlig i 2010 og er sikkert
enda eldre. Bakgrunnen er at NTNU
bruker millioner av kroner årlig på
å leie lokaler fordi de ikke har nok
plass på campus. Samtidig finnes
det ubrukte lokaler og lagre fulle
av unyttige gjenstander på campus
som kunne vært nyttet til noe mye
bedre. Det er også store forskjeller
mellom ulike institutter hvor mye
plass de har til sine ansatte og studenter. Typisk har studenter med
base på Dragvoll det trangt om leseplassene gjennom hele semesteret,
mens leseplassene på Gløshaugen
kun fylles i eksamenstiden og står
tomme resten av året. Styret i
NTNU mener løsningen på alle disse
problemene er å utvide bruken av
internhusleie til å omfatte nær alle
rom. Tanken er ganske enkel. Hvert
institutt får tildelt hvert sitt beløp
for å leie rom, og de må selv se i
egne budsjetter hva de har råd til
av laber, kontorer og andre areal.
Så kan instituttene spille monopol
seg i mellom til det innstilles en
optimal og rettferdig markedslikevekt. Beløpene blir bestemt av antall
studenter i opptaket og eventuelle
spesielle behov. Det skal altså svi på
pengepungen å okkupere rom som
ikke tjener noe formål. Da vedtektsendringene først ble diskutert ble
de kalt lesesalsaken, ganske enkelt
fordi lesesaler var det første til å
blir påvirket av endringene. For å
hindre at fakulteter ofrer lesesaler
for å pynte på budsjettene sine, blir
3 milliarder er antall mennesker som greier seg med mindre enn 15 kroner per dag. Av
disse lever mer enn halvparten
uten elektrisitet.
det innført andre regelendringer
sammen med internhusleien.
For det første blir lesesalene
for lavere grad studenter (1.-3.
klasse) felles for alle, uavhengig
av studieprogram, fakultet eller
campus. Siden de nå er felles
er det ikke lenger fakultetene,
men Universitetsbiblioteket som
har ansvaret for dem. Fakultetene har fortsatt ansvaret for å
finne arbeidsplasser til 4. og 5.
klasse, slik som i dag. Og til sist
stilles det minstekrav til antall
leseplasser basert på opptakstall, både til Biblioteket og
fakultetene. Internhusleiesaken
går gjennom flere runder med
styrebehandling, vedtektsforslag
og høringsrunder, og blir sannsynligvis endelig vedtatt nå i
november.
På tide å oppsummere. IME tar
en avgjørelse der de må veie
flere forhold og interesser mot
hverandre, og forsøker samtidig
å forberede seg best mulig på en
fremtidig vedtektsendring som
er i stadig endring. Resultatet
blir at studenter må flytte ut av
elbygget på jakt etter leseplasser andre steder på Gløshaugen.
Det siste kan lett bli trenden
etter omleggingen. Når Universitetsbiblioteket oppretter lesesaler der hvor arealet
er billigst, uavhengig av hvor
studenter vanligvis befinner seg,
kan studentene lett ende opp
som nomader på jakt etter deres
kvoterte plasser.
Til slutt et par spørsmål:
-Er det viktig å samle studenter
innenfor samme fagmiljø?
-Er det greit at studieprogram
med høyt frafall får høyere bevilgninger pga høye opptakstall?
-Er det greit at datasaler veier
2715 kroner er beløpet du bruker
på deodoranter i løpet av livet.
Du kommer til å bruke mesteparten
fra du er 16 til 24 år, da du er
mest sporty og selvopptatt.
EMIL Avis 5 2011
opp for manglende lesesaler?
Disse telles på samme kvote,
men brukes de likt?
-Er det riktig at vi skal dele lesesaler med Dragvollstudenter?
-Burde reglene for adgang endres i eksamensperioden?
-Vil vi helst ha lesesaler eller
grupperom og datasaler?
Kjør debatt!
Del 2: Hvor skal vi lese?
Dette semesteret har vi på Energi og miljø følgende tilbud:
-Lesesalene B118 og B122, ca
40 plasser. Ligger i gangen du
finner om du tar til høyre ved
infohjørnet
-Glassburene i 2.-4. etasje. Små
grupperom. Ingen reservasjon i
eksamenstiden, første mann til
mølla
-To grupperom i korridoren mellom vaktmesterne og kantina
-Grupperommene i kjelleren
i gamle elektro omgjøres til
stille lesesal i eksamenstiden.
Møbleringen er fortsatt vanlige
bord og stoler. Fagkom har
kommet med ønske om å sette
inn ordentlige pulter på noen av
rommene, for å fremme den /
stille/ lesingen for de som ønsker det
-Bord i glassgården. Ta med termojakke og hodelykt
-B006 og G200 (se under)
-Andre muligheter er bibliotekene på hovedbygget eller på
realfag (møt opp grisetidlig).
I tillegg finnes salen ved
minibanken på realfag. Prøv
også folkebiblioteket i midtbyen
(3. etasjen).
G200 er stedene pultene fra Den
store lesesalen har tatt veien.
Men ikke begynn å lete på skilt
og dører etter nummerene, du
finner dem ikke. Ganske enkelt
fordi ingen av rommene har
noen dør. Dette er åpent landskap. Det ene er arealet utenfor
den nylig stengte lesesalen, i
praksis å sitte ute i glassgården.
Her er det høyt under taket og
du kan lytte til det flotte ventilasjonsanlegget mens du venter
på at neste uvær skal demonstrere hvorvidt taket har blitt
tettet eller ikke. Det andre er i
kjelleren ved innleveringsboksene for øvinger. Her er det lunt
i forhold til glassgården, og med
en akustikk og bæreevne verdig
et operahus. Løsningen skal visstnok være en midlertidig erstatning for Den store lesesalen.
De klingende navnene B006 og
God lesing.
Rockheim - et interaktivt
museum
Dette museumet er virkelig verdt en tur. Du får en oppfattelse av hele Norges rockehistorie fra 50-tallet og helt
til i dag.
Vel inne i museumet med et klistremerket på brystet
begynner turen med heisen opp i femte etasje. Der blir
en møtt av seks skjermer som går fra gulv til tak. Her
kan man ved hjelp av bevegelse velge hvilken tidsalder
og hvilke sang man vil høre på. Videre går man via 50
tallet, inn i 60 tallet og deretter til ulike rom med Black
Metal, musikkvideoer og mye mer.
Hele museet består av utstillinger ser man selv bruker
kroppen og laserpennen til å sette i gang avspillinger og
visninger av ulike medier; lyd, video eller bilde.
Dette gjør at hver gang du kommer blir en ny opplevelse
og man går aldri lei.
7
8
EMIL Avis 5 2011
Smartgrid - Utvikler framtidas strømnett
Nasjonalt Senteret for Smartgrid er et kompetansesenter som tar sikte på å ”bygge landslaget” innen
smartgrids. Senteret er et resultat av en nasjonal og internasjonal satsning på nye, smartere strømsystem.
Senteret skal støtte opp om dette arbeidet gjennom FoU og næringsutvikling.
Tekst: Jan Onarheim, prosjektdirektør NTNU og leder for Det nasjonale Smartgridsenteret.
Grunntanken med smartgrids er å få muligheten til overvåkning, analysering, kontroll og kommunikasjon
med tanke på strømnettet vårt. Det kan gi oss bedre utnyttelse av strømnettet, redusert energiforbruk og
utvidet bruk av fornybare energikilder.
Det nasjonale Smartgridsenteret arbeider på bred front for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse ved
etablering av, og omlegging til, et nytt og bedre energisystem. I senteret samarbeider krefter fra forskning
og næringsliv, gjennom medlemmer fra ulike FoU-miljøer og en rekke næringslivsaktører. Senteret er organisert som en forening og skal bidra til at energiselskap og andre får tilført viktig kompetanse, og at
norsk industri får økt internasjonal konkurransekraft.
Formidabel omlegging
Stortinget har vedtatt at smarte strømmålere, AMS-målere, skal være på plass hos alle strømbrukere i
Norge innen 1. januar 2017. Dette innebærer en formidabel modernisering gjennom at landets 2,5 millioner
strømmålere skal byttes ut med smarte målere. Dette er første byggesteinen i det smarte strømnettet som i
sin natur er et stort IKT prosjekt, og erfaringene vi har med slike prosjekt er ikke alltid like gode.
Å finne ut hvordan dette skal styres og organiseres, er en av mange aktuelle smartgrid-utfordringer.
Kostnadene ved denne nødvendig oppgraderingen er estimert til mellom 10 og 20 milliarder kroner. Når en
så stor infrastrukturendring skal igangsettes, og ny teknologi skal implementeres, er det helt opplagt behov
for demonstrasjonsprosjekter for blant annet å redusere risikoen. Til nå har ikke myndigheten vært offensive nok på dette området, men signaler tyder på at man har innsett alvoret.
Demonstrasjonsprosjekter
Det nasjonale Smartgridsenteret har derfor fokus på å etablere laboratorier og fullskala pilotprosjekter for å
få erfaring med smartgrids. Slike fasiliteter vil ha stor betydning både for forskning og undervisning. Det gir
også muligheter for industri og leverandører til å få teste sine produkter i realistiske omgivelser.
Demonstrasjonsprosjekter vil også redusere risikoen for at noe går galt og er derfor god samfunnsøkonomi.
Det nasjonale Smartgridsenteret har sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Fredrikstad
Energinett AS (FEAS) igangsatt to demonstrasjonsprosjekter. Det ene av dem, Demo Steinkjer (www.demosteinkjer.no), er et fullskala pilotprosjekt som kjøres i samarbeid med NTE.
Prosjektet forventes å gi nyttig erfaring med utbygging og drift av smartgrid. Modernisering og effektivisering av selve nettet og energiforsyningen er sentralt i første fase, og husholdninger, næringskunder og industri skal være med i pilotprosjekt Demo Steinkjer.
Demoen åpner for produksjon hjemme hos den enkelte kunden. Solceller og vindmøller kan være eksempler
på lokalproduksjon sammen med småkraft som også vil bli en viktig strømkilde framover. I tillegg skal prosjektet utforske energilager i form av elbiler og varmtvannsberedere. I løpet av en 10-årsperiode er målet
med demoen å få aktive, bevisste og fleksible strømkunder i Steinkjer.
I det andre demoprosjektet, Smart energi Hvaler (www.smartenergihvaler.no) hvor vi samarbeider med
FEAS, får 6 700 hus, hytter og mindre næringseiendommer på Hvaler AMS-målere i løpet av inneværende
år. Prosjektet har brukerfleksibilitet i fokus. De nye målerne er i stand til å gi kundene oppdatert informasjon, fra time til time, om strømforbruket. Kundene faktureres da for nøyaktig forbruk. Med de nye, moderne
målerne blir det også enklere å levere lokal, fornybar energi, som sol og vindkraft, inn i strømnettet.
I Norge har vi et stort potensial i å utnytte kundenes fleksibilitet. Dette går ut på at belastninger kan flyttes
noen timer over døgnet. Dette kan ha betydelig verdi i kraftsystemet under anstrengte forsyningssituasjoner og er en billig ressurs som bør utnyttes.
Smartgrid og FoU
Et av målene til Det nasjonale Smartgidsenteret er å initiere og koordinere forskning innen smartgrid i
Norge. Hafslund har gitt NTNU et gaveprofessorat innen Smartgrid. NTNU ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) har allokert 11 egne doktorgradsstipend for å styrke FoU på
EMIL Avis 5 2011
området og SINTEF har satt av betydelige egne midler for å støtte senterets arbeid.
Forskningsrådet (NFR) har til nå opprettet 11 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), men det mangler helt opplagt ett på smarte energisystemer. Vi tror på klokskapen både hos NFR og Olje- og Energidepartementet, og har derfor begynte arbeidet med å utvikle en søknad for et slikt senter.
Danskene i front
I Danmark er det er satt i gang en storstilt satsning på smartgrid. Den forrige danske klima- og energiministeren sa at smartgrid skal være en av grunnpilarene i regjeringens ambisjoner om å bli uavhengig av fossilt
brensel. Den nye sosialdemokratiske regjeringen har enda større ambisjoner. De vil at Danmark skal ha over
50 prosent av energiforbruket sitt fra vindkraft, og det allerede i 2020.
Sentralt i danskenes satsing er et av EUs prestisjeprosjekter på området, et
stort demonstrasjonsprosjekt på Bornholm med et budsjett på 200 millioner kroner og 16 partnere fra Danmark og andre EU-land, har siden mars arbeidet målrettet med EcoGrid som prosjektet kalles. Prosjektet har
som mål å demonstrere hvordan man kan bevare balansen mellom produksjon og forbruk i et el-system, hvor
fornybar energi spiller en langt mere framtredende rolle enn i dag.
For oss er det interessant at man har headhuntet seniorforsker Ove Grande fra SINTEF som prosjektleder for
smartgridprosjektet på Bornholm. Dette bekrefter at norsk kompetanse på energisystemer er anerkjent internasjonalt. Det er liten tvil om at smartgrid er det sentrale verktøyet i omleggingen til fornybar energi. Vår utfordring i
Norge er, med så mye produksjon av fornybar energi gjennom vannkraft, å få folk flest og politikere til å innse
at Norge også må investere i smarte energisystemer for kunne utnytte vindkraft, småkraft og gjennomføre
mer effektiv bruk av energiressursene våre.
Eksamenslesedill
Kan du se de 11 annsiktene?
9
10
EMIL Avis 5 2011
Sitater fra forelesninger
Lisa Lorentzen <3 (Matte 1)
(første forelesning) “Å, kjære vene! Sinus blir negativ!!!” (Førsteinntrykk? Check!)
“Åh, jeg har så løse klær på meg idag! Jeg skal i begravelse, skjønner dere ...”
“Og her har vi en sørgelig sak!” (om et integral som ikke kunne regnes ut.) “Veldig, veldig trist.”
“... og så har vi det sørgelige sammensurium av rekker i den interessante haugen.” (om rekker vi skal regne
på)
(lyset på venstre side av tavlen funker ikke ...) “Nå skal vi prøve litt magi her!” *vifter med fingrene og lager
masse freaky lyder* (det funker!) “Å nei, å nei, å nei!”
Kristian Gjøsteen (vikar, Matte)
(Driver med massesentrum) “Her har vi en stang. En masseløs stang. En lang og stiv stang. Alle fysikeres
drøm.”
Ivar Wangensteen (Energi og Miljø)
“ ... og det var mysteriet med kvadratroten av 3.” (henviser til mysteriet om kvadratroten av 2 i forrige utgave)
*HOSTE (og vekke alle)*
Kjell Wiik (Kjemi)
(etter å ha skrevet en evig lang og uforståelig likning på tavlen) “Dette ble litt ... upedagogisk ... eller hva?”
“Det er et prinsipp. Og alle prinsipper er enkle. Eller hva?”
(Arbeidet ble negativt, fysikk og termodynamikk går ikke overens) “Vi har et problem her. Hva gjør vi da?
Bytter til fysikk?”
“Spørsmål?” (ingen sier noe) “Det er riktig, det jeg sier. Det er det.”
(Siste time på tirsdag - timen slutter klokka SYV) “Ja, tiden flyr når man har det hyggelig.”
(krittet knekker mens han skriver, mer enn vanlig) “Fått i meg litt for mye Möllers Tran i dag. Krittene knekker
hele tiden.”
Roger Midtstraum (IT-GK)
“Matlab e knallgo’ på matrisa!” (ca. hver time)
Martin Ystenes (vikar, Kjemi)
“ Tenk om de kunne leke sammen alle sammen. Da fikk vi en rekke fra Afrika til Tsjernobyl, og da ble det bare
tull, for de har ikke to armer.” (om hydrokarbon-kjeder)
Hørt i forelesning om fornybar energi(Vil ikke bruke navn på denne):
“Og midt i svarteste Afrika...”
Overhørt under ITGK-øving på P15:
Mannlig førsteklassing(1) irriterer seg over at studassen alltid hjelper jentene først.
førsteklassing(2): Det er fordi dei har boobs
førsteklassing(1): Det skal jeg med skaffe meg!
EMIL Avis 5 2011
11
EMIL-Avisen annbefaler julefilmer
Julen nærmer seg med stormskritt. Foreldrene våre påpeker ofte at vi er
forvokste barn, og da er det naturlig nok at vi store deler av juleferien oppfører oss som barn. Nemlig liggende på sofaen foran TV-en, med en farlig
stor godteripose i hånda, og en barnslig og søt julefilm på programmet.
De fleste julefilmer er stemningsfulle og koselige, men det finnes klassikere
som er obligatoriske å se hver jul, og på bakgrunn av sannsynlighetsberegningene mine, velger jeg å tro at du har sett de fleste:
A Christmas Carol
Denne dypt moralske historien er filmatisert/tegnet mange ganger, og jeg
skal ikke tvinge noen til å se noe de ikke har lyst til. Personlig foretrekker jeg versjonen med Mikke Mus og Onkel Skrue. Uansett, se en av disse
filmene, lett verdt det.
A Nightmare Before Christmas
Tim Burton er guden, og animasjonsfilmen hans om kongen av Halloweenbyen, Jack Skellington, er noe man må se. Jack prøver å forstå konseptet
med jul, uten den store suksess, og med mye musikk og litt dyster stemning er dette uten tvil en klassiker.
Love Actually
Man kan ikke komme igjennom juleferien uten litt kliss, og da er det Love
Actually som gjelder. Handler om 8 par i London som takler kjærlighetslivet
på veldig forskjellige måter, en drøy måned før jul.
3 Nøtter Til Askepott
Den går på TV hver julaften, og selv om jeg aldri helt har fått med meg
handlingen, er det en av de filmene som alltid bringer familien til sofaen.
Alene Hjemme
Lille Kevin McCallister ønsker familien sin bort etter en krangel, og våkner
neste dag i ett tomt hus. Sprudlende Kevin må etter hvert barrikadere seg
mot innbruddstyver og overleve på egen hånd. Skam på de som ikke har
sett denne filmen, da vet dere hva dere skal gjøre denne jula.
NB! Disse filmene fungerer bedre jo mer du har av dette: Julebrus, juleøl,
potetgull, godteri, julekaker, ribbe, familie, kjæreste, dyne, pute og tid.
150 km/t er hastigheten på et gjennomsnittsnys fra en
gjennomsnittsnese.
Hvis du ikke stopper nyset kan slim og
spytt fly opp til 5
meter gjennom luften.
4 tonn er vekten på frossenmaten du kommer til å spise i
løpet av livet. Fryseren oppbevarer mat ved -17 grader
celsius, punktet der tiden
”fryses” og den naturlige forråtningsprosessen settes på
pause. Det er også gjennomsnittstemperaturen på Nordpolen.
120 000 kilometer er lengden på alle blodårer i
kroppen din. Hvis du legger alle vener, arterier
og kapillærer i kroppen
etter hverandre, får du en
blodåre som går tre ganger
rundt jorden..
12
EMIL Avis 5 2011
Tre døgn på Gløshaugen
Uttrykket “flytte inn på skolen” blir flittig brukt av Gløs-studenter både rett
etter UKA og i hele eksamensperioden. EMIL-avis tok dette bokstavelig og
flyttet inn på skolen i tre dager.
Utstyrt med mail fra SiTs kafesjef i lommen som ga gratis mat i
tre dager, sovepose, håndklede, klær og sminke var jeg klar for å
tjuvstarte eksamensperioden med over 72 timer på Gløshaugen
– i strekk. Dagene, og nettene, ble fylt med lesing, soving, gruppearbeid, titting i bokbyttehylla, tur på campus og kino i EL 4, for
å nevne noe. Reglene var klare: Jeg skulle holde meg innenfor
Gløshaugen campus i tre døgn og få min sult stagget av SiT. Noen
unntak på den siste regelen ble likevel gjort da jeg lot meg selv
spise snacks (som venner hadde tatt med) under filmvisningen,
og jeg spritet opp morgenkaffen med litt presskannekaffe. I tillegg
måtte jeg på et møte der det ble servert pizza og brus “utenfra”.
Dag 1
En sen mandags morgen forlot jeg min romkamerat og la ut på
ferden mot Gløs med trillekoffert i hånden. Frokosten bestod av
knekkebrød med gul og brun ost, samt grønnsaker, melk og kaffe.
Denne dagen var svært lik en vanlig students hverdag med middag
med en venninne i Realfagskantinen og sen jobbing på lesesalen.
Den ble riktignok avsluttet på en noe uvanlig måte – med å legge seg i soveposen på
EMIL-kontoret og prøve å finne en behagelig
liggestilling. En viktig ting å tenke på når du
sover på skolen, er at tilsynsvakten ikke skal
se deg hvis han kommer innom på runden sin.
Altså passet jeg på at bena var inni soveposen
til enhver tid slik at ingen hud var synlig fra
døren.
Dag 2
Den observante EMIL-student har fått med seg
at det er dusj i gamle elektro, men få har brukt
denne. Det kan fortelles at dusjen er av type
“trykk på knappen og få vann i 15 sekunder”.
I tillegg kan dusjen i blant overraske deg med
EMIL Avis 5 2011
13
iskaldt vann som plutselig kommer litt etter at
du har skrudd den på.
For å prøve ut så mye av kantinenes mat som
mulig, gikk jeg i dag for havregrøt og yoghurt
til frokost. Med forelesning 0815 var det utrolig
deilig å gå rett fra frokosten til forelesningssalen
uten å stresse med å komme seg til skolen
først. Etter forelesningen var det klart for gruppearbeid med tilhørende suppe. Et kjapt pizzamøte ble etterfulgt av enda litt mer jobbing før
veien bar til EL-4 og kino. Ryktene hadde gått
løst i EL-bygget om kino i EL-4 denne kvelden,
men da alt kom til alt ble det meg og tre andre
som benket oss ned. Valget falt på Dirty Dancing, en film enhver jente med respekt for selv
burde se. Det var på tide. Men… Jeg synes Havanna Nights er bedre! Da vi først var inne i den gode filmmodusen, slo vi like så godt til med den lille havfruen, også.
Kvelden ble avsluttet med overnattingsbesøk på EMIL-kontoret, og en jente i hver grønne sofa.
Dag 3
Enda en dag fylt med gruppearbeid i R-bygget og masse mat fra R-kantinen! Store deler av vegetarrepertoaret
til kantinen ble prøvd ut. Kvelden bød på en tur rundt på campus. Kort tur? Neinei, det tok ca 40 minutter, og
ruten gikk bak EL-bygget, rundt sentralbygget, rundt plenen og innom diverse andre bygg. Anbefales dersom du
er på leting etter gode lesesalplasser! Jeg sniklånte også en bok fra bokbyttehylla, osm forresten bugner over av
god litteratur for tiden.
Etter den siste natten var jeg sliten og litt stiv, og glad for å vende nesen hjem igjen. Tre dager på Gløshaugen
gikk veldig fint, og anbefales til alle som har mye skole å ta igjen, eller liker å lese sent uten å være langt hjemmefra. Med dusj, kantine, kafe, kiosk, turstier og private kinosaler er det ikke den ting Gløshaugen mangler!
Takk til SiT for god mat og drikke!
Vil du si at disse linjene er rette?
14
EMIL Avis 5 2011
KomPåTur dro til Rondane
Fredag kveld i ti tiden var tretten studenter samlet rundt middagsbordet i Rondane. Vi hadde vært
så heldig og fått låne hytten til Hans Kristian. Dette
skulle egentlig være en koietur, men da det var 12
sengeplasser, dusj, badstue, strøm, varmekabler,
peis, vedovn og mye mer, ble vi fort enig om at dette
var heller en hyttetur. Middagen besto av lasagne, en
fantastisk salat og hvitløksbaguetter. Etter middagen
satt vi oss i sofaen, litt trangt, men intimsoner er noe
som ikke finnes på en hyttetur. Vi spilte “psykolog” og
“reise til Amerika”. Tiden fløy og før vi visste ordet av
det var klokken passert ett. I godt lag flyr tiden!
Lørdag morgen startet klokken 07:00 med frokost og
matpakke smøring. Innen klokken åtte, FØR solen
hadde stått opp, var alle mann alle (i alle fall nesten)
kommet seg ut av hytten med fjellsko, sekk og godt
humør. Vi fikk flott vær til tross for værmeldinger og
alle var fornøyde.
Vi startet turen innover mot Rondvassbu (ca 8 km hver
vei fant vi ut - det tilsvarte litt over halve turen vår på
vei..). Et godt stykke på veien endret vi destinasjon fra
Stor Ronden til Veslesmeden.
Etter litt detting på isen, plumping og skliing hadde
vi endelig kommet på riktig side av bekken/fossen og
stigningen begynte. Det ble småpauser med sjokolade
og pølse og en litt større pause med te (eller sukkervann med tesmak.. alt etter som) og matpakkespising.
Desverre kom ikke alle seg til toppen men ut i fra historiene var det litt utsikt men mye tåke på toppen, mens
vi tre resterende (vi som snudde litt før toppen) fikk
oss noen timer med aking, rulling, detting og dårlig humor. Fikk
høre av toppfarerene at de og hadde hatt en fin tur.
Vel hjemme igjen ble det avslapping i sofaen før det på ny ble
servert middag. Nå var det en treretters med ratatouille, hjemmelagde hamburgere og flamberte/sjokolade pannekaker. Nok
et utsøkt måltid før det igjen ble duket for “psykolog” og “reise
til Amerika”.
Søndag morgen var det fellesfrokost før vi pakket og vasket oss
ut av hytten. Noen biler brukte LITT mindre tid ned fra fjellet
enn andre (les: 40 minutter mindre - og ja, vi skylder på dårlige
helårsdekk). Her skilte vi lag der to biler dra på en ny topptur
mens min bil dro opp til Dovre og besøkte paviljonen til Snøhetta. Dette var et vakkert syn og et flott bygg. Absolutt vært et
besøk! (spør for veibeskrivelse... ) Vel tilbake i bilen begynte
kjøreturen tilbake til Trondheim med kun et stopp. Det ble et
3 timers langt besøk på en veikro der vi spiste buffet og lekte,
nok en gang, “psykolog”.
Så - til alle som var med, tusen takk for en superkoselig tur!
EMIL Avis 5 2011
Eventyret om trollet
Det var en gang et lite blondt troll som ikke hadde venner.
Derfor rømte det fra Dovre, for der var det så mange kule
store, skumle troll, som mobbet det stakkars trollet. Vill og
gal løp trollet ensomt og alene over stokk og stein, til det kom
østenfor sol og vestenfor måne. Der het det visst Rondane.
Der møtte trollet en røyskatt, men dessverre var ikke dette
et vanlig eventyr, så røyskatten kunne ikke snakke. Trollet
var heldigvis eksepsjonelt snilt (til å være et troll), så det ble
ikke sint og spiste heller ikke opp røyskatten, men ble i stedet
veldig veldig skuffet. For trollet hadde veldig lyst å ha noen å
prate med.
Så en vakker høstdag kom 12 spreke ungdommer til Otta. Da
ble trollet skikkelig fornøyd og løp med sjumilssteg ned til Kiwi
for å bli kjent med disse hyggelige menneskene. Dessverre ble
NTNU-studentene litt lei etter halvannen time, så da la trollet i vei igjen og sprang oppetter fjellsiden til den flotte hytten
de bodde på. Det banket på døren, fikk komme inn og spise lasagne. Og så levde trollet lykkelig alle sine dager. Snipp snapp
snute, så er det på tide å legge hodet på en kretsbokhodepute
15
16
EMIL Avis 5 2011
Reisebrev fra Santa Barbara
Da har jeg kommet meg hjem til mitt kjære norske kollektiv
etter en lang dag på Californias, om ikke verdens, vakreste
campus. For ett år siden var jeg fullt i gang med å planlegge
mitt utvekslingsår, selv om jeg da langt i fra visste at jeg
villeende opp i Santa Barbara.
Til alle som nå befinner seg i samme situasjon som jeg var
i;dere vil ut og se verden, men vet ikke helt hvor eller hvordan du skal komme deg dit, her kommer en kort oppsummering av mine erfaringer:
Jeg kan anbefale deg å begynne letingen etter fremtidlig
lærested tidlig. Noen skoler er nemlig så fine på det at de
krever en dum engelsk test, også kalt TOEFL. Den testen
kan ikke tas alt for ofte i Trondheim, så med mindre en tur
til Oslo eller Drammen frister er det bare å melde seg opp
tidlig! Anbefalingsbrev fra professorer og tidligere arbeidsgivere er det også noen universiteter som ber deg
legge ved i søknader. Satan til mas! Trøsten er at noen universiteter har en veldig enkel søknadsprosess, så det
er ingen grunn til å la være å dra!
For min egen del visste jeg bare at 4.året på EMIL skulle tilbringes utenlands og være både rikt på opplevelser
og gode fag. For å bare starte et sted hørte jeg med noen av professorene mine om de hadde noen universiteter
å anbefale innen sine fagfelt. Professorer på NTNU er stort sett veldig hyggelige og hjelpsomme, dessverre også
veldig opptatte! Etter et par møter og mye googling fikk jeg satt opp en slags ønskeliste. Internasjonal seksjon
hjalp meg med resten, og etter mye papirarbeid og venting fikk jeg tilslutt beskjeden om at jeg var blitt tatt inn
på University of California Santa Barbara.
Så nå er jeg her da. På de andre siden av verden. Selv om hundretalls av UKA-statuser på facebook kan gjøre
enhver grønn av misunnelse, kan jeg ikke si at strand fem minutter unna med gode surfebølger er så dårlig det
heller. Så langt har vi hatt én regnværsdag, (sluttet å regne kl.11) og halloween-helgen ble blant annet tilbrakt
på stranden i bikini. Santa Barbara, eller Isla Vista som vi egentlig bor i, ligger fantastisk plassert ved Stillehavet med flotte fjell i ryggen. Mulighetene for utendørsaktiviteter er mange og en helgetur til Las Vegas eller San
Francisco tas gjerne på sparket.
Mellom all morroa blir det en del skole. USA sitt skoleopplegg er veldig tilbake til videregående, med mye lesing,
diskusjoner i timen og innleveringer. Om det er noen trøst veier ofte eksamen bare 30%, og med litt innsats kan
øvingene i seg selv dra en grei karakter i land.
Tenkte jeg tilslutt kunne dele noen av mine
opplevelser her i USA som har styrket min
oppfatning om at amerikanere virkelig er
noe for seg selv. Med positive og negative
sider!
- Amerikanere er alt for høflige på matbutikken! I begynnelsen ble jeg og gutta litt
betutta av fyren bak kassen som spurte oss
rett ut om vi hadde det bra. Vi? Om vi har
det bra? Jah..joa! Er det nå vi burde spørre
om et eller annet retur? Selv om dette
virker som en vel overfladisk og innebygd
rutine, synes jeg egentlig ikke dette er et så
dumt påfunn! Verden har ikke vondt av at
vi snakker litt mer med fremmede og deler
noen smil. Men at det kreves enda en person bak kassen for å legge varene mine forsiktig oppi noen ugjennbrukelige plastposer;
det er noe tull! Spesielt når du allerede har
EMIL Avis 5 2011
17
stått evigheter i kø og brukt enda lengre tid langs de
milelange matvarehyllene. Effektivitet mann!!
- De fleste amerikanske jenter i dette området er
ikke helt så mye å skryte av. Får kanskje unnskylde
noen med at de bare er 17-18år, men høyere konsentrasjon av kinderegg (overaskende få blonde her)
samlet på et sted skal du se lenge etter! Gutta utnytter det for å trimme lattermusklene ved å fortelle
allverdens historier om “In NorwaAAAy..”. Om dere
ikke visste det fra før har vi nemlig isbjørner som
husdyr og guttas konfirmasjon går ut på å fargelegge
halen til en vill isbjørn rosa og ved dette ta den som
husdyr. En isbjørninvasjon har fått oss til å flykte til
California osv.. Og jentene står der med store øye;
“Reaaaally?” mens de nesten dåner av bildet av gutta
ridene på de store dyrene i hodene sine. Jeg har
overlatt dette helt til gutta siden jeg totalt mangler
poker fjes. Dessuten er kanskje dette mer et sjekketriks for gutta og jeg føler ikke helt jeg kan dra nytte
av historien på samme måte.
Hjemme er kanskje best, men borte kan uten tvil
være ditt livs opplevelse! Kos dere med UKA-bakrusen
og lykke til med eksamen alle sammen!
Martha Marie
Gjøgler 2010
6658 er antall liter
melk du drikker i løpet
av livet. For å få nok,
trenger du minst en ku
som spiser 40 kg gress
hver dag hele livet.
5,3 milliarder oksygenatomer er det antallet du får i deg
hver gang du puster
- de samme atomene som dinosaurene
pustet med.
12,3 er antall tonn
grønnsaker du spiser
- tilsvarende fem middels store gulrøtter
hver dag. Hvis totalvekten ble gjort om til
fem kjempegulrøtter,
ville hver av dem vært
på størrelse med en limousin!
1708 kilometer er lengden på håret som i
løpet av livet vokser
ut av hodet ditt. Det
er 4 ganger lenger enn
verdens lengste bro.
15 250 er det antall
ganger du tuter med bilhornet i løpet av livet.
Men gjennomsnittsføreren
banner dobbelt så mange
ganger - 32 035 ganger.
57 491 er det antall liter vann du i løpet av
livet må drikke for å
overleve.
954 er det antallet
julepresanger du får
i løpet av livet. I
følge en undersøkelse
er 10 % av gavene uønsket.
18
EMIL Avis 5 2011
GourmetKom tester quiche med røkelaks,
pinnekjøtt og bærkake
Forrett
Til forrett stod det quiche med røkelaks og feta på menyen, og etter å kjapt ha antatt oss fram til korrekt dosering, med oppskrift som inspirasjon, var det klart for å ta fatt på hovedretten.
Bunn:
Vi skjærte først smør i terninger og smuldret inn melet til det ble en finkornet masse. Deretter blandet vi inn
vannet og knadde til en fin deig. Deigen kjevlet og klemte vi så ut til å fylle formen, ca 25 cm i diameter. Litt
irritasjon ble tatt ut på den forsvarsløse deigen med en gaffel, før vi lot den kjøle seg ned en halvtimes tid i
kjøleskapet. Etter at deigen hadde stivnet, forstekte vi den midt i ovnen på 225 grader i 10 minutter.
Fyll:
Her rørte vi sammen alt unntatt laksen, løken og osten, og helte det over i formen. Fordelte deretter laks og
vårløk i skiver, og smuldret fetaosten over. Stekte til slutt på 180 grader i ca 35-40 min.
Paien serveres gjerne med det man har for hånden av garnityr, i vårt tilfelle mer vårløk. Vårløk er bra.
Ingredienser:
Paideig:
200 g (3½ dl) hvetemel
150 g smør, kjøleskapskaldt
2 – 3 ss iskaldt vann
Fyll:
Ca. 200 g røkelaks el gravlaks i skiver
3 egg
1 pakke fetaost (150 g kanskje?)
1 finsnittet vårløk
1/3 l fløte
½ boks créme fraiche
½ ts salt
½ ts hvit pepper (kvernet, malt)
Hovedrett
Valget hadde falt på pinnekjøtt, men i all huien og hasten hadde man ikke tatt seg bryet med å skaffe til veie
de tradisjonelle bjørkepinnene som skal delta i retten. Oppfinnsomheten overvant heldigvis forferdelsen, og vi
fikk på tiltaksomt vis maltraktert spisepinner til å gjøre samme nytten. Da pinnekjøttet var satt til damping, ca
3,5 timers damping, stod resten for tur.
Kålrabistappen ble laget på fin gefühl, og bestod av to kålrabi’s, tre gulrøtter, fire poteter, litt fløte (ca 1dl)
og passelig med muskat, salt og pepper. Hvis man sper med litt sjy fra pinnekjøttet blir det veldig bra, er vår
erfaring.
Pølse og potet ble tilberedt på generell manér, og da alt sto på bordet var vi så gira at vi helt glemte av tyttebærsyltetøyet, som kan anbefales på det varmeste å huskes.
Rett før servering la vi pinnekjøttet på et serveringsfat, hvor vi strødde litt sukker over, og grillet det i 5
minutter på øverste rille i ovnen, med det som fantes av grill og den slags på full pupp. Crispy? Ja, det stemmer.
Serveres så klart med sjyen fra gryta som saus, denne kan gjerne spes med litt fløte eller melk, men fungerer
godt som den er.
Dessert
Etter laksepai og pinnekjøtt var alle mager fulle. Heldigvis hadde vi laget desserten på forhånd, så det var ikke
noe annet å gjøre enn å spise litt til. Vi hadde også god samvittighet etter å ha kværnet 500 g mandler for
hånd. For JA… Det er slitsomt å male så mye mandler. Mengden med mandler viste seg ved nøyere inspeksjon av oppskrifter å holde til to kaker, og etter litt irritasjon kom vi frem til at to kaker er bedre enn en. Da
mandlene var ferdigkværnet blandet vi dem inn i stivpiskede eggehviter, sammen med melisen. Deretter var
det bare å fylle en form med herligheten, smelle formen inn i ovnen, og vente til kaken var ferdig. Iskremen
og bærene hadde butikken hjulpet oss med (takk til bunnpris), men vrien stod vi selv for. Bærene ble varmet i
en stekepanne og sukkret til undertegnede syntes det var søtt nok. Deretter ble alle lys slukket før konjakken
ble helt over og antent, og på denne måten innhyllet bærene i blå flammer.
Mandelbunn
200-250 g malte mandler
4-5 piskede eggehviter
200-250 g melis
Stekes nederst i ovnen i en 24 diameter stor
form i ca. 30 min på 180 grader
Flamberte bringebær
Bringebær eller skogsbær
Sukker (etter smak)
Cognac
MusikkomP med fullt trøkk!
EMIL Avis 5 2011
19
«MusikkomP er EMILs eget linjeband!» stend det i Presentasjon av Emils Komiteear. Men det er fleire ting i
sving i dinne komiteen, takta er slått om og MusikkomP har i haust fått enda eit band. Bandet bestend av
personar frå 1 og 2 årskurs, men er opent for alle som vil vere med på oppskaleringa. Til no har dei spelt
mykje spennande musikk, Stevie Wonder, Kåre and the Cavemen, James Brown og mykje meir. Reportoaret er noterande imponerande etter so kort tid, alt gjeng akkording til planen. Alle elevar, professorar,
vaskepersonal,ansatte, eldre, galningar, elgar og andre skapninger kan glede seg til debuten. Etter alt
sannsyn blir det enten EMILfestivalen eller Vin & Vår festen.I motsetning til det allereie eksisterande bandet
i MusikkomP, Emil Impedanseband, har ikkje det nye bandet fått sitt eige navn enda. Det oppfordrast difor
til heftig navneforslagbattle som kan sendast til EMILelgen eller nokon i MusikkomP. Ønskjelåter er også
sjølvsagt velkomne. Enkelte bergensarar i bandet har allereie etterspurt bergenske songar om å telefoni, alle
forslag er velkomne altso!. Eller kostymeforslag, like kvite dressar?, lær?, naturell?, kun hatt?....
Det nye bandet er notert per dags dato:
(navn, instrument,favorittsong i bandet, favorittjulestemningssong):
Kjersti Berg(20,1års), vokal, Filedelfia, Have yourself a merry little christmas
Sindre Nordhagen(19,1års), altsaxofon, The Chicken, O Helga Natt
Martin Høydal(21,1års), barytonsaxofon, The Chicken, Hovudtema frå Hjemme Alene.
Jørgen Finvik(20,1års),trompet, Superstition, Nordnorsk Julesalme
Bjarne Vaage(21,1års),trombone,Superstition, nei
Alexander Borg(21,2års), keyboard, Stevie Wonder – Superstition, L’Hymne des fraternisés fra filmen Joyeux
Noël.
Ole Bjørn Warvik(22,1års), gitar, Soul with a capital S, Adam Sandler – Christmas Song
Håkon Ånes(20,1års), gitar & telefon, Kåre and the Cavemen – Filedelfia, Den beste av dem
Eirik Grytli(22,1års), bass, The Chicken, Fairytale of New York Jonas Fuglseth(22,1års), slagverk, Soul with a capital S - Tower of Power, På låven sitter nissen
Emil Impedanseband bestend idag av:
Vemund Mørk(21,2års) på tangentar og piano, favorittsong i EI Åresangen og favorittjulestemningssong
«Sjonas sang til julestjernen.
Petter Vollestad(22,1 klasse afrikastudiar) på vokal, favoritten er Personal Jesus og favorittjulestemningssongen er «n/a.»
Per Arne Vade(22,3års) trakterar gitar og tamburin, har Welcome to the mountains som Eifavoritt og
«Vårres Jul» er hans favorittjulestemningssong.
Øvind Garvik(21,2års) flettar fingrane rundt ein gitar, hugleikar Sex on Fire og kjem i julestemning av
«When you wish upon a star». For opplyste lesarar kan ein sjå at det ikkje er nokon trommis i bandet
no(hint,hint).
MusikkomP håper å finne den riktige gnøkkelen eller fnøkkelen for blåse hovudet av deg med fengjande rytmer, korpsbasar, loddsalg, gatetrubadurering, feststemning og studentsongar.
Greier du å trekke én heltrukken linje gjennom alle “veggene” uten å løfte pennen og
uten å gå gjennom en vegg flere ganger?
Sladder
Ryktene sier at en romantisk aften for to har blitt til en het
natt på UKE-ballet for frøken (3) og eksrevymedlem
Det går rykter om at en EMILer (2) har dusjet med Lisa
Lorentzen
Hørt fra førsteklassing på genfors: Hvem er egentlig glutenfri?
Nytt styremedlem(1) klinte til med brunette i marinstyret
på styrefest. Senere samme kveld hadde han gullsnoppen i
munnen.
Ginger(2) koste seg med rumpeldunkspiller på styrefest. Senere svingte hun seg med ballettdanser- fra bygg-styret.
Ikke alle nådde toppen av fjellet men det var noen som Kom
påTur
Eks-mangereren til Didrik Solli Tangen går i førsteklasse på
EMIL
Mr. Melk sin lillebror har blitt observert på Gløshaugen
Obama slår seg nok en gang løs på fest
Fredrik (2) er fortsatt ikledd haloweenkostyme
Høy blond romsdøling (3) klinte til på hyblene under UKA
- tror kanskje at han ikke er den eneste?
Hercules ble observert i gangene på Sing dagen etter okotberfest!
EMIL-nyheter
Gåter
1. En dame gikk for å møte banksjefen og hadde
datteren sin med seg. Banksjefen sa at sekretæren
kunne passe datteren mens møtet foregikk. Når damen og datteren forlot banken etter møtet, snur den
ene sekretæren seg til den andre og sier: “Denne lille
jenta er min datter”. Hvordan kunne det ha seg?
2. Hvis du deler 30 med en halv og legger til ti, hva
blir svaret?
3. Fortsett dette mønsteret : 1, 1, 2, 3, 5, ?, ?
4. Jeg er tre bokstaver lang Jeg kan ses på himmelen
Jeg er havet og jeg er sjøen Kan du gjette hva?
5. Hvis 3 selgere blir kvitt 3 støvsugere på 7 timer,
hvor mange støvsugere greier da 6 selgere å bli av
med på 70 timer?
6. En bussjåfør kom nedover en gate i Oslo. Han tok
rett forbi et stopp skilt uten å stoppe, han tok til venstre hvor det var innkjøring forbudt og tok av til venstre mot enveiskjørt gate. Deretter tok han forbi en
politibil på feil side av veien. Likevel brøt han ikke
en eneste trafikkregel. Hvordan kunne det ha seg?
7. To fly tar av på samme tidspunkt. Begge flyr over
Atlanterhavet. Det ene tar av fra New York, og flyr
med en fart av 800 km/t mot Paris. Det andre flyet
tar av fra Paris, og flyr i en fart av 700 km/t (grunnet
motvind) mot New York. Hvilken vil være nærmere
Paris når de møtes?
8. Det følgende tallet er unikt: 1,549,067,238. Hva er
spesielt ved det?
- Svarene står nederst på siden-
2017 – Dommedag for verdens klima
Det internasjonale energibyrået IEA hevder i en ny rapport at det blir for dyrt å oppnå togradersmålet om ikke
drastiske skritt blir tatt innen 2017.
Buddy-produsent slått konkurs
Til tross for et fantastisk produkt måtte produsentene bak elbilen Buddy begjære selskapet konkurs på grunn av
økonomiske problemer. Dog meldes det om flere som er interesserte i å ta over produksjonen, og forhåpentligvis
får vi se flere venner på veiene i framtiden.
Ola Borten Moe – Oljens konge
Olje- og energiministeren vår presterte å uttale seg om at han var positiv til Statoil sin utvinning av tungolje fra
tjæresand i Canada. Samtidig refset han EUs drivstoffdirektiv. Ta deg en bolle, Ola?
Løsningen på energikrisen?
Italienske forskere mener at de har klart å igangsette kunstige fusjonsprosesser. Eksperter i hele verden er
spente og skeptiske, og er forskerne inne på noe kan dette løse mye av verdens energiproblemer.
Verdens minste elbil
Et par smarte mennesker mener de har lagd verdens minste elbil, og den er ikke mer enn 2 milliarder ganger
mindre enn en Golf. Bilen er 4 nanometer lang og 2 nanometer bred, og er laget av et eneste molekyl.
Global oppvarming redder danske liv
Forskere fra Danmark mener at høyere temperaturer faktisk kan være med på å redde danske liv, spesielt om
sommeren, da det sørger for at danskene stresser mindre.
1. Sekretæren var jentas far. 2. 70 3. 13 4. Blå 5. 60 stk 6. Han spaserte 7. De vil begge ha samme avstand til Paris når de møtes
8. Det er det eneste tallet som inneholder alle tallene i riktig alfabetisk rekkefølge