Transcript Energi og Miljøstudentenes avis

Energi og Miljøstudentenes avis
Avis 4 2011
www.ntnu.no/emil
Styret tester...Smalahove
Renselse
Emil uten grenser
5 i glassgården
og enda mer
Immball
Badekarpadling
Ekskusjon til Smøla og Sunndalsøra
Surfetur
2
EMIL Avis 4 2011
Innhold
EMIL Avis
Redaktør
Rikke Hannevik
Bidragsytere
Lovinda Ødegården
Tale Bærland
Bjørn-Erik Rasmussen
Bergljot Tjønn
Julie Skullestad
Anders Teigset
Anja Skaran
Max Erik Oliver Hallqvist
Styret
Mail
[email protected]
Sladdertelefon
46967663
Første møte med Gløshaugen
Å bli en ekte EMILer er ikke bare bare
Immatrikuleringsballet 2011
Surfetur til Hoddevika
EMILS badekarpadlings-eventyr
Ekskusjon til Sunndalsøra og Smøla
5 i glassgården
Fantastiske sitater fra forelesere etc
Middagstips fra Gourmetkom
Styret tester... smalahove
4.
6.
8.
9.
10.
12.
14.
15.
16.
18
Husk
Generalforsamling
8 November
Leder
Da er semesteret ordentlig i gang og rett rundt hjørnet er UKA-2011,
semesteroppgaver og semesterprøver. Men frykt ikke - det er fortsatt
lenge igjen til eksamen.
Det har vært en flott start på en fin høst - et nytt kull med EMILere,
bedpresser og ulike turer og arrangementer. Vi skal mimre litt og se
tilbake på hva som har skjedd den siste tiden med EMIL og i
Trondheim og minne dere på hva som kommer fremover.
Tillitsvalgte
Hei!
Klem et tre, vann en
blomst, vær glad i
hverandre
Jeg heter Marta Furuseth, og er tillitsvalgt for Energi og miljø. Jeg sitter i
Studentrådet for IVT-fakultetet. Hvis du
har noe du er misfornøyd med eller et
problem av et eller annet slag, blir jeg
glad hvis du tar kontakt =) Da skal jeg
prøve å hjelpe etter beste evne ved å for
eksempel ta saken videre opp i systemet
=) Jeg har kontortid onsdager kl 10-12,
det passer bra hvis dere stikker innom da. Jeg sitter på Studentrådet IVTs
kontor i andre etasje på Stripa (Gå opp
trappa ved sit-kiosken og så er det inngangen til høyre). Ellers kan du sende
meg en mail på adressen martaf@stud.
ntnu.no. Vi sees!
Richard Tokle Schytte
3 klasse Energi og Miljø – Elkraft
Som tillitsvalgt kan du komme til
meg medspørsmål, klager og
oppfordringer angående alt som
har med skolehverdagen og
undervisning å gjøre. Jeg har
taushetsplikt.
97545020
[email protected]
For mer informasjon, se:
http://ime.studentrad.no/
EMIL Avis 4 2011
Hei og hopp, alle glade EMILere!
Da går det mot UKA, og før vi vet ordet av det, er det tid for generalforsamling! Der vil det blir presentasjon av budsjett og regnskap, avstemming over eventuelle vedtektsendringer, pizza og sist, men ikke minst,
skal et nytt EMIL-styre velges. Har du, siden den første dagen i Kjel-bygget, villet gå med hatt, har du en
økonom i magen, eller vil du rett og slett være med på å gi folk gode opplevelser? Da er EMIL-styret noe for
deg! Gjennom et år i styret vil du bli kjent med utrolig mange mennesker fra andre linjer, du vil møte utfordringer som må løses på best mulig måte og du vil ha det utrolig gøy!
Som mange sikkert fikk med seg, ble låvefesten utsatt på ubestemt tid. Det vil være opp til det neste EMILstyret sammen med styret for Smørekoppen å avgjøre når neste Låvefest blir! Førstisser - gled dere!
Vi i styret ser frem til noen måneder til i sofaene på EMIL-kontoret og gleder oss stort til å se hvem som
stiller til valg på generalforsamlingen!
Vi ønsker også å gratulere Lucy Kongvold som ny Æres-EMIL, og takke for alle nominasjoner!
Stor hilsen fra alle oss i EMIL-styret =)
Spør EMIL-elgen
Hva burde jeg få med meg på UKA?
Er du som jeg, liker du deg bedre i skogen enn
i teltet så jeg ville heller anbefalt en avslappende tur med Kom-på-tur.
Jeg går i 5. klasse. Hvor bør jeg søke jobb?
Hva med å flytte nordover og så slettet studielån? Det er selvfølgelig ikke et problem
for meg som er skogens konge, men det er
selvsagt alltid lurt å tenke fremover. Jeg var
forresten på en tur ut i Bymarka i vinter sammen med ISFiT. Trondheim er ikke så verst!
Hva er ditt ønske for dette semesteret?
Jeg ønsker at jeg får sove i fred på lageret. På
vårsemesteret er det ofte mer flying inn og ut
av de dørene. Revy og grier, vet du.
3
4
EMIL Avis 4 2011
Første møte med Gløshaugen
Forfatter: Lovinda Ødegården
Vi har alle opplevd NTNU Gløshaugen
for første gang. Noen var klare for det,
andre var ikke. Noen ble overveldet av
Gløshaugens skjønnhet, andre ble overveldet av størrelsen. Å komme hit og
skulle begynne på skolen for første gang
oppleves nok ganske forskjellig, men for
de aller fleste er det både nytt, skummelt
og spennende på én gang. Årets
førsteklassinger på EMIL har nå mer eller
mindre blitt kjent med (deler av) Gløs,
og vi skal nå ta et lite tilbakeblikk som
man kanskje kan kjenne seg litt igjen i.
Tirsdag 16. august 2011 var begynnelsen
på immatrikuleringen av nok et kull med
nybakte studenter. Tross dårlig vær (dvs.
Trondheim-vær) stilte en stor gjeng opp
på plenen bak hovedbygget, de fleste
antakelig med et titalls antall
sommerfugler i magen og kanskje en
anelse savn av mamma og pappa. Mange
hadde med seg med en bekjent eller to,
men mange hadde møtte opp uten et
eneste kjent ansikt i mils omkrets. Fra
oppe på scenen kom det en serie med
taler rike på visdoms- og oppmuntringsord, samt litt underholdning (for de som
faktisk kunne se noe annet enn paraplyer
og deler av et hode på storskjermen en
gang i blant).
Da opplegget ute var ferdig, var det inn i
varmen, og på tide å finne fram kartene.
De som fant frem av årets kommende
EMILere samlet seg på KJL 1, der det
oppstod stor anspenthet etter at vi ble
bedt om å gjøre oss klare for å reise oss
for professorene som ville komme inn
dørene hvert øyeblikk. Dørene åpnes,
alle reiser seg, og det som kommer dem
i møte, er et par elever som har kommet
for sent. Men etterhvert kom professorene inn på rekke og rad, satte seg
pent og pyntelig på de fremste radene og
så relativt skumle ut. Etter noen velkommen-ønskninger ble klassen underholdt
av Candiss-koret, som imponerte stort
med sin flotte sang og sjokkrosa drakter. Deretter fulgte talen som overgikk
alle de andre talene på enkelte områder
(deriblant lengde), som tydelig var godt
innøvd. *host*
Det var også her og nå vi ble introdusert
for EMIL-styret for første gang.
En svak musikk høres i bakgrunnen, og
etterhvert som den nærmer
seg salen, kjenner de fleste
igjen melodien som “Emil i
Lønneberget”-sangen. Inn
danser styret i all sin sorte og
grønne prakt, med hattene på
plass og boomblasteren på slep.
EMIL-styret letter på spenningen
og frembringer smil, mens de
introduserer sine medlemmer
etter et svært godt førsteinntrykk.
Vel ute av auditoriet blir flokken
gjetet bortover mot Glassgården
(“Hvor?!”) for å bli utdelt
faddere. (Her støtte vi forresten
også på noen forvirrede FysMatførsteklassinger som trodde de
var kommet til auditorium F1.)
Fadderne satt spredt utover
bordene iført selvmalte gule
fadder-T-skjorter. Valget av
hvilket bord vi satte oss ved var
avgjørende – og dermed også
vanskelig, så det endte med at
man satte seg ved et tilfeldig
bord. Fadderne tok oss med på
omvisning, og Gløshaugen bare
fortsatte å virke større. Litt
sånn som universet.
I dagene som fulgte var det
mye som skjedde, for å si det
mildt. Man gikk seg bort daglig
– både ute i Gløshaugen, inne
i Gløshaugen, samt på veien til
og fra Gløshaugen. Man stiftet
bekjentskap med utallige nye
mennesker som man feilet på å
navngi allerede et par sekunder
etter introduksjon, og og
navnene på rom og auditorier
ga ingen som helst mening. Man
hadde skole i form av Teknostart
(20% matematikk, 10%
gruppearbeid og 70%
grupperefleksjon(!) + forelesninger) på dagtid, og fadderaction på kveldene. Allerede
første dagen var det faddervors
og en tur til Frakken, og videre
i uka var vi igjennom en bar-tilbar-rebus, storvors og Samfundet, et varmt og fuktig togaparty og en tur til Pirbadet (for
de få elevene som ikke hadde
krepert etter den hektiske uka).
Og hvor er vi nå? Jo, nå har vi
mer eller mindre sluttet å gå oss
bort, enkelte har begynt å lage
mat selv, og synet av
Gløshaugen gir en slags hjemmefølelse. (Gløshaugen har også
“krympet” littegrann.) Vi har nå
styr på hvilket auditorium som
ligger hvor, og føler oss til og
med komfortable nok på skolen
til å kunne duppe av i forelesninger. I klassen finnes det
alltids en med-EMILer å snakke
med, og samholdet øker nesten
eksponentielt gjennom ting
som H-festen og den beryktede
hytteturen. Vi har vært i gjennom utrolig mye moro bare på
denne korte tiden, og vi gleder
oss mer og mer til å tilbringe
resten av studietiden sammen.
EMIL Avis 4 2011
5
Emil uten grenser
Forfatter: Anders Teigset
Ravnkloa: utslitte førsteklassinger fra Marin
vrenger klærne sine og hutrer i regnet. De er
først litt skeptiske når en gjeng i hvite frakker
prøver å gi dem en kopp kaffe. “Hva har dere
hatt oppi den?” Vi skjønner godt at de spør,
for under barslingen de nettopp har vært
gjennom har de måttet putte ting i munnen
som ikke smaker så godt. Når de endelig
skjønner at det vi tilbyr er varm drikke, uten
noe tull, tar de imot. Godt med noe som kan
skylle vekk fiskesmaken de har i munnen.
-Dere kan få en kjeks også, hvis dere vil ha.
-Men hvem er dere, hvorfor gjør dere dette
her?
-Vi er EMIL UTEN GRENSER, og vi gjør verden
til et bedre sted!
-Så dere gjør det bare for å være snille?
“Ja”, sier vi og smiler. De ser forundrende
på oss, takker, og smiler de også. Og slik ble
verden et litt bedre sted en søndag for ikke så
veldig lenge siden.
Bare-være-dagen
Parallelt med indøks pengemaskin,
“Karrieredagen”, arrangeres en dag for
dem som synes karriere er stress og
som heller bare vil være. I KomPåTur
sin fine grønne lavvo finner du sofaer
fra Emil-kontoret, sprøstekte vafler,
slapp musikk og avslappede folk. Her
står tiden stille, mens i det store hvite
teltet ved siden av går man i
tettpakket kø og prøver å få tak i mest
mulig twist, penner og reflekser, samt
drømmejobben. Stress! På veien ut
lokkes folk av vaffellukta, og i barevære-teltet er alle velkomne. Her er
det ikke noe snakk om toppkarakterer,
og slike unødvendige ting, her holder
det å bare være...
Gikk du glipp av Bare-være-dagen i år?
Fortvil ikke: KrigsKom er garantert på
plass til neste år også!
6
EMIL Avis 4 2011
Å bli en ekte EMILer er ikke bare bare
av Lovinda Ødegården
EMILs Renselse og immatrikuleringsballet er to viktige begivenheter i
enhver EMILers liv. I år falt den store
dagen på lørdag 10. september. I
forkant av den beryktede Renselsen
hadde de uvitende EMIL-barna fått
høre mye rart av fadderne sine. Noen
sa ditt og noen sa datt, og noen
sa simpelthen ikke mer enn: “Man
snakker ikke om Renselsen”. Enkelte
av oss
førsteklassinger var til og med direkte
redde for Renselsen, da fadderne
hadde mimret tilbake til all smerten de
måtte gjennom, og viste fram arrene
sine etter fjorårets opptaksprosess. Men én ting var sikkert:
EMILs Renselse var “serious business”.
Etttersom ikke alle følte seg like
komfortable med Dahls-papp på
hodet, mustasje, og (ikke minst)
grønne tights, startet folk tidlig med
å få seg litt alkohol i blodet. Det har
man forståelse for. Det var en glad og
grønn gjeng med kommende EMILere
som kom en i møte innenfor dørene til
Glassgården i nitiden. Noen var gira,
noen ville hjem og sove, noen klagde
på tightsenes fraværende varmeevne
og generell udigghet (hørt: “Jeg skal
ALDRI gå i tights igjen etter dette
her!”), noen hadde bittelitt dødsangst,
og noen var bare fulle.
Uret smøg seg mot 10:00, og en
samlet gjeng med blandede følelser
trasket (eventuelt sjanglet) mot
fronten på hovedbygget, der det allerede stod en svær skog av EMIL-barn,
og stadig flere strømmet til. Plutselig
kommer en gjeng creepy munker og
svartkledde/svartmalte skikkelser til
syne, og det brøles “NED PÅ TRAPPA!”
De svarte skikkelsene var armert med
spraybokser og diverse matvarer, og
de som da ikke tok dem seriøst, fikk
smake. Bokstavelig talt. Sittende på
kne og stirrende ned i bakken ble
enkelte plukket ut for å bli påsprayet
en X eller runding (hørt: “TULLER
DU?! Shit! Nå er jeg sikkert blitt blink
eller noe!”), og noen ble ofre for egg,
kaviar, ketchup og liknende.
Etter eventyrfortelling, allsang og
videre mishandling bar det ned til
gressplenen ved Nidarosdomen. Her
knelte vi i ring, mens de med litt ekstra “kreative” punkter på søknaden ble
kalt inn i midten for å
utføre diverse oppgaver i
styrets nærvær, selvfølgelig med
avstraffinger om de feilet (eller
ikke feilet). Det ble testet for
blant annet styrke, animalske
egenskaper (mjau?), spiseferdigheter, samt utforskning av
egen seksualitet (“Jeg er med
på det meste” var kanskje ikke
så lurt å skrive i søknaden ..?)
De svartkledde koste seg fortsatt med å bruke matvarer som
våpen, og X’et i hytt og pine. Etter mishandling i fellesskap, var
det ut på tur for å bli
mishandlet gruppevis sammen
med eldre elever som mer enn
gjerne utførte sin plikt. (hørt:
“Jeg har et knust EGG mellom
rumpeballene!”)
For hva gjør man vel ikke for
å bli en ekte EMILer? Vi har
spradet over Elgeseter-brua
iført bare undertøy eller mindre
EMIL Avis 4 2011
7
(hørt: “Da er det bare å holde
godt på sakene, gutta!”), vi
har ålt oss over distanser med
rødbetsalat, olje, kaviar, makrell
i tomat – på tube, vel å merke,
hår(!) og hvem vet hva annet,
vi har rullet ned bakkene ved
Dødens dal både med og uten
fisk, vi har kildesortert samme
avfall gjentatte ganger, bundet
sammen på alle fire, og funnet
oss i å lukte som vandrende
søppelkasser. Ikke minst har
vi spist det vi har blitt bedt om
å spise, alt fra kattemat og rå
egg (som hadde vært innom
munnen til fire andre) til ... vel,
jeg tror ikke vi vil vite hva som
var i “giften” vi ble tvangsfôret
med. (Kjære Grev Tsjernobyl,
Vær glad for at du var maskert
..!)
Til sist – men langt i fra minst
– skulle vi hilse på badekaret.
Det var noen få, svært lykkeli-
ge EMILere som slapp unna uten å møte
kebabfettet (og hva enn annet som befant
seg oppi der ... det var klumper ...), men
de fleste måtte ta seg en dukkert eller to.
(Hørt: “Åneii! Håret mitt!”) De aller
heldigste fikk lagt hele kroppen i bløt, og
de var så glade, at de hadde lyst til å gi
enhver forbipasserende en god klem. Den
aller siste oppgaven var å avlegge EMILeden foran styret, og deretter fikk man et
glass “motgift”, ble døpt under en vannkanne av selveste kongsknekten, og – om
man klarte det – skrive navnet sitt i boken.
Stoltheten var kanskje ikke helt på topp da
man ble tutet sint på av biler på grunn av
offentlig blotting, ble fotografert av asiatiske turister (som sikkert stusset litt over
norsk kultur der og da),
mottok stygge blikk fra eldre damer, eller
når folk på gata tok en omvei for å unngå
å komme nærmere enn et par meter. Men
med Renselsen fullt overstått, var det ikke
annet å gjøre enn å gratulere seg selv som
en “renset” og ekte EMILer.
Og det var jo helt klart en morsom
opplevelse.
... i ettertid.
8
EMIL Avis 4 2011
Immatrikuleringsballet 2011
av Lovinda Ødegården
Etter en usedvanlig lang dag (dvs.
egentlig bare formiddag) med tilgrisning
og bespisning av diverse “delikatesser”,
og Herr/Fru Zalo som intimpartner i
dusjen, var det noe litt koseligere på
planen for de nyfødte EMILerne. Som
en kontrast til fiskeluktende og fettete
tights, skulle vi nå på med finstasen.
Det var en stor gjeng med stivpyntede
og vakre EMILere som møtte opp på
Kjelleren i femtiden, og de (fleste av
dem) luktet greit. Det var flott stemning
og gratis vin, så dette selskapet kunne
ikke slå feil. Den gode stemningen ble
medbrakt på en stappfull buss, og
sangene gjallet i gatene fra påstigning til
avstigning, til EMIL hadde infiltrert
Prinsen Hotell.
I Prinsens flotte sal begynte man så
smått med mingling med med-EMILere
fra alle trinn. Enkelte faddere som
tidligere på dagen hadde stått og sett på
barna sine lide (og gjerne ledd i skadefryd), fikk seg en skjennepreken eller to,
men ettersom så å si alle hadde drukket i
forveien, var det ingen sure miner utover
kvelden. Etter “litt” slit med å finne fram
til plassen sin, senket roen seg i salen, og
en liten, talefylt stund senere opplevde
nok mange enda en kontrast til studenthverdagen, nemlig en ordentlig
middag. Vi fikk servert meget godt kjøtt,
fløtegratinerte poteter og grønnsaker, og
en heftig sjokolademousse til dessert.
Fornøyd!
En ganske tilfeldig bordplassering startet
nye vennskap, og innimellom skål etter
skål (etter skål etter skål etter skål etter
skål...) var det blant annet gaveoverrekninger fra de andre styrene til EMILstyret, bukseløse taler – som vi førsteklassinger fort skjønte at var og har vært
en tradisjon – og et par tydelig interne
greier som vi aldri fikk helt tak på. Men
dette var ingen hindring, og det var
god stemning fra A til Å. EMILs nyeste
medlemmer bidro også med Damenes
og Herrenes tale, holdt av henholdsvis
Lars Åmellem og Nora Schjoldager. De
skal begge ha masse skryt for sine flotte
presentasjoner, spesielt Lars’ nydelige
potet(-metafor) og Noras spektakulære
henvisning til Lisa Lorentzen og likningen
om guttene på Energi og Miljø. (Dét var
virkelig en kjempeidé!)
Etter et solid måltid, taler og skåler (på
skåler på skåler på skåler på skåler ...)
var det tid for mer prat, dansing, og
en (dyr) øl eller to. Det var fullt kjør
på dansegulvet, og det ble observert
ulike versjoner av swing, vals og andre
former for dans som bare ble mer og
mer kreative utover kvelden. Klokken
nærmet seg midnatt, og lokalet
begynte å tappe seg for EMILere (muligens litt på grunn av dyr øl), og de
forsvant til hvert sitt (nachspiel). Årets
imm.ball var en fantastisk event, og
hvis det har vært like bra i alle år,
kan man trygt si at det er et av årets
største høydepunkter.
En stor takk til festkom
EMIL Avis 4 2011
Surfetur til Hoddevika
Forfatter og bilder : Max Erik Oliver Hallqvist
Regnet tynget alt, og solen lyste med sitt fravær i det 38 håpefulle
møtte opp foran hovedbygget. Biler ble trykket fulle med både
mennesker og bagasje, før man bega seg ut på den 8-10 t lange
bilturen. En biltur som ble fylt med allsang, billeker av ymse slag,
farefulle forbikjøringer, og små svingete veier som kan få alle andre
veier til å virke rette.
Etter ørten stopp hadde alle om sider kommet frem i god behold.
Bagasje ble kastet inn på rom før man klemte på seg våtdraktene og ruslet ned til stranden, der bølgene ventet. Neste post på
programmet var middag, men ikke før solen hadde gått ned og de
fleste hadde blitt knadd, skubbet og sentrifugert og hadde svelget i
alle fall et par munnfuller saltvann. Praten gikk til Jon Blund kallet
med løfte om en ny dag og nye muligheter.
Da vi våknet hadde solen nok en gang krevd tilbake sin plass på
himmelen og badet Hoddevika i et gyllent lys. Om havet hadde
vært i opprør dagen før, holdt det nå på å roe seg. Det ble en
bedagelig dag med god tid til å slappe av mellom bølgene. På
kvelden kom surfeinstruktørene innom med masse liv i bagasjen,
og de som fortsatt hadde mer energi igjen brukte det til å få hele
huset til å gynge.
Bølgene var fortsatt ikke mye å skryte av dagen derpå, men vannet
var om mulig enda mer krystallklart og solen varmet. Noen tok
frem paddelboard, mens andre brukte det fantastiske været til å
klatre opp Hoddevikas fjellsider. På toppen ventet det en fantastisk utsikt som ble tatt inn i baris sammen med lunsjen. Mørket
var i dag ingen hindring for de mest utholdne, som i god surfestil
joinet bålpalssen med andre surfere da kulden krøp seg på.
Siste kaffen for denne gang ble tatt nede på stranden mens solen
sakte kom over fjellsiden og på nytt hyllet hele Hoddevika i sin
glans.
9
10
EMIL Avis 4 2011
EMILs badekarpadlingseventyr 2011
Forfatter: Bjørn Erik Rasmussen
Foto: Tale Bærland
Etter en lang, våt og herlig sommer er vi i
førsteklasse endelig i gang med studentlivet.
Vi har vært igjennom brutal fyll, eksplosiv
sosialisering og ekstremt krevende timer
på mattebenken. Men renset har vi blitt,
og tiden er nå inne for at vi ferskinger fører
tradisjoner og stolthet videre. Atter en gang
er det klart for høstens våteste eventyr:
Badekarpadlingen 2011.
Det er den 34. gangen Badekarpadlingen
holdes, og arrangementet har to veldig
forskjellige grener, samt en showkveld. Det
er den seriøse grenen fartskar, hvor det er
design og feig sponsing som betyr seier, og
den prestisjetunge grenen showkar. Opp
gjennom årene er det showkar som har
utviklet seg til å bli høydepunktet, da deti
denne grenen er snakk om 15-20 flåter som
skal hente en dunk med hjemmebrent, og
nesten alt er lov. Dritt, råtne varer og generelt nasty ting flyr veggimellom, og her er
det blod, aggressivitet og en solid flåte som
bringer seieren hjem.
Etter fjorårets flaue nederlag både før og
under padlingen, lå det mange forventninger
i luften og vi hadde en stor stolthet og ære
å gjenoppbygge. Med sultne og engasjerte
mennesker bak roret hadde vi et sterkt utgangspunkt til å gjøre nettopp dette..
Som engasjerte førsteklassinger prøvde vi
å sette i gang med prosjektet tidlig. Det
var mange som tok turen innom de første
møtene og viste interesse. Derifra og utover
ble arbeidet delvis. Terror er alltid et viktig
vorspiel til selve badekarpadlingen, hvor
det handler om å sabotere og latterliggjøre
badekaret og flåten til de andre foreningene.
Etter fjorårets flause da EMIL sitt badekar
ble stjålet av Timini fra en utrolig sikker og
gjennomtenkt lokasjon på Voll Studentby,
følte vi oss presset til ikke å bli like ydmyket
i år. Feilene var lært, og terroriseringen av
andre kunne begynne.
Dessverre skjedde det aldri. Til tross for
gode initiativer i begynnelsen havnet EMIL
på sidelinjen. Vi mistet aldri badekaret, men
til gjengjeld fikk vi kun tatt ett badekar.
Maskin og Smørekoppen fikk gjennomgå
hardt i starten, og vi meldte oss fort med
i striden, men dessverre for sent. Vi tok
badekaret, brukte det som grill, og lakkerte
det i en deilig grønnfarge før det endte opp
i en tilfeldig busk. Men da indøk, som er
homo, hadde lekt med maskin dagen før,
ble det lite terrorpoeng på oss. Men hvem
bryr seg om poeng? Maskin ble grundig
parkert, og selv om de hadde flere heroiske
hevntokter, rørte de aldri våre badekar –
altså 1-0 i EMIL sin favør. Bring it on…
Showkaret og showet må ha et tema, og
da følte vi at det bare var ett tema som var
riktig med tanke på lekene. Vi mimret oss
tilbake til barndommen, og der fant vi en
lilla blekksprut, nemlig Miljødetektiven
Blekkulf – et perfekt tema for EMIL.
Ukene gikk forbi, byggingen tok aldri av,
og showet eksisterte ikke utenom et par
ideer. Men som vi alle vet er det kun en
måte og ett riktig tidspunkt som man kan
lage show på – nemlig på vorset rett før
showet. Og det funker alltid, bortsett fra de
gangene man trenger lydsporet til
Blekkulf-sangen – en sang som viste seg å
være vanskelig å skaffe for godfulle
mennesker.
Det ble aldri kleint da EMIL-jentene som
danset rundt vår kjære Blekkulf måtte
synge acapella, siden ingen hadde tenkt
på sang. Men alle overlevde, og leverte et
historisk kleint show. God stemning.
Et par dager etter showet var det klart for
selve arrangementet, lørdag den 24.
september. Etter en travel uke med mye
bygging og sterk innsats av den harde
kjernen, var showkaret nesten klar
til strid. Mens de andre linjene
måtte dra med seg hele flåten rundt
i byen, hadde vi EMILere en snedig
løsning, hvor vi fraktet flåten i deler
og bygget den ferdig rett før showet.
Åja, that’s how we roll. Selve flåten
var den sykeste av dem alle, med et
par stålsolide vegger og egentlig ikke
noe annet.
Fløyten gikk, og racet var i gang. Det
tok ikke mange sekunder før
himmelen var dekket av dritt og
faenskap. EMIL startet ved siden
av Maskin, og ble enige med dem
om å gå til hver sin side for å unngå
tofrontskrig. Med dødelig
aggressivitet og blod på tann gikk
EMIL til angrep. Utrustet med
en deilig fiskeblanding av mel og
ketchup, og dunker med kebabfett,
ble fienden fort utryddet. Til tross for
at vi mistet en vegg og havnet midt i
skuddlinjen mellom seks andre flåter
på slutten, var det lett å se at EMIL
var vinnere. Bygg og miljø hadde ikke
baller nok til å krige, og hentet
skattekisten med en gang, men
det var uten tvil våre godluktende
padlere som tok seieren.
Ikke bare gjorde showkaret det bra,
men også fartskaret gjorde en heroisk
innsats. Med noen planker festet
rundt et badekar, bygget dagen før
arrangementet, gikk padlerne våre
hardt ut mot konkurrentene sine
badekar, som var støpt i glassfiber.
Alle vet at glassfiber er for pingler,
og neste år burde det forbys. Det
rådet nemlig ingen tvil om at det
var fartskaret til EMIL som stjal
oppmerksomheten og applausen
fra publikum, og roerne våre som
måtte ro og øse vann ut ifra badekaret samtidig skal ha stor takk for
innsatsen. De tok en ekstremt sterk
tredjeplass, kun to og en halv etappe
bak de to andre konkurrentene. Men
de fullførte, noe som er ufattelig med
tanke på utgangspunktet.
Fjoråret var en fiasko, men i år har
stoltheten til EMIL blitt gjenvunnet,
til tross for at den eneste prisen vi
vant var speilet – årets fiasko. Synes
alle bidragsytere skal få en stor takk,
og neste år slår EMIL forhåpentligvis
enda sterkere til.
EMIL Avis 4 2011
11
12
EMIL Avis 4 2011
Eksursjon til Sunndalsøra og Smøla
Forfatter: Bjørn Erik Rasmussen
Foto: Tale Bærland
Det var en stresset første klasse som satte seg på
bussen for å dra på ekskursjon til aluminiumskraftverket på Sunndalsøra og vindmølleparken
på Smøla. Med utallige øvinger på lur og UKA
like rundt hjørnet var det mange av oss som følte
presset. Men mingling og gratis mat takker vi
sjelden nei til.
Etter en interessant busstur med masse godt
humør ankom vi Sunndalsøra noen timer etter
avreise. Hydro møtte oss i døren med et smil, og
det tok ikke lange tiden før vi satt rundt langbordet med mat i den ene hånden og øl i den
andre. Nei, sånn var det nok ikke. Maten var der,
men ølen var nok byttet ut med Hydro sine egne
aluminiumsbokser med kullsyrevann, You Can.
Så der satt vi og hørte på at de rutinerte karene
spyttet ut informasjon om produksjonen deres og
diverse, mens de smalt til med interne vitser en
gang iblant som aldri slo helt igjennom.
Rett etter lunsjen bredte det seg stor forundring
blant troppene. Med 120 studenter ikledd gule
hjelmer og frakker var det vanskelig å fatte om
det var Hydro eller Prior vi besøkte. Men med et
stramt og frekt tidsskjema var det liten tid til å
kakle. En tredjedel av oss ble sendt til Statkraft
sitt kraftverk på Aura, 5 minutter unna, og resten
ble kastet inn i produksjonshallene på aluminiumsverket. Rundturen på Hydro sitt anlegg var
kjapp og konsis, men de av oss som ikke hadde
sett industri på nært hold ble sjokkert over
dimensjonene. Etter en gjennomgang av
teknologien bak produksjonen og rensingen var
det tid for bytte, og det var her logistikken tok
kvelden.
Da den første gruppen som besøkte Aura
inneholdt 40 studenter, betydde det at den neste
gruppen hadde 80 studenter. Men det var ingen
som hadde sagt at det var en begrensing på hvor
mange som kunne være inne i kraftverket, og da
40 var for få, var 80 altfor mange. Vi i den største
gruppen var derimot så heldig å få se en veldig
flott velkomponert video om de respektive
historiene til verden, Norge og Smøla. Greit nok.
Så etter en stund ble vi atter en gang sittende ved
langbordet med mat i hånden og noen
avsluttende taler. Turen gikk deretter videre mot
Smøla, og det var ikke noe annet enn godt humør
på bussturen, spesielt da en av bussjåførene ble
med på en duett av You Raise Me Up. Klokken
var forbi 2100 da vi ankom stedet vi skulle ”sove”.
Da guiden klarte å slippe noen oss av på feil sted,
ble det en liten gåtur, men få minutter senere
EMIL Avis 4 2011
befant de fleste oss på den lokale puben som utvidet åpningstidene på grunn
av vårt besøk. Her ble det noen deilige pils og god stemning, og det finnes
ingen bedre følelse enn å øke fortjenesten til en lokal pub betraktelig.
Dagen derpå var det mange trøtte fjes som møtte opp og fikk en pangstart på
dagen med en real frokost. Deretter gikk turen videre til en idrettshall hvor
det ble holdt svært interessante presentasjoner om vindmøller og
konsekvensene av dem. Mange visste at havørner og større fugler blir drept
fordi de kommer i kontakt med rotorbladene, men at de fleste småfugler dør
fordi de kolliderer med ”tårnet” var det få som var klar over. Den sponsede
lunsjen ble igjen servert, og ikke lenge etter befant vi oss på Smøla
Vindmøllepark.
Få av oss hadde stått under en vindmølle før, og hvis vi ble overrasket på
aluminiumsverket, ble vi virkelig tatt på senga nå. Dimensjonene var ville, og
det fantes nok ikke en førsteklassesjel som ikke var fascinert av parken. Vi
fikk til og med kose med et 45m langt rotorblad som lå på bakken, noe som
virkelig satte fart på humøret til de fleste. Med herlig vind og god temperatur
ble dagen på parken en ekstremt bra opplevelse, og vi kunne med god
samvittighet sette oss på bussen for å reise hjem igjen.
Timene gikk fort på bussen med ordleker og film, og da klokken nærmet seg
barne-tv sto vi igjen foran det kjære hovedbygget vårt på Gløshaugen. Med en
vellykket jomfruekskursjon i ryggsekken gleder førsteklasse seg nå til turene
i fremtiden, og skal stille med like godt humør og engasjement hver gang
eneste gang.
13
14
EMIL Avis 4 2011
5 i glassgården
1.
2.
3.
Hva gleder du deg mest til under UKA?
Hvor føler du deg mest hjemme på Gløshaugen?
På en skala fra 1 til 10, hvor frekk er du?
Hanna Risnes (2. EMIL)
1.
Helt klart oktoberfesten. Var på Oktoberfest på Chateau Noef i Oslo
en gang, og det var utrolig gøy! Stemninga var så varm og inkluderende,
fordi alle var i så godt humør, og man kunne bare gå og snakke med hvem
som helst.
2.
I det lille litt bortgjemte rommet i Magneten. Der er det varmt og
rolig.
3.
9. Ingen kommentar
Håvard berg (2. LUR) (lektorutdanning i realfag red anm.)
1.
2.
3.
Bård, Harald og Atle!
Realfagskantina.
5. Prøver å ikke være for frekk. Er nokså snill alt i alt.
Silja Bogfjellmo (1. Elektro)
1.
2.
3.
Å jobbe på kjøkkenet! Jeg er kokk på ”Restaurant”.
På bordene uttafor el 5 og el 6.
5
Sybolt Visser (1. Elektro)
1.
2.
3.
Snoop Dogg. Jeg gleder meg mest pga stemninga
Elkantina.
8, men kommer an på hvordan du definerer frekk.
Inger Elvevold (4. EMIL)
1. Oktoberfesten! Man får en halv liter øl i en støvel. Også
begynner det så tidlig at man er klar for nach kl 19.
2. Her i Elkantina. Er på hils med damene, de er helt fantastiske.
3. 8. Jeg kan ganske være frekk i kjeften hvis jeg vil.
Fantastiske sitater fra forelesere osv.
EMIL Avis 4 2011
15
Beklager, jeg har vært litt fjern de siste dagene, har vært på forretningsreise til Amsterdam.
- Lars Nord
Bla bla bla.. effektivverdi… bla bla bla impedans… bla bla bla… aktiv effekt… bla bla bla og da tar vi bare integralet av det her, og ser lett at det blir slik, og dermed har vi løst mysteriet om kvadratrota av to!
- Ivar Wangensteen i en Energi-og Miljøforelesning om et mysterium vi aldri hadde lurt på…
For en frodig og fin krusedull!!
- Lisa Lorentzen om en polarkurve hun fikk i Maple
Nå kan vi ikke lenger bruke L´Hôpitals regel, og det er jo fryyyktelig trist.
- Lisa Lorentzen om grenseverdier for funksjoner av flere variable
Jeg elsker teoremer!
- Hermund Torkilsen, mens han skrev opp ett av sine 4656 teoremer på tavla
Er denna matrisa triangulær? Nei, det er’n jaggu ikke. Pokker og!
- Hermund Torkilsen i et fortvilt øyeblikk
Det er et geitehælvette!
- Alexander Høst om en vanskelig oppgave i studasstimen i matte 3
Fuck-a-duck ass!
- Alexander Høst om nok en vanskelig oppgave
Transponerte matriser brukes mye i komprimering. Man kan faktisk enkelt lage sine egne mp3-filer. Alt du
trenger å gjøre er å bruke for eksempel Matlab til å sette opp de rette matrisene, og så får du bare... bla bla
bla (i ti minutter)… Dritlett! Jeg er sikker på dere hadde klart det på en uke.
- Alexander Høst, fortsatt i en studasstime i Matte 3
Etter å ha venta på å få på PCen i R1 en lang stund: Der kom endelig Bill Gates drittprogram, Windows opp.
På noen nettsider står det ”Kill Bill Gates”. Dere må ikke sitere meg på det (eehe, red anm.), men jeg deler det
synet
- Lars Johan Materstvedt
Lyden av at Windows åpner kommer høyt over høytaleranlegget: ”Ah, det der er lyden av himmelen… der går
det ikke så veldig fort.
- Lars Johan Matestvedt
Noen ganger spør kona mi meg om jeg kan åpne syltetøyglasset for henne. Da bruker jeg det jeg kan om
vakuum. Hun vet da å trykke på de riktige knappene!
- Erling Nardo Dal
Noen liker mødrene og noen liker døtrene. Og noen liker begge deler.
- Eldar Straume i en Matte 4 – forelesning om Fourierrekker
Jaja, laserpennen fungerer ikke, men da får jeg bare vifte litt med musen istede da
- Anne Kværnøi Matte 4 forelesning
Av og til sier munnen noe, mens høyrearmen gjør noe annet. )Da han sa noe mens han skrev noe annet på
tavlen.)
- Truls Gundersen, termodynamikk
16
EMIL Avis 4 2011
Gourmetkoms middagstips
Siden det er lammesesong, har vi valgt en tradisjonell, norsk meny med lammekjøtt.
Forrett:
Asparges med fenalår.
Til 6 personer trenger du:
12 skiver fenalår
400 g mandelpotet
0,5 dl god olivenolje
0,25 ts nykvernet pepper
0,25 ts godt salt
2 ss hakket rosmarin og basilikum
12 stk frisk grønn asparges
Fremgangsmåte:
1. Vask potetene godt, skallet skal sitte på. Del de i ca 1 cm tykke skiver, og kok de knapt møre i vann. Varm opp oljen og vend
dampede poteter i denne sammen med salt, pepper, basilikum og rosmarin.
2. Skrell nederste del av aspargesen. Kok den 3-4 minutter til den er knapt mør.
3. Anrett asparges med skiver av fenalår rundt på porsjonstallerken eller serveringsfat sammen med potetene.
Hovedrett:
Lammelår med fløtegratinerte poteter
Til 6 personer trenger du:
1 stk lammelår på ca 2,5 kg
2 ts salt
1 ts pepper
4 stilker frisk rosmarin
3 båter hvitløk
1 stk løk i båter
3 stk gulrot ca.
1 l vann
1. Gni lammelåret godt inn med salt og pepper. Del hvitløken i tynne båter, stikk lommer i steken med en kniv og stikk inn
hvitløksbåter og rosmarinkvaster.
2. Legg løk og gulrøtter i smurt langpanne eller ildfast form. Legg oppi låret og stikk inn steketermometer, pass på at du ikke
treffer beinet. Hell på ca 1 liter vann.
3. Stek på 125° C i 2-3 timer. Når steketermometeret viser 70° C er steken rosa, når det viser 76° C er den gjennomstekt.
4. La steken hvile minst et kvarter innpakket i folie før den skjæres opp. I mens kan du lage saus av stekesjyen.
Saus:
3 ss myk margarin
6 ss hvetemel
8 dl stekesjy
1 dl creme fraiche
salt
pepper
EMIL Avis 4 2011
Fremgangsmåte:
1. Smelt margarinen til den blir lys brun, og rør inn hvetemel.
2. Tilsett først halvparten av sjyen og rør til det blir klumpfritt. Tilsett resten av væsken.
3. La sausen koke i ca. 5 minutter. Tilsett creme fraiche, og smak til med salt og pepper.
Fløtegratinerte poteter:
Til 6 stk trenger du:
12 stk potet
1 stk løk
1 ss smør
2 ts salt
0,5 ts pepper
4 dl matfløte eller kremfløte
1 dl revet hvitost
fremgangsmåte:
1. Skrell poteter og løk og skjær dem i skiver. Legg potetene og løken i smurt, ildfast form. Ha på salt og pepper og hell
fløte over.
2. Stek i ovnen på 200° C i ca. 30 minutter. Legg ost på toppen og stek det videre i ca. 15 minutter til osten har smeltet og
fått gyllen farge.
Dessert:
Fruktsalat med lett vaniljesaus
Til 6 personer kan du bruke f.eks:
3 epler
3 kiwi
2 nektariner
400 g druer
2 bananer
2 appelsin
Her står man selvsagt fritt til å velge den frukten
man ønsker.
Vaniljesaus:
8 dl helmelk
2 stk vaniljestang
6 stk eggeplomme
1 dl sukker
Ha melk i en tykkbunnet kasserolle.
1. Splitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene, og ha i melken sammen med vaniljestangen. Kok opp melken, trekk
kasserollen til side og la den stå og trekke 10-15 min. Ta opp vaniljestangen.
2. Pisk eggeplommer og sukker til en luftig tykk masse. Hell den varme melken over eggeblandingen og rør godt.
3. Hell blandingen tilbake i kasserollen og varm forsiktig opp til den begynner å tykne (rett under kokepunktet). Sil
sausen før servering.
17
18
EMIL Avis 4 2011
Vitensenteret
Forfatter og Bilder: Bergljot Tjønn
Strategisk plassert rett overfor Trondheims bibliotek ligger Vitensenteret –
stedet for aha-opplevelser! Alle har gått forbi, men hva gjemmer seg inni?
Vel, først og fremst veldig mange barn! Etter å ha kjøpt billett og fått et klistermerke på brystet, begynner runden rundt i det gamle huset. Den første
delen handler om mekanikk og har blant annet en sykkel som brukes til å
drive helikoptervinger, tannhjul man kan sette sammen på forskjellige måter
og en konstruksjon som beskriver Nardo Dahls trinsekonsept svært godt.
Videre inn i huset kan du prøve ut alt fra spill til å bygge skjelett. Du kan
også sette dine kunnskaper i dynamikk, fluid, krets, elektromagnetisme og
ikke minst alt du lærer i energi og miljø-faget ut i livet. Eller kanskje det er
noe du ikke forstår i et fag? Fortvil ikke, vitensenteret har forklaringen! Anbefales som et avbrekk når du finner ut av hvor langt du henger etter i alle
fagene dine etter UKA!
EMIL-styret tester... smalahove!
Tekst: EMIL-styret
6. september tikket det inn en mail i
inboxen til alle i EMIL-styret. Avsender
var bondegutten fra Voss, Eivind Bere,
som hadde fått tilsendt sauehoder fra
foreldrene. Vi ble alle invitert på smalahovemiddag med tilbehør (les: øl og
akevitt). Og hva er da bedre enn å teste
dette for alle lesere av EMIL-avis?
Eivind:
Då smalahove i gamle dagar var kjent
som typisk billeg kvardagskost for
studentar (alt på dyret skulle jo utnyttast), følte eg behovet for å dele litt av
denne nærings- og proteinrike kosten
med mine fattige og svoltne medstudentar. Skuffelsen vart dermed botnlaus då
delar av styret møtte opp med skepsis
og brekningstendensar då maten kom på
bordet. For at kvelden likevel skulle verte
ein suksess, vart det dermed naudsynt
med drastiske verkemiddel. Akkevitt,
drikkepress og gruppepress fekk fart på
EMIL Avis 4 2011
auger, tunger og øyrer, som etter kvart såg ut til
å gli meir eller mindre villeg ned hjå gjestane.
Latter og røvarhistoriar breidde seg i lokalet. Alt i
alt var eg nøgd med innsatsen.
Bergljot:
Å si at jeg var spent på måltidet, er en mild
underdrivelse, men jeg var veldig positivt innstilt
til å smake. Likevel må jeg innrømme at da jeg
så hodet ligge på tallerkenen, fikk jeg en rar
følelse i magen og lurte på hva jeg hadde sagt ja
til. Etter først biten skjønte jeg hvor godt det
faktisk smakte og før jeg visste ordet av det,
hadde jeg delt tunge med Thomas og plukket ut
et øye! Konklusjon: Dette vil jeg ha igjen, helst
før neste høst! Favorittdel: tungen.
Eia:
Jeg må ærlig innrømme at det var mange
blandede følelser (les: spyrefleks og forvirring)
som suste gjennom kroppen min da et halvt
sauehode ble klasket ned på tallerkenen min. Jeg
er ikke noen gardsgutt, og følte meg ikke helt på
hjemmebane, for å si det mildt. Men da jeg kom
over den første kneika ved hjelp av litt prosentholdig drikke, må jeg ærlig innrømme at det ikke
var så aller verst. En del av kjøttet hadde
konsistens som smør, men med smak av
pinnekjøtt ble det en sikker vinner, og både øyne,
ører og tunge forsvant ned i stor stil. Gleder meg
til neste gang! Favorittdel: Kjøttet bak øret,
ganske langt inn i hodet.
Silje:
Jeg kan vel begynne
med å si at jeg og mat
som regel kommer veldig
godt overens, jeg spiser
det meste og synes mat
er en fin ting, men...
akevitt og et halvt hode
på tallerkenen høres i
mitt hode ut som litt av
en utfordring. Å spise et
stykke vanlig kjøtt er én
ting, men når man sitter der ansikt til ansikt med
hovedretten, bokstavelig talt, så blir med en gang
situasjonen en litt annen. Jeg skal ærlig
innrømme at det tok litt tid før jeg klarte å
manne meg opp til å begynne å spise, men da
jeg først kom i gang, gikk det egentlig ganske
greit. Det smakte faktisk kjempegodt, som mykt
pinnekjøtt, nam! Og uten at jeg prøvde å tenke
for mye over det, gikk både øye og tunge ned,
også. Konklusjon: Smalahove er litt skummelt de
første minuttene det ligger på tallerkenen, men
når man først har tatt en bit, innser man hvor
smakfullt det faktisk er. Akevitten var i bunn og
grunn en større kneik å overvinne. Favorittdel:
Bakerste delen av tungen. Favorittkokk: Eivind.
19
Vemund:
Jeg har vært så heldig at jeg i fjor var gjest i Eivind sitt
første smalahovelag i Trondheim, så retten var ikke ukjent
for meg i motsetning til de andre styremedlemmene.
Eivind er fra Voss, foreldrene hans er sauebønder og det
var sikkert beste- og tipp-oldeforeldrene hans også for
denne karen kan søren meg lage et godt smalahove! I fjor
var det så godt at jeg gledet meg mer til denne middagen
enn UKA, bli rik og få skjegg, til sammen. Jeg trenger ikke
å si mer enn at jeg var førstemann til å spise opp alt inn
til benet, eller skallen er kanskje mer presist. Siste ord:
Smalahove > Kebab, Sesamburger, Sit-baguett.
Ingrid:
Jeg satt klar ved bordet og ventet i spenning på å få
hovedretten servert. Tallerkenene kom på bordet, med et
halvt sauehode liggende der og stirre på meg. Jeg
innrømmer at hjertet tok et lite hopp, og noen lite
entuastiske lyder forlot munnen min (beklager dette til
sjefskokk Bere). Men etter å ha brettet litt av skinnet over
øyet, så det ikke lenger lignet på et lam, var jeg klar for
å smake. Og det smakte godt! Etter hvert var det tid for
øyet. Jeg var mildt sagt lite gira, og jeg har aldri følt meg
så pinglete i hele mitt liv. Men etter at alle andre hadde
spist det, og Eivind hadde jo laget en bedre middag til oss,
så jeg det som en nødvendighet å prøve dette også.
Surprise, it is good! Etter å ha prøvd både øre, øye og
tunge kan jeg si at dette er å anbefale! Favorittdel: Kjøttet
bak øret. Kort og godt: Smalahove er kanskje den største
overraskelsen noensinne. Dette vil jeg spise igjen!
Thomas:
Jeg var spent hele uka før vi skulle spise smalahove, men
da jeg kom til Bere, roet jeg meg ned. Det luktet nydelig
på kjøkkenet! Hodet kom på bordet, og jeg kjente hjertet forsvinne opp halsen. Etter å ha sett litt på hodet, fikk
jeg mannet meg opp til å ta den første biten. Jeg har aldri
før blitt så positivt overrasket som jeg ble av det her. Det
smakte akkurat som det luktet - nydelig! Så kom den
vanseklige delen: Tungen var slettes ikke verst og gikk
ned relativt lett. Øyet derimot var en del vanskeligere. Det
smakte akkurat som resten av kjøttet, men hadde en helt
annen konsistens. Etter mye tygging gikk imidlertid det
ned og. Konklusjon: Smalahovet smaker skikkelig godt,
men deler av opplevelsen krever litt ekstra mot for å gjennomføres. Alt i alt en spennende opplevelse!
20
EMIL Avis 4 2011
Cupcakes, servert på
KomPress
Ingredienser:
4 egg
4 dl sukker
2 ts natron
2 ts kanel
2 ts vaniljesukker
2 dl matolje
6 dl gulrøtter
4 dl hvetemel
EMIL-avis
observerer
- Det strømmer til med førsteklassinger til
AvisKom - superbra!
- det samme kan vel ikke sies om
KjellerKom?
- Readme kan lete lenge etter trykkleifer i
denne utgaven
- KvinneKom begynner å få fart på sakene
Glasur:
200 g Philadelphia naturell
60 g smelta smør
4 dl sikta melis
3 ts vaniljesukker
- Det går rykter om at BarneKom er på vei
tilbake
Fremgangsmåte:
Visp egg og sukker til eggedosis med en mixmaster eller
kjøkkenmaskin. Bland alt det tørre i en egen bolle, og bruk
en melsikt. Bland det tørre, olje og revne gulrøtter
vekselsvis inn i røren. Hell røren i en rund form med 22cm
diameter.
- EFIKS er rett rundt hjørnet - møt opp
Stek nederst i ovnen på 175 grader i ca 45 minutter.
For å lage glasuren siktes melis og vaniljesukker og blandes
med philadelphia og smør. Del kaken på langs i to, og smør
på et lag med glasur på kakebunnen. Legg toppen av kaken
oppå, og dekk hele kaken med glasur.
Sladder
- EMIL-Link sine nye gensere ser veldig bra
ut
- Nye regler har tredd i kraft på NTNU
- Det mangler ca 100 lesesalplasser? Hvor
blir de av... ryktet sier at de ikke kommer
tidsnok til eksamensperioden i desember.
- Nytt valg av Studenttinget - hva blir utfallet?
- Dette blir kanskje(forhåpentlig) siste utgave uten reklame/annonser
- Kjelleren ser bra ut!
- Bamsefar i styret(3) fikk napp på imm.ballet. Suksessen har visstnok gjentatt seg, med hvem? En krølltopp fra
Abakus-styret...
- Hørt på styremiddag: “Sug, Silje!”
- Sauebonde (3) om kjærlighet: “BÆM, Så er du forelsket i henne i kassa på bunnpris.”
- Det er et nytt kjærstepar på EMIL, Erik (3) og Anja (LUR, EMIL droppout) - er dette godkjent?
Savner du mer sladder? Send inn
fortløpende til tlf 46967663 så kommer det på trykk i neste avis!