Transcript Årsplan for Linken barnehage 2013

Årsplan for Linken barnehage
Forord
Velkommen til Linken barnehage.
Denne årsplanen er skrevet med utgangspunkt i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver, Standard for kvalitet for Bodø kommunes barnehager, oppvekstplan for Bodø
kommune, Handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune, Retningslinjer for måltider i
barnehagen
Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte og skal styre virksomheten i en bevist og uttalt
retning, samt være et bindeledd mellom barnehagene og foreldre/samfunn.
Årsplanen skal gi foreldre, tilsynsmyndighet og andre interesserte nødvendig informasjon om
barnehagens daglige drift, hvordan arbeidet planlegges, gjennomføres og evalueres. Den skal i tillegg
gi foreldre en mulighet til å komme med innspill og på den måten kunne påvirke barnehagen innhold.
Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, Vi må derfor ta forbehold om at endringer
kan bli nødvendige i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen.
Årsplanen utarbeides av personalet og godkjennes av SU.
Vi ser frem til spennende år for små og store i barnehagen vår.
Godkjent av SU, september 2013
Elin Nygård
Styrer
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord
s.2
Innholdsfortegnelse
s.3
1. Pedagogisk grunnsyn
s.3
2. Barnehagens innhold
s.4
2.1 Sosial kompetanse
2.2 Barns medvirkning
2.3 Lek
2.4 Fagområdene
2.5 STRAKS A-B-C og STRAKS 1-2-3
2.6 Pedagogisk materiell
2.7 Hverdagsaktiviteter i barnehagen
2.7.1 Dagsrytmen
2.7.2 Faste aktiviteter gjennom uken
2.7.3 Periodeplan
2.7.4 Årets Rytme og faste tradisjoner
2.8 Barnehagen som kulturarena
2.9 Kosthold
2.9.1 Bursdagsfeiring
s.4
s.4
s.5
s.6
s.6
s.7
s.7
s.7
s.10
s.10
s.10
s.11
s.11
s.11
3.0 Barn vi bekymrer oss for
s.11
4.0 Overgang barnehage/ skole
s.12
5.0. Trafikksikkerhet
s.12
6.0 Evaluering og vurdering
s.12
7.0 Foreldresamarbeid
7.1 Informasjon mellom barnehage og hjem
7.2 Formelt samarbeid
7.3 Foreldreråd
7.4 Samarbeidsutvalget
7.5 SU 2012/2013
8.0 Barnegruppen
s.12
s.12
s.12
s.12
s.13
s.13
s.13
9.0 Personaloversikt
s.13
10. Verv og ansvar
s.14
11. Sykdom og fravær
s.14
12. Stenging av barnehagen
s.14
13. Post og telefon
s.14
2
1. PEDAGOGISK GRUNNSYN
Linken barnehage skal utgjøre en forskjell for barns vekst og utvikling. Vi skal ha en grunnleggende
positiv holding på barnehagen som oppvekstarena og betrakte barndommen som en verdi i seg selv.
Personalet er forpliktet til å gi fysisk og psykisk omsorg over for samtlige barn i barnehagen. Barn og
foreldre skal føle seg trygge. Omsorgen skal tilpasses den enkeltes behov, men samtidig skal den
være av lik kvalitet over for alle barn.
Hvert enkelt barn, foreldre og ansatte har individuelle behov i barnehagehverdagen, og så langt det lar
seg gjøre skal disse behovene imøtekommes. Dersom behovene strekker seg utover det barnehagen
kan tilby, skal barnehagen dersom det er mulig, henvise til andre aktører som kan bistå barn, foreldre
og ansatte med å få riktig hjelp.
Personalet skal ha en grunnleggende positiv holding til barna som kompetente aktører i sitt eget liv.
Der lek, sosial og språklig kompetanse, medvirkning og omsorg er viktige stikkord.
Leken skal være barndommens viktigste ingrediens. Leken foregår på barns premisser, den er frivillig,
spontan, den har ikke noe mål og er ikke styrt av ytre belønning. Gjennom lek fremmes barnets
utvikling både intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken er den døren som
kunnskapen skal gjennom. I Linken barnehage skal vi legge til rette for gode lekesituasjoner ved å
tilpasse rom, lekemateriell og voksnes deltakelse etter barnet og gruppens behov.
Vi skal være en barnehage der vi har respekt for hverandre uansett kjønn, alder og nasjonalitet. Vi
skal være en barnehage som gir barna den nødvendige kompetanse for å kunne være i positiv
samhandling med andre mennesker. Humor og glede er et viktig element i hverdagen for både små og
store i Linken barnehage.
Barna i Linken barnehage skal ha mulighet til å kunne si noe om hvordan de har det i barnehagen. De
skal kunne være med å bestemme noe av innholdet i barnehagedagen. De skal ha en mulighet til å ha
samtaler sammen med andre barn og voksne om hvordan de opplever hverdagen sin og hvilke
endringer som de kunne ønske seg.
Barnehagen skal legge til rette for at barna skal være viktig i fellesskapet. Barna skal medvirke i
hverdagsaktiviteter som dekke trallen, dekke bordet, hjelp de som er mindre enn seg selv med f. eks å
smøre mat, hjelpe til med påkledning, forberedelser, gjennomføring og avslutning av aktiviteter som
f.eks. maling.
Linken barnehage skal være en pedagogisk virksomhet der de ansatte opptrer profesjonelt og er faglig
oppdatert på det pedagogiske arbeidsfelt.
Personalet skal bruke tid på å lese og diskutere faglitteratur. Personalet skal reflektere over egen og
andres praksis i barnehagen. Når vi kommer i situasjoner der vi trenger veiledning for å kunne ivareta
barnet, foreldre eller ansatte på en god og profesjonell måte, skal personalet kunne korrigere egen og
hverandres atferd, gjennom samtale, veiledning og praktiske eksempler
Vi skal ha gode systemer og rutiner på hvordan vi skal kunne oppnå refleksjon, ærlighet, åpenhet og
god informasjon mellom barnehage, hjem og ansatte. Barnehagen skal være i stadig kvalitativ
forandring og utvikling.
3
2. INNHOLD
Kunnskapsdepartementet har fastsatt en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
For at rammeplanen skal bli integrert i barnehagens hverdagsliv, kreves et bevist og aktiv
arbeid. Oppgavene og fokusområder er mange, men rammeplanen gir allikevel den enkelte
barnehagen stor frihet i å velge driftsform og fokusområder innenfor rammene.
2.1 SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om å kunne beherske positiv atferd i ulike situasjoner.
I barnhagen tilegner barnet seg denne kompetansen gjennom samhandling med barn og voksne.
Barnehagen skal preges av gode opplevelser. Vi ønsker at barna lærer seg å ta hensyn, vise respekt
overfor andre og seg selv. Barna skal lære å inkludere, samarbeide og bry seg om hverandre. Vanlig
folkeskikk som f. eks si hei når vi møtes, takke for hjelpen, eller takke for noe en har fått, vente på tur
er ferdigheter som vi ønsker at barna skal lære seg hos oss.
Disse ferdighetene forventer vi at barn, foreldre og ansatte benytter seg av i barnehagehverdagen.
Atferd som ikke aksepteres er slåing, biting, sparking og dytting.
Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og
mobbing. Personalet skal jobbe aktiv og tydelig. De skal være i forkant av situasjonene slik at de kan
skape en trygg og forutsigbar dag for barna.
2.2 BARNS MEDVIRKNING:
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Barnehageloven § 3
2) Medvirkning betyr: ” Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning
på eget liv og på fellesskapet.”
3: De voksne skal:
•
påse at alle barn medvirker ut fra sine forutsetninger
•
sørge for tid og rom for lytting og samtale
•
vise interesse og forståelse for barns måte å tenke og uttrykke seg på
•
være fleksible, slik at det er rom for barnas innspill
•
se – ikke overse
•
forstå – ikke misforstå
•
vurdere – ikke undervurdere
•
være støttespiller – ikke overta
Noen barn må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sitt / bli hørt og tatt i betraktning. Andre må hjelpes
til å ta hensyn / dele oppmerksomheten og lytte mer til de andres bidrag. Det er lettere å nå fram eller
komme med sitt i mindre grupper enn i større sammenhenger.
4
2.3 LEK
Lek er barnas naturlige væremåte, og skal vernes som en skatt i barnas vekst og utvikling. Gjennom
lek får barna mulighet tilegne seg sosiale ferdigheter, oppleve glede, lære å mestre nye ting,
bearbeide vanskelige situasjoner og danner grunnlag for barns vennskap med hverandre. Lek er også
med og fremmer språkutvikling, kommunikasjonsevne og samhandling med andre.
Leken åpner for mentale prosesser som involverer hele sanseapparatet.
Lekens ulike former og de opptrer oftest i disse aldrene:
0-2 år: Funksjonslek: - hvordan noe fungerer
Bruke/undersøke/ lek med kroppen som redskap. Undersøke ting, krabbe, gå, hoppe, springe
1-3 år: Parallell lek - barna leker ved siden av hverandre
Er opptatt av sin egen lek, kopierer hverandre og de leker tilsynelatende sammen
2-3 år: Symbollek: late som om f. eks lekedyret er levende og kan snakke, en klosse blir til bil, en
brødskive blir til et fly
2,5 år og frem til de blir ganske stor: Rollelek:
Identitet. Leker mor/far/hund, lillesøster/bror. karakterroller som politi/røver/konge, funksjonsroller som
doktor/ tannlege/pasient.
3 år Konstruksjonslek - et materiales muligheter. Bygge med klosser, konturere former og figurer,
utforske materiale, øve seg på form, høyde, dybde
5 år Regellek – å kunne forholde seg regler i spill og lek som i haien kommer, paradis, gjemsel og
fotball
Ved at personalet har gode kunnskaper om hva lek er og hvordan den opptrer, skal personalet vite når
det foregår en god lek og når de må gripe inn. Leken opptrer/ foregår mest i alderen 0 til 6/7 år
De voksne skal:
- legge til rette for variert lek.
- vurdere når de skal involvere seg og når de skal holde seg på sidelinjen.
- være gode rollemodeller og vise barna normer og regler for leken
- Vise de barna som sliter med å komme inn i leken, hvordan de kan være med å leke.
- være nysgjerrige og undre seg sammen med barna.
Lek ute:
Uteleken har en mer fysisk karakter enn inneleken. Det er større areal for hvert enkelt barn, det kan
være lettere å finne venner/grupper som leker med samme interesse området. Uteleken gir barna
andre utfordringer i forhold til undring, utforsking og motoriske utfordringer.
5
2.4 FAGOMRÅDENE
Rammeplanen sier: ” Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre
isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med
hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet”
Vi ansatte skal ha en bevist forhold til de ulike fagområdene i rammeplanen.
De voksne i barnehagen skal sikre at hvert enkelt barn får erfaringer i det vide læringsfelt en
barnehage kan tilby.
Vi har utarbeidet en progresjonsplan for de ulike aldersgruppene for å nå målene i fagområdene. Den
finner dere som vedlegg til årsplanen på hjemmesiden.
Kommunikasjon, språk og tekst
Språk er en grunnleggende del av vår identitet. Tidlig og god språkstimulering skal være en viktig del
av barnehagens innhold. Den voksen skal være lydhør overfor verbale og nonverbale signaler fra
barna, og sammen med barna sette ord på opplevelser, tanker og følelser. Barna skal utvikle et variert
ordforråd og god begrepsforståelse. Språket er også en viktig kulturbærer gjennom eventyr, rim,
regler, sanger og fortellinger
Kropp, bevegelse og helse.
I småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Gjennom sanseinntrykk
og bevegelse ønsker vi å gi barna en så bred erfaring som mulig. Barnehagedagen kan være lang og
krevende, og vi ønsker at barna får i seg sunn og riktig mat som holder kroppen i riktig balanse.
Kunst, kultur og kreativitet
Ved å sanse, oppleve og eksperimentere med ulike kultur og kunst utrykk får barna en mulighet til
skape og dele et mangfold og fellesskap. Barnehagen skal også gi barnet et tilbud om å kunne utrykke
seg gjennom ulike kunst former.
Natur, miljø og teknikk.
Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider
og vær. Vi opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og
samspill i naturen. Barna skal får en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling.
Etikk, religion og filosofi
Vi ønsker å tilføre gode holdninger til barna og lære dem hvordan forholde seg til andre mennesker,
både nære relasjoner og ellers i samfunnet.
Barna skal lære om religionenes tradisjoner og høytider. Da lærer vi sanger og vi leser historier som
handler om påske - og julehøytiden.
Når flere kulturer er representert markerer vi også disse, slik at barna får en innsikt i andre religioner
enn sin egen
Nærmiljø og samfunn
For å kunne få et innblikk og mulighet til å bidra i fellesskapet, er barnehagen en fin arena til å lære
dette. Barnehagen skal bruke nærmiljøet aktivt og gi barna erfaringer slik at de er best mulig rustet til å
møte verden utenfor. Vi skal jobbe aktivt med å ha likestilling mellom kjønnene og reflektere over egen
praksis.
Antall, rom og form
Små barn teller, sorterer, utforsker rom og form. Hverdagen vår er full av antall, rom og form. Dette er
grunnleggende ferdigheter som barna trenger for å mestre hverdagen på en god måte.
Hvordan legge til rette for at barna skal kunne utforske, er avhengig av de voksnes
tilrettelegging og engasjement.
6
2.5 STRAKS A-B-C og STRAKS 1-2-3
Bodø kommune de siste årene hatt fokus på språk, kommunikasjon og matematikk i barnehage og
grunnskole. Barnehagen er en viktig arena for språkstimulering og grunnleggende
matematikkforståelse. Barnehagen kan gi ett godt grunnlag i tidlig alder med rett innsats.
Språk og matematikkstimulerende tiltak skal gjennomføres hver dag i barnehagen. Beviste voksne
som bruker riktige ord, benevnelse og begreper, samtaler, sang, bøker, rim og regler skal være en del
av det vi gjør hver dag både ute eller inne.
I tillegg til hverdagsaktivitetene har barnehagen noe pedagogisk materiell som brukes gjennom
barnehageåret.
2.6 PEDAGOGISK MATERIELL
Barnehagen har ulike pedagogiskmateriell som vi kan bruke vårt arbeid.
De pedagogiske oppleggene har sine styrker og svakheter derfor velger vi noen ganger å bruke deler
av materiale og noen ganger bruker vi de i sin helhet. Det vil stå i våre planer.
Språk:
Mattematikk:
Sosial læring:
Trafikk:
Språksprell
Mattesprell
Steg for Steg
Tarkus
Gjennomføres høst og vår.
Gjennomføres vår.
Gjennomføres med 5 årsklubben
2.7 HVERDAGSAKTIVITETER I BARNEHAGEN
I en barnehage er det mange som skal samarbeide. For å kunne få til en god oversikt, og for at vi skal
fungere godt sammen krever dette organisering. Dagsrytmen, periodeplan og årskalender er laget for
å skape struktur og forutsigbarhet for både barn og voksne. Slik at vi kan arbeide sammen om å skape
en så god barnehagehverdag som mulig. Det er selvfølgelig rom og muligheter for fleksibilitet.
2.7.1 DAGSRYTMEN
Hva
Beskrivelse
07.15
Barnehagen åpner
Barn og foreldre Avdelingen skal klargjøres for dagens aktiviteter.
kommer i
Når barnet kommer i barnehagen skal det bli møtt i garderoben av en voksen
barnehagen
eller foreldrene følger barnet inn på kjøkkenet.
En god mottagelse med etablering av kontakt mellom barnet, foreldrene og
personalet er med på å skape en god og trygg start på dagen.
De barna som trenger ekstra tid og trøst på morgenen skal få det og foreldrene
skal være trygg på at barnet deres får en god dag.
Frokost
De voksne skal:
- Si hei/god morgen
- Ha blikk-kontakt med barn og foreldre.
- Utveksle nødvendig informasjon med foreldrene
- si navnet på barnet og eks ”fint at du kom”
- Finne en plass ved bordet å hjelpe barnet å komme i gang med frokosten.
Vi møtes/er på kjøkkenet for å spise frokost sammen.
Barna må ha med seg egen matpakke til frokosten.
For at vi skal klare å beholde roen og skape en fin frokoststund, velger vi at
minimum 1 voksen skal sitte ved bordet sammen med barna.
Måltidet skal være hyggelig og preges av god samtale mellom barna og de
voksne, med vekt på matglede og kanskje noen forventninger til dagen.
De voksne skal:
Den voksen har forberedt frokostbord til de barna som skal spise.
invitere til måltidet / oppmuntre til å spise
-være til stede å legge til rette for en hyggelig stund
- sitte ved bordet.
- sammen med noen av barna dekke trallen og gjøre klart til lunsj måltidet.
7
07.45 -08.15
De som er ferdig med frokosten går på avdelingen.
Tidlig mellomvakt tar en kontroll på utelekeplassen. Sjekk porter, søppel og
ect.
08.30
Frokosten
avsluttes
Barn og voksen går på sine respektive avdelinger for frilek og tilrettelagt
aktivitet. På avdelingen skal det være klargjort for lek og aktivitet.
Frilek på avdelingen.
Det vil si at møblene er satt ned og leker / materiell skal være tilgjengelig.
Morgenmøte. Tidligvakten og styrer møtes for felles informasjon og
samkjøring av aktiviteter som skal foregår.
Utelek:
De minste barna (de barna som sover etter lunsj) går ut.
De voksne skal:
Legge til rette og veilede slik at barna får prøve å øve seg på å kle på seg selv,
viktig at de voksne er tålmodige å ikke overtar oppgaven for barnet
Ute:
Åpne lekeskuret og hjelpe ungene å ta ut leker.
09.00
Morgenmøte
09.15
09.00 – 10.45
Frilek, temajobbing eller tilrettelagt aktiviteter
Tilrettelagte aktiviteter er aktiviteter som barna i samarbeid med de voksne
eller som de voksne har valgt og tilrettelagt ut fra barnas interesser,
mestringsnivå, alder og fagområdene, tema.
Aktivitetene skal gi utfordringer på flere områder; som sosial trening, motorisk
utfoldelse, kreativitet og glede.
De voksne skal:
- Involvere barna i forberedelsene og selv være forberedt
- ta utgangspunkt i interesser fra grupper eller enkeltbarn, tema og årstid
- delta, observere og oppmuntre
- bruke begrep, ord og samtale med barna
- legge til rette ved å skaffe tilveie nødvendig utstyr
- være lydhør for barnets innspill og kunne regulere seg etter
Turer, 5 årsklubb, spesialpedagogiske opplegg / trening.
10.45 – 11.00
Samlingsstund.
Noen av barna skal dekke bordet sammen med en voksen.
Samlingsstunden er en fin måte å lære seg å ta andre på alvor, ta hensyn til
hverandre, vise respekt, opparbeide gruppe tilhørighet, vente på tur, huske det
som blir fortalt og lære å ta ordet i små og store grupper. Lytte til andre.
Samlingsstunden er også en fin måte å rette oppmerksomheten mot / løfte
frem enkeltbarn.
I samlingsstunden synger, leker, leser og snakker vi sammen.
Hva vi gjør er avhengig av hvilket tema vi jobber med og hvem som har
samlingsstund, men den skal være forberedt.
De voksne skal:
Ha avtalt på forhånd enten sammen med barna eller de andre voksne på
avdelingen om hvilket tema som skal prege samlingsstunden.
- være lydhør overfor barnas interesser
- snakke med respekt.
- oppmuntre barna til å ta ordet / fortelle
- ta ansvaret for stemningen, ha blikkontakt, si positive ting / være
anerkjennende, være tydelig, bruke barnas navn
11.00
Måltid:
Håndvask før måltidet
Barna skal lære seg vanlig bordskikk under måltidet. Det vil si: sitte ordentlig,
spise pent, snakke med vanlig stemme, hjelpe hverandre, samtale, takke for
maten osv.
8
Til lunsj får barna mulighet til å smøre på maten selv.
Måltidet er også en arena for læring. Ved å skape ro under måltidet får barna
mulighet til å samarbeide, snakke sammen og få en positiv erfaring med å sitte
og spise sammen. Måltidet gir også en fin anledning til å stimulere språket og
bli kjent med hverandre.
De voksne skal:
- Oppmuntre til småprat
- Spørre om hjelp
- Lære barnet å rydde opp etter seg og takke for maten.
- Påse at barnet sitter godt og har det som trengs.
- Oppmuntre til / ta initiativ til samtale
- Formidle kunnskap om kosthold
- være gode rollemodeller
- sitte sammen med barna.
Barna skal oppfordres til å smøre maten sin selv. De store kan hjelpe de som
er mindre en seg selv.
11.45
Utelek
Barna står opp
14.00
14.30
Inne eller
uteaktivitet
16.30
Påkledning / garderobestund
Dette er en fin anledning til å oppnå nærkontakt med det enkelte barn, og en
god mestringsarena for barna. Barna kan både få hjelp og selv hjelpe andre.
De voksne skal, gjerne i samarbeid med barna:
- anmode om et toalettbesøk
- Legge frem klærne som barna skal ha på seg
-oppmuntre barnet til å kle på seg selv og at barnet hjelper hverandre.
- Hjelpe barnet med klærne slik at det er behagelig for barnet
- Sørge for at barnet er kledd riktig i forhold til været.
- bruke språket aktivt og benevne kroppsdeler, plaggene og snakke og hva de
skal gjøre ute
- gi anerkjennelse når de mestrer
- lære barna til å ta vare på sine egne ting
Vi kler på og går ut.
Barna skal få mulighet til å være fysisk aktiv ute. Det skaper en annen lek enn
inne.
Den voksen skal:
- Åpen lekeskuret
- Bidra med utstyr og lekemateriell
- skal være i bevegelse på utelekeplassen, både for å observere og for
sikkerheten.
- involvere barna i lek, bidra med ideer, delta i leken om nødvendig.
- sjekke at barnas tilstand, er de tørr, våt, tørst, har de noen å leke med, ect.
- skal være med barna i undring og nysgjerrighet.
- involvere barna i opprydding av leker.
- ta ansvar for at lekeskuret er ryddig og klart til neste dag.
De voksne skal sørge for:
- at barna får noe å drikke når de står opp
- Gi barnet tid til å våkne, kose med barnet
Fruktmåltid
Vi skjærer opp frukt og smører litt mat.
Barn og voksen sitter sammen
Inne- og/eller utelek / aktiviteter
-lesestund
-hvilestund
-evnt rydde inn / utelekene
De voksne skal legge til rette for lek.
Være tilgjengelig for barna blant annet ved å sitte på gulvet eller ved bordet.
Barnehagen stenger. Det vil si at foreldrene må være i god tid før stengetid
slik at det blir tid til påkledning og nødvendig informasjonsutveksling kan forgå
slik at dørene kan låses kl 16.30.
9
2.7.2 FASTE AKTIVITETER GJENNOM UKEN:
Avdelingen legger opp til faste aktiviteter gjennom uken. Dette tilstreber vi å kunne gjennom
føre men det vil være uker der aktiviteten kan bli flyttet på eller avlyst.
PÅ TUR
Fokus på turene skal opplevelser, undring og fellesskap.
Barna er med og pakker sekken sin før vi drar på tur. Enten smører de matpakkene sine selv eller så
tar de voksne med f. eks fiskekaker, karbonader, fisk eller annet godt som kan varmes på bålet.
Vi bruker nærmiljøet aktivt og er ofte på tur i Ekornskogen, Linken, Bratten, Kvalvika, Symrabakken
eller i Maskinisten.
Turene kan være korte eller lange det er avhengig av hvem og hvor vi skal på tur.
For 1 åringen er utelekeplassen stor nok til å være ute i, mens 2/3 åringen kan en tur utenfor gjerdet
være lang nok. 4/5 åringen godt kan være med på lengre turer som krever litt utholdenhet. Når vi er på
tur vil årstiden og de endringer som er i naturen skal det ha en naturlig fokus.
5. ÅRSKLUBB:
Når barna går sitt siste år i barnehagen før skolestart, har vi 5 årsklubb som jobber med noe
skoleforberedende aktiviteter. Klubben er på onsdager, tema for klubben er matematiske begreper,
trafikk, natur, miljø, tekst.
Det er avslutning for 5 årsgruppa under grillfesten til sommeren. Da får barna permen som de har
jobbet med under året.
2.7.3 PERIODEPLAN
Avdelingene lager egen periodeplan, der vil det fremgå hvilket tema som er valgt og hvilke mål som er
satt for de ulike aldersgruppene på avdelingen. Fagområdene i rammeplanen, egen årsplan, tema og
barnegruppen vil være faktorer som legger rammer for innholdet periodeplanen
2.7.4 ÅRETS RYTME OG FASTE TRADISJONER
Valg av tema, mål, arbeidsmetode og evaluering skal avdelingen presenter i månedsplaner og
månedsrapportene. I år skal vi jobbe med temaene eventyr og natur.
August: Innkjøring og tilvenning
September: Foreldremøte, SU-møte
Oktober: Foreldrekaffe, fotografering, språksprell
November: Brannvernuke, juleforberedelse. Barnehagen har bursdag 20. november.
4. planleggingsdag er fredag 22. november
Desember: Advent, Lucia, nissefest
Januar: Mattesprell
Februar: Utkledningsfest.
Mars:
April: Påske. Språksprell
Mai; Nasjonaldagen. Siste planleggingsdag fredag 30. mai
Juni: Sommerfest
Juli: Sommerplan
10
2.8 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA
Barnehagen benytter seg av ulike kultur arrangement gjennom året.
Turer til 4 H-gården, Flymuseet, Nordlandsmuseet, Musikkfestuka, Forestillinger ved kulturhuset,
Kunstutstillinger, Samisk uke ved Nordland kultursenter.
2.9 KOSTHOLD
Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og
kunnskaper når det gjelder kosthold.
I Linken barnehage har vi et bevist forhold til et sunt kosthold. Grunnlaget er vi med å legge i
barnehagen da mange av måltidene spises her.
For de barna som kommer tidlig og skal spise frokost i barnhagen tar denne med seg selv.
Vi oppfordrer foreldrene til å velge sunne alternativer som brødskive, knekkebrød eller frokost
blandinger som er fiberrik og uten sukker. Legg gjerne med litt skåret frukt eller grønnsaker. Selv om
de kanskje ikke spiser det hjemme, ser vi at i slike sosiale settinger som frokosten er, kan barna godt
velge å smake og spise noe de i utgangspunktet ikke liker. Vi serverer melk eller vann til maten
Lunsjmåltidet er hovedmåltidet og det personalet barnehagen som ordner med. Den består i hovedsak
av grovt brød med pålegg som leverpostei, ost, fiskepudding, kaviar, skinkeost og grønnsaker som
agurk, paprika. På turer og når vi har varmmåltid serveres det for eksempel. karbonader,
fiskekaker/boller, stekt fisk eller andre sunne alternativer.
Vi servere vann eller melk til måltidet.
Noen ganger når vi er mye ute eller er på tur skeier vi ut med litt kakao.
Vi serverer frukt og litt knekkebrød eller brødskive i 14.00 tiden.
Vi tilrettelegger for eventuelle allergier.
2.9.1 BURSDAGSFEIRING
Bursdagsfeiring består av frukt som er laget i flotte “skulpturer” og utforminger.
Vi ønsker ikke at barna har med seg noe ekstra på tur eller bursdager. Det skal personalet i
barnehagen ordne med.
Vi markerer bursdagen med å gjøre ekstra stas på barnet, bursdagsstol, kappe, skatt i skattekisten og
egen bursdagskrone.
3.0 BARN VI BEKYMRER OSS FOR
Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi
bekymrer oss for får tidlig hjelp - og at det handles i samarbeid med foreldrene.
Områdebasert hjelp:
Tverrfaglig team er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger
om barn vi bekymrer oss for. I tverrfaglig team kan foreldre og barnehage diskutere ulike
problemstillinger - og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver.
Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets
helsestasjon.
Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT, BUP, sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets
fagteam, flyktningkontoret, barnevern etc.”.
11
4.0 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE
Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med
skolestart. Rutinen innbefatter bl.a.:
Informasjonskveld om skolestart. Arrangør grunnskolekontoret og barnehagekontoret.
Samtale barnehage – foreldre med tema skolestart.
Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal
bli best mulig. Skolen inviterer til førskoledag og foreldremøte.
5.0 TRAFIKKSIKKERHET
Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses spesielt
på i barnehagen er gå-trening og refleksbruk (Jf. Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø
kommune punkt 5.1.3 Opplæring).”
6.0 EVALUERING OG VURDERING
For å kunne nå målsettingen om å være en så kvalitativ god barnehage som mulig, evaluerer vi vårt
arbeide kontinuerlig. Personalet er i en prosses der de daglig observerer, vurderer og justerer sin måte
å jobbe på. Arbeide blir mer formelt evaluert på avdelingsmøtene, i lederteamet, personalmøte, og
planleggingsdagene. I disse møtene evalueres målsetting, hvordan vi jobber og hvilke tiltak som må
iverksettes for å kunne nå de ønskede mål?
Foreldrene har mulighet å påvirke vårt arbeide ved at de gir tilbakemelding i den daglige kontakten, i
foreldresamtaler, foreldremøter eller ved å bruke SU aktivt.
7.0 FORELDRESAMARBEID
Jfr. Lov om barnehager § 1. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.
7.1 INFORMASJON MELLOM BARNEHAGE OG HJEM.
Barnehagen har rutiner for å ivareta den daglige kontakten med foreldre/ foresatte.
I tillegg har barnehagen foreldremøte 2 ganger i året og ellers ved behov.
Alle får tilbud om 2 foreldresamtaler i året, dersom det er behov for flere gis det etter avtale med
personalet.
Den daglig direkte kontakt med barn og foreldre foregår i møte når barn og foreldre kommer og når
barnet hentes.
- bruk av periodeplaner
- månedsbrev
- referat
- bruk av melding pr tlf.
- mail
- hjemmesiden
- oppslagstavle.
- foreldremøter/samtaler.
7.2 FORMELT SAMARBEID:
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg
7.3 FORELDRERÅDET
består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres felles interesser og bidra
til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der
alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. (Jf. Lov
om barnehager § 4).
12
7.4 SAMARBEIDSUTVALGET
Skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av
foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget
skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet
til foreldrene. (Jf. Lov om barnehager § 4).”
7.5 SU 2013 – 2014:
Valgt på foreldremøte 16.09.13
Fra foreldrene: Maurtua: Trine Johansen tlf. 456 01 679, vara Anders Eivik tlf. 915 80 836
Solsia: Thina Mohus tlf. 413 53 288, vara Jan-Martin Dypfest tlf. 474 57 291
Valgt 12.08.123
Fra de ansatte: Fay Kvarsnes, tlf. 414 84 878 og Elin Bjørneset tlf. 411 07 688
Vara: Randi Pettersen tlf. 930 49 135 og Tone Hansen tlf. 922 58 491
Sekretær: Elin Nygård tlf 75 55 62 10 styrer
8.0 BARNEGRUPPA 2013- 2014
2008:
10 barn
5 jenter
2009
7 barn
5 jenter
2010
12 barn
7 jenter
2011
5 barn
2 jenter
2012
6 barn
4 jenter
5 gutter
2 gutter
5 gutter
3 gutter
2 gutter
9.0 PERSONALET
Personalgruppens kompetanse og erfaring er god og variert. Vi jobber kontinuerlig med å få en så
stabil og kvalitativ god personalgruppe som mulig.
Personalgruppen består av 1 styrer, 4 pedagoger og 4 assistenter
Med forskjellige fordypning og tilleggsutdanning som utefag, barn og kosthold, spesialpedagogikk, en
med mastergrad i spesial pedagogikk dekker vi et bredt fagfelt.
Det finnes en rekke forskjellige interesser, kunnskaper og ferdigheter som sammen gir oss mulighet til
å bli en god barnehage for barna.
I tillegg har vi i perioder elever fra Barne- og ungdomslinjen ved Bodø videregående skole. Vi tar også
med jevne mellomrom imot arbeidstakere som trenger praksisplass eller arbeidsutprøving fra NAV.
PERSONAL OVERSIKT
Styrer: Elin Nygård (vikariat ut des. 2013)
Maurtua
Pedagogisk leder Tone Cecilie Hansen
Pedagog Joachim Enge
Assistent Elin Bjørneset
Assistent Linn Johnsen (vikariat ut des.
Solsia
Pedagogisk leder Randi Pettersen
Pedagog Ingri Høyer
Assistent Mayeline Hernadez
Assistent Fay Kvarsnes
2013)
Ekstraressurs Marit Svendsen
13
10. VERV OG ANSVAR
Verneombud:
Brannvernleder:
Tone C. Hansen
Joachim Enge
Tillitsvalgte:
Utdanningsforbundet:
Fagforbundet:
Randi Pettersen
Elin Bjørneset
11. SYKDOM OG FRAVÆR
På lik linje med oss voksne, og kanskje enda viktigere for aktive barn, trenger barna hvile etter
sykdom. Det er derfor tilrådelig ved sykdom at barnet skal ha en symptomfri dag hjemme før de
kommer i barnehagen. Barn som ikke er friske nok til å delta i de daglige aktivitetene må holdes
hjemme. I følge Kommunale vedtekter for barnehagene § 12 avgjør styrer” om et barn pga sykdom
midlertidig ikke kan være i barnehagen” av hensyn til barnet selv, eller de andre barna.
De mest vanlige plagene i barnehagen er nese/ halsinfeksjon, øyekattar /betennelse og
omgangssyke. De barna som får det må holdes hjemme da disse plagene er meget smittsomme. Her
ber vi dere at dere hjelper til og stopper smitten så tidlig som mulig. Erfaringsmessig går dette runde
på runde om syke barn ikke blir ”skikkelig” frisk før de kommer i barnehagen igjen.
Dersom barnet har feber skal det ha vært feberfri i 24 timer når det kommer.
Ved omgangssyke skal det gå 48 time fra det kastet opp/diaré til de kan komme i barnehagen igjen.
Dersom ditt barn ikke kommer i barnehagen fordi dere skal har fri eller at barnet er syk, må dere gi
beskjed. Da slipper vi å vente på noen som ikke kommer.
12. STENGING AV BARNEHAGEN
Barnehagen har stengt på grunn av planleggingsdager:
* Fredag 22. november 2013
* Fredag 30. april 2014
* Mandag til og med onsdag i uke 33
Barnehagen kan, hvis det er mulig være stengt julaften og nyttårsaften.
Ved stegning over korte perioder vil barna får et midlertidig tilbud i følgende barnehager.
Kirkhaugen barnehage
Skivik barnehage
Årnesveien barnehage
Bjerkenga miljø.bhg
tlf: 75586370
tlf: 75556220
tlf: 75556260
tlf: 75556200
13. POST OG TELEFON
Adresse: Leif Aunes vei 3 8012 Bodø
Barnehagens e. post: [email protected]
Barnehagens hjemmeside: http://linken.bodo.kommune.no/
Telefoner:
Kontoret:
Solsia:
Maurtua:
75 55 62 10
75 55 62 11
75 55 62 12
14