Transcript Årsplan - Samskipnaden

Nyland Studentbarnehage
ÅRSPLAN FOR 2014-2015
0
INNLEDNING
Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner:




Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og
uttalt retning.
Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen.
Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen.
Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune,
barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan Nyland studentbarnehage vil arbeide med
omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og
forståelse med barnas hjem. Planen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens
bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen skal si noe
om hvordan vi markerer lokale kulturbegivenheter og om barns overgang fra barnehage til
skole. Nyland studentbarnehage har også et eget årshjul som synliggjør de fleste aktiviteter
som strekker seg gjennom barnehageåret.
Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning.
Barn skal delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta
seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter.
Barnehagen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, herunder Lov om
barnehager av 17. juni 2005, samt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver. I tillegg skal barnehagen drives i tråd med Nyland studentbarnehages vedtekter og
Lov om studentsamskipnader. Lov om studentsamskipnader ivaretar studentenes
velferdsbehov mens de studerer, og er et overordnet styringsdokument for hele Norges
arktiske studentsamskipnad.
I Norges arktiske studentsamskipnad har studentbarnehagene følgende felles fokusområde i 2014:
“Barns trivsel – voksnes ansvar”
Tittelen er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder. Denne veilederen forteller hvordan vi som
ansatte kan støtte barnas sosiale utvikling og arbeide for å skape et godt psykososialt miljø som
forebygger mobbing.
Vi skal ha fokus på personalets rolle for å skape trivsel og glede i lek, læring, fellesskap og
vennskap i barnehagen:
Lek og glede med voksne til stede – utforskende sammen med barna.
Livslang læring starter i barnehagen – tilhørighet, medvirkning og et inkluderende fellesskap.
Den profesjonelle yrkesutøver – personalet som rollemodeller, kultur- og kvalitetsbyggere.
Karianne E. Andersen
Styrer Nyland studentbarnehage
1
INNHOLD
1. Organisering av barnehagen.
Progresjon
Samisk base/gruppe
Tema: Finnmarkskultur
S.3
S.4
2. Del 1. Barnehagens samfunnsmandat
Kapittel 1: Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver
Barns medvirkning
Samarbeid med barnas hjem
Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling
S.5
S.5
S.5
S.6
3. Del 2. Barnehagens innhold
Kapittel 2. Danning gjennom omsorg, lek og læring
Omsorg
Lek
Læring
Sosial kompetanse
Språklig kompetanse
Barnehagen som kulturarena
Kapittel 3. Fagområdene
Dagsrytmen i hen hold til fagområdene
S.7
S.7
4. Del 3. Planlegging og samarbeid.
Kapittel 4. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
S.14
S.14
Kapittel 5. Samarbeid
Overgang barnehage- skole
Barn og unge tjenesten i Alta
Tidlig innsats
ICDP
Samarbeidsutvalget
S.8
S.9
S.10
S.10
S.11
S.12
S.15
S.15
S.16
S.17
S.18
2
Organisering av barnehagen
Fra og med 1. oktober 2007 har barnehagen vært organisert i baser, med aldersinndelte
grupper. På denne måten er det lettere å møte barnas behov og sikre progresjon i barnas
læring på bakgrunn av barnas erfaringer og forutsetninger. Rammeplan for barnehagen stiller
krav om dette. De ulike basene er innredet på ulike måter. Leker og aktivitetstilbud er lagt til
rette for den aldersgruppen som holder til på basen. En av basene er forbeholdt samiske barn i
alderen 0-6år.
Litt mer om progresjon:
I Nyland studentbarnehage er det ikke et mål at alle barna skal gjøre akkurat de samme
tingene og få de samme opplevelsene. I barnehagen har vi barn som befinner seg mellom 1/26 år. Det er utrolig stor forskjell på en 1-åring og en 5-åring, og de befinner seg på helt ulike
utviklingstrinn. Derfor må barnehagen tilpasse aktiviteter utfra barnas alder, modning og
forutsetninger. Barna skal få ulike utfordringer gjennom sine år i barnehagen. De skal få
oppleve at de erfarer og lærer stadig mer. Vi ønsker å finne en balanse mellom det å oppleve
mestring og å kunne strekke seg etter nye mål.
Under følger et eksempel på progresjon i forhold til sang (i sang er flere fagområder
representert):
 Barnet blir sunget for og beveger seg kanskje i rytme med musikken
 Barnet nynner med i den voksnes sang
 Barnet blir med i noen av bevegelsene til sangen, men ikke samtidig med ordene
 Barnet lærer ordene i enkle sanger, gjerne om nære ting de kjenner fra før
 Ord og bevegelse kan kombineres
 Barnet lærer sanger med stadig mer komplisert tekst og flere vers
 Sang kan kombineres med instrumentbruk
 Sang, instrument og dans/bevegelse kan kombineres
Storteamet: Samarbeid mellom Blå og Gul base. På Blå base er barn som er født i 20092011, og Gul base har barn født i 2009-2013. Gul base har ekstra fokus på samisk språk og
kultur, og er forbeholdt barn av samisk bakgrunn.
Lilleteamet: Samarbeid mellom Rød og Grønn base. Rød og Grønn er småbarnsbaser med
barn født i 2011-2014.
Samisk tilbud:
Gul base gir et språklig og kulturelt tilbud til barn med samisk bakgrunn. Det vil i perioder
også være barn på basen som ikke har samisk bakgrunn. Nyland studentbarnehage
samarbeider med Alta samiske språksenter, der vi har opplegg og aktiviteter veiledet av leder
for språksenteret. Vi har også et samarbeid med Altta Siida barnehage. Barna får slik møte
andre barn og voksne med samme språk og kulturbakgrunn. I Hjemmeluft har vi et eget
referanseområde med lavvo. Dit drar vi gjerne på tur. Nærmiljøet rundt barnehagen brukes
også til tur. I løpet av året gjennomføres også ulike aktiviteter knyttet til temaet
Finnmarkskultur, som er en del av vårt satsningsområde. Her deltar de eldste barna fra Samisk
gruppe sammen med barnehagens førskolegruppe.
Målsetting: For de av barna som behersker samisk talespråk er målet å bevare og styrke
språket deres. For de som ennå ikke behersker eller forstår lite samisk, har vi som mål at de
skal lære enkle ord og begreper. Se kapittel om språklig kompetanse. Der står det mer
utfyllende om språkarbeid i barnehagen. Vi har samisktalende personale i barnehagen, derfor
3
vil samisk språk brukes kontinuerlig i dagliglivet gjennom samtale, sang og ulike aktiviteter.
Målet er også å gi barna innblikk i deler av den samiske kulturen, språket, musikken, mat,
klær og håndverk. Gjennom felles opplevelser ønsker vi at barna skal få styrket sin samiske
identitetsfølelse.
Forutsetninger dette året: Barnehageåret 2014 - 2015 har vi barn i alderen 1 til 5 år med
samisk bakgrunn på gul base.
Dokumentasjon: Barna i samisk gruppe får ei mappe der sanger og aktiviteter gjennom året
samles og følger barnet til det begynner på skolen. Ellers har vi samme form for
dokumentasjon for Gul base som de øvrige baser. Nyland studentbarnehage mottar et
økonomisk tilskudd fra Sametinget for 2014. Hvert år utarbeides en rapport som leveres
Sametinget. Her gjør vi rede for hva vi har gjort av aktiviteter det siste året, og hvordan det
samiske tilskuddet er forvaltet.
«Buorre beaivi» -
«Mii oaidnalit»
Tema: Finnmarkskultur
Nyland studentbarnehage har Finnmarkskultur som et gjennomgående tema igjennom året.
Basene er organisert i grupper etter alder og de ulike gruppene har fått navn hentet fra
dyrelivet i Finnmark.
De ulike aldersinndelte gruppene:





Musegruppa
Ekorngruppa
Haregruppa
Gaupegruppa
Førskolegruppa
Barn født i 2013/2014
Barn født i 2012
Barn født i 2011
Barn født i 2010
Barn født i 2009
Aktivitetene i forbindelse med temaet Finnmarkskultur er blant annet reinslakting,
mørketidsmarkering, feiring av solas tilbakekomst, forberedelser til- og markering av
Samefolkets dag, reindrift, samiske mattradisjoner, isfisketur, besøk på Borealis vinterfestival
og forberedelser til- og gjennomføring av rypesnarefangst. Vi ønsker at alle barna i
barnehagen skal få kjennskap til det som kjennetegner Finnmarkskulturen og samiske
tradisjoner. Aktivitetene må selvfølgelig tilpasses til barnas alder og modenhet, og vi må
tenke progresjon i innholdet. Noen aktiviteter vil rette seg kun mot førskolegruppa og de
eldste i samisk gruppe.
Ved å fokusere på Finnmarkskultur er det naturlig at uteliv og uteaktiviteter har en sentral
plass i barnehagen. Småbarnsbasene vil ikke være like mye ute som de andre basene. Dette på
grunn av de yngste barnas rytme og rutiner, som i stor grad bestemmer innholdet i dagen
deres. Blå og Gul base er ute minst en gang hver dag, oftest to ganger. Det er viktig at barna
har klær og fottøy som er funksjonelle og egner seg til slik uteaktivitet. Møte med naturen
gjennom alle årstider står i fokus. Gjennom satsningsområde Finnmarkskultur trekker vi frem
det som er typisk for Finnmark og fordyper oss i det. Spesielt ser vi på årstidene. Vi ser på
hvilke forandringer som skjer i naturen gjennom de ulike årstidene, for eksempel lys-mørke,
nordlys, stjernetegn, temperatur, blomstring og avblomstring, årstidstegn, hvilken type nedbør
4
osv. Barnehagen har egen grillstue og lavvo som brukes både til måltider og samlingsstund.
Der kan vi fyre opp bål og søke ly på kalde dager. Terrenget rundt lavvoen gir rom for variert
aktivitet og flotte naturopplevelser. Det bor både fugler, ekorn og hare i skogen vår. På turer
ut av barnehagen skal barna få anledning til å bruke kroppen variert gjennom å klatre i trær og
gå, løpe og hoppe i ulendt terreng.
RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat.
Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal
bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I
tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens
læringsmiljø.
DEL 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT.
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorg- og læringsmiljø som er
til barns beste.
KAPITTEL 1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG
OPPGAVER
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er
forankret i menneskerettighetene.
Eier av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven § 1 ikke skal gjelde.
Private barnehager og barnehager eid eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan
i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål.
(Barnehageloven § 1 Formål)
De valg vi tar speiler seg i de verdier vi legger vekt på. Samtidig formidler vi våre holdninger
i det vi praktiserer og i det vi sier. Vi formidler våre holdninger og verdier gjennom hvordan
vi kommuniserer, lytter og reagerer ovenfor hverandre.
Barns medvirkning
Barna skal ha muligheten til å uttale seg om sin hverdag i barnehagen. Rammeplanen
fastsetter at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barns synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet. Rammeplanen refererer i denne sammenhengen til FNs barnekonvensjon.
5
Dette innebærer at personalet må være åpne og ha blikk for de innspillene barna kommer
med. Disse innspillene kan komme til uttrykk på forskjellige måter.
Å gi barn rett til medvirkning handler ikke om at barn til enhver tid skal bestemme, men i
større grad om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve
tydelige, imøtekommende og ansvarsfulle voksne i barnehagen.
Dette må være en stadig pågående prosess og det blir av stor betydning å skape tid og rom for
å samtale og lytte til det barna har å formidle.
Samarbeid med barnas hjem
De daglige møtene i barnehagen ved bringing og henting danner et viktig grunnlag for de mer
uformelle formene for samarbeid. Sammen må vi finne en kommunikasjonsform som både sikrer
god informasjonsflyt mellom barnehagen og hjemmet.
Hver høst arrangerer barnehagen et foreldremøte. Innholdet er forskjellig fra år til år. Noen ganger
arrangeres temamøter. Andre ganger gjennomføres mer tradisjonelle møter der vi utveksler
informasjon mellom barnehagen og hjemmet. Foreldrene oppfordres til å komme med ideer og
innspill på barnehagens innhold. Tips og ideer fra foreldre ønskes velkommen i løpet av året også.
Hvert år tilbys foreldre minimum to foreldresamtaler. Selv om ikke barnas foreldre bor sammen,
oppfordres begge foreldre til å delta på slike foreldresamtaler. Foreldresamtalen i høstsemesteret
er obligatorisk. Barnehagen vil informere om barnets trivsel og utvikling. Dette også er
foreldrenes samtale, der alle foreldre har mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Skulle det
være behov for flere individuelle samtaler i løpet av året, legger barnehagen til rette for det.
Barnehagen som pedagogisk virksomhet
Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Nyland studentbarnehage har et stort og flott uteområde. Dette gir en rekke motoriske
utfordringer, med både flat mark, skog og bakker. Uteområdet stimulerer til aktiv lek og
utfordringer. Det gir personalet god anledning til å organisere fine læringssituasjoner gjennom
hele året.
Barnehagens inneområde er delt opp i fire hovedbaser (Blå, Gul, Grønn og Rød). Basene har
et stort hovedrom samt flere små rom. Disse tar hensyn til barnas behov for å danne grupper
og gir rom for at det kan foregå ulike aktiviteter på samme tid. Et stort fellesrom midt i
barnehagen, Glassgården, fungerer som samlingssted for hele barnehagen. Vi har brukt tid og
ressurser på å ruste opp dette. Solavskjerming, støydempingsplater og varmepumpe gjør at
rommet kan brukes hele året. Glassgården er pr. tiden et grovmotorisk rom. Et grupperom
tilknyttet Glassgården, kalles Språkrommet. Der er språk- og matematikkmateriell samlet på
en plass. Egen pc på språkrommet legger til rette for å gi barna noe erfaring med IKT. På
grupperommet settes det av tid til aktiviteter og læringssituasjoner i små grupper og noen av
barna deltar på faste språkgrupper.
6
Inkluderende felleskap med plass til det enkelte barn
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og
kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Vi er alle ulike, med ulike behov og forutsetninger. Når barna begynner i barnehagen
integreres de slik at de blir en del av et større felleskap. Når det kommer et nytt barn til basen
må alle tilpasse seg på nytt slik at vi gir rom for det nye barnet og barnets behov. Slik blir alle
en del av barnegruppa.
For å imøtekomme disse kravene som står i Rammeplanen skal personalet:
 Ha en god dialog med barnas foreldre/foresatte.
 Legge vekt på barnets første møte med barnehagen.
 Vise respekt og forståelse for foreldrenes ulike verdisyn og synspunkt om eget barn.
 Sørge for en god og daglig kontakt.
 Legge til rette slik at foreldrene skal få mulighet til å medvirke i den daglige drifta av
barnehagen.
Del 2 BARNEHAGENS INNHOLD
KAPITTEL 2 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING
Omsorg
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Barnehagen er en integrert del av utdanningssystemet i Norge. Det pedagogiske arbeidet vårt har
som utgangspunkt å hjelpe det enkelte barn i gang med en livslang læringsprosess. I dette arbeidet
støtter vi oss til målene som rammeplanen angir. Det er sammenheng mellom disse målene og
målene i skolens læreplanverk. Gjennom gode danningsprosesser blir barn i stand til å håndtere
livet, til å være nysgjerrig og prøvende i forhold til omverdenen og oppleve seg selv som en viktig
del av fellesskapet. Danning er selve grunnlaget for en allsidig utvikling og innebefatter kyndighet
og modenhet for å møte livet – praktisk, sosialt og personlig.
Omsorg i barnehagen skal kjennetegnes av:
 Personale som viser nærhet og varme.
 Personale som er tålmodige, som viser oppmerksomhet, sensitivitet og innlevelse i det
enkelte barns ønsker og behov.
 At personalet ser hvert enkelt barns behov for omsorg, stell, nærhet og kos, og er
lydhøre overfor barnets ønsker.
 Personale som tilbyr barn hjelp, støtte og motivasjon på bakgrunn av av barnets behov,
alder og utviklingsnivå.
 Personale som anerkjenner og bekrefter barnas egne opplevelser og behov og unngår å
definere barna ut i fra sitt ståsted og sine opplevelser.
 I danning inngår en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon.
Personalet må hjelpe barna til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær
med andre og sette positive grenser.
7
Lek
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Leken – i barndommens rike er leken et mål i seg selv:
Barnas viktigste aktivitet er leken! Leken skal være lystbetont og frivillig for barnet. Lysten til
å leke kommer innenfra og er ikke styrt av ytre krefter. Leken er ofte ”å late som om” og gir
fantasien fritt spillerom. Leken gir først og fremst glede, men kan også være en problemløser
ved at barnet bearbeider det som er vanskelig i omgivelsene eller i seg selv. Mye av leken i
barnehagen er preget av sosial lek, særlig rollelek.
I rolleleken har samspillet og kommunikasjonen med andre barn stor betydning. Andre former
for lek som motorisk lek, konstruksjons-/byggelek og symbollek er også svært betydningsfull.
Barnehagen har mange rom fordi vi ønsker å gi leken gode vekstvilkår. Det betyr at vi skal:
 Legge til rette for variert lek.
 Sette av rom til lek.
 Sette av tid til lek.
 Verne om leken, slik at barna får leke uforstyrret.
 Gi barna godt og variert lekeutstyr.
 Være fleksibel, og så langt det lar seg gjøre unngå å avbryte eller ødelegge leken.
Vi skal legge like mye vekt på lekens verdi både ute og inne. Barnehagens fysiske miljø skal
gi rom for spenning og utfordringer, fysisk aktivitet og mestringsglede. Barnehagen ønsker at
leken skal ha en framtredende plass i barns liv.
Læring
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
(Barnehageloven § 1 Formål)
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært
sammenvevd med lek, omsorg og danning. Personalet skal styrke barns læring i både formelle
og uformelle læringssituasjoner. Barna lærer gjennom egne handlinger. De lærer gjennom det
de opplever, erfarer og sanser, og gjennom samspill med og iakttagelse av andre. Dagligdagse
rutiner er en viktig arena for barns læring og utvikling. Personalets samspill med barna vil alltid
ha stor betydning for barns læring og utvikling. Vi ønsker å møte barna med anerkjennelse, støtte
og utfordringer. Vi ønsker at læring hos oss skal være både en individuell og en sosial prosess.
Dette betyr at fokus hos personalet skal være på både enkeltindividet og på fellesskapet. Det er
også viktig for oss at personalet skal lære sammen med barna. Barnehagen skal være en
læringsarena også for personalet!
8
Sosial kompetanse
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til
at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Sosial kompetanse handler om å kunne samarbeide med andre i ulike situasjoner i løpet av
dagen. Denne kompetansen utvikler barn i samspill med hverandre og voksne. Kompetansen
utvikles kontinuerlig gjennom de daglige rutinene.
Sosial kompetanse sees i barns evne til å ta initiativ og til å ta vare på vennskap med andre.
Sosial kompetanse kan beskrives som følgende ferdigheter (Jfr. Kari Lamer, 1995):
Empati, prososial adferd, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede og humor.
Forebygge mobbing i barnehagen:
Barnehagen har en viktig oppgave i å formidle grunnleggende verdier som fellesskap,
omsorg, respekt, likeverd og toleranse. Alle barn har rett til trygghet og omsorg, og alle
voksne har plikt til å gjøre det vi kan for at mobbing ikke skal forekomme. I Rammeplanen
for barnehagen står det at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av
diskriminering og mobbing (s.8). På bakgrunn av dette har vi i Nyland studentbarnehage lagd
en strategiplan mot mobbing, slik at vi lettere skal kunne forebygge, avdekke og løse
mobbesaker så tidlig som mulig.
Hva er mobbing?
 En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt
for negative handlinger fra en eller flere personer.
 Det er et skjevt styrkeforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet.
Mål for Nyland studentbarnehage:
 Vi ønsker et barnehagemiljø med nulltoleranse for mobbing, både blant barn og
voksne.
 Vi ønsker å styrke voksenrollen og få kunnskap om forebygging og håndtering av
mobbing i barnehagen.
 Vi ønsker et åpent og nært foreldresamarbeid.
Hvordan:
 Tidlig innsats: Observasjon, forebygge risikoatferd, sette inn hjelpetiltak så raskt som
mulig og i nært samarbeid med foreldrene.
 Kompetanseheving i personalgruppa: Planleggingsdager, personalmøter, ICDPveiledning, drøftingsmøter, systemdager med PPT og interne/eksterne kurs.
 Foreldresamarbeid:
o Hente- og bringesitasjoner
o Startsamtale med alle nye foreldre
o Felles foreldremøte og to individuelle foreldresamtaler pr år
o Ytterligere foreldresamtaler ved behov
o Bli kjent fest og andre foreldrearrangement i regi av
barnehagen
o SU og FAU
I uke 36 hvert år fra 2011-2014 i regi av Manifest mot mobbing, arrangeres en kampanje mot
mobbing. Målet er å bidra til økt fokus på vennskap og samarbeid for å motvirke mobbing.
9
Det ønskes at kampanjen skal støtte og forsterke det gode og viktige arbeidet mot mobbing,
diskriminering og krenkelser som allerede foregår i alle landets kommuner.
Vi i Nyland studentbarnehage har valgt å ha et ekstra fokus på forebygging av mobbing denne
perioden, særlig i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår og tilvenning. I tillegg til at
dette selvfølgelig er noe som jobbes med året rundt.
Språklig kompetanse
Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer ved å benytte språket
som et kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og uttrykk for egne tanker og
følelser. Barnehagen ønsker at barna skal få oppleve et rikt og variert språkmiljø i løpet av
dagen. I samtale mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker mer fantasifull og kreativ
kommunikasjon seg i mellom enn sammen med voksne. De veksler mellom bruk av kropp,
bevegelse og ord som er en støtte for utvikling av barnets talespråk.
Noen barn har en sen språkutvikling eller andre språklige utfordringer. De må få tidlig hjelp.
Nyland studentbarnehage bruker kartleggingsmaterialet TRAS/AGOR som et verktøy for å
finne ut hvilke barn som strever med språket. Tiltak settes inn tidlig og på lavest mulig nivå.
Barnehagen har flere barn med norsk som andrespråk. Vi skal støtte barn i å bruke sitt
morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremheve barnas norskspråklige kompetanse.
Språkgrupper:
Barnehagen skal skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte,
samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og sang. Nyland
studentbarnehage skal støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er
lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del
av barnehagen innhold. Barnehagen er forpliktet til å gi et tilbud til de av barna som trenger
ekstra språkstimulering og oppfølging av språkutviklingen. Vi arrangerer derfor språkgrupper.
I språkgruppene går vi aktivt inn og jobber med barna på bakgrunn av hver enkets behov. Vi
har som mål å hjelpe hvert enkelt barn på en lystbetont måte ut fra dets ståsted, og bruker
derfor tid på å observere og kartlegge typen språkvansker. I gruppene bruker vi sang, rim og
regler, samtaler og ulike munnmotoriske aktiviteter for å trene opp og utvikle begreper, uttale,
ordforråd og kommunikasjon. Vi bruker blant annet språkmateriellet Snakkepakken. Ved
behov søker vi råd og veiledning hos logoped og PPT. Dersom barn bør henvises til PPT og
logoped, har vi alltid en åpen og nær dialog med foreldrene. En henvisning skjer med
foreldrenes samtykke.
Tegn-til-tale
TTT er en kommunikasjonsmetode hvor en bruker enkle handtegn i kombinasjon med det
muntlige språket. TTT skal ikke erstatte det muntlige språket, men være et supplement. Vi vil
bruke noe TTT i det daglige arbeidet i barnehagen. Tegnene vil være basert på de temaene,
årstidene og de dagligdagse aktivitetene som vi har i barnehagen. Barna vil også lære rim,
regler og sanger med tegn. Bruk av Tegn-til-tale kan være en god læringsstrategi for alle barn
som av ulike årsaker trenger ekstra støtte i sin språkutvikling, også barn med
samspillproblemer kan ha god nytte av å bruke denne metoden.
Barnehagen som kulturarena
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til
at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
10
Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier,
holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner. Kultur utvikles
mellom tradisjon og dens fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse
gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barn
gjenskaper selv og fornyer sin kultur i samspill med hverandre, med voksne og med det
kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner. Barn fortolker sine inntrykk og
skaper mening ved å leke og gi form til det de er opptatt av. Barns egen kulturskaping og lek
fremmer kommunikasjon på tvers av forskjellige kulturer.
Å være sammen om kulturelle opplevelser bidrar til samhørighet. Førskolegruppa og samisk
gruppe besøker hvert år Alta museum. Der får barna oppleve kunsthåndverk, skulpturer og
billedkunst. De får også lære noe om gamle tradisjoner og kulturminner fra lokalmiljøet.
Basene drar jevnlig til Alta bibliotek. Der får barna oppleve litteratur gjennom høytlesning og
bilder. Barnehagen sørger for at barna har tilgang til bøker, bilder, instrumenter,
utkledningsklær og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet.
Hvert år er barnehagen i ulik grad engasjert i lokale kulturelle begivenheter som Borealis
vinterfestival, Finnmarksløpet og andre aktiviteter.
KAPITTEL 3 FAGOMRÅDENE
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Rammeplanen viser til 7 fagområder som barnehagen skal jobbe ut i fra:
1. Kommunikasjon, språk og tekst
2. Kropp, bevegelse og helse.
3. Kunst kultur og kreativitet.
4. Natur, miljø og teknikk.
5. Etikk, religion og filosofi.
6. Nærmiljø og samfunn.
7. Antall, rom og form
Hvert fagområde tar for seg et stort læringsfelt. Fagområdene går som regel over i hverandre
når vi jobber med tema og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For
hvert fagområde er det formulert et mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring
og presisering av personalets ansvar.
Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning
og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette
med tanke på barns ulike behov.
Alle barn skal få lik mulighet til å møte utfordringer i forhold til deres utviklingsnivå.
Hvordan vi legger til rette og bruker fagområdene skal komme frem i månedsplanene, dette
blir kontinuerlig vurdert.
11
Dagsrytmen i henhold til fagområdene
Nærmiljø
og
samfunn
Frokost
Kropp,
bevegelse
og helse
Kommunis
ere med
andre
barn.
Sitte ved
bordet.
Spise
matpakke.
Hvordan
snakker vi
sammen?
Kildesort Koordinerin
ering av g av
bevegelser
søppel.
og av
sanser.
Potte/do
trening.
Barnbarn.
Hygiene
Kropps
bevegelser.
Hvordan
vær er
det i
dag?
Lære å kle
på seg.
Hva
trenger vi?
Hvordan
kler vi på
oss?
Etikk, religion Antall, rom
og filosofi
og form
Hilse på
hverandre.
Rolig lek
på basen.
Do/potte/blei
eskift
Bleieskift.
Påkledning
Natur,
miljø og
teknikk
Samtale
barn,
foreldre +
ansatte.
Ankomst
Innelek
Kunst,
Kommukultur og nikasjon
kreativitet
Språk og
tekst
Hvor mange
har
kommet?
Klassifiserin
g og
kategoriseri
ng - kopp,
matboks.
Voksenbarn.
Samtale
barn og
voksen.
Læring og
benevning
av ulike
begreper.
Antall, par
og farge.
12
Utelek
Garderobe/
håndvask
Lunsj
Hvordan
er
uteområd
et i dag?
Dramatise
ring, sang
og
sangleker.
Bruke
språket for
å uttrykke
følelser,
ønsker og
erfaringer
Hva skjer
rundt oss
i
naturen?
Hva skjer i Sang,
vårt
dans,
nærmiljø? musikk,
dramatisering.
Dikt, rim,
regler og
sanger.
Hva skjer Hygiene.
i henhold
til
årstiden
Spise opp
maten sin.
Hvordan
snakker vi
sammen?
Sovestund/
Rolig
Ro og hvile
lek.
Fruktmåltid
Spise opp
maten sin.
Lek inne/ ute Hvor leker Barna
vi?
Barnehagen
stenger
bestemmer selv
hva de vil
leke.
Bevege oss i Barns undring
ulendt
på hva som
terreng. Bli skjer ute.
kjent med
elementene
Godt
kosthold
Erfare ulike
størrelser,
former og
mål
gjennom å
sortere.
Hva har
skjedd ute?
Hvem er her
i dag?
Ro til undring,
tenkning,
samtaler og
fortellinger.
Klassifiserin
g og
kategoriseri
ng: fat,
kopp.
Slappe av og
sove.
Hvordan
snakker vi
sammen?
Gode vaner
og sunt
kosthold.
Klassifiserin
g og
kategoriseri
ng: fat, kopp
Barnbarn.
Varierte og
allsidige
bevegelser
og utfordringer.
Erfarer,
utforsker og
leker med
form og
mønster.
Voksenbarn.
Samtale
barn,
ansatte og
foreldre.
Si adjø til
hverandre.
13
KAPITTEL 4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
Planlegging
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
Sammen skaper og utformer barna og de voksne innholdet i barnehagen. Gjennomføring av
planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.
God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens
menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planleggingen må
baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon,
dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og deres
foreldre. Vi planlegger for å gjøre beviste og reflekterte valg.
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Ved å dokumentere det vi gjør i barnehagehverdagen blir innholdet mer synlig for foreldre,
barna og personalet. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for
refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek,
læring og utvikling.
Basene tar bilder av det som skjer i hverdagen og fra ulike aktiviteter. Disse blir hengt til
utstilling, eller vist på pc for samtale med barna.
Malerier, tegninger, kunstutstilling, skrift, veggavis og diverse annet som barna har laget er
også en form for dokumentasjon. Gjennom denne type dokumentasjon gir vi foreldre/foresatte
et innblikk i hva barna deres gjør når de er i barnehagen.
Basene sender månedsplaner og månedsbrev hjem til foreldrene på mail. Foreldre har
gjennom årene gitt positive tilbakemeldinger på dette. Slik får foreldre og barn anledning til
lese plan og evaluering, samt å se på bilder sammen i eget hjem.
Alle barn over 2 år i Nyland studentbarnehage har et eget TRAS/ AGOR-skjema. TRAS =
Tidlig registrering av språkutvikling. Her observerer vi barnet i samspill med andre og barnets
språk. Da det er en klar sammenheng mellom barns språkutvikling og barns selvoppfatning vil
fagområdet kommunikasjon, språk og tekst ha et naturlig fokus i alle aktiviteter og være
gjenstand for vurdering gjennom hele året.
Ved bruk av dette skjemaet får vi en oversikt over om barnet utvikler seg språklig og sosialt
som forventet i forhold til alder fra 2-5år.
Vi ser på TRAS/ AGOR som et godt verktøy i det daglige arbeidet ut fra et forebyggende
perspektiv. Dette skjemaet følger barnet over i skolen, slik at det skal bli lettere å fange opp
om barnet behøver ekstra støtte i spesielle anledninger.
Vurdering av barnehagens arbeid
Det pedagogiske arbeidet vil kontinuerlig være under vurdering på basemøter, ledermøter,
personalmøter, planleggingsdager, tilsynsbesøk og ved tilbakemeldinger fra foreldre gjennom
daglig kommunikasjon samt foreldresamtaler.
I forbindelse med ulike aktiviteter gjennom året ønsker vi tilbakemeldinger fra foreldrene.
Derfor vil barnehagen noen ganger levere ut vurderingsskjema til foreldrene.
Barna får også anledning til å være med på vurderingen. Etter noen utvalgte aktiviteter har
personalet små møter med enkeltbarn og innhenter barnas tilbakemeldinger og synspunkt. Alt
dette arkiveres og blir tatt i bruk i det videre arbeidet, og skal være med på å sikre at barna får
innflytelse på sin egen hverdag.
Ellers vurderer barnehagen løpende gjennom medarbeidersamtaler, i samarbeidsutvalgsmøter,
i barnemøter og ved bruk av observasjoner.
14
Alt barnehagens pedagogiske arbeid vil bli evaluert i forhold til barnehagens årsplan og
årshjul, Rammeplanen for barnehagen og barnehageloven.
KAPITTEL 5 SAMARBEID
For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og
utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i
kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tekning bør derfor stå sentralt.
Overgang barnehage- skole
Førskolegruppe:
Førskolegruppa er ei prioritert gruppe i barnehagen. Personalet fokuserer på å gi
førskolebarna større utfordringer og trening innenfor utvalgte områder. De skal få ulike
oppgaver og opplevelser som gir erfaring, læring og følelse av mestring.
Selvstendighetstrening, turtaking og gruppefølelse står sentralt. Personalet skal engasjere seg i
enkeltbarnets interesse med hensyn til lese- og skriveopplæring samt utvikling i forhold til
matematiske begreper. Med dette ønsker vi at førskolebarna skal ha et godt utgangspunkt når
de skal begynne på skolen. Gruppa møtes en gang i uka, og har aktiviteter med ulikt innhold
og ledes av en pedagog. Leken har selvfølgelig en sentral rolle også i førskolegruppa.
Førskolegruppa drar på en del turer ut av barnehagen. En gang hver måned spiser gruppa
varm lunsj på Kantine Altafjord på UiT. Barna får en felles positiv opplevelse i et annet miljø
og de får kjenne på stoltheten over å være eldst. De har det hyggelig sammen og barna får øvd
på å passe på egne klær, sitte i ro og snakke sammen på en avslappet måte. Barna lærer å
følge normer og regler knytta til kantinebesøk.
Førskolegruppa jobber spesielt med temaet Finnmarkskultur, og tar del i aktiviteter som
reinslakting, rypesnarefangst og isfiske. Selvstendighetstrening gjennom å ha ansvar for ”meg
og mitt” er viktig, og på noen av turene har barna hver sin ryggsekk der de bærer med seg
ekstra klær og koppen sin. Det at barna selv klarer å finne på hva de skal leke ute i naturen er
viktig. De skal samtidig få mulighet til å mestre noen ferdigheter, f.eks. tenne bål eller spikke
med kniv.
Barnehagen har en del tradisjoner i løpet av et år. Her er det naturlig at førskolegruppa får en
framtredende plass. De har blant annet ansvar for markeringen av Lucia, der de går i Luciatog både inne i barnehagen og til institusjoner i nærmiljøet. Dette er stor stas! Om våren
avsluttes året med en høytidelig avslutningsfest. Da markerer barna, foreldrene og de ansatte
at tiden i barnehagen er forbi, og at skolen venter etter sommerferien.
I følge Rammeplanen skal barnehagen, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns
overgang fra barnehagen til 1. klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnas hjem. Det er utarbeidet en kommunal plan/årshjul (Alta kommune) for
overgangen fra barnehagen til skole. Nyland studentbarnehage følger denne. Det er spesielle
frister dersom barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Felles for alle barn er at
barnehagen må få inn informasjon om hvilke skoler de ulike barna skal begynne på, innen
utgangen av november. Styrer sender ut avklaringsskjema. Det er viktig for oss at foreldrene
svarer på dette. Dersom det enda er usikkert omkring hvilken skole barnet skal begynne på,
ber vi om informasjon om dette.
15
Foreldrene er selv ansvarlig for innskriving av eget barn til skolen. Dette bruker å skje på
begynnelsen av året. Følg med i lokalavisene.
Skolebesøk, hva betyr det for førskolebarna i Nyland studentbarnehage?
Nyland er en studentbarnehage, der mange av brukerne er studenter. Utfordringene er at
studentene tilhører forskjellige bomiljø som er spredd rundt i Alta. Det betyr at førskolebarna
sogner til ulike skoler. Erfaringsvis er det også noen familier som flytter til et nytt sted når
barnet skal begynne på skole. På bakgrunn av dette er det ikke mulig for oss å besøke alle
skolene som barna sokner til. Vi ønsker likevel at barna skal få et møte med en skole. Vi har
derfor et fast samarbeid med Komsa skole, og gjennomfører to skolebesøk i løpet av
vårhalvåret. På det første besøket er vi på utsiden av skolen. Barna får observere skolebygget
fra utsiden og utforske lekeplassen og området rundt skolen. Kanskje spises formiddagsmaten
der. På det andre besøket pleier rektor eller en lærer å gi barna en omvisning inne på skolen
og fortelle litt om det å begynne i 1.klasse. Førskolebarnas foreldre vil få nærmere
informasjon om dette.
Barn og unge tjenesten i Alta:
Barnevernstjenesten
Gjennom vår daglige og nære kontakt med barna har vi som ansatt i barnehagen en sentral
posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barnets omsorg og
livssituasjon. Alle ansatte i barnehagen er i § 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av
taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det
foreligger andre former for omsorgssvikt. Barnehagen og barnevernet er to av flere aktører
som skal bidra til trygge oppvekstsvilkår for små barn.
Helsestasjonen
Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefrembringende arbeid for
å trygge barns oppvekstsvilkår i kommunen. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og
veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehagen og i forhold til smittevern.
Helsestasjonen kan også være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbud for barn med
særskilte behov og de skal kunne bidra med råd i sentral kartlegging av barns språk.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
PPT er en av de faglige instansene som kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn med
nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinn ved opptak i barnehage etter barnehagelovens § 13.
PPT er en sakkyndig instans som kan hjelpe med spesialpedagogisk hjelp. Dersom
barnehagen ønsker et samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, skjer det med
foreldrenes samtykke. Foreldrene trekkes aktivt med i dette arbeidet. Barnehagen blir i år
tilbudt 3 systemdager, der fagpersoner fra PPT (Barn og unge tjenesten) kommer til
barnehagen. Her kan enkeltbarn drøftes anonymt, vi kan få opplæring i ulike temaer som
f.eks. språkproblematikk, adferdsutfordringer, voksenrollen osv.
Tidlig innsats i Alta kommune og Nyland studentbarnehage
Mål for Alta kommune: Alle barnehager og skoler i kommunen skal gi best mulig tilbud til
alle barn. Kommunen startet høsten 2007 et systemarbeid kalt Tidlig innsats (TI). Dette er et
tverrfaglig samarbeid mellom barnehage/skole, PPT, helsesøster, tiltaksteam, fysioterapeut,
barnevern og barn og unge adm. Vi kaller den tverrfaglige tjenesten for hjelpetjenesten.
Barnehagen har hatt hjelpeapparatet inne i 3 år (2010-13). Høsten 2013 ble vi selvdreven. Det
betyr at pedagogene i Nyland studentbarnehage selv foretar screening på hverandres baser.
16
Målet med TI er å se og ivareta alle barn i barnehagen. Personalet skal fange opp utfordringer
så tidlig som mulig og sette inn tiltak for å støtte og hjelpe barnet. Vi vil bort fra ”vente og se”
– heller tidligst mulig inn med tiltak. Vi vet at tidlig hjelp av barn gir gode resultater. Det kan
faktisk være helt avgjørende for at barn får den beste læring og utvikling videre i livet.
Hvordan?
I oktober måned vil pedagogene i Nyland studentbarnehage observere barna på alle fire
basene (screening). Personalet ser på barn i samspill med hverandre og miljøet/systemet rundt
barnet. Persoanlet blir også observert, samt det fysiske miljøet, leker og utforming av
rommene. Etter at screeninga er gjennomført gjennomføres et drøftingsmøter mellom
pedagogene og hjelpetjenesten. Barna drøftes anonymt (ikke navn), men ved bruk av bilder.
Dersom noen barn har behov for ekstra hjelp og støtte, informeres barnas foreldre. Ofte kan
det være nok med ekstra innsats fra barnehagens side – tilpasse systemet rundt barnet. Noen
ganger vil vi ha behov for ekstra hjelpetiltak fra hjelpetjenesten.
ICDP- International Child Development Program
ICDP er egentlig et foreldreveiledningsprogram, men det kan brukes mot alle som arbeider
med barn. Programmet består i 8 forskjellige temaer der målet er å forbedre samspillet
mellom barn og voksne. Flere pedagoger i Nyland studentbarnehage er sertifiserte ICDPveiledere. Disse har ansvar for å lede ICDP-veiledninger i barnehagen. Målet for
veiledningene er å bli sensitivisert og få et bedre samspill med barn.
Utdanningsinstitusjoner
Etter barnehageloven § 24 har barnehageeiere plikt til å stille barnehagen til disposisjon for
øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdannelse. Flere av våre pedagoger er
praksislærere. Barnehagen tar også imot elever fra Alta videregående skole og
ungdomsskolenn. Basene vil informere om dette i perioder der de har elever i praksis.
Sametinget
Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi
veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger. Vi i Nyland
studentbarnehage mottar midler fra sametinget, disse midlene er med på å forsterke
muligheten vi ønsker å ha i forbindelse med samiske aktiviteter og den samiske gruppen.
Andre samarbeidsparter
Barnehagen samarbeider med flere ulike aktører i nærmiljøet for å gi barna varierte
opplevelser og tilknytning til nærmiljøet.
Nyland studentbarnehage samarbeider blant annet med:
 UiT, Norges Arktiske Universitet.
 Altta Sida barnehage
 Alta samiske språksenter
 Alta Ungdomsskole
 Alta Videregående Skole
 Samskipnadens kantine Altafjord
 Kirken, Alta menighet
 Brann/ Politi
17



Partnerskapsavtale med Aksis
NAV - praksisopplæring
RSK- kurs
Samarbeidsutvalget
Samarbeidsutvalget skal bestå av representanter fra barnas foreldre/foresatte og ansatte i
barnehagen. SU har 4 medlemmer med vara. Styrer er sekretær uten stemmerett.
Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å utale seg i saker som er viktige for
barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldre/foresatte.
Følgende foreldrerepresentanter er valgt til su, barnehageåret 2013/2014:
Nytt valg foretas ved foreldremøte i oktober 2014.
1. Bjørn-Ole Tiberg (Grønn)
2. Lena Wirkola (Grønn)
Vara: Kristin Strømsnes (Blå)
Vara: Trine Glad (Rød/Blå)
Følgende personalrepresentanter er valgt til su:
1. Malene H. Indrestrand
2. Ingvild Arntzen
Vara: Odd-Einar Isaksen
Vara: Lene Anett Larsen
18