Transcript Årsplan 2014-15, Gearpmas

Gearpmaš
Gimle
Studentbarnehage
Årsplan 2014 -15
Innhold
Hovedmål: ALLE skal trives i vår barnehage! .......................................................................................................... 3
BARNEHAGENS FORUTSETNIGER: .................................................................................................................... 3
§ 12: Samisk tilbud Gimle studentbarnehage: ........................................................................................................ 3
Pedagogisk plattform ......................................................................................................................................... 5
FAGLIGE FOKUSOMRÅDER ................................................................................................................................. 5
Samisk språk og kultur ...................................................................................................................................... 5
Språkplan for samisk .......................................................................................................................................... 5
Barns trivsel – voksnes ansvar .......................................................................................................................... 7
Lek ........................................................................................................................................................................ 7
Læring .................................................................................................................................................................. 7
Tradisjoner og høytider ..................................................................................................................................... 8
IKT og bruk av digitale verktøy. ........................................................................................................................ 8
Fortelling ............................................................................................................................................................ 9
Omsorg ................................................................................................................................................................. 9
Danning ................................................................................................................................................................ 9
Barns medvirkning ........................................................................................................................................... 10
Fagområdene i rammeplanen ......................................................................................................................... 11
Kosthold og ernæring ....................................................................................................................................... 11
Samarbeidspartnere ......................................................................................................................................... 12
Overgang barnehage – skole ............................................................................................................................ 12
Planlegging og vurdering ................................................................................................................................. 12
Pedagogisk dokumentasjon ............................................................................................................................. 13
Foreldresamarbeid ........................................................................................................................................... 13
AKTUELLE TELEFONNUMMER OG NETTADRESSER ...................................................................................... 14
2
Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner. Den skal konkretisere
hvordan vi arbeider med kravene i rammeplanen. Den er et arbeidsredskap for personalet og gir
informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til foreldre, eiere, politikere, kommunen og
samarbeidspartnere.
Hovedmål for barn og personale på Gimle studentbarnehage er:
ALLE skal trives i vår barnehage!
BARNEHAGENS FORUTSETNIGER:
På Gimle har vi 4 ulike barnegrupper, hvorav en samisk, Gearpmaš. Det at samisk språk og kultur
er integrert i barnehagen, samt studentenes spesielle livssituasjon, er viktige forutsetninger som
påvirker vårt arbeid. Barn fra mange land og verdensdeler har plass her. Mangfoldet vi er en del
av er en berikelse og ressurs for oss alle!
Gimle studentbarnehage åpnet i august 1992. Barnehagen ligger fint plassert øverst på
Gimle, like nord for Universitetet og UNN. Huset ble pusset opp i 2013 og rommene er blitt
lyse og tidsriktige.
Gearpmaš
er Gimle studentbarnehages samiske avdeling og har egen årsplan, jfr. Vedtektene
§ 12: Samisk tilbud Gimle studentbarnehage:
“Avdeling Gearpmaš i Gimle studentbarnehage er samisk og skal ha samisk som hovedspråk.
Virksomheten skal være forankret i samisk kultur. Personalet skal så langt det er mulig være
samisktalende. Dersom det ikke er nok samiske søkere, tilbys ledige plasser til andre.”
Avdelingene:
Gearpmaš
Dragen
Balder
Snorre
0-6 år
0-3 år
0-4 år
3-6 år
Pedagogisk leder, 2 assistenter, språkassistent 35 %
Pedagogisk leder, barnehagelærer, 2 assistenter
Pedagogisk leder, 2 assistenter
Pedagogisk leder, en barnehagelærer, assistent
3
I tillegg har vi styrer, kjøkkenassistent og fast vikar. Vi har egen renholder som vasker på dagtid.
Andre personalressurser tilsettes utfra økonomi og behov.
Valhall og kjøkkenet er midtpunktet i huset og et hyggelig møtested for store og små. Her er
også et rikt utvalg bøker plassert, lett tilgjengelig for barn og personale. De kan delta litt i
matlaging og pådekking. Tidlig om morgenen og rundt stengetid er personale og barn ofte
sammen på Valhall. Førskoleklubben spiser sine måltider og har samlinger her.
Det er fellessamlinger jevnlig og ved markering av tradisjoner og høytider. Samlingene er med
på å skape samhørighet, trivsel og fellesskapsfølelse for alle. Hver avdeling har etter tur ansvar
for å fortelle for, dramatisere, synge og underholde resten. Her har vi scene, prosjektor og
lerret.
Hemsen har trapp opp fra Valhall og er vårt IKT-rom. Der har vi Smart Table, PCer og annet
datautstyr til pedagogiske opplegg og prosjekter.
Lavvoen vår er et samlingspunkt på uteområdet, og er med på å markere vår samiske identitet.
Minst en gang i uka fyrer vi opp i arran og spiser lunsj der.
Vi lager mat i lavvoen.
Gapahuken vår ligger ca. 200 meter fra barnehagen, på et naturområde som UiT eier. Den er
flittig brukt på turer hele året.
Nærmiljøet har varierte muligheter for gode naturopplevelser i lysløypa, ved Langvannet, rundt reingjerdet til Arktisk biologi og i Botanisk hage. Universitetet har en gamme
som vi kan låne. Vitensenteret ved UiT er en viktig ressurs i arbeidet med realfag.
4
Pedagogisk plattform
Studentbarnehagene har en felles pedagogisk plattform. Den bygger på
barnehageloven, rammeplan for barnehager og overordna mål og verdier for Norge Arktiske
Studentsamskipnad. Den pedagogiske plattformen gir personalet klare retningslinjer
om hvilke holdninger og grunnverdier som skal prege arbeidet, og er grunnlag for årsplanene i
Studentbarnehagene.
Plattformen viser foreldrene hvilke verdier og holdninger vi vil formidle til barna deres i
studentbarnehagene, og skal være med på å skape en åpen dialog om barnehagens verdigrunnlag.
http://samskipnaden.no/sites/samskipnaden.no/files/files/pedagogisk_plattforn_for_studentbarneh
agene.pdf
FAGLIGE FOKUSOMRÅDER
Samisk språk og kultur
Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i livet. Gjennom språket lærer
man å forstå både seg selv og omverdenen. Vårt arbeid med samisk kultur, språk og tradisjon skal
bidra til at barna sin identitet som samer styrkes og utvikles.
Språk og identitet er sterkt knyttet til hverandre. Derfor er det viktig å holde fram at alle språk er
likeverdige, og at morsmålet har stor betydning. Mangfoldet barna representerer fra ulike deler av
Sápmi skal reflekteres og synliggjøres.
Gearpmaš er en arena for å lære og å utvikle det samiske språket. Det sterke fokuset på samisk
språk fører til at det får høy status. Språk er et naturlig satsingsområde, og det er helt nødvendig å
bruke samisk mest mulig. Gjennom deltakelse i ulike prosjekter de siste årene, har vi fått prøvd ut
mange opplegg og aktiviteter og har god kompetanse på området.
Språkplan for samisk
Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i
landet de bor. Jfr. RP 1.10
Hovedmål:
Utvikle og styrke det samiske språket ut fra hver enkelt sine forutsetninger.
Delmål:



Vi vil ta vare på det samiske mangfoldet, slik at alle skal føle seg likeverdige uavhengig
av hvilket språk de bruker.
Samisk er vårt hovedspråk. Norsk brukes der det er nødvendig for å ivareta barnets behov
for trygghet og tilhørighet.
Barna skal få positive erfaringer med andres kultur og språk.
5

Vi skal støtte barn fra språklige og kulturelle minoriteter og urbefolkning slik at de
opplever at de er en del av både majoritets- og minoritetskulturen.
Metoder:
Vi vil være gode språkmodeller, og motivere barna til å bruke samisk gjennom språkstimulering i
lek, hverdagsaktiviteter og temaarbeid, eksempelvis:












Bruke samisk sammen med barna.
Svare på samisk når barn snakker til oss på norsk, og repetere det de sier på samisk.
Benevne det de er opptatt av, slik at de lærer ord og begreper.
Veilede, ikke rette på når de bruker språket feil.
Samtale og være bevisst i vår språkbruk.
Bruke ordliste aktivt for å unngå at gode samiske ord blir borte.
Fokusere på ord som hører til tema og satsningsområde.
Tydelig artikulasjon.
Høytlesing og fortelling.
Joik og sang.
Temaarbeid og aktuelle temaord.
Lek med voksen tilstede for tilrettelegging, språkstimulering og ro.
Vi skanner QR-koder med Ipad.
6
Faglig fokusområde for studentbarnehagene:
Barns trivsel – voksnes ansvar
Tittelen er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder med samme navn. Veilederen handler om
hvordan vi som ansatte kan støtte barnas sosiale utvikling og arbeide for å skape et godt
psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser.
Vi skal ha fokus på personalets rolle for å skape trivsel og glede i lek, læring, fellesskap og
vennskap i barnehagen:
 Lek og glede med voksne til stede – utforskende sammen med barna.


Livslang læring starter i barnehagen – tilhørighet, medvirkning og et inkluderende
fellesskap.
Den profesjonelle yrkesutøver – personalet som rollemodeller, kultur- og
kvalitetsbyggere. Kompetente ansatte som arbeider målrettet og systematisk sammen kan
bidra til å gi barna en trygg, god og glad barndom i fellesskapet i barnehagen.
Det pedagogiske arbeid med fokusområdet blir konkretisert i månedsplaner og dokumentasjoner.
Innhold knyttet til fokusområdene:
Lek
Å leke er det viktigste barn gjør i barnehagen. Barn leker fordi det er artig!
Barns lek er svært viktig i seg selv, og det ønsker vi å ivareta. Barna skal få utfolde seg i leken på
sin måte og få leke i fred. Barn leker ut fra egen nysgjerrighet, egne evner og forutsetninger.
Gjennom leken bearbeider barna alle typer opplevelser og inntrykk, også formell læring. Godt
miljø og samspill prega av glede og humor gir god lek. Samiske leker og opplevelser som kan
inspirere til lek prioriteres.
Personalet skal være til stede for å ivareta leken og forsterke læringsprosessene i den, hjelpe
barna i gang med utstyr og innspill, være aktive i leken, observere hvem som er med i lek, hvem
som styrer leken. Vi skal inspirere gjennom fortellinger, felles opplevelser, tema og
kulturinntrykk, ha ansvar for relasjonsbygging og vennskap, og sikre at alle har noen å leke med.
Hvis noen går alene skal de få hjelp inn i leken gjennom f.eks. lekegrupper.
Læring
Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring.
Med rammeplanen er barnehagen blitt en integrert del av det 18-årige utdanningssystemet. Det
pedagogiske arbeidet vårt har som utgangspunkt å hjelpe det enkelte barn i gang med en livslang
læringsprosess. I dette arbeidet støtter vi oss på de målene som Rammeplanen gir. Det er
sammenheng mellom disse målene og målene i skolens læreplanverk. Barnehagen jobber for å
7
videreføre tradisjonelle samiske kunnskaper i aktivitetene vi legger opp til. I disse aktivitetene er
voksne forbilder for barna, og modellæring er noe vi bruker bevisst.
Barn er nysgjerrige, kreative, vitebegjærlige og lærelystne, og lærer gjennom erfaringer. Vi vil
legge til rette for læring ut fra interesser, ønsker og behov gjennom mange og varierte erfaringer
og opplevelser.
Et godt samspill mellom voksne og barn er den faktoren som har størst betydning for barns
læring. Barna skal møtes med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Bevisst bruk av de gylne
øyeblikk som omsorg, lek og hverdagsaktiviteter gir er viktig for utvikling og helhetlig læring.
Læring er både en individuell og en sosial prosess. Det er viktig at personalet lærer sammen med
barna. Barnehagen skal være en læringsarena også for personalet!
Barnehagen skal i år også delta i solidaritetsprosjektet fra FORUT. Gjennom dette inviteres
barna til å gjøre noe konkret for mennesker i andre land samtidig som de lærer noe om
menneskene de skal hjelpe. Vi skal bli kjent med 3 barn fra Nepal. Se
http://www.forut.no/kampanjer/barn/barneaksjonen_fra_nepal/
Ønsket vårt er å bidra til en danningsprosess som forbereder barna til en verden der politiske,
kulturelle og økonomiske globaliseringsprosesser knytter områder og grupper nærmere sammen.
Se i årshjulet angående innhold og tidspunkt.
Tradisjoner og høytider
Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle
for fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer, kulturer og religioner kan
møtes i gjensidig respekt. Å belyse likheter og ulikheter kan gi grunnlag for forståelse og innsikt.
Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv
nysgjerrighet overfor andre mennesker og kulturer. I årshjulet finner dere oversikt over hvilke
tradisjoner og høytider vi på Gimle markerer.
IKT og bruk av digitale verktøy.
Vi er godt i gang med og utforske mulighetene IKT gir for barna. Alle avdelingene har
touchskjerm, iPad og digitale kamera og bruk av IKT er en viktig del av det pedagogiske
arbeidet. Barna deltar aktivt i prosessene sammen med personalet. Barna får erfare at digitale
verktøy kan være kilder til lek, opplevelser og samvær.
Vi samarbeider med IKT-senteret. De kan bidra med faglig rådgiving, og låne ut utstyr.
Barnehagen deltar i nettverksaktiviteter og bidrar med blogginnlegg på www.rfl.iktsenteret.no
Barnehagen er med i eTwinning som er EUkommisjonens portal for digitalt samarbeid for skoler
og barnehager i Europa. http://www.etwinning.net/en/pub/index.htm
Vi har et prosjekt om naturen med vår samsarbeidsskole i Tsjekkia. Les mer
8
Fortelling
Fortelling skal brukes som verktøy i temaarbeidet. Den samiske fortellertradisjonen skal ivaretas,
og vi vektlegger samisk innhold i fortellinger.
Omsorg
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg er en forutsetning for sunn utvikling,
og er nært knyttet til oppdragelse, helse, trygghet og læring. Omsorg framheves i rammeplanen
som en grunnleggende betingelse for læring. Omsorg i barnehagen handler både om forholdet
mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Ved at barn får mulighet til å ta i
mot og gi omsorg dannes grunnlaget for utvikling av empati, respekt og toleranse. Personalet skal
gi hvert barn omsorg ut i fra det enkeltes barns behov. For barnehagen er det en primæroppgave å
gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt
med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill og samhandling.
Danning
Danning er selve grunnlaget for en allsidig utvikling og innebefatter kyndighet og modenhet for å
møte livet – praktisk, sosialt og personlig. Danning er en livslang prosess som blant annet handler
om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill
med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.
Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen
til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt
medlem av et større fellesskap. (RPBH2011, 15) Aktiv deltakelse i aktiviteter og opplevelser i
hverdagen er med på å skape mening for barna. Temaene skal være utviklende og gi mulighet for
læring og danning. Voksne skal være til stede og opptre som gode rollemodeller.
9
Barns medvirkning
skal være i fokus uansett tema. Innhold i lek og læring må bygge på barnas interesser og innspill.
Rammeplanen fastsetter at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder
og modenhet. Rammeplanen refererer til FNs barnekonvensjon.
I samiske samfunn har det alltid vært naturlig at barnet har en sentral posisjon i familien, hvor det
tidlig fikk sin innordnede rolle i familien. Dette innbar at barnet hadde ansvar for enkelte
gjøremål som barnet hadde forutsetning for å mestre. Barnet ble viet positiv oppmerksomhet og
fikk skryt for oppgavene det utførte. Dette ga barnet opplevelse av mestring og følelse av å bli
tatt på alvor og barnet fikk vokse med oppgavene. (Jfr. Veileder for samiske barnehager.)
Vi har tatt noen bevisste valg med tanke på barns rett til medvirkning. Konkrete eksempler er at
vi har åpne dører mellom avdelingene i frilekperiodene. Det gir barna muligheter til å finne flere
lekekamerater, få kontakt med hverandre på tvers av avdelingenes aldersgrenser, og bruke utstyr,
leker og rom på hele huset. Avdelingene er utstyrt ulikt med tanke på dette. Det er en stor fordel
og god sosial trening for barna at de er trygge på å bruke hele barnehagen, og kan forholde seg til
barn og personale på tvers av avdelingsgrenser. Vi må styre dette slik at det ikke går ut over det
samiske språkmiljøet.
Barna læres til å bli selvstendige gjennom å være med på å hjelpe seg selv og andre i daglige
situasjoner, og gjennom selv å finne løsninger på ting de vil få til. Barnas evalueringer og
synspunkter kommer til uttrykk gjennom tekstskaping og forming, og gjennom samtaler med
personalet, og blir tatt med i videre planlegging.
Han klipper ris til lavvogulvet.
10
Fagområdene i rammeplanen
Rammeplanen er forskrift til Lov om barnehager, og er en læreplan for barnehagene. Den gir
personalet og Samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging,
gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. På følgende nettside finner du
rammeplanen:
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/prm/2006/0005/ddd/pdfv/282009-rammeplanen.pdf
Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder:
Etikk, religion og filosofi
Kunst, kultur og kreativitet
Kommunikasjon språk og tekst
Natur, miljø og teknikk
Kropp, bevegelse og helse
Antall, rom og form
Nærmiljø og samfunn
De ulike fagområdene skal dekke et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil være representert
samtidig i temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og på turer. Hvert fagområde har
mål for barnas utvikling og læring, og presisering av personalets ansvar. At barn får rike, felles
opplevelser og del i kunnskaper på mange fagområder, er en forutsetning for at det skal bli god
lek og godt samspill mellom barna.
Vi viser til progresjonsplanen vår for nærmere beskrivelse av fagområdenes plass i barnehagens
arbeid. Her vises en tenkt progresjon fra 0 – 6 år.
http://samskipnaden.no/barnehage/tromso/barnehager/gimle-studentbarnehage
Kosthold og ernæring
Vi har som mål å legge til rette for et sunt kosthold, med god variasjon mellom kjøtt og fisk. Vi
baker vårt eget brød og har varmmat flere ganger i uka, og barna får frukt hver dag.
Kjøkkenassistenten jobber 4 dager i uka og har en viktig rolle i dette arbeidet.
Måltidene i barnehagen har som mål å fremme gode kostvaner og helse. En rekke pedagogiske
aktiviteter og mål kan knyttes til mat og måltider, f.eks. delaktighet i matlaging, bærplukking,
bearbeiding av kjøtt og fisk, læring om samisk og andre kulturers mattradisjoner, språkutvikling,
utvikling av lukt- og smaksans, finmotorikk, samspill og kunnskap om sammenhengen mellom
mat, kropp og helse. Barna lærer også hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider.
Barna lager egne matpakker til turer, og av og til lager vi mat på tur.
11
Samarbeidspartnere
Gimle studentbarnehage er øvingsbarnehage for førskolelærerstudenter og lektorer ved
Universitetet i Tromsø. Vi har studenter i praksis hos oss, eller UiT-ansatte på hospitering.
Gearpmaš kan også ta imot studenter fra samisk høgskole i Kautokeino I tillegg kan vi ha elever
fra videregående skoler, barne- og ungdomsarbeiderfagene. Vi stiller barnehagen til disposisjon
for forskning, med forbehold om at de forskningsetiske retningslinjene overholdes.
Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og en naturlig
samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med andre hjelpeinstanser som PPT og barnevern.
Barnehagen har også startet et samarbeid med Studentuke-komiteen og planlegger et
arrangement, LilleUka, for alle studentbarnehagene i Tromsø i forkant av Studentuka i februar
2015.
Overgang barnehage – skole
Barna i Gimle studentbarnehage kommer fra mange skolekretser i Tromsø. Det er derfor
vanskelig å få til et samarbeid med den enkelte skole. Barnehagen vil legge forholdene til rette
slik at hvert enkelt barn er best mulig forberedt til skolestart. Fagområdene i rammeplanen angir
hva barna skal ha fått erfaringer med i barnehagen. Selvhjulpenhet i rutinesituasjonene,
samhandling med andre barn og voksne, det å tørre å stå frem i gruppa, trafikksikkerhet,
oppgaver og evne til konsentrasjon, er eksempler på hva vi arbeider med gjennom hele
barnehageløpet. Vi har eget opplegg for førskolegruppa. I samarbeid med foreldrene
gjennomføres egne overføringsmøter for de barna som trenger det.
Vi samarbeider med de andre fire studentbarnehagene om felles førskoletreff. En dag i måneden
er det Vennetreff med alle førskolebarna i studentbarnehagene. Fellesarbeidet tar utgangspunkt i
fagområdene i Rammeplanen og i “Vennekoret” der førskolebarna bruker sang og musikk som
innfallsport til felles aktiviteter. I denne store gruppa jobber vi også for at barn som skal begynne
på samme skole møtes på tvers av barnehagene.
Planlegging og vurdering
Månedsplanene er fleksible for å kunne ta hensyn til barnas innspill og ønsker. Vurderingene i
etterkant vil vise resultatet av arbeidet som er gjort. Språkplanen brukes som redskap for
vurdering og refleksjon omkring arbeidet med samisk språk.
Vurdering av arbeidet foregår i flere fora og danner grunnlaget for det videre arbeidet for å sikre
barnegruppas og det enkelte barn trivsel og utvikling. Daglig kontakt og tilbakemeldinger fra
12
foreldrene, samt personalets observasjoner og refleksjoner er utgangspunkt for vurdering og
planlegging av det pedagogiske arbeidet.
Avdelingsmøtene har rutiner for oppfølging av barna. Observasjoner av samspillet barna imellom
og mellom barn og voksne gjøres jevnlig. Disse drøftes på avdelingsmøtene, og ut fra dette
vurderer vi vårt arbeid.
Pedagogisk dokumentasjon
er å synliggjøre og videreutvikle pedagogisk virksomhet. Barns erfaring og læring, og personalets
arbeid gjøres synlig gjennom bilder og tekst, og gir grunnlag for refleksjon og læring for store og
små. Pedagogisk dokumentasjon skal gi personale, foreldre og andre informasjon om hva barn
opplever, lærer og gjør i barnehagen.
Digitale kamera og bruk av IKT er en viktig del av arbeidet med pedagogisk dokumentasjon.
Barna deltar aktivt i prosessene og vil gjennom dette erfare digitale verktøy som kilder til lek,
læring, opplevelser og samvær.
Bildedokumentasjonene blir sendt ut til foreldrene som PDF-filer i e-post, og hengt opp på
veggen i garderoben.
Foreldresamarbeid
Barnehageloven gir føringer for hvordan samarbeidet mellom foreldrene og barnehagen skal
være. Forståelse og samarbeid er sentrale begreper. Med forståelse menes gjensidig respekt og
anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver overfor barna. Med samarbeid menes
regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Daglig samtaler, e-post og SMS
brukes for å formidle informasjon. Vi legger ut sentrale dokumenter på hjemmesiden vår.
Det inviteres til individuelle foreldresamtaler høst og vår. Tema er barnets trivsel og utvikling, og
hvordan hverdagen oppleves for barn og foreldre. Samtalene gjennomføres som regel i
barnehagens åpningstid. Foreldrene kan også komme til styrer hvis det er noe de lurer på eller vil
snakke om. Hvis det er noe foreldrene er usikre på, ønsker vi at det blir tatt opp umiddelbart. Er
det noe vi er usikre på, tar vi kontakt med foreldrene, og sammen med dem prøver å finne
løsninger til beste for barnet.
Foreldrene bes hvert år om en vurdering av opplegg og drift.
Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen og til å få innspill og ideer fra dere
foreldre på hva dere ønsker at vi skal legge vekt på i arbeidet.
For å sikre samarbeidet skal hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg, SAU. Utvalget skal
være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SAU skal bli forelagt og uttale seg i
saker som er av viktighet for barnehagenes innhold, virksomhet og forhold til foreldrene.
13
AKTUELLE TELEFONNUMMER OG NETTADRESSER
Adresse:
Gimle studentbarnehage
Gimleveien 37
9019 Tromsø
Telefon:
Direkte til Gearpmaš:
Kjøkken/ fellesrom
Daglig leder/ styrer: Gro Nilsen
77 64 83 60
77 64 83 63
77 64 83 65
901 64451
Norges Arktiske Studentsamskipnad: 77 64 90 00
Barnehageavdelingen:
77 64 90 37
Ellen Strandli, ped.leder:
Gro Nilsen, daglig leder/styrer:
[email protected]
[email protected]
Norges Arktiske Studentsamskipnad: http://www.samskipnaden.no/
Barnehageavdelingen:
http://www.samskipnaden.no/barnehage
Gimle studentbarnehage
http://samskipnaden.no/gimle-studentbarnehage
14