Årsmelding for 2011 - Riddoduottarmuseat

Download Report

Transcript Årsmelding for 2011 - Riddoduottarmuseat

Årsmelding for 2011
RDM-Jáhkovuona mearrasámi musea/Kokelv sjøsamiske museum
RDM-Porsáŋggu musea/Porsanger museum
RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger
RDM-Guovdageainnu gilišillju/Kautokeino bygdetun
Godkjent av RDMs styre 18.06.2012.
Innhold:
1. Mål og oppgaver
1.1 RiddoDuottarMuseat (RDM) mål og visjon
1.2 RDMs aktiviteter 2011/2012 og finansiering
1.3 RDMs hederspris
1.4 RDMs lokaliteter
2. Museumsfaglig virksomhet 2011
2.1 Samlingene
2.1.1 Kulturhistoriske samlinger
2.1.2 Naturhistorisk samling
2.1.3 Billedsamlinger
2.1.4 Kunstsamlingen
2.1.5 Privat arkiv
2.1.6 Øvrig innenfor samlinger
2.1.7 Gaver/donasjoner/tilvekst samlinger
2.1.8 Utlån fra samlinger/deponering/tilbakeføring
2.1.9 Innsamling
2.1.10 Bevaring
2.1.11 Konservering
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Primus - digital registrering
2.3 Prosjekter
2.3.1 Avsluttede prosjekter
2.3.2 Pågående prosjekter
2.3.3 Planlagte prosjekter
2.4 Forskning
2.5 Formidling
2.5.1 Utstillinger
2.5.1.1 Basisutstillinger
2.5.1.2 Vandreutstillinger/temporære utstillinger
2.5.1.3 Internett og hjemmesider
2.5.1.4 Markedsføring
2.5.2 Omvisninger/foredrag/arrangementer/aktiviteter/undervisning
2.5.3 Kurs/ møter/seminar/konferanser
2.5.4 Publikasjoner
2.5.5 Faglig samarbeid, nettverk og bistand
2.5.6 Besøkende/publikum
3. Organisasjon for 2011
3.1 Organisasjonsform
3.2 RDMs styre og funksjonstid
3.3 Ansatte og stillinger
3.4 Antall midlertidige ansatte /sommeransatte
3.5 Likestilling
3.6 Verv - RDMs ansatte
3.7 HMS-planer
3.8 Kompetanseheving/fagutvikling .
4. Økonomi
4.1 Revidert totalregnskap for 2011
5. Eiendommer og lokaler
5.1 Bygninger og eiendommer - tilstand
5.2 Freda eller verneverdige bygninger
5.3 Planer om utbygging eller utbedringer
6. Vurdering av virksomheten for 2011
1. Mål og oppgaver
1.1 RiddoDuottarMuseats (RDM) mål og visjon
RiddoDuottarMuseat (RDM) består av ledende samiske museum som skal synliggjøre og formidle samisk
kulturarv til fremtidige generasjoner. RDM skal på en kvalitativt god måte bevare,
forske på og formidle samiske verdier, etikk, tradisjoner, kunnskap, historie, kultur og kunst i nær dialog med det
samiske samfunn. RDM skal vise dyp respekt for den samiske materielle og åndelige kulturarv og skal ha ansvar
for å bevare og videreutvikle samisk språk som kunnskaps-kilde og formidlingsspråk i sitt arbeid. RDM skal gi
allmenheten mulighet til å glede seg over og verdsette mangfoldet i samisk kultur og i samiske uttrykksformer.
RiddoDuottarMuseat representerer stor bredde innenfor samisk kultur, historie, samtid og kunst samt også den
trekulturelle kulturhistorien i Finnmark og Sápmi. RDM formidler samisk innlandskultur, reindrift, sjøsamisk
kultur og møtet mellom samisk, kvensk og norsk kultur gjennom gjenstander, foto og immaterielle kulturminner.
I tillegg forvalter RDM en stor og interessant samisk samtids- kunstsamling. RiddoDuottarMuseat er organisert i
3 fagenheter; fagenhet for kultur, historie og samtid, fagenhet for bevaring og fagenhet for kunst. Hovedspråk er
nordsamisk.
•
•
•
RDMs vedtekter. Tilsendt Sametinget i 2011.
Nærmere om RDMs målsettinger finnes i RDMs museumsplan 2009-2012, hvor også RDMs viktigste
arbeidsoppgaver finnes under punkt 1.2. Tilsendt Sametinget i 2011.
Likestillingsprinsippet følges så langt det er mulig, og vurderes i alle sammenhenger når det dreier seg
om rekruttering, faste ansettelser og engasjementer.
1.2 RDMs 2012 finansiering
RDMs virksomhetsplan 2012 og Budsjettinnspill 2012-2013 er sendt til Sametinget pr 01.04.2012. RDM mottar
driftsstøtte i 2012 fra følgende finansiører:
•
•
•
•
•
•
Sametinget kr 8 581 000,Finnmark fylkeskommune kr 264 000,Kautokeino kommune kr 200 000,Porsanger kommune kr 240 800,Kvalsund kommune kr 130 000,Karasjok kommune kr 0,-
Inkludert i Sametingets bevilgning er 1) kr 300.000,- fra Kulturdepartementet via Sametinget for innkjøp av
kunst, 2) kr 114.000,- til koordinering av Samisk museumsnettverk, og 3) etablering av Dokumentasjonssenter i
Masi (ettårig prosjektstilling i 100 %).
Inkludert i bevilgning fra Porsanger kommune er leie av lokaler i den gamle skolebygningen i
Skoganvárri for RDM-Porsanger Museum fra Skoganvarre grendelag.
Kautokeino kommune har redusert kommunalt tilskudd med kr 100.000,- for 2012. Resterende tilskudd fra
Kautokeino kommune består av, i tillegg til ren driftstilskudd, også strøm, snørydding,
renhold og vaktmestertjenester for RDM-Kautokeino bygdetun.
RDM forvalter også Sametingets innkjøpsordning for kunst og får en særskilt overføring på kr
370.000,- i 2012.
Andre eventuelle tilskudd er søknadsbaserte tilskudd til nye og pågående prosjekter og konkrete tall for år 2012
foreligger ikke enda.
Driftstilskudd og andre tilskudd som prosjekttilskudd for 2010 fremkommer i RDMs reviderte regnskap for
2011. Vedlegg 1.
1.3 RDMs hederspris
RiddoDuottarMuseats styre vedtok i sak 10/2006 om å innføre hederspris for å hedre ildsjeler i samisk og kvensk
museumsarbeid. Hedersprisen utdeles hvert 2. år og tildeles til personer eller interesse/frivillge organisasjoner
som har vært aktivt med i det museale arbeidet. I tillegg til hedersbeviset gis et reisestipend og et diplom.
Utdelingene er som følger:
•
•
•
2007 Ole Johan Nikodemussen, Kokelv.
2009 Museumsforeningen for De Samiske Samlinger, Karasjok.
2011 Edel Hætta Eriksen fra Kautokeino.
1.4 RDMs lokaliteter
RDM-De Samiske Samlinger (RDM-SVD)
SVD ble etablert i 1972 i Karasjok som det første samiske museum i Norge. Hensikten var å styrke statusen til
samisk kultur og den samiske befolkningens status som en folkegruppe. Samlingene skulle gjenspeile ulike
områder geografisk og tematisk. I 1996 gikk museet over til å bli en stiftelse, med museumsforeningen som
stifter. Museumsforeningen sto som eiere av museet frem til 1995 da museet fikk status som samisk
nasjonalmuseum. I 2002 kom museet under Sametingets forvaltningsordning for de samiske museene. I
forbindelse med museumsreformen mistet SVD sin status som samisk nasjonalmuseum på lik linje med andre
museer i Norge som var tilskrevet status som nasjonalmuseer.
Den systematiske innsamlingen av kunst til et framtidig Samisk Kunstmuseum startet i 1979. I 1998 ble det
igangsatt et prøveprosjekt med en fagstilling med ansvarsområde for samisk kunst. Prosjektet kom i stand på
bakgrunn av utredninger fra 1995 og 1997 der også SVD deltok om et fremtidig samisk kunstmuseum.
Prosjektet ble avsluttet i 2001. I 2003 ble det ansatt en konservator i fast stilling på Kunstavdelingen. Den
avdelingen er under RDM omgjort til Fagenhet for kunst.
SVD etablerte en bevaringsavdeling, med en ansatt objektkonservator i august 2004. Etter konsolideringen ble
Bevaringsavdelingen omgjort til en Fagenhet for bevaring som skal fungere som en fellestjeneste for alle museer
som er underlagt RDM.
RiddoDuottarMuseat har sitt hovedadministrasjonssted på RDM-De Samiske Samlinger.
RDM-Kautokeino bygdetun (RDM-GG)
Museumsbygget ble ferdig i 1987 og inneholder en basisutstilling av lokale gjenstander fra den reindrifts- og
bofastsamiske kulturen. Arealet er dyrket mark fra begynnelsen av 1700- tallet, og har vært skoletomt fra 1883
til 1959. Et friluftsmuseum ble bygd opp på 1970- og
80-tallet med flere fredede bygninger flyttet til museumsområdet, samt modellbygg av torv- gammer og
konstruksjoner fra reindrift og utmarksboplasser. Museets bygninger, samlinger og arkiver eies av Kautokeino
kommune, mens museumsarealet eies av Opplysningsvesenets fond.
Pr 2011 har RDM registrert at alle fredede og verneverdige bygningene på RDM-GG har stort og prekært behov
for restaurering.
RDM-Porsanger Museum (RDM-PM)
Porsanger museum ble etablert høsten 1998. Porsanger Historie- og Museumslag, bygdelag, bygde- bokutvalget,
enkeltpersoner og Porsanger kommune hadde tidligere gjort en innsamling av foto og gjenstander som ble
grunnlaget for museet og for dagens museumsutstilling i Skoganvarre. Same- tinget, Miljø- og
kulturvernavdeling, Finnmark Fylkeskommune og Porsanger kommune ga i 2004 driftstilskudd til museet i hht.
avtale mellom Porsanger kommune og Sametinget om museumsdrift.
Fra 1.1.2004 overtok Sametinget forvaltningsansvaret for Porsanger Museum etter Finnmark Fylkes- kommune
og 1.7.2006 ble Porsanger museum en del av RiddoDuottarMuseat.
Gjenstandene som tilhører Porsanger museum er fremdeles samlet i utstillingen i Skoganvarre. Billedsamlingen
er på Stabbursnes Naturhus og Museum, der museet har kontorsted.
RDM har inngått et vederlagsfritt leieavtale med Mesta Eiendom om leie av Statens Vegvesens gamle
kontorbygg i Lakselv, inklusiv dobbel garasje. Bygget er kun tatt i bruk for lagring av enkelt- gjenstander.
RDM-Kokelv sjøsamiske museum (RDM-KSM)
Kokelv sameforening, dannet i 1983, hadde som hovedmål å ivareta sjøsamekulturen Kokelv. I 1991 ble Kokelv
Museumslag og Kokelv sjøsamiske museum dannet med eget styre for å videreføre arbeidet. Til Kokelv
sjøsamiske museum hører eiendommen Nillagårde, hvor museet har sin nåværende utstilling. Gården er et
sjøsamisk småbruk på 14 dekar og bygget i 1948/49. Gården er delt i to av en vei. Den ene delen av gården er
inngjerdet, og jorda er i bruk etter gammel tradisjon. Den andre delen er ikke inngjerdet, og blir beitet ned av
sauer og hester. RDM-KSM har undertegnet vern- og vedlikeholdsavtale for Nillagården, og det er utført
restaurering/vedlikeholdsarbeid på bygninger og gjerdeanlegg. Gårdens bygninger:
•
•
•
•
Våningshus, 45 kvm, oppført i 1950 etter typetegning for bolighus 202+ fra Boligdirektoratet,
Boligkontorets arkitekter 1948. Huset har senere gjennomgått en del mindre forandringer, som skiftete
vinduer og innlagt toalett i kjelleren.
Fjøs, 35 kvm.
Stabbur, 10 kvm.
En tredjedel av fellesnaust i fjæra.
2.0. Museumsfaglig virksomhet 2011
Samlingene til RDMs 4 lokaliteter er basismateriale for museets virksomhet. Selv om lokalitetene/enhetene er
forholdsvis nye, har de eldste samlingene ved noen av de lokale enhetene sitt opphav fra slutten av 1800-tallet.
Samlingene ved alle RDMs enheter mangler tilfredsstillende magasineringsforhold.
2.1. Samlingene
RDM har tatt i bruk databasen Primus med sentral serverløsning fra KulturIT på Maihaugen i Lillehammer fom
01.08.2011. Gjennom registreringsarbeidet starter RDM med å få en total oversikt over alle samlingenes
endelige antall og tilstand. En god del av det materialet som er registrert, foreligger ikke i to- eller trespråklig
form (samisk/norsk/kvensk) på grunn av manglende samisk- og kvensk-språklig kompetanse.
Registreringsarbeidet vil foregå i flere år fremover i tid, og er en prioritert årlig oppgave for alle enhetene.
2.1.1 Kulturhistoriske samlinger
RDM-Kokelv sjøsamiske museums gjenstandssamling blir oppbevart i bygningene tilhørende Nillagården.
Samlingen består av 1010 gjenstander; redskaper fra fiske, fangst og jordbruk, båter, klær og husgeråd.
Gjenstandssamlingen økte i 2011 med 4 gjenstander. Antall tilfredsstillende registrerte gjenstander i RDM
Kokelv sjøsamiske museum er 316. Gjenstandene er navngitt på nordsamisk.
RDM-Porsanger Museums gjenstandssamling pr mars 2011 var på 743 gjenstander som relaterar seg til
hverdag, næring, krigen og samiske klær. Gjenstandenes eierskap er delvis uklart pga manglende registrering.
Noen av gjenstandene kan være privat eiendom. Totalt 214 gjenstander er registrert manuelt i kortkatalog, eller
en bok, og 189 gjenstander er registrert i databasen WinRegimus. Registreringsinformasjon er manglende på de
fleste gjenstander, og det finnes uklarheter vedrørende nummerering av gjenstander. Dette vil bli ordnet i ved
innføring av databasen Primus. Gjenstandssamlingen oppbevares ikke etter forskrifter for lagring av
museumsgjenstander, herunder klimastyrt magasin. I 2009 ble samlingen gjennomgått og kartlagt mht antall og
tilstand. Det er utarbeidet en enkel liste i Exel-format som finnes i utstillingen, og som grunnlag for forsikring.
Listen er oppdatert i 2010.
RDM-Porsanger museum har hatt tilvekst i samlingene i 2011, men gjenstandene ble ikke registrert i påvente
av nytt registreringssystem. 2011 aksesjon ble derfor registrert til Excel. Konvertering av WinRegimus database
til Primus database ble ferdigstilt i desember 2011. Registrering i Primus starter i 2012.
RDM-Kautokeino bygdetun: gjenstandssamlingens størrelse er fremdeles usikker da alle innkomne gjenstander
ikke er ordentlig registrert. Pr 2010 var det registrert og katalogisert 1644 gjenstander. Nyyregistreringer er
stoppet i påvente av ny registreringsform via databasen Primus, og på grunn av oppryddingsarbeidet i lager og
magasin inklusiv utstilling. Utstillingen har for mange gjenstander og en del gjentande må tilbakeføres til
magasinet, også pga bevarings- og sikringsmessige årsaker.
RDM-De Samiske Samlingers gjenstandssamling består nå av 4580 objekter. Gjenstandene finnes i utstillinger
og i magasiner. Omlag halvparten av gjenstandene er registrert på nordsamisk. Fra og med midten av 1980-tallet
er alle gjenstander registrert på nordsamisk. Gjenstandene har sin proveniens fra hele Sápmi fordi SVD
presenterer også materiale som omfatter de fleste samiske områder i sine utstillinger.
En fornyelse av basisutstillingen er i hovedtrekk tenkt å knyttes til utbyggingen av Fagenhet for kunst og
rehabilitering av nåværende RDM-SVDs lokaler. Stipulert tidsramme er 5-6 år Resultater og materiale fra
samtidsdokumentasjonsprosjektet "M angfold og kultur i Sápmi" skal danne grunnlaget for fornyelse av
basisutstillingen. I 2011 er det foretatt enkelte endringer i draktutstillingen.
2.1.2 Naturhistorisk samling
RDM-Kokelv sjøsamiske museum har en naturhistorisk samling på 25 objekter som oppbevares i
Nillagården. RDM-De Samiske Samlingers naturhistoriske samling er på 20 objekter. Ingen innkjøp i
2011.
2.1.3 Billedsamlinger
RDM forvalter en fotosamling på totalt anslagvis ca. 21 100 bilder/arkivalier. Eksakt tallfesting av den
totale fotosamlingen på RDMs enheter vil først være mulig når registrering i databasen Primus er fullført.
RDM-SVDs billedsamlinger er på ca. 12 700 bilder og oppbevares i brannsikker safe. Tilvekst i 2011 var 185
foto, samt tilvekst på omlag 200 digitale foto.
I RDM-PM finnes ca 1 500 fotografi i samlingen. Det meste er uregistrert. 671 fotografi, som tidligere tilhøre
Porsanger historielag, er registrert på fotoregistreringskort med nummer. Det er behov for å samle inn
informasjon om bildene og bruksrettighetene til bildene. Totalt 252 er registrert i WinRegimus. Oppbevares i
brannsikkert skap på kontoret i Stabbursnes.
RDM-KSMs billedsamling er på ca. 500 fotografier og oppbevares i RDM-KSMs kontor. Oppbevares i
brannsikkert skap. Ingen registreringer i Primus i 2011.
På RDM-GG er det midlertidig registrert 6 600 fotos, men antallet kan anslagsvis være større når man inkluderer
bilder i relevante publikasjoner. Digitalisering og registrering påbegynnes først i 2012, da samlingen må
gjennomgås og ryddes først. Bildene vil også påføres Konrad Nielsens klassifikasjon etter det samiske systemet
når PRIMUS registrering påbegynnes i 2012. Oppbevares i brannsikre skap.
2.1.4 Kunstsamlingen
Verk til kunstsamlingen kjøpes inn via:
•
•
Sametingets innkjøpsordning for kunst og dáiddaduodji. Sametinget utnevner medlemmer til
innkjøpskomiteen. Funskjsonstid 2 år.
RDMs innkjøpsordning for innkjøp av kunst og dáiddaduodji. RDM får tilført midler fra Kulturdepartementet via Sametinget til denne ordningen. Innkjøpskomiteen består av 2 medlemmer fra RDM
og ett medlem utnevnt av Samisk kunstnerforbund. Funksjonstid er 2 år. Retningslinjer for denne
innkjøpskomiteen er under utarbeidelse.
Egne lister utarbeides for innkjøp via Sametingets og RDMs innkjøpsordning av kunst og duodji/ dáiddaduodji.
Gjennom RDM-ordningen er det innkjøpt 12 verk, og via Sametingets ordning er det kjøpt inn 37 verk i 2011.
Lister fåes ved henvendelse til RDM, Fagenhet for kunst. Alle innkjøpte verk gjennom disse ordningene eies av
Sametinget.
2.1.5 Privat arkiv
RDM har privatarkiv i sine samlinger.
2.1.6 Øvrig innenfor samlinger
I tillegg til samlingene forvalter RDM kulturminneregistreringer, intervjuer, film, musikk, bøker og dokumenter,
samt kopier av innlånte gjenstander. I 2011 er det foretatt en foto- og filmdokumenta- sjon fra 9 steder i Sápmi i
forbindelse med prosjektet "Mangfold og kultur i Sápmi". I tillegg er det foretatt omlag 10 timer med
lydbåndintervjuer i forbindelse med utstillingsprosjektet "... lea visot
čoahkis go eadni lea goađis" - Kvinner i reindrifta.
2.1.7 Gaver/donasjoner/tilvekst/innkjøp til samlinger
RDM-Porsanger Museum er det påbegynt en mer aktiv samling og innkjøp av draktmateriale fra
Porsangerområdet. Bestilt komplett dame- og herrekofte i Porsangermodell ble levert i 2011 av Solveig Tangerås
fra Kolvik i Porsanger. Solveig Tangerås sydde koftene, luene og damevesken, mens kvinnetørklet er laget av
Dagny Larsen, belter av Ragnhild S. Kaaby, hornknapper av Ola van der
Eynden og skallebånd av Anna Persen. Kvinnevotter er strikket av Elvira Josefsen og mannsvotter av Solveig
Tangerås. Koftesølvet ble kjøpt av Alvin van As i Karasjok och fra Mearrasáme duodjedállu. I forbindelse med
innkjøpet er det også foretatt dokumentasjon i form av intervjuer og bilder, som RDM-PM ønsker å bruke i sin
fremtidige nye basisutstilling.
En sávžžanáhdorka (saueskinnsdork) er under utarbeidelse, og to barnekofter i Porsangermodell er levert til
museet i 2011. Tilvekst i 2011:
Via gaver:
•
•
•
•
Omlag 1000 gjenstander fra den gamle Riise butikk, Nedre Brennelv, Lakselv.
1 krigstids hjemmelaget vevstol med hakekors, fra privatperson i Lakselv.
10 signerte bøker fra forfatteren Richard Bergh.
3 bildealbum fra privatperson til digitalisering (evakueringstid og gamle Billfjord/Igeldas).
Via innkjøp:
•
•
•
•
5 deler av bestilt dame- og en herrekofte i Porsanger-modell med tillbehør.
1 gietka/komse fra Tornedalen, Antikstore Lakselv.
32 stk krigshistoriske gjenstander fra privat samler i Lakselv.
14 deler av bestilt Porsanger barnekofter med tilbehør.
RDM-Kokelv sjøsamiske museum mottok i 2011:
•
•
•
Linestamp. Giver: Svein Jørgensen, Havøysund. Gave.• Ekkolodd. Giver: Johan Eliassen, Kokelv.
Gave.
Skipsklokke. Innkjøpt av RDM.
Kompass. Innkjøpt av RDM.
RDM-Kautokeino bygdetuns tilvekst i 2011:
Via gaver:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
I par skallebanddusker, kvinne, ca 1980-90 modell. Giver: Inga Risten R. Eira Kemi, Kautokeino.
Spiralhefte med bilder og tekster om eget hjemmehåndarbeid i årene 1944-2005. Giver: TráktorMáhtte/Johan Mathis K. Hætta, Kautokeino.
3 postkort med ulike samiske motiv. Giver: Marie Wangber, Kristiansund N.
15 boktitler, blant annet Adolf Steens hefter, Jens Otterbechs bok Kulturverdier hos Norges finner, samt
9 kart fra Nord-Norge. Giver: Marie Wangberg, Kristiansund N.
1 stk CD med doktorgradsavhandling og bilder om bruk av samiske bilder i bøker. Giver: Michaela
Wiebman, Berlin.
1 stk innrammet bilde med linoleumtrykk laget av barn i Kautokeino på 1950-tallet. Giver: Fam.
Brokke v/Inka Brokke, Nederland.
1 stk maleri, halverdig (Kautokeino gamle internat). Giver: Fam. Brokke v/Inka Brokke, Nederland.
405 boktitler: fag- og skjønnlitteratur. Samiskrelatert. Giver: Káren Elle Gaup, Kautokeino.
3 plakter med samisk motiv; 2 stk Sámi Instituhtta og 1 stk " Čávžo". Giver: Káren Elle Gaup,
Kautokeino.
5 samiske aviser. Giver: Káren Elle Gaup, Kautokeino.
7 kvinnekofter fra Kautokeino. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
4 kvinneluer fra Kautokeino. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
3 frysede kvinnetørkler. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
1 halstørkle, mann. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
1 par biekso. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
2 stk samiske ullsjal. Giver: Familien Gaup v/Káren Elle Gaup, Kautokeino.
1 stk strikket lue med samisk mønster - gitt av Karen Elle Gaup, Kautokeino.
1 stk sort gammel telefonapparat, ca 1950-talls modell, gitt av Karen Elle Gaup, Kautokeino.
1 stk mobiltelefon, modell fra 1995, gitt av Karen Elle Gaup, Kautokeino.
1 stk jentedukke m/Kautokeinokofte m/tilbehør (ca 25 cm) - gitt av Inger Anna Gaup Gustad,
Kautokeino.
Via innkjøp:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
1 oljemaleri av Enno Brokke: Sami woman.• 1 oljemaleri av Enno Brokke: Inga.
1 oljemaleri av Enno Brokke: In a sami hut.
1 stk aluminiumskjele (40 liters).
1 stk aluminiumsspann.
1 stk oljelampe.
1 stk kaffekvern.
2 par trådgardiner.
1 stk ullsjal, samisk modell (70x70).
1 stk bilderamme, eldre modell.
RDM-De Samiske Samlinger hadde følgende tilvekst i 2011:
Via gaver:
•
•
•
•
•
Plakat, foto og bøker, gave fra en russisk delegasjon tilstede ved åpningen av utstillingen"Mangfold og
kultur i Sápmi" i Karasjok.
Karasjok kalender 2012 fra klasse 10A, Karasjok ungdomsskole.
9 gjenstander bestående av 3 vevde kvinnebelter m hht hornspenne, sølvkroker og tinnspenne; 2
sølvkuler hvorav 1 m/lávggastat, 1 par skaller, 1 koftespenne i sølv, 1 koftespennedel, 1 liten sølje, og
et hefte. Giver: søskenparet Aslaug Kjølstad Berg og Lars Westerbø Berg, Bekkestua.
Brevåpner av bein, laget av Per Hætta. Giver: Frank Thommassen, Ålesund.
175 foto fra Kautokeino på 1960-tallet. Fotografert av Liv Jerpseth. Giver: Solveig Dahl, Oslo.
Via innkjøp:
•
•
•
•
•
•
Ett par ski for voksne med skisko av selskinn.
Ett par barneski.
En komse, nordsamisk.
1 maleri.
4 bøker med håndskrevne vedlegg.
Hele utstillingen "Mennesker jeg møtte" til Arne Ole Grimstad. Delfinansiering kr 17.500,- fra
Karasjok kommune.
I tillegg er det foretatt innkjøp av eldre samiske bilder og kunst med RDMs egne midler som er tilført
kunstsamlingen på RDMs fagenhet for kunst.
2.1.8 Utlån fra samlinger/deponering/tilbakeføring av gjenstander
Kulturhistoriske samlinger
RDM-De Samiske Samlinger har gjenstander til langtidsutlån ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest,
Árran i Drag Tysfjord, Varanger Samiske museum i Nesseby, Alta Museum, Tana Museum og
Stabbursnes Naturhus og Museum i Porsanger. I tillegg har RDM-SVD et presentasjonsmonter på
hurtigruteskipet M/S Kong Harald.
Et østsamisk teinvekt og tegerkurv, som er vært deponert på RDM-SVD, ble i 2011 tilbakelevert til Norsk
Folkemuseum i forbindelse med oppbygging av utstilling på Østsamisk museum i Neiden i Sør- Varanger.
Kunst
Utlån:
•
•
•
•
•
•
•
RDM - Porsanger museum, Kunstutstilling - Vinterbilder, 17 verk.
Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk - Utstilling - samisk samtidskunst , 13 verk.
Áiggie, Kulturkafe, ved Anne Wuolab, 1 verk.
Sámi Allaskuvla, ved Gunvor Guttorm, 1 verk.
Samisk kunstnersenter, Karasjok - Samisk stipendutstilling, 1 verk.
Nordkappmuseet, Honningsvåg - til utstillingen 5Xutsi, 1 verk.
NordNorsk Kunstmuseum, tegneutstilling 2012- 2013, 2 verk.
RDMs Fagenhet for kunst har også tibakeført 2 verk tilhørende det svenske Sametinget, til Ájtte Fjäll- och
Samemuseum, Jokkmokk.
2.1.9 Innsamling
Samlingsforvaltningsplan i regi av Samisk Museumsnettverk ble ferdigstilt i 2011. En innsamlingsplan vil bli
utarbeidet i forbindelse med utarbeidelse av en samlingsplan. Dette er en videreføring av prosjektet
Samlingsforvaltning som er utført i regi av Samisk museumsnettverk.
2.1.10 Bevaring
Bevaringsforholdene er ikke helt optimale på noen av RDMs lokaliteter. Her henvises i tillegg til kap.
5.1 her.
RDM-KSM har dårlige bevaringsforhold i Nillagården. Båtene er midlertidig lagret i en privat garasje.
Byggesaken for nytt naust som skal romme båtsamlingen er godkjent. Byggetomta ble klartgjort for bygging
høsten 2011. Naturstein til naustets grunnmur er transportert til tomta. Byggestart vår 2012. Behov for utbedring
av bevarinsforholdene for alle samlingene på RDM-KSM er ekstremt stort.
RDM-PM oppbevarer gjenstandene i utstillingen og øvrige gjenstander i skolebygningen i Skogan- várre. Der
finnes ikke et ordentlig magasin med akseptable klimaforhold. Behovet for egnede magasinrom er stort.
RDM-SVD
Gjenstandene finnes i utstillingene og i magasin. Lys- og klimaforholdene i utstillingen er tilfreds- stillende, men
ikke optimale. Det er kun ved denne lokale enheten for RDM der det finnes et kjølemagasin, men den preges av
plassmangel. Tilvekst i kunstsamlingen har medført plassmangel for kulturhistoriske gjenstander, i både magasin
og utstillinger. En opprydding av kunstmagasinet er nødvendig.
RDM-GG
Bevaringsforholdene kan sies å være tilfredsstillende. Ikke klimastyrt magasin. Gjenstander opp- bevares i
utstilling og i magasin. Kompaktmagasin er bestilt med levering i 2012. Utvidelse av både utstillingsarealer og
magasin må vurderes innen en 10-års periode. Utstillingsforhold mht lys og klima er ikke helt tilfredsstillende.
2.1.11 Konservering - tilstandsvurderinger, forebygging og kontroller
•
•
•
Etterkontroll penicillum vekst på Jàvrebainjargahuset, RDM-SVD.
Forebyggende konservering av kjølemagasin og fryseprosedyrer. Logging. RDM-SVD.
Tilstandsvudert Anders Poulssons Sjamantromme og holdt visning av den for et filmteam og
kunststudenter. Dessuten har Fagenhet for KHS forevist tromma for en gruppe samiske veivisere og en
utøver av samisk sjamanisme av i dag.
2.2 Dokumentasjon
Dokumentasjon og registrering er en av hovedoppgavene til RDMs ansatte. Arbeidet i fagenhetene danner
basisfunksjonene i den museale virksomheten. En viktig del i virksomheten er registrerings- og
dokumentasjonsarbeid. Databasen Primus foreligger nå med en norddsamisk løsning, og registrering av alle
samlinger påbegynnes i 2012. Konserverings- og prepareringsarbeidet er noe redusert da RDMs
objektkonservator kun har fungert i en 40 % stilling, og i tillegg har representert Samisk museumslag i
Sametingets arbeidsgruppe for Repatriering av samiske gjenstander.
For øvrig anvendes flere av RDMs ansatte som allsidige ressurspersoner og de har hatt ulike roller i alle
utstillingsprosjekter, bevaring- og konserveringsprosjekter og i kulturhistoriske prosjekter.
Når gjenstander blir kjøpt inn eller fås som gaver/donasjoner foretas dokumentasjon om gjenstandene.
Gjenstandsdokumentasjon er en del av registreringsarbeidet som utføres ved alle lokaliteter.
Under arrangemenet Billedaften med bilder fra Porsanger i november 2011 fikk RDM-PM digitalisert
3 album fra en privat person med bilder fra Igeldas og Billefjord-områdene rundt 1900-1950, samt ny
informasjon om bildene som ble presentert på arrangementet.
2.2.1 Primus - digital registrering
RDM har prioritert arbeidet med å få til en nordsamisk løsning for databasen Primus til fordel for nyregistrering
av eksisterende gjenstander. RDM har valgt en sentral serverløsning ved KulturIT i Lillehammer. En Primus
prøveordning ble startet 01.08.2011, og full lisensordning starter fra 01.01.2012.
Før registrering i Primus kan påbegynnes i full tid må det gjennomføres gjenstandsfotografering og digitalisering
av billedsamlingene.
Etter initiativ fra RDM avholdt KulturIT et begynner- og videregående kurs i Primus i Lakselv høsten
2011 med deltakere fra alle konsoliderte museer i Finnmark.
RDM har også i 2011 søkt, i samarbeid med DigForsk, avd. Kautokeino, midler til et utviklings- og
samarbeidsprosjekt for digitalisering av billedsamlingen på RDM-GG. Jfr. pkt 2.3.3 Planlagte prosjekter.
Samisk museumsnettverk med RDM som koordinator har også prioritert arbeidet med Primus som sitt neste
felles nettverksprosjekt og er en videreføring av det avsluttede prosjektet om retningslinjer for
samlingsforvaltning. I prosjektet "Primus på samisk" skal det utvikles samisk terminologi som skal benyttes som
standard i beskrivelse av samisk materiale og som søkeord i databasen. Prosjektet skal omfatte nord-, lule- og
sørsamisk materiale.
2.3 Prosjekter
2.3.1 Avsluttede prosjekter
Árbediehtu - Skinnprosjekt
Som partner i Sami Allaskuvlas pilotprosjekt Árbediehtu - Tradisjonell kunnskap gjennomførte RDM et prosjekt
om samiske skinnberednignsteknikker og bevarignsforhold. Del av prosjektet var også deltakelse i
hovedprosjektets aktiviteter som seminar, konferanser, loggføring, filming, dialog, rapporteringer og oppfølging.
Egen prosjektmedarbeider ble engasjert til prosjektet.
Prosjektet er gjennomført via filming og intervjuer om oterskinn; slakt og bearbeiding av skinnet, bearbeidelse
og bruk av skankeskinn av rein og saueskinn. Prosjektet ble avsluttet i mai 2011 og sluttrapport innlevert i 2011.
Prosjektet ble finansiert av Sametinget og RDM.
Tradisjonell sjøsamisk kunnskap
Sametinget innvilget i april 2009 tilskudd til dokumentasjon av tradisjonell sjøsamisk kunnskap knyttet til fiske
og fangst, som et fellesprosjekt mellom RDM Kokelv sjøsamiske museum og Sjøsamisk kompetansesenter,
Indre Billefjord. Dokumentasjonen foregår ved intervju, filming og fotografering. På grunn av manglende
arbeidskapasitet er prosjektet redusert. Prosjektet er avsluttet og rapport er sendt til Sametinget.
Samlingsforvaltning
Ansatte på Fagenhet for bevaring og Fagenhet for kultur, historie og samtid ved RDM-SVD, RDM-KSM og
RDM-PM har deltatt i prosjektet Samlingsforvaltning i regi av Samisk museumsnettverk. Dette var nettverkets
første prosjekt og et dokument om retninglinjer for samlingsforvaltningsarbeidet ble ferdigstilt i 2011. Nettverket
valgte samlingsforvaltning som sitt første prosjekt for å løfte frem samlinger og arbeidet med disse siden dette er
museenes primæroppgave, samtidig som samlingsarbeidet ofte blir nedprioritert på grunn av andre løpende
oppgaver ved museene. Dette er første gangen det foretas en mer helhetlig beskrivelse og drøfting av museer
med samiske samlinger sine utfordringer omkring forvaltning av samisk materiale ved museene. Nevnte
dokument danner grunnlag for utarbeidelse av egne samlingplaner for de enkelte museer, og videre strategier for
en best mulig fremtidig forvaltning av samisk kulturarv. Flere av RDMs ansatte har vært involvert i dette
prosjektet med RDM-SVD i koordinatorrollen.
Restaurering Nillagården
Sametinget innvilget i 2008 tilskudd til restaurering av bygninger og gjerdeanlegg på Nillagården. Finnmark
Fylkeskommune innvilget i april 2009 tilskudd til samme prosjekt. Det er utført vedlikeholds- og
bevaringsmessige arbeider på fjøs, stabbur og gjerdeanlegg tilhørende Nillagården. Prosjektet ble avsluttet
høsten 2011.
Roddines-prosjektet
RDM-PM har i samarbeid med Stabbursnes Naturhus og Museum og Statens Naturoppsyn utført en
arkeologisk kartlegging i Roddenes naturforvaltningsområde i Porsanger. Finansiert av Sametinget. Prosjekt
avsluttet og prosjektrapport ferdigstilt i 2011.
2.3.2 Pågående prosjekter
Videreføring av samarbeidet i Samisk Museumsnettverk
Ansatte på Fagenhet for bevaring og Fagenhet for kultur, historie og samtid ved RDM-SVD, RDM-KSM
og RDM-PM har deltatt i prosjekt om Samlingsforvaltning i regi av Samisk museumsnettverk.
Nettverket vil videreføre samarbeidet gjennom et nytt prosjekt som er relatert til Samlings- forvaltning, nemlig
Primus på samisk, jfr. pkt. 2.2.1.
Dyrking og høsting - RDM-KSM
Jordet som tilhører Nillagården ble tidligere dyrket og høstet på tradisjonell måte. Det lå brakk fra
1980-tallet til 2009, da museet tok jordet i bruk igjen, som del av et levende museum. Høyet blir årlig slått og
raket sammen, hesjet og tørket til dyrefór på tradisjonell måte. Utpå høsten går der sauer og beiter. Høsten 2011
ble det pløyd opp et stykke jord, for samarbeid med skole og lokalbefolkning med dyrking av poteter og
grønnsaker fra og med våren 2012.
Kvinner i reindrifta - et utstillingsprosjekt
I 2009 ble det igangsatt et samarbeid med fotograf Ingela Isaksson om å utarbeide et formidlingsopplegg om
reindriftkvinners liv fra 1960-tallet til år 2010. I 2010 ble prosjektet fullfinansiert med støtte fra Sametinget,
ABM-u, Kjærringløftet og Reindriftens utviklingsfond. Arbeidet med prosjektet ble igangsatt i 2011 og
ferdigstilles i 2012.
Mangfold og kultur i Sápmi
Arbeidet med et større samtidsdokumentasjonsprosjekt, "Mangfold og kultur i Sápmi", ble igangsatt i
2010, og dette prosjektets resultater og materiale er tenkt knyttet til fornyelse av basisutstillingen på RDM-SVD.
Prosjektets hovedinnhold er identitet og mangfold i det samiske samfunnet. Prosjektet ble påbegynt høsten 2010,
og ferdigstilt med en norsk/samisk/engelsk- og en russiskspråklig versjon i
2011. Disse ble vist i hhv Karasjok og i Murmansk. Til prosjektet er det også bevilget kr. 170.000,- til
bokutgivelse av det innsamlede materialet. Bidragsytere til hele prosjektet er Forbruker-, administrasjons- og
kirkedepartementet, Norsk Kulturåd, ABM-u, Barentssekretariatet, Sparebank1
Nord-Norge og Sametinget. Totalbudsjettet for prosjektet var på kr. 1 330 097,-. Utstillingen skal tilbys som
vandreutstilling i 2012.
Soigosat
RDM-SVD har i flere år hatt samarbeid med Karasjok kulturskole om arrangementet Soigosat, som engasjerer
barn og unge i formidling av samisk mytologi og fortellertradisjoner. I 2011 mottok museet støtte fra Sametinget
til fornyelse og videreutvikling av formidlingsopplegget. Prosjektet er ikke fullfinansiert.
Dokumentasjonssenter Masi
En kartleggingsprosjekt for avklaring av muligheter for å etablere et dokumentasjonssenter til Masi.
Dokumentasjonssenterets hovedinnhold er knyttet til saken om utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget.
Oppdragsprosjekt fra Sametinget. Ferdigstilt i 2011 og avventer Sametingets videre- behandling av saken under
behandling av Sametingets budsjett for 2012.
Gierdu - kunstutstilling
Vandreutstillingsprosjektet Gierdu, som er et samarbeid mellom RDM og SKINN ble avsluttet fore-løpig med
siste utstilling på RDM-De Samiske Samlinger i februar 2011. Utstillingen er også etablert som en nettutstilling
på RDMs nettsider. I 2011 er utstillingen gjennomgått og registrert før ny turné starter i 2012
Felles løft for Finnmarkshistorien
Et digitaliserings-, innsamlings-, formidlings- og forskningsprosjekt. Dette er et samarbeidsprosjekt
mellom de 5 konsoliderte museumsenhetene i Finnmark. I 2011 har ledergruppen for prosjektet avholdt 2 møter
om prosjektet, og planlagt et fellesseminar i 2012. I tillegge er det søkt om midler fra Norsk Kulturråd til
videreføring av prosjektet. Sametinget bevilget kr 200.000,- til prosjektet og disse midler brukes til å finansiere
den samiske delen i prosjektet, som Primus og en forskningsplan.
2.3.3 Planlagte prosjekter
Digitaliseringsprosjekt "Govva muitala"
RDM-GG har i samarbeid med DigForsk søkt om midler til et digitaliserings- og registreringsprosjekt, kalt
GOVVA MUITALA - samiske fortellinger og historie gjennom foto. Gjennom prosjektet skal fotosamlingen på
RDM-GG digitaliseres og registreres i databasen Primus. I dette prosjektet skal det også utarbeides
terminologilister for nordsamiske ord og begreper som kan danne et grunnlag for å få til enhetlige nordsamiske
terminologilister med ord og begreper til bruk for registrering og søk av både gjenstander og bilder i databasen
Primus.
2.4 Forskning
RDM har per i dag ingen rene forskningsprosjekt.
2.5 Formidling
Formidling og markedsføring av RDMs tilbud og tjenester utføres løpende på hvert enkelt enhet gjennom året.
Guiding og formidling er et av hovedbeskjeftigelsene til RDMs fagansatte, i tillegg til ytelse av fagservice
gjennom direkte kontakt med private personer, organisasjoner, institusjoner og statlige myndigheter. Ved RDMSVD er det jevnlig besøk av folk som ønsker å se på foto- og gjenstandssamlingene, eller som ønsker
informasjon om ulike spørsmål vedrørende samisk kultur og historie.
Elever og studenter i RDMs geografiske virksomhetsområde er en hovedgruppe publikum som det ytes mye tid
til og oppmerksomhet mot, samt service både gjennom fysisk besøk og via telefon og epost.
2.5.1 Utstillinger
2.5.1.1 Basisutstillinger
RDM Kokelv sjøsamiske museum har fast kulturhistorisk utstilling i bygningene tilhørende Nillagården. RDMPorsanger museum har sin basisutstilling, som er en krigs- og kulturhistorisk utstilling i den gamle
skolebygningen i Skoganvárre. RDM-Kautokeino bygdetun har sin kulturhistoriske basisutstilling i
museumsbygget i Kautokeino. RDM-De Samiske Samlinger har sin kulturhistoriske basisutstilling i
museumsbygget i Karasjok.
RDMs fagenhet for kunst har ingen basisutstillinger i kunst pga manglende egnede lokaler på RDM- SVD.
Temporære kunstutstillinger, både egne og eksterne, settes opp i RDM-SVDs Iver Jåks sal.
2.5.1.2 Vandreutstillinger/temporære utstillinger
RDM-Porsanger Museum
•
Vandreutstilling "Du skal ikke leite lenge før komagtuppen stikk fram" av Álttá Giellaguovddáš.
Samarbeid med Stabbursnes Naturhus.
•
Egen arrangert kunstutstilling Dálvviáigi - Vintertid - Talviaika på Stabbursnes Naturhus, novemberdesember 2011. Samarbeid RDM-PM og RDM-SVDs Fagenhet for kunst.
RDM-De Samiske Samlinger
Fagenhet for kunst:
•
•
•
•
•
Gierdu - bevegelser i samisk kunstverden. 1.1.- 18.2.
Muitučájáhus/Minneutstilling Elly Mathilde Novvale. 8.3.- 7.4.
Sápmi 2000, Lena Stenberg. 30.9.- 28.11.
Grete Prytz Kittelsen, design. Samarbeid med SKINN. 6.- 21.9.
Mørketidsutstilling - egenprodusert. 2.12.11- 31.1.12
Fagenhet for kultur, historie og samtid - RDM-SVD
•
•
•
•
Åpning av egen utstilling "Mangfold og kultur i Sàpmi" i Karasjok og Murmansk. Mai og juni 2011.
Fotoutstilling "Mennesker jeg møtte" med Arne Ola Grimstads foto. Påsken 2011.
Utstillinga "Du skal ikke leite lenge før komagtuppan stikk fram", september 2011.
Foredrag om og presentasjon av arkeologiske funn ved Iešjávri 2010 v/Ingrid Sommerseth, UiTø.
November 2011.
RDM-Kokelv sjøsamiske museum
Ingen vandre-/temponære utstillinger.
RDM-Kautokeino bygdetun
•
Salgsutstilling med kunstverk i form av tegninger og malerier av Enno Brokke, fra Nederland. Motiv
fra Kautokeino og Finnmark for øvrig, 1950-tallet.
2.5.1.3 Internett og hjemmesider
Etablering av hjemmesider og en Facebook-gruppe for RDM har forenklet formidlingen og markedsføringen av
RDM. RDM har som mål å styrke formidlingen gjennom sine egne aktuelle kanaler i årene fremover. En
kontinuerlig oppgradering av begge kanaler utføres fortløpende.
2.5.1.4 Markedsføring
Markedsføring av RDMs enheter foregår via egne brosjyrer, ulike nettverk, reiselivskataloger i Finnmark,
Kartbok for Norge (Map Media Europa AS), samt via internett, blant annet på sidene til Venture Norway. RDMs
fire museumslokaliteter presenteres på kart, som viktige destinasjoner,
"point of interest", med praktisk kontaktinformasjon. I tillegg markedsføres RDM og RDMs enheter i
ulike aviser og magasiner ved utstillinger, arrangementer og øvrige aktiviteter.
2.5.2 Omvisninger/foredrag/arrangementer/aktiviteter/undervisning
•
•
RDM-KSMs arrangement "Finnmark under krigen" med lysbilder, foredrag og opplesning fra
boka"Bare kirka sto igjen" av Marion Palmer, i Kokelv i Juli 2011.
Visning av lysbilder på eldresenteret ved Karasjok Helsesenter. RDM-SVD. November 2012.
•
•
•
•
•
•
•
Presentasjon av og samtale om RDM-SVDs filosofi om bruk av eldre fotomateriale i museets
formidling til forskere ved UiB, 7-9.feb., og forskere fra Nederland, 1.sept. RDM-SVD, fagenhet KHS.
Undervisning om ulike kulturtema til samisk språk studenter fra Sámi Allaskuvla, v/ AstridTuri Gaup,
25. mai og 24. nov. RDM-SVD, fagenhet KHS.
Omvisning av samiske veivisere i museets magasiner, 13.sept., RDM-SVD, fagenhet KHS.
Tradisjonell dyrking og høsting av jordet som tilhører Nillagården, som del av et levende museum.
RDM-KSM.
RDM-PMs arrangement Billedaften med gamle bilder fra Porsanger, november . Samarbeid med
Porsanger historielag og Stabbursnes Naturhus.
Undervisning og guiding for studenter på studiet Samisk Kulturkunnskap, Universitetet i Tromsø.
RDM-SVD. Mars.
Omvisning og undervisning a studenter fra Master Programme in Indigenous Studies, Universitetet i
Tromsø. RDM-SVD. Oktober.Kulturminnedagen - tema: Naturkirkegård med innlegg av Alf Isak
Keskitalo og RDMs museumsleder. September.
Omvisninger og guiding er for øvrig en service RDMs ansatte fortløpende og ved behov utfører gjennom hele
året. RDM-PMs konservator har hatt omvisning og guiding av finsktalende besøkende og skoleklasser på RDMSVD. RDMs ansatte har også gitt intervju til ulike aviser og NRK i 2011.
2.5.3 Kurs/ møter/seminar/konferanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kurs for ansatterepresentanter i styrer. Oslo 19.-20.05.11.
Samisk museumsnettverkseminar, Tromsø. Ansvalig arrangør, RDM-SVD som nettverkskoordi- nator,
Tromsø, mai og november 2011.
Arkivseminar. Nettverkssamling. Kautokeino 09.-10.06.11.
Seminar i Nasjonalt samisk museumsnettverk. Tromsø, 29.-30.09.11.
Samisk museumsnettverksamling, Tromsø, November.
Møte mellom veileder/samlingsforvalter B. deHaan og RDM-SVD, Fagenhet KHS og RDMs
informasjonskonsulent om dokumentet Retningslinjer for samlingsforvaltning, 24.-25. jan.
Møte med Norsk Kulturråd om arbeidet RDMs rolle som nettverkskoordinator, 5. mai. RDM-SVD,
Fagenhet KHS og RDMs leder.
Møte om utvikling av arrangementet Soigosat på RDM-SVD i samarbeid med Kulturskolen i Karasjok,
mai.
Møter med Sametinget om kartlegging av situasjonen for samiske museer og utarbeidelse av ny samisk
museumsplan, Alta 16-17. juni.
Møte med materialeier Ingela Isaksson om prosjektet "Kvinner i reindriften", Karasjok 2. sept. RDMSVD og RDM-GG, samt leder.
Primus grunn- og videregående kurs, Lakselv 4.-6. Oktober. 5 RDM ansatte.
Terminologikurs, Norsk Språkråd, Tromsø, 21. November. RDM-SVD, fagenhet KHS.
Samisk museumslags årsmøte på Senter for Nordlige Folk, Kåfjord i Troms. Oktober.
Møter om ny Museumsstrategi for museene i Finnmark, i regi av Finnmark fylkeskommune.
Presentasjon av dokumentet Retninglinjer for samlingsforvaltning på Samisk museumslags årsmøte i
Kåfjord i oktober og for Primus arbeidsgruppe i Hammerfest i november.
Fagenhet kunst
•
•
•
•
•
•
•
•
Strategi for visuell kunst i Nord Norge, Tromsø. Januar.
Møte Photoclec, Karasjok. Februar.
Møter i Sametingets Innkjøpskomite for kunst og dáiddaduodji.
Møter med samarbeidspartner SKINN (Se Kunst i Nord-Norge), Karasjok. Mars og Sept.
Nettverksmøte Kunstnettverk i Nord Norge SDG, Karasjok. Mars.
SKINN årsmøte og seminar, Hamarøy. April.
Bachelor utstilling Kunstakademiet, Tromsø. Mai.
Mottagelse, SARP konferansdeltagere på RDM. Juni.
•
•
•
•
•
•
SARP seminar, Iconicity and Context, Karasjok. Juni.
Seminar Norsk - Russisk Kulturforum, FINN Harstad, og utstillingsbesøk Art Ambition Tour. Juni.
Åpning Utstillinger, Riddu Riđđu Festivála, Kåfjord. Juli.
Åpning Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Kåfjord. Juli.
Åpning Kunstskolen i Karasjok. September.
Utstillingsåpning 5XUtsi, Honningsvåg. Desember.
2.5.4 Publikasjoner
•
•
•
Artikkel om RDM-SVDs historie i Årbok for Karasjok kommune. RDM-SVD; Fagenhet for KHS.
Case-story til Samisk høyskolens metodebok i innsamling og bruk av samisk tradisjonell kunnskap.
Publiseres i 2012. RDM-SVD, Fagenhet for bevaring.
Artikkel om tilbakeføring av samisk gjenstandsmateriale på grunnlag av foredrag avholdt i 2010 på
Manchester Museum, England. Objektkonservator Anne May Olli og informasjonskonsulent EevaKristiina Harlin. Artikkelen publiseres i 2012 av Manchester Museum, England.
2.5.5 Faglig samarbeid, nettverk og bistand
Faglig samarbeid
Nettverk for privatarkiv i Finnmark i regi av Statsarkivet i Tromsø i samarbeid med Samisk Arkiv og
Finnmark fylkesbibliotek. Kursing i håndtering av private arkiv. 2 ansatte fra RDM følger opplegget.
Utførsel av samiske kulturminner
RDM er vedtaksinstitusjon i forbindelse med utførsel av samiske kulturminner og samisk kunst i henhold til § 23
i Lov om Kulturminner av 1979, forvaltet av Kulturdepartementet. RDM har bidratt i arbeidet med endringen av
§ 23. Det er ikke mottatt søknader om utførsel i 2011. På RDMs websider er det lagt ut informasjon om
utførselsreglene.
Samisk museumsnettverk
RDM er tillagt ansvaret som nettverkskoordinator for nasjonalt samisk museumsnettverk. Gjennom arbeidet i
nettverket skal det faglige arbeidet ved de samiske museene samordnes og styrkes. Nett- verkets første
fellesprosjekt, Retningslinjer for Samlingsforvaltning, ble ferdigstilt i 2011. Det er opprettet en egen webside for
nettverket på RDMs web-domene. I tillegg til seniorkonsulent Berit
Åse Johnsen, som koordinator og kontaktperson, har også RDM-KSM, RDM-PM og enkelte ansatte på RDMSVD deltatt i prosjektet. RDM har arrangert 2 seminarer for nettverket i 2011.
2.5.6 Besøkende/publikum
Det totale antall besøkende for RDM-lokalitetene/museene har vært:
RDM-Porsanger museum: 97, herav 53 betalende, 7 barn.
Øvrige arrangement/temporære utstillinger: 467 besøkende
RDM-Kokelv sjøsamiske museum: 155 personer; 46 barn, 119 voksne, hvorav 42 norske og 13 utenlandske
besøkende. 54 ikke-betalende (barn, gjester).
RDM-Kautokeino bygdetun: 1826 besøkende, herav 1380 betalende, 446 ikke-betalende
(skoleelever, barn under 16 år og gjester).
RDM-De Samiske Samlinger: 4391, herav 3577 betalende, 815 ikke-betalende (barn, gjester, skoleelever).
Spesielle besøk
•
•
•
Canadisk ambassadør til Norge m/følge, 10.juni, RDM-SVD.
USAs ambassadør til Norge m/følge, 21. sept., RDM-SVD.
Delegasjon av Maya Eldre, ledet av den verdenskjente Rosalina Tuyuc. Arrangert av sentralstyret i
InLak'ech Nor, som ble opprettet i besøkets øyemed, av den Guatemalske Ambassade i Norge ved
ambassadør Juan Leòn Alvarado. Formålet med reisen var å stabilisere og balansere energiene på denne
planeten. Oktober.
3. Organisasjon for 2011
3.1 Organisasjonsform
RiddoDuottarMuseat er etablert som en privat stiftelse, med organisasjonsnummer 989 999 192. Stifterne er
Kautokeino og Porsanger kommuner, Stiftelsen De Samiske Samlinger og Stiftelsen Kokelv sjøsamiske
museum.
3.2 RDMs styre og funksjonstid
RDMs øverste organ er styret. RDMs styre består av 5 valgte representanter og er sammensatt på
følgende måte:
•
2 representanter valgt av Sametinget
•
2 representanter valgt av eierne
•
1 representant valgt av ansatte
Sametinget utnevner leder. Alle representantene har personlige vararepresentanter. Styret har bestått av følgende
personer i 2011:
Periode: 01.07.2010 - 30.06.2014:
Oppnevnt av Sametinget:
Styreleder: Kåre Olli Pers. varamedlem: Irene Persen
Nestleder: Anne Marie Gaino Pers. varamedlem: Reidar Erke
Oppnevnt av eierstiftelsene og kommunene:
Styremedlem: Ingar Eira Pers. varamedlem: Edmund Henriksen
Styremedlem: Ragnhild L. Nystad
Styremedlem/Ansattesrepresent.: Pers. varamedlem:
Inga Margrethe Vars Nils Anders Bieska
Pers. varam.: Irene P. Snarby, 01.07 -31.12.10
Elin I. Mathisen fom. 01.01.11.
Styret har i 2011 avholdt fire styremøter. Styret har behandlet 41 saker, herav blant annet Finnmark
fylkeskommunens strategiplan for museer, retningslinjer for RDMs innkjøpsordning for kunst og dáiddaduodji,
utdelt RDMs hederspris og hatt intern diskusjon om RDMs fremtidige profil.
Arbeidsutvalg
RDMs styre har i 2011 etablert et AU til styret som består av RDMs styreleder og nestleder, samt museumsleder
som sekretær.
Dialogmøter
RDM har hatt dialog med eierne i arbeidet med evalueringen av konsolideringen og eiernes rolle i forhold til
RDMs som driftsansvarlig.
Språk
RDM har vedtektsført samisk som førstespråk i organisasjonen. Dette krever opplæring av personalet i samisk
muntlig og skriftlig. Som privat stiftelse faller RDM utenfor Sametingets regler for tildeling av språkmidler. For
å følge opp RDMs styrets vedtak, må RDM prioritere av interne driftsmidler til språkopplæring for enkelte
ansatte. I 2011 har den nyansatte konservator på RDM-PM fått permisjon til å følge en samlingsbasert
språkopplæring. Språksituasjonen mht til skriftlig kompetanse er fremdeles svak i organisasjonen og
kompetansehevingen innen språk må prioriteres hardt de neste årene.
3.3 Ansatte og stillinger
Administrasjon
Museumsleder: Káren Elle Gaup, fast 100 % stilling
Rådgiver: Berit Anette Somby, engasjement ett år fom 01.11.2011.
Informasjonskonsulent : Anders Henriksen RDM-SVD, fast 100 % stilling. Sluttet 31.03.11.
Eeva-Kristiina Harlin, 50 % stilling 01.04.- 30.06. og 100 % stilling
01.07.- 31.12.11. Vikariat.
Førstesekretær: Inga Margrethe Vars, RDM-SVD, fast 100 % stilling
Økonomikonsulent: Ann Inger Simonsen, RDM-SVD, fast 50 % stilling
Renholder: Terje Henriksen Joks RDM-SVD - fast 60 % stilling
Driftstekniker: Aage Hegge, RDM-SVD, 80 % stilling, engasjement
IT-konsulent: Ole Bjørn Tellefsen, engasjement, 20 % stilling fom. 01.04.2011..
Fagenhet for samtid, kultur og historie
Konservator: Eeva-Kristiina Harlin, RDM-PM, 75/80 %, fast.. Sluttet 30.03.11. Konservator:
Riinakaisa E. Laitila, RDM-PM, 100 %, fast. Fom. 20.06.2011.
Konservator 1 NMF: Alf Isak Keskitalo, RDM-GG, 6 t/dg, fast 100 % stilling. Sluttet 28.2.11.
Førstekonsulent: Elin Mathisen RDM-KSM, fast 100 % stilling
Seniorkonsulent: Berit Åse Johnsen RDM-SVD, fast 100 % stilling
Sekretær: Birit Rauna Länsman, RDM-GG, 80 %, engasjement, 01.05.- 31.12.11.
Fagkonsulent: Bjørg Monsen Vars, RDM-GG, 100 %, engasjement, 01.09. - 31.10.11
Konservator Eeva-Kristiina Harlin har hatt kontorsted på RDM-SVD 4 dager/uke og 1 dag på RDM-PM
i Stabbursnes. Konservator Riinakaisa E. Laitila har 100 % kontorsted på RDM-PM i Porsanger.
Fagenhet for kunst
Konservator i kunst: Kjellaug Isaksen, RDM-SVD, fast 100 % stilling
Fagenhet for bevaring
Objektkonservator: Anne May Olli, RDM-SVD, fast. Studiepermisjon med 40 % lønn, 20 % uten lønn og 40 %
arbeid RDM. Hele 2011.
Annet
Personalet har avholdt 3 personalmøter (SVD) i tillegg til arbeidsmøter om pågående prosjekter.
Bedriftshelsetjenesten, Finnmark Bedriftshelse i Alta, gjennomførte et en-dags seminar på RDM-SVD om
arbeidsmiljø og konflikthåndtering.
Internseminar for alle RDMs ansatte ble avholdt i Tallin i Estland i februar 2011, hvor oppstart av arbeidet med
interne rutiner og retningslinjer (personalhåndbok) var på agendaen. Ekskursjonen bestod av intern seminar, og
besøk av ulike museer i Tallin, blant annet kunstmuseet, i studieøyemed.
En ordning med IDF (Informasjon-Drøfting-Forhandling) er etablert og avholdes spesielt i forkant av RDMs
styremøter. Seniorkonsulent Berit Åse Johnsen har vært hovedtillitsvalgt og hhv. informasjons- konsulent
Anders Henriksen, og vaktmester Aage Hegge som verneombud.
3.4 Antall midlertidige ansatte /sommeransatte
Birit Rauna Länsman: Prosjektstilling - 80 % stilling 01.01.- 31.04.11.
Bjørg Monsen Vars: Arbeidsleder i perioden 06.06 - 07.08.2011 på RDM-GG i forbindelse med rydding av
uteområdene og brannsikring av bygningene.
Guider/medarbeidere i påsken 2011:
Susanne Vars Buljo, RDM-GG Anne Margit Guttorm, RDM-SVD
Guider sommersesongen 2011:
Sommeransatte er engasjert i perioden uke 24 til uke 32.
Espen André Eira, RDM-GG Ida Johansen, RDM-KSM Susanne Vars Buljo, RDM-GG Aili Eriksen, RDMKSM Márjá Ristiinna Gaup-Gustad, RDM-GG
Signe M. Henriksen Vars, RDM-GG Lars Paulsen, RDM-PM Jan Morten Vars, RDM-GG
Anne Margit Guttorm, RDM-SVD Malene Eriksen, RDM-SVD
Kjell Olav Guttorm, RDM-SVD Niillas Henry Nystad, RDM-SVD Maren Inga Baer, RDM-SVD
Kautokeino kommune bevilget kr 8.000,- som lønnstilskudd til en sommeransatt ved RDM-GG.
3.5 Likestilling
RDMs styre har 3 kvinner og 2 menn. Leder og nestledervervet innehas av hhv en mann og en kvinne,
og en anser at likestilling i så måte er ivaretatt. Likestilling mht RDMs ansatte kunne vært bedre, og RDM
prøver å opprettholde en jevn kjønnsfordeling gjennom ansettelser i nye stillinger og engasje- mentstillinger.
3.6 Verv - RDMs ansatte
•
•
•
•
Ansattesrepresentant : Inga Margrethe Vars, og varamedlem Elin I. Mathisen.
Samisk Museumslags representant i et utvalg opprettet av Sametinget vedrørende tilbake- levering av
samiske gjenstander fra Norsk Folkemuseum til samiske museer. 2011-2012. Objekt- konservator Anne
M. Olli. I den forbindelse er det avholdt flere gruppemøter og befaring til Norsk Folkemuseum i Oslo,
Kulturhistorisk museum i Oslo, Nationalmuseet i København og Nationalmuseet i Nuuk, Grønland.
Fast medlem og sekretær for Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst og dáiddaduodji,
konservator kunst, Kjellaug Isaksen.
Medlemmer i innkjøpskomiteen for kunst og dáiddaduoji (midler fra Kulturdepartementet), konservator
kunst Kjellaug Isaksen, seniorkonsulent Berit Åse Johnsen og museumsleder. Høsten 2011 gikk
•
museumsleder ut av komiteen, og inn kom en representant fra Samisk kunstner- forbund, Synnøve
Persen.
Medlem i Primus arbeidsgruppe innenfor prosjektet Felles løft for Finnmarkshistorien, konservator
Riinakaisa Laitila, RDM-PM.
3.7 HMS-planer
RDM-SVDs tidligere HMS planer foreligger. Oppdatering er under arbeid.
3.8 Kompetanseheving/fagutvikling
•
•
•
•
•
Nordsamisk inføringsstudieum, del 1, Lakselv - konservator Riinakaisa Laitila.
Arkivseminar. Nettverkssamling. Kautokeino 09.-10.06.11; fagkonsulent Elin Mathisen og
førsteserkretær Inga Margrethe Vars.
Masterstudie i konservering - pestisider i musealt skinnmateriale. 01.09.10-31.12.12.Objektkonservator.
Studiet Indigenous Methodologies, HIF-8025, Univ. Tromsø. Januar.
Studiet Bildekunst mellom historie, estetikk og praksis, KVI-8000, Univ. Tromsø. November.
4. Økonomi
4.1 Revidert totalregnskap for 2011
RDMs regnskap 2011 inklusiv årsberetning finnes som Vedlegg 1.
Prosjektrettet finansiering for 2011 er inkludert i RDMs regnskap 2011.
5. Eiendommer og lokaler
5.1 Bygninger og eiendommer - tilstand
RDM-Kokelv sjøsamiske museum består av våningshus, fjøs og stabbur, samt en tredjedel av et fellesnaust i
fjæra. Samtlige bygg er vedlikeholdt, men bærer preg av elde og slitasje. Finnmark fylkeskommune og Kokelv
sjøsamiske museum har tinglyst vern- og vedlikeholdsavtale for bygningene på Nillagården. Lokalene i
Nillagården har dårlige bevaringsforhold mht. klima. Tyverisikring er installert i 2010.
RDM-KSM har ingen bygning som holder kravene til museumsdrift. Grunnet uegnede lokaler for kontor og
helårlig drift i Nillagården, leier RDM kontorlokale i et næringsbygg i Kokelv. I tillegg leies et midlertidig
lagringsplass fra en privat person til 5 av båtene i samlingen.
I 2011 er det satt opp en ekstra lettvegg på låven, som sikring mot fallulykker.
RDM-De Samiske Samlingers bygg ble tatt i bruk i 1972 og er stort sett bra vedlikeholdt, men deler av bygget
og anlegg tilfredsstiller ikke dagens myndighetskrav i forhold til inneklima, tekniske installasjoner og
bygningsmaterialer.
SVDs bygning er fra 1971, og bærer preg av det mht til isolering og valg av tekniske løsninger. Underetasjen er
uten ventilasjon og gir følelse av fukt og dårlig inneklima, pga. vanninntregning. Det er manglende magasin- og
lagerkapasitet, spesielt for større og motoriserte gjenstander. Eksisterende magasiner er trange og
uhensiktsmessige. Kontorlokalene er dårlig isolerte og varmetapet er stort. Utstillingslokalene har ikke
tilfredsstillende lyssetting og klima.
I 2011 er det utført en del reparasjoner på RDM-SVDs uteanlegg etter hærverk høsten 2010, blant annet satt inn
nye vindusruter og en del nytt tremateriale i de ødelagte vindusrammene. Nye stenger til lávvoriggi er barket og
settes opp til sommeren 2012. Dertil er Jávrebainjárga-anlegget og Beaivvášgieddi fjellstue brannsikret ved at
torvet inntil bygningene er tatt bort, fiberduk lagt inn og zhingel lagt opp på duken. Torvgammen er forbedret
med nytt torv i hjørner og rundt ovnspipen.
RDM-Porsanger Museum har utstillingen sin i skolebygningen i Skoganvarre kostnadsfritt fra Porsanger
kommune. Bygningen ble avhendet til Skoganvarre bygdelag 01.09.09. Kontorlokaler leies på Stabbursnes
Naturhus og Museum i Stabbursnes, hvor konservator har sitt arbeidsted. Kontorlokalet i Skoganvarre er ikke
egnet for helårsdrift og derfor leies kontorlokale i Stabbursnes, også pga fagmiljøet. I 2011 har konservator hatt
arbeidssted både i Skoganvarre, Stabbursnes og i Lakselv pga samlingsarbeid.
Porsanger Museum har en krigshistorisk utstilling i Skoganvarre. Denne tar for seg lokalbefolkningen i tiden før,
under og etter krigen. I tillegg er det delutstilling om helbrederen Johan Kaaven, om skogen og tjærebrenning.
Utstillingen vil bli fornyet ved eventuell flytting til nye lokaler og samlokaliering med Stabbursnes Naturhus og
Museum i Stabbursnes i Porsanger.
RDM har i 2011 fått leie vederlagsfritt det gamle kontorbygget, med tilhørende dobbel garasje, til Statens
Vegvesen i Lakselv. Leieavtalen er med Mesta Eiendom. Dette bygget var tenkt fjernet, og derfor gikk RDM inn
og fikk en leieavtale for å unngå at denne historiske bygningen gikk tapt. Bygningen er tenkt brukt i
museumsøyemed, men trenger en del forbedringer og oppgraderinger, spesielt innvendig, før den kan taes i
daglig bruk. Strøm er koblet til bygget.
RDM-Kautokeino bygdetuns hovedbygning ble innviet i 1987. Da bygningen sto ferdig var arealene redusert
med 2/4 pga. økonomien. Det resulterte i at bygget blant annet ikke har spise-/pauserom og garderobe for
ansatte, møterom, lagerrom for arkivalier og større gjenstander og arbeidssted i tilknytning til magasinet.
Utemuseet består av 2 eldre hus, 7 stabbur, 1 sauna, 1 fjøsbygning, 1luovvi,
1 høystakke.
I 2011 er er det satt opp et stabbur for lagring av større gjenstander for å frigjøre plass i både magasin og lager i
museumsbygningen. Noen av de eldre bygningene på utemuseet har fått nye lås, og det er foretatt tettning av
åpninger med strie. Gjennomgang og tilstandsvurdering av de eldre bygningene er presserende. RDM-GG har
også tatt i bruk deler av det gamle internatbygningen ved siden av museet. Der er det satt opp lettvegger og
montert spotlys til utstillinger.
Ingen av RDMs museumsenheters museumsbygninger har optimale forhold, verken som utstillingslokaler og
kontorlokaler. Kontorlokalene i Kautokeino, Karasjok og Kokelv har lav innetemperatur om vinteren som
medfører høyt strømforbruk for å holde akseptabelt varmenivå.
5.2 Fredede eller verneverdige bygninger
RDM har drift av totalt 36 ulike bygninger (gammer, stillaser, tømmerbygninger og stabbur) som
tilhører det totale anlegget medregnet de tre museumsbyggene i Karasjok, Kautokeino og Kokelv.
RDM-SVD : Jávrebainjárga-anlegget
Elvesamegården, Jávrebainjárgaanlegget, er ett av de få eksemplar av denne typen samiske elvegårder som
finnes og som samtidig er bevart i relativ bra stand. Derfor er det viktig å ta godt vare på den.Til restaurering av
fjøs ved RDM-SVD bevilget Sametinget kr. 169.000,- i 2010. Prosjektet er nå fullfinansiert, men arbeidet er
utsatt til 2013 siden de få med kompetanse innen prosessuell restaurering er opptatt med andre prosjekter inntil
videre. Forøvrig er bygningene i tilfredstillende tilstand takket være tilskudd til restaurering fra Sametinget opp
gjennom årene.
RDM-GG - to eldre hus
På utemuseet i RDM-Kautokeino bygdetun er det to beboelseshus i komplett stand. Det er få igjen av denne
typen hus i Kautokeino-området, og derfor av viktighet å bevare disse to husene på best mulig måte. Det er et
prekært behov for en del restaurering av begge hus, og kartlegging inklusiv sikringstiltak og hastevedlikehold må
foretaes i nærmeste fremtid.
5.3 Planer om utbygging eller utbedringer.
RDM-Porsanger museum (etablert 1998) er det eneste RDM lokaliteten som ikke har eget museumsbygg. RDMPM RDM har i 2008 etablert en intensjonsavtale med Stabbursnes Naturhus og Museum (SNM) i Porsanger om
samlokalisering i nytt og utvidet bygg i Stabbursnes i Porsanger.
Konsulentbyrået Noodt&Reiding i Alta og arkitekt fra LINK Signatur i Alta har ferdigstilt skisser og
prosjektbeskrivelse for utvidelsen av Stabbursnes Naturhus nåværende anlegg. Det er utarbeidet skisse til
utstillingsplan for ny utstilling for RDM-PM i bygget. Planene bearbeides videre og midler til
utstillingsplanlegging søkes eksternt.
For å styrke RDM-PMs museumsaktiviteter, service og tilgjengelighet av materiale er det stort behov for nye
lokaliteter, både utstillings- og kontorlokaler. Planer og skisser for nybygg ble ferdigstilt i november 2011 og er
behandlet av RDM styre. SNM ønsker leiegaranti fra RDM før byggningsprosessen kan starte.
På RDM-Kautokeino bygdetun er verkstedsareal og magasin ryddet og vasket. Samtlige museale gjenstander må
gjennom bevaringsmessige prosesser før de tilbakeføres til magasinet. Kompakt- magasin er bestilt og leveres i
2012.
Deler av utearealene er ryddet for gress og trevekst, og alle eldre bygninger er brannsikret ved at det er lagt duk
og zingel rundt bygningene. Selve museumsbygningen og internatbygget gjenstår å brannsikre. På lengre sikt er
det behov for å gjennomføre byggetrinn 2, hvor utvidelse av utstillingsarealer og magasin, kontordelen
ombygges, pauserom for ansatte og arbeidsverksted prioriteres.
RDM-Kokelv sjøsamiske museum (etablert 1991) har heller ikke egnet helårig museumsbygg med
kontorlokaler. RDM leier kontorlokale for den ansatte i et næringsbygg i Kokelv. RDM-KSMs faste utstilling,
som delvis også fungerer som magasin, er i hus, fjøsbygning og naust tilhørende Nillagården. Verken
kontorlokalet, lagrings- eller magasinforhold er optimale, og behovet for et nybygg med dagens standard for
kontor-, utstillings- og magasinarealer er stort. RDM har tatt initiativ til et forprosjekt hvor et skisseprosjekt for
et flerbrukshus gjennomføres av Byggtjeneste AS i Hammerfest. Målet er at RDM-KSM får disponere arealer i
det fremtidige flerbrukshuset, som er foreslått bygd over bakkenivå.
Status for prosjektet nytt museumsbygg til RDM Kokelv sjøsamiske museum: Byggtjeneste AS utarbeidet i
2009/2010 skisse med nytt romprogram til museumsbygg/flerbruksbygg i Kokelv. I folkemøte i Kokelv i mars
2010 ble skissen presentert. Etter presentasjon av prosjektet i møte med Kvalsund kommune i juni 2010 er det
utarbeidet tegninger hvor bygget ble utvidet med avdeling for skole og barnehage, med tanke på samlokalisering
med kommunen. Dette siste forslaget ligger fortsatt til behandling.
Magasineringsforholdene er dårlige, spesielt for større gjenstander. RDM har derfor igangsatt bygging av et
naust for båtene i samlingen. Byggetomta ble klargjort for bygging høsten 2011. Naturstein til naustets grunnmur
er transportert til tomta. Byggestart våren 2012.
RDM-SVD - Samisk kunstmuseum
Her henvises til RDMs tidligere årsmeldinger i saken. Rom- og funksjonsplan ble ferdigstilt av Stats- bygg i
slutten av 2010 og oversendt til Sametinget til behandling og vedtak om videreføring av neste fase i prosjektet.
Prosjektet har hatt lite bevegelse i 2011 pga ulike forhold i Statsbygg og Sametinget. RDM avventer videre
behandling av saken.
6. Vurdering av virksomheten for 2011
Skapelse av aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse er oppgaver og perspektiver RDMs ansatte
jobber med kontinuerlig. Det er kun gjennom økt samarbeid mellom enhetene at en kan styrke spesielt de enheter
hvor det kun er 1 ansatt. Gjensidig forståelse og bidrag til ulike gjøremål og prosjekter skaper felles erfaringer og
styrker RDM både internt og RDMs rolle utad. Denne økte og styrkede kompetansen og kunnskapen kommer
også mange andre museer til gode gjennom samhandling, veiledning og råd. Samtidig er det fremdeles en stor
utfordring å finne frem til gode samarbeidsformer som fremmer integrering, styrket samarbeid, utvikling av
felles kultur og deling av kunnskap mellom de konsoliderte museene innenfor RDM. Det er dertil et spørsmål
om økonomiske resursser å få dette istand til beste for alle.
RDMs bemanning er kun økt med en rådgiverstilling i slutten av året. Det er behov for flere fagstillinger, og
nåværende ansatte i RDM merker dette ved at de tilføres nye oppgaver. Dette er med på å styrke hele staben,
men dette er en situasjon som RDM må jobbe videre med i årene fremover, og en situasjon som de samiske
museenes forvaltningsorgan må sette større fokus på.
Mye av museumsleders arbeidstid går fremdeles til administrative oppgaver for hele RDM. Dette begrenser
hennes bruk av tid til faglig oppfølging og fokusering. RDMs ønske om et større fokus på faglighet avhenger av
økt personell og med det økte bevilgninger til drift. RDMs økonomiske situasjon gir ikke rom for etablering av
flere stillinger pr i dag, og dette går særlig ut over RDMs ønske om å åpne opp samlinger for allmenheten
gjennom digitale verktøy. Digitalisering av billedsamlinger og fotograferign av gjenstandssamlinger må
gjennomføres før de kan registreres i daabasen Primus. Dette er meget tidskrevende arbeid som RDMs stab pr i
dag har lite kapasitet til, og RDM regner at med dagens arbeidskapasitet og økonomi, vil det ta flere år før all
registrering av eksisterende materiale og samlinger er fullført for alle RDMs enheter.
RDM ser store utfordringer når det gjelder opprusting av bygg, anlegg og infrastruktur for RDMs lokaliteter.
Både RDM-Kokelv sjøsamiske museum og RDM-Porsanger museum har stort behov for nye lokaler som
tilfredsstiller dagens krav til fysisk arbeidsmiljø. Den største utfordringen når det gjelder bygg og anlegg, er
restaurering av verneverdige bygg og anlegg som oftest faller utenfor ordinære søknadsbaserte midler. En
forverring av situasjonen for flere av de verneverdige byggene og instalasjonene er registrert allerede. I tillegg
ser RDM også et behov for mer omfattende innkjøp til samlingene, særlig for dokumentasjon av nyere
kunsthåndtverk og husflid, samt innkjøp av eldre materiell fra reindrift og gårdsdrift. Dessuten ser RDM-SVD
også behov for å kjøpe inn eldre samisk kunst og kunsthåndtverk i forbindelse med etablering av et samisk
kunstmuseum. For å kunne gi et tilnærmet helhetlig bilde av samisk kunst gjennom historien, er det også
nødvendig å fokusere på historisk kunst og ikke bare samtidskunst. Her har RDM-SVD og det fremtidige
kunstmuseet et annet behov enn de norske veletablerete kunstmuseene som har flere 100 års historie i innsamling
og innkjøp bak seg. Det fremtidige kunstmuseet i kombinasjon med det kulturhistoriske museet De Samiske
Samlinger, vil være et helt verdensunikt arena når det gjelder å søke etter balansen mellom den samiske
kulturhistorien, duodji, dáiddaduoji og billedkunsten gjennom visuelle uttrykk.
Det er også behov for midler til kontinuerlig innkjøp av samtidsmateriale til alle RDMs enheters samlinger og
spesielt til RDM-SVDs unike draktsamling, som er en av hovedattraksjonene ved museet. I løpet av de siste
årene har det vært store endringer og utvikling i samisk klesbruk og design. Denne utviklingen ønsker museet
skal bli dokumentert og representert i samlingene og formidlingen.
Fremfor oss ligger det store utfordringer, og for RDM, og for øvrig for alle samiske museer, er bruk av samisk
som språk i sin virksomhet og i registreringsarbeid en stor utfordring. Derfor har RDM prioritert både tid og
penger til å få til at databasen Primus fungerer med nordsamiske tegn, slik at de museer, som bruker nordsamisk,
ikke tvinges til å fornorske sine gjenstandssamlinger. Dette arbeidet skal videreføres inntil de samiske museer
har like gode løsninger for sitt språk som de norske museene har hatt gjennom tidene.
En kompetanseheving innen samisk språk for alle ansatte er også en stor utfordring. Situasjonen nærmer seg et
punkt hvor det er legitimt å spørre seg "Hva er et samisk museum uten det samiske språket?" og i så måte; "Hva
er det som går tapt når det opprinnelige samiske språket og konteksten, som de samiske gjenstandene har fungert
i og behandlet ikke taes med i dagens behandling, bruk og forståelse, samt formidling av gjenstandene?". Vi tror
neppe at dette er en ønsket utvikling, om enn høyst reell. Spørsmålet blir da hvordan kan vi får til en positiv
endring av denne utviklingen innen nær fremtid?
RDM har som mål å ansette flest mulig med samisk språkkompetanse, men sliter med å få søkere som har
samisk skriftlig kompetanse på et visst nivå. Situasjonen er såpass faretruende at RDM ser at Sametinget bør
iverksette tiltak innenfor språkopplæring før situasjonen forverres ytterligere. RDM sliter også med rekruttering
av fagansatte som har utdanning innenfor humanistiske og samfunnsfag på universitetsnivå. Dette gjelder
spesielt fag som er relevante innenfor museumssektoren. Her bør Sametinget også vurdere motiveringstiltak og
virkemidler som kan skape økt interesse for samisk ungdom, og især samisktalende ungdom, å ta utdannelse
innenfor nevnte fag. Dette vil forhåpentligvis også være med på å danne og forbedre grunnlaget for fremtidig
forskning ved de samiske museene.
Et annet fagfelt som det er prekær mangel på fagfolk er innen konservering. I Finnmark finnes kun en to
objektkonservatorer i jobb og det er ikke et akseptabelt antall i forhold til antall museer og gjenstandssamlinger.
For å forbedre dagens situasjon mht konservering, så er det behov for Innenfor dette fagfeltet å etableres
særordninger i forhold til finansiering av slike studier.
RDMs virksomhet i 2011 er stort sett gjennomført etter RDMs virksomhetsplan for 2011. Noe forsinkelser i
oppdrag og prosjekter kan årlig forekomme pga manglende økonomi og/eller faglig personale.
Prosjektansvarlige på fagenhetene må også til stadighet engasjere seg i oppgaver utenfor vekommendes
fagenhet, noe som også bidrar til at mer langsiktige museumsfaglige oppgaver blir forsinket og arbeidet preges
ofte av bruddvis fremdrift. Aktivitetsnivået på RDMs lokaliteter med bare en ansatt vil naturlig nok begrense seg
til vedkommendes kapasitet, og eventuelle ekstra personale RDM måtte ha økonomi til å engasjere gjennom
egne driftsmidler og eksternt finansierte prosjekter. Det vil alltid være oppgaver som ønskes påbegynt og
gjennomført, men dette er avhengig av RDMs økonomi til enhver tid.
Til tross for begrensninger beskrevet overfor, vil RDM likevel trekke frem noen sentrale tiltak og prosjekter som
representerer en positiv utvikling i det museumsfaglige arbeidet og rammevilkårene for dette. Gjennom
deltakelse i Samisk museumsnettverk er RDMs og de øvrige samiske museers dilemmaer knyttet til visse
områder av samisk museumsvirksomhet løftet frem. I forhold til forvaltning av samisk kulturmateriale har man
utviklet en retning og enighet om at samisk språk og kulturkunnskap må få en mer sentral plass i
samlingsforvaltningen og at nettverket ønsker å følge opp dette med ytterligere tiltak. Oppfølgingen er
nettverkets neste planlagte prosjekt, "Primus på samisk" .
RDMs øvrige prosjekter knyttet til utviklingen av Primus for registrering av samisk materiale, vil også styrke og
gi bedre vilkår for ivaretakelse av kunnskapen om samisk kultur som en samisk språklig tilnærming til
kulturmateriale vil kunne gi. Dette gjelder RDM-GGs digitaliserings- og terminologi prosjekt Govva muitala,
samt RDMs og KulturITs samarbeidsprosjekt om tilpasning av Primus til bruk med samisk tegnsett.
Vi vil også trekke frem prosjektene "Mangfold og kultur i Sápmi" og "Kvinner i reindrifta" som til tross for sine
ulikheter tematisk, likevel har felles berøringspunkter ved at det sentralt i begge prosjektene også reflekteres
omkring dilemmaer og meningsskaping knyttet til samisk identitetsforvaltning og kulturutøvelse. Fokus på slike
forhold har ikke vært vanlig i prosjekter i museal regi. Vi er stolte av at vi ved bruk av vår kompetanse innen
samisk språk, kultur og samfunn, har fått løftet frem også slike essensielle forhold, samtidig som integriteten til
våre samarbeidspartnere er blitt ivaretatt i prosjektene.
RDM vil avslutningsvis takke alle samarbeidspartnere, bidragsytere og de som har støttet vårt arbeid på ulike
måter. Det er gjennom alle våre ansattes egen engasjement, stå-på-vilje og tro på at våre dagens hverdagslige
gjøremål kan skape et godt og trygt fundament for de samiske fremtidige generasjoner i viten og kunnskap om
samiske historiske og samtidige forhold, som gjør at vi alle holder ut noen hektiske dager. Men vårt arbeid
grunner også på vevillighet og god støtte fra ulike finansiører, ulike fagfolk og lokalebefolkningen der hvor
RDM har sine enheter. De er viktige for RDM og vår ansvar for å forvalte den samiske kulturarven i lag.