INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

TEMA:

Motiverende Intervju

LEDER TEMA: FOLKEHELSE

4 Ny kunnskapsoversikt om ulikheter i helse 8 12 13 15 Vil den sosiale ulikheten til livs På skolen blir ulikheten synlig Ungdata gir helhetsbilde i Tromsø Båtsfjord-ungdom trives, men er også ensomme

TEMA: ALKOHOLPOLITIKK

17 19 20 Ansvarlig alkoholhåndtering gir bedre folkehelse Vil ha med politirådene Større fokus på alkoholloven i Finnmark At mange barn og unge rammes av sosial ulikhet i helse er ikke bare et folke helseproblem, men også et rettferdighets- problem.

Forsker Karin Gustavsen

TEMA: MOTIVERENDE INTERVJU

22 25 26 29 31 Positive livsendringer gjennom Motiverende Intervju Fordypningskurs i Alta Endring av egen praksis Skreddersøm i Vadsø MI som gruppebehandling

ANDRE SAKER:

33 Sammen om mestring 35 37 38 40 Ny forskning om selvmord og alkohol Halvert ventetid Bokomtale Samhandlingsreformen under lupen Ny forening stiftet 42 46 NYTT OM NETT KORT OM NYTT

Redaksjonen: Marit Andreassen

Virksomhetsleder (ansv. redaktør)

Øystein Gravrok

Nestleder

Carina Kaljord

Kommunikasjonsrådgiver (redaktør)

Beate Steinkjer

Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet 28.05.2014.

Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.000

Forsidefoto: Istock.com

ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) 26 Bø kommune i Vesterålen har de siste to årene systematisk sendt ansatte på inn- føringskurs i Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10 E-mail: [email protected]

www.korusnord.no

8 Motiverende Intervju. 37

Ulikhet i helse rammer barn og unge hardt

Velferdsstatens grunnleggende ide har vært å motarbeide fattigdom, fremme likhet og skape trygghet. I Norge er levestandarden og helsetilstanden i befolkningen generelt god. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store og systematiske forskjeller. Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Kort oppsummert lever men nesker fra høyere sosiale lag lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon overføres mellom generasjoner, og fører til at den sosiale ulikheten reproduseres.

• Å redusere sosiale ulikheter i skoleprestasjoner og i frafall fra den videregående opplæringen. Oppveksten er en kritisk periode. De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familiene barn og unge vokser opp i, har betydning for helsen deres.

I Norge var det i 2012 hele 78.200 barn og unge under 18 år som lever under EUs fattigdomsgrense, i de fleste tilfeller som et resultat av at foreldrene sto utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet arbeidslivet. Eksistensen av, og ikke minst økningen i ulikhet i helse og levealder harmonerer dårlig med velferdsstatens ambisiøse målsettinger. Verdens helseorganisasjon har pekt på betydningen av å redusere sosiale helseulikheter på globalt nivå, og har anbe falt nasjonale regjeringer å utarbeide strategier for å utjevne forskjellene. Norge er et av landene som har utarbeidet en nasjonal strategi for å utjevne de sosiale helseulikhetene. I mars ble en ny kunnskapsoversikt knyttet til sosiale ulikheter i helse publisert. Rapporten er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Helsedirektoratet. Arbeidet har vært ledet av professor Espen Dahl. Rapporten oppsum merer forskning på flere områder, og presenterer mål og politiske anbefalinger for hvert område.

Ett av områdene i kunnskapsoversikten er oppvekst og læring. Målene for dette området er blant annet: • Å redusere sosiale ulikheter i muligheter for barn og ungdoms slik at alle får en best mulig start i livet, og med utsikter til gode livssjanser. Dette innebærer å utjevne barn og ungdoms muligheter til kognitiv, språklig, emosjonell og sosial utvikling og vekst. Hvordan helsen fordeles i et samfunn henger tett sammen med hvordan øvrige ressurser er fordelt. Derfor er det helse messig relevant å følge med på hvordan inntekt fordeles, i hvilken grad skolen klarer å gi alle barn gode grunnleg gende ferdigheter, at NAV lykkes med å få flere i arbeid og aktivitet, at alle har tilgang til bolig og trygge bomiljøer, at alle gis reelle muligheter til å foreta sunne valg og etablere helsefremmende vaner, at helsetjenesten gir hjelp etter behov, og at sårbare grupper i mest mulig grad inkluderes og deltar i vårt samfunn. Alt dette bidrar til god helse og en jevnere fordeling av helse. I kunnskapsoversikten tas det til orde for at det ikke er til strekkelig å tenke «helse i alt vi gjør» i folkehelsearbeidet, men å sørge for at sosial ulikhet i helse også er i fokus i myndighetenes daglige virke og når politiske beslutninger skal fattes.

God lesning!

Marit Andreassen (virksomhetsleder)

NY KUNNSKAPSOVERSIKT

om ulikheter i helse

Utjevning av sosiale helseforskjeller er et ledd i folkehelsearbeidet i Norge. Arbeidet er tuftet på anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon. I mars ble en ny kunnskapsoversikt lagt frem.

TEKST: MARIT ANDREASSEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK I 2005 nedsatte Verdens helseorganisasjon

The Commission on Social Determinants of Health.

Formålet var å skape politisk og samfunnsmessig oppmerksomhet rundt sosiale faktorer som påvirker helse, spesielt blant de mest sårbare gruppene. Kommisjonens hovedanbefalinger var å forbedre leveforhold, takle den skjeve for delingen av makt, penger og ressurser; måle og forstå problemet samt vurdere effekten av tiltak. Dette arbeidet ga støtet til lignende utrednings- arbeider i flere land og regioner. Eksempelvis er det publisert nasjonale rapporter i England og Danmark, mens det i Sverige er publisert flere lokale rapporter. 20. mars ble den norske kunnskapsoversikten over sosiale ulikheter i helse lansert. Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet, og er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidet har vært ledet av professor Espen Dahl. Den norske rapporten føyer seg dermed inn i rekken av mange nasjonale arbeider. I Norge har Helsedirektoratet fra 2005 pub lisert en rekke rapporter om sosial ulikhet i helse. I 2007 lanserte Stoltenberg-regjeringen

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helsefor skjeller.

Den overordnede målsettingen var å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Dette målet ligger til grunn for den norske kunnskapsoversikten. Målsettingen reflekteres også i den nye folkehelseloven. Utjevning av sosiale helsefor- skjeller er dermed et ledd i folkehelsearbeidet.

I rapporten foreslås det å ikke bare tenke «helse i alt vi gjør» i folkehelsearbeidet, men å sørge for at sosial ulikhet i helse også settes høyt på dagsorden. Det innebærer at alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer skal ha sterkt fokus på sosial ulikhet i helse.

HVORFOR ER SOSIAL ULIKHET ET PROBLEM?

I rapporten beskrives sosial ulikhet i helse som et problem av flere årsaker.

Sosial ulikhet er et • • • •

rettferdighetsproblem

og frihet;

levekårsproblem folkehelseproblem

, fordi mennesker i lavere sosiale lag frarøves livssjanser , fordi dårlig helse og sosialt deltakende liv; , fordi befolkningens totale helsepotensiale ikke fullt ut

velferds- og livskvalitetsproblem

, fordi personer med helseproblemer og lav forutsetninger for trivsel og livskvalitet.

forhindrer et aktivt, skapende, produktivt utnyttes, og en heving av alle til nivået for de best stilte vil øke levealderen betydelig; sosioøkonomisk status har langt dårligere 4 SPOR 2 | 14

«Kunnskapsoversikten anbefaler å føre en politikk som omfatter alle, fordi strategier som retter seg mot hele befolkningen vil ha størst effekt.»

SPOR 2 | 14 5

«Tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive»

RETNINGSLINJER FOR POLITIKKEN I rapporten anbefaler forfatterne noen ret ningslinjer politikken for å redusere sosial ulikhet bør bygge på: For det første anbefales det å føre

en politikk som omfatter alle

. Begrunnelsen er at strategier som retter seg mot hele befolk- ningen – universelle tiltak – vil kunne ha størst effekt. Følgende eksempel illustrerer dette: Ved å heve dødelighetsnivået til grunnskoleut dannede opp til gruppen som har universitets utdanning på masternivå, kan 43 317 leveår spares. Om en derimot hever dødelighetsnivået blant alle utdanningsgrupper opp til nivået til dem med høyest utdanning, spares om lag det dobbelte, hele 89 281 leveår.

Spesielle målrettede tiltak myntet på vanskelig- stilte grupper vil komme i tillegg til tilbud som er for alle. En annen anbefaling er

tidlig innsats.

En mye brukt metafor handler om hvor i årsakskjeden mellom sosial ulikhet og helse en kan gripe inn. Hvis årsakskjeden betraktes som en elv, vil noen faktorer være «oppstrøms». Dette er de bakerste årsakene – årsakene til årsakene – altså selve ulikhetsstrukturen. Å redusere reproduksjonen av ulikhet over generasjoner, og å minske inntektsulikhetene i samfunnet, er eksempler på slike tiltak. En kan også tenke seg «midtstrømsintervensjoner», altså tiltak rettet inn mot å begrense skaden av en ulikhet som allerede er etablert. Til sist kan en lansere tiltak «nedstrøms». Dette kan handle om lik tilgang til helsetjenester, eller å endre folks helsevaner. Forskerne argumen terer for at innsatsen må rettes inn mot alle intervensjonspunktene, men at oppstrøms- og midtstrømsfaktorer vil være mest effektive på lang sikt. Tiltak som settes inn tidlig i livet kan ventes å være særlig effektive.

En tredje anbefaling er å ha fokus på

hva folk kan, heller enn hva de vil.

Mye folkehelse- politikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene, noe som ikke alltid er enkelt. Ofte vil de som allerede er mest opptatt av helsen sin i størst grad ta til seg ny infor masjon og omsette den til handling. Ved å påvirke betingelsene for de valgene vi tar, for eksempel ved å regulere hva som er lov og ikke lov, hva som er lett eller vanskelig, dyrt eller billig, kan myndighetene legge til rette for at folk kan treffe valg som er gunstige for å redusere helseulikhetene. En fjerde anbefaling er sektorer koordineres.

samarbeid på tvers

faktorer. Komplekse problemer krever kom , ettersom sosial ulikhet i helse skyldes mange plekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder er sannsynligvis mest gunstig. Tiltakene bør derfor rettes mot flere bestemmelsesfaktorer, for eksempel mot både sysselsetting og utdanning, helseatferd og helsetjenester. Det krever samarbeid mellom ulike sektorer og at innsatsen fra de ulike En femte anbefaling er å sette inn

tiltaks- pakker

som retter seg inn mot flere ledd i årsakskjeden samtidig. Tidlig innsats og tiltak som reduserer de sosioøkonomiske ulikhetene i seg selv er allerede nevnt. Likevel kan en tenke seg at å lage pakker av tiltak som retter seg inn mot flere ledd i årsaksk jeden samtidig kan være effektivt for gitte problemer. For eksempel kan en tenke seg at stressreduksjon som følge av tilstrekkelig inntekt (oppstrøms) eller arbeidsmiljøforbed ringer (midtstrøms) kan spille sammen med prisregulering av tobakk (nedstrøms) når det gjelder sannsynligheten for å slutte å røyke blant folk med lav utdanning.

En sjette anbefaling er å basere arbeidet med utjevning av sosiale helseforskjeller på

en kunnskapsbasert politikk.

Dette innebærer både at de tiltakene som settes inn er basert på den beste kunnskapen vi har, men også at nye tiltak følges opp med gode forsk ningsbaserte evalueringer som er egnet til 6 SPOR 2 | 14 å vurdere hvilken effekt de har hatt på ulike sosiale grupper.

POLITISKE MÅL OG ANBEFALINGER Rapporten inneholder en rekke mål og politiske anbefalinger for ulike områder i samfunnet. Målene er:

Studiested Pilestredet

Pilestredet 46 0167 Oslo

Studiested Kjeller

2007 Kjeller Kunnskapsveien 55 • Å redusere sosiale ulikheter i muligheter for barn og ungdom slik at alle får en best mulig start i livet, og med utsikter til gode livssjanser. Dette innebærer å utjevne barn og ungdoms muligheter til kognitiv, språklig, emosjonell og sosial utvikling og vekst. • Å redusere sosiale ulikheter i skole- prestasjoner og i frafall fra den videre- gående opplæringen. • Å redusere sosial ulikhet i helserelatert sosial mobilitet inn og ut av arbeids markedet, og sørge for tilstrekkelig sosial og økonomisk trygghet blant dem som står utenfor arbeidsmarkedet. • Å redusere sosial ulikhet i kvaliteten på arbeidsmiljøet. Dette innebærer både å redusere ulikheter i utsatthet for helse- farlige arbeidsmiljøfaktorer, og ulikheter i tilgangen til helsefremmende ressurser på arbeidsplassen. • Å redusere ulikhet i inntekt og å redusere inntektsfattigdom. Det er særlig viktig å forhindre fattigdom i barnefamilier. • Å redusere sosial ulikhet i kosthold, røyking, beruselsesdrikking og fysisk aktivitet. • Å få mer kunnskap om sosial ulikhet i helsetjenesten, identifisere barrierer mot likhet i tilgang til og bruk av helse- tjenester, samt å treffe tiltak for å bygge ned slike barrierer. • At sosialhjelpsmottakere og andre vanskeligstilte grupper skal få bedre levekår og helse.

For hvert av målene er det definert politiske anbefalinger. I forhold til alkohol er anbe- www.hioa.no

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel Fakultet for samfunnsfag/Sosialforsk falingen en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Begrunnelsen for dette er at det er grunn til å forvente at befolkningsrettede tiltak for å holde totalkonsumet nede, også bidrar til å redusere beruselsesdrikking. Som eksempler på en alkoholpolitikk som medvirker til å holde alkoholkonsumet nede, og som rapporten derfor anbefaler, er å beholde vinmonopol- ordningen, fortsatt redusert åpningstid for salg av alkohol, en stram alkoholpolitikk rettet mot ungdom, forbud mot reklame og markedsføring av alkohol, og fortsatt høye priser på alkohol. For utdyping av de øvrige politiske anbefalingene viser vi til rapporten.

Kilder:

Dahl, Espen, Heidi Bergsli og Kjetil van der Wel (2014): Sosiale ulikhet i helse: En kunnskapsoversikt. Fakultet for samfunnsfag/Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus. Dahl, Espen, Heidi Bergsli og Kjetil van der Wel (2014): Sosiale ulikhet i helse: En kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Institutt for samfunnsfag/Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus.

» Rapporten inneholder en rekke mål og politiske anbefalinger for ulike områder i samfunnet.

SPOR 2 | 14 7

Vil den sosiale ulikheten

TIL LIVS

- At mange barn og unge rammes av sosial ulikhet i helse er ikke bare et folkehelseproblem, men også et rettferdighetsproblem. Flere målrettede, strukturelle tiltak må på plass, for eksempel gratis skolemat til alle. Dette er et samfunnsproblem, som først og fremst kan løses gjennom tiltak på samfunnsnivå.

TEKST: TRUDE AALMEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK 8 SPOR 2 | 14 Det mener samfunnsforsker Karin Gustavsen, som er leder av barn og unges samfunnslab oratorium (SIMBA), der barn og unge forsker på sin egen virkelighet. Hun er tilknyttet Diakonhjemmets Høgskole som førstelektor og som forsker ved KoRus-Sør, og har vært forsker også ved Telemarksforsking. Med bakgrunn som både sosiolog og sosionom har Gustavsen tidligere hatt mange ulike jobber. HELSE SKJEVT FORDELT I et forskningsprosjekt fra Drammen kommune, i regi av NAV Drammen og Senter for oppvekst i Drammen kommune (sluttrapport; 2012 ), kom det fram at ungdom fra lavstatusfamilier - med lite penger, også kan oppleve svært vanskelige og ydmykende situasjoner i skolehverdagen. Dette skjer for eksempel når skolen tar for gitt at alle har tilgang til datamaskin hjemme, eller at alle elever kan stille med to par gymsko, et for inne- og et for uteaktivitet. Og når det planlegges klasseturer langt fra hjemstedet, der det betales inn høye egenandeler over lang tid, så må de som har foreldre uten denne betalingsevnen, være hjemme. - Disse fortellingene fra barn som lever under vedvarende fattigdom, er sterke. Helse er skjevt fordelt også blant barn og unge, og det bør vi ikke akseptere. Barndom og oppvekst har en verdi i seg selv, det er ikke bare en venteperiode, sier hun. I Norge var det i 2012 hele 78.200 barn og unge under 18 år som levde under EUs fattigdoms grense. Ifølge Gustavsen er dette ofte forår saket av at foreldrene deres står utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet. Slike lavstatus-familier kjennetegnes også av et gjennomgående lavere utdanningsnivå og dermed også lav inntekt.

sin arbeidsledighetssituasjon. Den negative levekårssituasjonen har en tendens til å ved vare og øker faren for ytterligere påkjenninger, både for foreldrene selv – og for barna deres, forsetter Gustavsen.

ULIKHETEN HAR ØKT I voksenbefolkningen er det en sterk sammen heng mellom lav inntekt og dårligere helse. Spesielt der foreldrene har lav inntekt over tid, vil dette få konsekvenser også for barna deres, påpeker Gustavsen. Hun forklarer at på denne måten utsettes også barn og unge for systematisk sosial ulikhet i helse- og levekår. Den sosiale ulikheten i helse har en tendens til å videreføres fra foreldre til barn, innenfor de samme gruppene med lav sosioøkonomisk status. Dette kalles for reproduksjon av sosial ulikhet. Til tross for at det lenge har vært ført en utjevnings- og fordelingspolitikk her i landet, har de sosiale forskjellene i helse bare økt mellom ulike sosiale grupper, heller enn blitt redusert. Dette mener Gustavsen er alvorlig, særlig fordi ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstils- og helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger. Ungdata viser at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut i forhold til en rekke helseindikatorer. De er sjeldnere fornøyd med egen helse, de har oftere symp tomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og andelen som trener er lavere enn blant ungdom som lever i familier med god råd. Familieøkonomi spiller også inn på om de unge planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller på høgskolenivå. Ungdata viser dessuten en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold.

- Det er de samme barn og unge som utsettes for levekårspåkjenninger som dårlig økonomi og dårlig helse hos foreldrene. De har i mange tilfeller foreldre med lav utdan ning og begrenset mulighet til selv å påvirke - Når også ferske data forteller oss at det er en sammenheng mellom helse og økonomi, er dette svært uheldig. Også tidligere forskning i regi av NOVA, av blant annet Jon Ivar Elstad, bekrefter at den systematiske ulikheten i helse SPOR 2 | 14 9

«Ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstils- og helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger.»

¼ Selv om barn og unge har gjennomgående god helse i Norge, ser vi likevel tydelige helseforskjeller også i denne gruppen. De unges helse varierer med foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. Dette er et rettferdighets- problem, som kun kan løses gjennom tiltak på samfunnsnivå, sier Karin Gustavsen. Foto: KoRus-Sør slår ut også for barn og ungdom. Her kommer det fram at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har gjennomgående dårligere psykisk helse, lavere vekst målt ved høyde, og i større grad psykosomatiske lidelser som hodepine, mageplager og liknende, påpeker hun.

Kunnskapsoppsummeringen om sosial ulikhet i helse som ble lansert i mars i år, ledet av Espen Dahl, viser dessuten at sviktende skolegang og frafall i videregående skole er nært knyttet til helse- og levekårsutfordringer senere i livet.

STRUKTURELLE TILTAK Gustavsen mener velferdspolitikken som har vært ført her i landet, i alt for stor grad har vært rettet mot spesielle målgrupper. For eksempel har en utviklet tiltak for å hjelpe overvektige barn, ulike aktivitetstilbud for inaktive grupper og innføring av sunnere mat i en del skolekan tiner. For at de systematiske helseforskjellene skal bli mindre mener imidlertid Gustavsen at det må innføres flere strukturelle tiltak på samfunnsnivå, rettet mot alle.

10 SPOR 2 | 14 - Gratis skolemat for alle er et slikt strukturelt tiltak, gjerne et varmt lunsjmåltid for alle skolebarn. Vi vet at dette er effektivt, og at det vil gi alle elever et godt utgangspunkt for læring. Det er faktisk kun Albania og Norge som ikke tilbyr et gratis måltid i skolehverdagen, fortsetter Gustavsen. Gustavsen ønsker derfor en tydeligere fordelings- politikk, med innføring av flere strukturelle og forebyggende tiltak som rettes mot alle. Dette, i tillegg til spesielle målrettede tiltak for de mest utsatte gruppene, mener hun er det som på sikt vil kunne løse «floken» med systematiske helseforskjeller i befolkningen. Hun mener også at vi bør gjøre alle skoler og barnehager helsefremmende, basert på like og tydelige kriterier, som krav til næringsrik kost og fysisk aktivitet. Et annet strukturelt tiltak er å gjøre de kommunale kulturskolene gratis og dermed også tilgjengelig for alle.

- Alle barn burde ha rett til en aktiv fritid, som å delta i en idrettsklubb eller på et gratis kultur- skoletilbud. Vi vet at det er barn fra familier med høy sosioøkonomisk status som i mye større grad benytter seg av de kommunale kulturskole-tilbudene. I en undersøkelse blant rektorene ved kulturskolene i Vestfold, bekreftet samtlige at økonomi og inntekt ser ut til å avgjøre hvem som benytter seg av disse tilbudene. For at alle skal få tilgang, må disse tilbudene være gratis.

VELFERDSPOLITIKK Gustavsen påpeker at velferdspolitikken og folkehelsepolitikken har vært preget av to ulike og til dels motstridende kunnskapssyn. Det ene indikerer at sosiale forskjeller kan reduseres gjennom tiltak på individnivå, mens en ifølge det andre må inn på et overordnet samfunns- nivå med tydelige, målbevisst grep. Det mest kjente strukturelle tiltaket er trolig innføring av ny røykelov, men også høye avgifter på snus og alkohol, er tiltak på samfunnsnivå. En tydelig heving av prisene på usunn mat og drikke, kunne også vært et strukturelt tiltak.

- Vi må slutte å tro at ulike folkehelseproblemer kan løses gjennom tiltak på individnivå. Ansvaret for de sosiale helseforskjellene kan ikke skyves over på individet. Det fører nemlig til en uheldig psykologisering, som når fedme og inaktivitet bare forklares med latskap, fortsetter hun. MÅ BRYTE NEGATIV SPIRAL Gustavsen er derfor sterkt uenig i forslaget fra Regjeringen som indikerer at unge sosial- hjelpsmottakere nå skal være pliktige til å jobbe for å kunne motta trygd. Hun mener det er en feilslått politikk når en retter ansvaret mot enkeltindividet, istedenfor utover, mot samfunnet.

- Jeg mener dette er å snu opp ned på realite tene. Alle bør få tilgang til arbeidslivet, og de unge burde først og fremst ha en rettighet til jobb. Jeg blir indignert på de unges vegne og synes det er ydmykende for dem. Nesten alle arbeidsledige og trygdemottakere ønsker jo å kunne jobbe! Vi bør heller hjelpe de utsatte familiene så tidlig som mulig, slik at den negative spiralen brytes. Samfunnet må rett og slett sette av mer ressurser for at vi skal få bukt med reproduksjonen av sosial ulikhet i helse, understreker Gustavsen. Hun minner om at barn og unge kategoriseres som fattige fordi deres foreldre lever under en definert inntektsgrense. Derfor mener hun det er sentralt å ha et foreldreperspektiv i arbeidet med fattigdomsbekjempelse. - Et avgjørende tiltak er tilgangen til arbeid, for alle, noe som vil bygge selvtillit, mestrings følelse og bedre helsen. Det er også viktig for barn og unge at de får brukt sine talenter og ressurser, noe som vil skape en annen ramme rundt hverdagslivet, sier Gustavsen.

¼

Kilder:

ƒ ƒ Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Fakultet for sam funnsfag/Sosialforsk. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Elstad, Jon Ivar (2008) Helse blant lavinntekts barna i Sandbæk (red) mfl (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA. ƒ ƒ Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilot studiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking.

Gustavsen, Karin (2011) Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Rapport nr. 283, Telemarksforskning. SPOR 2 | 14 11

I skolen blir ulikheten synlig

Selv om skolen i prinsippet skal være gratis, vet vi at elever også i Norge kan kommer opp i situasjoner som krever at foreldrene må inn med ulike betalinger og egenandeler. Her er eksempler på fortellinger av barn og unge som lever i lavstatusfamilier med lite penger: ¼

Fattigdom i Norge

ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ I 2012 var det 78.200 barn og unge under 18 år som ble regnet som fattige, noe som er en økning på 4300 fra året før. Det er innvan drerbarn som står for nær hele økningen.

Det mest brukte målet, som SSB baserer seg på, er den såkalte median- inntekten. De som regnes som fattige, er de husholdningene som har 60 prosent eller mindre av medianinntekten. Det samme målet benyttes innad i EU for å definere fattigdom.

Lavinntektsgrensen her i landet er dermed denne: For en husholdning bestående av et par med to barn: 392.000 kroner i året For en enslig forsørger med to barn: 299.000 kroner i året For å bli definert som fattig, eller med vedvar ende lavinntekt som SSB kaller det, må den samlede husholdningsinntekten i en treårs-periode ligge lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og er beregnet i treårsperi oder. De siste tallene som foreligger, er for perioden 2010-2012.

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

GUTT 15 ÅR:

Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst å ta med venner hjem og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en orden tlig familie, hvorfor kan vi ikke ha det hyggelig på lørdager sånn som andre familier. Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

JENTE 15 ÅR:

Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi ikke har råd til å betale det selv. Og så har jeg ikke vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er flaut og vanskelig.

GUTT 15 ÅR:

Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrang erte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte kom munen om det, men fikk nei. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst å være med til Polen, det var grusomt å være hjemme.

¼

FORSKERNES ANBEFALINGER

I sammendraget av den nye norske kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse er det lagt inn en rekke mål og anbefalinger. Innenfor temaområdet oppvekst og læring er målet å redusere ulikheten i barn og ungdoms muligheter, slik at alle får en best mulig start i livet med gode livssjanser. Alle skal sikres like muligheter til kognitiv, språklig, personlig, sosial og helsemessig utvikling og vekst. For å redusere den sosiale ulikheten anbefaler forskerne følgende mål og tiltak: ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ ƒ Å redusere fattigdom i barnefamilier.

Tidlig innsats blant annet ved å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

Redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage.

Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre skoleprestasjoner og redusere ulikheten i frafall i den videregående skolen.

Reformer og tiltak i skolen må komme elever som trenger det til gode.

Styrket og tverrfaglig oppfølging av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer. 12 SPOR 2 | 14

UNGDATA GIR

helhetsbilde i Tromsø

- Vi er spente på om resultatene fra Ungdata-undersøkelsen vil vise store forskjeller blant elevene ved de ulike skolene og bydelene. For første gang får vi et helhetlig bilde av hele ungdomsskolegruppen i Tromsø. Resultatene skal vi bruke til å videreføre og forsterke kommunens forebyggende innsats for barn og unge.

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Bjarne Woll, koordinator i Tromsø kommune for samordning av lokale, fore byggende tiltak for rus og kriminalitet (SLT). Tromsø kommune gjennomførte Ungdata undersøkelsen i mai i år, blant sine 2500 ungdomsskoleelever. Disse holder til ved en av de seks store byskolene, med mellom 200 500 elever, eller ved en av de seks mindre distriktsskolene. Resultatene vil kunne vises etter kjønn, klassetrinn og etter hvilken skole elevene går på.

KUNNSKAPSGRUNNLAG - Ungdata vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeid med barn og ungdom i Tromsø kom mune. Særlig vil tema som rus, psykisk helse, forhold til foreldre, skole og øvrig hjelpeapparat være viktig for oss, fortsetter Woll.

I kommunens SLT-gruppe er både rektorer og rådgivere fra skolene er representert, sammen med politi, fritidsleder, utekontakten og barne vern. Tromsø kommune har dessuten vært pilotkommune i prosjektet «Bedre tverrfaglig innsats» (BTI), der SLT-gruppen sitter i fører setet. I dette samarbeidsteamet sitter også leder for seksjon fritid i kommunen, Jonny Røsok Hanssen, som legger til: ¼

SPENTE:

Både Jonny Røsok Hanssen(t.v) og Bjarne Woll er spente på resultatene fra Ungdata-undersøkelsen. SPOR 2 | 14 13

i Tromsø.»

- Målet vårt er å komme så tidlig som mulig i posisjon til å avdekke problemer hos utsatte barn og unge, og så følge opp disse ungdom mene med ulike hjelpetiltak. Dette forutsetter et nært og tverrfaglig samarbeid mellom ulike faggrupper.

Røsok Hanssen og påpeker: - Ungdata gir dessuten Tromsø-ungdom en indirekte medvirkning, og på denne måten får de en mulighet til å påvirke kommunale prosesser.

FOREBYGGENDE INNSATS Tromsø kommune har i mange år jobbet med å forsterke den forebyggende innsatsen

«For første gang får vi et helhetlig bilde av ungdomsskolegruppen

overfor barn og unge. Målet er å forståelse.

hindre at ungdom faller uten for skole- og fritidsarenaen, og utvikler negative adferds mønstre. Betydningen av tverrfaglig innsats er under streket i kommunens nye «Melding om barnevern» som ble behandlet i byrådet i mars, og er i tillegg tema tisert i utkast til ny kommune plan. Både Woll og Røsok Hanssen mener materialet fra Ungdata gir et utfyllende bilde av «ståa» blant Tromsø ungdommen, og vil bidra til en mer helhetlig - Undersøkelsen vil gi oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag for virksomhetsutvikling og eventuelt nye tiltak, og gir oss en viktig oversikt over oppvekstsituasjonen i Tromsø. Det vil også gi oss muligheten til å sammenligne oss med andre tilsvarende bykommuner, sier RUSVANER OG DATABRUK I tillegg til grunnmodulen svarer ungdom mene i Tromsø på spørsmål som omhandler deres rusvaner, datavaner og bruken av sosiale medier, samt de unges kontakt med hjelpe apparatet. I forkant av undersøkelsen valgte kommunen å legge inn rekke tilleggsspørsmål, som også de unge i kommunens ungdomsråd fikk være med å velge ut. BTI-prosjektet er støttet av Helsedirektoratet og KoRus-Nord. Foreløpig har prosjektgruppen samarbeidet systematisk med to ungdoms- skoler, men fra høsten 2014 skal det etableres et tettere samarbeid med alle de 12 ungdoms- skolene i kommunen. Nå ønsker de ansvarlige å utnytte resultatene fra Ungdata i dette arbeidet.

- Målet er å videreføre de forebyggende tilt akene som har vist seg nyttige, for eksempel å tilby et bredt fritidstilbud til ungdom og å ha en god helsesøster- og rådgivningstjeneste ved skolene. Samtidig må vi fortsette arbeidet med å fange opp de utsatte ungdommene, og sette inn flere konkrete tiltak så tidlig som mulig, understreker Woll.

¼

Ulikhet i levekår

I 2011 gjennomførte Tromsø kommune en levekårsundersøkelse blant både unge og voksne. Her ble det avdekket en del forskjeller både i levekår og helsetilstand blant beboerne i de ulike bydelene. Både Bjarne Woll og Jonny Røsok Hanssen er spente på om også Ungdata-materialet fra Tromsø kommune vil vise tydelige forskjeller i levekår blant elevene ved de ulike ungdomsskolene.

- Dersom vi gjennom Ungdata avdekker systematiske ulikheter blant ungdom ved de forskjellige skolene og bydelene, kan det bety at levekår og helse i Tromsø er mer bydelsavhengig enn vi tror. Å jobbe mot slike systematiske skjevheter og helseforskjeller vil i så fall måtte inngå i kommunens videre folkehelsearbeid, sier Jonny Røsok Hanssen.

14 SPOR 2 | 14

Båtsfjord-ungdom trives, MEN ER OGSÅ ENSOMME Om lag 95 prosent av ungdom i Båtsfjord trives godt på skolen, og mer enn halvparten av ungdommene kan godt tenke seg å la egne barn vokse opp i nærmiljøet der de bor. Likevel rapporterer hele 26 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de plages av ensomhet.

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN At så mange av ungdommene i Båtsfjord oppgir å være ensomme overrasket ikke minst ung dommene selv. Da KoRus - Nord presenterte de lokale Ungdata-resultatene i vinter var flere av ungdommene til stede, som representanter fra både ungdomsråd og elevråd. veldig overrasket over at tallene på ensomhet var så høye, og at hele sju prosent av de unge opplever mobbing. Det forteller Katrine Nylund Nilsen, leder av ungdomsrådet i Båtsfjord. MYE TID PÅ DATASPILL - Stor sett var Ungdata-resultatene som for ventet. At ungdom trives godt på skolen og at svært mange er aktive i fritiden er forhold som er godt kjent for oss. At over 60 prosent av guttene bruker mer enn to timer på dataspill daglig, er vel heller ikke særlig nytt. Men jeg er - Båtsfjord er et lite sted der alle kjenner alle. Dette skaper trygghet for oss unge, og er sik kert årsaken til at mer enn halvparten av de unge vil la egne barn vokse opp her, sier Malin Cathrin Jonassen.

Ungdommene forteller at det finnes mange ulike fritidsaktiviteter i kommunen, først og fremst innen idrett, men også at ungdomsklubben i ¼

STOLTE:

Ungdommene i elev- og ungdomsrådet mener Båtsfjord stort sett er en flott kommune å vokse opp i, selv om Ungdata viser at en del unge opplever ensomhet. I blandet rekkefølge: Katrine Nylund Nilsen, Malin Cathrin Jonassen, Sabrina Isabell Johnsen, Roselin Jensen, Victoria Grefstad, Marco Torgersen og Nikki Techit Prapan, sammen med ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen (til høyre, i rødt).

SPOR 2 | 14 15

¼ POSITIVT: Ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen, er glad for at en gjennom Ungdata har konkrete resultater å støtte seg til, når kommunen skal utforme nye tiltak for ungdom.

forebyggende arbeid tilknyttet både rus og folkehelse, er også positivt overrasket over en del av de lokale Ungdata-tallene. Særlig er hun glad for at andelen som har drukket seg tydelig beruset, ligger godt under landsgjenn omsnittet. Hun liker imidlertid ikke at så mange unge snuser eller den høye andelen av unge som tilbringer mye tid foran pc og dataspill.

Båtsfjord er åpen et par dager i uka. De som aldri oppsøker disse fritidsarenaene eller ung domsklubben, vil imidlertid lett falle utenfor. MANGE BRUKER SNUS - Selv om mange er sosiale på nett, er det noen som blir sittende for mye hjemme, og da opplever de sikkert ensomhet, fortsetter Nylund Nilsen.

Hun legger til at det likevel er positivt at såpass få av ungdommene har drukket seg beruset, og at nesten ingen har brukt hasj eller narkotika. Å snuse daglig er likevel svært vanlig blant Båtsfjord-ungdommene.

- Ja, når det gjelder snus, så hadde jeg faktisk trodd at tallet skulle være enda høyere, sier hun. - Vi må satse på å aktivisere flere ungdom. Trolig er det de samme ungdommene som er aktive i ulike fritidsorganisasjoner, som også benytter ungdomsklubben. Vi må prøve å nå også de som sitter mye alene hjemme. JOBBER MOT MOBBING I lys av Ungdata-tallene har en i Båtsfjord nå satt i gang utvidede tiltak mot mobbing. Eriksen er samtidig opptatt av at Ungdata-materialet også rommer mye positivt om lokal ungdom, som kommunen kan være stolt av.

Ungdata-resultatene viser at 14 prosent av elevene på ungdomstrinnet i Båtsfjord snuser, noe som er mer enn dobbelt så høyt som gjen nomsnittet i landet ellers. Andelen som har drukket seg tydelig beruset på alkohol er her 12 prosent, mot 16 prosent i landet ellers.

- Jeg ser også klare utfordringer som kom munen må jobbe videre med. Særlig er tallene for de unges psykiske helse faretruende. At så mange av elevene, spesielt jentene, sier de plages av depressive symptomer og ensomhet, må tas svært alvorlig, sier Eriksen. Hun mener Ungdata gir kommunen et godt grunnlag for å iverksette tiltak. - I Finnmark jobber vi aktiv for å motvirke frafall i videregående skole, og sett i lys av dette er det jo kjempebra at så mange trives godt på skolen. At mer enn halvparten av de unge i Båtsfjord planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller høgskolenivå, er også svært positivt, sier Eriksen. Undersøkelsen ble gjennomført i Båtsfjord kom mune helt på tampen av 2013. Hele 94 prosent av de knapt 100 ungdommene på ungdomstrinnet besvarte det elektroniske spørreskjemaet. MÅ IVERKSETTE TILTAK Også ungdomsleder i kommunen, May Bente Eriksen, som har ansvaret for kommunens Hun legger til at Ungdata-resultatene er presentert for alle ansatte i skolen, og for foreldreutvalget. Kommunen ønsker å se Ungdata-tallene i sammen- heng med Sjumilssteget, som også er et prosjekt der en kartlegger barn og unges rettigheter og levekår på kommunalt nivå. 16 SPOR 2 | 14

Ansvarlig alkoholhåndtering

GIR BEDRE FOLKEHELSE

Politidirektoratet og Helsedirektoratet jobber for at flere kommuner skal ha med et folke helseperspektiv i alkoholpolitikken. Sammen forsøker de å stimulere kommunene til å håndheve alkoholloven på en målrettet måte, for å redusere graden av skader og vold tilknyttet utelivet i helgene. Målet er større trivsel og økt trygghet i lokalsamfunnene, altså bedre folkehelse.

Å knytte arbeidet med folkehelse til alkoholpolitikk har hittil ikke vært så vanlig for kommunene. Servering og salg av alkohol har på lokalt nivå først og fremst vært viktig når det gjelder nærings- politikk, inntekt og arbeidsplasser. Men alkohol har også en slagside, og kan skape uro, skader og utrygge lokalsamfunn. Dette er en kjent sak, både i de store byene og på mindre tettsteder. forebygge og hindre en rekke alkoholrelaterte skader. Vi har sett at en tettere dialog, og et mer systematisk samarbeid mellom utelivsbransjen, politiet og kommunen gir gode resultater. På denne måten oppnår en forståelse for de ulike rollene som partene har på alkoholområdet. Slik skapes også et godt grunnlag for en forutsigbar og ansvarlig håndtering av alkoholloven på lokalt nivå, forteller Astrid Henriksen, seniorrådgiver i REDUSERE OVERSKJENKING - Vi vet at alkohol fortsatt er nært knyttet til vold, skader og kriminalitet, spesielt i helgene. Statistikken hos både politi og legevakt viser at fyll og bråk på utestedene fører til høye skade kostnader og mange menneskelige lidelser. Det forteller Siv Tone Syversen-Nordberg, politi- inspektør i Politidirektoratet. Sammen med Helsedirektoratet og de sju regionale kompetansesentrene innen rusmiddelspørsmål deltar Politidirektoratet i en felles satsing for en mer ansvarlig håndtering av alkoholpolitikken i kommunene. Intensjonen bak satsingen er å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige og annen rusrelatert kriminalitet. Målet er å gi innbyggerne økt trygghet.

- Hvis kommunene jobber mer systematisk og målrettet innenfor alkoholområdet kan de HELSEDIREKTORATET.

Henriksen understreker at det er kommunene som har det øverste ansvaret med å forvalte alkohol- loven. I tillegg til å tildele og inndra skjenke- bevillinger, har de også ansvaret med å gjennom- føre jevnlige kontroller av utestedene med alkoholbevilling. Mange kommuner har lagt ut denne oppgaven til private vaktselskap, mens andre kommuner har lært opp sitt eget korps av kontrollører. TETTERE SAMARBEID Helsedirektoratet og kompetansesentrene innen rus jobber for å øke kompetansen blant alle de ulike yrkesgruppene innenfor alkoholfeltet. De veileder og legger til rette slik at kommunene kan få tilstrekkelig kompetanseheving hos saks behandlere og kontrollører, i tillegg til servitører og ledere/stedfortredere ved utestedene. Det TEKST: TRUDE AALMEN SPOR 2 | 14 17

¼

TVERRFAGLIG:

Alle kommuner skal ifølge alkoholloven drive en ansvarlig alkoholhånd tering. - Gjennom et mer systematisk samarbeid mellom politi, skjenke- næring og kommune kan vi skape tryggere lokalsamfunn. Vi vet at et slikt tverrfaglig arbeid gir resultater, forteller Siv Tone Syversen-Nordberg og Astrid Henriksen fra henholdsvis Politidirekto- ratet og Helsedirektor atet.(Foto Trude Aalmen) jobbes også med å utvikle nettbaserte kurs i ansvarlig vertskap til alle som selger alkohol. Dette vil være et supplement til kursene som flere kommuner allerede har tilgang til, eller arrangerer selv.

Ifølge Nordberg har alle landets politidistrikt analytikere som kan hente ut ferske tall fra kriminalitetsstatistikken, og disse anbefaler hun kommunene å be om.

- Vi ønsker at kommunene skal innta en mer aktiv rolle overfor utelivsbransjen med kurs, kon troller og samarbeid. Kommunenes ansatte kan for eksempel ta initiativ til politiske diskusjoner om folkehelse, alkohol og trygghet i kommunen. Utelivsbransjen bør på sin side ha en god dialog med kommunen og politiet. Gjensidig forståelse og respekt for de ulike rollene en har, er svært viktig, fortsetter Henriksen. Syvertsen-Nordberg legger til at et tettere samarbeid mellom politiet og utelivsbransjen dessuten vil bidra til økt trygghet for både gjester og ansatte. Hun ønsker at alle landets politiråd, der både lokalt politi og kommunene er repre sentert, skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet med å fremme en mer ansvarlig alkoholhåndtering. UNGE MENN ER UTSATT Syvertsen- Nordberg peker på ferske tall fra Oslo skadelegevakt, som forteller at graden av alkoholrelaterte skader er relativt stabil, men at de fleste skadene skjer i helgene. Unge voksne, spesielt menn, er mest utsatt for vold. - Politi-Norge hadde vært helt annerledes dersom vi hadde fått ned graden av rusrelaterte hendelser knyttet til uteliv i helgene. Mange etterlyser mer ressurser til politiet, men vi vet at alt for mye av vår tid går med til å holde ro og orden i sentrumsnære områder, spesielt i helgene. Jeg vil påstå at det ligger et enormt potensiale for forebygging av alkoholrelaterte skader og vold i alle kommuner, understreker Siv Tone Syversen-Nordberg.

18 SPOR 2 | 14

VIL HA MED POLITIRÅDENE

- Alle landets politiråd bør ha et mer bevisst forhold til arbeidet med en mer ansvarlig alkohol- håndtering. Disse tverrfaglige rådene kan bidra til å skape gode, trygge lokalsamfunn. Det sier Siv Tone Syversen-Nordberg i Politidirektoratet.

Målet er at det skal være etablert politiråd i alle landets kommuner innen utgangen av 2014. Politirådene er et formalisert samar beid mellom lokalt politi og kommunene, der målet er å bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnene.

- I september i år inviterer vi derfor alle landets politiråd til erfaringsutvekslings- og motivasjons- seminar. Dette er et dagsseminar der alle rådene kan stille med to-tre representanter. Vi håper at dette vil inspirere deltakerne til å dra hjem å gi arbeidet oppmerksomhet også på lokalt nivå. På denne måten kan rådene bidra til å redusere graden av alkoholrelaterte skader og vold, fortsetter Syversen-Nordberg.

Seminaret er et ledd i den statlige satsingen for å bedre den lokale alkoholhåndteringen, som igjen skal gi tryggere lokalsamfunn. I handlingsplanen for forebygging av kriminalitet (2013-2016) står det under et av tiltakene at det skal stimuleres til et trepartssamarbeid mellom kommune, politi og næring, ved bruk av ansvarlig alkoholhåndtering som modell. Målet er å redusere all rusrelatert vold og annen kriminalitet knyttet til uteliv. Helsedirektoratet skal på sin side styrke satsingen på Ansvarlig alkoholhåndtering, gjennom veiledning og kompetanseheving, samt bistå kommunene i regelverksarbeid knyttet til alkoholloven.

TEKST: TRUDE AALMEN ¼

UNGE VOKSNE ER MEST VOLDSUTSATT

3334 personer ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode, viser en rapport som ble offentliggjort i fjor høst. Økningen fra tilsvarende voldsregistrering i 1994 er 31 prosent, helt parallelt med befolkningsveksten i byen. Det er de unge voksne som utsettes for vold. 78 prosent var i aldersgruppen 16 til 40 år. Sammenlignet med 1994 er økningen størst for aldersgruppen 21-30 år. Nær tre fjerdedeler var menn – likt som i 1994. I perioden fra 1994 til 2012 utgjør voldstilfellene den samme prosentvise andelen av de totale konsultasjonene ved Skadelegevakten. I tillegg til pasientene som kom til Skadelegevakten, ble 111 pasienter kjørt i ambulanse direkte til Oslo universitetssykehus, Ullevål, og tatt imot av traumeteamet. Dette er en tredobling fra 1994 da bare 37 pasienter ble fraktet i ambulanse direkte til sykehus. 56 prosent var registrert som ruspåvirket på skadetidspunktet, 64 prosent i 1994. Våpen i form av slagvåpen, kniv og lignende var registrert i en fjerdedel av voldsepisodene, også dette likt med til- svarende registrering i 1994. Andelen kniv var ca. 6 prosent både i 1994 og 2012.

Det er heller ikke slik at julebordsesongen peker seg ut med så mye mer fyll og bråk. «Trykket» av skader som kommer til legevakten er relativt stabilt gjennom hele året.

SPOR 2 | 14 19

STØRRE FOKUS

på alkoholloven i Finnmark - Kommunene i Nord-Norge melder ofte at de har et behov for mer kompetanse om alkohol- loven, og dette forsøker vi å gjøre noe med. Vi jobber for at lokal alkoholforvaltning skal ses i sammenheng med kommunenes arbeid innen folkehelse og rusforebygging.

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det forteller Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord, som nylig var til stede på dags- konferanser om alkoholloven i Finnmark. Bak konferansene sto Fylkesmannen i Finnmark og KoRus-Nord. For å gi deltakerne kortest mulig reisetid, valgte en å ha samme konferanse både i Alta og Vadsø. Til sammen 45 deltakere fra 13 av de 18 kommunene i fylket deltok på de to opplæringsdagene. graden av alkoholrelatert vold er høy i mange Finnmarkskommuner, selv om flere av kom munene jobber aktivt med denne problema tikken. Lignende konferanser har vært kjørt i resten av landet, også i Nordland og Troms, og Helsedirektoratet har vært opptatt av at også det nordligste fylket skal fokusere mer på temaet alkohol og alkoholforvaltning. MINDRE OVERSKJENKING Ifølge seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Finnmark, Tyra Mannsverk, er konferansen i tråd med oppdraget fra Helsedirektoratet, som sier at alle kommuner skal bedre sin forvalt ning av alkoholloven. I dette arbeidet skal også fylkesmannsembetene bidra. Målsetningen er mindre grad av overskjenking og skjenking til mindreårige, samt færre alkoholrelaterte voldsepisoder. Dette kan oppnås gjennom en mer ansvarlig alkoholhåndtering på lokalt nivå.

ØNSKER KOMPETANSE Flere av de som til daglig jobber med alkohol og skjenkespørsmål i kommunene, bekreftet at konferansen satte søkelys på aktuelle problem stillinger på lokalt nivå. I en rapport om lokalt folkehelsearbeid, i regi av Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR), kommer det fram at kommunene etterlyser mer kompetanse spesielt innenfor arbeidet med rus og rusfore bygging. Ifølge Terje Myller ved KoRus-Nord, viser forskning at kommunene langt fra utnytter de muligheter som ligger i alkoholloven.

- På denne konferansen har vi satt fokus på alkoholloven i sin fulle bredde. God forvaltning av loven betyr også god rusforebygging og økt folkehelse. Gjennom denne konferansen ønsker vi at de ansatte i kommunene skal få både økt kompetanse og ny inspirasjon i sitt arbeid. Dette er første steg i en prosess, der økt kunnskap er en nøkkel, sier Mannsverk.

Hun legger til at det dessverre er slik at - Alkoholloven er en slags verktøykasse for kommunene. Både når det gjelder muligheten til å utføre kontroller på utestedene og i bruken av ulike sanksjoner, vet vi at mange kommuner ikke utnytter de mulighetene som alkoholloven gir. Det samme gjelder bruken av ulike vilkår som en kan sette i forbindelse med en alkohol- bevilling, fortsette Myller.

20 SPOR 2 | 14 For eksempel kan en sette som vilkår at alle de ansatte som jobber med alkoholservering ved utestedene skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Et annet vilkår tilknyttet en bevilling kan være spesielle krav til bemanning og fysisk utforming av utestedet.

og langsiktig arbeid med Ansvarlig Alkohol- håndtering som program. For å nå dette målet må vi få på plass et tettere samarbeid mellom politi, skjenkemyndighet og utebransjen i kom munene, sier Mannsverk.

TETTERE SAMARBEID På lang sikt ønsker både Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark og KoRus-Nord at flere kommuner skal intensivere sitt arbeid på alkoholfeltet. I kommuner som har gjen nomført Ansvarlig Alkoholhåndtering som et langsiktig prosjekt, f.eks. i Bodø og Rana kommune i Nord-Norge, ser en at statistikken over alkoholrelatert vold går ned. - Vi håper at noen av kommunene i Finnmark etter hvert vil satse på et mer systematisk

«Alkoholloven er en verktøykasse for kommunene»

¼ ALKOHOL I FOKUS: dagskonferanse for En mer ansvarlig håndtering av alkoholloven sto i sentrum da Fylkesmannen i Finnmark nylig arrangerte kommunene. – Vi ønsker at de skal se alkoholfor valtningen som en del av folkehelsearbeidet. Dette vil på sikt redusere graden av alkoholrelaterte volds- episoder, forteller Terje Myller og Tyra Mannsverk.

SPOR 2 | 14 21

POSITIVE LIVSENDRINGER

gjennom Motiverende Intervju De fleste som tenker på å gjøre viktige endringer i livet sitt er ambivalente; de både vil og vil ikke gjøre forandringer. Motiverende intervju (MI) er en samtalemetode som brukes for å styrke menneskers egen motivasjon for å komme i gang med livsstilsendringer. MI hjelper personer gjennom ambivalensen og videre i retning av positive livsendringer.

TEKST OG FOTO : CARINA KALJORD ¼

Tom Barth

Motiverende intervju bygger på et sett hold ninger eller verdier, som i stor grad er inspir ert av en klientsentrert tilnærming. Verdiene henger tett sammen med samtaleteknikken. Disse verdiene er ikke unike for MI; de fleste behandlings- og rådgivningsmetoder legger vekt på en respektfull tilnærming, et funger ende samarbeid mellom mottaker og giver av hjelp og erkjenner at endringsarbeid oftest er tjent med en empatisk og støttende atmosfære. Andre grunnverdier er mer særegne for MI, som det prinsipielle ønsket om å bygge på klientens egne oppfatninger, prioritering og forståelse. tatt en personlig, forpliktende beslutning. Forskjellige former for trening og løsning sarbeid er viktigere etter beslutning er tatt. MI legger vekt på forskjell i arbeidsmåte før og etter beslutningspunktet. MI er opptatt av grader av motivasjon – fra svak eller manglende motivasjon til sterk, personlig forpliktende motivasjon. Mange klienter oppfattes å ikke være klare til å ta forpliktende beslutninger enda. Den manglende motivasjonen blir ofte forstått som ambivalens. Hovedstrategien i MI-samtaler er å fremkalle og forsterke indre motivasjon til endring. Det betyr at fremgang småter som består av rådgivning, overtalelse, forklaringer og konfrontasjon stort sett unngås.

KLIENTSENTRERT - Den største utfordringen i vanlig hjelpearbeid er nok vektleggingen av klienters autonomi og at endringsarbeid skal ta utgangspunkt i klienters egne oppfatninger. En klientsentrert tilnærming er en kontrast til den ekspertsen trerte tilnærming. Det betyr at fagpersoner i hjelperroller må utøve sin ekspertise på en annen måte enn gjennom instruksjoner, fork laringer eller overtalelse, sier Tom Barth, som er spesialist i klinisk psykologi ved rådgivings senteret Allasso.

- Beslutninger blir oppfattet som et vendepunkt i en endringsprosess, derfor blir motivasjon sarbeid spesielt viktig i tiden før klienten har SPRÅK PÅVIRKER MOTIVASJONEN Motiverende intervju handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som klienten har og som kan relateres til ønske om endring – og få dem uttrykt i samtale. Det er gjennom fremkalling og bearbeiding av ytringer om endring at motivasjonen påvirkes. Man tenker at når mennesker hører sin egen stemme snakke om endring, blir dette mer relevant for personen og muligheten for faktisk endring på et senere tidspunkt øker. Det er som om endringstanker (motivasjon) kommer mer i forgrunnen av klientens bevissthet. Derfor er MI en tilnærming som også er egnet til samtaler med ”umotiverte” – så lenge de er villige til 22 SPOR 2 | 14 å snakke om den aktuelle problemstilling. En MI-samtale består i å stille åpne spørsmål for å fremkalle klientens endringssnakk, og så forsterke dette ved hjelp av refleksjoner og oppsummeringer. Motiverende intervju med høy kvalitet inneholder betydelig flere åpne enn lukkede spørsmål, en passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner, og mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsum meringer som spørsmål totalt. Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål, og tvinger hjelperen til å innta et klientsentrert standpunkt, siden det i hovedsak er klientens tanker og oppfatninger som vil bli ytret.

Det motsatte av endringssnakk har på engelsk fått betegnelsen ”sustain talk”. Det vil si ytringer om at man ikke ønsker eller behøver eller evner å gjøre endringer. Tvil, eller til og med motstand mot endring, hører naturlig hjemme i samtaler om motivasjon. I en vellykket MI-samtale vil bal ansen mellom disse to typene ytringer gradvis forskyves i retning av motivasjon for endring. Når endringssnakk fremkalles i en samtale, vil det vanligvis møtes med en refleksjon som gjentar og forsterker det som ble sagt og/eller et åpent utforskende spørsmål for å forankre motivasjonstanken ytterligere.

AMBIVALENS Begrepet ambivalens har fra starten av vært sentralt i utviklingen av MI. Ambivalens sees på som en normal og forventet ingrediens i en endringsprosess. MI-samtaler kan lede til at ambivalens utvikler seg i retning av endring, heller enn å lede til fastlåsthet. - Ambivalens kan til og med vurderes som en ressurs hos klienter, forklarer Barth.

- For det første er en ambivalent innstilling bedre enn uvitenhet eller benekting, og for det andre utgjør den ambivalente tenkemåten et slags ”testlaboratorium” der personen kan prøve ut forskjellige tenkemåter uten å måtte forplikte seg. I samtale består ambivalensut forsking i en veksling mellom endringssnakk og motstandssnakk. Gjennom å akseptere motstandssnakk, blir det mer rom for endringssnakk, og balansen vil gradvis tippe over i retning av beslutninger om endring.

¼

Ansvarlige for videreutdan ningen i MI ved Høgskolen i Narvik:

f.v seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus-Nord, psykolog Tom Barth, professor Lena Wiklund Gustin, HiN, spesialkonsulent Liv Salen og psykologspesialist Ann Heidi Nebb.

SPOR 2 | 14 23

¼

EN TYPISK MI-SAMTALE BYGGER I HOVEDSAK PÅ TRE TYPER YTRINGER FRA HJELPEREN.

Åpne spørsmål: - begynner ofte med et spørreord, som ’hva’, og er utformet slik at det ikke er et tydelig avgrenset svar. Meningen er at klienten skal utvikle sitt eget svar, heller enn å gi et svar som hjelperen ber om. Det er en invitasjon til å dele egne opplevelser og oppfa tninger. Lukkete spørsmål begynner gjerne med et verb, for eksempel: har, kan, skal, skjønner, vet…. Lukkete spørsmål er et nyttig redskap i ekspertsentrert tilnærming, for å få svar på det man ønsker å vite. Refleksjoner: - består i å gjenta en del av det klienten sier for å vise det oppmerk somhet. Man kan gjenta mer eller mindre ordrett, eller i større grad speile tilbake det man oppfatter som den underliggende meningen. MI-samtaler veksler gjerne mellom enkle og komplekse refleksjoner. De enkle gjent agelsene er for å vise at man følger med og oppmuntre klienten til å snakke videre. I de komplekse lager man seg en hypotese om hva klientens utsagn ”egentlig” kan bety, og gir det tilbake som et tilbud til en dypere egenforståelse. Oppsummeringer: Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon.

I praktisk/klinisk klientarbeid skjer det påfall ende ofte at refleksjon av endringssnakk ofte leder til mer endringssnakk, mens refleksjon av motstandssnakk ofte leder til at klienten modererer seg og blir mer positiv til endring. Den teoretiske forståelsen av dette fenomenet hentes fra humanistisk selvaktualiseringsteori, altså at mennesker har en iboende tendens til å velge sitt eget beste når de får frihet til det. EMPATISK LYTTING Grunnverdiene og samtaleteknikken i MI er også velegnet til samtaler der man ikke arbeider spesifikt mot endring. I mange klient kontakter kan en empatisk, støttende sam tale være nyttig, selv om man ikke har tydelig endringsfokus. Det kan være ”støttesamtaler” eller samtaler der man først og fremst ønsker å bygge opp en god relasjon. Den beste måten for en hjelper til å vise sin empatiske evne er å bruke samtaleverktøyene åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer, uten særlig innslag av råd, korreksjoner eller informasjon. Tidlig i en MI-samtale der man ennå ikke har kommet frem til et fokus for endringsarbeidet, vil samtalen gjerne være preget av ren empatisk lytting, uten spesiell vekt på endringssnakk.

STRATEGIER I MI Gjennom de årene MI har vært praktisert, har det utviklet seg en del mer eller mindre stan dardiserte fremgangsmåter, eller ”strategier”, som veileder hjelperen i løpet av samtalen. Den enkleste strategien er kanskje å be om lov. Den brukes ofte når man skal skifte fokus, innføre et nytt element i samtalen, eller vil bli mer aktiv enn den typiske tilbakelente, lyttende MI-tilnærmingen. ”Er det ok at vi bruker litt tid til å snakke om…..?” ”Ville det være nyttig for deg nå at jeg informerte litt om …..?” er eksempler på dette. Å be om lov er ment å være tegn på respekt. Det er dessuten en hjelp og veiledning til klienten for å ha kontroll på hva som foregår i samtalen, og det gir personen et øyeblikk til å forberede seg på det som kommer. Ambivalensutforsking er en annen strategi. Man begynner oftest med å snakke om den siden som ikke heller mot forandring, for etterpå å gå over på den endringsrettete. Det er nyttig å tydelig separere de to sidene fra hverandre, før man på slutten knytter dem sammen igjen med en ”dobbeltsidig oppsummering”, før man overlater konklusjonen til klienten. Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon.

Informasjonsutveksling er en strategi der små biter av informasjon legges inn i en MI-preget lyttende og utforskende fremgangsmåte. - Det å gi informasjon ligger i prinsippet utenfor en strikt MI-tilnærming, sier Barth.

- Samtidig ser vi at klienter/pasienter benytter den informasjon de har tilgang på når de overveier egen endring. Gjennom først å be om lov, deretter utforske hva klienten allerede vet/kan, og så presentere noe informasjon og deretter spørre klienten om hva dette betyr for dem selv, kan vi hjelpe klienter til å integrere ny informasjon i sitt eget beslutningssystem. Dette er en klientsentrert informasjonsprosedyre, der det blir tydelig at det ikke er informasjonen i seg selv, men heller hva den betyr for klienten som er det mest sentrale.

Meny -agenda strategi består i å utarbeide et sett av alternative valgmuligheter, og be klienter prioritere mellom dem. Det er en fremgangs- måte som øker klienters aktivitet og deltakelse i samtalen, fremmer brukermedvirkning, gir overblikk og forebygger motstand. De oven nevnte strategiene er særlig vanlig å bruke i helsekonsultasjoner, tilpasset arbeid med kronisk sykdom, motivering til fysisk aktivitet, helsefremmende arbeid, motivering til å delta i behandling osv.

24 SPOR 2 | 14 DERFOR VIRKER MI

- Hva er det som gjør at motiverende intervju virker?

- Det endelige svaret på dette spørsmålet foreligger ikke, sier Barth.

- MI har fra begynnelsen vært en praksisbasert metodikk, uten en avansert teori-bygging. Veiledet av grunnverdiene har man utviklet praktiske fremgangsmåter, som siden har blitt evaluert gjennom forskningsstudier. Fire hovedhypoteser om virkningsmekanismen har vært diskutert.

1) MI virker på grunn av en generell, overordnet faktor, for eksempel empati. Man kan tenke seg at en samtale basert på respekt, empati og autonomi i seg selv virker frigjørende for men nesker, så de blir i stand til å gjøre gode valg. 2) MI virker gjennom sitt fokus på ambivalens. Ambivalens er et såpass sentralt fenomen i endringsprosesser, at en metode som syste- matisk jobber med å løse ambivalens vil bidra til endring.

3) MI virker gjennom sin bevisste fokusering på endringssnakk. Når klienter systematisk hjelpes til å snakke endring, vil de på en måte lede seg selv til å gjøre endringer. Hjelperen må legge til rette for at klienten hører sin egen stemme argumentere for endring.

4) MI virker ved at vi unngår at klienter identi fiserer seg med sin motstand. Hjelpevirksomhet består ofte i å legge press på klienter i en bestemt retning (gi råd, sette grenser, konfron tere med, instruere, forklare). Når dette virker etter hensikten, gir det gode resultater, men vi opplever ofte at vårt velmente press i stedet skaper motkrefter. Det er sannsynligvis sånn at alle disse faktorene er virksomme for å skape effekten av Motiverende Intervju, mener Barth.

¼

Kilde:

ƒ Denne saken er et sam mendrag av to artikler skrevet av psykolog Tom Barth på kommunetorget.no, redigert av Carina Kaljord, med godkjenning av Barth.

Fordypningskurs i Alta

KoRus-Nord og Fylkesmannen i Finnmark tilbyr i august et fordypningskurs i Motiverende Intervju i Alta. Målgruppen er helse– og sosialpersonell i kommunene og spesialisthelse- tjenesten, og kurset retter seg mot de som har grunnkurs i MI.

Målet med kurset er å gi deltakerne kompe tanse i å forstå motivasjons- og endringsprosesser - og hvordan MI, som er en klientsentrert og målrettet samtalemetode, kan bidra til endringer på ulike områder i klientens liv. Fokus vil være å videreutvikle sin handlingskompe- tanse i bruk av MI, gjennom økt konsistent bruk av MI i sitt arbeid, ved å vektlegge egenaktivitet på kursdagene og innsending av egne samtale- opptak. Det er videre et mål med kurset at deltakerne vil kunne dyktiggjøre seg i å gi støtte og feedback til kolleger og andre i bruk av MI i en klinisk sammenheng.

For mer informasjon om kurset: se korusnord.no SPOR 2 | 14 25

ENDRING AV

egen praksis

- For at fagfolk skal lykkes med å bruke Motiverende Intervju, er det tre ting som gjelder: Øvelse, øvelse, øvelse! Derfor øver vi jevnt og trutt, og møtes til MI-leker på tvers av fag- grupper en gang i måneden, noe vi har gjort det siste halvannet året. Det sier førstekonsulent Ann Christin Eriksen ved Nav Bø, og Heidi Gabrielsen som er miljøterapeut ved avdeling for psykisk helse i Bø kommune.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD ¼

Felles fokus på MI:

Foran fra venstre Susanne Olsen Leite, Frisklivssentralen, Ann Christin Eriksen, Nav, Heidi Gabrielsen, Bø kommune avd psykisk helse, Hillgunn Ellingsen, Nav. Bak f.v ruskonsulent Tom Jakobsen, Nav leder Gørill Johnsen, Merethe Strand, Nav og kommunelege Anders Svensson.

De to siste årene har kommunen systematisk sendt sine ansatte på to-dagers innføringskurs i Motiverende Intervju. I tillegg har de hatt en egen oppfølgingsdag i kommunen. Så langt har om lag 20 ansatte fra ulike fagområdet deltatt på innføringskurset. Gabrielsen og Eriksen har i tillegg tatt ett års videreutdanning i MI, og har derfor fått ansvar for å holde metoden varm internt i kommunen.

PASSER FOR MANGE Kommunelege Anders Svensson har i flere år hatt god kjennskap til MI.

- For meg er MI en todelt greie; det handler dels om holdninger og dels om teknikken som brukes for å gjennomføre et motiverende intervju. Jeg er grunnleggende enig i metoden, særlig det som handler om å endre holdninger hos seg selv eller i organisasjonen, det er bare så vanskelig å gjennomføre alene. Derfor deltok jeg på det første innføringskurset, sammen NAV og helseavdelingen. 26 SPOR 2 | 14 - Vi ble i fyr og flamme og så med èn gang at MI er en metode som kan brukes av flere grupper ansatte i kommunen; både hos legekontoret, Nav, psykisk helse og Frisklivskoordinator – som også er diabetessykepleier. Vi ønsket at flere skulle ha den grunnleggende kunnskapen som innføringskurset gir. Derfor er det nå såpass mange som 20 ansatte som har gjen nomført det – og vi sender flere på kurs så snart vi får plass, sier Gabrielsen og Eriksen.

- Jeg jobber ofte med oppfølging av ungdom som er inne i ulike tiltak i vår regi. Før vi begynte med MI, kunne jeg si til en ungdom «hvorfor møtte du ikke opp på tiltaket mandag, tirsdag og onsdag i forrige uke?» Nå spør jeg heller hva var det som fikk ungdommen til faktisk å stille opp de to dagene han var der, og hva som skal til for at det skal bli flere slike dager. Altså å snu spørsmål fra negativ fokusering til åpne spørsmål, interesse for svarene og samtidig gi ungdommen mer ansvar for faktisk å møte opp.

JEVNLIGE MI-LEKER Gruppen erfarte raskt at trening og jevnlig vedlikehold av kunnskapen er det aller viktigste kriteriet for å bli bevisst på metoden og å faktisk bruke MI i sine samtaler med brukerne.

- I starten famlet vi litt for å finne en måte å holde kunnskapen varm på, og vi var nok en smule ambisiøse. Vi la opp til tre-timersøkter, altså en halv arbeidsdag en gang i måneden. Det viste seg imidlertid at det ble vanskelig å samle en stor gruppe ansatte over såpass mange timer i en hektisk arbeidsdag. Så nå starter vi heller dagen med en time MI-leker en gang i måneden.

- Som hjelper er det vanskelig å la være å gi råd, vi har så altfor lett for å komme med forslag til brukeren, sier Gabrielsen. - MI handler jo om å endre vår egen etablerte praksis fra hele tiden å gi råd, til i stedet å lytte, og å spørre hva brukeren selv vil og ønsker. Det er brukeren som sitter med svarene,ikke vi fagfolk.Det er brukeren som er eksperten på livet sitt, ikke vi. Vi kan ikke løfte byrdene deres, men brukeren kan få det bedre ved å bli lyttet til og selv komme frem til løsninger.

- Hvordan gjør dere det, da?

- Da har vi på forhånd bestemt hvilket element vi skal fokusere på, og lager en konkurranse ut av oppgaven. - Vi deler de ansatte inn i lag, der vi gir ett poeng for åpne spørsmål og to poeng for refleksjoner. Så presenterer vi et konkret eksempel som gruppene diskuterer – og det er full lov til å stjele poeng fra hverandre. Dermed løser vi opp spenningen og det blir en god tone med mye latter. Det kan fort blir «kleint» og unaturlig å omsette teori til praktisk arbeid. Vi må hente MI ned til oss og oversette metoden til å passe inn i forhold til våre ulike brukere og deres ulike problemstillinger.

BEVISSTGJØRING GIR ENDRING Nav-leder Gørill Johnsen har et konkret eksempel på bevisstgjøringen som skjer ved systematisk bruk av MI: SKAPER BEDRE RELASJON - Aktiv lytting er et sentralt element i MI. Vi har erfart at når vi vet at den neste klientsamtalen vi har er en endringssamtale, bruker vi mer tid på å forberede samtalen, basert på prinsippene i MI. Vi stiller andre type spørsmål- mer positive spørsmål, flere åpne spørsmål der brukeren må svare noe mer enn bare ja eller nei, vi trener på å holde fokus, vi gjenkjenner endringssnakk fra brukeren mye bedre nå og griper fatt i det på en tydeligere måte. Ved å formidle interesse på en annen måte, oppnår vi også en annen og bedre relasjon til brukeren enn tidligere, mener Ann Christin Eriksen.

- Nav er jo ofte slik at vi sitter med løsningene – før brukeren har kommet over dørstokken omtrent. Vi har ofte tenkt arbeidspraksis eller kvalifiseringsprogram, som er et tiltak vi har for at de som er langvarig sosialhjelpsmottak ere, eller står i fare for å bli det, skal kunne kvalifisere seg til en jobb senere. Og det har vi SPOR 2 | 14 27

¼

Motiverende leker i Bø:

Ann Christin Eriksen, Nav, Heidi Gabrielsen, Bø kommune avd. psykisk helse. Foto: Carina Kaljord planlagt uten å ha snakket med brukeren! Nå møter vi brukere med åpne spørsmål og lar brukeren selv komme med forslag til hva han eller hun kunne tenke seg å gjøre, sier Eriksen.

Ruskonsulent Tom Jakobsen er opptatt av at MI også bidrar til å støtte brukeren.

- MI hjelper meg med å legge ansvaret for eget liv hos brukeren, det er ikke jeg som fagkon sulent som skal «løse» livet for ham. Positivt fokus og støtte er likevel viktig, kanskje spesielt etter en rusepisode. Det er da viktig at brukeren får støtte og anerkjennelse for det som faktisk går bra og det han eller hun faktisk har fått til. Da er det viktig å spørre hva som skal til for å opprettholde de lange, gode periodene uten rus.

gitt opp. Når målet er å gå ned 20 kilo, er dette uoverkommelig for mange. Da handler det om å sette seg små, oppnåelige mål, og jeg kan spørre om hva de kan gjøre her og nå? Svarene kan da bli alt fra å bytte ut helmelka med lettmelk, til å gå en liten tur en gang i uka. Poenget er at det er brukeren selv som sitter med forslagene og svarene ut fra hvor de er akkurat nå. Mange brukere har gått seg fast i gamle nederlag og har ofte satt seg nesten uoppnåelige mål. Gjennom bruk av MI i samtalene er det akkurat som om det åpnes andre rom, og muren av «kan ikke», «vil ikke» og «klarer ikke» rives ned og erstattes av andre tanker. De klarer å løfte blikket og se lyset i tunellen.

MI ÅPNER ANDRE ROM Susanne Olsen Leite er diabetessykepleier og driver også Frisklivssentralen. Her kan brukerne både få veiledning i å trene, og hun arrangerer «Bra mat-kurs» sammen med kollega Linda Sommerseth.

- Jeg møter ofte folk som ønsker å gå ned i vekt, men som har prøvd så mange ganger at de har BEDRE INTERN SAMHANDLING - For å få MI til å fungere i en liten kommune (ca 2600 innbyggere), på så mange ulike arenaer og med så mange fagfolk involverte, er kontinuitet og trening viktige stikkord. Endring av atferd og endring av etablert praksis er vanskelig – fascine- rende vanskelig, sier kommunelege Svensson.

- Men Bø kommune har en unik organisering som hjelper oss i å gjennomføre møtene våre. Både kommunelege, avdeling for psykisk helse, helsesøster, frisklivskoordinator, Nav og flere er nemlig samlet i samme bygg. Det gjør det enkelt å møtes, uten for mye organisering.

- Dette ville aldri ha vært mulig uten ledere som har sett verdien i MI, fremholder Gabrielsen og Eriksen. - En slik satsing som Bø kommune gjør, er helt avhengig av beslutningsdyktige ledere, som faktisk selv deltar og er med på opplæring.

- For meg som leder er dette enkelt, sier Svensson. - Gjennom å satse på MI lærer vi å samarbeide på tvers, vi inspirerer hverandre, vi skaper faglig resultat og øker samhandlingen internt. Vi blir rett og slett mer bevisste og forhåpentligvis dyktigere fagfolk i møte med ulike brukere som har forskjellige livsutfor dringer. Nå når vi i tillegg har funnet en form som fungerer for alle, ser jeg for meg at vi kommer til å holde på med MI-lekene våre i årevis.

28 SPOR 2 | 14 ¼

Krevende

– men verdt innsatsen, mener koordinator Anita Wahl Nilsen om Enhetskurset Foto: Trude Aalmen

SKREDDERSØM I VADSØ

MI-teamet ved KoRus-Nord har videreutviklet og skreddersydd et tilbud om opplæring i Motiverende Intervju for Vadsø kommune.

- Vi har utviklet et tilbud vi kaller for Enhetskurs, der vi har økt fokus på implementering av metoden i virksomheten. Det innbefatter blant annet bruk av tilbakemeldinger og veiledning i opplæringen Det forteller psykologspesialist og MI-instruktør Ann Heidi Nebb og veileder Turi Antonsen ved KoRus-Nord.

TRENING OG FEEDBACK - Til sammen deltar 21 ansatte fra Vardø, Nesseby og Tana i denne opplæringen som totalt strekker seg over ett år. Deltakerne får både felles undervisning, ferdighetstrening i mindre grupper, samt individuell – og gruppe- veiledning på egne samtaler. Deltakerne får altså vite om det faktisk er MI de bruker som metode i sine samtaler med ulike brukere.

- Et for oss spennende aspekt er at vi også jobber med det samiske miljøet, som altså er tospråklig. Blant annet har vi lært at i samisk kultur kan det for noen være mer utfordrende å sette ord på sine følelser. I motivasjons- arbeidet, der MI har vist seg å være en godt egnet tilnærming, er nettopp det å sette ord på de følelsesmessige aspektene viktig for drivkraften i retning av forandring.

- Det høres ut som om denne opplæringen både er tidkrevende og krever at deltakerne forplikter seg?

- For at satsingen skal bidra til praksisendringer og til mer bruk av motiverende intervju, er det svært viktig å sette av tid: tid til å både delta på de fire undervisningsdagene som gis i løpet av året, og tid til å øve sammen med kolleger mellom samlingene. I tillegg skal hver enkelt TEKST : CARINA KALJORD SPOR 2 | 14 29

¼ Ansatte ved ulike avdelinger samarbeide ofte om saker, og MI gir oss et felles «språk» og felles grunnlag for hvordan jobbe, sier Anita Wahl Nilsen. Illustrasjonsfoto.

deltaker sende inn 2 MI-samtaler, som de får tilbakemelding og veiledning på. Slik bidrar vi til utvikling av MI-ferdigheter, og gir deltakerne en opplevelse av mestring – og en mulighet til videre utvikling. Forskning på hvordan MI læres gir entydige svar på at det er øvelse/trening og kontinuerlig feedback og veiledning som er veien å gå for å lære metodikken, sier Nebb. FORANKRING OG FORPLIKTELSE - For å sikre at vi ble mange nok deltakere, inviterte vi også med nabokommunene våre, forteller koordinator Anita Wahl Nilsen, som også leder Rusprosjektet i Vadsø kommune.

- Deltakerne kommer fra ulike avdelinger i kommunen; psykiatritjenesten, NAV, fysioter apitjenesten, ergoterapitjenesten, botjenester, jordmortjenesten og helsestasjon.

- MI kan brukes av alle disse gruppene, for det handler om hvordan man snakker med folk. Metoden kan brukes hvor som helst der du har en samtale rundt endring. Blant annet kan en MI-samtale være en fin inngangsport til å lage en individuell plan for en bruker som ønsker dette. Ansatte ved ulike avdelinger samarbeider ofte om saker, og MI gir oss et felles «språk» og felles grunnlag for hvordan jobbe.

- Hvordan klarer dere å frigjøre tid i en hektisk kommunehverdag?

- Forankring i kommuneledelsen er veldig viktig for å lykkes. De ansatte gjør jo dette for å kunne gjøre en bedre jobb, og det er viktig at ledelsen ser dette og støtter opp om dette. - Fra før jobber vi med Rusprosjektet, og vi ser MI som en del av vår kompetanseheving. Ansatte har gjennom flere år etterspurt denne kompetansen og noen har tidligere tatt inn føringskurset over to dager. Enhetskurset tilfører mye mer og over mye lengre tid, der særlig de praktiske øvelsene er det viktigste læringsmomentet. Dermed oppnår vi vedlike hold av kunnskapen underveis.

- Det er ingen tvil om at enhetskurset tar tid, men jeg håper deltakerne er enige med meg i at det er absolutt verdt innsatsen, sier Anita Wahl Nilsen.

MI SOM

gruppebehandling

Selv om Motiverende Intervju opprinnelig er utviklet som en metode i individuelle samtaler, er det nå økende interesse for å tilpasse MI til gruppebehandling.

Høgskolen i Narvik tilbyr i samarbeid med KoRus-Nord videreutdanning i bruk av Motiverende Intervju (30 studiepoeng). På den siste samlingen, i slutten av mai, var bruk av MI i grupper hovedtemaet.

- Systematisk pasientopplæring i grupper er vanlig i psykisk helsevern, i rusbehandling, kriminalomsorg, ved støtte og rådgivning av pårørende, oppfølging av kronisk syke og innen for helsefremmende arbeid, forklarer psykolog Tom Barth. - I den siste utviklingen av gruppebasert MI tas det et skritt lengre, der selve pro sessen i gruppene forsterker den enkeltes motivasjonsprosess.

FLERE FORDELER

- Hva er fordelene ved gruppebehandling?

- I en gruppe har man tilgang på flere erfar inger, tolkninger, synspunkter og ideer. Dermed kan fastlåste synspunkter lettere nyanseres. Når man diskuterer motivasjon for endring eller praktiske endringsmåter, vil det kunne komme frem flere elementer og større variasjon i ideene. Identifikasjon og gjenkjenning er andre elementer. Andres erfaringer og læring vil kunne få betydning for den enkelte. Gode grupper skaper et miljø der man kan lære av av hverandre fordi alle er forskjellige.

I tillegg gir gruppen en fellesskapsfølelse, som ofte innebærer støtte.

Sammen med Tore Børtveit og Peter Prescott ga Barth i fjor ut boken «Motiverende Intervju. Samtaler om endring». I boken er også et kapit tel om bruk av Motiverende Intervju i grupper. Og forfatternes erfaringer er at det er fullt mulig å tilpasse metoden til å passe i grup pesetting. Det som skjer i grupper, foregår på to ulike plan: Innhold og prosess/relasjon. Innholdet er det man snakker om. Prosessen er det som foregår mellom gruppedeltakerne, og de følelser og opplevelser den enkelte del taker har – hvordan man snakker sammen og hvordan man opplever seg selv.

- Og støtte er et viktig aspekt, tenker du?

- Ja, fordi det å gjøre en endring i livet sitt handler om å bestemme seg for å ta sjansen på å prøve noe nytt. Det blir lettere å gjøre dette i et miljø av støttende medmennesker, som kan se ressurser og håp som den enkelte kanskje ikke selv får øye på.

KREVER MYE AV GRUPPELEDER

- Er det krevende å være gruppeleder for en MI- gruppe?

- Gruppeleder har et stort ansvar. For det første å sørge for at verdiene og prinsippene i MI opprettholdes, det vil si empati, respekt, aksept og klientens rett til selvbestemmelse. Videre er TEKST: CARINA KALJORD SPOR 2 | 14 31 30 SPOR 2 | 14

¼ Psykologene Ann Heidi Nebb og Tom Barth foran en gjeng motiverte studenter ved videreutdanningen i MI. Siste samling hadde fokus på bruk av MI i grupper. Foto: Carina Kaljord.

jo samtaleteknikken preget av systematisk og målrettet bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Fremfor alt må gruppe- leder sørge for empatisk kommunikasjon, fordi dette støtter opp under motivasjons- prosesser. Og her er det gruppen som uttrykker den psykologiske atmosfæren som skaper betingelser for utvikling av motivasjon.

- Gruppeleder må videre være bevisst på at MI i gruppe er noe annet enn individuelle MI-samtaler. Det er fort gjort å sette én person om gangen i sentrum for samtalen, slik at det i praksis blir en MI-samtale med tilhørere. Hvis gruppeleder i stedet er mer tilbaketrukket, blir det åpning for at deltakerne kommenterer hverandres utsagn, og sammen utvikler en forståelse. Det er kommunikasjon på tvers i gruppen som er målet. Gruppeleder kan oppsummere og reflektere på gruppenivå, og stille åpne spørsmål til hele gruppen. TYPE GRUPPE AVGJØR

- Etter din erfaring er altså konklusjonen at det er fullt mulig å bruke Mi i grupper med stort hell?

Ja, det er fullt mulig å tilpasse MI til ulike typer grupper. Når det gjelder f.eks. pasientunder visningsgrupper, kan det benyttes til å formidle kunnskap om motivasjonsprosesser, og hvilken betydning motivasjon har for endring. Den støt tende og bekreftende effekten av MI-pregete samtaler er også nyttig i støttegrupper, som ofte brukes etter endt behandling for å stabilisere og vedlikeholde endringer.

- I motivasjonssamtaler er man opptatt av å reflektere over hvorfor en person vil velge å gjøre endringer. Det er vi vant med å gjøre i individuelle MI-samtaler. Den nyeste utviklin gen beskriver hvordan gruppeprosesser kan utnyttes for å forsterke den enkeltes motivasjon til endring, sier Tom Barth.

32 SPOR 2 | 14 Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www. helsedirektoratet.no

Sammen om mestring

Sammen om

MESTRING

Helsedirektoratet har gitt ut en ny veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Veiledere «Sammen for mestring» er ment å være et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.

IS-2076 IS-2076

Sammen om mestring

Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid f Et verktøy for kommuner og spesialisthelse or voksne tjenesten 08.04.14 13:48 Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet.

Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i alle alders grupper, og i alle deler av befolkningen. Grad av alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov knyttet til problemet vil variere fra person til person. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egeninnsats, eller med støtte fra familie og nettverk eller selvhjelpstilbud. Noen henter støtte fra frivillige organisasjoner, mens andre har behov for tjenester fra tjenesteapparatet i en kortere eller lengre periode.

Med Veilederen «Sammen om mestring» ønsker Helsedirektoratet å peke på utfordringer og muligheter i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid samt vise hvordan ulike forhold kan imøtekommes. Målet er å klargjøre nasjonale forventninger, og stimulere til videreutvikling og forbedring av tjenestetilbudet.

Omlag en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid et psykisk helseproblem og/eller et rusmiddelproblem. Angst og depresjon er de vanligste lidelsene. Om lag fem prosent av den voksne befolkningen har vært i behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). ¼ Ny veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.

SPOR 2 | 14 33

Det er høy forekomst av rusmiddelproblemer blant personer med psykiske lidelser, og mange med rusmiddelproblemer har i tillegg en psykisk lidelse.

Undersøkelser viser at ca. 65 prosent av kart lagte brukere av kommunale helse, omsorgs- og velferdstjenester med rusmiddelproblemer, hadde psykiske vansker som gikk alvorlig ut over deres daglige fungering. Tall fra akuttpsy kiatrien angir at om lag halvparten av de inn lagte pasientene har et rusmiddelproblem.

En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig av alkohol. Alkoholkonsumet i Norge har økt betydelig i løpet av de siste 15 årene. Antallet stordrikkere antas å øke med økt alkoholkonsum. Alkohol er det rusmidlet som forårsaker flest sosiale og helsemessige skader, og er den nest vik tigste risikofaktor for sykdom og tidlig død i industrialiserte land. Alkohol var hovedårsak til 395 dødsfall i Norge 2011.

Veilederen peker på sentrale faktorer som påvirker den psykiske helsen og bruken av rusmidler. Den viser hvordan tjenestene kan tilrettelegge for en bevisst og systematisk hånd tering av muligheter og barrierer i utforming og organisering av tjenestetilbudet.

Holdningene til psykiske problemer og rus- middelavhengighet samt forståelsen for kom pleksiteten i problematikken, har endret seg de siste årene. Helse-, omsorgs- og velferds- tjenestene legger stadig større vekt på brukerens eget bidrag til endring og mestring av helse- og livssituasjon. Brukerinnflytelse er en grunn leggende verdi og en rettesnor for veilederen, noe som utdypes i kapittel 1 «Brukeren som viktigste aktør».

Veilederen retter seg i første rekke til lokale tjenesteutøvere og ledere i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, som har et ansvar for å yte eller tilby tjenester til voksne over 18 år med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer.

Omlag 10 000 personer injiserer narkotika, hovedsakelig heroin. Redusert livskvalitet, økt dødelighet, sykefravær og uførepensjon er blant de viktigste følgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Disse problemene er en vesentlig årsak til at mange personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

Veilederen vil også være nyttig for politisk og administrativ ledelse og for andre tjenester og aktører som har kontakt med målgruppen.

For brukere og pårørende kan veilederen gi nyttig informasjon om hvilke forpliktelser tje nestene har, og hvordan det anbefales at det lokale psykiske helse- og rusarbeidet møter deres behov på en best mulig måte.

Veilederen beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid i lys av gjel dende lovverk og nasjonale føringer for områ det. Den angir sentrale aktører og skisserer hvordan tjenestene kan ivareta målene på en god måte.

Les hele veilederen på www.helsedirektoratet.no\publikasjoner

Det legges særlig vekt på at: • Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv • Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester • Psykisk helse og rus ses i sammenheng 34 SPOR 2 | 14

Ny forskning om

SELVMORD OG ALKOHOL

Både selvmordsforsøk og alvorlige selvmordstanker er svært utbredt blant alkoholmis brukere, også i Norge. Dette er ett av funnene i ny forskning om selvmord og alkohol.

TEKST: ERIK BULL-VALEN ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Thor Norstrøm presenterer litteraturoversikter og ny forskning om selvmord i tre artikler i det norske vitenskapelige tidsskriftet Suicidologi. SUICIDAL ATFERD BLANT ALKOHOLMISBRUKERE En rekke studier fra mange land har vist at alko holmisbruk er forbundet med en forhøyet risiko for selvmord, og at selvmordsforsøk er svært utbredt blant alkoholmisbrukere. Sammen med Rolf Jørgensen (OUS) har Ingeborg Rossow undersøkt forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk blant alkoholmisbrukere innlagt til avrusning i Oslo. – Studien bygger på data fra 508 pasienter med alkoholmisbruk innlagt i en avrusingsavdeling, forteller Ingeborg Rossow.

– Suicidal atferd var utbredt i denne pasientgrup pen; 30 prosent sa at de noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv, halvparten (52 prosent) hadde hatt perioder med alvorlige selvmordstanker i løpet av livet, og nesten like mange (46 prosent) hadde hatt alvorlige selvmordstanker i løpet av de siste 4 uker. Forskerne har også belyst kliniske og demografiske kjennetegn ved pasienter som rapporterte slik suicidal atferd, og undersøkt i hvilken grad disse pasientene får avtaler om videre behandlings- og omsorgstiltak. – Selvmordsforsøk og selvmordstanker var mer utbredt blant pasienter som hadde hatt alvorlig depresjon, alvorlig angst eller hallusi nasjoner. En av fem alkoholmisbrukere fikk ingen avtale om videre oppfølging i helse-, omsorgs- eller sosialtjeneste etter avrusings- oppholdet, og denne andelen var noe høyere blant dem med alvorlige selvmordstanker siste 4 uker før inntak. Rossow forteller at resultatene er i tråd med funn fra tidligere studier. Men resultatene ¼ Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers.

SPOR 2 | 14 35

¼ Ingeborg Rossow Foto: SIRUS ¼ Thor Norström Foto: Stockholms universitet peker også i retning av behov for systematisk kartlegging av suicidalitet blant pasienter med alkoholmisbruk, og behov for mer kunnskap om oppfølgingen av denne pasientgruppen. – De siste tiårene er det publisert et økende antall studier på befolkningsnivå hvor man har prøvd å besvare hvordan endringer i det totale alkoholforbruket i samfunnet påvirker selvmordsraten, forteller Norström.

Les hele artikkelen i tidsskriftet Suicidologi

SAMMENHENGER MELLOM ALKOHOLBRUK OG SUICIDAL ATFERD PÅ INDIVIDNIVÅ Rossow har også skrevet en artikkel som gir en oversikt over forskning som har belyst sammenhenger mellom alkoholmisbruk og suicidal atferd på individnivå. Oversikten bygger på systematiske litteratursøk i internasjonal og norsk forskning de siste 20 årene. Den viser at det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk og suicidal atferd. – Artikkelen jeg har skrevet gir en systematisk oversikt over den internasjonale forskningen som er publisert på dette området etter 1989. – De fleste (34) av de 42 studiene jeg gjennom gikk, presenterer kjønnsspesifikke beregninger av sammenhengen mellom det totale alkohol forbruket i befolkningen og selvmordsraten i befolkningen.

– Ved selvmord finner man at en betydelig andel hadde et alkoholmisbruk, varierende mellom 15 og 61 prosent. Blant personer med alkoholmisbruk er risikoen for selvmord om lag 10 ganger høyere enn i befolkningen ellers, sier Rossow. – Studiene har enten funnet en positiv sammen- heng mellom disse, det vil si at når alkohol forbruket øker, går selvmordsratene opp, og vice versa, eller den viste ingen sammenheng. Det var en større andel av studiene som fant en positiv sammenheng for menn (53 prosent) enn for kvinner (37 prosent), sier Norström. – Også alkoholberuselse er en viktig risiko faktor for suicidal atferd; ved selvmord og selvmordsforsøk forekommer alkoholpå virkning ofte. Norske undersøkelser har funnet sammenhenger av samme størrelsesorden som undersøkelser fra en rekke andre land. Forskeren forteller at det er tydelig kulturell variasjon i hvor sterk sammenhengen er: en økning i alkoholforbruket er forbundet med en større økning i selvmordsraten i land hvor drikke- mønsteret er preget av overstadig beruselse. Artikkelen drøfter mulighetene for at en per sons alkoholmisbruk eller alkoholberuselse kan ha betydning for suicidal atferd hos andre, som for eksempel barn eller andre nære pårørende. Artikkelen diskuterer også ulike underliggende mekanismer som kan forklare hvorfor alkoholmisbruk og alkoholberuselse er så sterkt forbundet med suicidal atferd. SAMMENHENGER PÅ SAMFUNNSNIVÅ Mens Rossow har undersøkt sammenhenger på individnivå, har Thor Norström (SIRUS) undersøkt sammenhenger mellom alkohol og selvmord på befolkningsnivå. – I land med det mest skadelige drikkemønsteret – for eksempel de nordiske landene, gir en økning i forbruket på 1 liter alkohol per person en økning i selvmordsraten for menn på cirka 10 prosent. I land med det minst skadelige drikkemønsteret gir en tilsvarende for bruksøkning en mye mindre eller ingen økning i selvmordsraten, sier Norström. Les artikkelen også i tidsskriftet Suicidologi, tema er rus og avhengighet http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/ sentre/nssf/tidsskrift/2013/nr3/index.html

36 SPOR 2 | 14

HALVERT VENTETID

innen rusbehandling

Helse Nord er et av helseforetakene som har hatt den største forbedringen når det gjelder ventetid til behandling innen psykisk helse og rus. Fra å ligge langt over landsgjennomsnittet i 2009 både når det gjelder rusbehandling og psykisk helse, ligger tallene for Helse Nord i 2013 under lands gjennomsnittet. Innen rus er ventetiden halvert.

TEKST: ANNE MAY KNUDSEN, HELSE NORD RHF. FOTO: HELSE NORD Selv om ventetiden har gått ned, vil fortsatt mange oppleve at ventetiden er altfor lang.

For Helse Nord viser tallene blant annet at i 2009 ventet barn og unge i snitt 90 dager på behandling innen barne- og ungdoms- psykiatrien. I 2013 var ventetida 51 dager. For voksenpsyki atrien har ventetiden gått fra 58 dager i 2009 til 53 dager i 2013. Aller størst nedgang har det vært innen rusbehandling. I 2009 var ventetida i snitt 129 dager i Helse Nord. I 2013 ventet pasientene i snitt 55 dager, som er det lavest i Norge.

vi vært bevisst hvilket behov pasientene våre har, og vi har skaffet plasser som passer behovene. Det har hatt mye å si for ventetida. Vi har også redusert antall team som behandler henvisningene, slik at det nå er ett vurderingsteam i hvert helseforetak. Dette har bidratt til større oversikt over behan dlingstilbudet og bedre kjennskap til den enkelte pasient som da får mer målrettet behandling, sier Aina Olsen.

Samlet sett for Helse Nord er ventetidene innen psykisk helsevern og rusbehandling lavere enn landsgjennomsnittet i 2013. De siste fem årene har pasientene ventet stadig kortere på behandling, selv om det for noen fortsatt oppleves som alt for lenge.

På landsbasis viser tallene at ventetiden for behandling i BUP har gått jevnt nedover fra 71 dager i 2009 til 53 dager i 2013. Når det gjelder voksenpsykiatri har tallene variert mer fra år til år, med en liten nedgang i ventetid fra 55 dager i 2009 til 54 dager i 2013. Når det gjelder rusbehandling viser statistikken en tydelig forbedring fra 80 dager i 2009 til 61 dager i 2013.

BEVISST OG MÅLRETTET ARBEID – Dette er en gledelig nedgang, og resultat av et stort og målrettet arbeid. Spesielt innenfor barn og unge har insti tusjonene forbedret pasientforløpene for de mest vanlige diagnosene, og det gjøres gode prioriteringer av pasientene. Alle helseforetakene har gjort et fantastisk arbeid for å bedre tilbudet, sier seksjonsleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord RHF, Aina Olsen.

«– Dette er en gledelig ned- gang, sier Aina Olsen. Hun er seksjonsleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord RHF»

– Innen rus tilbys behandling både fra private institusjoner og fra helseforetakene. Når vi har kjøpt plasser fra private har SPOR 2 | 14 37

Ny bok:

Samhandlingsreformen under lupen

Forskere ved Høgskolen i Harstad og Narvik har gått sammen om å sette fokus på sentrale utfordringer som den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Dette har resultert i ei bok, som ble lansert i Harstad og Narvik siste uka i mars.

TEKST OG FOTO: BEATE STEINKJER Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, med nytt lovverk og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Hovedformålet med Samhandlingsreformen er å møte nåværende og kommende helseutfordringer gjennom økt satsning på forebyggende virksomhet, tidligere behandling av sykdom og sikre helhetlige tjenester. på hvilke konsekvenser innføringen av Samhandlingsreformen ville få for den kommu nale helse- og omsorgstjenesten. Etter hvert ble flere kolleger ved begge høgskolene involvert i denne forskningsgruppa, og et resultat av dette arbeidet er denne boka, forklarer Wivi-Ann Tingvoll.

Boka «Samhandlingsreformen under lupen. Kvalitet, makt og organisering i helse- og omsorgstjenestene», er et resultat av et samarbeid mellom høgskolene i Harstad og Narvik. I tillegg jobber en av forfatterne nå ved Høgskolen i Buskerud og en annen ved Høgskolen i Vestfold. Wivi-Ann Tingvoll fra Høgskolen i Narvik har sammen med kolleger fra Høgskolen i Harstad, Bente Lilljan Lind Kassah og Alexander Kwesi Kassah, hatt redaktør- ansvaret for boka. - Det hele startet med at vi som redaktører startet opp en forskningsgruppe for å se I tillegg til de tre redaktørene, har 13 andre forfattere bidratt til boken; Randi Nymo, Karin Ravn Pedersen, Gunn Mari Jenssen, Rikke Gürgens Gjærum, Line Melbøe Sagen, Inger Martinussen, Bjørn Eirik Johnsen, Gunn Tove Minde, Leif Inge Johansen, Anne Berit Lorentsen, Henny Kinn Solbjørg, Siri Tønnesen og Hilde Nordahl Pedersen. Under boklanserin gene var også forlagsredaktør Anne Myhrene fra Fagbokforlaget til stede. - Det har vært en interessant og stor jobb å få denne boka i havn. Samtidig har det vært en morsom og lærerik prosess, hvor ulike fagfolk, med ulik fagbakgrunn, har fått sjansen til å vise 38 SPOR 2 | 14 frem sine fagområder. Forfatterne presenterer sin forskning og viser hvordan kommunene søker å imøtekomme sentrale krav og forvent ninger som ligger i samhandlingsreformens fokus: «Rett behandling – på rett sted – til rett tid», sier Tingvoll.

Boka favner vidt og belyser ulike temaer, som utvikling i helsesektoren, konsekvenser av makt- utøvelse, prioriteringsutfordringer i hjemmetje nesten, kompetanseutfordringer i kommunene, samt folkehelsearbeidets innhold og forankring i kommunene. Boka retter videre fokus på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i omsorgstjenesten, utfordringer knyttet til forebygging og rehabilitering, arbeidslivsproble- matikk, samt urfolks- og minoritetspasienters kulturelle erfaringer i omsorgstjenesten. Boka tar også opp hvordan Samhandlingsreformens insentiver påvirker samhandling mellom aktører i og utenfor helse- og omsorgstjenesten.

- Forfatterne henvender seg til kollegaer, studenter og yrkesgrupper som ønsker bedre forståelse av Samhandlingsreformens innvirkning på den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også planer om å bruke boka som pensum for studenter som tar bachelor eller master i omsorg- og helse- tjenesten. Samtidig kan boka også være nyttig for politikere og fagfolk som arbeider ute i kommunene, avslutter Tingvoll.

¼ 16 forfattere står bak boka, og 11 av dem var til stede under boklanseringen på Høgskolen i Narvik.

SPOR 2 | 14 39

NY FORENING STIFTET

240 kommunale saksbehandlere fra hele Norge som jobber med alkohol- og serveringsloven stiftet i april i år Foreningen KAAS.

TEKST: RUNE PAULSEN ¼ Fra venstre: Solveig Hedlund,styremedlem, Harald Johnsen, kasserer, Gro Gaarder, leder, foran f.v Kim Henrik Gronert, nes tleder, Astrid Marie Haga, sekretær,Jarle Leknes-Kilmork, styremedlem (Ikke til stede: styremedlem Signe Louise Berthelsen) Foreningen KAAS er en interesseorganisasjon for kommunale saksbehandlere som jobber med alkoholloven eller serveringsloven. Foreningen ble stiftet under en stor landsdekkende alko holfaglig konferanse på Gardermoen. Tilstede på stiftelsesmøtet var også den svenske søster- organisasjonen Kommunala Alkoholhandläg- gares Forening (KAF).

Mange ansatte som jobber med saksbehandling etter alkoholloven og serveringsloven har dette som en liten del av sin stilling. Samtidig er dette saker som kan være komplekse, og det kan være vanskelig å finne gode svar på spørsmål knyttet til lovverket. Derfor skal Foreningen KAAS være et sted hvor kommunalt ansatte kan finne svar og råd, og knytte kontakter med andre i samme stilling. med dette systemet er å begrense den fysiske tilgangen til alkohol, noe som i lang tid har vært en viktig del av den norske alkoholpolitikken. Alkoholloven setter rammene for bevillings- systemet, men det kommunale handlingsrommet er stort. Antall skjenkesteder i Norge er tre doblet på 30 år og det finnes ca 7.500 skjenke- bevillinger i Norge. Alkoholloven pålegger kommunene at de hvert år skal kontrollere alle bevillinger minst én gang, samt at det totalt sett skal utføres minimum tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenke- bevillinger. Det betyr at det skal gjennomføres ca 22.500 kontroller i Norge i løpet av et år. Til å gjennomføre kontrollen med salgs- og skjenkebevillingene, kan kommunene bruke egne ansatte eller engasjere private selskap til å utføre oppgaven. Kommunene har en sentral rolle i norsk alkohol- politikk. Alkohol er en regulert vare en må ha bevilling for å omsette, og det er kommunene som i all hovedsak er ansvarlige for å forvalte slike bevillinger. Den overordnede hensikten Tall fra SIRUS viser at det i 2011 var 101 inndragninger av skjenkebevillinger i Norge. Dette gir et klart bilde av omfanget og utfordringene for de kommunale saksbehandlerne som skal balansere alkohollovens intensjoner med like behandling og langsiktighet. Kommunens bruk av alkohollovens bestemmelser er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkohol- relaterte skader. Etter modell fra STAD i Stockholm anbefaler Helsedirektoratet at norske kommuner styrker samarbeidet med politiet og næringslivet om Ansvarlig alkoholhåndtering. Alkoholloven gir et betydelig lokalt handlingsrom som både inkluderer faglige vurderinger og politiske vurderinger. Alkoholloven fastslår klart at hensikten er å begrense skadene av alkohol. 40 SPOR 2 | 14 Samtidig kan politikere lokalt arbeide for mer liberalisering og prioritering av næringspolitikk på tross av tidligere vedtatte langsiktige rus- middelpolitiske handlingsplaner.

- En klassisk interessekonflikt, men er det mulig å forene begge hensyn?

- Den største utfordringen til medlemmene er nettopp å håndheve en streng alkohollov med en liberal drikkekultur hvor fyll som en del av den norske drikkekulturen er akseptert, sier nyvalgt leder Gro Gaarder. - Norge har en drikkekultur hvor vi drikker i helgene og til fest, gjerne uten mat. Selv om Norge kommer godt ut på statistikker over totalt alkoholkonsum, så scorer vi dårlig på oversikter over mengde konsumert alkohol når vi først drikker. Det er nettopp holdningen i Norge til å drikke mye som er forskjellig fra de fleste andre land. Dersom man kan endre holdninga til helgefylla ser jeg en mulighet for å forene ulike interesser.

Det er forbudt å skjenke åpenbart påvirkede og det er også forbudt å skjenke den som kan bli åpenbart påvirket. Dette åpner for et skjønn. Noen kontrollører «tilpasser» seg utestedet og aksepterer mer fyll på en typisk ungdomsplass eller pub, enn på en restaurant med hvit duk. På utesteder der fyll er akseptert, er det van skeligere for bartendere å nekte servering. Det kan være lettere å gi etter for å unngå konfron tasjon og sinte gjester. På slike utesteder kan Kardemommeloven gjelde mer enn alkoholloven.

- Jeg ser for meg to strategier hvor både lov- utøvelse og reguleringer benyttes, men først og fremst forebyggende programmer. Hun er glad for Helsedirektoratets kampanje for Ansvarlig Alkoholhåndtering, og nevner både brosjyrer, veileder, nettstedet kommunetorget.no, det planlagte samarbeidet med Politirådet, veiledning og fagstøtte fra Fylkesmennene og Kompetansesentre Rus som verktøy videre. Mest av alt ønsker hun både samarbeid, utdanning, kontroll og langsiktighet, hvor virkemidlene samlet gir best effekt. Hun nevner både programmet SALUTT i Oslo og STAD-prosjektet i Sverige som en farbar vei videre.

Også et 20-talls kommunalt ansatte fra 14 forskjellige kommuner i Nord-Norge var til stede på stiftelses- møtet. Nyvalgt styremedlem fra Narvik Kommune, Solveig Hedlund er klar på hva hun ser som den viktigste funksjonen til foreningen. - Det er en sammenheng mellom alkohol og vold, og det er også sammenheng mellom enkelte utesteder og fyll, sier Gaarder. Hun ser det som viktig at typiske ungdomssteder som serverer alkohol bør følges tettere opp. Gaarder ønsker en felles problemforståelse og appellerer til samarbeid mellom bransje, politi og kontrollører.

–FKAAS byr på et faglig felleskap. Selv om man jobber alene vil støtteapparatet bidra til å ta bort usikkerhet i saksbehandlingen. Hun tror også at FKAAS vil bidra til en likere alkoholpolitikk i kommunene. Hedlund har videre tro på at et prikkbelastingssystem med normerte regler for inndragning av bevilling, og økte krav til kontroll med bevillinger vil bidra til å unngå forskjellig skjønn og ulik praksis i kommunene.

¼ Stikkord som utdanning, samarbeid, kontroll og langsiktighet er viktig for Gro Gaarder, nyvalgt leder for Foreningen for kommunalt ansatte som jobber med alkohol – og serveringsloven, FKAAS. Foto:Bjørnar Dagstad ¼

KOMMUNALE HANDLINGSPLANER

Alkoholloven gir kom munene stort spillerom til å føre en alkoholpolitikk tilpasset lokale forhold. Fordi handlingsrommet er stort, er det også et krav at alle kommuner skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan (§ 1-7d). Loven gir ingen direkte anvisninger om hva planen skal inneholde, men i merknadene til loven står det at den bør angi hva som er målet med kommunens alkoholpolitikk og hvilke virkemidler som vil tas i bruk for å oppnå dette. Videre sies det at planen bør konkretisere hvilke tiltak det vil satses på for å oppnå den nasjonale målsettingen om å redusere alkoholforbruket. I veilederen fra Helse- direktoratet anbefales det at den alkoholpolitiske Handlingsplanen utarbeides som en del av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlings- plan. Kommunen er imidlertid ikke pålagt å utarbeide det sistnevnte. På kommunetorget.no kan kommuner få hjelp til utforming av handlingsplaner.

SPOR 2 | 14 41

NYTT OM NETT

ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING – nytt område på kommunetorget.no

Nylig åpnet kommunetorget.no et nytt område som skal gi en oversikt over ulike tema knyttet til Ansvarlig alkoholhåndtering. Målgruppen er i hovedsak kommunene, politiet og utelivsbransjen, som sammen er ansvarlige for å gi innbyggerne gode og trygge møtesteder.

TEKST: BEATE STEINKJER - Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking, vold og ordensforstyrrelser, forteller Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord. Han har vært prosjektansvarlig for utarbeidelsen av denne delen av kommunetorget.no, som er utviklet med støtte fra Helsedirektoratet.

Forskning viser at omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader øker med det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Å begrense tilgjengeligheten har positiv effekt på totalforbruk og skadeomfang. Derfor er norsk alkoholpolitikk basert på regulatoriske virkemidler som begrenser tilgangen. Søylene i denne politikken er bevillingssystemet, vinmonopolordnin gen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgifter.

I følge Myller er Ansvarlig alkoholhåndtering en av hoved- satsingene til Helsedirektoratet, hvor målet med satsingen er at kommunene i større grad skal ta ut potensialet i alkohol- lovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader.

- Intensjonen med dette området på kommunetorget.no er å tilby gode verktøy og bistå med kompetanseutvikling for de som arbeider med dette tema rundt om i kommunene. Ett av målene er å øke forståelsen for alkoholpolitiske virkemidler, samt stimulere til samarbeid mellom kommunene, bransjen og politiet.

Området Ansvarlig alkoholhåndtering på kommunetorget.no har sortert informasjonen i seks hovedkategorier. Kategorien «et felles ansvar» sier blant annet noe om sammenhengen mellom alkohol og folkehelse, hvorfor det er viktig med en helhetlig alkoholpolitikk, og hvem som er ansvarlige for hva. Under overskriften «samarbeid» poengteres viktigheten av samarbeid mellom kommune, politi og bransje. Et samarbeid omkring håndtering av alkohol skaper bedre forståelse for hverandres synspunkter, gir bedre informasjonsflyt, bygger tillit, og gjør det lett for bransjen å ta kontakt med politi og kommune.

«Bevillinger og vilkår» gir både kommunen som bevilgende myndighet og aktører i bransjen informasjon om ulike bestem melser om, og bruk av vilkår for bevilling. Valget «Opplæring og erfaringer» sier noe om hvordan AAH kan fungere i praksis. Her kan man også lese om tiltaket

Ansvarlig vertskap

og hva et kurs i

Ansvarlig vertskap

innebærer. «Kontroll og oppfølging» gir innføring i hva, hvordan og hvorfor det er viktig med intern kontroll og salgs- og skjenkekontroll. «Kunnskapskilder» er valget for de som ønsker å lese mer om AAH. Her finner man blant annet lenker til forskningslitteratur og lovverk.

42 SPOR 2 | 14 - Noe av utfordringen med AAH er at alkohollovgivningen befinner seg i skjæringspunktet mellom kryssende hensyn. Det oppstår fort en spenning mellom behovet for å regulere tilgangen og næringsinteresser. Den stadig mer liberale alkoholpolitikken som føres i norske kommuner forteller både om endringer i drikkekultur og om press fra næringsinteresser. Gjennom aktiv og klok bruk av alkohollovens virkemidler, ikke minst bevillingsordnin gen, kan kommunene forebygge alkoholrelaterte skader.

Dette sparer samfunnet og enkeltmennesker for økon omiske, helsemessige og sosiale kostnader, og vil være et viktig bidrag for godt folkehelsearbeid i kommunen, avslutter Myller.

Lenke til nettstedet > http://kommunetorget.no/ Temaomrader/Ansvarlig-alkoholhandtering/ SPOR 2 | 14 43

NYTT OM NETT

Ut av mørket

Én av ti ungdommer er deprimerte, og har behov for et godt behandlingstilbud. Depresjonsmestring for ungdom (DU) er et nytt tiltak i Norge som ser ut til å ha god effekt.

TEKST: HELENE ENG BRYTE NEGATIVE TANKEMØNSTRE DU er kurs for ungdommer i alderen 14-20 år, med lett til moderat grad av depresjon. Kurset er terapeutisk, og inne holder mange av de samme metodene som vanligvis benyttes i behandling av depresjon. På kurset lærer ungdommene om hvordan depresjoner oppstår, og at det er mulig å påvirke det negative. De blir bevisst på hvordan væremåter og tanker kan utløse, opprettholde, forsterke nedstemthet og depresjon. Gjennom ulike øvelser trener ungdommene på teknikker som de kan bruke for å stoppe eller modifisere negativ tenkning. De lærer også hvordan de kan mestre de triste følelsene når de kommer, og hva de kan gjøre for å forhindre tilbakefall av depresjoner.

Om negative tanker og følelser får for mye plass i livet kan det være en depresjon. Vanlige kjennetegn er at man har lite livsglede, opplever en tristhet som ikke helt går over, eller har en følelse av håpløshet.

Mange som har det sånn, er kommet inn i et ubevisst tankemønster som forsterker de vonde følelsene. Mange grubler rundt egenverdi, bebreider seg selv og har mye skyld- følelse. Tankene er ofte urealistiske og ute av proposjoner. Om negative hendelser oppstår, har man en tendens til å forklare årsaken til hendelsen med egenskaper ved seg selv, og tenker "typisk at det skjer meg". Positive hendelser fortolker man derimot ofte som et resultat av faktorer uten for seg selv (flaks, hjelp fra andre osv.), og noe som oppstår sjelden. Den pessimistiske tenkingen leder til nedstemthet. Gjennom behandling kan man få hjelp til å erstatte negative tanker med en mer positiv og realistisk forståelse.

NEDGANG I DEPRESJONSSYMPTOMER Det er gjennomført en effektstudie i Norge som indikerer at tiltaket fører til nedgang i depresjonssymptomer for ungdom mene. På bakgrunn av denne studien har Ungsinn klassifisert tiltaket på evidensnivå 3 Funksjonelt virksomt tiltak, det nest høyeste nivået i Ungsinn. Ungsinn vurderer at tiltaket er grundig beskrevet, har en sterk teoretisk forankring, positive resultater fra en effektstudie og prosedyrer som sikrer kvalitet i tilbudet. I studien ble depresjonsnivået målt før, rett etter og 6 måneder etter at ungdommene hadde deltatt på kurset. Resultatene viser en stor nedgang i symptomer på depresjon hos kursdeltakerne i løpet av intervensjonstiden. Det dokumenteres ytterligere en liten nedgang i depresjon seks måneder etter intervensjonen. En sammenlikning med andre studier, indikerer at DU har like store effekter som andre liknende mer omfattende tiltak. Et stort frafall og mangel på kontrollgruppe gjør imidlertid resultatene noe usikre.

TILBYS FRA FLERE TJENESTER Ungdommene kan få tilbud om kurset gjennom tjenester som PPT, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom eller BUP. Kurset består av ti sesjoner som hver varer i 2,5 timer. Det finnes et omfattende materiell både for ungdommene og kurslederne. DU er utviklet av Trygve Arne Børve. Tjenester som ønsker å ha DU som et tilbud, kan få opplæring gjennom Fagakademiet.

Les Ungsinns beskrivelse og vurdering av tiltaket på ungsinn.no

44 SPOR 2 | 14

KORT OM NYTT

Rusfag nr 1 2014

Rusfag Artikkelsamling er en fagartikkelsamling som gis ut av de regionale kompetansesentrene - rus. Artikkelsamlingen består av 10 ulike artikler som er skrevet av medarbeidere som jobber ved, eller er knyttet til kompetansesentrene. Det er et stort faglig spenn i artiklene.

Rusfag består av en årlig artikkelsamling (utgis vår) og et temamagasin (utgis høst). Både artikkelsam lingen og magasinet er gratis. Rusfag nr.1-2014 tar for seg mange ulike tema innenfor rusområdet, og har følgende artikler; • Nye syntetiske rusmidler – hva gjør vi med dem?

• Ungdataundersøkelse viser fuktig ungdomskultur på Svalbard.

• Hvilke tidlig intervensjonsinnsatser har dokumentert effekt på unge med rusproblemer?

• Fravær og frafall fra videregående skole sett i sammenheng med forebygging og tidlig innsats.

• Kompetanseløft for bedre oppvekst i 10 kommuner på Haugalandet.

• Et typisk barnevernbarn - hvem er det?

• Erfaringer fra Fredrikstad med ungdomskontakter som forebyggende tiltak i ungdomsskolen.

• Kartlegging av etablerte rusmisbrukere i et folkehelseperspektiv.

• Asylsøkeres møte med Norge før og nå, og sammen- heng med rus og psykisk helseproblematikk.

• Evaluering av kommuneprogrammet «Barn i rusfamilier» og veien videre.

Det redaksjonelle ansvaret har Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestad- klinikken. Ved å sende en epost til: [email protected] kan du gratis få tilsende Rusfag nr. 1/2014

– artikkelsamling fra Regionale Kompetansesentre Rus nR 1 2014 Kompetansesentervirksomheten utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet

Video: hvordan virker rusmidler på hjernen?

Overlege Merete Vevelstad på Folkehelseinstituttet gir en kort oversikt over gamle og nye rusmidler, og hva de gjør med hjernen. Denne filmen er den første i en ny populærvitenskapelig foredragsserie fra Folkehelseinstituttet.

Intensjonen med foredragene i Folkehelseinstituttets fore dragsserie er at de skal være korte og lette å forstå, og handle om aktuelle temaer for folk i alle aldre. Målgruppen for denne filmen om rusmidler og hjernen er ungdommer og unge voksne, men informasjonsfilmen passer også for politi, helsepersonell og andre interesserte.

- Vi har en ny rusmiddelsituasjon i Europa der mange ung dommer eksperimenterer med tallrike og lett tilgjengelige nye rusmidler. Pakninger og brukererfaringer kan virke attraktive og muligens uskyldige. Stoffinnholdet er derimot uforutsigbart, sier Merete Vevelstad, som er rettstoksikolog og forsker på rusmidler ved Divisjon for rettsmedisinske fag.

I løpet av de ca 11 minuttene filmen varer, gir Vevelstad blant annet en beskrivelse av hvordan en normal hjernefunksjon fungerer. Videre får vi informasjon om hva som skjer med hjernen når man tar ulike rusmidler. Tradisjonelt har man tidligere kategorisert rusmidlene i to hovedgrupper: alkohol (legalt rusmiddel) og narkotika (illegale rusmidler). De siste årene har det dukket opp nye syntetiske rusmidler. Disse rusmidlene har fått mange ulike navn (eks: designer drug og spice), og de har ulike virkninger og konsekvenser ved bruk. Det som kjennetegner disse syntetiske rusmidlene, er blant annet at de gir en kraftigere rus enn naturlig cannabis, kvaliteten varierer mye, de er lett tilgjengelige via internett og produktene kommer vanligvis ikke med brukerinformasjon om dosering og effekter som kan forventes.

Filmen gir også et kort historisk tilbakeblikk på menneskers oppdagelse og opplevelse av rusmidler. Filmen er publisert på fhi.no/tema/rusmidler SPOR 2 | 14 45

KORT OM NYTT

Røykeloven har positiv effekt på barns helse

Forbudet mot røyking på offentlig sted, som stadig flere land innfører, bidrar til å redusere sykdommer knyttet til passiv røyking. En internasjonal studie viser at både andelen som er født for tidlig, og antallet innleggelser som følge av astma-anfall hos barn er lavere i land der det er innført røykelover.

Europeiske og amerikanske forskere har undersøkt hvilken effekt røykeforbud har hatt på folkehelsen, og presenterer sine funn i marsutgaven av tidsskriftet The Lancet.

Forskerne har blant annet analysert data av mer enn 2,5 millioner fødsler og nærmere 250.000 sykehusinnleggelser som følge av astma-anfall, for deretter å sammenholde dette med hvilke røykelover de enkelte land har. Konklusjonene de trekker, bygger på fem undersøkelser fra områder der det er innført lokale røykelover i USA, og fra seks tilsvarende studier i europeiske land.

Resultatene viser at både andelen som er født for tidlig og antallet innleggelser som følge av astma-anfall, reduseres med omtrent 10 prosent innen ett år etter at røykeforbudet trer i kraft. Sammenholdt med de kjente helsefordelene hos voksne, gir studien klare beviser for at røykeforbud har en betydelig helseeffekt både for perinatal dødelighet og barns helse. Perinatal dødelighet inntreffer fra 28. svangerskapsuke til én uke etter fødselen. Selv om resultatene av røykeforbud er ulike fra land til land, er den samlede effekten på barns helse entydig positiv.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) koster tobakk nesten 6 millioner liv i året, og blant dem er 600.000 ofre for passiv røyking. Dersom utviklingen fortsetter vil 8 millioner men nesker dø årlig som følge av tobakk i 2030, viser WHOs prognoser. Bare 16 prosent av verdens befolkning lever i dag i land og områder der det er innført røykelov, og 40 prosent av verdens barn utsettes regelmessig for passiv røyking, ifølge WHO.

Studien konkluderer med at å innføre røykelover er en effektiv måte å beskytte helsen til både barn og voksne.

Foreldreveileder om sosiale medier

Sosiale medier er mye omdiskutert som arena for barn og unge. Medietilsynet har publisert en egen veileder for foreldre med barn på sosiale medier som gir informasjon og praktiske råd om mulighetene og farene som bruk av sosiale medier gir.

Målet med veilederen er å bidra til at familien finner fram til fornuftige kjøreregler, og at barn på sosiale medier opplever dette som positivt, hyggelig og trygt. Heftet er enkelt, lettlest og rett på sak. Veilederen tilbyr generell informasjon og nyttige retningslinjer som ikke er avhengig av type tjeneste og om man bruker mobil, nettbrett eller datamaskin.

Veilederen tilbyr nyttig informasjon knyttet til en rekke aspekter ved barn og unges bruk av sosiale medier, som for eksempel; • Hvordan vurdere om det er greit at mitt barn får bruke en tjeneste?

• Hva bør tenkes gjennom i forhold til sikkerhetsinnstillinger, brukernavn og passord?

46 SPOR 2 | 14

Godt læringsmiljø gir mindre kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

En rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), viser at jenter som gruppe presterer bedre enn gutter på skolen. Løsningen mot økte kjønnsforskjeller i skolen er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med en tydelig klasseledelse, hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensiale for å lære.

Rapporten er en kunnskapsoppsummering som presen terer forskning fra 2008, og senere om årsaker til kjønns forskjeller i skoleprestasjoner. Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet, og er en oppdatering av et tilsvarende NOVA-prosjekt fra 2008. Elisabeth Backe-Hansen, Kristine B. Walhovd og Lihong Huang er forfatterne av rapporten.

Tre problemstillinger har vært utgangspunkt for kunnskapsoppsummeringen; 1. Hva viser undersøkelser om kjønnsforskjeller i 2. skoleprestasjoner?

Hva sier forskningen om årsaker til kjønns- 3. forskjeller i skoleprestasjoner?

Hva gjøres for å motvirke kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og har slike tiltak noen effekt?

Kunnskapsoppsummeringen viser at jentene presterer bedre enn guttene i lesing, og guttene har et lite forsprang i matematikk i noen, men ikke alle studier. Jentene ser fortsatt ut til å gjøre det relativt bedre enn gutter med økt alder på de fleste områdene.

I rapporten beskrives ulike mulige årsaker til forskjellene. Jenter som gruppe ser ut til å være mer motivert til å prestere på skolen enn det guttene er. Det kan også være at under visningsformer som legger mye ansvar på eleven selv, er et større problem for gutter enn jenter. Videre kan forskningen tyde på at gutter er mer sårbare for mobbing og ustabile hjemmeforhold enn det jentene er.

Forskerne bak rapporten fant ikke noen nyere studier av tiltak for å motvirke kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. De fant imidlertid eksempler på norske studier der man har studert skoler som lykkes i å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og gjort analyser av hva som kjennetegner disse skolene. Erfaringene er at de skolene som greier å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, ser ut til å være de som har fokus på å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø uansett elevenes kjønn. Dette understreker viktigheten av å ha en helhetlig tilnærming til det som skjer i skolen. Skolen trenger sterke og tilstedeværende skoleledere, en god klasseromspraksis og høye forventninger til alle elever.

• Skal jeg være venn med barnet mitt?

• Hva med spill, apper og reklame i sosiale medier?

Filene kan skrives ut eller trykkes av den som ønsker det, men kravet er at utseende, innhold og avsender-logoer er som i originalfilene.

I tillegg tilbyr veilederen en rekke samtalepunkter, som kan være svært nyttige å ha som utgangspunkt i dialog med barna, eller som et grunnlag for samtale på foreldremøter eller med andre foreldre i hverdagen.

Veilederen er fritt tilgjengelig på Medietilsynet sine nettsider, og har tittelen «har du barn på sosiale medier? – dette trenger du å vite. Filene er publisert i trykkeklar kvalitet, de kan lastes ned og brukes i sin helhet for individuell bruk, men kan også benyttes i foreldremøter som diskusjonsunderlag. Veilederen er utgitt av Barnevakten, SafeKids, dubestem mer.no, Erase Me, eukidsonline.net, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), IKT Norge, Kors på halsen, Politiet, Lotteri- og stiftelses- tilsynet, My Call, nettvett.no, One Call, Redd Barna, Snakk trygt, Senter for IKT i utdanningen, Sintef, slettmeg.no, Skeiv ungdom, Ta ansvar, Tele2, Telenor, ung.no, Ungdoms telefonen, Institutt for medier og kommunikasjon og Medietilsynet Trygg bruk.

SPOR 2 | 14 47

Returadresse:

Kompetansesenter rus, Nord-Norge,

Kompetansesenter rus, Nord-Norge

Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, og er lokalisert i Narvik.

Vår hovedmålgruppe er kommunalt ansatte i Nordland, Troms og Finnmark. Noen av våre tilbud er også rettet mot spesialisthelsetjenesten. ƒ Opplæring i mini-intervensjoner: bruk av kartleggingsverktøy som utgangspunkt for samtale med metodikken Motiverende intervju (MI) ƒ Videreføring av Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) KoRus-Nord sin rolle er gjennom fagutvikling og fagformidling å bidra til styrking av rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og behandling. KoRus-Nord har også ansvar for utvikling og drift av de nasjonale nettjenestene kommunetorget.no

, forebygging.no

og tidligintervensjon.no

.

UTVALGTE TILBUD TIL KOMMUNENE: Folkehelse og rusforebygging:

ƒ Veiledning i utvikling av rusmiddelpolitisk handlingsplan ƒ Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet UngData – et bidrag til kommunenes folkehelsekartlegging ƒ ƒ Bistand til kommunenes håndtering av alkoholloven gjennom innsatsen Ansvarlig alkoholhåndtering Opplæring i rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, basert på anbefalinger i «Støttemateriell: Rusforebyggende arbeid i skolen».

Tidlig intervensjon:

ƒ Opplæringsprogrammet Tidlig Inn: Bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre

Rusbehandling:

ƒ Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet BrukerPlan ƒ ƒ ƒ ƒ Innføring i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Bistand i forhold til bruk av individuell plan Opplæring/veiledning i bruk av metodikken Motiverende intervju (MI) Opplæring/veiledning ifht nasjonale strategier, veiledere og retningslinjer, f.eks. Nasjonal overdosestrategi og Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Annen fagformidling:

ƒ www.korusnord.no ƒ ƒ Informasjons- og fagformidlingsmagasinet SPOR Rusfag magasin og Rusfag artikkelsamling

korusnord.no