Transcript MOTIVERENDE INTERVJU – dag 2

MOTIVERENDE
INTERVJU, dag 2
Introduksjonskurs i MI 11. og 12. juni 2012
Bodø
Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist
KoRus-Nord
”MI-TEORI” – en relasjonell
og en teknisk komponent
Empati relasjon
Endringsargumenter
+
Redusert motstand
MI
MIkonsistent
metodikk
Forpliktende
beslutning
ENDRING
2. FOKUSERE - GUIDING



Agendasetting
Komme overens om fokus/forhandle
Informasjon og råd
”MI har en guidende stil, men ikke
all guiding er MI”
B.Miller
MI - STRATEGIER
 Meny
& Agenda
 Be om lov
 Utforsk-Tilby-Utforsk
(U-T-U)
 Skalaspørsmål
(Visuelle Analoge
Skala)
 Ambivalensutforskning
AGENDASETTING




Her er noen forslag til tema som vi kan snakke
mer om
Det er alle tema som kan relateres til din helse
Jeg lurer på om det er noen tema som du
ønsker å snakke om, noe du er bekymret for
eller noe som er viktig for å forbedre helsen
din
Det er kanskje andre tema du heller vil
diskutere i løpet av den tiden vi har (?)
SETTE EN AGENDA
DIREKTE:




”Vi har ca 15 min til rådighet i dag. Jeg har noen ting som
jeg vil drøfte med deg i dag, samtidig er det viktig at du får
kommet frem med det som er viktig for deg. Så hva er det
viktigste for deg å snakke om i dag?”
Hva vil du prate om i dag?
Hvorfor kommer du her, - nå?
På hvilken måte kan jeg være til hjelp?
MENYMETODEN:


En visuell meny som består av ulike tema som er vanlige i
en behandlingssetting, velge fra denne & sette agenda
Bruke ark med sirkler på – husk alltid noen tomme sirkler
MENY OG AGENDA
Alkohol
Røyking
Stressmestring
Mosjon
Kosthold
Hvile
Sosialt
liv
HVA ER VIKTIG FOR DEG
Mobbing
musikk
skole
Ha det gøy
med venner
Bli anerkjent
Frihet
Krangel
med
foreldre
vekttap
Være glad
Skole karakterer
Spise god mat
kjeledyr
KOMME OVERENS OM FOKUS
Hva er/skal være forandringsemnet vi
fokuserer på i denne samtalen?
 Oftest fra klientens agenda
 Innimellom følger fokus av
sammenhengen
 Av og til vil ikke dine mål og klientens
mål for samtalen harmonere 100%

MI - STRATEGIER
 BE
OM LOV:
Gjennom å be om lov viser vi respekt for
pasientens autonomi og byr samtidig opp til
samarbeid. Vi får muligheten til å vise at vi ikke
styres av forutinntatte meninger om hva vi
tenker at klienten ønsker eller trenger
.. Er det greit at jeg …
Som å be noen opp til dans
INFORMASJONSUTVEKSLING – INFORMERE I DIALOG
U–T-U
DIALOG I STEDET FOR FORELESNING
Innlede/forberede
 For eksempel: Det finnes en sammenheng mellom … og …, er du interessert i å
vite litt mer om dette?
Utforske hva personen allerede vet
 «Hva vet du allerede om, kjenner til…?»

Lytte og oppsummere
Tilby informasjon
 Er du interessert i at jeg sier litt (mer) om…?

Kort, saklig, tilpasset til…
Utforske
 «Hva tenker du om dette? Hva innebærer dette for deg?»

Lytte og oppsummere
VAS – VISUELLE ANALOGE SKALAER
0………………………………………………………….10
Du sier X, hva er det som gjør at du ikke sier et lavere tall,
fortell meg hvordan du tenker..
 Viktighet

Muliggjør endringssnakk!
 Mestring

– hvor viktig er det for deg å ….
– Hvor stor tiltro har du til at du skal
lykkes med….
Muliggjør refleksjoner om sine styrker og andre
ressurser
AMBIVALENS
 Ambivalens
er å befinne seg i en følelsesmessig
og/eller kognitiv konflikt. En er i tvil og kjenner
seg splittet.
 Møte med en ambivalent person kan vekke
sterke følelser. Ofte føler vi et behov for å gi råd,
men det møtes som oftest med et ”…ja, men…” –
utsagn
 Ambivalensutforskning har som hensikt å skape
et rom der pasienten har mulighet til å;




Sette ord på
Forstå
Akseptere
Bearbeide sin tvil
AMBIVALENS - TILTAK
ET DILEMMA
Ene siden… ?
Andre siden …?
hva mer…?
hva mer…?
Oppsummere
ene siden
Oppsummere
andre siden
Stor oppsummering
Den ene siden og den andre siden …
Hva tenker du om dette?
AMBIVALENSVEKTEN
■Skaffe oversikt
■Strukturere kaos av motstridende
tanker/følelser knyttet til
ønsker/planer om endring
■Hjelpe med å ta overveid/rasjonelt
valg
■Rådgiver må være klientsentrert og
spørre seg; «hvilke argumenter
mener denne klienten er
viktigst?»
AMBIVALENSKORSET
SITUASJONEN NÅ…
OM FORANDRING
+
+
-
-
AMBIVALENSKORSET –
EKSEMPEL ”MIN ALKOHOLBRUK”
FORTSETTE SOM FØR
GJØRE EN ENDRING
+ HVA ER NOEN AV DE GODE TINGENE: + GODE TING VED Å ENDRE
•Hjelper meg å slappe av
•Jeg føler at jeg passer inn
•Bekymrer meg ikke for regningene.
•Elsker rusen
•Familien kan stole på meg igjen
•Kan redde ekteskapet mitt
•Håndtere jobben bedre
•Bedre økonomi
-- DE MINDRE GODE TINGENE
- DE MINDRE GODE TINGENE VED
-Lovbrudd
-Får ikke treffe ungene – mine kone
lar meg ikke få lov
-Betale advokatregninger
-Har ikke tillit hos folk
ENDR
•Vil ikke ha de samme strategiene til å
slappe av
•Hva med vennene mine?
•Livet vil bli kjedeligere
MOTIVERENDE INTERVJU – SAMTALER OM ENDRING PÅ EGNE
VILKÅR
”the art of listening in order to
hear the language of change”
Stephen Rollnick
HOVEDOPPGAVEN I MI
Å systematisk lytte
etter, hente frem og
forsterke en
spesiell type
følelser, tanker, ord
– markører – som
inneholder
motivasjon i en
bestemt retning
UTFORSKE – OG UTVIDE
PERSPEKTIVER FOR ENDRING (3)



Lokke frem selektivt (utforske og utbrodere
endringssnakk)- ”Broen til MI”
Respondere selektivt (speile endringssnakk)
Sammenfatte selektivt
Hva er unikt for MI?
”innrettet mot og guidet av en
naturlig del av språket vårt
(endringssnakk) og intensjonelt
hentet frem og forsterke
endringssnakket”
B.Miller
MI - STRATEGIER
Utforske/
lokke
frem diskrepans
og endringssnakk
Rulle med
motstand
ENDRINGSSNAKK




Er alt klienten sier som favoriserer
forandring
Er knyttet til et bestemt mål / en bestemt
atferdsendring / problematferd
Forberedende endringssnakk
Mobiliserende endringssnakk
GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK
FORBEREDENDE ENDRINGSSNAKK
 D – Ønske om forandring:

A

R

N

”Jeg ønsker jeg kunne klare å slutte”
– Uttrykker tillit til evne til å forandre
”Jeg tenker jeg kan klare å redusere noe på bruken”
– Gir uttrykk for grunner til å forandre
”Jeg ville få det bedre”
– Uttrykker behov for å forandre
”Jeg trenger å slutte”
GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK
MOBILISERENDE ENDRINGSSNAKK
 C – Intensjoner om og forpliktelse til å
forandre (commitment)

”Jeg kommer til å ..”, ”jeg vil…”, ”jeg planlegger å..”
A – Er klar, kommer til å … forbereder
(activation)
 T – forteller om atferd som bygger opp
omkring endring (Taking Steps)

ULIK GRAD AV FORPLIKTELSE

MOBILISERENDE ENDRINGSSNAKK KAN VISE TIL
ULIK GRAD AV FORPLIKTELSE (COMMITMENT)
 SVAK


STERKERE


”Tja – vi får nå se hva som skjer…”
”skal nå gjøre et seriøst forsøk i alle fall”
STERK

”dette skal jeg gjennomføre, - koste hva det koste vil”
SVAR PÅ ENDRINGSSNAKK
Når du hører endringssnakk, skal
du….
 UTFORSKE – Få frem flere
detaljer! På hvilke måte?,
eksempler?
 BEKREFTE – Kommentere
positivt på klientens uttalelser
 REFLEKTERE – Speile, enkle
og kompleks speiling
 SAMMENFATNINGER –
”buketter” av endringssnakk
LOKKE FREM ENDRINGSSNAKK
Stille utforskende spørsmål
 Spørre direkte etter ulike kategorier –
åpne spørsmål (jfr. DARN)
 Bruke VAS – viktighetsskalaen
 Etterspørre ekstremer
 Se fremover / se bakover
 Utforske mål og verdier

Values Card Sort
 Tegning – f.eks forestille seg ekstremer

NØYTRAL UTFORSKNING

Utforske saken ut fra personens eget
perspektiv uten å korrigere, motargumentere,
henvise til andre, andres perspektiv

Hva tenker du om dette?


Hjelpe personen tenke tanker om egne tanker
Reflekterende lytting hjelper personen til å
oppdage, og etter hvert bli mer selvreflekterende
og kanskje begynne å utfordre sitt eget perspektiv
PERSPEKTIVUTVIDELSE
En mer utfordrende fase
 Hjelperen tilfører andre perspektiver,
bidrar med informasjon som styrker,
utfyller eller står i kontrast til
personens bilde og selvoppfatning
 Diskrepans, ambivalens og motstand

MOTIVASJONSBYGGING
Dialogen er mer ensidig fokusert på
endringssnakk
 Hjelperen høster, samler etter hvert mer
av personens egenformulerende
motivasjon, snevrer inn, drar sammen,
oppsummerer et bilde … hva nå?

OPPRETTHOLDENDE PRAT

Status quo – opprettholde nåværende
atferd = den andre siden av saken





Ønsker status quo
Pessimistisk om kapasitet / mulighet til
endring
Grunner til å fortsette som nå
Behov for å ha det som nå
Forpliktelse til status quo
HVA ER MOTSTAND (discord)


Atferd
Interpersonlig



(relasjonelt – ”it
takes two to resist”)
Et signal om
dissonans
Prediksjon om ikkeforandring
EKSEMPLER PÅ MOTSTAND (ATFERD)

Argumentering




Avbrytelser


Utfordrer
Nedvurderer
uvennlig
Snakker i munnen på rådgiveren
Ignorering


Endrer tema
uoppmerksomhet
MOTSTAND
 TILTAK
Pasientsentrert kommunikasjon
 Vis forståelse for ytre press
 Klargjøre at utforskning av problemet og forpliktelse
til endring er to forskjellig ting
 Understreke autonomi
 Informere om egen rolle

Taushetsplikt – fortrolighet
 Innholdet i samtalen

Uttrykke håp om at samtalen kan være til nytte for
pasienten
 Utforskning av hva som kan være nytte eller
meningsfull for pasienten

MØTE MOTSTAND

Enkel refleksjon



K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første
T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid
Overdrivende refleksjon



MILLER M.FL
K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker
ikke mer enn vennene mine.
T: Så din kone bekymrer seg uten grunn.
Dobbeltsidig refleksjon –


K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer
ikke til å gjøre det.
T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er
ikke det å slutte noe du vil gjøre nå.
MØTE MOTSTAND


MILLER M.FL
Skifte fokus:
 K: jeg kan ikke slutte å bruke hasj når alle vennene mine gjøre
det
 T: du ligger langt foran meg. Vi utforsker din bekymring for
karakterer og om du vil fortsette på skolen. Vi er ikke rede til å
snakke om det enda
Enighet med en vri:
 K: Hvorfor driver du og min kone så opptatt av drikkingen min?
hva med alle hennes problemer? Du hadde drukket du også om
hele familien din hadde vært etter deg.
 T: Du har et poeng der, og det er viktig. Det er en større
sammenheng her, og kanskje jeg ikke har gitt det nok
oppmerksomhet. Jeg er enig i at vi ikke skal fordele skyld her.
Alkoholproblemer som dette påvirker hele familien
MØTE MOTSTAND


MILLER M.FL
Reformulere slik at noe positivt blir negativt:
 K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg
aldri overstadig.
 T: Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli
like beruset. Det gode med det er at du ikke mister
kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt
toleranse for alkohol.
Understreke personlig kontroll og mulighet for valg:
 K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke.
 T: Beslutningen om å endre på alkoholvanene er din.
Akkurat nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten
alkohol.
BESLUTNING OG FORPLIKTELSE

Skape et reflekterende rom rundt selve
beslutningen





Konkretisere
Detaljer, detaljer
Hvorfor? Hvordan? Når? Skal endringen
skje?
Et emosjonelt forankret, forpliktende
beslutning
En eller flere store og mange små
beslutninger
PLANLEGGE ENDRING


Hjelp med å fatte beslutninger
Forhandle frem hjelpsomme mål og planer for
endring







Spesifikt
Målbart
Akseptabelt
Realistisk
Tidsfestet
Arbeide med å styrke pasientens forpliktelse til
planen
Oppfølging
ENDRINGSPLAN
EN SOLID ENDRINGSPLAN:
 Skal fremme klientens mestringstillit
 Gir muligheter for å komme frem med
potensielle hindringer
 Gir anledning til å vurdere mulige
resultater for ulike endringsstrategier
ENDRINGSPLAN
En mulig endringsplan kan forhandles frem
med klienten ved –
 Tilby en meny av endringsmuligheter
 Utvikle en atferdskontrakt
 Redusere barrierene for å handle
 Vektlegge sosial støtte
 Lære klienten om behandling
KJERNEELEMENTER I MI
OPPLÆRING
 Empati
og empatisk
kommunikasjon
 Redusere MI-inkonsistent atferd
 Fokus på motivasjon endringssnakk
OPPSUMMERING

Etter 30 år med MI har vi nå en behandlingsmetode som:
 Har som mål å gjøre det lettere for mennesker å bestemme seg
for atferdsendring
 Er generaliserbar over ulike problemområder, anvendes verden
over
 Er evidensbasert
 Viser seg enda mer potent når den kombineres med annen
behandling
 Kan læres uavhengig av utdanningsnivå
 Klienter som eksponeres for denne metoden har større
sannsynlighet for å:





Starte
Bli værende
Fullføre behandling
Følge opp egne målsetninger
Redusere problematferd