Spor 3 - 2014 - KoRus-Nord

Download Report

Transcript Spor 3 - 2014 - KoRus-Nord

INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

LEDER TEMA: RUSMIDDELFOREBYGGING/ FOLKEHELSEARBEID:

4 8 18 22 30 32 Barn er bedre enn bank og børs Levekårsutsatte barn og unge: En oppvekst i annerledesland Ny skikkelighetskultur blant ungdom Felles rusplan for videregående skoler: Engasjement og utfordringer Politirådene: Et viktig forum for bedre ruspolitikk og mindre kriminalitet Vil ha flere stemmer i alkoholdebatten Det er på tide å satse mer på å forebygge de lidelsene som er mest kostnadskrevende og som angår flest, nemlig depresjon, angst og rusmis bruk, sier Arne Holte.

TEMA: TIDLIG INTERVENSJON

12 Ut av risikosonen 16 Tidlig hjelp til barn i rusfamilier

TEMA: RUSBEHANDLING

25 28 Klar for ny brukerundersøkelse Må satse på samhandling 36 Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis: Bevisstgjør pasientene og utfordrer institusjonen

16 Mange fagfolk i Nord-Norge har hørt om Barn i Rusfamilier, og har etterspurt dette til sin kommune.

Barn i rusfamilier

Tidlig intervensjon Kompetansesenter rus Nord-Norge 4

ANDRE SAKER:

40 44 NYTT OM NETT KORT OM NYTT

Redaksjonen: Marit Andreassen

Virksomhetsleder (ansv. redaktør)

Øystein Gravrok

Nestleder

Carina Kaljord

Kommunikasjonsrådgiver (redaktør)

Beate Steinkjer

Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet 19.09.2014.

Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.000

Forsidefoto: Istock.com

ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10 E-mail: [email protected]

www.korusnord.no

Fra bekymring til

HANDLING

Rusmiddelmisbruk hos foreldre rammer mange familier, og rusmiddelmisbruk har alvorlige konsekvenser for barns utvikling og livskvalitet. Det samme gjelder det å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser. Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser er blant risikofaktorene for å utvikle ulike psykiske og fysiske plager.

Anslagsvis 410 000 barn lever med én eller to foreldre med en psykisk lidelse, og 90 000 barn lever med minst én forelder som misbruker alkohol.

Anslagsvis 290 000 barn har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som er såpass alvorlig at det går ut over foreldrenes fungering. Når bare lidelser som betegnes som «klart alvorlige» teller med, anslås det at totalt 135 000 barn rammes.

– Når vi vet hvilken risiko en oppvekst under slike forhold kan utgjøre, sier det seg selv at det er viktig å hjelpe disse barna så tidlig som mulig, sier forsker Øyvind Kvello i dette nummeret av Spor. Kvello er glad for Helsedirektoratet sin satsing på tidlig intervensjon de siste årene, og han er opptatt av at begrepet tidlig intervensjon må ha et innhold.

– Tidlig intervensjon må ikke bare bli en floskel, en korrekt måte å snakke på. Tidlig intervensjon er for meg å sørge for aktivt å hjelpe barn og unge ut av risikosonen de befinner seg i. Men vi kan ikke snakke om risikoutsatt barn, uten samtidig å snakke om familien. De barna jeg møter kommer som regel fra familier som sliter med psykisk uhelse, rusproblematikk eller andre vansker. I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født, eller i alle fall like etter fødsel, mener Kvello.

En unik arena for å fange opp barn som strever, er barnehagene. Dette i følge psykolog Arne Holte ved Folkehelseinstituttet. Han mener at barnehagerevolusjonen har ført til en radikalt ny situasjon i Norge: «Alle» barna er der: Hele 98% av alle 4-åringene går i barnehage, og 80% av 1-2 åringene. Barna er der sammenhengende i flere år i naturlig samspill med andre barn, der de blir observert av fagpersonell. Fagpersonene møter foreldrene to ganger hver dag. Og det er dette som gjør barnehagen til en unik arena for forebygging.

Også kommunene i Nord-Norge har etterspurt hjelp til hva de skal gjøre når de bekymrer seg for barn i barne hage eller på skolen. KoRus-Nord skal derfor i samarbeid med Nordreisa kommune nå prøve ut undervisnings- og veiledningsprogrammet Barn i rusfamilier (BIR). Kjernemålgruppen til BIR er ansatte i barnehager, barne skoler, SFO, helsestasjon, PP-tjenesten og barnevernet. Målet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon, og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Gjennom BIR ønsker man å øke kunnskapen om rusmiddel- problemer i et barne- og familieperspektiv og om hvilke konsekvenser dette har for barna. Ikke minst er målet å bidra til økt handlingskompetanse hos kjernemålgruppen. Helsedirektoratet har BIR som et av sine anbefalte tiltak for denne målgruppen. Vi slutter oss til Kvello som mener at de aller fleste foreldre har en meget god barneomsorg, og de som sliter med omsorgsutøvelsen kan bli gode nok hvis de får bistand. Tidlig intervensjon er nettopp dèt: Å gå fra bekymring til handling.

BARN ER BEDRE

enn bank og børs

- Det er på tide å satse mer på å forebygge de lidelsene som er mest kostnadskrevende og som angår flest, nemlig depresjon, angst og rusmisbruk, sier Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD ¼

FAKTA: PRINSIPPER FOR FOREBYGGING

Psykiske lidelser koster Norge mer enn noen annen sykdomsgruppe Mest belastende for landet er depresjon, angst og alkoholmisbruk Depresjon står alene for halvparten av kostnadene for psykiske lidelser De mest kostnadskrevende psykiske lidelsene kan forebygges Psykologer trenger bedre kompetanse på forebygging for å kunne bidra til at vi får færre nye tilfeller av psykiske lidelser Helsearbeidet i Norge skal dreies fra kostbar, høyspesialisert behandling av syke, til større vekt på helsefremmende og sykdomsforebyg gende tiltak. Samhandlingsreformen, ny lov om folkehelsearbeid og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal realiseres, og psykologer skal ut i kommunene. Samtidig fastslår forskere at psykiske lidelser er en stor trussel mot samfunnsutviklingen. En ny studie fra 30 europeiske land stadfester at psykiske lidelser koster Europa mer enn noen annen sykdomsgruppe. Mange land har derfor gjennomført psykisk helse-reformer, og nylig vedtok WHO sin første resolusjon om psykisk helse. TI PRINSIPPER FOR FRISKERE FOLK Hvert åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk, sier Arne Holte. På bakgrunn av eksisterende forskning, har Holte utviklet ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser.

- Det første rådet er å utvikle landets mentale kapital. Landets viktigste ressurser er ikke fisk og olje. Det er mental kapital, altså innbyg gernes samlede mulighet til å utvikle trygghet, selvstendighet og kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, koordinere sin adferd, danne sosiale nettverk og mestre utfordringer. Utvikler vi landets mentale kapital systematisk, forebygger vi trolig flere psykiske lidelser enn om vi retter tiltak direkte mot disse lidelsene.

Sykdomsbyrde er neste stikkord. Rådet er at vi prioriteter det vi faktisk kan gjøre noe med av de sykdommene som truer samfunnet mest økonomisk. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til 60–70 milliarder. Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet 4 SPOR 3 | 14 for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kost nadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer. - Vi bør forebygge uheldige virkninger av å leve med schizofreni, bipolar lidelse, person lighetsforstyrrelser, anoreksi, autisme eller ADHD. Men vi kan enda ikke effektivt forebygge disse forstyrrelsene. Vi bør satse på det vi kan forebygge. Men vi må også som punkt tre se på effekten: Hva koster innsatsen – og hva får vi igjen? LØNNSOMME TILTAK Som råd nummer fire er Holte opptatt av helsefremmende tiltak: - Forebygging av fysiske sykdommer har vært en suksess. Spedbarns-dødelighet, død ved hjerteinfarkt og ved hjerneslag, flere kreftsykdommer, selvmord og trafikkulyk ker har gått ned. Tennene våre er friskere. Levealderen har økt. Hele gevinsten skyldes ikke helsetiltak. Men noe gjorde vi riktig: Vi satset langsiktig, med mange metoder sam tidig, på eksponeringsfaktorer, kunnskap og kompetanse som fremmet helse, fremfor forebygging av enkeltdiagnoser. Og vi brukte lovverk og avgiftspolitiske virkemidler. Slik må vi tenke om psykisk helse også. Viktige stikkord er familie, barnehage, skole, venner, arbeid, foreldrekompetanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap.

Opptrappingsplanen for psykisk helse priori- terte dem som hadde det vanskeligst. Nå må vi også tenke kostnad/nytte og finne tiltakene som lønner seg best. Ta barnehagers langtids virkning på barns psykiske helse – den beror antakelig utelukkende på barnehagens kvalitet. Dårlige barnehager lønner seg ikke. Gode barnehager lønner seg, for barnas psykiske helse og for samfunnet. Å satse på kvalitets barnehager er dermed råd nummer fem.

HELSEN PRODUSERES DER FOLK ER Som råd nummer seks fokuserer Holte på befolkningsrettede tiltak: - Tiltak mot risikogrupper og enkeltpersoner med begynnende sykdomsutvikling kan være svært effektivt for dem vi når. Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp før de er blitt syke. Selv om gjennomsnittseffekten for den enkelte kan være liten, regnes tiltak for hele befolkningen som mest kostnadseffektivt. Som for fysisk helse, tror vi det også gjelder psykisk helse Det syvende rådet blir å prioritere arenaer utenfor helsetjenestene. - Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv – i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjem met. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller.

«Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv – i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet.»

SATS PÅ BARNA!

- Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, viste oss det: Jo mindre barna er, desto større avkastning gir inves tering i mental kapital. Barnehagepedagoger er antakelig statens mest profitable inves teringsobjekt! Derfor er det så viktig å satse på de første leveårene. Det er sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, at dette sjelden forsvinner av seg selv, og at risiko for sam- og multisykelighet øker betydelig senere i livet. Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet.

SPOR 3 | 14 5

OM ARNE HOLTE:

Arne Holte er assisterende direktør ved Folkehelse- instituttet, professor i helsepsykologi ved Univer- sitetet i Oslo, programsensor for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen og leder av Forsk ningsrådet ved Forsknings- instituttet Modum Bad. Han har tidligere vært professor i klinisk psykologi ved Universitet i Tromsø, professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo, psykoterapeut, familie- terapeut, skole- og kommunepsykolog. Holte er en av grunnleg gerne av den europeiske standarden for psykolog- utdanning i Europa og medlem av European Awarding Committee (EAC) i EFPA, som gir medlems- landene tillatelse til å dele ut det europeiske psyko- logsertifikatet (EuroPsy). Holte ble tildelt den Store Psykologprisen 2012.

KOMMUNENE KAN BIDRA Et høyt forbruk av alkohol i en kommune, medfører naturlig nok flere alkoholrelaterte skader. Slik antallet alkoholskader følger totalinntaket av alkohol i en kommune, følger trolig antallet psykiske lidelser av det psykiske belastningsnivået. I kommunen er det derfor viktig å prioritere nivået av belastninger kontra trivselsfaktorer.

- Alkoholskader reduserer vi effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen. Lovlig kjøp av alkohol har aldri vært så billig som i dag. For kommunen er det gratis å begrense tilgjengeligheten ved å stramme inn salgs- og skjenketider. Kanskje reduserer vi antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen. Her mangler enda bevis, men Norge er ypperlig egnet til å teste hypotesen.

Det tiende rådet, er at innsatsen må være kunnskapsbasert: - Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap: Prioritèr tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evalu ering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett. Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) BARNEHAGEN - BESTE ARENA FOR FOREBYGGING - Hvis vi nå ramser opp de ti rådene jeg her har gitt, vil man raskt se at barnehagen er svaret på hele åtte av disse ti områdene. Åtte av ti!! Det er ingen andre arenaer som er viktigere når man snakker forebygging, enn nettopp barnehagen. Engasjert ramser Holte opp punktene:

Velg mental kapital som mål:

styrke barns psykiske helse 2.

Prioritere det vi kan gjøre noe med:

barns utvikling 3.

Prioritere kostnads-effektive tiltak:

barnehager lønner seg 4.

Prioritere arenaer utenfor helsevesenet:

barnehagen 5.

Prioritere befolkningsrettete tiltak:

barnehagen når alle 6.

Prioritere helsefremmende tiltak:

identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sosialt nettverk; altså barnehagen 7.

Prioritere de aller minste:

fra ett år 8.

Prioriter ut fra burden of disease – depresjon:

Prioriter kommunens nivå av trivsel/ belastninger:

10.

Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering:

barnehagen er evaluert

- Barnehagerevolusjonen har ført til en radikal ny situasjon i Norge: ”Alle er der!” Hele 98% av alle 4-åringene går i barnehage, og 80% av 1-2 åringene. Barna er der sammenhengende i flere år i naturlig samspill med andre barn, der de blir observert av fagpersonell. Fagpersonene møter foreldrene to ganger hver dag. Det er dette som gjør barnehagen til en unik arena for forebygging, avslutter Holte. 6 SPOR 3 | 14

«Barnehagen er en unik arena for forebygging. Barna observeres daglig av pedagoger, som møter foreldrene to ganger hver dag gjennom flere år. Derfor er det viktig å satse på kvalitets barnehager med godt utdannet personell.»

SPOR 3 | 14 7

Levekårsutsatte barn og unge:

EN OPPVEKST I ANNERLEDESLAND

- Livet er kort der livskvaliteten er dårlig, påpeker samfunnsforsker Karin Gustavsen. I Norge var det i 2012 hele 78.200 barn og unge under 18 år som lever under EUs fattigdomsgrense. - Der fattigdom, sosial utstøting og diskriminering forårsaker motgang og krenkelse, koster det menneskeliv. Jo lengre tid mennesker lever under dårlige betingelser, jo mer sannsynlig er det at de rammes av en rekke helseproblemer.

TEKST: CARINA KALJORD FOTO: KORUS-SØR/ BORGESTADKLINIKKEN Ifølge Gustavsen er barn og unges dårlige livskvalitet ofte forårsaket av at foreldrene deres står utenfor eller har begrenset tilknytning til arbeidsmarkedet. Slike lavstatus-familier kjennetegnes også av et gjennomgående lavere utdanningsnivå og dermed også lav inntekt. BARNDOMMEN ER NÅ Studier tyder på at dårlige oppvekstsvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

- Barndommen er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker barnas muligheter under oppveksten. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Dermed påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi og fritid.

REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET I Norge har vi en betydelig sosial ulikhet i helse. Ulikheten ser ut til å være stabil eller svakt økende. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn per soner fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem, mener Gustavsen.

- Den sosiale ulikheten i helse har en tendens til å videreføres fra foreldre til barn, innenfor de samme gruppene med lav sosioøkonomisk status. Dette kalles for reproduksjon av sosial ulikhet. Til tross for at det lenge har vært ført en utjevnings- og fordelingspolitikk her i landet, har de sosiale forskjellene i helse bare økt mellom ulike sosiale grupper.

- I påvente av arbeid, på vei mot arbeid, eller for de som ikke kan være i arbeid, må vi nå sørge for at den offentlige inntektssikring folk er avhengig av, ikke holder folk fast i fattigdom. Det bidrar til uhelse og fornedrelse både for voksne og barn. Det utsetter barn og unge 8 SPOR 3 | 14

«Barndommen er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker barnas muligheter under oppveksten.»

for påkjenninger som kan sette dem ute av stand til å være aktive samfunnsdeltagere som voksne. Denne samfunnsskapte sosiale reproduksjonen, kan vise seg å bli en av våre verste unnlatelsessynder når historien skal felle sin dom over både norsk og europeisk oppvekst- og velferdspolitikk.

KONTINUERLIG ØKNING Helseforskjeller berører ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Studier tyder tvert imot på at det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Helseforskjellene danner med andre ord en gradient. De som befinner seg lavets på den sosioøkonomiske stige, her målt ved inntekt, utdanning og arbeid, kommer dårligst ut. Det er i denne gruppen vi finner de fattige i Norge. I tillegg til den direkte effekten av å være fattig, utsettes helsen også indirekte ved å leve i lokalsamfunn som preges av vanskelige levekår, høy arbeidsledighet, dårlige bolig- forhold og et dårligere utemiljø.

SPOR 3 | 14 9

FAKTA KARIN GUSTAVSEN:

Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomste- matikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårs- situasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kom muneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. For tiden leder hun Barn og Unges Samfunnslaboratorium, og er blant annet tilknyttet KoRus-Sør som forsker. Hun medvirker i tillegg i nordisk arbeidsgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd knyttet til området sosialt entreprenør- skap og sosiale innovasjon (sept. 2013 – okt. 2014) der hun representerer Høgskolen i Telemark. Karin er også medlem av en nordisk forsker gruppe som ser på Unge i Risiko. UNGDATA BEKREFTER TRENDEN Ferske nasjonale tall fra Ungdata bekrefter at de negative livsstils- og helseplagene fortsatt ser ut til å hope seg opp i familier med lite penger. Ungdata viser at ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut i forhold til en rekke helseindikatorer. De er sjeldnere fornøyd med egen helse, de har oftere symp tomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider, og andelen som trener er lavere enn blant ungdom som lever i familier med god råd. Familieøkonomi spiller også inn på om de unge planlegger å ta høyere utdanning på universitet eller på høgskolenivå. Ungdata viser dessuten en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold. Kunnskapsoppsummeringen om sosial ulikhet i helse som ble lansert tidligere i år, ledet av Espen Dahl, viser dessuten at sviktende skolegang og frafall i videregående skole er nært knyttet til helse- og levekårsutfordringer senere i livet 10 SPOR 3 | 14 - Når også ferske data forteller oss at det er en sammenheng mellom helse og økonomi, er dette svært uheldig. Også tidligere forsk ning i regi av NOVA, av Jon Ivar Elstad og Heidi Grøholt, bekrefter at den systematiske ulikheten i helse slår ut også for barn og ungdom. Her kommer det fram at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har gjennomgående dårligere psykisk helse, lavere vekst målt ved høyde, og i større grad psykosomatiske lidelser som hodepine, mageplager og liknende, påpeker Gustavsen.

- De ferske norske tallene samsvarer godt med flere nordiske studier som har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt. Studiene viste høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Studiene viste også høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. HVERDAGSSMERTEN En rekke studier har vist at barn og unge i Norge opplever fattigdommen direkte i sin hverdag, slik ei 9 år gammel jente fortalte i 2011: - Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et pennal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt pennal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) En kunnskapsgjennomgang av barnefattig dom i Norge, viser også at barn og unge som rammes av fattigdom kan oppleve dette ulikt, og de er ikke en ensartet gruppe. - Men det er noen felles kjennetegn ved deres opplevelser av fattigdom. Dette dreier seg især om mangel på mulighet for deltagelse på fritidsarenaer, de mangler i større grad vanlig utstyr og har en opplevelse av å være mindre verd enn andre.

VELFERDSORDNINGENS PARADOKS - Forskning har altså dokumentert at et liv i fattigdom fratar folk selvbilde og troen på egne ressurser, sier Gustavsen. - Barn og unge som lever i hushold som kat egoriseres som fattige, blir selv utsatt for betydelige påkjenninger, som kan ha svært negative virkninger under oppvekst og i vok senlivet. Til tross for kunnskap om dette, som vi har ervervet gjennom hele 2000- tallet, velger vi i Norge å opprettholde offentlig inntektssikring på et så lavt nivå at folk lever under regjeringens egen fattigdomsgrense! Dette er et av velferdsordningens største paradokser: De ytelsene som skulle beskytte mot fattig dom, leder til fattigdom. Det kan også føre til varig fattigdom ved at helsen blir dårligere, noe som gir nedsatt arbeidskapasitet. I til legg fører skamfølelse til fare for devaluering og isolasjon. - Kanskje er det slik at debatten om fattig domsbekjempelse først og fremst bør dreie seg om å drøfte grunnleggende perspektiver som menneskesyn, menneskerettigheter og samfunnssyn. Fattigdomsbekjempelse forstått slik, kan faktisk vise seg å være den avgjørende veien mot felles mål om å sikre god folke helse, arbeidskraft og opprettholdelse av høyt velferdsnivå for alle, avslutter samfunnsforsker Karin Gustavsen.

FAKTA: Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse.

Mål på sosioøkonomisk status er utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, syke lighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

Sosial ulikhet i helse i Norge

forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse ingen biologiske grunner til forskjellene sosiale årsaker det er mulig å gjøre noe med det!

Fattigdommen rammer ikke tilfeldig:

Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fat tigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet ¼

KILDER:

«Vil ulikheten til livs» artikkel i Spor nr 2/2013 «Fattigdom og reproduksjon av fattigdom i Norge», kronikk, forebygging.no 2013 SPOR 3 | 14 11

UT AV

RISIKOSONEN

- Vi kan ikke snakke om risikoutsatte barn, uten samtidig å snakke om familien. De barna jeg møter kommer som regel fra familier som sliter med psykisk helse, rusproblematikk eller andre vansker. Tidlig intervensjon betyr for meg at hjelperne helst kommer på banen før barnet er født eller i alle fall like etter fødsel. Det sier forsker Øyvind Kvello.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD Kvello har både doktorgrad i utviklingspsyko logi og hovedfag i pedagogikk, og er en etter traktet foredragsholder. Etter 16 år ved NTNU i Trondheim, har han nå valgt å vie seg helt til hjertebarna sine – spredning av metoden «Tidlig innsats i barnehagen» - populært kalt Kvello-modellen, og en mal for vurdering av barnevernssaker. Metodene har som mål å kvalitetssikre barnehagetilbudet for å kunne iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig, og sikre at barnevernet blir tydelig i de faglige vurderinger som ligger til grunn for vedtak som fattes og konklusjoner som gjøres. - Utfordringer som har vært vanskelig å løse tidligere, er at det kommunale hjelpeappara tet og spesialisttjenesten har sterkt fokus på utredning og vurdering, men det kan være tynt på tiltakssiden. Det rapporteres om for lang avstand mellom barnehage og hjelpeapparat, og tjenestene/etatene har lite kjennskap til hverandres arbeidsinnhold og arbeidsmetoder. Det er dette «Kvello-modellen» i barnehagen forsøker å gjøre noe med: Modellen har som mål å implementere en systematisk innsats på både individ- og systemnivå i barnehager, og tilby bistand til barn i en tidlig fase av en 12 SPOR 3 | 14 mulig utvikling av vansker. Fokus er alltid på hva som er det gode barnehagetilbudet for barn som har særskilte behov, forklarer Kvello.

Malen er utviklet for å støtte barnevernsansatte i de vanskelige vurderingene når det gjelder å bedømme alvorligheten i manglende omsorg, og hva som kan bidra til å hjelpe barn og deres familier ut av risikoen. RIKTIG BRUK AV INFORMASJON Barnevernsmalen ble utviklet mens Kvello tok sakkyndige oppdrag: - Rundt år 2000 fikk jeg flere oppdrag fra det kommunale barnevernet med forespørsel om sakkyndige utredninger. Mange av sakene var godt opplyst via barnevernets mangeårige kontakt med familiene. I flere av tilfellene endte oppdraget med at jeg valgte ikke å belaste familien med flere intervjuer og observasjoner, men heller bisto barnevernet i å systema tisere den kunnskapen de hadde om familien. Problemet til barnevernet var ikke mangel på informasjon, men faktisk å bruke den infor masjonen de hadde på best mulig måte.

FRA UTREDNINGER TIL BOK Etter hvert som Kvello jobbet seg gjennom mange sakkyndige utredninger for å syste- matisere og vurdere informasjonen i de ulike sakene, kom det stadig forespørsler om ikke han kunne samle notatene sine i en egen perm, slik at barnevernet kunne bruke innspillene hans i andre saker. Det ble ingen perm – det ble en hel bok; «Utredning av adferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling», som ble utgitt i 2007. Tre år senere kom en oppdatert og utvidet versjon under tittelen «Barn i risiko – skadelige omsorgssituasjoner». Boken er nå ute i 7.opplag, og kommer i revidert utgave i november i år.

- Boken handler om et mindretall av norske barn: De barna som vekker bekymring, enten ut fra sine symptomer på å lide overlast, eller ut fra at omsorgssituasjonen er skadelig og på sikt vil lede til at barnet utvikler vansker. Det kan skyldes svak stimulering slik at barnet ikke får utviklet seg i tråd med sitt potensial, eller at barnet påføres smerte. Det rammer livskvaliteten på kort og ofte også på lang sikt. De aller fleste av disse barna kan få hjelp slik at livssituasjonen deres bedres, men noen må sikres eller beskyttes i form av å plasseres utenfor hjemmet fordi de alvorlige krenkelsene ikke opphører. Men de aller fleste foreldre har en meget god barneomsorg, og de fleste som sliter med omsorgsutøvelsen kan bli gode nok hvis de får bistand.

MÅTTE TENKE ANNERLEDES At Kvello skulle utvikle et program for de minste barna, var det få av hans kolleger som hadde trodd. Ikke han selv heller, for den saks skyld.

- Da jeg i 1990 begynte i psykiatrien var det voksne og ungdom jeg interesserte meg for. Små barn var totalt uinteressant! Men en dag møtte jeg «Geir» på 16 år, og han fikk meg til å tenke annerledes. Jeg så at han slet med både psykisk helse og rus, og så hvor sterkt preget han var av oppveksten sin. Jeg kunne bidra til at de psykiske sårene ble lettere for ham å leve med, men jeg fikk de ikke bort. Da tenkte jeg at om jeg bare hadde møtt «Geir» da han var liten gutt, kunne jeg ha hjulpet han mye mer. Det ble også soleklart for meg at vi ikke kan snakke om risikoutsatte barn og unge, uten samtidig å se på familien. For de familiene som har utfordringer enten med rus, psykiske vansker, omsorgssvikt eller annet, er det veldig stor sannsynlighet at barna i familien vil slite med tilhørighet, psykiske vansker, at de blir spenningssøkende og tidlig debuterer med rus. Vi glemmer ofte at som regel er mistrivsel, rusbruk, utagering eller andre atferdsvansker bare en måte for ung dommen å takle at familien strever. SPOR 3 | 14 13

 I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født, mener forsker Øyvind Kvello.

RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER - Hva defineres som risikofaktorer i et barns oppvekst?

- Risikofaktorer er en felles betegnelse på forhold som øker faren for at barnet utvikler vansker. Fremfor midlertidige og avgrensede stressfulle livsperioder, er det det vedvarende stresset eller risikofaktorene som skader barnet mest. Å oppleve flere risikofaktorer parallelt, eller tett på hverandre, benevnes som multippel risiko, eller kumulativ risiko.

- I boken «Barn i risiko» har jeg forsøkt å sammenfatte de faktorene som ulik forskning peker på. Jeg deler faktorene inn i tre områder: 1: Risikofaktorer primært knyttet til barnet, 2: Risikofaktorer primært knyttet til kjerne familien, og 3: Risikofaktorer primært knyttet til nærmiljøet Når det gjelder risikofaktorer knyttet til barnet, er det en lang rekke, der jeg her bare nevner de mest vanlige: Født prematurt og med lav fødselsvekt En generell utviklingsforsinkelse/har et syndrom/lavt intellektuelt nivå Er impulsiv/hyperaktiv, har oppmerksom hets – og konsentrasjonsvansker Er sky, aktivt tilbaketrekkende og virker generelt utrygg Har psykiske lidelser (krever at diagnose er stilt) Er utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep Har hatt flere alvorlige, somatiske syk dommer i førskolealder Vansker med å etablere vennskap med andre på samme aldre Relasjonsbrudd til personer som står barnet nær som foreldre, søsken, venner osv Har vært utsatt for alvorlig mobbing av minst ett års varighet Mistet forelder eller søsken i dødsfall, spesielt selvmord Om barnet er adoptert – og i så fall alder ved adopsjon Om barnet er fosterhjemsplassert Rusmiddelbruk - Men på samme måte som det finnes risiko faktorer, finnes det også faktorer som beskytter. Kan du beskrive noen av beskyttelsesfaktorene?

- En viktig beskyttelsesfaktor er at barnet har aldersadekvat kompetanse både språklig, emosjonelt, kognitivt, motorisk og når det gjelder atferd. I tillegg styrker det barnet om det har hobbyer eller interesser det utfolder seg i, og/eller talenter barnet får god bekreftelse på.

Risikofaktorer knyttet til familien kan være: Moderate eller alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene (depresjoner, bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser og psykoser) 14 SPOR 3 | 14 Langvarig høyt konfliktnivå mellom foreld rene, og/eller mellom foreldrene og deres sosiale nettverk/slekt Foreldre som selv har vokst opp med om sorgssvikt, overgrep eller mishandling Foreldre som har en svak og/eller skadelig omsorgsutøvelse Voldsutøvelse i familien Kriminalitet hos foreldrene – nå eller tidligere Rusmiddelmisbruk hos foreldrene Lang og/eller flere atskillelser fra mor i løpet av de tre første leveårene Arbeidsledighet eller foreldre som er uføretrygdet Flere enn tre flyttinger fra barnet er 3 – 18 år Samlivsbrudd Foreldre som inngår nytt parforhold Familien har uavklart oppholdsstatus i landet Familien er stigmatisert/tilhører en lite ansett etnisitet Beskyttelsesfaktorer her er at foreldrene har god omsorgsutøvelse, og at foreldrene har høgskoleutdanning eller høyere og er i jobb, eller under utdanning.

Risikofaktorer knyttet til nærmiljøet: Et belastende nærmiljø med mye arbeidsledighet, kriminalitet og rusmiddelmisbruk.

En barnehage eller skole preget av høyt sykefravær eller utskiftinger av ansatte, lite struktur og dårlig kontakt mellom voksne og barn.

Beskyttelsesfaktorer her er: Enighet om de grunnleggende verdiene i oppdragelsen av barnet mellom de som er aktive i omsorgen for barnet (f.eks. foreldre, besteforeldre, barnehage).

En barnehage eller skole preget av inkludering av barnemangfoldet, gode relasjoner mellom de ansatte og barna, en klar struktur og god kontakt mellom barnehage/skole og hjemmet.

HJELPERNE MÅ TIDLIG INN - I de tilfeller man kjenner til at det er flere risikofaktorer knyttet til familien, bør hjelperne på banen allerede før barnet er født. Kvello er glad for Helsedirektoratets satsing på tidlig intervensjon de siste årene.

- Men tidlig intervensjon må ikke bare bli en floskel, en korrekt måte å snakke på. TI er for meg å sørge for aktivt å hjelpe barn og unge ut av risikosonen de befinner seg i. TI står og faller på om man lykkes i å hjelpe barna ut av risiko og ikke bare oppdage dem. Og jeg syns at kommunene er blitt mye flinkere til å oppdage risikoutsatte barn – blant annet de 26 kom munene som er med i Modellkommuneforsøket.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011, blir det slått fast at 410 000 barn hadde dette året én eller to foreldre med en psykisk lidelse og 90 000 barn hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Av disse har 135 000 barn foreldre med klart alvorlig lidelse.

I rapporten er det beregnet at totalt 290 000 barn har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som er såpass alvorlig at det går ut over måten foreldrene fungerer i hverdagen. Når bare lidelser som betegnes som «klart alvorlige» teller med, anslås det at totalt 135 000 barn rammes.

- Når vi tar disse tallene innover oss, skjønner alle hvor viktig det er å styrke disse barna, og hjelpe dem ut av risikosituasjonen de lever i, avslutter forsker Øyvind Kvello.

MODELLKOMMUNE FORSØKET:

Modellkommuneforsøket er ett av flere tiltak i regjeringens satsning (2007 – 2014) for å sikre langsiktig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke, barn av rusmiddelmis brukende foreldre og barn som lever med vold i nære relas joner. Ansvaret for oppfølging av modellkommuneforsøket er lagt til Barne-, ungdoms- og fam ilieetaten (Bufetat). Hensikten med modellkommuneforsøket er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og system atisk oppfølging.

Rusmiddelmisbruk hos foreldre er ett av områdene det jobbes mye med, fordi dette rammer mange familier, og rusmid delmisbruk har alvorlige kon sekvenser for barns utvikling og livskvalitet. Det er også en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk:

«Jeg syns kommunene er blitt mye flinkere til å oppdage risikoutsatte barn. Men tidlig intervensjon står og faller på om man lykkes i å hjelpe barna ut av risiko - og ikke bare oppdager dem.»

SPOR 3 | 14 15

TIDLIG HJELP til barn i rusfamilier

Barn i rusfamilier (BIR) er et undervisnings- og veiledningsprogram, som setter fokus på hvor viktig det er at barn som vokser opp i hjem med rusproblemer får tidlig hjelp for å fore bygge eller avgrense skadevirkninger. Den første kommunen i Nord-Norge som skal prøve ut programmet er Nordreisa, som har takket ja til å være pilotkommune.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD - Barn som vokser opp i hjem med rusprob lemer har høyere risiko enn andre barn til å utvikle psykiske og fysiske plager. Målet med programmet er å forebygge eller begrense skadevirkningene, forteller seniorrådgiver Anne Kristine Berthelsen ved KoRus-Nord. Berthelsen er en av de som skal implementere programmet i pilotkommunen Nordreisa.

- Kjernemålgruppen til BIR er ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, PP-tjenesten og barnevernet. Målet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon, og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kon takt med risikoutsatte barn og unge. Gjennom BIR ønsker man å øke kunnskapen om rusmid delproblemer i et barne- og familieperspek tiv, hvilke konsekvenser dette har for barna og bidra til økt handlingskompetansen hos kjernemålgruppen.

BIR er utviklet ved KoRus-Sør, som også har hatt ansvaret for veiledning av ansatte ved KoRus-Nord, og flere andre kompetansesentre som også skal ta i bruk programmet i sine regioner. Helsedirektoratet har BIR som et av sine anbefalte tiltak for denne målgruppen.

INTERN VEILEDNING - Denne våren har gruppen på KoRus-Nord som skal jobbe med BIR deltatt på ulike opplæringsløp og ulike opplæringsdager. Vi har også deltatt på to kommunemøter sammen med spesialkonsulent og leder for «Barn i rus familier» i Korus-Sør, Hilde Jeanette Løberg, forteller Berthelsen.

- I den ene kommunen arbeidet ressursgruppen grundig med forankring av BIR og opplæring spakken man skulle spre i sin kommune, basert blant annet på en spørreundersøkelse gjort i forkant. Den andre kommunen hadde allerede implementert og integrert BIR i tilbud kom munen hadde fra tidligere, og programmet var blitt tilpasset behovet i kommunen. Videre har det vært et dags arbeidsseminar i Narvik sammen med Løberg. Her fikk vi gjennomgått de ulike trinnene i samarbeidet, fra den første kontakten med en kommune. Vi skal fortsatt arbeide med oppbygging av egen kompetanse gjennom blant annet å delta på den nordiske konferansen «Barnet og rusen».

INNHOLD I PROGRAMMET Kommuner som deltar i “Barn i Rusfamilier- tidlig intervensjon” får tilbud om kompetanseheving innen temaene: Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser har det for barn å vokse opp i en familie med rus- middelproblemer? Hvilke tegn og signaler vil barn vise? Hva sier forskningen?

16 SPOR 3 | 14 Taushetsplikt for deg som jobber med barn. Muligheter og begrensninger Å bli bevisst egne barrierer – hvorfor er dette så vanskelig?

Roller og mandat. Hvordan oppdage, gripe inn og handle på bakgrunn av en bekymring Å samtale med barn Den nødvendige samtalen – hvordan samtale med foreldre når du er bekymret for et barn PILOTKOMMUNE I NORD Nordreisa kommune har takket ja til å være KoRus-Nord sin pilotkommune for BIR i Nord-Norge.

- I januar 2015 starter vi opp med opp- læringsdager i kommunen. KoRus-Sør, Borgestadklinikken, skal stille med sine forelesere; psykologspesialist og fagsjef ved Borgestadklinikken Frid Hansen,, Hilde Jeanett Løberg og advokat Kurt. O. Bjørnes i piloten. Disse forelesere skal delta på alle opplærings dager i piloten og er tilbudt veiledning sammen med Frid Hansen. Vi har nå laget en informas jonsbrosjyre og jobber med egne versjoner av avtaler i forhold til kommunene. Etter at piloten er gjennomført i Nordreisa kommune skal vi oppsummere erfaringene og starte arbeidet med å rekruttere kommuner i Nord-Norge for oppstart med opplæringsprogrammet Barn i rusfamilier. Vi arbeider nå med å finne lokale forelesere i Nord-Norge for å kunne stå på egne ben når BIR skal spres i landsdelen, sier Berthelsen.

GRUNDIG OPPLÆRING - Hvordan gjennomføres Barn i rusfamilier?

- Prosjektperioden er 1 ½ - 2 år. Alle kursda gene er første halvår. For alle deltakerne er det fire dagers opplæring gjennom to samlinger av to dager, og inneholder temaer som bar rierer, roller, mandat samtaler med barn og  - Mange fagfolk her i nord har hørt om BIR og har etterspurt programmet til sin kommune. Derfor gleder vi oss nå til å komme i gang med dette spennende arbeidet, sier seniorrådgiver Anne Kristine Berthelsen ved KoRus-Nord.

samtaler med foreldre. Dagene er en blanding av forelesing og øvelse i grupper.

- Hver kommune nedsetter en ressursgruppe/ prosjektgruppe som har et ansvar for spred ning av verktøy, støtte/veiledning, struktur/ rutine arbeid i egen kommune og implemen tere satsingen i kommunen. Ressursgruppen/ prosjektgruppen tilbys en egen samling på to dager med tema spredning, implementering og erfaringsutveksling. Det blir avholdt veiledning smøter i den enkelte kommune, om hvordan nøkkelpersoner kan videreformidle kunnskap til kollegaer og utvikle gode rutiner.

- Det er mange fagfolk her i nord som har hørt om BIR og som har etterspurt programmet til sin kommune. Derfor gleder vi oss nå til å komme i gang med dette spennende arbeidet, sier Berthelsen.

 Det er laget en egen brosjyre om Barn i rusfamilier. Denne kan lastes ned fra

korusnord.no

Barn i rusfamilier

Tidlig intervensjon Kompetansesenter rus Nord-Norge SPOR 3 | 14 17

skikkelighetskultur blant ungdom

Dagens ungdom ruser seg stadig mindre, de er mer hjemme og de trives godt på skolen. Konfliktnivået er lavt og kun få har atferdsproblemer. Ungdomsgenerasjonen er preget av en skikkelighetskultur der mange trener og spiser sunt. Hvorfor rapport erer da så mange unge om psykiske plager og ensomhet?

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Nyere ungdomsforskning inneholder flere motsetninger og paradokser sett i forhold til tidligere trender og sammenhenger. Dette får mange samfunnsforskere til å klø seg i hodet, deriblant sosiologen Tormod Øia. Han har forsket på ungdom, rusproblematikk og ung domskulturer i en årrekke, og har lenge vært tilknyttet NOVA. I fjor kom han ut med boka «Ungdom, rus og marginalisering», basert på egen forskning og tall fra den store «Ung i Oslo-undersøkelsen» i 2012, som Øia selv ledet. «Ung i Oslo» ble gjennomført allerede i 1996 og så i 2006. Siden en nå har sammen lignbare data over en periode på 16 år, kan en for første gang studere flere utviklings tendenser blant norsk ungdom. Ungdata undersøkelsene som nå gjennomføres over hele landet er bygd på samme mal som Ung i Oslo, og gir også sammenlignbare data.

FLERE HAR PSYKISKE PLAGER - Både Ung i Oslo-materialet og Ungdata viser en tydelig generell nedgang i andel unge som ruser seg. Særlig er alkoholforbruket redusert. Dagens unge er dessuten mer hjemme, de har høy tillit til egne foreldre og de aller fleste har et godt forhold til sine venner. De er også godt tilpasset på skole- og fritidsarenaen, med et lavt konfliktnivå. Likevel har andelen som rapporterer om psykiske plager gått dramatisk opp denne perioden, og særlig gjelder dette for jentene, påpeker Øia. Denne motsetningen er vanskelig å forklare, ifølge Øia. Han mener mye ligger til rette for at de unge skal ha et godt liv og være fornøyde på flere plan, ikke minst på grunn av den generelle økonomiske veksten i landet. - Hvorfor oppstår denne motreaksjonen med flere psykiske plager og en dårligere psykisk helse blant ungdom? - Noe kan nok forklares med at så mange unge opplever et økt press i forhold til skole og utdanning. I jakten på høyere utdanning og en god jobb påføres dessuten mange unge en høy arbeidsbelastning. Trolig opplever mange ungdommer, spesielt jentene, større krav til å være vellykket. Gjennom Ungdata vet vi også at mange jenter rapporterer om ensomhet og et dårlig selvbilde. Dette forsterkes gjennom de sosiale mediene, der det er så viktig å sanke «likes» og bli sett på som vellykket, forklarer Øia.

18 SPOR 3 | 14 LAVERE TERSKEL FOR MOTGANG Ifølge Øia viser Ung i Oslo at det over tid har vært en nedgang i andelen unge som svarer ja på spørsmålet om de har generell god helse. Fortsatt rapporterer rundt 60 prosent av de unge om en god helse, ifølge ferske Ungdata-tall, men i løpet av 2000-tallet har vi fått stadig flere som krysser ut for en generell dårlig helse. Dette mener Øia tyder på et endret toleransenivå blant de unge for ulike typer helseplager.

- Samtidig vet vi jo at de fysiske helseplagene er relativt stabile, også blant ungdom. Dermed kan det virke som det har vært en endring blant ungdom i deres subjektive oppfatning av hva som er en god eller dårlig helse. Den økende graden av rapporterte psykiske plager og den synkende kurven for god helse kan med andre ord tyde på at dagens ungdom har utviklet en annen toleransegrense og en lavere terskel for motgang. Kanskje har vi rett og slett fått en mer sytende og klagende ungdomsgenerasjon, undrer han.

FÆRRE DRIKKER SEG FULLE At forbruket av alkohol har gått så tydelig ned i ungdomsgruppen, synes Øia er positivt, men dette er kanskje enda vanskeligere å forklare. Ulik forskning har nemlig flere ganger vist en sterk sammenheng mellom de unges drikkevaner og foreldrenes alkoholforbruk. Og selv om en i voksenbefolkningen har sett et stadig økende forbruk av alkohol, spesielt i grupper med høy utdanning og høy inntekt, så drikker ungdom generelt stadig mindre. I 1996 var det 45,2 prosent av de unge i Oslo i alderen 14-17 år som hadde drukket seg tydelig beruset, i 2006 38,6 prosent og i 2012 var det 28,8 prosent som hadde gjort dette.

Tormod Øia:

Det er inn å trene mye og spise sunt, og da matcher det dårlig å drikke seg full i helgene. Det er altså en skikkelighetskultur blant dagens ungdomsgenerasjon om kan forklare at de drikker mindre, sier forsker Tormod Øia.

- Gjennom Ungdata vet vi at stadig flere unge tilbringer mye tid på nettet, der de enten spiller dataspill eller er aktive på sosiale media. Kan nedgangen i de unges alkoholforbruk forklares med at så mange av dem tilbringer mer tid hjemme hos foreldrene i helgene?

SPOR 3 | 14 19

- Nei, det tror jeg blir litt for enkelt. Det kan likevel være en av flere forklaringer. En annen teori på redusert alkoholforbruk blant ungdom er at de rett og slett er trendsettere på dette området. Jeg tror personlig at dette er en utvikling som vi vil se også blant voksne om noen år. Er det ikke slik at også vinmonopolet har sett en nedgang i salget av hetvin? De unge vil kanskje ikke være som sine foreldre på dette området, og drikker derfor mindre, fortsetter Øia. SKIKKELIGHETSKULTUR Han påpeker samtidig at det har foregått en form for framtidsdisiplinering blant mange unge de siste årene: - Det er in å trene mye og spise sunt, og da matcher det dårlig å drikke seg full i helgene. I jakten på vellykkethet lever mange unge under et strengt regime når det gjelder kosthold. Det er altså en skikkelighetskultur blant dagens ungdomsgenerasjon som kan forklare at de drikker mindre, fortsetter han. At vi har fått en endret ungdomskultur mener Øia må ses i et lengre tidsperspektiv. På 60- og 70-tallet snakket man om en ny generasjon skløft, der ungdom hadde et sterkt behov for å skille seg ut fra de voksne i samfunnet. Det oppsto egne ungdomskulturer og stilarter, der ungdom markerte sin særegenhet gjennom klær, hårfrisyre og musikkform. Sosiologen Thomas Ziehe introduserte begrepet «kulturell frisetting» for å understreke at de unge nå hadde fått større frihet til å skape sin egen identitet og kultur. Sosial bakgrunn, familie og lokalsamfunn ga ikke lenger hjelp og føringer i forhold til de unges livsvei og ulike verdivalg. Sosiologen Georg Herbert Mead mente på 70-tallet at «de signifikante andre», de som virkelig har betydning for de unges identitetsbygging og dannelses- prosessen, ikke lenger var familie og slekt, men først og fremst venner. DE BETYDNINGSFULLE ANDRE I boka «Ungdom, rus og marginalisering» 20 SPOR 3 | 14 diskuterer Øia om vi ser en ny dreining i forhold til «de betydningsfulle andre». Han påpeker at også dagens voksenrolle har endret seg, noe som bidrar til at det er mindre avstand mellom generasjonene. Ungdom og voksne har blitt mer like både i forhold til holdninger og verdier, og måten vi lever våre hverdagsliv. - Dermed er det ikke lenger venner og jevn- aldergruppa som utgjør ungdommenes «signifikante andre», men foreldrene. Dette bekreftes gjennom Ungdata der svært mange unge svarer at de synes det er viktig å rette seg etter foreldrenes holdninger og meninger. Dette gjelder på en rekke områder, men særlig i forholdet til synet på rusmidler, valg av utdanning og yrke. Det gjelder imidlertid ikke i spørsmålet om klær og musikk, forklarer Øia videre. Han legger til at dagens unge i sitt livsløp har brukt svært mye tid i barnehage og på skolen. Deres barndom og ungdomstid har i større grad vært institusjonalisert, sett i forhold til tidligere generasjoner. Fritiden deres har des suten vært preget av organiserte aktiviteter, og i de senere årene har de vært både deltakere og pådrivere i det som kan beskrives som en digital revolusjon. Alt dette bidrar ifølge Øia til at vi har fått en endret ungdomskultur. Vår tids ungdommer er altså preget av en skikkelighetskultur, med mindre alkoholfor bruk, men også økt grad av psykiske plager. Det er viktig at disse ungdommene, særlig jentene, nå blir fanget opp, slik at de psykiske plagene ikke blir noe de bærer med seg videre i utdanningsløpet sitt og i voksenlivet, sier Øia.

«Dagens voksenrolle har endret seg, noe som bidrar til at det er mindre avstand mellom generasjonene. Ungdom og voksne har blitt mer like både i forhold til holdninger og verdier, og måten vi lever våre hverdagsliv.»

SPOR 3 | 14 21

Felles rusplan for videregående skoler:

ENGASJEMENT OG UTFORDRINGER

En ny interaktiv plan kan bidra til mer systematisk og tiltaksrettet rusforebygging – og mer konkret handling på dette skolenivået. Kompetansesenter rus - Midt-Norge har i samarbeid med Utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune og representanter fra syv videre- gående skoler utarbeidet en felles handlingsplan for rusarbeid i videregående opplæring.

TEKST: RITA RØDSETH OG RITA VALKVÆ Planen skal fungere som et verktøy for skolene og beskriver gode forebyggende mål for rus- arbeidet på systemnivå, med nyttige lenker og forskrifter i arbeidet med oppfølging og henvisning av den enkelte elev til hjelpetjenes tene i kommune og spesialisthelsetjenestene. Den nye interaktive handlingsplan for rusarbeid i videregående opplæring er inndelt i tre sentrale deler – med forebygging og han dling på ulike nivå. Første del omhandler mål og tiltak for generell rusforebygging – rettet mot alle elever, før neste del tar for seg mål og handlingsstrategier for «tidlig innsats», altså hvordan skolen, elevene og foresatte bør opptre når de er bekymret. Siste del tar for seg ulike rutiner ved bekymring og mistanke om rus. Til hver del i den interaktive handlingsplanen følger både mål, handling stiltak og en ressursbank med henvisning til ulike nettressurser.

VEDTAK I UTDANNINGSUTVALGET I 2013 ble det fattet vedtak i utdanningsutvalget at rusplanen skulle være gjeldende for alle videregående skoler i Møre og Romsdal. Den felles rusplanen er nå på plass og ligger på hjemmesiden til Utdanningsavdelingen i fylket. Planen skal også ligge på alle de videregående skolene sine hjemmesider slik at den er til gjengelig både for elever, foreldre og lærere. Arbeidet med rusplanen inngår som en del av Ny Giv-satsingen i Møre og Romsdal med å forebygge frafall i videregående opplæring. BEHOV FOR BEDRE SAMARBEID Planen ble utarbeidet som resultat av en spørre- undersøkelse i de videregående skolene. Her kom det frem at skolene manglet gode verktøy i det forebyggende arbeidet, og kompetanse for å oppdage og henvise elever med skadelige rusmiddelvaner. I tillegg til å få en felles plan i rusarbeid, var også hovedmålet at skolene skal få et tettere og bedre samarbeid med hjelpetilbudene i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. TILPASNING AV RUSPLANEN TIL SKOLEHVERDAGEN - I perioden 2013 – 2015 er 7 skoler med i arbeidet for å tilpasse rusplanen til sin skole hverdag og gjøre seg erfaringer ved bruk av 22 SPOR 3 | 14 planen, forteller seksjonsleder Rita Valkvæ.

- For å få til en god prosess i dette imple menteringsarbeidet bruker skolene verktøyet DelTa som er KoRus Midt-Norge sin faglige arbeidsmetodikk. Dette innebærer at hver skole følger en toårig aktivitetsplan der skolene skal utarbeide en plan som beskriver hvilke mål i rusplanen de vil arbeide med å utvikle og gjennomføre ved egen skole. Det gjennomføres også et arbeidsseminar ved den enkelte skole, hvor elever, lærere, spesialisthelsetjenesten og ulike tjenester i kommunen, som har ansvar for oppfølging av ungdom med rusproblem deltar. Formålet er å presentere rusplanen, bli enige om felles mål og tiltak ved egen skole, og øke kompetansen.

ULIKE TILNÆRMER OG FELLES UTFORDRINGER I juni ble det avholdt statusmøte i arbeids gruppa (de syv pilotskolene). På dette møtet la den enkelte skole frem sin handlingsplan, og delte erfaringer så langt i arbeidet. En av skolene har hatt arbeidsseminar, en annen arrangerte fagseminar, mens en tredje holdt et halvdagsseminar. En annen variant var å bruke planleggingsmøter til casejobbing, og på den måten knytte rusplanen opp til fag og tema i læreplaner for ulike fag. - Utfordringer som ble diskutert på møtet var blant annet rustesting- hvem er det som skal utføre dette? Hva med razzia på skolene- dette er både et brennbart og problematisk tema. Hva med elever som er i behandling og sam tidig skal gå på skole- hvordan og hvem skal følge opp disse? spør Rita Rødseth, som har ansvaret for å følge opp de syv pilotskolene.

- Hvordan drive godt holdningsskapende arbeid i skolen ble også diskutert. Skolene opplever ulike utfordringer knyttet til rus, derfor var det viktig for skolene å dra veksler på hverandre og «adoptere» gode og konstruktive tiltak.

TVERRFAGLIG ARBEIDSGRUPPE Fagerlia videregående skole er en av pilotsko lene. Skolen har hatt en arbeidsgruppe bestående av avdelingsleder HO, koordinator fra Oppfølgingstjenesten (OT), spesialpedago gisk koordinator, rådgiver og en lærer, samt representanter fra elevrådsstyret som har utarbeidet en handlingsplan. Etter at rusplanen ble lagt fram på felles personalmøte, har de avviklet flere møter i arbeidsgruppa og hatt en tett dialog med elevrådet. Arbeidsgruppen har også utarbeidet interne prosedyrer og rutiner for håndtering av rusproblematikk som skoleledelsen har vedtatt. LÆRERIKT ARBEIDSSEMINAR I april arrangerte skolen et tverrfaglig arbeidsseminar med innlegg både fra spesialisthelsetjenesten, politi, KoRus, barnevernet og et tiltak i barnevernet. Andre deltaker var rådgivere, 

Til hver del i den interaktive handlingsplanen

følger både mål, handlingstiltak og en ressursbank med henvisning til ulike nettressurser, sier seksjonsleder Rita Valkvæ (t.v) og rådgiver Rita Rødseth ved KoRus-Midt. Foto: Trude Aalmen SPOR 3 | 14 23

oppfølgingstjenesten, Kirkens bymisjon, faglærere fra alle avdelinger og elevråds styret. I tillegg til innleggene ble det lagt opp til to økter med case-jobbing, noe som ble trukket fram som svært fruktbart og lærerikt. På seminaret fikk en også knyttet kontakter og navn på ulike samarbeidsinstanser, noe som er svært viktig for det videre arbeidet.

«Arbeidet med

Ved oppstart høsten 2014 skal både

rusplanen inngår som en del av Ny Giv-satsingen i Møre og Romsdal, og skal forebygge frafall i videregående opplæring.»

de interne prosedyrene og rus planen presenteres for elever og foresatte, i tillegg blir det tema på en av plandagene med foredrag fra eksempel forebyggende enhet i politiet. GOD FORANKRING VED VOLDA Volda videregående skole valgte en annen vinkling i implemen teringsarbeidet. Det ble satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe og laget en handlingsplan for fokusområder i rus planen som skolen skal jobbe med videre. Arbeidsgruppa besto av representanter fra skolen, der rektor var sentral, representanter fra elevrådet, spesialisthelsetjenesten og helsesøster. Arbeidet ble delt opp i tre deler; først et fagseminar for skolepersonalet i oppstart på det nye skoleåret, sammen med aktuelle samarbeidsparter. Deretter et møte med foresatte, der også hjelpetjenesten i kommunen, samt spesialisthelsetjenesten er til stede for en grundig gjennomgang av rusplanen. Til slutt avvikles et lignende sem inar med elevene.

ELEVEN SOM PÅRØRENDE Innlederen fra rus og psykisk helsetjeneste i kommunen hadde pårørendeperspektivet til ungdom som lever i familier med rusprob lemer eller psykiske vansker. Han påpekte spesielt hvor viktig det er for skolen å være oppmerksom når symptomer ikke står i forhold til de sosiale opplysningene som blir gitt fra hjemmet. Hvis en ungdom har konsentra- sjonsproblemer, hyppige mageproblem eller hodepine, mens de foresatte forteller om ordinære forhold i hjemmet, er det grunn til å være oppmerksom, sa han. Han viste til flere uttalelser fra ungdom som tidligere hadde gått på denne skolen og etterspurte om vi snakker godt nok med elevene om dette. I etterkant skal arbeidsgruppen revidere og oppdatere de interne rutinene på skolen og legge de inn på ressursbanken i rusplanen. I tillegg skal de planlegge møte /arbeidsseminar med de foresatte der også hjelpetjenestene blir invitert til å være med.

FUNN FRA UNGDATA BASIS På fagseminaret var ca. 50 lærere, rådgivere og annet skolepersonell til stede, i tillegg til innlederne fra hjelpetjenesten i kommunen, politiet, spesialisthelsetjenesten, utdanningsavdelingen i fylkeskommunen og KoRus. Rektor presenterte rusplanen og hadde en gjennomgang av de allerede interne rutinene som finnes på skolen. Fagseminaret var ment som en «kick start» på det nye skoleåret, for nye lærere, og en «reminder» for lærere og annet skolepersonell som har vært i skolen en stund. I KoRus sitt innlegg ble tallene fra Ungdata i kommunen presentert, både fra ungdoms- skolen og fra første klasse i det videregående trinnet. Tallene fra Ungdata stod i forhold til hvordan både skolen og hjelpetjenesten opplevde ungdomsbildet i kommunen. Dette ga en felles forståelse for videre samarbeid mellom skolen og tjenestene i kommunen.

- Å jobbe med en slik interaktiv handlingsplan ved de videregående skolene vil være en svært meningsfull måte å følge opp de lokale Ungdata-resultatene, mener Valkvæ og Rødseth.

24 SPOR 3 | 14

KLAR FOR NY brukerundersøkelse

I fjor gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for første gang en nasjonal brukerundersøkelse blant ruspasienter. Resultatene av undersøkelsen viste stort rom for forbedringer. Denne høsten skal en ny undersøkelse gjennomføres.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD

- Vi er svært spente på om vi ser noen endringer i løpet av året som har gått, sier prosjektleder Mona Haugum ved Kunnskapssenteret.

SPOR 3 | 14 25

«Brukerundersøkelsen for 2014 blir helt lik fjorårets. Dette er viktig for å kunne sammenlikne tallene senere. Vi ønsker å gjennomføre flere undersøkelser for å kunne se etter endringer over tid, eller om resultatene holder seg stabile.»

Den første nasjonale undersøkelsen ble foretatt blant pasienter ved alle landets institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Resultatene viste blant annet at: - Nesten halvparten av pasientene ved rus- institusjoner synes de får for lite tid med behandlerne - Rundt 50 prosent svarte at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad synes at informasjonen de har fått om behandlingen har vært tilfredsstillende. De syns ikke de har hatt innflytelse på sin behandling eller at behandlingen har vært tilpasset deres behov.

- De får i liten grad hjelp med fysiske eller psykiske plager - De har ikke tilfredsstillende tilgang til lege og psykolog - Men de blir møtt med høflighet og respekt.

Formålet med brukerundersøkelsen var å fremskaffe systematisk informasjon om pasienterfaringer innenfor TSB, som grunnlag for kvalitetsforbedring lokalt og nasjonal statistikk.

– De fleste temaene som undersøkelsen tar for seg indikerer at det er stort rom for forbed ringer innen tverrfaglig spesialisert rusbehan dling, sier prosjektleder Mona Haugum ved Kunnskapssenteret.

HØY SVARPROSENT - I fjorårets undersøkelse opplevde dere en sjelden høy svarprosent, hele 91 prosent. Hvordan klarte dere det?

- I forkant av undersøkelsen brukte vi mye tid på å diskutere hvordan vi best kunne nå målgruppa. Tradisjonelt er ruspasienter og pasienter med psykiske lidelser en vanskelig gruppe å nå. Tidligere har det som regel vært sendt ut spørreskjema i posten, men dette har vist seg å fungere dårlig. I fjorårets undersøkelse fikk pasientene utdelt spørreskjemaet av de ansatte på en fastsatt dag i september over hele landet. Det ser ut til at dette er måten å gjøre det på, siden vi fikk så mange svar. 26 SPOR 3 | 14 - Har det noen betydning for svarene som ble gitt, hvor langt pasientene var kommet i sitt behandlingsforløp?

- Vi har ikke gjort noen tunge analyser på dette, men ut fra det som er gjort kan det se ut til at tid har en viss betydning på noen spørsmål. På spørsmålene med ulike svar ser det ut som at pasienter med lengre tid på institusjon er mer positiv enn pasienter med kortere tid. BRUK AV DATA - I forkant av brukerundersøkelsen i fjor, gjennomførte Kunnskapssenteret en elek tronisk kartlegging blant ansatte ved rusin stitusjonene, kalt «Bruk av data». Hensikten var å finne ut hvordan de ansatte vurderer brukerundersøkelser generelt, og nytten av en slik undersøkelse, forteller prosjektlederen. - Hvilke spørsmål ønsket dere svar på?

- De første spørsmålene handlet generelt om pasienterfaringer og pasienterfarings- undersøkelser. Vi spurte om følgende: - - Mener du det er viktig at pasienter tas med på råd i forbindelse med behandling?

Mener du det er viktig at pasienter involveres når kvaliteten på helsetjenester skal evalueres?

- Mener du at brukerundersøkelser kan bidra til å forbedre medisinske kvaliteten i behandlingen?

- Alt i alt, mener du at pasienterfarings- undersøkelser er viktig?

- Alt i alt, mener du at pasienterfarings- undersøkelser kan bidra til å forbedre helsetjenesten?

Vi spurte også om det har vært gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser ved den enkelte institusjon/avdeling tidligere.

- Fikk dere inn mange svar?

- Vi sendte ut om lag 400 e-poster, og fikk svar fra 300 ansatte, noe vi må si oss fornøyde med. I forbindelse med årets brukerundersøkelse, som skal gjennomføres i uke 37, vil vi sende de samme spørsmålene elektronisk til ansatte en uke i forkant. I år kommer vi i tillegg til å spørre om resultatene fra fjorårets bruker undersøkelse har ført til noen endringer ved den enkelte institusjon. - Vet dere noe om hvordan resultatene fra den første brukerundersøkelsen er blitt formidlet ved de ulike institusjonene?

- Nei, det vet vi lite om, og det er også ett av spørsmålene i den elektroniske undersøkelsen til de ansatte nå i høst. Her har vi svar- alternativer som går fra om det er blitt informert på møter, e-post, gjennom opp slag – til at ansatte ikke er blitt informert i det hele tatt.

NYTTIG FOR MANGE - Hvordan legges Brukerundersøkelsen for 2014 opp?

- Det blir en undersøkelse som er helt lik fjorårets, noe som er et viktig poeng for å kunne sammenlikne tallene senere. På grunn av få svar pr institusjon er det noe statistisk usikker- het i målingen. Derfor ønsker vi å gjennom- føre flere undersøkelser for å kunne se etter endringer over tid, eller om resultatene holder seg stabile. Det blir spennende å se om det er noen endringer fra i fjor.

- Hva tenker du er det viktigste med å gjennom- føre brukerundersøkelser som denne?

- For det første er det viktig at pasientene kan melde tilbake til den enkelte institusjon, og dermed også det enkelte helseforetak, om behandlingen de mottar faktisk nytter. Formålet med undersøkelsen er nettopp å fremskaffe systematisk informasjon om pasienterfaringer som grunnlag for lokalt forbedringsarbeid og nasjonal statistikk. I tillegg kan undersøkelsen avdekke hva som mangler av behandlingstilbud, og kan også si noe om samarbeidet mellom institusjon og hjemkommune. Les mer om hele undersøkelsen i Spor 1/2014 SPOR 3 | 14 27

MÅ SATSE PÅ

SAMHANDLING

- Helse Nord er opptatt av å bruke resultatene fra den første Brukerundersøkelsen blant ruspasienter på en måte som gir pasientene et enda bedre tilbud. Ett av hovedområdene slik vi ser det, er å ha fokus på tiden etter utskriving fra våre behandlingsinstitusjoner. Å sikre gode overganger er svært viktig, sier rådgiver for psykisk helse og rus i Helse Nord RHF, Frank Nohr.

TEKST: CARINA KALJORD FOTO: HELSE NORD RHF - De nasjonale tallene viste at det er et forbed ringspotensial i Helse Nord. Dette gjelder særlig de spørsmålene i undersøkelsen som omhandler hvordan pasientene opplever forberedelse til tiden etter utskriving. Et godt samarbeid med blant annet hjemkommune kan være avgjørende for en rusfri tilværelse når pasi enten skrives ut av institusjonen, sier Nohr.

ENTYDIGE TILBAKEMELDING - Jeg ble overrasket over den entydige tilbake meldingen fra pasienter som rapporterer lav skår på tiden etter utskrivelse. Dette gjelder både regionalt og nasjonalt. Mange pasienter opplever at de ikke får bistand til videre behandling, eller hjelp til praktiske løsninger etter utskrivelsen. Tilbakemeldingene gir grunn til å se på forbedringstiltak i samhandlingen internt i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidsinstanser. Når det gjelder samarbeid mellom behandlerne/personal og pårø- rende skårer pasienter i Helse Nord lavere enn landsgjennomsnittet, sier Nohr. Han minner om at barn av pasienten i denne sammenhengen er en egen målgruppe, med eget lovverk som skal ivareta dem.

- I resultatene oppgir pasientene i hovedsak en følelse av å være trygg under institusjonsopp- holdet. Det er bra, for trygghet er eksistensielt, både hvordan en blir møtt og under behandlingen. SPENT PÅ NYE RESULTATER - I Helse Nord venter vi på runde to av bruker undersøkelsen. Den kan bli vel så interessant som den første, sier Nohr. - Ser vi de samme tendensene i år? Er det endringer, og i tilfelle - på hvilke områder er det endringer? Opplever pasientene større grad av brukermedvirkning enn de rapporterte i fjor? Er samarbeidet med kommunene blitt bedre? Ser vi andre problem stillinger nå? Det er jo kun ved å gjennomføre flere undersøkelser man kan skaffe seg et sammenlikningsgrunnlag, og det er derfor årets undesøkelse blir ekstra interessant.

TIL INNVORTES BRUK - Hva har Helse Nord gjort i forhold til resultatene fra den første undersøkelsen til Kunnskapssenteret?

- Vi har tiltro til at institusjonene i våre helse foretak går gjennom sine resultater og aktivt bruker dem til kvalitetsforbedring. I tillegg er dette selvsagt også oppe til diskusjon i 28 SPOR 3 | 14 Fagrådet for TSB. Helse Nord har også utarbeidet egne kvalitetsindikatorer som har til formål å se på ulike behandlingsfaktorer. Dette arbeidet var allerede igangsatt da resultatene fra bruker undersøkelsen var klar. Mange av spørsmålene i brukerundersøkelsen er sammenfallende med det Helse Nord nå har innført i sine systemer. - Det er flott at flere spørsmål er sammenfall ende. Det innebærer at våre institusjoner kan jobbe systematisk med disse problemstillingene, slik at vi ved neste undersøkelse forhåpentligvis kan se forbedring i resultater, sier Nohr.

Frank Nohr:

Rådgiver psykisk helse og rus i Helse Nord RHF.

SPOR 3 | 14 29

POLITIRÅDENE - et viktig forum for bedre ruspolitikk og mindre kriminalitet

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN

- Vi må utnytte potensialet som ligger i de tverrfaglige politirådene. Kun da kan vi lykkes med kriminalitetsforebygging og en mer ansvarlig alkoholhånderting i kommune-Norge.

MER HELHETLIG:

Ordfører i Vadsø, Rolf Arne Hanssen (til venstre), ordfører i Karasjok, Anne Toril Balto, avtroppende SLT-koordinator i Målselv, Arne-Markus Svendsen, og kommende SLT-koordinator i samme kommune, John Kåre Granheim, likte alle det helhetlige fokuset under politirådssamlingen på Gardemoen i september. – Det er viktig å utvide fokuset i alkoholpolitikken, sier Hanssen. Det sier Knut Smedsrud, leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet. I september åpnet han den siste av to nasjonale politiråds samlinger på Gardemoen, der Helsedirektoratet og Politidirektoratet var arrangør. Målet for sam lingen var å inspirere både kommune- og politi- lederne til en mer ansvarlig alkoholhåndtering på lokalt nivå. På deltakerlista var godt over 400 representanter fra veldig mange politiråd, både ordførere, rådmenn, SLT-koordinatorer, lensmenn og andre polititjenestemenn. - Nær kontakt mellom politi og borgere er en forutsetning for å skape trygghet i lokalsam funnene. Men politiet kan ikke ha ansvaret for kriminalitetsforebygging alene. Å få ned voldsstatistikken forutsetter et tett og tverrfaglig samarbeid mellom både politi, kommuneledere og ikke minst restaurantnæringen, fortsetter Smedsrud. Han legger til at arbeidet med en mer ansvarlig alkoholhåndtering dessuten må være godt forankret i kommuneledelsen. MINDRE FYLL OG VOLD Forvaltningen av lokal alkoholpolitikk, for eksempel salgs – og skjenkebestemmelser, er som kjent lagt til kommunene. Statistikken viser 30 SPOR 3 | 14 at alkohol er nært tilknyttet de fleste volds- tilfeller. Målet med en mer ansvarlig alkohol- håndtering er nettopp å redusere graden av alkoholrelatert vold. - Både politi, kommuneledere og lokalpolitikerne har et svært viktig ansvar her. Jeg mener de lokale politirådene kan utnyttes bedre i dette viktige arbeidet. Nesten samt lige av landets 428 kommuner deltar nå i politirådssamarbeidet, og vi må jobbe videre med å etablere den beste praksisen for et slikt tverrfaglig samarbeid. Gjennom denne konferansen får vi spredt kunnskapen, og vi får vist fram de gode eksemplene. Jeg er veldig glad for at så mange kommuneledere, også fra politisk nivå, har vist interesse for denne konferansen, fortsetter Smedsrud I løpet av dagen fikk deltakerne høre om Rambølls evaluering av politirådene, Fafos oppsummering av arbeidsforhold i rutelivs bransjen og Tove Eriksen fra Politidirektoratet snakke om menneskehandel i Norge. Blant foredragsholderne var også Mina Gerhardsen fra Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, Shahzad Rana fra kriminalitetsforebyggende råd (Kråd), og Kristin Buvik fra Sirus, som alle belyste ulike aspekter ved alkoholpolitikk. MER POLITI I GATENE Smedsrud legger ikke skjul på at politiets rolle – og spesielt ressursene de har til rådighet, har vært gjenstand for en del uro og ofte nevnt i debatten om kriminalitetsforebygging. Han mener likevel at den kommende politireformen ikke vil stå i veien for større nærhet mellom politi og borgere i lokalsamfunnene.

- Politiet står overfor store omveltninger, ja, men politireformen er ikke en sentraliserings- reform, snarere tvert i mot. Vårt mål er å få en bedre polititjeneste som også kan drive med mer forebygging. Vi vil jobbe for å få mer politi ut på gatene. Nærhet til politiet er en forutsetning for å skape trygghet lokalt, og jeg tror vi skal lykkes med dette, poengterer Smedsrud.

Blant deltakerne var også rep resentanter fra Nord-Norge, blant annet fra kommunene Målselv, Karasjok og Vadsø. Arne-Markus Svendsen, SLT koordinator i Målselv kom mune, deltok på politiråds samling også for fire år siden, og hentet da inspirasjon fra det svenske Stad-prosjektet. Ideene tok han med hjem og gjennom sitt lokale politiråd har han jobbet for en mer ansvarlig og gjennomtenkt ruspolitikk. AKTIVE POLITIRÅD - Politirådene er et viktig fora for å forankre arbeidet med rusforebygging og lokale skjenkebestemmelser. Gjennom dette samarbeidet får vi jevnlig tatt opp ulike ting som skjer i lokalsamfunnet, både i og rundt utelivet. En rusmiddelpolitisk handlingsplan er ofte et sovende dokument, mens politirådene kan være en aktiv premissleverandør for god lokal ruspolitikk, understreker Svendsen, som nå overlater stafettpinnen som SLT-koordinator til politikollega John Kåre Granheim.

TRYGGHET:

- Gjennom et tett og tverrfaglig samarbeid i politirådene blir det lettere å forebygge vold og krimi nalitet. Gjennom en god og systematisk alkoholhånd tering kan vi oppnå større trygghet og bedre folke helsen, sier Knut Smedsrud, leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet.

Ordførerne Rolf Arne Hanssen fra Vadsø og Anne Toril Balto fra Karasjok er enige med Smedsrud i at en kan bedre utnyttelsen av ressursene i de tverrfaglige politirådene. - Målsetningen må uansett være å utvide fokus i alkoholpolitikken. I Vadsø har vi de siste årene jobbet målrettet med en helhetlig rusplan, med mer fokus på forebygging. Her oppdaget vi at det kan være lurt å klargjøre premissene for skjenkeaktørene, og vi jobber nå blant annet med å bedre kvaliteten på skjenkekontrollene, sier Hanssen.

SPOR 3 | 14 31

Vil ha flere stemmer i ALKOHOLDEBATTEN

TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN

Flere stemmer må inviteres inn i alkoholdebatten. De lokale politikerne bør tenke mer langsiktig når de vedtar hvordan loven skal følges opp, noe som vil bidra til en mer ansvarlig håndtering med færre alkoholrelaterte skader og mindre vold.

32 SPOR 3 | 14 Det mener Bergljot Baklien, som har forsket på rus og ruspolitikk i mange år, de siste ti årene tilknyttet SIRUS. Selv om hun for melt ble pensjonist i fjor, holder hun stadig nær kontakt med fagfeltet og deltar i ulike forskningsprosjekter. STORT HANDLINGSROM Baklien har lenge vært spesielt opptatt av alkoholpolitikken i praksis, det vil si på kom munenivå. Særlig er hun engasjert i hvordan alkoholloven kan bidra til færre alkoholrelaterte skader og dermed også økt folkehelse. Under årets «Te ka slags nøtte» i oktober skal hun snakke om hva som skjer når alkoholloven møter virkeligheten på gateplan, hos kom munale beslutningstakere. Når alkoholloven møter praksis oppstår det et handlingsrom.

- Kommunene har stor frihet og et stort ansvar når de forvalter alkoholloven. Det er lokalpolitikerne som både tildeler skjenkebevillinger og som sanksjonerer, for eksempel ved å inndra en bevilling. På små steder kan dette være svært problematisk og føre til en forskjells- behandling. Særlig vil det være vanskelig når politikerne og eieren av utestedet kjenner hverandre, eller er i slekt, påpeker Baklien.

Hun legger til at det har vært saker der for eksempel noen av våre nye landsmenn som driver en uteplass, ikke opplever likhet for loven. De mener enkelte pub- og bareiere som kjenner saksbehandlere og politikere, blir behandlet annerledes og gjerne på en mildere måte.

FÆRRE LOKALE VAKTBIKKJER - Hvorfor er egentlig ansvaret med å følge opp alkoholloven lagt til kommunene? Når det opprettes klagesaker etter brudd på loven på utestedene, er det jo fylkesmannen som behandler disse.

- Tanken er nok at de som står noe nært, også vet «hvor skoen trykker». Altså tenker en at lokalpolitikerne er de som best kjenner til den lokale utelivsbransjen. For en del år tilbake fungerte avholdsbevegelsen som vaktbikkjer i den lokale alkoholdebatten. I dag har ikke denne bevegelsen noen høy stemme i kom munene. Jeg mener derfor at det er behov for flere stemmer i alkoholdebatten, påpeker hun. Baklien ønsker spesielt velkommen de stem mene som kjenner det lokale utelivet, for eksempel politi og lokalt akuttmottak. Selv husker hun spesielt hvordan fortellinger fra en ansatt på et kommunalt voldtektsmottak, gjorde sterkt inntrykk med sine perspektiver på vold og rus. Hun mener dessuten at vi må argumentere for folkehelse og forebygging når vi diskuterer ulike alkoholpolitiske spørsmål, og dette i et langsiktig perspektiv. LOV I SPENNINGSFELT Når lokalpolitikerne tar stilling til hvilke åpningstider det skal være på skjenkestedene og om de skal inndra en skjenkebevilling, må de veie svært ulike hensyn opp mot hverandre. Det som på den ene siden vil virke forebyg gende, for eksempel å innføre kortere åpnings- tider, vil ofte møte argumentet om at pub- og restauranteierne er avhengige av maksimal åpningstid for å kunne videreføre sitt levebrød. - Alkoholloven forvaltes i spenningen mellom næringspolitikk og folkehelse. Dersom en kommune håndhever loven på en streng måte, for eksempel ved å innføre begrenset åpnings tid og ved å bruke sanksjonene aktivt når loven brytes, vil en oppnå en folkehelsegevinst først etter flere år. Det blir for enkelt kun å ta tak i de akutte problemene her og nå. Vi må først og fremst tenke langsiktig rusforebygging når vi tar opp disse spørsmålene, understreker Baklien. At helgefylla stadig forårsaker voldsepisoder rundt om i landet, bekreftes jevnlig gjennom media. Samtidig viser undersøkelser at en kan få ned antall alkoholrelaterte skader SPOR 3 | 14 33

og voldsepisoder i og utenfor utestedene, dersom en velger å innføre kortere åpnings- tid. Forskning i regi av SIRUS viser at volden gikk ned med 16 prosent i norske byer som reduserte åpningstiden ved skjenkestedene med bare èn time.

MÅ BEGRENSE TILGJENGELIGHET - All forskning viser at om en skal begrense skadeomfanget av alkohol, må en også begrense tilgjengeligheten. Her kan politikerne velge å innføre kortere åpningstid i helgene, og de kan vedta at det skal gjennomføres flere kontroller. Kontrollørene skal følge med om aldersgrensen håndheves tydelig, og de skal være en form for vaktbikkjer i forhold til eventuell overskjenking. Våre undersøkelser viser at personer som allerede er åpenbart beruset, ofte får fortsette å kjøpe øl og brenne- vin likevel.

Baklien er opptatt av hvordan skjenkekontrol- lørene best kan ivareta loven på utestedene. De skal både påvise brudd i form av overskjenking, altså når de som er åpenbart beruset fortsatt får kjøpe alkohol, samt salg og skjenking til mindreårige. Alt dette i tillegg til brudd på skjenketidene, er forhold som regnes som alvorlige brudd på alkoholloven.

FÅ INNDRAGNINGER Forskning viser nemlig at kommunene i liten grad benytter seg av mulighetene til å sanksjonere, som alkoholloven gir. Statistikken viser at kontrollørene rappor terer inn svært få brudd på alkoholloven, og særlig er det få rapporter som omhandler overskjenking. Hvert år gjennomføres det anslagsvis 25 000 skjenkekontroller rundt om i landet. Under 100 av disse fører til faktiske inndragninger av skjenkebevillinger. Ofte er rapportene fra kontrollørene mangel fulle, noe som gjør det vanskelig å følge opp et brudd på loven. For å kunne oppnå en ansvarlig og rettferdig alkoholhåndtering i kommunene, mener Baklien at en først og fremst bør satse på god dialog mellom partene. Dernest kommer en god opplæring. - Tillit og god dialog er en forutsetning for et godt samarbeid mellom skjenkekontrollører og de som driver skjenkestedene. Grundig opplæring av kontrollørene gir økt forståelse for ulike problemstillinger på utestedene. Det er viktig at kommunens folk ikke jobber mot de ansatte på utestedene. Målet for alle parter bør være et trygt og trivelig uteliv, med færre alkoholrelaterte skader og mindre vold, understreker Baklien. Hun mener det bør jobbes systematisk for å skape en tillitsrelasjon mellom de ansatte i kommunen, skjenkemyndighet, og de som jobber på utestedene. Nettopp dette har vært en suksessfaktor i Salutt-prosjektet i Oslo, der en har lyktes med å redusere graden av fyll og alkoholrelaterte skader på uteplassene i bykjernen av sentrum. I dette prosjektet har kommunens folk jobbet tett med de ansatte på utestedene. Flere av de som er engasjert til å drive opplæringen, har selv erfaring fra bransjen.

34 SPOR 3 | 14 - I Salutt-prosjektet står skjenkemyndighet og kontrollørene på samme side som de ansatte på utestedene. De har fått større forståelse for de ulike rollene. Vi vet at forholdene i lokalet, slik som lys – og lydnivået på utestedene, har svært mye å si for at skjenkekontrollen skal kunne gjennomføres på en god måte. Det er dessuten viktig at disse kontrollene oppfattes som rimelig og rettferdig for de ansatte i ute bransjen, fortsetter Baklien.

SYSTEM FOR PRIKKBELASTNING I fjorårets forslag til endring av alkoholloven, som ennå ikke er behandlet av regjeringen, var et av målene å oppnå mer effektive skjenkekontroller. Et av virkemidlene er å utvide bruken av prikkbelastning, et system som differen sierer og regulerer ulike brudd på alkoholloven. Dette er ment å være en forutsigbar og rettferdig ordning for utestedene, som gis prikker trinnvis før de eventuelt mister bevil lingen. I tillegg sier lovforslaget at kontrollene alltid skal gjennomføres med to kontrollører til stede, og at de skal gjennomføres på tidspunkt når det er mange mennesker i lokalet. Baklien ønsker disse endringene velkommen, men mener likevel at bruken av skjønn hos kontrollørene alltid vil være til stede.

- Det er mennesker som jobber med dette, og vi vil aldri klare å fjerne all bruken av skjønn hos kontrollørene. Målet med det nye forslaget er likevel å øke kvaliteten på skjenkekontrol lene. Dersom politikerne ønsker å utnytte det handlingsrommet som ligger i loven til virkelig å forebygge og redusere graden av alkoholrelaterte skader og vold, så har de muligheten. Men da må den politiske viljen også være til stede, fortsetter hun.

- Unge voksne menn er overrepresentert i voldsstatistikken. Hvordan kan en best drive lokal forebygging på alkoholfeltet, særlig rettet mot ungdom og unge voksne?  Et trygt og trivelig uteliv, med færre alkoholrelaterte skader og mindre vold er målet for alle parter.

- Jeg har mindre tro på holdningskampanjer og forebyggingsprogrammer rettet mot ungdom. De har bare begrenset effekt. Hvorfor ikke begynne i den andre enden? Hvorfor ikke heller sørge for å begrense tilgjengeligheten? Jeg mener en må jobbe mer aktiv for at unge min dreårige ikke får kjøpt alkohol. Kommunene bør dessuten gjennomføre flere og bedre kon troller slik at graden av overskjenking går ned, sier Bergljot Baklien.

SPOR 3 | 14 35

Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis:

BEVISSTGJØR

pasientene, og utfordrer institusjonen

Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) er utviklet for å sette pasienter i førersetet og sørge for at man kjappere kommer inn i en nyttig behandlingsrelasjon både med tanke på mål og metode. KOR har vist seg å bidra til bedre og kjappere resultater i poliklinisk behand ling, men hva med i døgnbehandling?

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD Dette ville Nordlandklinikkens behandlere teste ut og har de siste 3,5 årene brukt KOR i sine samtaler med klientene, mens forskere har systematisert erfaringene. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordlandsklinikken, Høgskolen i Narvik og KoRus-Nord. PASIENTEN I FOKUS Psykolog og forsker Silje Wangberg ved KoRus-Nord og Høgskolen i Narvik har vært prosjektleder og ansvarlig for at erfaringene fra prosjektet er blitt dokumentert. Fagutvikler Marte Løvold ved Nordlandsklinikken har har motivert og tilrettelagt for å få behandlerne til å ta i bruk KOR, fylle ut spørreskjema og delta i veiledning.

KOR er utviklet av de amerikanske psykolo gene Scott D Miller og Barry Duncan, og er laget for klinikere som ønsker å ha klienten i fokus, jobbe systematisk med behandlings relasjonen, og kontinuerlig se på effekten av felles arbeid. I KOR blir klientens vurdering av den terapeutiske prosessen og det tera peutiske utbyttet systematisk kartlagt. Dette skjer gjennom to korte spørreskjema; Skala for endringsvurdering (Outcome Rating Scale) og Allianseskala (Session Rating Scale), som fylles ut av klienten og gir utgangspunkt for samtale henholdsvis i starten og på slutten av hver terapeutiske samtale.

ALLIANSEN SKAPER ENDRING - KOR handler om å systematisk hente inn tilbakemeldinger fra klienten, og få vite hva det er som faktisk skjer i behandlingen. Hva er det klienten tror funker for dem? forklarer Silje Wangberg.

- En av de faktorene som bidrar mest til å skape terapeutisk forandring er alliansen mellom klient og behandler. Forskning på relasjon viser at det er to faktorer som kan hjelpe oss å forutsi om klienten fortsetter i terapi og behandlingen er vellykket: Klientens vurdering av relasjonen og klientens opplevelse av at det skjer framgang tidlig i behandlingsprosessen.

Det er gjennomført flere randomiserte kontrol- lerte studier av KOR som viser at verktøyet bidrar til både bedre og kortere behandling. Det finnes i tillegg publikasjoner som viser at behandlere i ulike settinger anser bruken. KOR bidrar til å sikre et godt behandlingsforløp, og bidrar til brukermedvirkning. Gode erfaringer med KOR er funnet i mange ulike kontekster; behandling av alvorlige psykiske lidelser hos voksne, via arbeid med barn, til parterapi. 36 SPOR 3 | 14

«En av de faktorene som bidrar mest til å skape terapeutisk forandring, er alliansen mellom klient og behandler.»

SPOR 3 | 14 37

Felles for disse studiene er dog at de for det meste innebærer poliklinisk individuell sam taleterapi. KOR finnes i en egen utgave for gruppeterapi, og det har vært spede forsøk på anvendelse i institusjon, men i det store og det hele vet vi mye mindre om hvordan verktøyet fungerer i disse settingene. FAKTORER FOR BEDRING -Vi vet imidlertid at det er de samme faktorene som er viktig for bedring uansett om du er innlagt eller ei, så vi var interesserte i å finne verktøy som kunne hjelpe oss med å fremme disse faktorene, sier fagutvikler Marte Løvold ved Nordlandsklinikken. Døgnbehandlingen er mangfoldig. Pasientene skal forholde seg til koordinatorer, miljøtera peuter, ulike typer terapigrupper, individuell 

KOR handler om å systematisk hente inn tilbakemeldinger fra klienten, og få vite hva det er som faktisk skjer i behandlingen. Hva er det klienten tror funker for dem? forklarer prosjektleder Silje Wangberg

kunstterapi, fysisk aktivitetstiltak og utred ninger med kartleggingsverktøy. Det er med andre ord mange relasjoner og prosesser en kan se nærmere på. - Vi valgte i dette prosjektet i tillegg til den vanlige anvendelsen ved individualterapi, også å teste ut KOR i forhold til koordinerings samtaler og i gruppeterapi. Én av de tingene vi var nysgjerrige på var om relasjonen til koordinator var vel så viktig som relasjonen til behandler. I praksis ble dette vanskelig å skille både for pasientene og for forskerne da de samme ansatte ofte var å finne i alle rollene, forteller Løvold.

- Andre praktiske utfordringer dukket også opp på løpende bånd, så det ble fort klart at prosjektet måtte bære mer preg av følgeforsk ning enn en kontrollert utprøvning, veien ble til mens vi gikk. Effektmål ble mindre viktig enn deltagende observasjon og intervjuer, og forskerne var aktive deltagere i veiledninger, sier Wangberg. FORNØYDE PASIENTER Etter 3 1/2 år med KOR ved Nordlandsklinikken har 11 koordinatorer/behandlere brukt KOR med tilsammen 54 pasienter. Pasientene fikk i følge Skala for endringsvurdering (Outcome Rating Scale, ORS) det betydelig bedre i løpet av behandlingen. Pasientene var også jevnt over fornøyd med sin behandlingsrelasjon og med bruken av KOR.

Pasientene ved Nordlandsklinikken ga uttrykk for mange av de samme nytteeffektene som en har sett i poliklinikk, nemlig at KOR kan hjelpe pasienten å sette ord på det som er viktig for han, gjøre samtalen mer fokusert og struktur ert, hjelpe pasienten å få oversikt over egen situasjon, og se egen bedring. Samtidig syns behandlerne at det var krevende å relatere behandlingsmål og bedring til «livet der ute». Institusjonshverdagen blir lett en egen verden. Institusjonshverdagen blir lett en egen verden. 38 SPOR 3 | 14 Og i denne verdenen har koordinatorene mye makt. Kanskje var det derfor mange av pasien tene opplevde at det var vanskelig å gi ærlige tilbakemeldinger på behandlingsrelasjonen. KOR SOM VERKTØY FOR ENDRING Det som i størst grad skilte mellom pasienter som så verdien i KOR, og de som ikke gjorde det, var hvordan de hadde oppfattet formålet med skjemaene. Noen pasienter opplevde for eksempel Allianseskala (Session Rating Scale, SRS), som en vurdering av koordi nator som person, og var da tilbakeholdne med kritikk. De som hadde fått presentert SRS som en vurdering av det felles arbeidet som hadde blitt utført i timen, i større grad også ga uttrykk for at deres feedback førte til endringer i behandlingen, med andre ord reell brukermedvirkning. Tilsvarende var det pasienter som aldri fikk muligheten til å se poenget med KOR fordi det ble for mye fokus på det reduksjonistiske og objektiverende ved selve skjemaet, og for lite fokus på det som et verktøy for et felles endringsprosjektet. TRENGER VIDEREUTVIKLING KOR opplevdes også som vanskelig å bruke i gruppebehandling. Det var utfordrende å bruke feedback på behandlingsallianse når gruppesammensetningen endret seg fra møte til møte, og det var utfordrende å skulle favne de individuelle ORS-tilbakemeldingene innen for måten gruppene jobbet på.

Nordlandsklinikkens konklusjon ble at selv om KOR er en meningsfull måte å jobbe på, så passer ikke verktøyet i sin nåværende form så godt i en døgnbehandlingskontekst. Klinikken har derimot innført bruk av KOR som rutine i sin nye poliklinikk. Forskerne sitter igjen med utfordringen med å lage et brukermed virkningsverktøy som egner seg bedre for en institusjonskontekst. 

Fagutvikler Marte Løvold ved Nordlands klinikken har vært en av pådriverne for utprøving av KOR ved klinikken.

«Behandlerne syntes det var krevende å relatere behandlingsmål og bedring til "livet der ute".

Institusjonshverdagen blir lett en egen verden.»

SPOR 3 | 14 39

NYTT OM NETT

NYTT ANSIKT UTAD

KoRus-Nord har i høst fått ny hjemmeside med både nytt innhold og nytt design. Brukervennlighet har vært det det viktigste stikkordet for arbeidet. - Målet er at brukerne våre lett skal gjenkjenne KoRus-Nord på alle våre skriftlige utgivelser, på nett og i fagmagasinet Spor, sier rådgiver Bente Evensen som har vært prosjektleder for arbeidet.

TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD - I praksis er det nå slik at hele KoRus-Nord sin virk somhetsplan og våre oppdrag fra Helsedirektoratet er enkelt å gjenfinne på hjemmesiden, fortsetter Evensen. - En viktig endring på hjemmesiden er at vi har slått sammen Korusnord.no og Kompetanseheving.no. Brukerne finner nå alle våre tilbud samlet på den nye hjemmesiden, og finner også påmelding til kurs/konferanser der.

KoRus-Nord ønsker med den nye hjemmesiden å vise frem de tre hovedpilarene for virksomheten: Rusmiddelforebygging/folkehelse, Tidlig Intervensjon og Rusbehandling. En av målsettingene er å gjøre KoRus Nord synlig i alle kommuner og få ut informasjon til alle. Målgrupper for sidene og kategorisering av innholdet følger oppdragsgivers føringer. Alle KoRus-Nord sine satsinger i kommunene, skal kunne gjenfinnes på siden. - Hvordan endte gruppen opp med den siden som foreligger nå? - Vi gikk selvsagt grundig gjennom Oppdragsbrevet vårt fra vår oppdragsgiver Helsedirektoratet, samt vår egen virksomhetsplan. Videre så vi på hvordan kompetanseh eving.no kunne implementeres i ny side og vi hadde mange diskusjoner om målgruppens behov på bakgrunn av erfaringer og kjennskap til målgruppene våre. I tillegg foretok vi en gjennomgang av de øvrige KoRus`ene sine hjemmesider og vi så på offentlige hjemmesider som har fått gode vurderinger.

- Dette har tydeligvis både vært en omfattende og tid- krevende prosess?

- Ja, vi startet dette utviklingsarbeidet for et års tid siden. Vi har jobbet grundig med målformuleringer og vurderinger av hvilke innholdskomponenter vi skulle ha med, forankret i vår virksomhetsplan.

- Det var mange elementer som skulle på plass, og ansatte med ulik fagbakgrunn har vært med i prosessen. Arbeidet har vært tid- og ressurskrevende, men har også vært lærerikt for arbeidsgruppa. - I praksis har alle ansatte på et eller annet vis vært involvert i utviklingen av hjemmesiden. Dette har vært 

Prosjektleder Bente Evensen minner om at påmelding til kurs og konferanser heretter skjer på korusnord.no

viktig for å skape eierskap og lojalitet til sidene. Hver enkelt fagansatt har ansvar for at ulike tiltak tiltak/prosjekt er godt presentert og oppdatert på nettsidene. - Neste skritt blir å se på om vi når målene våre, og vi tenker derfor å gjennomføre brukertesting av siden på et senere tidspunkt, sier Evensen til slutt.

SPOR 3 | 14 41 40 SPOR 3 | 14

NYTT OM NETT

NYE NETTSIDER MED FOKUS PÅ BARN SOM PÅRØRENDE

Barn som vokser opp i hjem med rusproblemer har høyere risiko enn andre barn til å utvikle psykiske og fysiske plager. Det er derfor hvor viktig at disse barna får tidlig hjelp for å forebygge eller avgrense skade virkninger. I løpet av sommeren har både Blå Kors og NAPHA etablert egne nettsider som nettopp setter fokus på barn som pårørende.

TEKST: BEATE STEINKJER Barn av psykisk syke og rusavhengige er en utsatt og sårbar gruppe. Ifølge Helsedirektoratet (2011) tilhører hele 450 000 barn i Norge familier hvor minst en av foreldrene har psy kiske lidelser eller misbruker alkohol. Barnehager, skoler, helsestasjoner og barnevern viktige aktører for å fange opp barna som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet.

NAPHA setter økt fokus på barn som pårørende, og har lansert en ny temaside om dette på kunnskapsbasen

www.psykiskhelsearbeid.no

. Målsettingen er at man gjen nom siden ikke bare skal formidle tall, fakta og risikofaktorer, men også være med å bidra til å gi ansatte i hjelpeapparatet gode verktøy i møte med disse barna og familiene.

Gjennom den nye temasiden kan en både finne linker til aktuelle instanser, rundskriv, rapporter og veiledere. Det vil også rettes fokus på å nå ut med forskning på området og formidle gode eksempler fra praksisfeltet. I mange kom muner og instanser er de kommet langt, og det er mye å lære av andres erfaringer.

www.jegser.no

er utviklet av Blå Kors Norge i samarbeid med flere andre aktører. Jegser.no er en veileder for voksne som er bekymret for et barn, og ønsker å vite hvordan man skal gå frem for å utgjøre en forskjell i et barns liv. På nett sidene finner man blant annet tips om hva vi som voksne kan gjøre om vi er bekymret for et barn.

42 SPOR 3 | 14

KLARA KLOK – NETTBASERT HELSESPØRRETJENESTE

Spørresiden Klara Klok har barn og ung i aldersgruppen 10 - 25 år som hovedmålgruppe. Hensikten med tjenesten er å gi god informasjon og veiledning om temaene kropp og helse, følelser, rus og seksualitet

TEKST: BEATE STEINKJER Klara Klok ble lansert i mars 2000 av Nordland fylkeskom mune og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet. Klara Klok, som fortsatt blir drevet av UNG i Nordland og Nordland fylkeskommune, har mottatt over 80.000 spørsmål fra barn og ungdom så langt i 2014. I fjor hadde nettsiden hele 5,6 millioner besøk.

På nettsidene

www.klara-klok.no

kan barn og unge stille spørsmål om mange ulike tema, som blant annet følelser, sek sualitet, rus, kropp og helse uavhengig av kjønn, alder, bosted, etnisk tilhørighet og funksjonsnivå. Nettjenesten har et bredt fagpanel som besvarer spørsmålene, bestående av psyko loger, leger, helsesøstre, sexologiske rådgivere, jordmødre og andre faggrupper. Tjenesten er gratis, spørsmålsstilleren er anonym og garanterer svar innen syv dager. Spørsmål og svar legges ut under det enkelte tema på spørresiden, tilgjengelig både for den som stilte spørsmålet og andre som besøker nettstedet.

Det poengteres på hjemmesiden at nettstedet er et supple- ment, ikke en erstatning, til eksisterende helsetilbud og kan ikke brukes for å stille diagnoser eller fastsette behandling. Ofte kan en konsultasjon hos lege, psykolog eller andre være nødvendig i tillegg til den informasjonen som gis her. I noen tilfeller er legeundersøkelse, samtale med helse- søster, psykolog eller andre den eneste og beste måten å få hjelp på. Et av målene med Klara Klok, er å vise vei til disse tjenestene.

I sommer stod nettjenesten i fare for å måtte stenge, som en konsekvens av et stort kutt i tilskuddet til drift. Men med ekstrabevilgning fra Helsedirektoratet kan klara-klok.

no driftes på en kvalitetsmessig god måte resten av 2014. Eierne jobber for at tjenesten skal få en fast og forutsigbar finansiering over statsbudsjettet i femtiden.

SPOR 3 | 14 43

KORT OM NYTT

Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer

I norske byer er det ulik narkotikabruk, narkotikapris og andel ikke-dødelige overdoser blant brukerne på gateplan. Det viser en undersøkelse Statens institutt for rusmiddel forskning har gjort blant narkotikabrukere på gateplan i syv norske byer.

Rusmidler i Norge 2013

Årlig gir Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ut en rapport over rusmidler i Norge. Rapporten fra 2013 gir grundig informasjon om alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing og doping.

Over1000 narkotikabrukere i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Tromsø og Kristiansand har blitt interv juet. Rapporten beskriver blant annet brukernes bosituasjon, type rusmiddel som blir brukt, hyppighet av bruk, inntekt og narkotikapriser. Formålet med undersøkelsen er å gi et øyeblikksbilde av den illegale, såkalt «tunge» narkotikabruken i syv norske byer høsten 2013 Resultatene viste at type stoff som ble brukt varierte fra by til by. De som ble intervjuet i Oslo og Bergen skilte seg fra de andre byene, ved at en høy andel hadde injisert heroin. I Trondheim sa mer enn halvparten at de hadde injisert morfin. Stavanger/Sandnes skilte seg også ut, der svarte 32 prosent at de hadde injisert andre stoffer enn heroin, amfetamin eller morfin siste fire uker. Dette omfattet blant annet subutex, subuxone, metadon og GHB.

Det er også store prisforskjeller mellom byene når det gjelder kjøp av narkotika. De som ble intervjuet i Oslo oppga å ha betalt 200 kr for en brukerdose med heroin (0,2 g), mens brukerne i Stavanger/Sandnes, Trondheim og Tromsø hadde betalt 500 kr. En brukerdose amfetamin (0,2 g) oppga brukerne i Oslo og Stavanger/Sandnes å ha betalt 100 kr for, mens brukerne i Tromsø hadde betalt 200 kr.

Det var relativt få som rapporterte inntekt fra illegal virksomhet. 1/3 oppga stoffsalg som en inntektskilde, mens kun 11 prosent sa at de skaffet penger gjennom vinningskriminalitet. Enda færre (2 prosent) oppga prostitusjon som inntektskilde. I stedet oppga en hovedandel legale inntektskilder.

Redaktører for årets rapport er Astrid Skretting, Karl Erik Lund og Elin K. Bye. De har sammen med andre forskere ved SIRUS, samlet og systematisert informasjon om ulike rusmidler.

Årets rapport er utvidet med mer omfattende tekst og flere tabeller enn tidligere. Innholdet er også omorganisert og delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, avhengighetsskapende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet.

Store deler av det statistiske materialet som inngår, er offentlige data innhentet fra kilder som Statistisk sentral- byrå, Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norsk pasient- register, Helsedirektoratet, Oslo kommune (Velferdsetaten), Universitetet i Oslo (SERAF) og Folkehelseinstituttet. Rapporten baserer seg også på data som er innhentet og bearbeidet av SIRUS. «Rusmidler i Norge» ble første gang utgitt i 1989, og har frem til 2012 kommet med årlige utgaver på papir. I tråd med den teknologiske utviklingen vil ikke «Rusmidler i Norge» lenger komme som årlig papirpublikasjon. En overgang til en mer rendyrket nettpublisering gir mulighet til mer fortløpende oppdatering av informasjon/data. I løpet av høsten 2014 vil Rusmidler i Norge publiseres som nettsider på gjøres rapporten tilgjengelig som pdf-fil.

sirus.no

. I påvente av at opplegget for nettversjonen blir ferdigstilt, 44 SPOR 3 | 14

Forebygging og behandling av rusproblemer

Hva er et rusproblem? Hvordan blir rusproblemer utviklet? Hvordan kan vi forebygge rusproblemer? Dette er noe av problemstillingene som blir belyst i en ny bok.

Forfatter Reidar Hole tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biol ogiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psyko logiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler. rusproblem er, hvor utbredt dette problemet er, hvordan man utvikler et rusproblem og ulike måter å forstå dette problemet på. De sentrale delene av boka handler om hvordan vi kan forebygge og behandle rusproblemer.

Boka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskole studenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslut ningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte. Kapitlene i boka tar for seg ulike sider knyttet til forebyg ging og behandling av rusproblemer, blant annet hva et

Helsekommunikasjon og digitale medier

Digitale medier brukes utstrakt og i økende grad for å innhente eller formidle informasjon om helse. Denne boken handler om de utfordringer og muligheter dette fører til for brukere og ytere av helsetjenester.

Boka er skrevet av Nina Sletteland, og kom nylig ut på Gyldendal forlag. Målgruppen for Helsekommunikasjon og digitale medier er personell i yrker hvor helsefremmende kommunikasjon og helsepedagogikk er viktig, og for studenter i helse- og sosialfag, sykepleie, folkehelsevitenskap og helse fremmende arbeid.

Intensjonen med boka er å skape større forståelse for de muligheter og utfordringer vi står ovenfor i vårt arbeid med å fremme helse og forebygge sykdom gjennom helsekom munikasjon og helsepedagogisk virksomhet med dagens kommunikasjonsteknologi.

grad av selvbestemmelse og empowerment. Samtidig fører økt teknologikompetanse hos dagens og morgendagens brukere av helsetjenester til nye krav til helsepersonells fagkunnskap og kommunika- sjonsferdigheter. Helse- og omsorgsinstitusjonene – og utdanningsinstitusjonene – må ta høyde for dette, og aktivt utforske og ta i bruk de redskapene digitale medier tilbyr, slik at mennesker som kan og ønsker det, skal få dekket sine behov for informasjon, støtte og behandling der de er – og når de trenger det.

Pasientgrupper og brukerorganisasjoner finner både kunnskap og hverandre på internett. Det legger til rette for større SPOR 3 | 14 45

KORT OM NYTT

Fortsatt behov for rusforebygging i arbeidslivet

Nylig ble det avholdt et toppledermøte om forebygging av rusproblemer på arbeidsplassen.Til stede var partene i arbe idslivet, rusorganisasjoner, representanter for bedriftshelsetjenestene og statsrådene Robert Eriksson og Bent Høie. Etter møtet var det enighet om at det fortsatt er viktig å ha fokus på rusforebygging i arbeidslivet.

Arbeidsrelatert rusmiddelbruk defineres ofte som rusmiddelbruk som skjer på arbeidsplassen eller blant ansatte i sammenhenger som kan knyttes opp mot arbeidsplassen. Rusmiddelbruk som foregår på fritiden, men som kan ha konsekvenser for arbeidet eller arbeidsplassen (fravær, lavere arbeidskapasitet, uheldige rykter/renomme) kan også regnes som arbeidsrelatert.

Resultatene viser blant annet at 1 av 3 synes det drikkes for mye alkohol på arbeidsplassen. Mange synes det er vanskelig å si nei til et glass vin eller en øl under «fredagspilsen», på seminaret eller under en kundemiddag. Samtidig bidrar en utbredt alkoholkultur på arbeidsplassen til at mange arbeidstakere som ikke ønsker å drikke alkohol, ikke blir inkludert. Videre viser undersøkelsen at én av fem (22 prosent) har opplevd at kollegaer har vært sløve på jobb på grunn av bakrus én eller flere ganger siste år. Å komme sløv på jobb grunnet bakrus kan bety økt risiko for arbeidsulykker, nedsatt produktivitet og svekket omdømme. I bransjer der ansatte håndterer større maskiner, eller kjøretøy, er risikoen åpenbar.

Et annet funn er at 19 prosent svarer at de ofte eller av og til har sett sin leder beruset i jobbrelaterte sammenhenger, mens 23 prosent svarer at de har sett det noen få ganger. Som leder er man både rollemodell og sentral i det å sette standarden for hvordan drikkekulturen skal være på arbeidsplassen. Tidligere i sommer gjennomførte AKAN kompetansesenter, ACTIS. Rusfeltets samarbeidsorgan og alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL en undersøkelse som tok sikte på å kartlegge norske arbeidstakeres forhold til alkohol. Omtrent 1500 arbeidstakere deltok i undersøkelsen. Mange av spørsmålene i undersøkelsen handlet om alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner som fester, seminarer, kurs, feiringer, konferanser og kundemiddager.

AKAN anbefaler at ledere og medarbeidere snakker sammen og utarbeider et sett med kjøreregler som sier hva som er greit og ikke greit i arbeidstiden og i sosiale jobbrelaterte situasjoner. Disse kjørereglene bør spesifisere hva som skjer dersom de ikke overholdes, tydeliggjøre leders rolle ved bekymring for en ansatt, samt konkretisere rutiner for hjelp til medarbeider med rus og avhengighetsproblemer.

INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA K ORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

Abonner på Spor

Spor er KoRus-Nord sitt magasin for informasjon og fagformidling fra regionen. Magasinet kommer ut tre ganger i året, og er gratis. Pr. i dag er det over 6000 abonnenter på magasinet.

Nå kan også

sikre at du får tilsendt Spor ved å gå inn på korusnord.no. Der er et eget valg for å bli ført opp på adresselista.

46 SPOR 3 | 14

Resultater fra Ungdata 2013

Tall fra Ungdataundersøkelsen i 2013 viser at omfanget av rus- og atferdsproblemer har blitt redusert, båndene mellom generasjonene har blitt tettere og ungdom slutter i økende grad opp om skolen. Samtidig er det grunn til bekymring når et økende antall ungdommer, og da først og fremst jenter, rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen. Ungdata er standardiserte spørreskjema-undersøkelser tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Undersøkelsen gjennomføres lokalt, men datama terialet fra undersøkelsene blir lagt inn i en nasjonal database. For hver kommune utvikles rapporter som viser resultatene fra kommunen, som gir mulighet for sammenligning med resten av landet.

Denne rapporten er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, utgitt i 2013. Tallene baserer seg på svar fra mer enn 63.000 ungdomsskoleelever på 8.-10. trinn fra de 150 kommunene som tok i bruk Ungdata i 2013. Tallene fra 2013 sees i sammenheng med resultatene fra fjorårets rapport. I tillegg presenteres noen resultater fra nær 15.000 ungdommer i første trinn (VG1) i videregående opplæring.

Ungdata er et samarbeid mellom de regionale kompetans esentrene innen rusfeltet (KoRus), KS og NOVA, og er finan siert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Last ned rapporten gratis fra

ungdata.no

Folkehelserapporten 2014

I sommer publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) Folkehelserapporten 2014. Rapporten inneholder status for en rekke sykdommer og helsetilstander og gir også en statusrapport på risikofaktorer og forebyggende faktorer. Sentrale tema i rapporten er nordmenns psykisk helse, rusmiddelbruk og sosial ulikhet blant befolkningen.

Den norske befolkningens helse er god. Men bak gjennom- snittstallene skjuler det seg store forskjeller i helse og dødelighet. Jo bedre utdanning og økonomi, jo bedre helse. Sentrale faktorer er utdanningsnivå, inntekt og sosial bakgrunn. Rapporten viser også til store forskjeller mellom fylker og ulike bydeler. Nordmenn lever lenger enn før, men er ikke lenger i verdenstoppen når det gjelder forventet levealder. I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn.

Folkehelserapporten for 2014 viser til at 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. I dag antar man at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser i 20-30-åra, og stemningslidelser i 30-40-årsalderen. Les rapporten på

fhi.no

SPOR 3 | 14 47

Returadresse:

Kompetansesenter rus, Nord-Norge,

Kompetansesenter rus, Nord-Norge

Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, og er lokalisert i Narvik.

Vår hovedmålgruppe er kommunalt ansatte i Nordland, Troms og Finnmark. Noen av våre tilbud er også rettet mot spesialisthelsetjenesten. Opplæring i mini-intervensjoner: bruk av kartleggingsverktøy som utgangspunkt for samtale med metodikken Motiverende intervju (MI) Videreføring av Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) KoRus-Nord sin rolle er gjennom fagutvikling og fagformidling å bidra til styrking av rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og behandling. KoRus-Nord har også ansvar for utvikling og drift av de nasjonale nettjenestene kommunetorget.no

, forebygging.no

og tidligintervensjon.no

UTVALGTE TILBUD TIL KOMMUNENE: Folkehelse og rusforebygging:

Veiledning i utvikling av rusmiddelpolitisk handlingsplan Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet UngData – et bidrag til kommunenes folkehelsekartlegging Bistand til kommunenes håndtering av alkoholloven gjennom innsatsen Ansvarlig alkoholhåndtering Opplæring i rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, basert på anbefalinger i «Støttemateriell: Rusforebyggende arbeid i skolen».

Tidlig intervensjon:

Opplæringsprogrammet Tidlig Inn: Bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre

Rusbehandling:

Opplæring og oppfølging i bruk av kartleggingsverktøyet BrukerPlan Innføring i Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Bistand i forhold til bruk av individuell plan Opplæring/veiledning i bruk av metodikken Motiverende intervju (MI) Opplæring/veiledning ifht nasjonale strategier, veiledere og retningslinjer, f.eks. Nasjonal overdosestrategi og Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP)

Annen fagformidling:

www.korusnord.no Informasjons- og fagformidlingsmagasinet SPOR Rusfag magasin og Rusfag artikkelsamling

Spor 3 - 2014 - KoRus-Nord

Transcript Spor 3 - 2014 - KoRus-Nord

INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN

LEDER TEMA: RUSMIDDELFOREBYGGING/ FOLKEHELSEARBEID:

TEMA: TIDLIG INTERVENSJON

12 Ut av risikosonen 16 Tidlig hjelp til barn i rusfamilier

TEMA: RUSBEHANDLING

25 28 Klar for ny brukerundersøkelse Må satse på samhandling 36 Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis: Bevisstgjør pasientene og utfordrer institusjonen

ANDRE SAKER:

40 44 NYTT OM NETT KORT OM NYTT

Fra bekymring til

HANDLING

BARN ER BEDRE

enn bank og børs

- Det er på tide å satse mer på å forebygge de lidelsene som er mest kostnadskrevende og som angår flest, nemlig depresjon, angst og rusmisbruk, sier Arne Holte, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

«Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv – i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet.»

«Barnehagen er en unik arena for forebygging. Barna observeres daglig av pedagoger, som møter foreldrene to ganger hver dag gjennom flere år. Derfor er det viktig å satse på kvalitets barnehager med godt utdannet personell.»

Levekårsutsatte barn og unge:

EN OPPVEKST I ANNERLEDESLAND

«Barndommen er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker barnas muligheter under oppveksten.»

UT AV

RISIKOSONEN

«Jeg syns kommunene er blitt mye flinkere til å oppdage risikoutsatte barn. Men tidlig intervensjon står og faller på om man lykkes i å hjelpe barna ut av risiko - og ikke bare oppdager dem.»

TIDLIG HJELP til barn i rusfamilier

skikkelighetskultur blant ungdom

«Dagens voksenrolle har endret seg, noe som bidrar til at det er mindre avstand mellom generasjonene. Ungdom og voksne har blitt mer like både i forhold til holdninger og verdier, og måten vi lever våre hverdagsliv.»

Felles rusplan for videregående skoler:

ENGASJEMENT OG UTFORDRINGER

«Arbeidet med

rusplanen inngår som en del av Ny Giv-satsingen i Møre og Romsdal, og skal forebygge frafall i videregående opplæring.»

KLAR FOR NY brukerundersøkelse

I fjor gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for første gang en nasjonal brukerundersøkelse blant ruspasienter. Resultatene av undersøkelsen viste stort rom for forbedringer. Denne høsten skal en ny undersøkelse gjennomføres.

- Vi er svært spente på om vi ser noen endringer i løpet av året som har gått, sier prosjektleder Mona Haugum ved Kunnskapssenteret.

«Brukerundersøkelsen for 2014 blir helt lik fjorårets. Dette er viktig for å kunne sammenlikne tallene senere. Vi ønsker å gjennomføre flere undersøkelser for å kunne se etter endringer over tid, eller om resultatene holder seg stabile.»

MÅ SATSE PÅ

SAMHANDLING

POLITIRÅDENE - et viktig forum for bedre ruspolitikk og mindre kriminalitet

- Vi må utnytte potensialet som ligger i de tverrfaglige politirådene. Kun da kan vi lykkes med kriminalitetsforebygging og en mer ansvarlig alkoholhånderting i kommune-Norge.

Vil ha flere stemmer i ALKOHOLDEBATTEN

Flere stemmer må inviteres inn i alkoholdebatten. De lokale politikerne bør tenke mer langsiktig når de vedtar hvordan loven skal følges opp, noe som vil bidra til en mer ansvarlig håndtering med færre alkoholrelaterte skader og mindre vold.

Verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis:

BEVISSTGJØR

pasientene, og utfordrer institusjonen

«En av de faktorene som bidrar mest til å skape terapeutisk forandring, er alliansen mellom klient og behandler.»

«Behandlerne syntes det var krevende å relatere behandlingsmål og bedring til "livet der ute".

Institusjonshverdagen blir lett en egen verden.»

NYTT OM NETT

NYTT ANSIKT UTAD

NYTT OM NETT

NYE NETTSIDER MED FOKUS PÅ BARN SOM PÅRØRENDE

KLARA KLOK – NETTBASERT HELSESPØRRETJENESTE

Spørresiden Klara Klok har barn og ung i aldersgruppen 10 - 25 år som hovedmålgruppe. Hensikten med tjenesten er å gi god informasjon og veiledning om temaene kropp og helse, følelser, rus og seksualitet

KORT OM NYTT

Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer

Rusmidler i Norge 2013

Forebygging og behandling av rusproblemer

Helsekommunikasjon og digitale medier

KORT OM NYTT

Fortsatt behov for rusforebygging i arbeidslivet

Abonner på Spor

Resultater fra Ungdata 2013

Folkehelserapporten 2014

Kompetansesenter rus, Nord-Norge

Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, og er lokalisert i Narvik.

korusnord.no

Directory