Transcript NNK-rus Spor 2/06 - KoRus-Nord

4-9
Evaluering av KoRus
10-17 Kartleggingsverktøy
for kommunene
18-25 Ansvarlig
alkoholhåndtering
30-35 Boliger til
rusavhengige
1 | 12
1
SPOR
Informasjon og fagformidling fra
KoRus-Nord
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
15. årgang
g
Innhold SPOR 1/12
g Leder:
TEMA: ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING
18 Systematisk samarbeid i Bodø
For å sikre et trygt uteliv har Bodø kommune
nylig tatt Ansvarlig Alkoholhåndtering i bruk.
20 Flere bein å stå på
Helsedirektoratets mål er at flere kommuner skal
hente inn elementer fra STAD-prosjektet.
8
32
23 Med alkoholloven i hånd
Kommunene skal styrke sin innsats mot brudd på
alkohollovens bestemmelser.
24 Nå står Oslo for tur
TEMA: EVALUERING AV KORUS
AKTUELT FRA FAGFELTET
Prosjektet Salutt er det første i sitt slag i Oslo.
30 2.500 boliger til rusavhengige
4 Kommunene tilfredse med KoRus-ene
Rådgivningsfirmaet Rambøll har evaluert
KoRus-Nord og de seks andre KoRus-ene.
En ny NOU om boligpolitikken mener dette må til
for å sikre rusavhengige stabile boforhold.
TEMA: ELDRE OG RUS
26 Få rusbruk på bordet
6 Bør ha «reason to be»
Evalueringen avdekket mange styrker, men også
noen utfordringer. De fleste kan løses.
34 Vil gi kommunen handlingsrom
Hjemmetjenestene trenger opplæring i å samtale
med eldre og rus.
27 Må møte nye behov
7 Ligger i forkant
Helsedirektoratet ble overrasket over så entydig
positive tilbakemeldinger.
8 Trives mellom forskning og praksis
KoRus-Nord arbeider etter mange av elementene
som vurderes som vellykket i Rambølls evaluering.
Om ny NOU vedtas, vil flere virkemidler kunne
brukes på de som trenger dem mest.
36 Etiske dilemma ved brukerintervjuer
Fagpersoner savner kunnskap om eldre og rus.
28 Norges første «våte» sykehjem
40 Støttemateriell til lærere
Før sommeren gis det ut nytt støttemateriell for
undervisning i rusforebyggende arbeid i skolen.
Stokka sykehjem har opprettet spesialavdleing
for eldre beboere med ruslidelser.
42 Samhandling som plattform
29 Felles eldresatsing
Samhandling skal gi ruspasientene et best mulig
helhetlig behandlingsforløp.
KoRus-ene skal samordne tiltak som kan føre til
redusert alkoholbruk hos eldre.
TEMA: KARTLEGGINGSVERKTØY
43 Kommunikasjon er nøkkelen
10 BrukerPlan innfridde
God kommunikasjon tidlig i prosessen er en nøkkel for å lykkes med behandlingen av pasienten.
13 Utvalgte innsatskommuner
44 Utprøving av KOR
Helsedirektoratet har bedt om at det velges ut
noen særskilte innsatskommuner.
KOR skal prøves ut i tverrfaglig spesialisert
rusbehandling på Nordlandsklinikken.
14 Ungdata kartlegger ungdoms levekår
46 Kompetansehevingstiltak i Nord
16 Adgangsbillett til vanskelige samtaler
18
Kartleggingsverktøyet EPDS gjør det enklere å ta
opp nedstemthet med nybakte mødre.
Ansvarlig utgiver:
Postboks 385, N-8505 Narvik
Telefon +47 76 96 65 00
Telefaks +47 76 96 68 79
www.korusnord.no
E-mail: [email protected]
Les om ny plan for kompetanseheving, videreutdanning, fagskoleutdanning og tilbud om kurs.
52 Nytt om nett
58 Kort om nytt
Redaksjonen:
Virksomhetsleder
Marit Andreassen
(ansvarlig redaktør)
Kommunikasjonsrådgiver
Carina Kaljord
(redaktør)
Nestleder
Øystein Gravrok
Seniorrådgiver
Beate Steinkjer
Redaksjonen avsluttet 14.05.2012.
Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 6.000
ISSN: 0808-3207 (trykt utgave)
ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)
Lykkes mellom forskning,
praksis og politikk
I flere år har det vært bebudet at landets syv
KoRus’er, skulle få en skikkelig gjennomgang i forhold til hvordan vi løser oppdraget,
og opplevd nytte for sluttbrukeren; de ansatte i kommunene. At evalueringen kommer
akkurat nå, henger blant annet sammen med
at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å
se hvilken rolle sentrene kan spille i gjennomføringen av Samhandlingsreformen.
RAPPORTEN FRA RÅDGIVNINGSFIRMAET RAMBØLL
forelå for like før jul. Rambøll har, i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, intervjuet
representanter fra hele 80 prosent av kommunene. Selv om rapporten peker på noen
forbedringsområder, er konklusjonen fra
målgruppa og samarbeidspartnere klar:
Nær alle de spurte beskriver sentrene som
en vellykket strategi, og utrykker stor grad
av tilfredshet med tjenestene KoRus’ene tilbyr. Helsedirektoratet – som styrer sentrene
gjennom et årlig oppdragsbrev og i en omfattende styringsdialog – opplever at det er
sterk sammenheng mellom nasjonale ruspolitiske føringer og det sentrene prioriterer av
oppgaver ut mot kommunene. Blant annet
blir publikasjonene til sentrene trukket frem
som nyttige for praksisfeltet.
KORUS-NORD HAR I FLERE ÅR definert sin rolle
som «bindeledd mellom forskning, praksis
og politikk». Vi har sett det som en viktig
oppgave bidra til å iverksette statlig politikk
på rusområdet ved hjelp av forskningsbasert
kunnskap, og med utgangspunkt i ulike
behov og rammebetingelser i praksisfeltet.
Som et ledd i dette arbeidet har vi blant annet
gjennomført flere fagutviklingsprosjekter, og
formidlet erfaringer fra disse både gjennom
vår egen skriftserie og gjennom andre kanaler.
For eksempel har vi gjennomført fagutviklingsarbeid knyttet til både individuell plan
og rusmiddelpolitisk handlingsplan, til tidlig
intervensjon, forebyggende arbeid i skolen,
samt gjennomført flere evalueringsprosjekter. Fordi vi mener formidlig av forskning
og av god faglig praksis er så viktig, etablerte
vi vårt eget informasjons- og fagformidlingsmagasin Spor allerede for 17 år siden. I tillegg bidrar vi til de syv KoRus-enes felles
publikasjoner RUSFAG Artikkelsamling og
RUSFAG Magasin. For oss er dette viktige
kanaler ut til praksisfeltet, i tillegg til det
konkrete samarbeidet med kommunene.
av flere
grunner, blant annet fordi den anerkjenner
den kompetansen KoRus’ene har om hele
bredden av rusfeltet – fra folkehelse og forebygging til behandlingsrettede tiltak, og fordi den gir legitimitet til en bred tilnærming
til arbeidet vårt ute i kommunene.
EVALUERINGEN FRA RAMBØLL ER VIKTIG
Marit Andreassen
Virksomhetsleder KoRus-Nord
Ansvarlig redaktør
SPOR 1 | 12
3
Evaluering av KoRus:
Fakta ⁄
Kompetansesentrene
FORBEDRINGSPUNKTER
Rambøll trekker fram noen punkter der det
anbefales å gjøre forbedringer:
82 prosent av de spurte i
kommuner og bydeler har
hatt kontakt med KoRus i
sin region.
⁄ Stimuleringsmidlene:
Kommunene er tilfredse
med kompetansesentrene
Rådgivningsfirmaet Rambøll har evaluert KoRus-Nord og de seks andre regionale kompetansesentrene på
rusfeltet. Evalueringen viser at sentrenes tjenester når fram til kommunene og oppleves som nyttige.
Kompetansesentrene ble etablert fra 1992, og
etter hvert er en rekke kompetansetjenester på
rusfeltet som tidligere ble utøvet av sentraladministrasjonen blitt flyttet til de desentraliserte
enhetene. I dag ivaretas KoRus-ene sine oppgaver av til sammen 120 ansatte, spredt på sju
sentre. For 2011 ble det bevilget totalt 128,6
millioner kroner til de regionale KoRus-ene.
Måloppnåelsen hos kompetansesentrene har
ikke vært vurdert tidligere. At Helse- og omsorgsdepartementet nå fant tiden inne, har å
gjøre med at det ønsker å se hvilken rolle sentrene kan spille i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, og at hele rusfeltet skal gjennomgås i den kommende Stortingsmeldingen
om ruspolitikken.
I de 17 årene sentrene
har eksistert, vurderer praksisfeltet forskning
som en stadig viktigere basis for arbeidet.
Kompetansesentrene skal formidle slik kunnskap til kommunene gjennom kurs og konferanser, faglige nettverk, gjennom å delta i faglige prosesser som prosjekt- og utviklingsarbeid. Hvert senter har stimuleringsmidler
som benyttes for å muliggjøre tiltak og utviklingsprosjekter i kommunene. En sentral del av
virksomheten er dessuten å utføre aktuelle,
EN VELLYKKET STRATEGI.
Tekst: Tone Øiern
4
SPOR 1 | 12
statlige kompetanseoppdrag, som for eksempel
implementering av nye retningslinjer i regionene. I tillegg har hvert kompetansesenter ansvar
for å ivareta og utvikle kompetanse innenfor
utvalgte spisskompetanseområder, som for
KoRus-Nords del er rusforebyggende arbeid i
skolen.
Tre av sentrene, blant dem KoRus-Nord, har
statlige helseforetak som vertsinstitusjon, tre
har private stiftelser som vertskap, og ett senter
holder til i Oslo kommune.
I samarbeid med Høyskolen i Buskerud har Rambøll intervjuet
representanter fra 80 prosent av de norske
kommunene, hatt samtaler med medarbeiderne
og samtaler med mange av sentrenes samarbeidsparter og Helsedirektoratet. I tillegg er
publikasjoner fra sentrene gjennomgått.
Nær alle de spurte beskriver sentrene som en
vellykket strategi, og uttrykker stor grad av tilfredshet med tjenestene. Direktoratet opplever
at det er sterk sammenheng mellom nasjonale
ruspolitiske føringer, oppdrag fra Helsedirektoratet, og det sentrene gjør. Kvaliteten til
utgitte publikasjoner blir vurdert som høy: De
er til å stole på, forteller noe nytt og kan være
til hjelp for praksis i rusfeltet, ifølge Rambøll.
TIL HJELP FOR PRAKSIS.
Informasjon om søknadsprosesser og kriterier som ligger til
grunn for tildeling kan tydeliggjøres, og det
bør kreves bedre rapportering på bruk av
midlene.
Kontakten har bestått i:
eller utviklingsarbeid: Det er glidende overganger mellom utviklingsarbeid,
kvalitetssikring og forskning, og nødvendig
å avklare om sentrene skal ha mandat for å
drive egen forskning eller vesentlig drive
forskningsformidling.
■
Kunnskapsformidling gjennom kurs og konferanser
(83 prosent)
■
Skriftlig informasjon/dokumentasjon om tema innen
rusfeltet (72 prosent)
■
Faglige nettverk og/eller
faglige prosesser over tid
(50 prosent)
■
Bistand til utvikling av
rusmiddelpolitisk handlingsplan (40 prosent)
■
Tildeling av stimuleringsmidler (35 prosent)
■
Prosjekt- og utviklingsarbeid
(34 prosent)
■
Implementering av tiltak
(26 prosent)
⁄ Forskning
⁄ Kontakt
med forskningsmiljøene: Det bør
være større kontaktflate mellom sentrene
og nasjonale miljøer med oppgave å drive
forskning på rusfeltet, herunder særlig
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Statens
Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS)
og Senter for rus og avhengighetsforskning
(SERAF).
⁄ Spisskompetanseområdene:
Ansvaret for å
ivareta disse oppgavene ble fordelt i 1994,
men møter i varierende grad de aktuelle
kompetansebehovene til kommunene. Det
er ikke tydelig hva det skal komme ut av sentrenes arbeid på spisskompetanseområdet,
og særlig hvordan dette skal formidles på
nasjonalt nivå. Det anbefales å gjennomgå
hvorvidt spisskompetanseområdene fortsatt
er relevante og hensiktsmessige.
⁄ Sentrenes
organisatoriske tilknytning: Å
være tilknyttet ulike vertsinstitusjoner vurderes som velfungerende uavhengig av type
vertsinstitusjon. Vertsinstitusjonene gir legitimitet i målgruppene. For eksempel er fortrinn ved et samarbeid med spesialisthelsetjenesten at det støtter opp under og gir
legitimitet til KoRus-enes samarbeid om
behandlingsrettet kommunalt rusarbeid.
Andre vertstilknytninger gir andre fortrinn.
Evalueringen anbefaler derfor ingen endringer i organiseringen av KoRus-ene, men
peker på noen styringsutfordringer knyttet
til at KoRus-ene i praksis har to oppdragsgivere å forholde seg til.
Oppsummert er rådet å gi sentrene mer presist
formulerte mandater.
BARE I NORGE. Kompetanseutviklingen KoRusene har deltatt i, har «i utstrakt grad» vært forankret både politisk og administrativt i samarbeidskommunen, for eksempel i rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Intervjuene med
vertsinstitusjonene viser at de ser kompetansesentrenes kjennskap til kommunene som en
ressurs i arbeidet med å formidle kunnskap og
forskning.
En konklusjon er at sentrenes rolle som
bindeledd mellom praksis, forskning og politikk er deres største styrke. I så måte fremstår
kompetansesentrene som et enestående fenomen, og ingen tilsvarende strukturer i kartlagte
sammenliknbare land oppnår på samme måte å
fungere som slike bindeledd på rusfeltet, heter
det.
SPOR 1 | 12
5
Evaluering av KoRus:
Evaluering av KoRus:
– Bør ha «reason to be»
Ligger i forkant
Kristian Dyrkorn i Rambøll har ledet
arbeidet med evalueringen av kompetansesentrene og finner mange styrker, men
noen utfordringer. – De fleste kan løses
om de får et tydeligere mandat.
 – KoRus-ene er i litt for sterk
grad tiltaksstyrte, og styrt av
den aktuelle etterspørselen
etter kunnskap. Et klarere mandat, med «reason to be», ikke
bare «reason to do»., vil gi dem
anledning til å prioritere det
viktigste, mener Kristian
Dyrkorn, som har ledet evalueringsarbeidet.
Tekst og foto: Tone Øiern
Ifølge Dyrkorn har sentrene funnet sin rolle
basert på hva kommunene har hatt behov for
og politiske føringer. Å være bindeledd mellom
forskning, politikk og praksis, er godt innarbeidet i de ansattes forståelse av sin rolle, men
Dyrkorn savner at denne rollen som bindeledd
også uttrykkes formelt i form av et mandat.
gode behandlende og rehabiliterende forløp.
Likevel er det uvisst om sentrene i dag bidrar
til en avtalefestet organisering av samarbeidet
mellom partene, som skal på plass under samhandlingsreformen. Man kan tenke seg at
KoRus-ene kan få beskrevet sin rolle i å fremme bruken av slike samarbeidsavtaler.
– En tredje viktig føring som samhandlingsreformen gir for det fremtidige kompetansearbeidet, er at den nye kommunerollen sannsynligvis også vil inneholde behandling, definert som endringsarbeid og som kan foregå
ved hjelp av mange ulike metoder. Dette vil
medføre nye kunnskapsbehov.
Kristian Dyrkorn fremhever at KoRus-ene gjennom nesten 20 år har
utviklet en bevisst tilnærming til hva som skal
til for at ny kunnskap kan bidra til faktisk
endring i praksis i kommunene.
– De nøyer seg ikke med å tilby ansatte et
kurs, men er opptatt av å få med alle ledd, og å
forankre nye arbeidsmåter der de skal utføres.
Denne bevisstheten om det kontekstuelle kan
kanskje også gjelde for samarbeid med brukerorganisasjoner.
Kristian Dyrkorn er også opptatt av at sentrenes tilbud skal gjøres enda bedre kjent, for
eksempel gjennom større arrangementer.
– De har ressurser i form av kompetanse,
men er avhengige av at kommunene ønsker
hjelp. Like viktig som markedsføring er det
imidlertid at målgruppen får kjennskap til hvilken rolle sentrene skal ha og hva de har mandat
til. Mandatet kan gi langsiktigheten som trengs
for å planlegge godt. Slik de er i dag er de i litt
for sterk grad tiltaksstyrte, og styrt av den
aktuelle etterspørselen etter kunnskap. Et klarere mandat, med «reason to be», ikke bare
«reason to do» vil gi dem anledning til å prioritere det viktigste.
GODT KUNNSKAPSSYN.
Samhandlingsreformen
var en av årsakene til at kompetansesentrene
skulle gjennomgås. I evalueringen heter det at
«En vellykket implementering av samhandlingsreformen vil kreve en betydelig forbedring av samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten når det gjelder kommunalt rusarbeid, og her ser Rambøll nødvendigheten for
videreutvikling av KoRus sin rolle og praksis».
KJENNER PROSESSENE.
– Hva er KoRus-enes styrke og utfordringer i
forbindelse med Samhandlingsreformen?
– Folkehelseperspektivet er et vesentlig utgangspunkt i Samhandlingsformen; der tilgang
til, innhold i og organisering av hele spekteret
av helse- og sosialtjenester ses som viktige faktorer for å fremme helse. Dette medfører at
KoRus-ene bør nå fram til alle aktører i kommunene som skal ha en rolle i kommunenes
helsefremmende arbeid.
– Gjennom at KoRus-ene har hatt en rolle i
mange prosesser på rusfeltet, har de kunnskaper om hvor behovet for samhandling mellom
kommuner og spesialisthelsetjenesten ligger,
og de vet mye om hva som skal til for å oppnå
6
SPOR 1 | 12
– Vi hadde inntrykk av at kompetansesentrene gjorde en god jobb, men ble overrasket over at brukerne og
samarbeidspartenes tilbakemeldinger var så entydig positive, sier seniorrådgiver Jon Nysted i Helsedirektoratet.
Jon Nysted har ansvar for oppfølging av KoRus-ene og har ledet arbeidet med å få i stand
en evaluering. Målet er å styrke sentrenes rolle
overfor kommunene og andre brukere, slik
blant annet samhandlingsreformen bebuder.
– Mange kommunale og statlige tjenester
skal prioritere innsatsen sin i samsvar med
målene i samhandlingsreformen, særlig målene
om at de kommunale tjenestene skal ha mer
ansvar for forebygging og oppfølging og at de
skal koordinere oppfølging av personer med
behov for helhetlige og koordinerte tjenester.
– Både innen barnevern, psykiatri og rus vil
utfordringen framover dreie seg om å videreutvikle og styrke kommunenes kompetanse og
evne til å overta flere oppgaver som kan minske presset på spesialisthelsetjenesten. Siden
KoRus-ene lenge har hatt kommunene som
målgruppe og kompetanseheving som mål, ligger de i forkant av denne prosessen, sier han.
Evaluators oppdrag var stort:
En gjennomgang av sentrenes målsettinger og
strategi, funksjon og oppgaver, organisering og
styring, praksis og samhandling, forskning og
utvikling, nytte og bæredyktighet. Nysted var
spent på vurderingen av den varierte interne
organiseringen og tilknytningen til ulike vertsinstitusjoner i regionene.
– Framfor å peke på at noen modeller var å
foretrekke framfor andre, har evaluator konkludert med at virksomheten ved hvert enkelt
KoRus fungerer optimalt, helt uavhengig av
vertskapsinstitusjon.
GOD MÅLSTYRING.
– Bør mandatet og rollen til KoRus-ene gjøres
klarere?
– Det bør avveies mot andre hensyn. Rambøll anbefaler også at sentrenes handlingsrom
fortsatt skal være vidt, ut fra at forutsetningene
i de ulike regionene er ulike. Sentrene styres
ikke bare gjennom et årlig oppdragsbrev, men i
en omfattende styringsdialog med direktoratet
der det gis spillerom for lokal tilpasning. Den
store brukertilfredsheten kan tyde på at styringen av sentrene er vellykket, men vi vil i samråd med departementet vurdere om den skal
være mer målrettet.
Etter evalueringen ser Jon
Nysted klarere at det er behov for en gjennomgang av spisskompetansefunksjonene ved sentrene, og allerede nå ta tak i behovet for å klargjøre hvordan formidling av deres virksomhet
skal skje nasjonalt. – Spisskompetanseområdene ble tildelt for lenge siden, på grunnlag av
hvilke kompetansemiljøer som fantes ved de
enkelte vertsinstitusjonene. I dag har vi større
mulighet for å orientere oss mer mot hva målgruppene har behov for.
BØR VÆRE AMBISIØSE.
– Hva savner du mest?
– KoRus-ene har valgt ulike måter å samarbeide med kommunene om kompetanseutvikling. Det hadde vært nyttig om evalueringen
hadde gitt oss mer kunnskap om fordeler og
ulemper ved ulike valg av arbeidsmetoder. Vi
har de siste årene stimulert til at sentrene i større grad kan lære av hverandres ulike erfaringer,
gjennom for eksempel hospiteringsdager. Sentrene samarbeider blant annet om tidlig intervensjon. Evalueringen foreslår at det etableres
enda flere og nye arenaer for erfaringsutveksling sentrene i mellom, og det er jeg enig i.
SPOR 1 | 12
7
 – Framfor å peke på at noen
modeller var å foretrekke framfor
andre, har evaluator konkludert
med at virksomheten ved hvert
enkelt KoRus fungerer optimalt,
helt uavhengig av vertskapsinstitusjon, sier seniorrådgiver Jon
Nysted i Helsedirektoratet.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Hilde Evensen Holm
Evaluering av KoRus:
 Slik virksomhetsleder Marit
Andreassen tolker rapporten,
vurderer den skriftserierapportene til KoRus-Nord som verdifulle i fagutviklingsarbeidet.
Trives godt
mellom forskning
og praksis
KoRus-Nord arbeider etter mange av elementene som vurderes
som vellykte i Rambølls evaluering av kompetansesentrene. – Vi
mener evalueringen gir legitimitet til det arbeidet vi har gjort, og til å
fortsette arbeidet ut mot våre målgrupper, sier virksomhetsleder Marit
Andreassen ved Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord).
Evalueringen viser at både samarbeidspartnere
og representanter for målgruppa mener at sentrene har vært til nytte med å få til gode prosesser i kommunene. For KoRus-Nord sin del
gjelder det blant annet arbeid med samhandlingsverktøy som rusmiddelpolitisk handlingsplan og utforskning og tilpasning av individuell plan til rusfeltets brukere. I tillegg pågår nå
et opplæringsprogram knyttet til tidlig intervensjon.
Ved KoRus-Nord
har mye arbeid vært lagt i å «kverne om» kunnskap fra forskning til noe handterlig for praksisfeltet. Slik Marit Andreassen tolker rapporten, vurderer den skriftserierapportene til
KoRus-Nord som verdifulle i dette fagutviklingsarbeidet. – Det er også positivt at arbeidet
med netttjenestene – som er særegent for
KoRus-Nord – løftes fram som tiltak med status i fagmiljøene!
Ifølge Andreassen har
evalueringen bidratt til å bekrefte at rollen som
kompetansesenter er en nyttig og unik rolle.
– Evalueringen anerkjenner kunnskapen sentrene har om hele bredden av rusfeltet – fra folkehelse og forebygging, til behandlingsrettede
tiltak. Det gir legitimitet til en bred tilnærming
i vårt arbeid i kommunene, sier virksomhetslederen. Dette breddeperspektivet på rus etterspørres allerede og vil bli til enda større nytte
når Samhandlingsreformen skal realiseres.
BREDDE ETTERSPØRRES.
FRA FORSKNING TIL PRAKSIS.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Carina Kaljord
8
SPOR 1 | 12
Fakta ⁄ KoRus-Nord
⁄ Vertsinstitusjon: Rus og spesialpsykiatrisk
klinikk ved Universitetssykehuset NordNorge (UNN), lokalisert ved Høgskolen i
Narvik.
⁄ Spisskompetanseområde:
Rusforebyggende arbeid med skolen som
basisarena
⁄ Antall ansatte: 22
⁄ Tilskudd: Samlet tilskudd i 2011 var
kr 23.450.000.
Marit Andreassen,
som har vært ansatt ved senteret siden oppstarten, ønsker også å fremheve at det arbeidet
KoRus-Nord har gjort og gjør, er et resultat av
en god og åpen dialog med oppdragsgiver om
hvordan oppdrag skal løses.
– I tillegg har KoRus-Nord en stab av dyktige og engasjerte medarbeidere som bidrar til
at oppdraget løses på en god måte.
RESULTAT AV GOD DIALOG.
⁄ Kompetanseprofil: Tverrfaglig sammen-
satt kompetanse, med både helsefaglig
og akademisk/samfunnsvitenskapelig
kompetanse.
⁄ Arbeidsform og praksis: Nettbasert
arbeid via www.forebygging.no,
www.kommunetorget.no og tidlig intervensjon på nett (kommer), tiltaksbasen og
www.kompetanseheving.no. I tillegg
utføres statlige kompetanseoppdrag; for
eksempel Ansvarlig alkoholhåndtering og
Tidlig intervensjon.
⁄ Om innsatsen: Nettressursene ble
utviklet tidlig og har status som viktige
formidlingskanaler i fagmiljøene. Kommunetorget.no hjelper kommunene i å
utarbeide helhetlige rusmiddelpolitiske
handlingsplaner. Levende veivisere og
spørsmål/svartjenesten gir konkrete råd
og veiledning.
⁄ Utfordring: «En utfordring kan være at
nettbaserte tjenester og kompetansehevende tiltak prioriteres foran oppsøkende virksomhet i kommunene og
kompetansehevende tiltak. Dette må
imidlertid også ses i sammenheng med
geografiske forhold i regionen.»
⁄ Alle kommunene i regionen som har
mottatt stimuleringsmidler, bistand til
utvikling av rusmiddelpolitisk handlingsplan skriftlig dokumentasjon har hatt
nytte av det.
⁄ Mål og resultat: KoRus-Nord har tilbudt
alle kommuner i regionen kurs, konferanser, faglige nettverk eller prosjektveiledning. Mellom 62 og 75 prosent av
kommunene har takket ja til ett eller
flere tilbud, og samtlige opplyser at de
har hatt nytte av det.
Kilde: Rambøll: Evaluering av de regionale kompetansesenter rus, 2011.
SPOR 1 | 12
9
Kartleggingsverktøy for kommunene:
I 2012 vil KoRus-Nord bistå kommunene i opplæring og bruk av kartleggingsverktøyene BrukerPlan og UngData.
På de neste sidene presenteres verktøyene og hvordan KoRus Nord kan bistå i forhold til gjennomføring.
BrukerPlan innfridde
forventningene
BrukerPlan er et verktøy for kommuner som
ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av
rusmiddelmisbruk i kommunen.
KoRus-Nord inviterte i januar 2012 utvalgte
kommuner i Nordland og Troms til en informasjons- og opplæringsdag i Harstad hvor
Sverre Nesvåg og Aleksander Stevensson fra
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, KORFOR, informerte
om bruk av kartleggingsverktøyet BrukerPlan.
KORFOR, Helse
Fonna og Forskningsinstituttet International
Research Institute of Stavanger (IRIS). IRIS
utfører oppdragsforskning innenfor energi,
marint miljø og samfunns- og næringsutvikling. BrukerPlan er godkjent av Datatilsynet
for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av
tjenester.
De som kartlegges er innbyggere i kommunen som blir vurdert av en eller flere kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk.
Rusmiddelmisbruk blir i denne sammenhengen definert som bruk av rusmidler som er til
skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre.
BRUKERPLAN ER UTVIKLET AV
Tekst: Liv Salen
Foto: Odd Leif Andreassen,
Harstad Tidende.
og det
er fagpersonalets kunnskap og vurderinger
som legges til grunn for kartleggingen. VerkDET ER FAGPERSONALET SOM KARTLEGGER,
10
SPOR 1 | 12
tøyet tar hensyn til den travle kommunale
hverdagen. Så mange kommunale instanser
som mulig bidrar til kartleggingen. Sentrale
instanser er Nav og kommunale rustjenester,
samt tjenester innen psykisk helsevern, boligtjenester, barnevern, fastleger og pleie- og
omsorgstjenester.
Programmet er en avansert Excel-fil, og er
enkelt og logisk bygget opp. Programmet innebærer ingen ekstra investeringer fra kommunen, men forutsetter at Excel finnes i Officepakken. Alt du trenger ligger lett tilgjengelig i
selve verktøyet. Skjemaet er ryddig designet
slik at kun relevante spørsmål og hjelpefunksjoner er synlig på den aktuelle fanen. Det som
kartlegges er demografiske opplysninger
(kjønn, alder, omsorgsansvar for barn m.m),
funksjonsnivå, bruk av tjenester og forventet
etterspørsel etter tjenester.
RESULTATENE FRA KARTLEGGINGEN dokumenterer og synliggjør omfanget og karakteren av
rusmiddelmisbruk i den aktuelle kommunen,
og sammenlignet med andre kommuner. Samtidig gir resultatene et bilde av tilbudet som
rusmiddelmisbrukere får per dags dato, samt
forventet etterspørsel etter tjenester. Dette gir
grunnlag for å prioritere mellom grupper og
typer av tilbud. Gjentatt kartlegging, for
eksempel årlig, viser utviklingstrekk i omfanget og karakteren av problemet og utviklingen
i tilbud. Resultatene kan også være en informasjonskilde for sentrale myndigheter om hvordan rusmiddelsituasjonen ser ut i de ulike
kommuner.
verktøy for bedre å kunne kartlegge våre brukere innen rus/psykiatri. Vi ønsket en bedre
oversikt over antall brukere og behovet for
ulike tjenester hos den enkelte brukeren. Det
er viktig for oss å kunne identifisere problemene for å kunne sette inn de riktige tiltakene.
Våre forventninger ble oppfylt og vel så det.
Vi hadde ikke forestilt oss at kartleggingen var
så omfattende og grundig. Kartleggingen ga et
svært godt bilde på situasjonen i Gratangen og
medførte en bevisstgjøring av situasjonen som
er svært viktig for å kunne tilpasse tjenestene
til den enkelte bruker. Kartleggingen ga et godt
bilde på situasjonen til den enkelte bruker og
hvilke utfordringer vi har i kommunen ovenfor
denne brukergruppen.
Gratangen kommune
ved Rita H. Roaldsen
2. Hvilke tanker gjør du deg iht til resultatet
dere har fått og veien videre?
Kartleggingen i Gratangen ble gjennomført av
NAV i samarbeid med hjemmetjenesten. Vi
forsøkte å få med kommunelegen for å få mer
utfyllende informasjon, men det lot seg ikke
gjennomføre denne gang. For å få en mer fullstendig kartlegging er det viktig at også kommunelegen deltar med sin informasjon, }}
1. Hvilke forventninger hadde du til Brukerplan? Ble forventningene innfridd?
Brukerplan er et nytt kartleggingsverktøy som
vi ikke var kjent med fra tidligere. Våre forventninger til Brukerplan var at vi skulle få et
SVARENE BLIR TIL SLUTT SATT OPP I EN SKÅR med
åtte funksjonsområder. Disse er vurdert ut fra
spesifikke kriterier fra hvert område. Blir svarene skåret til «grønt», betyr dette at misbruket
ikke går alvorlig utover den daglige fungering.
«Gul» skåre betyr at misbruket går alvorlig ut
over den daglige fungering, men innen noen
grenser. Tilslutt er det «rød» skåre, som indikerer at det går kritisk ut over den daglige fungeringen.
SPOR 1 | 12
11
 Fra venstre står Rita Roaldsen,
Gratangen kommune, Alexander
Stevensson, KORFOR, Liv Salen,
KoRus-Nord, Sverre Nesvåg,
KORFOR, Mette Nygård, Narvik
kommune, Frode Risnes, Harstad
kommune.
Fakta ⁄
Folkehelseprofiler
■
■
Folkehelseinstituttet utarbeider statistikk for alle
landets kommuner som et
bidrag til å få oversikt over
helsesituasjonen i befolkningen. Opplysningene som
kommer frem omhandler
blant annet levevaner, levekår og hyppighet av utvalgte sykdommer.
For mer informasjon og for
å finne statistikken for din
kommune, se folkehelseinstituttets hjemmesider:
www.fhi.no/kommunehelsa
⁄ Mer informasjon
■
Hvis kommunen ønsker å
ta i bruk Brukerplan kan
de henvende seg til KoRusNord. Kontaktperson i
forhold til BrukerPlan er
Liv Salen, tlf. 76 96 62 48.
■
Gå inn på nettstedet
kompetansehevingstiltak.no for å se hvor opplæring/informasjonsdag i
BrukerPlan vil foregå til
høsten 2012.
fordi kommunelegen har informasjon om brukere som ikke har tjenester gjennom NAV og
hjemmetjenesten.
Resultatet av kartleggingen viser at Gratangen har noen utfordringer i forhold til en del
tunge etablerte rusmisbrukere. Utfordringen
går spesielt på oppfølging gjennom utarbeidelse av individuell plan og etablere meningsfull
aktivitet/arbeid på dagtid. Kartleggingen gir et
godt utgangspunkt for videre arbeid innen rusog psykiatritjenesten. Den bidro til en klar
identifisering av hvilke utfordringer vi har og
hva vi bør jobbe videre med. Den ga en god
oversikt over områder som vi kan fokusere på
fremover.
Gjennom en årlig kartlegging vil vi få relevant informasjon og opplysninger om hva vi
bør vektlegge i kontakt med brukerne for å få
en best mulig tilpasning av tjenestene. Det er
også viktig at ulike tjenesteområder deltar i
kartleggingen, både NAV, helse- og omsorg og
kommunelegen, dette vil gi utfyllende informasjon og styrke kartleggingen i forhold til
brukergruppen.
I en travel hverdag er det viktig med et verktøy som er enkelt å bruke og som ikke krever
for omfattende opplæring. Brukerplan er brukervennlig og krever ikke for omfattende
kunnskap /opplæring for å kunne brukes som
et egnet verktøy.
Narvik kommune
ved Mette Nygård:
1. Hvilke forventninger hadde du/dere til
Brukerplan?
Forventningene vi hadde til å ta Brukerplan i
bruk var først og fremst at vi skulle få en oversikt over hvor mange av våre pasienter som
hadde problemer både med sin psykiske helse
og sin rushelse. Å kunne ta ut en oversikt over
hvor mange som var i gruppen 18–24 år var
også spennende å se om vi kunne få til.
Slik planen ble presentert ble det også slik at
en del av forventningen var om vi hadde tilstrekkelig oversikt over brukere som hadde
omsorg for barn, og hvorvidt vi samarbeider
med barnevernet i disse sakene.
12
SPOR 1 | 12
Jeg var også opptatt av å få frem status for
bosituasjonen til disse brukergruppene, i tillegg til funksjonsvurderingen opp mot økonomi, fysisk helse og bolig. Hvor mange av våre
brukere har store problemer i hverdagen hvor
det ville bli «knallrød» skåring og hvor mange
klarer seg bra med litt hjelp i forhold til problemstillingen?
2. Ble forventningene innfridd?
I Narvik kommune var det bare enheten Rus
og Psykiatri som gjennomførte denne kartleggingen, på grunn av kort frist. Vi besluttet derfor å bare gjennomføre undersøkelsen for enheten Rus og Psykiatri, noe som er en begrensning. Men etter min vurdering fikk vi i hovedsak innfridd våre forventninger til undersøkelsen. Vi ser at ved små forhold kan det by på
problemer å anonymisere hundre prosent.
Dette er ei utfordring som vi også må ta med i
det videre arbeidet. Dette første gangen jeg har
sett et verktøy som gir oss mulighet til å få
fram data om tilstanden til den tjenesten som
utføres. Resultatet fra undersøkelsen kan i dag
hjelpe meg til å gjøre de nødvendige prioriteringer. Blant annet har vi fått en oversikt over
hvordan funksjonsvurderingen er samlet sett
for våre brukere. Her har vi noe vi må jobbe
aktivt med i nær framtid.
– Hvilke tanker gjør du deg mht resultatene
dere har fått, og veien videre?
– Igjen, det er første gang jeg har sett et kartleggingsverktøy som gir oss svar på så mange
forhold samtidig. Jeg skulle ha ønsket at vi
kunne ha gjennomført undersøkelsen for både
hjemmetjenesten, Nav, barnevernstjenesten,
helsestasjonen og fastlegene. Ville resultatet ha
blitt annerledes med disse aktørene tilstede? Vi
håper derfor at vi som har vært med i undersøkelsen kan få gjort et analysearbeid av registreringer når vi får inkludert alle de øvrige
aktørene, uten at vi må vente til høsten 2013
når neste kartlegging skal gjennomføres.
Helsedirektoratet har i sitt oppdragsbrev til KoRus-Nord bedt om at det velges ut noen særskilte
innsatskommuner som det inngås et langsiktig, forpliktende samarbeid med. På bakgrunn av dette har
KoRus-Nord høsten 2011 og våren 2012 inngått dialog med 8 innsatskommuner, noen av disse i dialog
med rusrådgiverne hos fylkesmannen.
Utvalgte innsatskommuner
i KoRus-Nord
Seks av disse kommunene undertegnet vi samarbeidsavtaler med kommuneledelsen i fjor, de
to siste avtalene forventes ferdigstilt våren
2012. Avtalene har en to års horisont, med
mulighet for forlengelse.
Våre innsatskommuner omfatter det vi tidligere har definert som pilot- eller samarbeidskommuner, og er geografisk fordelt på følgende vis i vår region; Nordland (Vefsn og Bodø),
Troms (Gratangen, Tromsø og Svalbard) og
Finnmark (Vadsø, Alta og Nesseby).
INNSATSEN I DISSE KOMMUNENE omfatter både
en breddesatsning og en spisset satsning. Altså:
en bred satsing innrammet i rusmiddelpolitisk
handlingsplan i noen kommuner, samt en mer
avgrenset innsats i andre kommuner. Breddesatsingen er foreløpig knyttet til fire kommuner, der vi i samarbeid med kommunene har et
fokus på både iverksetting av rusmiddelpolitisk handlingsplan der denne ses i nær sammenheng med ulike rusforebyggende strategier
knyttet til tidlig intervensjon, Ansvarlig alkoholhåndtering, rusforebygging i skolen og
oppfølging av rusmiddelavhengige, samt gjennomføring av BrukerPlan og Ungdata.
Den spissede innsatsen i de andre fire kommunene, som vi også ønsker skal forankres i
rusmiddelpolitisk handlingsplan, knytter seg
til et større fokus omkring enkeltsatsninger i
vårt oppdragsbrev som Tidlig Intervensjons
satsning, Ansvarlig Alkoholhåndtering og rusforebygging i skolen.
KORUS-NORD BISTÅR MED RÅD, VEILEDNING, kursing og økonomisk støtte i innsatskommunene
over en avtalt periode. Her er det også viktig å
føye til at vi ikke glemmer vårt ansvar i de
andre nordnorske kommunene. Hele regionen
får fortsatt et kompetansetilbud. Det nye er at
vi nå i større grad en før gjør et «dypdykk» i et
sett utvalgte kommuner.
VALGET AV DE ÅTTE INNSATSKOMMUNENE har
foregått på ulikt vis blant annet med bakgrunn
i tidligere samarbeid, engasjement og behov i
kommunene omkring rusrelaterte problemstillinger og innspill fra fylkesmannsembetene.
KoRus-Nord har særlig vektlagt at innsatsen i
disse kommunene skal være basert på langsiktighet og forankring i kommunens administrative og politiske ledelse.
Det er også et poeng at innsatsen forankres i
kommunalt planverk og en forpliktelse fra
kommunens side til å følge opp arbeidet som
igangsettes.
NÅR VI HAR GJENNOMFØRT INNSATS OVER NOE TID
i innsatskommunene og systematisert erfaringer fra disse vil vi kunne inkludere nye kommuner. Tidsaspektet i dette er ennå ikke avklart,
men vi ser jo helt klart at denne måten å jobbe
på med langsiktighet og fordyping i kommunene er viktig for å kunne bidra til bedre praksis innenfor rusfeltet.
Erfaringer vi gjør i innsatskommunene skal
kunne ha overføringsverdi til andre kommuner.
SPOR 1 | 12
13
Tekst: Øystein Gravrok
Kartleggingsverktøy for kommunene:
Ungdata – for kartlegging
av ungdoms levekår
Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som kartlegger hvordan ungdom opplever det å vokse opp i sin kommune.
Målet er å mer å få frem systematisert kunnskap om ungdommenes situasjon i den enkelte kommune.
Også på et mer overordnet nasjonalt nivå er
denne typen data av stor verdi. Det gir muligheter både til å følge endringer over tid, og til å
trekke mer generelle slutninger om ungdoms
levekår og oppvekstsituasjon. Ungdata eies i
felleskap av de regionale ruskompetansesentrene (KoRus) og NOVA (Norsk institutt for
forskning om oppvekst aldring og velferd).
BAKGRUNN FOR OPPRETTELSEN AV UNGDATA
Tekst: Kent Ronny Karoliussen
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Flere av KoRus-ene har en lang historie med å
utføre spørreskjemabaserte ungdomsundersøkelser for lokalsamfunn og kommuner. NOVA
og tidligere Program for ungdomsforskning
(Ungforsk), har en tilsvarende lang historie
som går tilbake helt til 1980-tallet. Mange
kommuner har også på egen hånd gjennomført
ungdomsundersøkelser.
En fordel med å gjennomføre denne undersøkelsen som er kvalitetssikret av NOVA, er at
data som samles inn knyttes opp mot en felles
database. Dette gir mulighet til å sammenlikne
sine data med andre kommuner. Et annet element er at når det gjennomføres egenkomponerte undersøkelser er kommunene selv an-
14
SPOR 1 | 12
svarlige for å ivareta personvernet i henhold til
datatilsynets regelverk. I en Ungdata-undersøkelse er det NOVA og det aktuelle KoRus som
er ansvarlig for at prosedyrer er i tråd med lovog regelverk.
HVA KARTLEGGES?
Alle kommuner som gjennomfører Ungdataundersøkelse gjør bruk av et spørreskjema som
besvares elektronisk. Spørsmålene besvares av
elever i ungdoms- og/eller videregående skole.
Undersøkelsen gjennomføres på skolen med
veiledning fra lærer. Skjemaet består av en
grunnmodul som er obligatorisk, men kan i tillegg suppleres med valgfrie moduler. Skjemaet
inneholder spørsmål om for eksempel skole,
relasjoner til foreldre og venner, kriminalitet,
rus og bruk av fritida.
FREMGANGSMÅTE
Hver enkelt kommune må − før de gjennomfører en undersøkelse − inngå avtale om samarbeid, enten med et av KoRus-ene, eller med
Forskningsinstituttet NOVA.
Før undersøkelsen må det sikres samtykke
fra de som skal delta. Dette inkluderer også
foreldrene eller foresatte. Det er også viktig at
både de unge og foreldrene på forhånd får
informasjon om undersøkelsen. Det gjelder en
kort innføring i hva som er formålet og hvilke
typer spørsmål som blir stilt. Videre må det
gjøres utvetydig klart at det er frivillig å delta
og at den enkelte kan trekke seg underveis. Det
må også bli gitt informasjon om at enten
undersøkelsen er fullstendig anonym, eller at
alle data vil bli behandlet konfidensielt – slik at
ingen får vite hva den enkelte har svart.
KoRus-Nord bistår kommunene med formidling av denne informasjonen i Nord-Norge.
Det er viktig at de som har roller i gjennomføringen av undersøkelsen er trygg på hva de
skal gjøre. Derfor er det under utvikling en veileder som skal hjelpe kommunene i forhold til
hvordan de skal gå frem. Erfaringer med tidligere undersøkelser viser at et viktig suksesskriterium er at det i kommunen som gjennomfører undersøkelsen finnes en person/prosjektleder som har et klart definert ansvar i forhold
til denne oppgaven. I tillegg er det sentralt at
det etableres god dialog og kommunikasjon
med skolene som skal gjennomføre selve
undersøkelsen.
⁄ Mer informasjon
■
Du finner mer informasjon
på www.ungdata.no
HVA KAN UNDERSØKELSEN BRUKES TIL?
■
For nærmere informasjon
kontakt KoRus-Nord.
Kontaktperson for UngData
er Kent Ronny Karoliussen:
• Telefon 76 96 61 93
• kent.ronny.karoliussen@
korusnord.no
Etter undersøkelsen får den enkelte kommune
mulighet til å hente ut standardiserte rapporter
fra databasen om sin kommune. Det vil si oversikter over fordelinger av alle variabler som
inngår i undersøkelsen fordelt på kjønn. Videre
har kommunene muligheter til på egen hånd å
lage mer avanserte rapporter. Kommunene har
også muligheter til å sammenlikne sine resultater med tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Etter nærmere avtale kan også KoRusNord bistå med presentasjon og oppfølging av
undersøkelsen i kommunen.
Noen kommuner bruker undersøkelsene
som et grunnlag for dialog og diskusjon knyttet til prioriteringer og dimensjonering av sine
tjenester. I forbindelse med planprosesser som
involverer ungdom på ulike måter, for eksempel folkehelse- og rusmiddelpolitiske planer,
kan en ungdataundersøkelse være en del jobben med å beskrive «nå-situasjonen» i kommunen.
SPOR 1 | 12
15
Kartleggingsverktøyet EPDS kan gjøre det enklere å ta opp nedstemthet med vordende og nybakte mødre.
Helsesøstertjenesten i Tromsø kommune har allerede tatt metoden i bruk. Ved konsekvent å kartlegge hvordan den
enkelte opplever denne fasen, er håpet å nå de som trenger ekstra støtte og hjelp.
Adgangsbillett til
vanskelige samtaler
Tekst: Mariann S. Karlsen
Foto: Line Sveen Forssman
Jordmor Ingvil Holtedahl er en av mange fagpersoner som deltar på samlingene til ROT
(Regionalt opplæringsteam) i Nord. På sist fagdag var tema blant annet EPDS (Edinburgh
Postnatal Depression Scale), et verktøy som
brukes som en slags temperaturmåler for å se
hvordan nybakte mødre har det i svangerskapet og etter fødselen. Helsesøster og foredragsholder fra RKBU Nord, Anette Moltu Thyrhaug, gir fagpersonene opplæring i EPDS.
– Dette er fantastisk spennende. Det vil ansvarliggjøre oss fagpersoner i forhold til å
fokusere på mors psykiske helse, kall det en
«adgangsbillett til de vanskelige samtalene». På
dette kurset får vi også opplæring i samtaleteknikk for nettopp det, sier Holtedahl.
EPDS er en internasjonalt anerkjent og utprøvd metode og skal
være et universelt tilbud som tilbys alle gravide
og nybakte mødre. Etter et kurs for en tid tilbake ble metoden tatt i bruk av helsesøstertjenesten i Tromsø kommune for vel et års tid
siden. Det jobbes for at også jordmødrene og
fastlegene skal implementere kartleggingsverktøyet i svangerskapsomsorgen.
– Mors psykiske helse er viktig i forhold til
barnets tilknytning i de første leveår, noe som
har stor betydning for barnets videre utvikling.
Ved å arbeide med mor, kommer dette barna
indirekte til gode, sier Holtedahl.
vi hele tiden kan videreutvikle vår kompetanse
og dele erfaringer, sier Holtedahl.
Holtedahl har arbeidet som jordmor i ti år. Nå koordinerer hun prosjektet
«Forsterket helsestasjon – rusfri start på livet».
Holtedahl samarbeider med to helsesøstre om
prosjektet som skal pågå i et år.
– Vi ønsker å skreddersy et tilbud for gravide
og småbarnsfamilier med rusproblemer som
kan være bærekraftig for videre drift. Målet er
å utvikle rutiner og prosedyrer, samt styrke
samhandling og tverrfaglig samarbeide med
alle aktuelle samarbeidspartnere. Vi vil spesielt
være opptatt av brukermedvirkning, sier
Holtedahl.
Prosjektet er et delprosjekt i modellkommuneforsøket, en del av rusmiddelpolitisk handlingsplan og et ledd i satsningen på barn av
psykisk syke og rusmisbrukende foreldre.
RUSFRI START.
BRUKES I TROMSØ KOMMUNE.
Leif Røssås er den
eneste fastlegen som har funnet veien til kurset.
Han har 25 års fartstid som allmennlege i
Harstad, og holder nå på å etablere seg som
fastlege i Tromsø. – Jeg opplever dagens tema
om psykisk helse i svangerskap og barseltid
som relevant også for oss fastleger, og er litt
overrasket over at ikke flere av fastlegene i
Tromsø deltar på kurset, sier han. – Selv om
ikke alt vi har gått gjennom på disse kursdagene er like nyttig for meg i min jobb, har jeg
lært mye nytt gjennom å delta, sier Leif Røssås.
NYTTIG FOR FASTLEGER OGSÅ.
Når det gjelder EPDS er
det i følge Silje Wangberg, leder av ROT i
Nord, foreløpig ingen plikt for kommunene å
gjennomføre dette. Men planen er at alle 88
kommuner Nord-Norge skal få tilbudet.
– Det er ikke påbudt å gjennomføre screening. Det er ønskelig at kommunene skal ha
selvråderett. Samtidig finnes det påbud om at
alle skal drive med forebygging og at kommunene har et særlig ansvar for tidlig intervensjon, sier Silje Wangberg.
Målgruppen for dette verktøyet er hovedsaklig helsestasjonspersonell, jordmortjenesten,
lege og andre som møter gravide og nybakte
foreldre i sitt arbeid.
TIDLIG INTERVENSJON.
Holtedahl er opptatt av tilknytning
og tror en slik kartlegging kan ha stor betydning for både mor og barn.
– Å være gravid og å bli mor medfører normale psykiske reaksjoner. Vi kan kalle det en
livskrise. Ved konsekvent å kartlegge hvordan
den enkelte opplever disse endringene, håper vi
å finne de som trenger ekstra støtte og hjelp i
denne fasen. Hun blir møtt og kan få tilbud om
støttesamtaler eller henvises videre dersom det
er behov for oppfølgning ut over det vi kan
tilby ved jordmorsenteret eller helsestasjonen.
For vår del får vi et arbeidsverktøy, vi jobber
mer målrettet og vi vil alle få veiledning slik at
FOREBYGGE.
⁄ – Jeg opplever dagens tema
om psykisk helse i svangerskap
og barseltid som relevant også
for oss fastleger, og er litt overrasket over at ikke flere av fastlegene deltar, sier Leif Røssås.
Han var eneste fastlege som
deltok på kurset.
16
SPOR 1 | 12
ROT i Nord
ROT i Nord (Regionalt opplæringsteam) er ledet av KoRUS-Nord
og igangsatt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir)
og Helsedirektoratet.
KoRus samarbeider med RVTS, RBUP og
RKBU-ene, samt BUFetat. Psykolog Silje
Wangberg fra KoRus-Nord leder ROT i
Nord og er representant i den nasjonale
arbeidsgruppen.
Opplæringsprogrammet som de to direktoratene har utviklet består av fem kursdager.
Målgruppen er fagfolk som jobber med barn
og unge og særlig de som arbeider med de
yngste og innen svangerskapsomsorg. Både
allmennleger, helsestasjonspersonell, jordmødre og barnevernsarbeidere er blant deltakerne.
Temaet for hver av kursdagene følger en
fast ramme og programpakken skal i prinsippet tilbys alle 88 kommuner i Nord-Norge.
Tromsø er kommune nummer fem som deltar
etter Fauske, Steigen, Sørfold og Salten og
Bodø.
Opplæringen skal foregå i løpet av et år. De
som bruker metodene videre skal ha kontinuerlig veiledning. I Tromsø gis dette fra
familievernkontoret og psykologer fra BUP.
SPOR 1 | 12
17
 Fra venstre står Hanne Berg
Lorentsen fra RKBU Nord, psykolog Silje Wangberg fra KoRusNord og Anette Moltu Thyrhaug,
helsesøster og foredragsholder
fra RKBU Nord.
Kursdagene ser slik ut:
Dag 1: Introduksjon til
programmene
Dag 2: Samtaler om alkohol-
skade, svangerskap og
motiverende samtaler
Dag 3: Vold og psykisk helse,
samtalemetodikk
Dag 4: Kompleks og alvorlig
problematikk
Dag 5: Oppsummering etter
et halvt år.
Tekst og foto:
Mariann S. Karlsen, RKBU Nord
Ansvarlig alkoholhåndtering:
Systematisk
samarbeid i Bodø
For å sikre et trygt og godt uteliv har Bodø kommune nylig tatt
Ansvarlig Alkoholhåndtering i bruk. Prosjektet har umiddelbart fått
bred støtte av politikere, politiet og utelivsbransjen.
 Prosjektleder Beate Rosvoll
fra Bodø kommune fokuserer på
å få en prosess der alle aktørene
har et ord med i laget.
Som en stor kommune i nord med et rikt uteliv
og med de utfordringer det kan by på, ønsket
Bodø å finne en god formel for den sammensatte kontakten med utelivsbransjen. Kontakt
mellom kommune og bransje inneholder nødvendigvis både samarbeid, kontrollvirksomhet
og veiledning av bransjen i forhold til alkoholloven.
Kommunen hadde fått kjennskap til at programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering ble
benyttet i en rekke byer, og tok kontakt med
KoRus-Nord med spørsmål om kompetansesenteret kunne hjelpe til med å etablere det i
Bodø.
forteller Terje Myller, seniorrådgiver ved
KoRus-Nord.
kommune, bransje og politi og kvalitetssikre
kontrollene.
som bevillingsmyndigheten allerede har lovmessig ansvar for, slik som veiledning og skjenkekontroll, er det fullt mulig å drifte det via eksisterende ressurser. Et alternativ er å etablere det
som et nytt prosjekt med egne midler. Bodø
gjorde det siste, gjennom økonomisk støtte fra
KoRus-Nord.
Prosjektet, som foreløpig har en varighet på
ett år, består av tre hovedtiltak: Kurs for utebransjen, videreutvikle samarbeid mellom
Nytilsatt prosjektleder Beate Rosvoll fokuserer på å få en prosess der alle aktørene har et
ord med i laget.
– Vi har etablert ei prosjektgruppe der alle de
sentrale aktørene er representert. Denne gruppa skal rapportere til ei styringsgruppe som
består av to folkevalgte og to fra kommuneledelsen. Til slutt har vi ei referansegruppe som
kommer med gode innspill fra sidelinjen, så
dette prosjektet har god fundering, sier Rosvoll.
POLITIET OG UTELIVSBRANSJEN HADDE ALLEREDE
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Aleksander Ramberg,
AN Media
innledet et samarbeid et par år tidligere ut fra
behovet for å snu en bekymringsverdig,
økende trend i rusrelatert vold. Byen ligger
over landsgjennomsnittet for rusrelatert vold.
Nå ønsket kommunen å forene krefter og
bidra proaktivt mot vold, overskjenking og
skjenking til mindreårige.
– Bodø kommune kontaktet oss en oktoberdag i fjor, og allerede uka etter hadde vi utrolig
effektivt møte med dem, der også politiet deltok. Vi ble kort og godt enige om å sette i gang,
18
SPOR 1 | 12
SIDEN PROGRAMMET BERØRER OMRÅDER
veiledning på gjennomføringen. Senteret har lang
erfaring med prosjekter som inkluderer bransjen fra andre nordnorske kommuner.
– Ansvarlig alkoholhåndtering er en videreutvikling av det som ble kalt Ansvarlig vertskap, og Bodø er først ute i landsdelen med å
gå i gang med denne nye utgaven. Helsedirektoratet satser mye på den. Det er spennende å
delta i det som foregår i Bodø akkurat nå. Systematisk samarbeid er nøkkelordet bak programmet, og det er ingen tvil om at her gjør
Bodø gjør en veldig god jobb, mener Terje
Myller.
I TILLEGG TIL ALT DETTE, GIR KORUS-NORD
SPOR 1 | 12
19
 Fra venstre prosjektleder
Beate Rosvoll fra Bodø kommune, representant fra Politiet i
Bodø, Per Sverre Steinbakk,
representant fra utelivsbransjen
i Bodø, Nicolay Kristiansen – og
bystyrerepresentantene Ida
Pinnerød (Ap) og Else Marie Torp
(KrF) fra styringsgruppa.
Ansvarlig alkoholhåndtering:
Flere bein å stå på
Helsedirektoratets mål er at flere kommuner i sin oppfølging av alkoholloven skal hente inn
elementene som gjorde det svenske STAD-prosjektet vellykket, og ikke avgrense innsatsen til opplæring
av folk i skjenkenæringen.
STAD-prosjektet er en klassiker innen alkoholforebygging. Utelivsprosjektet som startet i
Stockholm city i 1995, resulterte i at andelen
utesteder som avviste åpenbart påvirkede personer økte med 60 prosent. I løpet av fire år
minket omfanget av vold i prosjektområdet
med 29 prosent.
STAD-prosjektet er tuftet på en evidensbasert, australsk modell og vektlegger flere elementer like mye: Støtte fra nøkkelpersoner i
bransjen, bruk av kartlegginger, intervjuer og
observasjonsstudier, medieoppmerksomhet,
kompetanseheving av ansatte i politiet og serveringsbransjen, grundig evaluering av prosessen og sist men ikke minst; at politiet fører et
mer aktivt tilsyn med skjenkingen. Dette er i
Norge tillagt kommunene.
STAD I NORGE. Siden har mange norske og
svenske kommuner forsøkt å gjenta suksessen,
i Sverige under navnet Ansvarsfull alkoholservering og i Norge under navnet Ansvarlig vertskap. Andre svenske kommuner har ikke oppnådd like gode resultater med Ansvarsfull
alkoholservering som Stockholm. Forskernes
evalueringer kan oppsummeres med at medisinen ikke er feil, men at den er gitt i feil dose.
20
SPOR 1 | 12
I Norge har 59 kommuner gjennomført
Ansvarlig vertskap. Som i Sverige peker norske
forskere på at implementeringen av STADmodellen synes å være ufullstendig; kommunene implementerer «lightversjoner» av det opprinnelige programmet, med hovedvekt på
bransjerettet opplæring i det å være ansvarlig
vertskap og mindre vekt på andre virksomme
elementer i den totale pakken. I de fleste kommunene er det fortsatt problemer med skjenking til mindreårige, skjenking til åpenbart
berusede personer og omfattende utelivsvold.
TAR STAD ET STEG VIDERE. Nå ønsker Helsedirektoratet å hente erfaringer blant annet
gjennom prosjektet Salutt i Oslo (se egen sak),
der flest mulig av elementene kan virke samtidig og der kommunen inngår mer forpliktende
samarbeid med politiet og næringslivet for å
hindre overskjenking.
Mens en bevilling i Sverige i prinsippet gis
for evig, skal norske bevillinger etter alkoholloven revurderes hvert fjerde år. Ifølge direktoratet er dette er et ekstra virkemiddel som kan
forsterke STAD-modellen.
– I Norge kan vi derfor ta STAD et steg
videre, sier seniorrådgiver Dick Ekeroth }}
SPOR 1 | 12
21
Tekst: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
⁄ – En policy der berusete gjester ikke slippes inn, må gjennomføres konsekvent, understreker
Dick Ekeroth. Han ser for seg at
entydige signaler om dette etter
hvert kan lede til en holdningsog atferdsendring blant gjestene.
– I Oslo skal vi delta i
ordinære kontroller som i verste fall kan bidra
til at skjenkestedet mister bevillingen, men
legge like stor vekt på å jobbe proaktivt: Holde
en løpende dialog med de i bransjen som
ønsker å være seriøse, sier ordenssjefen.
– Politiets innsats vil bli mer effektiv når vi
jobber sammen med de andre mot et felles mål,
basert på felles virkelighetsforståelse.
– Når det er en del av et forpliktende samarbeid med partnere til utesteder som ønsker å
være seriøse, vil det for eksempel være mer
naturlig at politiets patruljer legger inn et besøk inne i lokalene, sier Finsberg som lover at
politiet har avsatt dedikerte medarbeidere til å
jobbe i prosjektområdet.
– Bransje og publikum skal merke mer til
politiets tilstedeværelse.
Sarpsborg har høstet erfaringer med en mer
konsekvent gjennomført STAD-modell. Et
effektivt og omfattende samarbeid mellom
bransje, politi og kommune har etter alt å
dømme bidratt sterkt til at folk i byen opplever
færre alkoholrelaterte hendelser og til at utelivet er tryggere. Politiets aktivitet og tilstedeværelse på utelivsarenaen er økt, og på en lørdagskveld legger de inn besøk på skjenkestedene.
PARTNER TIL DE SERIØSE.
i Helsedirektoratet. – Her betyr hver ny kommunestyreperiode en ny vurdering av bevillingene til landets 7.267 skjenkebevillinger.
Den norske alkoholloven gir kommunene
muligheter til å sanksjonere brudd på alkoholloven sterkere.
POLITIET HAR EN NØKKELROLLE. Et suksesskriterium i STAD-modellen er at politiet har en
aktiv rolle i tilsynet med bransjen, og viser et
tydelig nærvær i gatene. Helsedirektoratet og
Politidirektoratet har gjennomført et instruktørkurs i skjenkekontroll for 80 norske polititjenestemenn og -kvinner, ledet av en svensk
medarbeider med erfaring fra tilsvarende kurs i
i Sverige. Det har også vært avholdt seminar
for landets politiråd.
Mens ansvaret for skjenkekontroll i Norge er
et rent kommunalt forvaltningsområde, er det i
Sverige et felles ansvar for kommunen og politiet. For eksempel kan svensk politi beordre
dørvakter.
I PRØVEPROSJEKTET SALUTT i Oslo skal politiet
bistå kommunen ved skjenkekontroller. Ifølge
ordenssjef John Finsberg ved Sentrum politistasjon i Oslo, vil politiets rolle i Salutt derfor
likne mer på den de har i Sverige. Som medlem
av prosjektgruppen for Salutt, har han nylig
vært på studietur til Stockholm og latt seg
inspirere.
22
SPOR 1 | 12
FELLES DEFINISJON. Et suksesskriterium i STAD
er at alle parter – politi, kontrollører og ansatte
ved skjenkestedene – er enige om definisjonen
av åpenbar påvirkning. I Oslo vil politiet ha
ekstra oppmerksomhet på at åpenbart personer
som er påvirket skal avvises i døra. Om denne
kontrollen svikter, vil det kunne oppfanges og
forhindres av politiet, sier John Finsberg.
— Inngangspartiene er offentlig sted og vi vil
ha anledning til å bortvise folk. Men aller helst
ser vi at bransjen selv gjennom dette samarbeidet oppnår å regulere seg selv, og vi bistår dem
gjerne med vår kunnskap.
– En policy der berusete gjester ikke slippes
inn, må gjennomføres konsekvent, understreker Dick Ekeroth. Han ser for seg at entydige
signaler etter hvert kan lede til en holdningsog atferdsendring blant gjestene. Bransjen vil
tjene på dette. Dessuten vil en tryggere by tiltrekke mer kjøpesterke gjester, sier Ekeroth.
Ansvarlig alkoholhåndtering:
Med alkoholloven i hånd
At kommunene styrker sin innsats mot brudd med alkohollovens bestemmelser er ett av målene med
Helsedirektoratets nye satsing som bærer navnet Ansvarlig alkoholhåndtering.
Flere undersøkelser viser at alkoholloven tolkes og håndheves ulikt av norske kommuner.
Noen utfører grundige og hyppige kontroller
av utesteder, mens andre gjør et minimum,
noen sanksjonerer brudd på loven ofte og kraftig mens andre nesten lar være. En forseelse
kan føre til inndragning av bevillingen ett sted,
og knapt noen reaksjon et annet sted. At
skjenkebevillinger skal være lette å få og lette å
miste, stemmer altså ikke alltid.
FYLKESMENNENE MER PÅ BANEN. Som et ledd i
satsingen på Ansvarlig alkoholhåndtering har
Helsedirektoratet fordoblet budsjettet til fylkesmennenes arbeid med alkoholloven. For å
sikre håndheving av alkohollovens skjenkebestemmelser, skal Fylkesmannen intensivere sin
veiledning til kommunene. Kurs og konferanser på regionalt nivå skal ha fokus på å styrke
kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.
I løpet av 2012 vil Helsedirektoratet utgi en
veileder for kommunens tilsyn og kontroll
med omsetningen av alkohol. Fram til i år har
statlig støtte til implementering av Ansvarlig
vertskap i kommunene blitt utført av korusene. Fra neste år vil statlige innsatser knyttet til
ansvarlig alkoholservering og -håndtering i tillegg bli knyttet opp mot fylkesmannens oppfølging av alkoholloven i kommunene.
– Med lovverket som ramme vil arbeidet gis
mer tyngde, sier seniorrådgiver Jon Nysted i
Helsedirektoratet.
OMPROFILERING. Helsedirektoratet har tidligere
arbeidet for å utvikle og fremme bruken av
Ansvarlig vertskap og vil fortsatt oppmuntre
til bruk av disse virkemidlene, men under overskriften Ansvarlig alkoholservering.
– Vi vil legge stor vekt på evalueringene av
alle STAD-inspirerte programmer i det videre
arbeidet, sier Jon Nysted. Ifølge ham skal den
nye satsingen imidlertid ha mer fokus på å
sikre at alle parter på lokalt nivå har ansvar for
at alkoholloven blir overholdt, og at dette best
skjer i samarbeid mellom kommunen, politiet
og bransjen.
– Dette bør skje langt mer målrettet og systematisk enn før. Kursing av næringens ansatte
i det å være ansvarlig vertskap er åpenbart ikke
tilstrekkelig for å gjøre utelivet tryggere og
bedre. Med denne omprofileringen ønsker vi å
utvide perspektivet fra bare alkoholservering
til både servering og tilsyn. De beste resultatene oppnår vi når begge elementene er knyttet
sammen til et hele, gjennom innsats både fra
kommunen, bransjen og politiet, sier Nysted.
SPOR 1 | 12
23
Tekst: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
Ansvarlig alkoholhåndtering:
Nå står Oslo for tur
Med Stockholms-suksessen STAD som inspirator, går utelivsbransjen, politi, og helse- og næringsetaten
i Oslo sammen om å forebygge alkoholrelaterte problemer knyttet til utelivet. Prosjektet Salutt – SAmmen
sier de to, – det er vanskeligere i helgene når du
serverer opptil 45 gjester. Det med bransjens
perspektiv synes de er nokså selvsagt: — Klart
vi ønsker et uteliv med mindre rus. Det vil øke
trivselen og trekke flere gode kunder! Per
Johnny Haavelsrud fra Fridays istemmer:
— Det skal et våkent blikk til å se hvordan
folk takler alkohol. Dette må vi ha grundig
opplæring i. Blant annet fordi fyll er et arbeidsmiljøproblem, visse tider i uka er det et rent
helvete å være på jobb!
Lager vi UTelivet Tryggere – er det første i sitt slag i Oslo.
Robin Christensson og Shajan Ghanfili er deltakere på kurset som næringsetaten, bransjen
og politiet i hovedstaden samarbeider om. De
to er bartendere ved Amundsens bryggeri &
spiseri, som ligger midt i området prosjektet
Salutt har valgt å starte med. Kurset samler 17
deltakere og spenner over temaene alkoholens
virkninger, alkoholloven, kommunens arbeid,
⁄ Prosjektleder Johnny Brenna
er tidligere polititjenestemann
og journalist. I tre år skal han
lede Salutt.
politiets arbeid, bransjens perspektiv og utfordringer, samt en bolk om konflikthåndtering.
Christensson og Ghanfili er
mest opptatt av å få med seg praktiske tips for
å spotte ut personer i mengden som har fått
nok å drikke. – I ukedagene går det nokså greit
å ha kontrollen med hvor mye gjestene drikker,
PRAKTISKE TIPS.
OMFORENT PROBLEMBESKRIVELSE. Saluttområdet
er ikke trivelig etter midnatt i helgene. I prosjektbeskrivelsen betegnes området som
«kaos», med offentlig drikking, urinering, støy,
vold, trafikkfarlige situasjoner og dårlig køkultur. En viktig del av samarbeidet i Salutt er at
det skal bygge på en omforent problembeskrivelse. Derfor har en fleretatlig prosjektgruppe
selv samlet informasjon fra ulike kilder.
Næringsetatens skjenkekontrollører, Oslo
politidistrikts rapport om vold i Oslo, en publikumsundersøkelse, samt data fra SIRUS som
viser at mange skuespillere som spiller åpenbart beruset får kjøpt alkohol i området.
Myndigheter og bransje er enige om at overskjenking i stor grad forekommer inne på
skjenkestedene. Politirapporten viser at dette
genererer kriminalitet. Nesten halvparten av
anmeldt fysisk vold, lommetyverier, ran og
overfallsvoldtekter skjer i løpet av natt til lørdag og søndag. Halvparten av ofrene og to av
tre gjerningsmenn i det politiet kaller sentrumskriminaliteten, er alkoholpåvirket.
TOPPTUNG STØTTE. Prosjektleder Johnny Brenna
er tidligere polititjenestemann og journalist. I
tre år skal han lede Salutt. Selv om det er tidsavgrenset, lover han at det ikke skal være et
skippertak, men sette varige, strukturelle spor.
– Vi har jobbet fram en felles strategi basert
på en problembeskrivelse alle parter er enige i
og et mål og en visjon for utelivet som alle jobber mot. Vi skal ha forståelse av hverandres
oppgaver når strategien skal gjennomføres, ved
hjelp av en balansert bruk av både pisk og gulrot.
– Dette samarbeidet består av mange er enige
Tekst og foto: Tone Øiern
24
SPOR 1 | 12
om å følge dette opp, og det har høy prioritet
hos alle samarbeidspartene. Vi har fått midler
gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Prosjektet var sak nummer én i byrådets budsjett.
Næringsbyråden og visepolitimesteren deltar i
prosjektets styringsgruppe. Vi mener alvor nå:
Folk som er åpenbart beruset skal ikke slippe
inn på utestedene, og de skal ikke skjenkes, sier
prosjektlederen i sin velkomsthilsen.
I problembeskrivelsen pekes det
på «lite tilgjengelig politi» i Salutt-området på
de problematiske tidspunktene. Gjennom prosjektet har politiet fått tilført ekstra ressurser
for å samarbeide mer med næringsetaten om å
føre kontroll og tilsyn.
Dette kommer i tillegg til oslopolitiets nåværende kontroll med overholdelse av alkoholloven. Den utføres gjennom at politiet deltar i såkalte «full pott»-aksjonene på oslorestaurantene. Brannvesenet, mattilsynet, NAV,
skatteetaten, arbeidstilsynet og kommunale
skjenkekontrollører aksjonerer sammen, med
formål å kontrollere overholdelse både av
alkoholloven, hygieneregler og regnskapsloven. Et nytt element som skal prøves ut i Oslo,
er at legevakta vil ha samtaler med mennesker
fra 23 år og yngre i etterkant av en behandlet
alkoholforgiftning der de vil bli spurt hvor de
har vært og drukket. Disse svarene vil være en
pekepinn på hvor problemene ligger.
Fakta ⁄ SALUTT
SALUTT – SAmmen Lager vi
UTelivet Tryggere
■
Et samarbeid mellom Oslo
kommune, Oslo politidistrikt
og utelivsbransjen
■
Skal redusere overskjenking
og at mindreårige blir
skjenket
■
Samarbeider i første omgang om et prosjektområde
med 40–45 skjenkesteder i
sentrum av Oslo der skjenkestedene ligger tettest i
landet.
■
Skal utvides til å gjelde alle
Oslos 1.050 skjenkesteder,
avhengig av erfaringene fra
Oslo sentrum.
■
Skal følges av forskere fra
Sirus
■
Finansieres av Oslo kommune og Helsedirektorat i
fellesskap, med en million
kroner årlig i fra hver av
partene.
DELT ANSVAR.
Kurset har vart i to dager,
der innledninger om rusvirkninger, samarbeid
mellom dør og disk, konflikthåndtering og
politiets beskrivelse av sine oppgaver har vekslet med gruppediskusjoner. Som alltid i kurs og
seminarer oppstår det plutselig begreper som
bare deltakerne forstår: Her oppstår «De som
er ute etter rødt». Christensson og Ghanfili har
mange notater om tegn på beruselse samt utregning av personers promille. Det er første
gang de har fått undervisning i hvordan alkohol virker på kroppen.
– Det var vel verd å bruke to dager på, synes
Robin. – Jeg lærte noen teknikker for raskt å se
når nok er nok, og vil ha det i tankene framover.
Tre vegger i Salutt
■
av nå-situasjonen. Gjennom
dialog finne en felles standard for hvordan en vil ha
det, og en felles strategi for
å komme dit.
■
25
Opplæring og kompetanseheving av ansatte innen
politi, kommune og utelivsbransje, der målet er at alle
parter skal skal ha samme
kunnskapsbasis om alkoholloven, styrkes i sin yrkesrolle
samt å lære å gripe inn på
en god måte.
VIL HA DET I TANKENE.
SPOR 1 | 12
Bedre samarbeid og dialog
mellom bransje og myndigheter. Omforent forståelse
■
Økt kontroll og tilsyn. Flere
og mer intensiverte skjenkekontroller, kombinert med
opplæring av ansatte.
Se rødt!
Tegn på åpenbar beruselse:
Uoppmerksom, vansker med å
feste blikket, snakker utydelig,
problemer med å gå rett,
slepphendt, ofte høyrøstet,
kan virke forstyrrende på
andre gjester.
Eldre og rus:
Eldre og rus:
Få rusbruk på bordet
– Sammensetningen av pasienter i helse- og omsorgstjenestene endres. Rus og psykisk
– Hjemmetjenestene trenger opplæring i å samtale med eldre og rus, sier Silje Wangberg fra
KoRus-Nord. – Ut fra det vi vet om risikabel alkohol- og legemiddelbruk burde dette vært tema hver dag.
Psykolog Silje Wangberg er koordinator for
implementeringen av Helsedirektoratets veileder i kunnskapsbaserte metoder for tidlig
intervensjon i region nord. Veilederen «Fra
bekymring til handling» har som mål at ansatte
som er bekymret for personer i risiko for
utvikling av rusproblemer, ikke skal unnlate å
handle. – Å spørre om alkoholbruk på måter
som ivaretar relasjonen kan i seg selv ha en
effekt, sier hun.
Silje Wangberg tror ikke
at kompetansemangel hos de ansatte er hele
forklaringen på at de unnlater å handle på
grunnlag av bekymring. Ressurspresset i det
praktiske yrkeslivet innenfor helse- og omsorgssektoren bidrar like sterkt til det.
– For eksempel er det i enkelte kommuner
anslått at et besøk for å gi mat, medisiner og
rydde bør ta maksimalt ti minutter. Kunnskapen om at hjemmetjenester kan snu en negativ
utvikling hos eldre, bør derfor også nå fram til
politikerne, sier psykologen.— Bare politikerne kan endre rammene de ansatte jobber under.
BEGRENSENDE RAMMER.
 – Overforbruk av alkohol
og legemidler er noe ansatte i
hjemmetjenesten sannsynligvis
kommer borti hver dag, det er
en kjerneoppgave i førstelinjen,
sier psykolog Silje Wangberg fra
KoRus-Nord.
Wangberg mener at
kompetanse på for eksempel motiverende samtale som verktøy i hjemmetjenesten ikke bare
kan læres på skolebenken eller i et kurs.
– Kompetanse må under huden. Først når
man føler seg trygg på situasjonen har man det
jeg kaller opplevd kompetanse. Derfor er veiledning og oppfølging av ansatte som tar nye
metoder i bruk så viktig. Ved siden av at praktikerne må ha videre handlingsrom og mer tid
enn for eksempel en hjemmesykepleier har i
dag. Er rammene trange, kan en føle seg tilkortkommet og uten kraft til å ta grep om
situasjonen og prøve noe nytt.
MASKERT PROBLEM? HUNT-undersøkelsen
(Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser
at 10 prosent menn og nesten 2 prosent kvinner over 60 år har problematisk drikkeatferd.
– Dette betyr at overforbruk av alkohol og
legemidler er noe ansatte i hjemmetjenesten
sannsynligvis kommer borti hver dag, sier
Wangberg. – Det er en kjerneoppgave i førstelinjen.
Når den kommende og langt «våtere» generasjonen blir eldre, vil i tillegg mange ta med
seg sine rusvaner inn i alderdommen og være i
risikosonen for å utvikle rusproblemer.
– I fremtiden vil trolig de eldre ha større
helsemessige utfordringer og behov for mer
omfattende helse- og sosialtjenester.
I forbindelse med implementeringen av metoder for kartlegging og tidlig intervensjonsmetoder anbefaler retningslinjen å benytte de tre spørsmålene om alkoholkonsum i skjemaet AUDIT-C. Ved hjelp av det
kan det identifiseres om personer har et alkoholforbruk som kan medføre økt helserisiko
og gi grunnlag for å vurdere oppfølgingsbehov.
UNDERRAPPORTERING.
OPPLEVD KOMPETANSE.
Tekst og foto: Tone Øiern
26
SPOR 1 | 12
– Det sies ofte at folk underrapporterer hvor
mye de drikker, særlig de eldre. Hvor enkelt er
det å danne seg et bilde av rus og helserisiko?
– Å få nøyaktig rapportering av centiliter
alkoholholdig drikk per dag er ikke hovedutfordringen, men å åpne opp for en samtale om
den enkeltes alkoholbruk og hvordan den innvirker på livskvaliteten på godt og på vondt,
understreker Wangberg. – Å ha et skjema mellom seg kan være til hjelp når tema er tabubelagte. Det er nøytralt og nøkternt.
lidelse blir mer sentralt, sier Yngve Osbak: – Tjenestene må tilpasse seg det nye helsebildet.
Må møte nye behov
Yngve Osbak er rådgiver i psykisk helse ved
helseavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland. Både Fylkesmannen og KoRus-Nord får
ofte henvendelser fra sykepleiere og leger i
kommunene som savner kunnskap om eldre
med overforbruk av alkohol eller legemidler. I
samarbeid vil de derfor gjøre temaet rus og
eldre sentralt i opplæringsplaner for helsetjenestene i kommunen.
Erfaringen i kommunene er at pårørende henvender seg i seneste laget til hjemmetjenesten med bekymring
for foreldres rusrelaterte helseutfordringer; for
sent til at tidlig innsats nytter.
– Det kan gjelde både personer som utvikler
et rusproblem når de blir eldre og høykonsumenter som ikke tåler like mye som før, i sammenheng med aldersrelaterte helseutfordringer
og medisinbruk. Om det ble fanget opp i tide,
ville nytten av kartlegging og tidlig intervensjon vært større, sier Osbak.
Grunnen til at de drøyer med å søke hjelp, er
at rus er et skambelagt tema, både for de eldre
selv og deres pårørende. – De bagatelliserer
eller minimaliserer rusbruk. En annen grunn er
at de ikke har oversikt over hvor å henvende
seg med problemene, sier Osbak.
– Derfor har det stor betydning at helsepersonell tør å snakke om rus, selv om det kan
vekke irritasjon.
FOR SENT MED TIDLIG HJELP.
Sammensetningen av
pasienter i helse- og omsorgstjenestene er endret. Rus og psykisk lidelse er mye mer vanlig i
den aldrende, «våte» generasjonen enn de tidligere.
– For at den skal bli relevant for brukere, må
den kommunale helsetjenesten vekte psykoENDRET PASIENTBILDE.
sosiale vansker sterkere i forhold til somatiske
plager og lidelser, sier Yngve Osbak.
– På det grunnlaget, bør man gå gjennom
rutiner ved sykehjem, omsorg ved livets slutt,
demensbehandling, pleie, og hjelp med hygiene- og ernæring slik at de blir tilpasset alle de
eldre brukerne, også de med rusavhengighet.
Ifølge rådgiveren er det er ikke bare snakk
om å formidle ny kunnskap, men også om å
diskutere menneskeverd og hvordan å oppnå at
brukeren skal ha så mye medvirkning og selvbestemmelse som det er mulig i situasjonen.
– Dette handler ikke bare om respekt, men
også om at det å ha innvirkning på egen situasjon fremmer helse.
MER KUNNSKAP OG DIALOG. Ifølge Osbak gjelder
behovet for kunnskap og dialog om hvordan
målgruppen eldre med rus skal møtes også
spesialisthelsetjenesten. Innleggelser for akutt
forgiftning, psykiske lidelser eller leverskader,
men også for voldsskader, selvmordsforsøk
eller ulykkesskader kan ha bakgrunn i ruslidelser, men dette underdiagnostiseres.
– Kartlegging og etterfølgende rådgivning
om redusert drikking vil kunne bedre helsetilstanden for de som behandles for slike lidelser.
Det kan spare den enkelte pasient for lidelser
og redusere utgiftene i helsevesenet. Også ved
de distriktspsykiatriske sentrene bør kunnskap
både om rus og eldre høynes, slik at de kan bli
i stand til å tilby like gode tjenester til sine målgrupper i alle aldre, personer med rus- og psykiske lidelser inkludert.
 Mange savner kunnskap om
eldre med overforbruk av alkohol eller legemidler, sier Yngve
Osbak, rådgiver ved helseavdelingen hos Fylkesmannen i
Nordland.
Tekst og foto: Tone Øiern
SPOR 1 | 12
27
Felles eldresatsing i KoRus
Eldre og rus:
Norges første
«våte» sykehjem
 Foran fra venstre: Lena Müller
og Runa Frydenlund fra KoRusOslo, Liv Flesland fra KoRus-Vest.
Andre rekke: Tone Skjellet fra
KoRus-Øst, Ingjerd Woldstad fra
KoRus-Midt, Terje Knutheim fra
KoRus-Sør, Ragnhild Audestad
fra KoRus-Oslo og Kari Hjertholm Danielsen fra KoRus-Nord.
Spesialavdeling rus ved Stokka sykehjem er opprettet for å tilby beboere med ruslidelser et sted der de kan motta
helse- og omsorgstjenester på døgnbasis og med full aksept for at de fortsetter å bruke rusmidler.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Marit Vasshus
 – For mange ble det en ny
start å flytte til et sted der
deres livsverden blir akseptert,
sier lege Corinna Vossius ved
Stokka sykehjem.
Målgruppen er personer med alvorlig ruslidelse som mangler evne til egenomsorg eller er
feilernærte. Eldre som har drukket mye gjennom mange år har alvorlige fysiske og psykiske
skader, som ernæringssvikt eller behandlingstrengende organskader. Mange har dessuten en
hverdag preget av ensomhet, isolasjon og inaktivitet. I seks danske byer er det etablert
sykehjem for denne gruppen og i 2006 åpnet
det første «Wet house» i Norge, i Stavanger
kommune.
VED SYKEHJEMMET FÅR PASIENTENE regelmessige
og varierte måltider, trygge og forutsigbare
rammer, omsorg og medisinsk oppfølging. I
tillegg legges det til rette for aktiviteter innenfor og utenfor sykehjemmet. En dag i uka utfører pasientene korttids arbeidsoppdrag, som
hagearbeid eller reparasjoner for Hjelpemiddelsentralen. I tillegg oppmuntrer de ansatte
beboerne til å besøke familie og venner. Gjennom samtaler formidles informasjon om mindre skadelige former for rusbruk.
Til sammen har sykehjemmet hatt 37 pasienter. Erfaringene er at mange har kommet i aktivitet, og at fellesskapet, bedret kosthold og
omsorg har hatt en regulerende effekt på både
rusbruk på pasientenes fysiske og psykiske
helse.
sykehjemmet etter fire år. – For mange ble det en ny start
å flytte fra et sted der de har hatt konflikter
med naboer, opplevd kontrolltap og følt seg
ekskluderte, til et sted der deres livsverden blir
akseptert, sier hun. For mange har flyttingen
gitt økt mulighet for å bruke sine ressurser.
LEGE CORINNA VOSSIUS HAR EVALUERT
pasientenes
funksjonsstatus ved hjelp av IPLOS som viser
at det tidligere var svært dårlig samsvar mellom
funksjonsstatus og tjenestetilbudet de mottok.
– Kommunen har ansvar for plassering på
rett omsorgsnivå og hjelpetilbudet de nå har
fått gjør at de får personal med rett kompetanse.
DET ER GJORT KARTLEGGINGER AV
28
SPOR 1 | 12
Hver for seg har de regionale kompetansesentrene startet tiltak som kan føre til
redusert alkoholbruk hos eldre. I året som
kommer skal de samordne virksomheten.
Alle KoRus-ene opplever at kommuner og i
spesialisthelsetjeneste har behov for kompetanse om eldre, alkohol og legemiddelbruk , og
flere utviklingsprosjekterer er i gang. KoRusOslo har på oppdrag av Helsedirektoratet tatt
ansvar for å opprette en nasjonal arbeidsgruppe der kompetansesentrene skal dele erfaringer,
koordinere arbeidet med eldre og rusbruk ved
de ulike sentrene og ha oversikt over tiltak,
aktiviteter og forskning innen fagområdet
nasjonalt og internasjonalt. Spesielt fokus skal
være strategier for aldersspesifikke kartleggings- og intervensjonsmetoder.
– Både kommunene og i spesialisthelsetjenesten har stort behov både for kunnskap og
virkemidler, sier de to som leder nettverket,
Lena Müller og Runa Frydenlund ved Kompetansesenter rus i Oslo kommune. – Enkle tiltak
som tidlig intervensjon kan ha god effekt, sær-
lig overfor de som er i risiko for et problemfylt
forhold til alkohol sent i livet.
Foreløpig har kompetansesentrene bidratt
med kunnskapsoppsummeringer om eldre og
rus. Ulike typer tidlig intervensjon prøves ut
ved Borgestadklinikken. KoRus-Oslo har tett
samarbeid med Nettverk eldre og Rus for å
utvikle opplæring i hjemmetjenesten (se egen
artikkel).
NETTRESSURSEN WWW.TIDLIGINTERVENSJON.NO
som lanseres i løpet av våren vil inneholde
informasjon om tiltak rettet mot ulike aldersgrupper. Nettressursen drives av KoRusNord. I KoRus-Vest skal satsningsområder
framover være aldrende etablerte rusavhengige, og senteret har på trappene et samarbeid
med Husbanken om boligsosialt arbeid, eldre
og rus. I KoRus-Midt er det dannet et nettverk
for fire kommuner – Dugnad – der ett av
målene er å få temaet eldre og rus høyere på
dagsorden i kommunetjenestene. I KoRus-Sør
vil Borgestadklinikkens kunnskap og erfaringer med hjelp og oppfølging til pårørende av
ruspasienter være relevant, også i denne eldresatsingen.
SPOR 1 | 12
29
Tekst og foto: Tone Øiern
2.500 tilpassete boligenheter med tilbud om statlig finansierte booppfølgingstjenester. En ny NOU
om boligpolitikken mener dette må til for å sikre rusavhengige varige og stabile boforhold.
Foreslår 2.500 boliger
til rusavhengige
I høst la et regjeringsutnevnt boligutvalg fram
NOU 2011: 15 Rom for alle med høringsfrist i
november. Den offentlige utredningen og
høringssvarene danner utgangspunkt for en ny
stortingsmelding om boligpolitikken som
Kommunal- og regionaldepartementet etter
planen skal legge fram i løpet av 2012.
Arbeidet med å fornye boligpolitikken kommer i gang blant annet som svar
på kritikk fra Riksrevisjonen. I en rapport har
den påpekt at staten og kommunene ikke når
målene som Stortinget har satt for den nåværende boligsosiale politikken. Stortingets vaktSVAR PÅ KRITIKK.
hund mener at hjelpen til vanskeligstilte på
boligmarkedet er for lite målstyrt.
Det sterkeste verktøyet staten har, er å tilby
kommunene lån og tilskudd gjennom Husbanken. Dersom de ikke bruker mulighetene,
får det lite følger for kommunene. Ingen har
rett til å få hjelp med å skaffe bolig, og søknader om kommunal bolig kan uten videre avslås.
Riksrevisjonen har også påpekt at man er langt
fra å nå regjeringens mål for boligpolitikken.
For eksempel er målet om at ingen skal bo mer
enn tre måneder i midlertidige overnattingssteder langt fra realisert.
RUSAVHENGIGE MEST UTSATTE. Blant vanskeligstilte på boligmarkedet er personer med rus og
psykiske lidelser mest utsatte. Rundt 60 prosent av 6100 kartlagte bostedsløse i Norge sliter med rusavhengighet, og rundt 40 prosent
vurderes å ha en psykisk sykdom. 23 prosent
antas å ha en dobbeltdiagnose. De er i gruppen
som oftest får midlertidige opphold, og ifølge
Riksrevisjonen er det stor mangel på boliger
som kan følges opp med et tilstrekkelig tjenestetilbud (se ramme).
⁄ Boligutvalget, fra venstre:
Roar Stangnes, Inger Østensjø,
Inger Lise Skog Hansen, Jan
Fridthjof Bernt, Bjørn Arild Gram,
Lene Vågslid, Martin Mæland,
Kirsti Kolle Grøndahl, Viggo
Nordvik og Øystein Johannesen.
(Foto: Kommunal- og regionaldepartementet)
For å sikre vanskeligstilte bistand på boligmarkedet, foreslår utvalget at ansvaret formuleres tydeligere i lovverket. Utvalget ønsker at i Lov om helse- og
INNFØRER «RETT TIL BOLIG».
Tekst: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
30
SPOR 1 | 12
omsorgstjenester skal det å dekke behov for
bolig og gi nødvendig bistand til å beholde den,
være en del av kommunens tjenesteansvar (§ 32). Et annet forslag er at bostedsløse som er gitt
hjelp til midlertidig opphold etter en viss tid
skal ha lovfestet rett til hjelp med å komme
over i varig bolig.
Til sammen styrker dette «retten til bolig».
Det utvider også kommunens ansvar. Hver
enkelt vanskeligstilt skal ikke bare hjelpes inn i
selve boligen, men ha hjelp til å mestre boforholdet. For at kommunene skal ha en reell
sjanse til å gjennomføre endringene, foreslår
utvalget at rammeoverføringene til kommunene øker, og at endringene introduseres med et
femårig løft.
Sentralt i det foreslåtte
boligsosiale løftet, er at staten finansierer bygging av 2500 boliger øremerket beboere med
rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og
dobbeltdiagnoser. Utvalget foreslår at boligsøkere med utagerende adferd og personer
med tunge rusproblemer og psykiske vansker
skal hjelpes først inn i bolig. Utvalget foreslår
at staten i overgangsperioden setter av ekstra
midler til utvikling av tjenester i boligene. Det
foreslås at Husbanken får ansvar for å forvalte
alle midlene i løftet; både til boliginvesteringer
og oppfølgingstjenester.
RUS SENTRALT I LØFTET.
}}
SPOR 1 | 12
31
Forslag i NOU 15: 2011
Rom for alle:
⁄ Bygging av 2500 flere egne-
de boliger til rusavhengige,
personer med psykiske
lidelser og dobbeltdiagnoser, fordelt på 500 boliger i
året over fem år.
Finansiering gjennom at
Husbanken prioriterer boliger beregnet til rusmiddelavhengige i ordningen
boligtilskudd til utleieboliger og at den utvides.
⁄ Statlige stimuleringsmidler
til utvikling av oppfølgingstjenester i disse boligene.
Finansiering gjennom at
Arbeids- og velferdsdirektoratets ordning for oppfølgingstjenester i bolig tilføres 30 millioner kroner per
år og Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd tilføres 80 millioner kroner
per år.
⁄ Et tillegg til paragrafen om
forsvarlige boforhold i Lov
om sosiale tjenester i NAV
(paragraf 27): «Den som
etter tre måneder er uten
et forsvarlig botilbud og
ikke selv er i stand til å skaffe seg dette, har krav på
nødvendig hjelp fra kommunen til å skaffe seg et egnet
varig botilbud» (NOU 15:
135).
⁄ Ny bestemmelse i kommu-
nal helse- og omsorgslov
der behov for bolig kommer
inn under tjenester som
kommunen etter loven skal
ha (paragraf 3-2) samt at
kommunen gis ansvar å gi
gruppen nødvendig bistand
til å få et forsvarlig botilbud. (paragraf 3-7)
Utvalget peker på at
kommunale utleieboliger er lite egnete, har
dårlig boligkvalitet, og ofte innebærer en
opphopning av beboere med ulike sosiale
og helsemessige problemer. Dette kan være
til hinder for, heller enn en hjelp til, å
komme seg ut av vanskelige livssituasjoner.
Utvalget foreslår at tilbud om kommunale
utleieboliger i størst mulig grad gis for en
kort periode og at beboerne hjelpes mye
over i eide boliger.
Andre argumenter for å styrke «eierlinja», knytter seg til det utvalget kaller
«utvelgelses- og diskrimineringsmekanismer i leiemarkedet». De gjør at vanskeligstilte og etniske minoriteter svært ofte betaler høyere husleie og oftere opplever vilkårlige oppsigelser og leieforhøyelser enn
andre på leiemarkedet.
Innspill fra fagfeltet
Ifølge
utvalget må en slik boligsosial satsing til for
at kommunene kan evne å følge opp Samhandlingsreformen. En trygg bosituasjon
bør bli en del av behandlingen innen rus og
psykisk helse, mener utvalget. Pasienter
skal ikke skrives ut til uegnete boliger.
Derfor foreslår det at spesialisthelsetjenesteloven endres: En ny paragraf bør pålegge
rusbehandlingen og det psykiske helsevernet et ansvar for å «komme i prosess» med
kommunene om bolig, i god tid før utskrivelse. Utvalget understreker også at spesialisthelsetjenesten må bidra med tjenester
inn i boligene slik at beboerne får forsvarlig
og tilstrekkelig hjelp. På statlig plan foreslås
at ansvaret for det boligsosiale politikkområdet og ansvar for rus, psykiatri og spesialisthelsetjenesten koordineres bedre: Uten
bedre koordinering vil ikke satsingen lykkes, heter det.
Fagrådet innen Rusfeltet i
Norge ved Erling Pedersen:
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon ved Line Eikenes:
Gatejuristen vil gjøre bolig til
brukerrettighet
– Ingen andre tema er viktigere i hverdagen for
mennesker som sliter med rusproblematikk
enn sosial boligpolitikk, sier Erling Pedersen i
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge. – Altfor
mange pasienter skrives ut til ikke-egnede boliger.
Han ser boligsatsingen som et ledd i samhandlingsreformen og at tverrfaglig spesialisert
behandling for rusavhengighet dreies mot polikliniske behandling og kortere tid i døgnbehandling.
– Fokus bør være på tjenestene som kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilby i boligene. Det er oppfølgingen som må tilpasses
beboerne og ikke omvendt, beboeren som må
tilpasses boligen.
I sin høringsuttalelse støtter fagrådet alle
utvalgets forslag, men presiserer at vurdering
til TSB gjøres på grunnlag av helsebehov, ikke
på grunnlag av hensyn til bolig eller økonomi.
«Det er en opplevelse i spesialisthelsetjenesten
at det startes for sent å fokusere på hva som
skal være på plass etter døgnbehandling», heter
det.
– Det er på tide at vi får en lovfestet rett til
bolig, og at både kommune og stat ansvarliggjøres for tilrettelegging og oppfølging i bolig,
sier Line Eikenes, prosjektleder for Boligsosialt brukerfokus i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO).
Brukerorganisasjonen mener at bygging av
2.500 nye boliger er for lite. – Vi har allerede
over 6.000 registrerte bostedløse, og mørketallene tilsier kanskje det dobbelte. Det trengs
minst tre ganger flere boliger til bostedsløse.
RIO er svært fornøyd med utvalgets klare
anbefaling om styrking av oppfølgingstjenester
i boligene, men støtter ikke at prosjektstillinger
til boligoppfølging bare skal gis i form av prosjektmidler i en overgangsperiode.
– Nå må det sikres permanente oppfølgingstjenester. Vi trenger målrettede, dyktige og tilstedeværende mennesker med fokus på positive forventninger, utvikling og mestring.
En trygg bosituasjon skal defineres som en
del av behandlingen. Og i den forbindelse må
det bygges rusfrie overgangsboliger med tilbud
om individuell oppfølging, meningsfylt aktivitet og målrettet nettverksbygging.
– 30 millioner kroner holder ikke til dette!
Gatejuristen støtter forslaget om å gi kommunene plikt til å gi nødvendig bistand til å få et
forsvarlig botilbud. «Mange i vår målgruppe er
personer i en særlig sårbar situasjon og er ikke
selv verken i stand til å ivareta sine interesser på
boligmarkedet eller å klare å komme seg inn på
det private boligmarkedet ved å nyttegjøre seg
råd og veiledning», heter det i Gatejuristens
høringsuttalelse.
For at en pliktbestemmelse for kommunen
skal gjennomføres, mener de at det er nødvendig at korresponderer med en rett for den
enkelte i den nye pasient- og brukerrettighetsloven. «Vi mener at det for de særlig vanskeligstilte på boligmarkedet bør gis rettskrav på en
egnet forsvarlig bolig», heter det.
MER EIE, MINDRE LEIE.
I TRÅD MED SAMHANDLINGSREFORMEN.
32
SPOR 1 | 12
Foto: Jon-Michael Josefsen
SPOR 1 | 12
33
Roar Stangnes er leder for boligenheten i Tromsø kommune og har vært med i boligutvalget som
la fram NOU 15: 2011 Rom for alle. – Om forslagene vedtas, vil flere av kommunens virkemidler kunne
brukes til de som trenger dem mest, deriblant rusavhengige, sier han.
Dette vil gi kommunen
handlingsrom!
Flere flytter inn i enn ut av Tromsø. Til felles
med mange andre store byer, har den nordnorske storbyen et stramt leiemarked. I dag må
stadig flere ha hjelp fra kommunen til å skaffe
bolig. Selv de som tilfredsstiller kriteriene for å
få kommunal bolig risikerer å bli avviste.
– Dette rammer bostedsløse med rus og psykiske lidelser hardest fordi bare en liten del av
boligene vi har til rådighet kan nyttes til dem,
sier boligsjefen: — Handlingsrepertoaret vårt
er for lite.
TRYGGE BOLIGER. En stor andel av de til sammen
1.150 utleieboligene som Tromsø kommune
disponerer, er integrerte i borettslag. Boligkontoret mangler alternativer for vanskeligstilte
med rus og psykiske lidelser.
– Uten mye oppfølging, klarer de ikke å
møte vanlige krav og forventninger i et bomiljø. Det ender med utrygghet og mistrivsel
både for naboer og dem selv. Noen borettslag
er så belastet med slike erfaringer, at de vegrer
seg for å ta imot nye leietakere. Alternativer til
dette må ikke være å samle beboere med likeartet sosiale og helsemessige utfordringer på ett
sted. Men å ha trygge boliger der de kan føle
seg velkomne og tatt godt imot og der de har
sjanse til å lykkes med å bo, sier boligsjefen.
Også i Tromsø er det
er stort behov for å bygge ut tjenestetilbudet til
de som trenger bistand til å bo. I dag har kommunen om lag 100 søkere til kommunale utleieboliger. Boligsjefen anslår at 30–40 av dem
NOU MED TJENESTEASPEKT.
Tekst: Tone Øiern
Foto: Husbanken
34
SPOR 1 | 12
har behov for bistand. Fra kommunen gis booppfølgingstjenester av hjemmetjenesten, psykiatrisk boligtjeneste, ACT-team og miljøarbeidertjenesten under Rus- og psykiatritjenesten.
– Hadde jeg rådd over noen ekstra kroner,
ville jeg satt dem inn der. Disse tjenestene er
underbemannet i forhold til oppgavene vi står
foran, men i den totale kommuneøkonomien
har skole, barnehage og somatiske helsetjenester mye sterkere stemmer inn i systemet. Ingen
kjemper budsjettkamper for russektoren. Det
gjør øremerkete midler for å stimulere til tjenesteutvikling særdeles velkomne i Tromsø.
Boligsosialt arbeid er et
ganske nytt tjenesteområde i norske kommuner. Det består i en samordning og kombinasjon av bolig og tjenester for at personer skal
kunne holde på boligen. Blant annet har Tromsø kommune et samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), der personer
med psykisk lidelse og rus bor i boliger på
sykehusets område og får tilpasset helseoppfølging i samarbeid med sykehuset.
– Bolig kan være en ny start, erfarer boligsjefen. – Med en bolig som nytt utgangspunkt
vil personer med behov for sammensatte tjenester få nye rammer der han eller hun kan føle
seg trygg. Om beboeren har muligheter for
selv å velge hvordan han vil bo, vil etablering i
bolig motivere for livsstilsendringer og være
med på å bygge opp helsa.
BOLIGSOSIALT ARBEID.
BOLIGEIE FOR FLERE VANSKELIGSTILTE. Roar
Stangnes og de andre deltakerne i boligutvalget
har studert «leie-til-eiemodeller» i ulike land,
der en kan kjøpe seg inn i en leid bolig og til
slutt eie den. Tromsøs boligsjef tror at denne
tenkningen har store potensialer i et land der
det er så lønnsomt å eie som i Norge, og der
mange er ufrivillige leietakere. NOU-en viser
beregninger som tyder på at flere vanskeligstilte kan eie bolig, ved hjelp av startlån, boligtilskudd og romsligere tapsfond.
– Egen, eiet bolig gir stabilitet, trygghet og er
et bedre grunnlag for sosial integrasjon.
Foruten å gi alle mulighet til å delta i den generelle verdiutviklingen, sier Stangnes. – Får vi
flere over på slike ordninger, kan kommunale
utleieleiligheter forbeholdes de som trenger
bolig i korte perioder.
– I virkeligheten er det jo ikke de vanskeligstilte som får statlige boligsubsidier i dag, men
oss huseiere! De mest integrerte får mye hjelp
over skattesedddelen, og gjennom måten de
bor på kan de bedre sin livssituasjon. Dette
burde vært omvendt.
DEN FJERDE VELFERDSPILAREN
– Hvordan er bruken av midlertidige overnattinger i Tromsø kommune i dag?
– Kommunen har et natthjem med 15 senger,
og slik utleiemarkedet er i dag, må vi blant
annet benytte hoteller og campingplasser som
midlertidige overnattingssteder, sier Stangnes
og legger til at dette ikke er noe kommunen er
stolt av. Boligutvalget delte seg i spørsmålet om
lengden på lovfestet maksimaltid i midlertidige
overnattingstilbud. Han foreslår at makstiden
skal være seks måneder. Deretter skal kommunen pålegges å hjelpe den bostedsløse til varig
bolig.
– Dette skal vi klare hvis de økonomiske
rammene til kommunen justeres i forhold til
det, sier Stangnes.
Å innarbeide boligvelferd tydelig i helse- og
omsorgsloven skulle ifølge enhetslederen vært
gjort for lenge siden: – Bolig må inn som den
fjerde velferdspilaren i Norge, ved siden av
helse, inntektssikring og utdanning. Uten at
boligen er på plass, vil ikke innsatser på de
andre områdene lykkes. Det gjelder særlig på
området psykisk helse og rus.
Fakta ⁄
Boligsosial innsats
Tall i NOU 15: 2011
⁄ 100 000 kommunale
leieboliger i Norge
⁄ 16 prosent av de som leier
bolig, leier av kommunen
⁄ 53 prosent av kommunale
leietakere har også mulighet til å betjene lån til en
eid bolig
Tromsø by
⁄ 50 vanskeligstilte på bolig-
markedet har rusproblemer.
20 av disse er uten bolig.
⁄ Har flere boligprosjekter til-
passet personer med rus og
psykisk lidelse; i sentrum
(Grønnegata) utenfor byen
(Ørretholmen) og på Åsgård
psykiatriske sykehus sitt
område der oppfølging gis i
samarbeid med UNN.
 Roar Stangnes ønsker flere over i eiet bolig.
⁄ Driver et natthjem med 15
STRATEGISK OPPGAVELØSNING. Det er ikke tilfeldig at Tromsø kommune har vært representert
i boligutvalget. Til tross for at den bare har 67
000 innbyggere, «kranglet» kommunen seg til å
delta i den statlige storbystrategien «På vei til
egen bolig». I løpet av de siste ti årene har
kommunen gjort flere erfaringer med å bygge
boliger tilpasset personer med rus og psykiske
lidelser. Den har ambisiøse boligsosiale handlingsplaner og har plassert boligenheten sentralt på organisasjonskartet i én enhet, sidestilt
med helse- og sosialenhetene. Stangnes er likevel ikke med på at Tromsø kommune er noen
boligsosial verdensmester:
– Akkurat som andre kommuner sliter vi
med å oppnå resultater, men vi utnytter det
handlingsrommet vi har, føler eierskap til oppgavene og jobber med å bygge tilstrekkelig
kompetanse til å løse dem. Det vi kan anbefale
andre kommuner er å ikke samle ansvaret for
boligsosial virkemiddelbruk i en sentralt plassert enhet. Det gjør at operativt arbeid kan
knyttes til strategisk planlegging. Boligfeltet er
en politisk utfordring og en lederutfordring.
Hvis Stortingsmeldinga følger boligutvalgets
forslag, kan det bidra til å løfte området opp
politisk og i administrativt i kommunene.
SPOR 1 | 12
35
plasser for personer i akutte boligvansker
Styring og rettssikkerhet
Riksrevisjonen gjorde i 2008
en undersøkelse av måloppnåelsen på det boligsosiale
området. Det ble pekt på at:
⁄ I tre av fire kommuner er
det for få boliger som er
tilpasset beboere som har
rus- og/eller psykiatriproblemer
⁄ I tre av fire store kommu-
ner er det vanlig å vente
opp til ett år på å få tildelt
kommunal bolig.
⁄ I halvparten av kommunene
har det hendt at personer
med rus- og/eller psykiatriproblemer har fått midlertidig opphold på campingplasser og i hospits i mer
enn 3 måneder.
⁄ Over halvparten av de store
kommunene oppgir at det
er blitt vanskeligere å sikre
et godt bomiljø fordi det er
flere med rus- og/eller
psykiatriproblemer i de
kommunale boligene.
lige tillitsforhold slik at jeg kan få og beholde
tilgang til nettverkene. Som forsker gjør man
seg fortjent til informantenes fortrolighet ved å
respekterer konfidensialitet og ikke utlevere
informanter slik at det svekker deres livssjanser. I slike relasjoner gjelder det å ha en kontinuerlig etisk refleksjon. Om jeg for eksempel
får kjennskap til kriminelle omsetternettverk,
vil det være å bryte min og mine informanters
kontrakt om jeg informerer politiet. Det vil få
negative følger både for mine informanter og
for meg som forsker.
– Det samme gjelder om jeg i den nåværende
forskningen for eksempel får kjennskap til
videresalg av LAR-medisin. Å utlevere slik
informasjon kan få store følger for den enkelte.
Selv det å beskrive fenomenet på generelt nivå,
vil kunne få følger for dem, ved at hele ordningen kan kommer i vanry eller undermineres. Dette er dilemma.
kreftelse. Hvordan har det vært mulig å komme så tett på ungdommene og nettverket
deres?
– Ved å være medaktør og la meg berøre, sier
Lalander. – Det er stigmatiserte ungdommer
det handler om. Jeg er privilegert som har fått
deres tillit. Prosjektene hadde vært umulige
uten den.
VERDIEN AV MALER? – Som forsker skal du ikke
agere i forlengelse av sosialtjeneste eller politi,
sier Lalander. – Forskerens handlingsrom er
lite, men vi kan gjøre maksimalt ut av det. Vi
kan stille spørsmål til informantenes handlinger, bidra til refleksjon og i et fåtall situasjoner –
for eksempel om du er til stede når noen trues
med vold – handle for å avverge det.
Lalanders erfaring er at nesten alle forskere
konfronteres med slike eller liknende etiske
dilemma:
– Maler for forskningsetikk bygger på en
mer naturvitenskapelig forskningstradisjon
enn den etnografiske forskningsstrategien som
jeg følger. I min forskerpraksis er det erkjent at
en forsker ikke kan forutse alle situasjoner han
eller hun kommer opp i. Her er utgangspunktet at det ikke er ferdige svar på alle etiske
spørsmål – fordi mange av spørsmålene ikke
finnes ennå!
Philip Lalander gjør nå
intervjuundersøkelser blant deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge
om hvordan de opplever LAR-systemet. Også
her benytter han sosialantropologisk forskningsstrategi. De etiske utfordringene er langt
på vei de samme i Stavanger som i Norrköping:
– Også her handler det om å bygge person-
Philip Lalander har hentet samtykke fra de han intervjuer,
men er usikker på nytten av skjema og maler.
Erstatter de en kontinuerlig etisk refleksjon?
Blir de noe han kan skylde på hvis ting går
galt?
– Slike dokumenter er avtaler mellom deg og
én informant; hva med de du møter }}
Etiske dilemma ved brukerintervjuer
Hvordan kan forskningen få marginaliserte grupper i tale? Hvilke etiske dilemmaer
reiser seg når forskning og undersøkelser vil ta rusmiddelmisbrukeres perspektiv? Er reelt,
frivillig informert samtykke mulig å oppnå i slik forskning?
Tekst og foto: Tone Øiern
Illustrasjonsfoto: iStock.com
I rusforskning og undersøkelser på rusfeltet
kan informantene være personer som begår
straffbare handlinger. Skal forskeren verne sine
kilder uansett? Er en informant som er ruspåvirket i stand til å gi informert samtykke? Skal
leger og andre innhente samtykke hver gang de
benytter screeningsinstrumenter i undersøkelser av sine pasienter? Professor Philip Lalander
ved Universitetet i Malmø og Universitetet i
Stavanger og rådgiver Katrine Utaaker Segadal
fra Personvernombudet for forskning ved
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
36
SPOR 1 | 12
(NSD), har jobbet mye med disse etiske dilemmaene.
Philip Lalander er sosiolog
og har deltatt i hverdagslivet til ungdommer fra
Norrköping over lang tid. I bøkene Hela
världen är din: Om unga heroinister (2001) og
Respekt: Gatukultur, ny etnicitet och droger
(2009) forteller brukerne personlig og åpent
om motivasjonen bak rusbruk og livsstil, om
jakten på respekt i en verden som ser ned på
dem, og om søken etter fellesskap og selvbe-
UMULIG UTEN TILLIT.
MALER TIL LITEN NYTTE.
SAMTYKKE – TIL NYTTE FOR HVEM?
SPOR 1 | 12
37
gis minst mulig risiko for belastninger, erfarer
hun.
– Bruk ombudet aktivt når dere skal gjøre
disse avveiingene! oppmuntrer hun.
For å være gjeldende,
skal et samtykke være frivillig, uttrykkelig og
informert. Noen ganger må disse kravene veies
opp mot hverandre:
– At samtykke er frivillig, betyr at den som
forsker eller undersøker ikke skal legge noen
former for press på informanten. Man bør altså
tilstrebe en mest mulig likeverdighet mellom
partene, sier Segadal. – Dette kan skape dilemmaer. Skal informanten behandles som likeverdig, vil det være naturlig å tenke at han eller
hun skal ha kompensasjon for å gi av sin tid til
å bli intervjuet. På den andre siden kan betaling
gjøre det vanskeligere å si nei, særlig hvis du er
økonomisk vanskeligstilt. Kompensasjon for å
delta, må derfor veies mot hensynet til frivilligheten. Det å bygge personlig tillit og tillit til at
undersøkelsen vil gagne dine interesser, ivaretar begge hensynene.
RUSPÅVIRKETE INFORMANTER. God informasjon
om prosjektet kan være med på å skape tillit og
eierskap til forskningsprosjektet. Samtykke
skal være informert; det vil si at informanten
vet hva han samtykker til og er i stand til å
bruke sine rettigheter etter loven. Han skal ha
samtykkekompetanse.
Hva hvis rus eller abstinens svekker denne
kompetansen? Skal det utelukke personer i
slike situasjoner fra å delta forskning?
– Hvis du er usikker på om informanten har
samtykkekompetanse gjennom hele datainnsamlingen — ta en sitatsjekk med vedkommende etterpå. Sørg for å ta opp samtykke med
personen på ny i en situasjon der han er samtykkekompetent og kan avgjøre hvilken informasjon han ønsker å gi fra seg, tilrår Segadal.
I klinisk praksis
tas stadig oftere inngående skriftlige utspørringer av pasienter og brukere i bruk. Noen
møtedeltakere var opptatt av om kliniske miljøer er like oppmerksomme som forskermiljøene på at det finnes gode prosedyrer for å øke
refleksjonsnivået knyttet til samtykke: Er for
eksempel helsesektoren observante nok på å
hente inn informert samtykke til å gjøre systematiske kartlegginger og screeninger av pasienter?
SPOR tok med spørsmålet til psykologspesialist Ann-Heidi Nebb. Hun koordinerer
KoRus-Nords prosjekter knyttet til Klient- og
resultatstyrt praksis (KOR), prosjekter der
KoRus-Nord samarbeider med kommunale
virksomheter og spesialisthelsetjenesten om å
prøve ut spørreskjema slik at virksomhetene
kan få systematisk tilbakemelding fra klienten
på blant annet nytten av behandlingen.
– Jeg tror ordninger som personvernombud
er like nyttige for kliniske miljøer som i forsknings- og utviklingsarbeid, sier hun. – Det første KOR-prosjektet ble gjennomført i Ruspoliklinikken i 2010. KOR ble da tatt i bruk
for alle klientene som startet behandlingen i
løpet av de seks månedene prosjektet varte.
Formålet med studien var å beskrive kliniske
erfaringer ved bruk av KOR i Ruspoliklinikken, i tillegg til hvilke faktorer som påvirket
implementeringen. Her hadde vi god nytte av å
samtale med et personvernombud ved Universitetssykehuset Nord-Norge som vi er knyttet
til via Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. Dette
er en tilgjengelig person som det er godt å få en
muntlig samtale med, i forkant av prosjektet.
Det anbefales!
om informanten
mangler eller har redusert samtykkekompetanse er Katrine Utaaker Segadal råd å stille tre
overordnede forskningsetiske spørsmål:
Er det nødvendig å inkludere personen? Er
forskningen til direkte eller betydelig til nytte
for den enkelte eller gruppen? Og: Er ulempene det medfører for den enkelte ubetydelige?
I PILOTPROSJEKTET BLE DET VURDERT at KOR
spørreskjemaene ikke var unødig inngripende.
Men hva med andre screeningverktøy? Nebb
understreker at hun ikke kan snakke på vegne
av alle behandlere, men at etikk og regler for
samtykke bør være en viktig del av alle helseog sosialfaglige grunnutdanninger, samt der
klinisk virksomhet utøves.
MOTSTRIDENDE HENSYN.
 Samtykke er en forutsetning
for å gjennomføre forskning som
gir risiko for belastninger. Regelverk som beskytter individet, er
en forutsetning for at forskningen skal ha legitimitet, sier Philip
Lalander.
«annenhånds?» Andre det fortelles om eller
som du møter ute i informantens miljø? Hva er
en intervjusituasjon, hva er det ikke? Hva når
du leser noe informanten har skrevet på nettet?
Det eneste tipset jeg kan gi, er å gjøre særlig
viktige informanter til medaktører ved å be
dem lese boka, rapporten eller artikkelen til
slutt og spørre: «Er det ok at du fremstilles på
denne måten?»
– En god del av virksomheten
ved Personombudet for forskning består i å
avveie hensyn som de Philip Lalander beskriver, sier Katrine Utaaker Segadal. – Samtykke
er en forutsetning for å gjennomføre forskning
som gir risiko for belastninger. Regelverk som
beskytter individet, er en forutsetning for at
forskningen skal ha legitimitet.
Datatilsynet skal føre formell kontroll med
at lovene på området er etterfulgt. Personvernombud for forskning veileder forskere og studenter både om datainnsamling, personvern og
forskningsetikk i forkant av studiene. At alle
som skal innhente personopplysninger, melder
det inn og planene gjennomgås av Segadal og
hennes kolleger, skaper en ekstra refleksjon:
– Ofte er det nyttig å gjennomgå innsamlingen av data og finne praktiske løsninger som
EN SIKKERHET.
38
SPOR 1 | 12
I SITUASJONER DER DET ER TVIL
RELEVANT FOR ANNEN PRAKSIS?
– Likevel kan det by på utfordringer i en
hektisk hverdag å stoppe opp og gjøre seg etiske refleksjoner. Noen store institusjoner eller
behandlingsenheter har som policy å bruke
screeninger og kartleggingsverktøy for alle
brukere eller pasienter. Her er mitt råd å individualisere dette mer. Spør: Er dette nødvendig
og nyttig for den enkelte?
 At samtykke er frivillig, betyr
at den som forsker eller undersøker ikke skal legge noen form
for press på informanten. Man
bør altså tilstrebe en mest mulig
likeverdighet mellom partene.
Dette kan skape dilemmaer, sier
Katrine Utaaker Segadal.
Fakta ⁄ Krav til samtykke
⁄ Personopplysningsloven og helse-
forskningsloven har som hovedregel
at all deltakelse i forskningsprosjekt
skal baseres på samtykke.
⁄ Gjelder hver gang det registreres
⁄ Norsk samfunnsvitenskapelig data-
personopplysninger; enten knyttet til
navn eller andre identifiserende opplysninger.
⁄ Gjelder personens rett til både å
opprette og oppheve samtykke.
⁄ Med samtykke menes frivillig, uttryk-
kelig og informert godkjenning til
bruk av opplysninger om en selv.
⁄ Samtykket skal framgå av en erklæ-
ring fra den registrerte om at han
eller hun godtar behandlingen av
opplysninger om seg selv. Faller
prosjektet inn under helseforskningsloven skal det være skriftlig.
tjeneste (NSD) sin personvernombudordning er en valgfri ordning for
institusjoner som ønsker at deres
forskning skal gjennomgås for å sikre
at den oppfyller kravene til håndtering av personopplysninger.
⁄ Helseforetak, institutter og forsk-
ningsinstitusjoner kan tilmelde seg
ordningen. Ombudet gir årlig råd om
personvern til 2500 studie- og
forskningsprosjekter.
SPOR 1 | 12
39
Rusforebyggende arbeid i skolen:
Støttemateriell til lærere
Før sommeren gis det ut et nytt støttemateriell der målgruppen er skoleeiere, rektorer og lærere, som skal
undervise i og ha ansvar for rusforebyggende arbeid i skolen. Støttemateriellet er utarbeidet av KoRus-Nord på
oppdrag fra og i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
 «Rusmiddelforebyggende
arbeid i skolen – forslag til
læringsaktiviteter» som gis ut
før sommeren, er utarbeidet av
KoRus-Nord.
– Dette blir et praktisk hjelpemiddel til lærere i
arbeidet med tema rus på ungdomstrinnet og i
videregående opplæring, sier Beate Steinkjer.
Steinkjer er seniorrådgiver ved KoRus-Nord,
og har vært forfatter og prosjektleder for utarbeidelsen av støttemateriellet sammen med
flere andre ved KoRus-Nord.
– Hovedtyngden ligger på konkrete forslag
til læringsaktiviteter knyttet til kompetansemålene som omhandler tema rus i Læreplanverket. I tillegg beskrives også hvorfor skolen
kan være en sentral arena for rusforebyggende
arbeid, samt hvilke sentrale elementer forskningen sier er nyttig å ta i bruk for rusforebyggende arbeid i skolen.
i opptrappingsplanen for rusfeltet, og ble opprinnelig satt i
gang som en oppfølging av Nordahl II-rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» som
kom i 2006. I Læreplanverket er det beskrevet
kompetansemål knyttet til rusforebyggende
arbeid. Formålet med dette støttemateriellet er
å gi anbefalinger for hvordan man kan arbeide
for å nå disse målene, slik at arbeidet i skolen
kan bli ett av flere bidrag i det rusforebyggende
arbeidet i lokalsamfunnet. Målgruppen er
skoleeiere, skoleledere og lærere.
STØTTEMATERIELLET ER ET LEDD
Tekst og foto: Carina Kaljord
40
SPOR 1 | 12
– Hvorfor er det viktig for skolen å ha fokus
på å redusere alkoholbruk hos ungdommene?
– I ungdomstiden begynner de fleste å drikke
alkohol. I vår kultur er dette et symbol på at
barndommen er over. På den ene siden fins det
store negative helsemessige og sosiale konsekvenser av storforbruk og misbruk. På den
andre siden er alkohol et nytelsesmiddel som
mange har et positivt forhold til. Det er likevel
flere grunner til at barn og unge ikke skal drikke alkohol. Faren for helseskader som følge av
alkohol er større hos unge enn hos voksne.
Faren for å bli avhengig er større. Faren for å
bli full og gjøre ting man angrer på er større og
derfor er aldersgrensen for å kjøpe alkohol 18
år. Jo senere de unge begynner med alkohol, og
jo mindre de drikker, desto større vil forebyggingsgevinstene være. Å heve debutalderen er
derfor et sentralt mål for rusforebyggende
arbeid. I tillegg vil det være et mål å fremme de
unges «drikkekompetanse» med sikte på å
motvirke fyll og høykonsum, samt etablere
fornuftige alkoholvaner, forklarer Steinkjer.
for
læring og sosial utvikling, og en sentral arena
for forebyggende og holdningsskapende
arbeid. Påvirkning fra jevnaldrende har stor
– SAMTIDIG ER SKOLEN EN VIKTIG ARENA
betydning for utvikling av holdninger til bruk
av rusmidler og tidspunkt for alkoholdebut.
Skolen er også en god arena for å inkludere
foresatte i det forebyggende arbeidet. Lærere
og andre ansatte i skolen er viktige voksne personer i elevenes liv. For barn som vokser opp
under vanskelige betingelser kan læreren bli
«den viktige» støttespilleren som bidrar til at
de klarer seg «mot alle odds». Gjennom å ha en
god relasjon til elevene er lærere både i posisjon til og har kompetanse til å arbeide forebyggende, sier Steinkjer.
God tilhørighet, trivsel, tilpasset opplæring
og det å lykkes skolefaglig kan være forebyggende mot fremtidige problemer av ulike slag.
Når en elev lykkes med skolearbeidet, tilhører
et skolemiljø som preges av gode sosiale relasjoner med medelever og voksne, og samtidig
blir sett og får positive tilbakemeldinger, reduseres risikoen for ulike problemer og skjevutvikling.
– Hva kan skolen konkret gjøre?
– Tiltak i klassen kan være arbeid med et
godt læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse. Et godt læringsmiljø, trivsel, sosial
kompetanse og mestring av skolearbeidet er de
mest effektive forebyggende tiltakene for å
fremme god psykisk helse hos den enkelte elev,
redusere mobbing blant elevene og utsette eller
hindre bruk av alkohol og andre rusmidler.
NOE AV DET RUSFOREBYGGENDE ARBEIDET i skolen
er etterspørselsreduserende. I dette ligger at arbeidet har til hensikt å begrense elevenes etterspørsel etter for eksempel tobakk eller alkohol.
Skolen kan for eksempel bidra til å utvikle
kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk
av rusmidler. Det forebyggende arbeidet går
altså hånd i hånd med skolens kjerneoppdrag,
som handler om å arbeide med elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Andre strategier er tilbudsreduserende. Man
kan for eksempel innføre tobakksforbud for
alle på skolen og på skolens områder, oppfordre foresatte til å ikke gi sine ungdommer alkohol før de er fylt 18 år, samt stille krav til at
arrangement i skolens bygninger er rusmiddelfrie. Skolen kan etablere noen få felles formulerte regler om bruk av rusmidler. Regler som
er godt kjent blant elevene og som håndheves
likt av lærerne har vist seg å være positivt.
– Hva er det viktigste å ha i tankene når skolen skal jobbe rusforebyggende?
– I alt forebyggende arbeid er det vesentlig å
arbeide systematisk og langsiktig. Det er også
viktig at alle på skolen involveres i arbeidet og
at ledelsen tar et spesielt ansvar for arbeidet.
For å få til dette er planmessig arbeid, godt
læringsmiljø og samarbeid skole–hjem sentrale
nøkkelord. Når det gjelder tema rus er det viktig å få til diskusjoner mellom elever og voksne
om utprøving og bruk av rus, uten at formaninger, instruksjoner og speiding etter tegn på
rusmiddelbruk, oppsummerer Steinkjer.
STØTTEMATERIELLET BLIR GJORT TILGJENGELIG i
PDF- format på hjemmesidene til H-dir, U-dir
og på forebygging.no/skole. Nye læreplanmål
er på trappene, og eventuelle endringer knyttet
til mål for det rusforebyggende arbeidet vil
oppdateres og følges opp på forebygging.no/
skole. Støttemateriellet vil bli publisert før
sommeren.
SPOR 1 | 12
41
 – Dette blir et praktisk hjelpemiddel til lærere i arbeidet med
tema rus på ungdomstrinnet og
i videregående opplæring, sier
Beate Steinkjer, seniorrådgiver
ved KoRus-Nord.
Samhandling som plattform
– God kommunikasjon veldig tidlig i prosessen er en nøkkel for å lykkes med behandlingen av pasienten.
For å gi ruspasientene et best mulig helhetlig behandlingsforløp er samhandling mellom kommunene og
Kommunikasjon er nøkkelen
Sentrene for psykisk helse (SPH) / Distriktspsykiatriske senter (DPS) en nøkkel for å lykkes. Dette er bakgrunnen for en
arbeidsseminarrekke som avsluttes i juni. To sentre med hver sine utvalgte kommuner er i gang med opplæringen.
Fakta ⁄ Samhandling
Mål:
■ Tydeliggjøring av mulige
forbedringsområder i
dagens samhandlingspraksis, samt utprøving av faglige og organisatoriske grep
■
Gi innledende kjennskap til
grunnleggende utfordringer
og perspektiver knyttet til
rusbehandling
■
Gi økt innsikt i bruken av
individuell plan
■
Sikre utvikling av fagkompetanse og organisering som
gjør en positiv forskjell for
pasienter og brukere
Den pågående desentraliseringen av tilbudet til
rusmiddelavhengige stiller nye krav til sentrene
for psykisk helse. De må sørge for tilpasset
kompetanse, målrettet ressursbruk og god organisering rundt tjenestene. I denne sammenheng har Helse Nord bedt kompetansesenteret
om å planlegge kompetansehevingstiltak som
er tilpasset pasienter med sammensatte lidelser.
Samtidig fikk Fagutviklingsenheten Rus og
psykiatri et tilsvarende oppdrag av UNN.
Dermed gikk KoRus-Nord og Fagutviklingsenheten sammen om å gi et tilbud til utvalgte
sentre
– I denne omgang er det SPH i Ofoten og
DPS i Vest-Finnmark med to kommuner hver
som har fått tilbud om kompetanseheving.
Tiltaket er lagt opp som arbeidsseminar med en
samling i mars og en i juni. Seminarrekken er
utformet som en kombinasjon av undervisning
og eget arbeid. Derfor måtte deltakerne forberede egne case, som de også skal jobbe med
frem til neste samling i juni. Det forteller
seniorrådgiver Terje Myller ved KoRus-Nord,
som er en av de ansvarlige for tilbudet.
⁄ Involveringen har skapt et
eierforhold til innholdet i seminarrekken og også gitt en motivasjon til å jobbe både før, under
og etter samlingene, sier Terje
Myller ved KoRus-Nord.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Bente Evensen
42
SPOR 1 | 12
BRUKERMEDVIRKNING
Underveis i planleggingen har det vært tett
kontakt med sentrene og kommunene, for å
tydeliggjøre deres behov for påfyll. Det viste
seg raskt at ett av de viktigste stikkordene er
samhandling, både innad i tjenestenivåene og
mellom sentrene og kommunene.
– Alle meldte om behov for å fokusere på
samhandlingen rundt konkrete saker, og se på
hva som hemmer og hva som fremmer samhandlingen.
Videre ble individuell plan som verktøy i
planleggingen og behandlingen for den enkelte
pasient trukket frem som viktig å fokusere på.
Et tredje tema er ruskompetanse; med forelesninger om blant annet forholdet mellom rus og
psykiske lidelser, samt tilnærminger og metoder i rusbehandling.
GRUNDIG FORARBEID
– Det mest spennende med dette kompetansehevingstiltaket, er det grundige forarbeidet
som har vært gjort. Her har det fra starten av
vært viktig å lytte til målgruppene og finne ut
av hva deres behov er. Dermed har deltakerne
selv vært med på både å legge premissene og
utforme sitt eget tilbud, sier Kari Hjertholm
Danielsen ved KoRus-Nord. Hun er en av deltakerne i arbeidsgruppen. Fra Fagutviklingsenheten Rus og Psykiatri i UNN har Dag Erik
Hagerup og Elisabeth Reitan deltatt.
– I etterkant av det første seminaret fikk vi
gode tilbakemeldinger fra deltakerne, kanskje
nettopp fordi deltakerne selv har vært så involvert i utviklingen av tilbudet, sier Myller.
– Involveringen har skapt et eierforhold til
innholdet i seminarrekken og også gitt en
motivasjon til å jobbe både før, under og etter
samlingene.
Og da mener jeg kommunikasjon mellom alle aktørene som er involvert i pasienten. Det mener Tor Grimeland,
enhetsleder ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Narvik.
Grimeland har mer en 25 års erfaring fra psykiatrifeltet, og er en av deltakerne på seminarrekken. Han mener det har vært en historisk
dårlig dialog mellom aktørene innen rusbehandling og psykiatribehandling.
– Alkohol- og medikamentmisbruk er ofte
en medvirkende årsak til psykiske helseplager,
og disse stoffene forsterker ofte problemer
med angst og depresjon og andre psykiske plager. Mangelen på samarbeid mellom de to ulike
behandlingsinstitusjonene går ut over pasienten, og svingdørsproblematikken blir et faktum: Rusinstitusjonen kan ikke behandle fordi
pasienten har en akutt rusutløst psykose, og
psykiatrien kan ikke ta i mot fordi pasienten er
for ruset. I et slikt tilfelle er samhandling og
kommunikasjon nøkkelen for å lykkes med
behandling. Da kunne psykiatrien ha vært på
banen så snart pasienten var avruset for å bistå
med behandling av psykosen, og så kunne pasienten ha fortsatt sin rusbehandling etterpå, og
dette går begge veier.
at for å få helhet og sammenheng i pasientforløpene er det viktig å etablere
et proaktivt samarbeid mellom sentrene og
kommunene i den enkelte sak. – I tillegg må vi
ha både tidligere og bedre kontakt både med
fastlegen som sender søknad om behandling og
de øvrige aktørene i pasientens liv.
Men ikke minst mener han det er viktig at det
tas tak i utfordringene på systemnivå. – Viktigst
av alt er at de som sitter på toppen av de ulike
systemene sikrer klare avtaler om avrusning,
behandling og videreføring av pasienten.
GRIMELAND MENER
VED SENTER FOR PSYKISK HELSE OFOTEN er det
innført en utvidet vurdering av pasientene som
skjer innen 14 dager fra mottatt henvisning.
 Viktigst av alt er at de som
sitter på toppen av de ulike systemene sikrer klare avtaler om
avrusning, behandling og videreføring av pasienten, sier Tor
Grimeland.
– Dette gjør vi for å vise pasienten at vi raskt
tar problemstillingen på alvor. Hensikten er å
få avklart følgende:
⁄
Hva vil pasienten selv?
⁄
Kompleksiteten hos pasienten
⁄
Hva kan det bli ut av denne henvisningen?
⁄
Skal pasienten ha behandling hos oss eller et
helt annet sted?
⁄
Er dette noe som faktisk skal behandles?
– Det hender jo for eksempel at vi får en henvisning som omhandler livsproblemer som
ikke nødvendigvis skal behandles i spesialisthelsetjenesten, eller at dette egentlig er et medisinsk problem som kan løses hos fastlegen
gjennom rådgivning sier Grimeland.
– Gjennom denne utvidede vurderingssamtalen får vi bedre oversikt og kan gi pasienten
flere og bedre svar på hva som skal skje videre.
Viktigst for pasienten er nok at disse svarene
blir gitt raskt, og ikke etter månedsvis på
venteliste.
SPOR 1 | 12
43
Tekst: Carina Kaljord
Foto: UNN
Utprøving av KOR
ved Nordlandsklinikken
Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) er en fremgangsmåte for å sikre seg systematisk tilbakemelding
fra klientene om den terapeutiske alliansen og deres opplevde nytte av behandling. Nå skal KOR prøves ut
i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjonen Nordlandsklinikken.
Psykoterapiforskning viser at den viktigste
faktoren for behandlingseffekt er den terapeutiske relasjonen eller arbeidsalliansen. Gjennom den feedbacken som klienten gir er det
mulig å forbedre relasjonen underveis, og å
gjøre hensiktsmessige endringer i behandlingen. Tidligere studier, og norsk implementering
av KOR, har i hovedsak tidligere vært i polikliniske settinger.
Betydningen av å inkludere klientens tilbakemeldinger i
en behandlingssammenheng står sentralt når
det fokuseres på forbedring av behandlingsresultater, brukermedvirkning og ivaretakelse av
KLIENT- OG RESULTATSTYRT PRAKSIS.
⁄ – Vi ønsker å se om KOR kan
predikere og forebygge frafall
fra behandlingen, ha betydning
for pasientens symptomtrykk
og opplevd nytte av behandlingen, sier Ann-Heidi Nebb ved
KoRus-Nord.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Terje Myller
44
SPOR 1 | 12
brukernes rettigheter. Psykoterapiforskning
viser gjennomgående at psykoterapi virker,
samtidig er det en stor utfordring at frafall
(drop-out) fra behandling er stor, og at mange
ikke nyttiggjør seg den behandlingen de får.
– Gjennom forskning vet vi at dersom klienten deltar mer aktivt i egen behandling, stimuleres klientens ressurser og sannsynligheten
øker for et bedre behandlingsresultat, forteller
psykologspesialist Ann-Heidi Nebb ved
KoRus-Nord. Hun er en av de ansvarlige for
utprøvingen av KOR ved Nordlandsklinikken.
for
å gi terapeuter og klienter tilbakemeldinger om
terapiprosessen er utviklet av Barry Duncan og
Scott D. Miller, kalt Client-Directed, Outcome-informed (CDOI) practice, på norsk
oversatt til Klient- og resultatstyrt praksis
(KOR). Miller og Duncan bygger sin tilnærming på nyere behandlingsforskning omkring
hva som skaper endring i terapi og hva som
øker effekten av terapi. Sentrale inspirasjonskilder for deres arbeid er forskning på terapeutisk allianse, tidlig bedring og fortløpende
tilbakemeldinger.
I behandling av rusmiddelavhengige er det
gjort en god del endringer i retning av å gjøre
både planleggingen og gjennomføringen av behandling mer klientsentrert. Det er imidlertid
svært lite forskning på bruk av systematisk
feedback fra klienten på opplevd endring/bedring og allianse som kan bidra til å organisere
og forbedre behandlingstilbudet til denne
pasientgruppen.
ET AV DE MEST BRUKERVENNLIGE VERKTØYENE
Nordlandklinikkens ønske om å implementere KOR i rusbehandling på døgninstitusjon gir unike forskningsmuligheter, men også utfordringer:
– Publiserte erfaringer og forskning der
KOR anvendes er i hovedsak basert på en poliklinisk populasjon. KOR har vært brukt i døgnbehandling med publiserte oppsummeringer
innenfor det amerikanske helsesystemet. Det
er til dags dato ikke publisert noen erfaringer i
en norsk kontekst med anvendelse av KOR i
tverrfaglig rusbehandling på døgninstitusjon.
KOR bygger i sin tilnærming på fellesfaktorteorien som fokuserer kvaliteten i den terapeutiske alliansen som den mest virksomme faktor.
I en døgnbehandlingssetting er flere behandlere med ulik faglig bakgrunn involvert i behandlingstilbudet, som i tillegg til individuelle
terapeutiske samtaler også omfatter gruppeterapi. Gruppens sammensetning skifter i løpet
av et 10 ukers behandlingsopphold. Det er flere
problemstillinger knyttet til overføring, introduksjon og implementering av KOR i en ny
type behandlingskontekst, forklarer Nebb.
MULIGHETER OG UTFORDRINGER.
Utprøvingsprosjektet av KOR i
Nordlandsklinikken er et samarbeidsprosjekt
mellom Høyskolen i Narvik, avd. for helse og
samfunn, KoRus-Nord og Nordlandsklinikken/UNN, der målene i prosjektet arter seg
noe forskjellig for de tre ulike institusjonelle
samarbeidspartene. Kombinasjon av de tre
ulike innfallsvinklene og interessene i prosjektet har til hensikt å bryne seg mot hverandre og
fordype forståelsen av og refleksjon over KOR
spesielt og brukermedvirkning mer generelt.
SAMARBEID.
STYRKE BRUKERMEDVIRKNINGEN. Nordlandsklinikken er en behandlingsinstitusjon innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling hvor
pasienter med rusmisbruk er innlagt til døgnbehandling. Det er til sammen 30 sengeplasser,
fordelt på åpent (22 plasser) og skjermet avsnitt
(8 plasser) ved klinikken. For Nordlandsklinikken, som har et behandlingsansvar, er
hensikten med KOR-prosjektet å forbedre behandlingstilbudet, forbedre behandlingsrelasjonen og styrke brukermedvirkningen i døgnbehandlingen. Gjennom en kritisk implementering av KOR-skalaene skal tilsiktede resulta-
ter og andre effekter dokumenteres og evalueres både kvantitativt og kvalitativt i forkant av,
under og etter innføringen av KOR.
FOREBYGGE FRAFALL. Implementering og utprøving av KOR ved Nordlandsklinikken bygger
blant annet på erfaringene som ble gjort ved
Ruspoliklinikken ved UNN, der kliniske erfaringer ved bruk av KOR ble undersøkt i et
pilotprosjekt i 2009. For KoRus-Nord er prosjektet et ledd i et mer omfattende arbeid med
KOR i ulike settinger. Formålet er å undersøke
om KOR også egner seg i en døgnbehandlingssetting der rusbehandling gis. Dette gjelder
både om henholdsvis terapeuter og klienter får
til å fylle ut skjemaene etter hver samtale, å
snakke om resultatene og om det oppleves som
nyttig for behandlingen å gjøre det.
– Vi ønsker å se om KOR kan predikere og
forebygge frafall fra behandlingen, ha betydning for pasientens symptomtrykk og opplevd
nytte av behandlingen. I tillegg til disse hovedproblemstillingene vil en i prosjektet også se
om andre innsamlede data kan benyttes for å
predikere hvem som har forhøyet risiko for å
droppe ut av rusbehandling, sier Nebb.
For Avdeling for helse og samfunn, HiN er målet i prosjektet å studere kvalitativt hvordan introduksjon av KOR-skalaene som instrument forandrer den gjensidige opplevelsen av behandlingen
og behandlingsrelasjonen, samt interaksjonsmønsteret mellom klient(er) og behandlere på
den ene siden, og mellom behandlere på den
andre siden.
ENDREDE SAMHANDLINGSMØNSTRE.
STATUS I PROSJEKTET. Implementeringen av
KOR startet i midten av april 2012. Da er de
ansatte ved klinikken klar for å få strukturert
feedback fra klientene, blant annet om hvordan
de sammen kan gjøre samtalene eller gruppemøtene bedre. Forskerne ved KoRus-Nord og
HiN har planlagt sine innsatser i lengre tid, og
er også i disse dager klar for å samle inn sine
data gjennom intervjuer, spørreskjemaer m.m.
Implementeringsfasen vil strekke seg over
minimum ett år. Da brukes KOR i praksis,
samtidig som både kvantitativ og kvalitativ
datainnsamling foregår.
SPOR 1 | 12
45
Kompetansehevingstiltak i nord
Ny plan for kompetanseheving
Videreutdanning i MI
Barn som pårørende – ny bok
Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark, Helsenord og KoRus-Nord vil også i årene som kommer samarbeide om kompetanseheving innen rusfeltet i nord.
Samarbeidet er konkretisert i «Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord-Norge 2012–2016».
– Erfaringene fra planperioden 2007–2011 er positive.
Vi er fornøyde med å ha fått til god samhandling og en
bedre ressursutnyttelse i regionen omkring kompetansehevingstilbud til rusfeltet. Det har vært stor deltakelse fra
små og store kommuner, og også fra spesialisthelsetjenesten på våre kompetansehevingstilbud, forteller koordinator Bente Evensen ved KoRus-Nord.
På tampen av 2011 kom Helse-Nord med i plangruppa
som står den nye planen, og dermed er også en bedre kobling til spesialisthelsetjenesten sikret. Satsninger fremover
vil fortsatt være innen temaene forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og oppfølging av rusmiddelavhengige.
– Vi vil bestrebe ei god geografisk spredning på kompetansehevingstilbudene slik at vi når ut til flest mulig i
målgruppa for planen som er kommunalt ansatte, NAV
og spesialisthelsetjenesten, sier Evensen.
Interessen for skolering innen Motiverende Intervju (MI)
er stor i landsdelen. Dette gjenspeiles nå også i et videreutdanningstilbud ved Høgskolen i Narvik, som fra høsten
gir et tilbud på 30 studiepoeng. Søknadsfrist er 1. juni.
I boken «Barn som pårørende» beskriver forfatterne
der det
også er påmelding. Her er noen utvalgte satsinger i 2012:
intervju
⁄ Opplæringsprogram
i screening og oppfølging av
gravide
⁄ Ansvarlig
⁄ Bruk
alkoholhåndtering og alkoholloven
I oktober inviterer KoRus-Nord for 12. gang til
konferansen «Te ka slags nøtte?»
Også i år vil noen av landets dyktigste foredragsholdere
innen rusfeltet ta veien til Narvik for å presentere ny
kunnskap innen forebygging og behandling av rusmiddelproblemer. Den populære todagerskonferansen samler
hvert år omlag 300 fagfolk fra hele Nord-Norge.
KoRus-Nord dekker hotellovernatting, lunsj og stor
konferansemiddag. Du kan velge om du vil delta på begge
eller en av dagene – 10. eller 11. oktober.
Foreløpig program:
⁄ Kompetansehevingstiltak
for DPS med tilhørende
kommuner
⁄ Rusforum
⁄ Forum
⁄ Ungdom
i Norge, Anders Bakken, NOVA
⁄ Te
mot frafall i videregående skole, Sabine Wollscheid, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
⁄ Regulatoriske
virkemidler, Erlend Bø fra avdeling
nasjonalt folkehelsearbeid
⁄ Alkohol
og vold i nære relasjoner, Hilde Pape, Sirus
⁄ Brukeren
⁄ Rus-
og alkohol, Anne Bolstad, KoRus-Vest
som veileder, Therese Dahl, KoRus-Vest
og psykisk lidelse, Anne Landheim, KoRus-Øst
som pårørende, Bente Storm Haugland, RKBU
Vest
& Rus
⁄ Rusmiddelpolitisk
DAG 2 – BEHANDLING
⁄ Barn
ka slags nøtte
⁄ Unge
⁄ Tiltak
Finnmark
for rus- og psykisk helse Troms
handlingsplan
«Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i NordNorge 2012–2016» er publisert på kompetanseheving.no.
Planen rulleres hvert halvår.
46
SPOR 1 | 12
MÅLGRUPPE. Studiet retter seg mot personer som arbeider
med motivasjons- og endringsarbeid innenfor helse- og
sosialomsorg, NAV, attføringsbedrifter og undervisning.
Det er viktig at studentene har muligheter for å drive med
samtaler og motivasjonsarbeid i arbeidet ved siden av studiene. Veiledning på egen klienthåndtering er en sentral
del av undervisningen.
MÅLET MED STUDIET er å gi deltakerne økt kompetanse i å
forstå motivasjon- og endringsprosesser og hvordan MI,
som er en målrettet og klientsentrert samtalemetode, kan
bidra til dette. Videre å gjøre studentene i stand til selvstendig å gjennomføre motiverende samtaler. MI er et
spesielt nyttig redskap i arbeidet med klienter som har lav
motivasjonsgrad.
DAG 1 – FOREBYGGING / FOLKEHELSEPERSPEKTIV
⁄ Ungdom
av Tvang
med foreldre som har kroniske helseproblemer. Det
gis også råd om hvordan man kan møte og ivareta
TILBUDENE PUBLISERES PÅ KOMPETANSEHEVING.NO,
⁄ Motiverende
hvilke belastninger det kan medføre for barn å leve
⁄ Fra
uregjerlig ungdom til nyttig samfunnsborger,
Hanne Thomessen, Universitetet i Bodø.
⁄ Eldre,
alkohol og legemiddelbruk, Runa Frydenlund,
KoRus-Oslo
⁄ Nettverk
Eldre og rus i Oslo, Einar Grøndalen.
SENTRALE EMNER
⁄ Menneskesyn,
motivasjon og endringsprosesser
⁄ Sentrale
prinsipper, kommunikasjonsferdigheter og
strategier i MI
⁄ MI
i forhold til innlæringsteori, kognitiv teori og
affektteori
⁄ Terapeutisk
holdning; gjenkjenne elementer i motivasjon og forsterke dem, arbeide med ambivalens, samt
bidra til at motstand og diskrepans ikke forsterkes
⁄ Refleksjon
og kollegial veiledning
⁄ Etikk
disse barna, ungdommene og deres foreldre.
Mange barn og unge har foreldre som er psykisk syke,
rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke/skadde.
«Barn som pårørende» formidler kunnskap som kan bidra til en bedre oppvekst for barn og unge som lever som
pårørende. Boken setter fokus på endringene i spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven som trådte i
kraft 1. januar 2010. Med lovendringene ble helseinstitusjoner pålagt å ha barneansvarlig personell, og helsepersonell fikk plikt til å ivareta barn som pårørende.
«BARN SOM PÅRØRENDE» DRØFTER HVA LOVENDRINGENE
innebærer. Boken presenterer forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om barn som pårørende og diskuterer
hvilke konsekvenser foreldres helseproblemer kan ha for
barnas oppvekstvilkår og familiers fungering. Det gis råd
om hvordan man kan møte og ivareta barn, ungdom og
deres foreldre. Målsettingen med boken er å bidra til at
helsepersonell oppfyller den lovpålagte plikten til å ivareta barn som pårørende av foreldre med langvarig eller
midlertidig redusert omsorgskapasitet.
Bente Storm Mowatt Haugland, Borgunn Ytterhus og
Kari Dyregrov (red.) er hovedforfattere bak boken, men
de har også fått med seg bidragsytere som representerer
ulike fagdisipliner med ulike faglige og metodiske tilnærminger. Boken har sitt utgangspunkt i forskernettverket i
BarnsBeste (Nasjonalt kompetansenettverk for barn som
pårørende).
■
SAMLINGENE. Videreutdanningen er et deltidsstudium med
fem samlinger på to eller tre dager over ett år. Samlingene
inneholder teoriundervisning, samtaleøvelser og gruppearbeid. Ettersom Motiverende Intervju er en samtalemetode er veiledning i gruppe og individuelt en viktig del av
studiet. Deltakelse ved samlinger er obligatorisk. Studieaktivitet mellom samlingene er nettbasert, der studentene
arbeider med ulike oppgaver, individuelt og i grupper.
Mer informasjon om boken, forfatterne og bestilling, finner du
hos Abstrakt forlag.
SPOR 1 | 12
47
Kompetansehevingstiltak i nord
Fagskoleutdanning i skuddet
Fra å være et fagskoletilbud innen rus kun i Narvik, har tilbudet nå både blitt utvidet til to
utdanningsveier, og har fått flere desentraliserte klasser. Neste mål er å utvikle et nytt tilbud i
Meløy i 2012 og videreføre tilbudene i Tromsø og Alta i 2013.
Narvik fagskole (nå Nordland fagskole i helseog sosialfag, Narvik) startet høsten 2006 landets første NOKUT-godkjente fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus i samarbeid med
KoRus – Nord. De senere årene har skolen satset på å gi desentraliserte tilbud for hele lands⁄ Studenter og lærere ved
Nordland fagskole i helse- og
sosialfag, Narvik samlet på ett
brett. Studentene som kommer
fra Narvik, Tromsø og Lofoten
fullførte i vår sin fagskoleutdanning og er klar for nye utfordringer i arbeidslivet.
delen. Til høsten er det planlagt oppstart av en
klasse innen Tverrfaglig miljøarbeid og en
klasse innen Rus og psykisk helsearbeid i
Narvik. Dette er deltidsutdanning over to år,
med til sammen seks studiesamlinger pr år, 3–4
dager hver samling.
samme
område, kan disse etablere ei lokal studiegruppe under veiledning fra skolen. Da kan skolen
jobbe for å redusere antall reiser til Narvik, for
å få til spredning av utdanningen og gjøre den
mer tilpasset der folk bor.
– I løpet av årene som har gått siden oppstart
av fagskoletilbudene, har vi fått til et regionalt
samarbeid som har utviklet seg gradvis. I perioden høst 2007 til- vår 2009 ble det gjennomført et desentralisert studietilbud som et prøveprosjekt med tre pilotklasser i henholdsvis
Alta, Tromsø og Mo i Rana. Målsetningen var
videreutvikling av eksisterende studietilbud
mot en desentralisert modell. Dette prosjektet
ble fulgt opp og evaluert av KoRus-Nord som
DERSOM FLERE AV STUDENTENE ER FRA
utarbeidet rapporten: «Praktisk anvendbar
kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus.» Som den eneste
evalueringsundersøkelsen som er utført på fagskolefeltet i Norge, har rapporten vakt interesse og blitt fremhevet ved flere anledninger. Pål
Domben, som ledet arbeidet med evalueringen,
ble invitert til NOKUTs nasjonale konferanse
i høsten 2011 som en av innlederne, forteller
avdelingsleder Else Samuelsen ved Nordland
Fagskole i helse- og sosialfag, Narvik.
Fakta ⁄
fagskoleutdanningen
av den desentraliserte modellen, har vi hatt en klasse i
Tromsø som var ferdig nå i vår, og vi har en
klasse i Lofoten. I tillegg er det også kommet i
gang fagskoleutdanning i Bodø med en satellitt
i Hadsel innen eldreomsorg. Skolen er også
vært involvert i et samarbeid mellom Skjervøy
og Sandnessjøen i forbindelse med oppstart av
fagskoleutdanning i «Kreftomsorg og lindrende pleie». Vi har nå inne søknad i NOKUT om
å starte ei utdanning i Meløy innen tverrfaglig
miljøarbeid. Gjennom det regionale samarbeidet vi har med Troms, håper vi å kunne videreføre klassen i rus og psykisk helsearbeid i
Tromsø. Vi har også søkt Finnmark fylke om å
kunne opprette et tilbud i Alta. Disse to siste
tilbudene kommer ikke i gang før i 2013.
– I KJØLVANNET AV UTVIKLINGEN
SAMUELSEN ER OPPTATT AV at denne måten å
spre kompetanse på gir effekt, og at tilbudene
bidrar til å heve kompetansen i kommunene.
Fagskoleutdanningene er tertiærutdanninger
som skal gi en helhetlig kompetanse som kan
benyttes direkte i arbeidslivet.
Dette er spesielt viktig i forhold til det nye
lovverket som Samhandlingsreformen bygger
på. Studentene får kunnskap om de fagområdene som er vektlagt i Samhandlingsreformen.
Det tverrfaglige perspektivet i utdanningen er
spesielt viktig når stikkordet er samhandling.
Forebyggende arbeid og folkehelseperspektivet har naturlig nok en sentral plass i fagplanen
for tilbudene.
Tekst: Carina Kaljord
Foto: Nordland fagskole i helseog sosialfag, Narvik
48
SPOR 1 | 12
SPOR 1 | 12
49
■
Narvik fagskole startet 2006
landets første NOKUT-godkjente fagskole-utdanning i
miljøarbeid innen rus
(NOKUT: Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanning)
■
Samlingsbasert deltidsutdanning over 2 år
■
Bygger på eksamen fra vg.
skole/fagbrev. Realkompetanse blir også vurdert.
■
2007–2009 ble det gjennomført et desentralisert
studietilbud som et prøveprosjekt med tre pilotklasser
i henholdsvis Alta, Tromsø
og Mo i Rana. Målsetningen
var videreutvikling av eksisterende studietilbud mot
en desentralisert modell.
■
Som en oppfølging av prosjektet startet Narvik fagskole våren 2010 en fagskoleutdanning i rus- og psykisk
helsearbeid i samarbeid med
Troms fylkeskommune.
■
Gjennom samarbeidet
mellom Nordland og Troms,
er målet at dette skal bli et
permanent tilbud for hele
Nord-Norge.
■
Det administrative ansvaret
er lagt til Narvik videregående skole. Det nye styret er
på plass med representanter
fra Bodø, Lofoten, Narvik og
KoRus-Nord.
Kompetansehevingstiltak i nord
Kurs i Alta: Barn skadet
av rus i svangerskapet
de alkoholrelaterte skadene som har felles betegnelsen
Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD).
Ved et fullt utviklet syndrom (FAS) er kjennetegn blant annet veksthemming, særegne
ansiktstrekk og nevrologiske skader. FAS-barn
kan ha en psykisk utviklingshemming.
Ved del-FAS (eller FAE som også brukes
som betegnelse) har barnet ikke så synlige skader, men har de samme nevrologiske skadene
som et barn med fullt utviklet syndrom. Barn
med alkoholrelaterte skader kan slite med
hyperaktivitet, innlæringsvansker, ha sosiale
problemer og har vanskeligheter med søvn og
matinntak.
SEMINARET LEGGER SÆRLIG VEKT PÅ
⁄ Mer informasjon
■
Se Borgestadklinikkens
nettside for mer informasjon
og påmelding:
www.borgestadklinikken.no
Barn som har vært utsatt for rus i fosterlivet kan ha utviklet skader som de sliter
med livet ut. Særlig skadelig er alkoholeksponering. KoRus-Sør ved Borgestadklinikken arrangerer kurs i Alta 7. juni.
Tekst: Hilde Evensen Holm
Illustrasjonfoto: Shutterstock
Fagfolk i barnevernet, barne-og ungdompsykiatrien, habiliteringstjenester, helsestasjoner,
PPT, skoler m.m er aktuell målgruppe for dette
dagsseminaret. Viktig målgruppe er også foreldre og fosterforeldre, avlastere og andre som
har omsorg for et barn som et vet, eller som en
tror, kan ha en rusrelatert skade.
50
SPOR 1 | 12
FOREDRAGSHOLDERE. KoRus-Sør, Borgestadklinikken har knyttet til seg noen av landets mest
erfarne fagfolk for å foredra.
Det er overlege/professor i nyfødtmedisin,
Rolf Lindemann fra Oslo. Han har jobbet med
barn av rusmisbrukende mødre siden 1979 og
har publisert flere arbeider om tema rusmisbruk og graviditet.
Videre nevropsykolog/forsker Gro Løhaugen. Hun er knyttet til habiliteringstjenesten i
Arendal og til NTNU. Hun har bred erfaring
fra utredninger og igangsetting av tiltak omkring barn med alkoholskader.
Representanter for foreldre deltar også med
sine erfaringer og perspektiv. Blant annet
adoptivmor Beate Alstad fra Skien som har en
gutt på 14 år med diagnosen FAE.
Seminaret i Alta er gratis for deltakerne.
Tromsø kommune bidrar i
«Bedre tverrfaglig innsats»
Helsedirektoratet har som mål å utvikle
en samarbeidsmodell som skal hjelpe kommuner til å få til et bedre tverrfaglig og
sektorielt samarbeid overfor barn og unge
det er knyttet bekymringer til.
Arbeidet bygger på erfaringer fra tverrfaglig
samarbeid i Danmark. Tromsø er en av kommunene som skal prøve ut modellen, og på den
måten bidra til utviklingen av samarbeidsmodellen i Norge.
GRUNNEN TIL AT TROMSØ KOMMUNE ØNSKER Å
innføre denne modellen, er at vi har sett viktigheten av å få til en bedre struktur og koordinering av den tverrfaglige samhandlingen mellom
fagpersoner, foreldre og barnet/ungdommen.
– Målet er å sikre tidlig identifisering og
handling overfor barn og unge i risiko, sier
Bente Høiseth som er prosjektkoordinator for
«Modellkommuneforsøket» og «Ung og inkludert» i Tromsø kommune.
Etter at byrådet i Tromsø vedtok at Tromsø
skal prøve ut modellen, er startskuddet gått for
et utviklingsarbeid som skal vare frem til 2014.
I dette utviklingsarbeidet blir det viktig å
bygge på den kunnskap som allerede finnes i
kommunen. Flere barnehager i Tromsø har
f.eks jobbet etter Kvello-modellen, noe som gir
et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide med
system og struktur etter BTI-modellen, sier
Høiseth.
er å kartlegge
hvordan de ulike tjenestene i kommunen samarbeider i dag. En tilsvarende undersøkelse skal
gjøres ved prosjektperiodens slutt. Det er viktig fordi det gir en mulighet til å se om modellen bidrar til et bedre samarbeid overfor barn
og unge i risiko, sier Høiseth.
– DET FØRSTE VI SKAL GJØRE NÅ,
 – Målet er å sikre tidlig identifisering og handling
overfor barn og unge i risiko, sier prosjektkoordinator Bente
Høiseth i Tromsø kommune.
SPOR 1 | 12
51
Fakta ⁄ Bedre
tværfaglig indsats (BTI)
■
Servicestyrelsen i Danmark
har siden 2006 utviklet samarbeidsmodellen «Bedre
tværfaglig indsats» (BTI).
■
Målsettingen med modellen
er å hindre oppfølgingsbrudd i arbeidet med sårbare barn og unge.
■
Et av de sentrale elementene i BTI-modellen er innføring av en «stafettholder» – den som har ansvar
for innkalling til møter og
dokumenterer det som
avtales på møter.
■
Erfaringene fra Danmark
viser at systematisk arbeid i
tråd med modellen bidrar til
at oppfølgingen av sårbare
barn og unge blir mer helhetlig og sammenhengende.
Aktørene i samarbeidsmodellen får også bedre oversikt over hverandres oppgaver og blir bedre til å koordinere innsats og ansvar.
Tekst: Kent Ronny Karoliussen
Foto: Mark Ledingham, Tromsø
kommune
Nytt om nett
Klart for «TI-Nett»
Nettjenesten tidligintervensjon.no (TI-Nett) er en nettbasert kunnskapsbase for tidlig
intervensjon. Tjenesten skal gi det kommunale hjelpeapparatet verktøy for å oppdage og
kunne gripe tidlig inn ved et begynnende problem hos en person.
TI-Nett bygger på veilederen «Fra bekymring
til handling». Veilederen er utviklet med tanke
på å hjelpe tjenesteytere til å kunne identifisere
og håndtere et helseproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir begrenset med en svært liten innsats.
Tidlig intervensjon handler om å kunne oppdage problemer
så tidlig som mulig for så å gripe inn med tiltak
før problemene utvikler seg. Ansatte i for
eksempel skole og barnehage, helsepersonell
og arbeidsgivere trenger kompetanse til å oppdage begynnende problem hos andre. De
trenger også å vite hva de kan gjøre hvis de blir
bekymret for et annet menneske.
Med økt kompetanse kan tjenestene bli tryggere på hva de skal være oppmerksomme på og
hva de kan gjøre. Blant annet kan det være viktig å kjenne til risikofaktorer for utvikling av
problemer, hvordan en kan undersøke sin bekymring nærmere og hvordan en på en god
måte kan ta det opp med vedkommende, eller
foresatte. I neste omgang trengs kompetanse
for å kunne gi god hjelp der og da og for å
kunne bidra til å finne hensiktsmessig hjelp fra
andre instanser.
Tidlig intervensjon ovenfor rusrelaterte
problemer kan i noen tilfeller overlappe med
forebyggende arbeid. Det vil for eksempel
være hensiktsmessig å styrke de faktorer som
viser seg å beskytte mot senere utvikling av
rusrelaterte problemer og samtidig arbeide for
å begrense de faktorer som gir økt risiko for
ØKT KOMPETANSE ER NØKKEL.
 – TI-Nett skal være spesifikk
og konkret med hensyn til hva en
kan gjøre. På denne måten vil
TI-Nett gå noe lengre enn veilederen gjør, sier Kent Ronny
Karoliussen ved KoRus-Nord,
som har vært prosjektleder for
utvikling av tjenesten.
Tekst: Turi Antonsen
Foto: Terje Myller
52
SPOR 1 | 12
utvikling av rusrelaterte problemer. Slike tiltak
kan være hensiktsmessig forebygging for alle,
men også avhjelpende for de med begynnende
problemer eller de som er risikoutsatte.
FOLKEHELSEARBEID. Satsningen på tidlig intervensjon er et ledd i folkehelsearbeidet som skal
bidra til tryggere og helsefremmende miljø og
sunnere levevaner i befolkningen. «Fra bekymring til handling» er en generell veileder fra
Helsedirektoratet, spesielt rettet mot rusrelaterte problemer og er myntet på det offentlige
hjelpeapparatet. Strategien er rettet mot ansatte
i tjenesteapparatet med formål å avdekke problemer og hjelpe personer med symptomer på
mulig utvikling av rusmiddelproblemer på et
tidligere tidspunkt enn i dag. TI-nett skal
understøtte dette arbeidet.
Korus Nord har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet nettsiden.
– Nettressursen skal være spesifikk og konkret med hensyn til hva en kan gjøre når en har
oppdaget et problem. På denne måten vil TINett gå noe lengre enn veilederen gjør, sier
Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord,
som har vært prosjektleder for utviklingen.
– Nettsiden vil rette seg mot samme målgruppe som veilederen, nemlig ansatte og
ledere i det kommunale tjenesteapparatet og
andre som er i posisjon til å oppdage barn,
unge og voksne som enten selv har et begynnende rusproblem eller blir påvirket negativt
av andres rusproblemer. Sidene inneholder
TI-NETT.
informasjon og konkrete verktøy til bruk for
hjelpeinstansene i form av informasjon, maler,
guider og videoklipp.
NETTRESSURSEN ER ORGANISERT ETTER hvilken
aldersgruppe brukeren av siden er bekymret
for: (barn 0–13 år, ungdom 13–18 år, unge
voksne 18–23 år, gravide, voksne og eldre). I
tillegg er informasjonen på nettsiden sortert
etter hjelpeinstans, eller hvem det er som søker
informasjonen. Disse vil variere etter relevans
for aldersgruppen. For eksempel er barnehage,
skole, helse og foresatte relevante for den yngste aldersgruppen, mens arbeidsliv og andre
tjenester og en selv/pårørende er mer relevant
for de eldre aldersgrupper. En slik matriseorganisering skal gjøre det lettere å finne frem til
relevant informasjon for brukeren av sidene. I
tillegg finnes en del generell informasjon om
tidlig intervensjon, risiko og beskyttelsesfaktorer statlige føringer og relevante nettressurser.
har ofte ikke selv rusproblemer,
men kan leve i miljøer der noen av deres nærmeste har slike problemer. I seg selv er det å ha
foreldre med rusproblemer en risikofaktor for
at barnet selv skal utvikle liknende problemer
selv. Samtidig kan belastningene av å leve i et
miljø der rus er et problem gi økt risiko for å
utvikle egne problemer.
Barn med psykiske lidelser, atferdsvansker,
som mobbes, eller har sosiale vansker kan vise
liknende tegn på at noe er galt, men ikke nødvendigvis hva som er galt. Det er ofte de samme faktorer som virker beskyttende og avhjelpende på flere av disse problemområdene.
Gode oppvekst- og læringsmiljø, vennskapsrelasjoner, gode relasjoner til foreldre og lærere,
gode skoleprestasjoner og sosiale ferdigheter er
noen av disse beskyttende og avhjelpende faktorene. Nettressursen fokuserer derfor bredt
med tanke på undersøkelse, risikofaktorer og
tiltak for den yngre aldersgruppen.
BARN OG UNGE
Når det gjelder
voksne retter nettsidene seg mer spesifikt mot
rusrelaterte problemer, selv om disse ofte kan
VOKSNE, GRAVIDE OG ELDRE.
overlappe og være en del av et mer sammensatt
bilde der rus og for eksempel sosiale vansker
og psykiske vansker inngår.
For gravide er målet for helsemyndighetene
totalt avhold fra rusmidler. Informasjonen
under denne kategorien, er derfor fokusert på
kartlegging av bruk og metoder helsepersonell
kan anvende for å hjelpe den gravide til å nå
målet om avhold i svangerskapet. For yrkesaktive voksne er mye informasjon knyttet til
kollegers og arbeidsgivers ansvar og hva instanser som for eksempel Nav og Akan kan
bidra med, men også referanser til ulike former
for selvhjelps ressurser.
Eldre mennesker er gjerne i mindre kontakt
med arbeidslivet. For denne gruppen er informasjonen i større grad rettet mot fastlege og
helsepersonell, samt opplysninger om farene
ved kombinasjon av rusmidler og evt. medisinbruk.
NETTSIDENE ER UTVIKLET PÅ OPPDRAG FRA Helsedirektoratet og er en del av tjenesten forebygging.no. KoRus-Nord har redaktøransvar og
ser frem til brukeres innspill og spørsmål til
sidene, sier Karoliussen.
SPOR 1 | 12
53
⁄ Mer informasjon
■
www.tidligintervensjon.no
åpner 1. juni 2012.
■
I en periode etter åpningen
vil siden evalueres i tråd
med innspill fra brukere.
■
For mer informasjon kontakt
redaktør Turi E. Antonsen på
telefon 76 96 61 28, eller
[email protected]
Nytt om nett
Nye Kommunetorget
Aktive brukere av Kommunetorget.no har
merket seg at nettjenesten har gjennomgått både en utvidelse av områder og fått
ny design fra februar av.
 JUSTERINGER: – I løpet av
våren vil brukerne møte en ny
startside, og nye og justerte
menyvalg på nettstedet, sier
redaktør Øystein Gravrok.
Folkehelse er kommet inn som nytt eget område, og fokuset er hjelp til planlegging og iverksetting av folkehelsearbeidet i kommunen.
Andre nye valg er Ansvarlig Alkoholhåndtering. I tillegg er Oppfølging av rusmiddelavhengige et nytt emneområde, der brukeren
finner alt fra individuell plan, Samhandlingsreform og den nye Helse- og omsorgsloven.
er at alle artiklene og kronikkene er samlet på ett sted; Halvards hjørne.
Artiklene er i spenningsfeltet politikk, fag og
medvirkning i helse- og omsorgsplanlegging.
– Her har vi en rekke nyproduserte artikler
skrevet av folk fra ulik fagmiljø, for eksempel
professor Leif Arne Heløs artikler om Samhandlingsreformen via professor Nils Aarsæther sin artikkel om folkehelse, til Sirus-forsker Bergljot Baklien sin artikkel om rusmiddelpolitisk handlingsplan. Disse er bare tre
eksempler på nyttige refleksjoner som kan bidra til kommunenes arbeid innenfor dette
området, sier redaktør Øystein Gravrok.
– Tilblivelsen av de nye områdene på
Kommunetorget.no har skjedd både i et samarbeid med Helsedirektoratet og praksisfeltet.
For eksempel er det praktikere i kommunene
som har kommet med innspill til hva som bør
ligge av informasjon rundt oppfølging av rusmiddelavhengige, forteller Øystein Gravrok.
SISTE NYVINNINGA
Tekst og foto: Carina Kaljord
54
SPOR 1 | 12
REDAKTØREN SYNS DET ER BRA at kommunenes
egen organisasjon, Kommunenes Sentralforbund, (KS) er aktive brukere av tjenesten. Et
eksempel på det er at KS valgte å bruke Kommunetorget som kanal for å publisere tilbudet
om et nytt masterstudie i «Helse og Omsorg i
Plan». Målgruppen for studiet er personer i
kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og
hos fylkesmenn, både de som har ansvar for
planlegging og planprosesser generelt, og de
som har implementering av samhandlingsreformen og ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov som en viktig oppgave.
Redaksjonen i Kommunetorget.no har siden
starten i 2007 jobbet med å formidle statlige
veiledere og «planfag» på nye og litt utradisjonelle måter for å gjøre stoffet mer interessant
og lettere tilgjengelig. Konkrete resultater av
denne tenkningen vises i for eksempel levende
veiviser for individuell plan, rusmiddelpolitisk
handlingsplan og gravide rusmiddelmisbrukere. Her brukes både tekst, profesjonelle
skuespillere og animasjon som virkemidler for
å levendegjøre temaene. Filmene bygger på et
faglig manus utviklet av redaksjonen. Manuset
er basert på forskning, fagutvikling og erfaringer fra praksisfeltet. I tillegg finnes videointervju med ulike fagfolk på nettjenesten.
⁄ Mer informasjon
■
Interessert i nyhetsbrev?
Ta kontakt med
[email protected]
Fakta ⁄ Kommunetorget.no
Kommunetorget.no
Skal gi innblikk i
Mål
⁄ Praksisrettet veiledningstjeneste for
⁄ Ulike kommunale plantyper generelt og
⁄ Styrke styringsredskapene for kommune-
planlegging og iverksetting av lokalt
folkehelsearbeid generelt og planlegging
av rusrelatert arbeid i kommunene
spesielt.
⁄ Initiert av Helsedirektoratet, avd lokalt
folkehelsearbeid.
⁄ Utviklet og drives av KoRus-Nord.
⁄ Ble lansert i 2007, da med hovedfokus på
planlegging og iverksetting av rusarbeid i
kommunene. Fra 2012 har planlegging av
folkehelse blitt innlemmet som en del av
tjenesten.
rusrelaterte planer spesielt
⁄ Prosesshjelpemidler og planverktøy
⁄ Interaktive tjenester til hjelp i
planarbeidet
Målgrupper
⁄ Fagfolk i kommunene som er involvert i
ulike folkehelse- og rusplaner
⁄ Ledelsesnivået i kommunene
⁄ Lokalpolitikere
⁄ Brukere av kommunale tjenester
ne slik at folkehelse- og rusrelaterte problemstillinger blir ivaretatt på en faglig og
hensiktsmessig måte.
⁄ Bidra til at ansatte i kommunene og lokal-
politikere får mer kompetanse om folkehelse- og rusrelaterte problemstillinger.
⁄ Bidra til at ansatte i kommunene får
prosesshjelp til å gjennomføre ulike folkehelse- og rusrelaterte planer.
⁄ Bidra til at helheten mellom de ulike
folkehelse- og rusrelaterte planer blir
ivaretatt (tverrsektorielt, politisk,
administrativt og faglig).
SPOR 1 | 12
55
Nytt om nett
Bedre brukervennlighet på forebygging.no
Forebygging.no arbeider kontinuerlig for å
gjøre nettstedet mest mulig brukervennlig
for de som besøker nettstedet. I løpet av de
siste månedene har redaksjonen fått på
plass en ny startside, forbedret søk-funksjonen og kategorisert spørsmål og svar på en
bedre måte.
– Det vi er aller mest fornøyd med er at vi har
fått på plass en forbedret søk-funksjon, sier
redaktør Beate Steinkjer.
Forebygging.no er en kunnskapsbase for
rusforebyggende og helsefremmende arbeid.
Nettstedet har eksistert siden år 2000, og i
løpet av disse 12 årene har det bygd seg opp en
stor base av blant annet fagtekster, artikler,
nyheter, kronikker, rapporter og kunnskapsoppsummeringer.
– Med så mye tekst tilgjengelig, er det utrolig
viktig at brukerne raskt finner frem til det de
ønsker. Målet er at vi på sikt skal ha et like godt
og like brukervennlig verktøy som for eksempel Google-søk. Vi mener at det nye søkeverktøyet er såpass bra at vi nå kan gi brukeren
mer ansvar for å finne frem til aktuell informasjon på nettstedet, ut fra brukerens søkerkriterier, sier webansvarlig Rune Horrigmoe.
– Gjennom den nye søk-funksjonen vil søket
sorteres i tema (om det er rapport, nyhet osv),
utgivelsesår, forfatter og utgiver. Dette i tillegg
til at treffene på søkeordet blir rangert bedre
enn tidligere. I tillegg har vi ryddet litt i val BEDRE SØKEVERKTØY: – Vi mener at det nye søkeverktøyet er såpass bra at vi nå kan gi brukeren mer ansvar for
å finne frem til aktuell informasjon på nettstedet, sier
redaktør Beate Steinkjer og webansvarlig Rune Horrigmoe.
56
SPOR 1 | 12
gene, slik at siden fremstår som mer brukervennlig, sier Horrigmoe.
– Dere nevnte også at kategoriseringen av
valget spørsmål–svar er forbedret?
– Også på dette området på forebygging.no
ligger det mye tekst. Opp gjennom årene har
det blitt et par hundre spørsmål og svar. Tidligere var de kategorisert i tre hovedkategorier,
noe som gjorde at det ble for mange spørsmålsvar under hver kategori. Det ble etter hvert
vanskelig å få oversikt over de spørsmålene og
svarene som var tilgjengelig. I dag er alle spørsmål-svar kategorisert i sju kategorier, noe vi
håper skal bidra til en bedre oversikt over de
spørsmålene og svarene som finnes på forebygging.no. I tillegg så vil også dette området nyte
godt av at søk-funksjonen er blitt bedre, mener
Steinkjer.
Fakta ⁄ Forebygging.no
Forebygging.no ble åpnet i 2000. Fra 2010 har
Helsedirektoratet oppdragsgiver ansvaret for tjenesten, mens Kompetansesenter Rus, Nord-Norge
(KoRus-Nord) har drifts- og redaksjonsansvar.
Mål:
⁄ Utvikle og kvalitetssikre et nasjonalt referanse-
område for rusforebyggende og helsefremmende arbeid
⁄ Være «lim» mellom forskning og praksis
⁄ Gi brukere teoretisk og forskningsbasert kunn-
skap og praktiske ferdigheter
⁄ Inspirere og dyktiggjøre forebyggere ved å gi
mulighet til alternativ nettverksdannelse og
erfaringsutveksling
⁄ Synliggjøre gode eksempler og virksomme
strategier
Nytt nettsted:
snakkomrus.no
Det har nå kommet en nettressurs spesielt
laget for ansatte i kommunens helse- og
omsorgstjenester, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Intensjonen med det nye
nettstedet snakkomrus.no er å sette rus
på dagsorden i hjelpeapparatet.
Denne nettressursen er utviklet på oppdrag
fra Helsedirektoratet, av en arbeidsgruppe
ved Kompetansesenter Rus – region øst
(KoRus-Øst) og Nasjonal kompetansetjeneste samtidig rus- og psykisk lidelse (Nasjonal
kompetansetjeneste ROP).
Veilederen for tidlig intervensjon på rusområdet «Fra bekymring til handling» og den
nye RoP-retningslinjen er begge tydelige på
at hjelpeapparatet både må være tidligere på
banen og samtidig gjøre det mer alminnelig å
snakke med pasienter og brukere om deres
bruk av rusmidler.
På nettsiden finner du elektroniske kartleggingsverktøy, fagstoff, filmer og annet læringsmateriell som kan bidra til at målgruppene for nettstedet blir bedre rådgivere i samtaler om bruk av alkohol og andre rusmidler.
SPOR 1 | 12
57
⁄ Mer informasjon
■
Gå til nettstedet
snakkomrus.no
Tekst og foto: Carina Kaljord
Kort om nytt
Nedgang i pengespillproblemer
Hvordan kan foreldre være til hjelp
for sine tenåringer?
Snus mer effektivt enn medisinske
nikotinprodukter ved røykeslutt
Ny ledelse ved KoRus-Nord
spillautomater i 2006, og automatene ble fjernet fra
Journalist Sigrun Lossius Meisingset har skrevet en
Snus er det mest brukte hjelpemiddelet ved røyke-
KoRus-Nord klar: Marit Andreassen ble tilsatt som ny
butikker og kiosker året etter, er det registrert en
artikkel på helsenett.no om hvordan foreldre kan
slutt blant norske menn, mens kvinner foretrekker
virksomhetsleder fra 1. november 2011 og Øystein
nedgang i pengespillproblemer.
hjelpe tenåringene sine.
nikotinlegemidler. Dette kommer fram i en ny studie
Gravrok som ny nestleder fra 1. januar 2012.
Dette kommer frem i en studie gjennomført av Marianne
Bang Hansen. Hun disputerte med doktorgradsavhandlingen «Game Over! Adolescent Gambling behaviour
after interventions in the gambling market – A public
health perspective» ved Institutt for psykologi ved
Universitetet i Oslo 17. april.
Det har ikke tidligere vært gjennomført studier som ser
på hvordan en slik strukturell endring i spillemarkedet
påvirker atferden hos spillerne. Marianne Bang Hansen
har sett på om tiltakene som ble innført i det norske spilleautomatmarkedet i 2006 og 2007 har påvirket ungdommers spillevaner. Hun har analysert tall fra spørreundersøkelser blant rundt 20 000 unge i 2004, 2005 og 2006.
Tenåringstiden kan være svært vanskelig å håndtere både
for foreldre og for ungdommene. Ungdommen skal bevege seg fra barndommen mot voksenlivet og selvstendighet
samtidig som både kropp og sjel er i en voldsom forandring. Foreldre skal også endre sin rolle fra å være foreldre til et barn til å være foreldre til en ungdom i utvikling.
Ungdommers utrykk for sitt avstandstagende fra barndommen ved for eksempel å isolere seg fra foreldrene er
vanlig. Kraftfulle utbrudd kan skremme selv de mest
pedagogiske foreldre på dør, men det er gjerne da barna
trenger sine foreldre mest, hevder forfatteren. I denne
perioden kan tenåringene virkelig trenge foreldrenes støtte selv om de ikke alltid gir direkte utrykk for dette.
RESULTATENE FRA HENNES DOKTORAVHANDLING viser en
sammenheng mellom det totale omfanget av pengespill og
andelen unge med spilleproblemer. Hun fant også at en
nedgang i det totale omfanget av pengespill ble etterfulgt
av kollektiv nedadgående endring blant alle spillere.
Endringen gjaldt både de som spilte litt, de som spilte
moderat og de som spilte mye.
Resultater viser også at omsetningen for pengespillautomatene sank med 40 prosent fra 2006 til 2007. I følge
Marianne Bang Hansen er det ikke nødvendigvis bare
selve seddelforbudet som bidro til nedgangen, men også
den påfølgende debatten i samfunnet som skapte en
bevissthet rundt pengespill hos befolkningen.
ARTIKKELEN GIR NOEN RÅD TIL FORELDRE for å beholde et
nært forhold til tenåringen gjennom den turbulente perioden. Rådene handler blant annet om nærhet, åpenhet, dialog og tilgjengelighet. Samtidig bør foreldrene balansere
mellom å gi tilstrekkelig rom og selvstendighet til ungdommen og samtidig være der når de trenger dem.
En annen balansegang kan være å vise ydmyket ovenfor
at en ikke nødvendigvis vet «alt» om ungdommens liv,
tanker og følelser og men samtidig unngå å være for naiv,
eller for bekymret.
Etter at det ble forbudt å bruke sedler på penge-
■
Les mer om studien på www.sirus.no
som SIRUS-forskerne Janne Scheffels og Karl Erik Lund
står bak, sammen med den britiske forskeren Ann
McNeill.
Mer enn 6000 norske menn og kvinner svarte på spørsmål
om nåværende og tidligere røyking og snusbruk. Forhenværende dagligrøykere og nåværende dagligrøykere
som hadde prøvd å slutte minst en gang ble spurt om
sluttemetode på siste slutteforsøk, og om hvor mange
ganger de hadde prøvd å slutte. Forhenværende røykere
ble også spurt om året de sluttet å røyke.
Resultatene viste at menn under 45 år som sluttet å
røyke ved hjelp av snus hadde høyere sannsynlighet for å
lykkes, sammenlignet med personer som ikke hadde
brukt snus som hjelpemiddel. Nesten halvparten av alle
menn under 45 år som hadde brukt snus da de sluttet, var
fremdeles ikke-røykere på tidspunktet for undersøkelsen.
Til sammenligning var bare hver fjerde som hadde brukt
nikotinlegemidler fremdeles røykfri. Seks av ti som hadde
kuttet røyken ved hjelp av snus fortsatte å bruke snus
etter at de var blitt røykfrie.
SNUS SOM HJELPEMIDDEL VED RØYKESLUTT er ikke like utbredt blant kvinner. Bare 2,5 prosent av kvinner slutter
ved hjelp av snus, mens rundt 13 prosent av kvinnene i
denne undersøkelsen sier de brukte legemidler som nikotintyggegummi eller nikotinplaster forrige gang de prøvde å slutte å røyke.
I følge forskerne har det i Norge historisk sett vært
mest vanlig å slutte å røyke uten hjelpemidler. Data fra
denne undersøkelsen tyder på at det har blitt stadig mer
vanlig å slutte ved hjelp av snus blant menn. Økningen
har skjedd gradvis de siste femti år. Rundt 4 prosent av
menn som sluttet å røyke for femti år siden brukte snus
som hjelpemiddel. Blant de som har sluttet i løpet av det
siste tiåret, har mer enn 20 prosent brukt snus for å slutte
å røyke.
■
58
SPOR 1 | 12
Ved årsskiftet var den nye lederkabalen ved
MARIT ANDREASSEN er utdannet sosiolog, og har vært ansatt ved kompetansesenteret siden starten i 1995, siden
2005 som nestleder. Hun har hatt ansvar for et bredt spekter av oppgaver opp gjennom årene.
ØYSTEIN GRAVROK, som er utdannet samfunnsgeograf, har
vært ansatt ved KoRus-Nord siden 1999. Han har blant
annet vært ansvarlig for utviklingen av nettjenesten kommunetorget.no, der han også er redaktør.
fortsette arbeidet med å
styrke praksisfeltet innen rus. Gravrok gleder seg spesielt
til å jobbe med innsatskommunene:
- Det finnes mange dyktige fagfolk i kommunene som
gjør en skikkelig jobb. Å få være en aktør i en bredere satsing, med langsiktighet og forpliktelse både fra kommunens og KoRus-Nord sin side, er noe jeg ser frem til.
Andreassen mener at endringene i ledelsen ikke kommer til å merkes for samarbeidspartnerne:
– Vi er en del av et større lag som jobber innen rusfeltet,
der vi har vår rolle. Vi samarbeider godt både med oppdragsgiver, Fylkesmannsembetene, brukerorganisasjoner
og ansatte i kommunene. Våre dyktige ansatte skal fortsette å gjøre en god jobb i de 88 kommunene i NordNorge.
LEDERTEAMET ER OPPTATT AV Å
Studien er publisert i tidsskriftet Harm Reduction Journal.
SPOR 1 | 12
59
RETURADRESSE:
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN
Postboks 385, N-8505 Narvik
Fakta  KoRus-Nord
Kompetansesenter rus,
Nord-Norge (KoRus-Nord)
er ett av sju regionale
kompetansesentra innen
rusfeltet i Norge, og
arbeider på oppdrag fra
Helsedirektoratet.
■
Hovedmålgruppen for
vårt arbeid er ansatte i
kommuner i Nordland,
Troms og Finnmark.
I tillegg har vi oppgaver
rettet mot spesialisthelsetjenesten.
■
Faglig spenner våre
oppgaver fra rusforebygging, via tidlig intervensjon, til oppfølging
av rusmiddelavhengige i
kommunene og rusbehandling.
■
KoRus-Nord har «Rusforebyggende arbeid
med skole som basisarena» som nasjonalt
spisskompetanseområde.
■
KoRus-Nord har ansvar
for drift og utvikling av
de nasjonale nettjenestene forebygging.no,
tidligintervensjon.no og
kommunetorget.no.