Transcript Ungdata – nasjonale resultater 2010-2012

Gjennom Ungdata har mer enn 100.000
skoleungdommer fått anledning til å si sin
mening om eget liv, om hvordan de har det,
og hva de driver med i fritida. Halvparten
av norske kommuner har brukt Ungdata for
å kartlegge situasjonen lokalt, og for første
gang presenterer NOVA en samlet oversikt
over resultatene fra perioden 2010–2012
på landsbasis.
Rapporten tegner et bilde av en svært aktiv
norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på
egen framtid, og der de aller fleste har sunne
og gode relasjoner til både venner, foreldre
og skole. Resultatene føyer seg inn i en
trend der ungdom blir stadig mer veltilpasset
og skikkelige. Samtidig viser rapporten at
altfor mange unge opplever stress og slit i
hverdagen, er preget av søvnproblemer, og
har et dårlig selvbilde.
Ungdata er et samarbeid mellom de regionale
kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus),
KS og NOVA, og er finansiert av Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Helsedirektoratet og Justis- og
beredskapsdepartementet.
Se www.ungdata.no for mer informasjon
om Ungdata.
Nasjonale resultater
2010 – 2012
Oslo kommune
Velferdsetaten
Kompetansesenter rus – Oslo
NOVA Rapport 10/13
© Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2013
NOVA – Norwegian Social Research
Nettadresse: www.nova.no
Rapport-Omslag-2013-25-sept.indd 1
NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING
26.09.2013 10:41:01
Innhold
Sammendrag ..............................
2
Datagrunnlaget ..........................
4
Nære relasjoner ..........................
7
Foreldre ................................... 8
Venner .................................... 12
Lokalmiljøet ............................ 16
Skole og utdanning ....................
Skoletrivsel ..............................
Motivasjon ..............................
Utdanningsplaner ....................
21
22
26
30
Fritidsaktiviteter ........................ Organisert fritid ......................
Hjemme ..................................
Ute med venner .......................
Mediebruk ..............................
35
36
40
44
48
Helse og trivsel ...........................
Helse .......................................
Psykiske plager ........................
Trening ................................... Matvaner .................................
53
54
58
62
66
Rusmiddelbruk .......................... Tobakk .................................... Alkohol ................................... Hasj ........................................ 71
72
76
80
Risikoatferd og vold...................
Kriminalitet ............................
Mobbing ................................. Vold ........................................ 85
86
90
94
Kommunene ............................... 99
NOVA Rapport 10/13
© Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2013
NOVA – Norwegian Social Research
ISBN (trykt utgave):
978-82-7894-476-9
ISBN (elektronisk utgave): 978-82-7894-477-6
ISSN 0808-5013 (trykt)
ISSN 1893-9503 (online)
Illustrasjonsfoto:
Desktop:
Trykk:
© colourbox.no
Torhild Sager
07 Media – 07.no
Redaktør: Anders Bakken
Henvendelser vedrørende publikasjonen
kan rettes til:
Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring
[email protected]
www.nova.no
Denne rapporten refereres til som: NOVA
(2013). Ungdata. Nasjonale resultater 20102012. NOVA Rapport 10/13. Oslo, NOVA
Rapport-Omslag-2013-25-sept.indd 2
26.09.2013 10:41:01
Forord
Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der ungdom over hele landet svarer på spørsmål om
ulike sider ved deres liv og livssituasjon. Undersøkelsene gjennomføres elektronisk i skoletiden
og er rettet inn mot skoleelever i ungdomsskolen og videregående opplæring.
Siden 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner i hele Norge.
Resultatene fra undersøkelsene er godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og brukes blant annet som ledd i kommunenes forebyggende arbeid og i arbeidet med å
bedre unges folkehelsesituasjon.
Målet med Ungdata er primært å gi en oversikt over den lokale oppvekstsituasjonen. Etter hvert
som mange kommuner har tatt verktøyet i bruk, utgjør Ungdata også en viktig kilde til kunnskap om ungdom på nasjonalt nivå. Målet med denne rapporten har derfor vært å gi en samlet
presentasjon av hva ungdom svarer i de lokale undersøkelsene, for nettopp å kunne gi et bilde av
situasjonen på landsbasis. Rapporten baserer seg på svar fra mer enn 40.000 ungdomsskoleelever
på 8.–10. trinn fra de 101 kommunene som tok i bruk Ungdata i årene 2010–2012.
Spørreskjemaet i Ungdata omfatter mange ulike temaer. I rapporten har vi valgt ut 20 temaer,
og hvert tema er viet fire sider. Alle spørsmålene er hentet fra Ungdatas grunnmodul, det vil si
fra den delen av spørreskjemaet som blir brukt i alle kommuner.
Ungdata er utformet med tanke på sammenlikning på tvers av kommuner og regioner. I denne
rapporten vil vi synliggjøre dette potensialet gjennom å legge vekt på å få fram geografiske variasjoner. Vi vil også vise hvordan ulike grupper av unge svarer – gutter og jenter, ungdom på ulike
klassetrinn og ungdom som vokser opp i familier med ulik økonomisk situasjon.
Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus),
forskningsinstituttet NOVA og KS. NOVA har ansvaret for et nasjonalt sekretariat som koordinerer og administrerer undersøkelsene. I de fleste kommunene står KoRus for den praktiske
gjennomføringen og formidling av resultater fra undersøkelsene. Vi vil gjerne få takke alle våre
samarbeidspartnere på kompetansesentrene, samt kontaktpersoner i kommunene, lærere og
skoleledere for en god jobb i forbindelse med undersøkelsene. Også ungdommene som deltar i
undersøkelsene, er vi skyldig en stor takk. En takk går også til Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som finansierer en
stor del av kostnadene ved Ungdata.
Rapporten er redigert av forskningsleder Anders Bakken ved NOVA og er basert på bidrag fra
Silje Hartberg, Lars Roar Frøyland, Ørnulf Seippel, Mira Aaboen Sletten og Tormod Øia, alle
ved NOVA.
Oslo, september 2013
Se www.ungdata.no for mer informasjon om Ungdata
Rapport-26-september-2013.indd 1
1
26.09.2013 10:13:26
Sammendrag
Denne rapporten presenterer hovedresultater
fra Ungdata-undersøkelser gjennomført i
perioden 2010–2012. Målet er å gi en oversikt over hvordan norsk ungdom i alderen
13–16 år har det på ulike områder, og hvor
mange som driver med ulike typer aktiviteter.
En av ideene bak rapporten er at den kan fungere som et oppslagsverk for kommuner og
andre som er interessert i å sammenlikne tall
fra egne Ungdata-undersøkelser med landsrepresentative tall.
Ungdata omfatter mange ulike temaer,
og undersøkelsene er ment å dekke et bredt
spekter av ungdoms gjøren og laden. I
rapporten har vi valgt ut noen indikatorer
fra Ungdatas grunnmodul, det vil si fra de
spørsmålene som alle deltakerne i Ungdata
ble stilt. Rapporten er organisert rundt 20
temaer, og hvert tema er viet fire sider. I
løpet av disse fire sidene presenteres noen
hovedtall, tall for gutter og jenter på ulike
klassetrinn og hvordan situasjonen er for
unge som vokser opp i familier med ulik
økonomisk situasjon. Siden Ungdata har en
lokal forankring, har vi lagt vekt på å få fram
variasjoner mellom kommuner og variasjoner etter kommunestørrelse og region.
Rapporten baserer seg på svar fra til
sammen 40.473 ungdommer som deltok
i en av de 101 kommunale Ungdataundersøkelsene i perioden 2010 til 2012.
Samlet svarprosent er 78 prosent. At ikke
alle har deltatt skyldes dels at det var
frivillig for elever å være med, og dels at
datainnsamlingen ikke ble organisert like
effektivt ved alle skoler. Dataene vil likevel gi
et godt og dekkende bilde av hvordan norsk
ungdom har det.
En veltilpasset ungdomsgenerasjon: Tette
bånd til foreldre, høy skoletrivsel og få har
erfaring med rus og kriminalitet
Ungdata viser at de fleste norske ungdommer er fornøyd med foreldrene og
opplever dem som viktige støttespillere
i hverdagen. De har nære venner de kan
stole på, og mange er tydelig fornøyd med
lokalmiljøet. I tillegg trives ungdom på
skolen og opplever den som et godt sted å
være. Generelt er ungdom optimistiske med
tanke på framtiden. Over halvparten tror de
kommer til å ta høyere utdanning. Få tror de
kommer til å bli arbeidsledige, og tre av fire
tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
Ungdata viser at røyking er «ut» og at
omfanget av rus og kriminalitet blant ungdom er lavt. De færreste prøver alkohol eller
narkotika i løpet av ungdomstrinnet, og de
fleste er lovlydige. Det er få som har deltatt i
spesielt alvorlige kriminelle handlinger.
Mye av fritiden tilbringes foran PCskjermen. Ungdoms psykiske helse gir
likevel større grunn til bekymring enn
mangel på fysisk aktivitet
Resultatene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, hvor mye av fritiden brukes hjemme. Selv om mange tilbringer mye tid foran PC-skjemen, er det samtidig
et klart flertall som trener jevnlig. Barne- og
ungdomsorganisasjonene har en sentral plass
i norsk ungdoms fritid, og idrettslagene er i
særklasse den vanligste organisasjonstypen.
Til tross for at de fleste unge trives godt både
hjemme og på skolen, er det en god del unge
som sliter med psykiske helseplager. I størst
grad gjelder dette typiske symptomer på stress,
som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Særlig er det mange
jenter som sliter med å få hverdagen til å gå i
hop. At det også er en god del som utsettes for
vold og mobbing gir grunn til bekymring.
2
Rapport-26-september-2013.indd 2
26.09.2013 10:13:27
Familieøkonomi har betydning for ungdoms liv: Dårligere subjektiv livskvalitet
og mer risikoatferd blant ungdom i
familier med dårlig råd
Fem prosent av ungdommene svarer at familien deres har hatt dårlig råd de siste to
årene. Ungdata viser tydelige sammenhenger
mellom ungdoms livskvalitet og familiens
økonomiske ressurser. Ungdom i familier med
dårlig råd er gjennomgående mindre tilfreds,
og er sjeldnere fornøyd med foreldre, venner
og lokalmiljøet. Samtidig er færre motivert for
skole og høyere utdanning, og færre er med i
organiserte fritidsaktiviteter.
Ungdom i familier med dårlig råd skiller
seg negativt ut når det gjelder alle helseindikatorene som er behandlet i rapporten.
De er sjeldnere fornøyd med egen helse,
har oftere symptomer på depressive plager,
spiser sjeldnere faste måltider og andelen som
trener er mindre enn blant ungdom i familier
med bedre råd. Ungdata viser også en klar
sammenheng mellom dårlig råd i familien
og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk,
kriminalitet, mobbing og vold.
Høy trivsel i hverdagen er et allment fenomen. Kommunestørrelse har lite å si for
trivsel og mer å si for utdanningsplaner,
psykisk helse og risikoatferd
Hovedbildet er at ungdom i både små og store
kommuner i alle deler av landet har gode relasjoner til foreldre og venner og et godt forhold
til skolen. Både små og store kommuner og
kommuner i alle landsdeler ser ut til å lykkes
med å skape et læringsmiljø som oppleves som
positivt for et klart flertall av elevene. Andelen som er fornøyd med lokalmiljøet, varierer
derimot betydelig mellom kommuner: fra 45
prosent til nærmere 85 prosent i kommunene
som kommer best ut.
Det er ingen klar sammenheng mellom
kommunestørrelse og hvor fornøyd ungdom
er med lokalmiljøet der de bor. Derimot viser
Ungdata ikke uventet at andelen som tror de
kommer til å ta høyere utdanning, øker med
innbyggertall i kommunen. Andelen med
depressive symptomer øker også gradvis fra de
minste til de største kommunene, og typiske
storbyproblemer som ungdomskriminalitet og
hasjrøyking har størst utbredelse blant ungdom i de mest folkerike kommunene.
Resultatene fra Ungdata som presenteres i
denne rapporten, føyer seg inn i en mer langsiktig trend, der det særlig fra årtusenskiftet
og framover har skjedd noen ganske markerte
endringer i ungdomsmiljøene. For det første
er omfanget av typiske ungdomsproblemer
knyttet til rus og kriminalitet blitt redusert.
For det andre støtter elevene i økende grad
opp om skolen: det har blitt færre konflikter
mellom lærere og elever, elevene skulker
mindre, de trives i økende grad på skolen, og
bruker mer tid på lekser. For det tredje er det
blitt vanskeligere å finne verdier og holdninger
i ungdomsbefolkningen som eksplisitt peker
mot en egen ungdomskultur. Dagens ungdom
ser ut til å være mer lik voksenbefolkningen
langs en rekke dimensjoner som urbanitet,
lovforakt, status, materialisme og tradisjonalisme. På den annen side er omfanget av
mobbing like høyt som tidligere, og det er for
mange unge som sliter med psykiske helseplager.
3
Rapport-26-september-2013.indd 3
26.09.2013 10:13:27
Datagrunnlaget
Data fra mer enn 40.000 ungdommer i
alderen 13–16 år
Alle kommuner og fylkeskommuner som
deltar i Ungdata, forplikter seg til at data fra
egen undersøkelse samles i en nasjonal database, Ungdatabasen. Databasen ble opprettet i 2010, og fram til september 2013 har
rundt halvparten av norske kommuner gjennomført en Ungdata-­undersøkelse. Antallet
øker år for år, og etter hvert vil databasen
inneholde data som gjør det mulig å undersøke endringer over tid, både nasjonalt og på
kommunenivå.
Rapporten baserer seg på totalt 40.473
ungdommer fordelt på 101 kommuner som
deltok i Ungdata i perioden 2010–2012.
Ungdata kan gjennomføres både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Så langt har flest kommuner valgt å legge
vekt på ungdomstrinnet i sine undersøkelser.
For å gi et dekkende bilde av situasjonen på
landsbasis, har vi kun brukt svar fra elever
på ungdomstrinnet. Ungdommene er nokså
jevnt fordelt mellom gutter og jenter og mellom 8., 9. og 10. trinn.
Fire av kommunene som har deltatt i
Ungdata fra 2010 til 2012 er utelatt fra rapporten fordi datakvaliteten ikke er god nok,
og omkring én prosent av ungdommene er
holdt utenfor analysene fordi svarene deres
gir grunn til å tro at de har besvart undersøkelsen på en useriøs måte.
Et representativt bilde
Det er vår vurdering at bildet som gis i
denne rapporten er dekkende for hvordan
ungdom i Norge har det på ulike områder.
Hver fjerde norske kommune er med, og de
er geografisk spredt over hele landet. Data-
materialet omfatter både små, mellomstore
og store kommuner, og alle regioner i Norge
er representert.
Geografisk er Nord­-Norge noe underrepresentert. På kommunenivå er det en
viss overvekt av mellomstore og sentralt
beliggende kommuner, mens mindre
kommuner er noe underrepresentert.
Fordi majoriteten av norske ungdommer
bor i mellomstore og sentralt beliggende
kommuner, vil ungdom fra mindre
kommuner imidlertid påvirke de nasjonale
tallene i relativt mindre grad enn ungdom
fra større kommuner. I et eget metodenotat,
som er publisert på www.ungdata.no, finnes
det mer informasjon om metodiske forhold
ved Ungdata-­undersøkelsene, og her er det
også gjort analyser for å vurdere hvorvidt
materialet som presenteres i denne rapporten
er representativt for landet som helhet.
Høy svarprosent i Ungdata
At det for den enkelte ungdom er frivillig
å være med i Ungdata, gjør det selvsagt
vanskelig å vite eksakt hvor representative
dataene er. Noen unge velger bevisst å ikke
delta, mens andre var borte i perioden
undersøkelsen ble gjennomført. Det er
likevel vår erfaring at den viktigste grunnen
til at ungdom ikke har deltatt, er at de ikke
har fått tilbud om å være med. Samlet har
minst 78 prosent av ungdommene som
var bosatt i de aktuelle kommunene da
undersøkelsene ble gjennomført, deltatt i
Ungdata. Dette er et minimumsanslag på
svarprosenten, som er gjort med utgangspunkt i populasjonstall fra Statistisk sentralbyrå (antall med folkeregistrert adresse i
kommunen som var 13–15 år per 1. januar i
det året undersøkelsen ble gjennomført).
4
Rapport-26-september-2013.indd 4
26.09.2013 10:13:28
Vanligvis beregnes svarprosent med utgangspunkt i hvor mange som har blitt
invitert til å delta i en undersøkelse. For
en del av de kommunale undersøkelsene
som danner datagrunnlaget for denne rapporten, finnes imidlertid ingen fullstendig
oversikt over hvor mange unge som har fått
en slik invitasjon. Dette skyldes dels at det
i enkelte kommuner ble innhentet tall fra
ungdomstrinnet og videregående under ett,
noe som gjør det vanskelig å vite hvor mange
ungdommer som går på ungdomstrinnet. I
andre kommuner vet vi ikke sikkert om alle
ungdommene har blitt invitert med i undersøkelsen. Dette betyr at den reelle svarprosenten sannsynligvis er høyere enn 78.
Fra høsten 2012 har Ungdata bedre rutiner
for å registrere antall inviterte, slik at vi i
årene framover vil ha mer nøyaktige tall på
svarprosent.
Siden det er skolene og kommunene som
selv står for datainnsamlingen, vil svarprosenten blant annet avhenge av hvor godt
man har organisert undersøkelsen lokalt.
I enkelte kommuner er svarprosenten nær
100, og betydelig lavere i andre. Variasjoner i svarprosenten ser imidlertid ut til å ha
begrenset betydning for resultatet i undersøkelsene. I metodenotatet som er publisert
på www.ungdata.no viser vi blant annet at
omfanget av ulike problemer varierer nokså
lite med svarprosenten i den enkelte kommune. Dette betyr at variasjoner mellom
kommuner må forklares med andre forhold
enn forskjeller i svarprosent.
Større usikkerhet rundt resultater fra små
kommuner
Å gi kommunene et verktøy der det er
mulig å sammenlikne egen kommune
med tall fra andre kommuner er en viktig
bakgrunn for Ungdata. For å synliggjøre
dette presenterer vi i rapporten tall fra de
enkelte kommunene. Siden alle kommuner
har brukt en felles spørreskjemadel, er det
kun spørsmål fra denne grunnmodulen
som kan sammenliknes. Når resultatene
skal tolkes på kommunenivå, kan det være
verdt å ta i betraktning at det statistisk sett
vil være større usikkerhet rundt resultater på
kommunenivå enn på nasjonalt nivå, og at
den statistiske usikkerheten er større desto
mindre kommunen er. Bakerst i rapporten
gjengir vi derfor en oversikt over hvor mange
som har deltatt i de enkelte kommunene,
i tillegg til folkeregistrerte populasjonstall,
antallet deltakende ungdom på hvert trinn,
svarprosent og tidspunkt for gjennomføring
av undersøkelsen (start­og sluttidspunkt).
Det finnes også informasjon om hvilken
region den enkelte kommune tilhører, og
hvordan kommunene er klassifisert etter
kommunestørrelse.
Noen få kommuner har ikke inkludert
alle trinnene på ungdomsskolen i sine undersøkelser. For eksempel har man i Oslo valgt
kun å ta med elever fra 9. og 10. trinn. For
slike kommuner inkluderer vi kun svarene
for 9. trinn, fordi disse som regel vil representere gjennomsnittet av alle elever på
ungdomsskolen.
5
Rapport-26-september-2013.indd 5
26.09.2013 10:13:28
6
Rapport-26-september-2013.indd 6
26.09.2013 10:13:28
Nære relasjoner
Foreldre
Venner
Lokalmiljø
7
Rapport-26-september-2013.indd 7
26.09.2013 10:13:29
foreldre
Hvor fornøyd er du med
foreldrene dine?
Selv om en stor del av dagens barndom og ungdomstid foregår innenfor
barnehage, skole og ulike fritidsordninger, er foreldrene fremdeles de
viktigste omsorgspersonene i oppveksten. Foreldrenes ressurser – økonomisk, kulturelt og sosialt – danner
grunnlaget for barn og unges levekår.
I følge barneloven har foreldrene
plikt til å sørge for økonomisk underhold og omsorg, de skal sikre en forsvarlig oppdragelse og at barnet får en
utdanning.
Tre av fire barn i Norge bor sammen
med begge foreldrene. Andelen er litt
lavere blant ungdom. Av 17-åringene
er det 68 prosent som både bor med
mor og far. Blant de som bor med én
av foreldrene, er det fremdeles mest
vanlig å bo med mor.
65
60
50
40
30
20
15
10
6
7
Svært misfornøyd
Litt misfornøyd
Verken eller
Litt fornøyd
0
7
Svært fornøyd
Hva svarer ungdom når de får spørsmål om hvor fornøyd de er med
foreldrene sine?
70
Prosent
Etter hvert som barnet blir eldre blir
barnets egne meninger og interesser
viktigere. En del av det å være ung
handler også om løsrivelse og det å
bli en selvstendig person. I dette kan
det ligge kimer til konflikter mellom
unge og foreldre. Likevel vedvarer
som regel den emosjonelle nærheten
til foreldrene utover i ungdomstiden,
og for mange unge er foreldrene deres
viktigste støttespillere når det oppstår
problemer av ulik art.
80
8
Rapport-26-september-2013.indd 8
26.09.2013 10:13:29
Andel gutter og jenter som er
fornøyd med foreldrene sine
100
80
84
83
82
80
78
77
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Tette bånd og tillit mellom generasjonene
Resultatene fra Ungdata viser at de aller
fleste har et godt forhold til foreldrene sine.
Hele 80 prosent er «litt eller svært fornøyd
med mor og far.
Ni av ti unge stoler på foreldrene, og like
mange opplever at foreldrene stoler på dem.
De aller fleste mener foreldrene vet hvor de
er, hva de driver med i fritida, og at foreldrene kjenner vennene deres.
Med økende alder er det noe færre ungdommer som er fornøyd med foreldrene
sine. Det er små forskjeller mellom gutter
og jenter.
Selv om resultatene viser at dagens generasjonsbånd er nokså tette, er det også noen
unge som har et problematisk forhold
til foreldrene. Syv prosent svarer at de er
«svært misfornøyd» med foreldrene sine, og
seks prosent mener at de ikke kan stole på
dem.
Andelen fornøyde er størst i familier med
god råd – noe som kan indikere at ungdom
i mer ressurssterke hjem har et bedre forhold til foreldrene.
Andel som er fornøyd med foreldrene sine –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
83
72
60
56
40
20
0
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
9
Rapport-26-september-2013.indd 9
26.09.2013 10:13:29
Tydal
Valle
Roan
Årdal
Tysnes
Løten
Søndre Land
Radøy
Hurum
Askvoll
Skiptvet
Vindafjord
Sørum
Våler
Bykle
Austrheim
Kragerø
Nittedal
Eidsberg
Moskenes
Nærøy
Austevoll
Hyllestad
Fusa
Hobøl
Lillehammer
Østre Toten
Nordre Land
Gran
Vågsøy
Oslo
Åmot
Tinn
Øygarden
Levanger
Trøgstad
Klæbu
Gjøvik
Søgne
Fjaler
Rennesøy
Drangedal
Porsgrunn
Askim
Hemne
Selbu
Flatanger
Brønnøy
Stange
Kvinnherad
Time
Modum
Sauda
Norge
Tvedestrand
Stavanger
Tønsberg
Karmøy
Lund
Skien
Etne
Evje og Hornnes
Oppdal
Overhalla
Ullensaker
Lyngdal
Orkdal
Vikna
Hamar
Randaberg
Kvam
Meland
Malvik
Suldal
Farsund
Sandnes
Vestre Toten
Tysvær
Bygland
Åfjord
Ullensvang
Sømna
Birkenes
Klepp
Hå
Sola
Gjesdal
Strand
Namdalseid
Forsand
Flakstad
Hammerfest
Sokndal
Hjelmeland
Andel som er fornøyd med
foreldrene sine
Etter landsdel
Nord-Norge
78
Midt-Norge
80
Vest-Norge
82
Rogaland
78
Sør-Norge
80
Øst-Norge
81
Oslo
83
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
80
20 000 - 49 999
innbyggere
80
10 000 - 19 999
innbyggere
79
5 000 - 9 999
innbyggere
82
2 000 - 4 999
innbyggere
81
Under 2 000
innbyggere
81
0
0
20
40
60
80
50
100
100
10
Rapport-26-september-2013.indd 10
26.09.2013 10:13:31
foreldre
Hvor godt passer følgende utsagn om foreldrene dine?
Mine foreldre kjenner foreldrene til mine
venner
5
18
52
Mine foreldre stoler på meg 3 5
Jeg stoler på mine foreldre 2 4
30
0
Passer svært dårlig
Passer ganske dårlig
62
23
71
Foreldrene mine kjenner de fleste av de
2 7
vennene jeg er sammen med på fritida
Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er,
24
og hvem jeg er sammen med i fritiden
26
38
53
37
20
57
40
60
Passer ganske godt
80
100
Passer svært godt
Definisjon
Som indikator på forholdet til foreldrene har
vi brukt et spørsmål der de unge blir bedt om
å oppgi hvor fornøyde eller misfornøyde de er
med ulike sider av livet. Ett av forholdene de
skulle vurdere var foreldrene – og de ble bedt
om å krysse av for om de var «svært fornøyd»,
«litt fornøyd», «verken fornøyd eller misfornøyd», «litt misfornøyd» eller «svært misfornøyd».
Andel som er fornøyd med foreldrene er her
definert som andel av ungdommene som har
svart «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
I Ungdata er det også spørsmål om hvordan
de unge opplever andre sider ved foreldrene.
Blant annet skulle de svare på fem utsagn om
foreldreinnsyn i fritiden og om tillit mellom
ungdom og foreldre. Svarene er gjengitt i figuren over.
11
Rapport-26-september-2013.indd 11
26.09.2013 10:13:31
venner
Har du minst én venn som du
kan stole fullstendig på og kan
betro deg til om alt mulig?
Ungdomstiden beskrives ofte som
en fase i livet der de jevnaldrende er
særlig viktig. Venner er for de fleste
en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt
har samspillet med de jevnaldrende
betydning for utvikling av selvbilde
og sosial kompetanse. Mange knytter
også vennskap som varer livet, ut i
denne perioden.
Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv
varierer. Mens noen trives godt med
én eller to venner, er andre opptatt av
å ha en stor vennegjeng og flest mulig «likes» på Facebook. For mange
vil kvaliteten på vennskapene likevel
bety mer enn antallet.
70
65
60
50
40
30
26
20
8
10
1
Har ingen jeg ville
kalle venner nå for
tiden
Det tror jeg ikke
Ja, det tror jeg
0
Ja, helt sikkert
Hvor mange av de unge har minst én
venn de opplever å kunne stole på og
betro seg til om alt mulig?
80
Prosent
I overgangen fra barn til tenåring
endrer vennene betydning. Mens
leken står i sentrum blant de
yngste, blir det etter hvert like
betydningsfullt hvem man er
sammen med som hva man gjør.
Med økt bruk av sosiale medier har
ungdom dessuten fått en ny arena
for samhandling. Ungdom deler
informasjon og opplysninger om
sine liv, hva de gjør, og hvem de er
sammen med, på en annen måte enn
tidligere.
12
Rapport-26-september-2013.indd 12
26.09.2013 10:13:32
Andel gutter og jenter
som har en fortrolig venn
100
90
92
89
91
90
93
80
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
9 av 10 har minst én nær venn
To av tre er helt sikre på at de har minst
én venn som de «kan stole fullstendig på
og betro seg til om alt mulig». I tillegg er
det mange som ikke er helt sikre, men som
likevel tror at de har en slik venn.
Å ha fortrolige venner varierer derimot lite
med ungdommenes kjønn og alder.
Nær én av ti mangler fortrolige venner, eller
de har ingen de vil kalle venner for tiden.
Ungdom som vokser opp i familier med
dårlig råd, mangler i større grad venner som
de kan stole helt på.
Ungdata-undersøkelsene viser at det å være
sammen i et større nettverk eller gruppe av
ungdommer er den klart vanligste måten
ungdom er sammen på. Én av fire er som
regel sammen med én eller to faste, og for
tretten prosent er det nokså tilfeldig hvem
de holder sammen med. To prosent er ikke
så ofte sammen med unge på egen alder.
Andel som har en fortrolig venn – etter familiens
økonomiske situasjon
100
92
89
82
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
80
60
40
20
0
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
13
Rapport-26-september-2013.indd 13
26.09.2013 10:13:32
Roan
Åmot
Søndre Land
Årdal
Flatanger
Klæbu
Namdalseid
Farsund
Austevoll
Lyngdal
Vågsøy
Time
Sola
Askvoll
Stavanger
Hå
Våler
Meland
Skiptvet
Tysvær
Oppdal
Fjaler
Østre Toten
Nittedal
Malvik
Åfjord
Sandnes
Birkenes
Bygland
Karmøy
Hammerfest
Øygarden
Strand
Nærøy
Askim
Hamar
Rennesøy
Stange
Tønsberg
Hobøl
Overhalla
Sørum
Selbu
Sokndal
Kragerø
Gran
Nordre Land
Vindafjord
Norge
Fusa
Kvinnherad
Ullensaker
Eidsberg
Skien
Drangedal
Porsgrunn
Løten
Radøy
Levanger
Sauda
Søgne
Kvam
Gjøvik
Etne
Vestre Toten
Hurum
Tydal
Gjesdal
Lillehammer
Klepp
Tinn
Orkdal
Tysnes
Modum
Hjelmeland
Tvedestrand
Forsand
Hemne
Suldal
Sømna
Oslo
Randaberg
Bykle
Valle
Moskenes
Vikna
Austrheim
Trøgstad
Brønnøy
Ullensvang
Hyllestad
Lund
Evje og Hornnes
Flakstad
Andel som har en
fortrolig venn
Etter landsdel
Nord-Norge
87
Midt-Norge
91
Vest-Norge
91
Rogaland
91
Sør-Norge
90
Øst-Norge
91
Oslo
88
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
90
20 000 - 49 999
innbyggere
91
10 000 - 19 999
innbyggere
91
5 000 - 9 999
innbyggere
91
2 000 - 4 999
innbyggere
90
Under 2 000
innbyggere
89
0
50
100
14
Rapport-26-september-2013.indd 14
26.09.2013 10:13:33
venner
Når du er sammen med venner/kamerater,
hvem er du da som oftest sammen med?
En eller to faste
24
En eller to faste som ofte er med i en
gruppe andre ungdommer
15
En vennegjeng som holder sammen
46
Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med
13
Er ikke så ofte sammen med
2
jevnaldrende
0
10
20
30
40
50
60
Definisjon
Det er mange spørsmål om venner og vennskap i Ungdata. I denne rapporten presenterer
vi hvor mange som har venner de kan stole
på og betro seg til. For å fange opp dette fikk
de unge følgende spørsmål: «Har du minst én
venn som du kan stole fullstendig på og kan
betro deg til om alt mulig?».
Svaralternativene var: «Ja, helt sikkert», «ja,
det tror jeg», «det tror jeg ikke», «har ingen jeg
ville kalle venner nå for tiden».
Figuren over viser i tillegg hvordan ungdom
svarer på et spørsmål som skal fange opp
ungdoms organisering av vennskap med jevnaldrende; om de oftest er sammen med én eller
to faste, eller om de vanligvis i inngår i større
nettverk. Spørsmålet fanger også opp andelen
unge som ikke er så ofte sammen med venner,
og som har mer tilfeldige vennerelasjoner.
15
Rapport-26-september-2013.indd 15
26.09.2013 10:13:33
lokalmiljøet
Dagens ungdom vokser opp i en globalisert verden der mennesker,
meninger og inntrykk vandrer på
tvers av landegrenser og sosiokulturelle skiller. Samtidig har det lokale
og tilhørigheten til nærmiljøet fremdeles stor betydning i menneskers liv.
Hvor fornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?
Å vokse opp betyr å vokse opp på et
bestemt sted, og de forskjellige lokalmiljøene kan gi ulike muligheter for
utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet
av organisasjoner, fritidstilbud og
kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape
identitet og tilhørighet i et lokalmiljø.
Det samme gjelder tilgangen på åpne
møteplasser, rekreasjonsområder og
urørt natur. Opplevelsen av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt.
Hvor fornøyd er ungdom selv med
lokalmiljøet der de bor?
50
40
Prosent
Barn og unge bruker lokalmiljøet i
større grad og på en annen måte enn
foreldrene. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for
denne aldersgruppas velferd. Barn
og unge kan også ha andre meninger
enn voksne om hva som gir livskvalitet på hjemstedet.
60
39
30
30
20
15
8
10
Svært
misfornøyd
Litt misfornøyd
Verken eller
Litt fornøyd
Svært fornøyd
0
7
16
Rapport-26-september-2013.indd 16
26.09.2013 10:13:34
Andel gutter og jenter
som er fornøyd med lokalmiljøet
100
80
77
76
71
67
66
60
61
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
To av tre er fornøyd med lokalmiljøet sitt
Mange unge er fornøyd med lokalmiljøet.
39 prosent er «svært fornøyd», mens ytterligere 30 prosent er «litt fornøyd». Rundt
15 prosent er enten «litt misfornøyd» eller
«svært misfornøyd».
Ungdom som vokser opp i familier med
god råd, er mest fornøyd med lokalmiljøet,
og ungdom fra de nordligste fylkene er
litt mindre fornøyd enn ungdom i andre
regioner.
Med økende alder blir ungdom – og spesielt jentene – mer kritiske til stedet der de
bor. Det er rimelig å tolke en slik endring i
retning av at de unge etter hvert orienterer
seg bredere – utover lokalmiljøets rammer.
I Ungdata får ungdommene også spørsmål
om de kan tenke seg å la egne barn vokse
opp der de selv bor. To av tre har svart «ja»
til dette. Resten er enten usikre på hva de
skal svare, eller de kan ikke tenke seg å la
egne barn vokse opp der de selv bor.
Andel som er fornøyd med lokalmiljøet – etter familiens
økonomiske situasjon
100
80
72
60
60
40
44
20
0
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
17
Rapport-26-september-2013.indd 17
26.09.2013 10:13:34
Flatanger
Tydal
Kvam
Fusa
Askvoll
Overhalla
Hyllestad
Vindafjord
Bykle
Rennesøy
Nordre Land
Lillehammer
Hamar
Levanger
Årdal
Valle
Søgne
Søndre Land
Austevoll
Øygarden
Time
Fjaler
Stavanger
Gran
Åfjord
Drangedal
Oppdal
Nittedal
Evje og Hornnes
Tønsberg
Porsgrunn
Etne
Oslo
Birkenes
Skiptvet
Sandnes
Bygland
Gjøvik
Østre Toten
Nærøy
Sauda
Tinn
Norge
Namdalseid
Klepp
Gjesdal
Ullensaker
Sola
Radøy
Vågsøy
Trøgstad
Kvinnherad
Meland
Stange
Orkdal
Malvik
Hemne
Sørum
Modum
Sømna
Klæbu
Kragerø
Skien
Ullensvang
Hurum
Våler
Brønnøy
Karmøy
Hå
Strand
Tysnes
Askim
Tysvær
Vestre Toten
Selbu
Eidsberg
Tvedestrand
Farsund
Lund
Lyngdal
Vikna
Sokndal
Roan
Suldal
Flakstad
Austrheim
Randaberg
Løten
Åmot
Hobøl
Hammerfest
Forsand
Moskenes
Hjelmeland
Andel som er fornøyd
med lokalmiljøet
Etter landsdel
Nord-Norge
60
Midt-Norge
70
Vest-Norge
71
Rogaland
69
Sør-Norge
68
Øst-Norge
69
Oslo
70
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
70
20 000 - 49 999
innbyggere
71
10 000 - 19 999
innbyggere
68
5 000 - 9 999
innbyggere
68
2 000 - 4 999
innbyggere
67
Under 2 000
innbyggere
68
0
0
20
40
60
80
50
100
100
18
Rapport-26-september-2013.indd 18
26.09.2013 10:13:35
lokalmiljøet
Prøv å forestille deg at du en gang får barn. Kunne du tenke
deg å la dine barn vokse opp i det nærområdet der du selv bor?
Nei, ikke i det hele tatt
4
Nei, helst ikke
7
Verken ja eller nei
19
Ja, gjerne
36
Ja, svært gjerne
33
0
20
40
60
80
100
Definisjon
I spørreskjemaet fikk ungdommene følgende
spørsmål: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er
du med ulike sider av livet ditt?» Ett av forholdene de skulle vurdere var «lokalmiljøet der du
bor» – og de ble bedt om å krysse av for om
de var «svært fornøyd», «litt fornøyd», «verken
fornøyd eller misfornøyd», «litt misfornøyd»
eller «svært misfornøyd».
Figuren over viser hvordan ungdommenes svar
fordeler seg på et hypotetisk spørsmål, der de
ble bedt om å ta stilling til om de ville la egne
barn vokse opp der de selv bor.
Andel som er «fornøyd med lokalmiljøet» er
her definert som andel av ungdommene som
har svart «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
19
Rapport-26-september-2013.indd 19
26.09.2013 10:13:36
20
Rapport-26-september-2013.indd 20
26.09.2013 10:13:36
Skole og utdanning
Skoletrivsel
Motivasjon
Utdanningsplaner
21
Rapport-26-september-2013.indd 21
26.09.2013 10:13:36
skoletrivsel
Trives du
på skolen?
Internasjonale skoleundersøkelser
viser at norske ungdomsskoleelevers
resultater i lesing og regning ligger
noe under eller er på nivå med gjennomsnittet i OECD. Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble
hele grunnopplæringen reformert.
Blant annet skulle reformen bidra til
økt fokus på læring og kvalitet i den
norske skolen. I etterkant har vi sett
framgang for norske elever på flere
fagområder (lesing, matematikk og
naturfag).
80
Skolen er ikke bare et sted for læring,
men også en arena for sosialt samvær.
Nasjonale studier fra de siste 20 årene
viser at norske ungdomsskoleelever i
økende grad trives og at det er færre
som kjeder seg eller som gruer seg til
å gå på skolen. Sammenliknet med
elever i mange andre land er trivselen
i norsk skole høy.
Hvor stor andel av ungdommene i
Ungdata trives på skolen sin?
60
52
50
Prosent
For mange elever avtar skoletrivselen
med økende alder. Jenter slutter i noe
større grad opp om skolens prosjekt
enn guttene, og jentene går ut av skolen med en god del bedre karakterer.
70
42
40
30
20
10
4
Nei, svært
dårlig
Nei, nokså
dårlig
Ja, nokså godt
Ja, svært godt
0
2
22
Rapport-26-september-2013.indd 22
26.09.2013 10:13:36
Andel gutter og jenter
som trives på skolen
100
96
97
92
95
91
95
80
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Skolen oppleves som et godt sted å være
Ungdata-undersøkelsene viser at det er
svært få unge som mistrives på skolen. Bare
rundt seks prosent trives «svært dårlig» eller «nokså dårlig», mens 94 prosent trives
«nokså godt» eller «svært godt».
prosent også i 10. trinn som svarer at de
trives «nokså godt» eller «svært godt». En
litt større andel jenter enn gutter trives på
skolen. Hovedbildet er likevel at det er små
kjønnsforskjeller.
Svarene tyder dermed på at den norske skolen lykkes med å skape et læringsmiljø som
oppleves som positivt av det store flertallet
av elevene.
Resultatene fra Ungdata viser også at 84
prosent er svært eller passe fornøyd med
karakterene sine. Dette forteller oss at noen
trives selv om de er misfornøyd med karakterene, og at trivsel i skolen handler om
mer enn faglige resultater.
Med økende alder oppgir litt flere at de
ikke trives. Likevel er det klart over 90
Andel som trives på skolen –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
60
40
20
0
95
92
God råd
Verken god eller dårlig
81
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
23
Rapport-26-september-2013.indd 23
26.09.2013 10:13:36
Tydal
Søndre Land
Klæbu
Askvoll
Namdalseid
Austevoll
Våler
Tysnes
Fjaler
Nordre Land
Flatanger
Roan
Hemne
Hurum
Åmot
Hobøl
Rennesøy
Nærøy
Skiptvet
Vindafjord
Selbu
Tinn
Drangedal
Hamar
Kvam
Overhalla
Sørum
Brønnøy
Trøgstad
Nittedal
Modum
Vestre Toten
Tønsberg
Oppdal
Gran
Kvinnherad
Lillehammer
Vågsøy
Årdal
Østre Toten
Stange
Kragerø
Gjøvik
Søgne
Eidsberg
Ullensvang
Askim
Malvik
Evje og Hornnes
Løten
Porsgrunn
Orkdal
Fusa
Sandnes
Norge
Gjesdal
Ullensaker
Åfjord
Levanger
Vikna
Sola
Etne
Karmøy
Birkenes
Stavanger
Hammerfest
Skien
Tvedestrand
Meland
Valle
Oslo
Bykle
Farsund
Hyllestad
Randaberg
Radøy
Sauda
Sømna
Lyngdal
Tysvær
Austrheim
Flakstad
Forsand
Bygland
Sokndal
Strand
Time
Suldal
Klepp
Hå
Øygarden
Hjelmeland
Moskenes
Lund
Andel som trives
på skolen
Etter landsdel
Nord-Norge
93
Midt-Norge
95
Vest-Norge
95
Rogaland
92
Sør-Norge
94
Øst-Norge
96
Oslo
92
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
93
20 000 - 49 999
innbyggere
95
10 000 - 19 999
innbyggere
93
5 000 - 9 999
innbyggere
95
2 000 - 4 999
innbyggere
94
Under 2 000
innbyggere
93
0
50
100
24
Rapport-26-september-2013.indd 24
26.09.2013 10:13:38
skoletrivsel
Alt i alt, hvor fornøyd er du
med karakterene dine?
Svært fornøyd
20
Passe fornøyd
64
Ikke fornøyd
16
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Definisjon
I Ungdata blir ungdommene stilt følgende
spørsmål: «Trives du på skolen?» De kan velge
mellom «ja, svært godt», «ja, nokså godt», «nei,
nokså dårlig» og «nei, svært dårlig».
Andelen som trives på skolen omfatter de som
svarer «ja, svært godt» og «ja, nokså godt» på
dette spørsmålet.
Ungdata inkluderer også et spørsmål om hvor
fornøyd de unge er med karakterene sine.
Figuren over viser hvor mange som er «svært
fornøyd», «passe fornøyd» og «ikke fornøyd»
med karakterene sine.
25
Rapport-26-september-2013.indd 25
26.09.2013 10:13:38
motivasjon
Har du i løpet av det siste året
skulket skolen?
Motivasjon for læring er en sentral
drivkraft bak ungdoms resultater i
skolen, og kommer til syne gjennom
de utdanningsvalgene elevene tar, den
innsatsen de legger ned, og elevenes
oppslutning om skolens formål og
regler generelt. Skolemotivasjon på
ungdomstrinnet har også betydning
for i hvor stor grad den enkelte klarer
å gjennomføre videregående utdanning.
Å markere en viss avstand til lærerne
og skolen er del av gjengs elevkultur
på de fleste norske ungdomsskoler.
Lite tyder imidlertid på at elever i
dag slutter mindre opp om skolens
prosjekt enn tidligere. Flere undersøkelser viser tvert imot at ungdomsskoleelever er mer pliktoppfyllende
og disiplinerte enn for noen tiår
siden. Stadig færre skulker, og flere
bruker mye tid på lekser.
Å skulke skolen – særlig når dette
skjer gjentatte ganger – kan være et
uttrykk for enkeltelevers manglende
motivasjon for læring. Hvor vanlig er
skulk i ungdomsskolen?
100
90
80
78
70
60
Prosent
Et velkjent funn fra skoleforskningen er at foreldrenes engasjement og
utdanningsbakgrunn virker inn på
barnas identifikasjon med og engasjement i skolen.
50
40
30
20
10
10
2
3
6 til 10 ganger
11 ganger eller
mer
2 til 5 ganger
En gang
Ingen ganger
0
7
26
Rapport-26-september-2013.indd 26
26.09.2013 10:13:38
Andel gutter og jenter
som har skulket skolen siste år
100
80
60
40
12
20
0
12
8. trinn
23
28
25
9. trinn
Gutter
30
Jenter
10. trinn
Én av fem skulker – andelen øker med alderen
Totalt oppgir 22 prosent at de har skulket
skolen minst én gang det siste året. Fem
prosent har skulket skolen mer enn fem
ganger.
I Ungdata får ungdom flere spørsmål som
fanger opp manglende skolemotivasjon.
Heller ikke disse tyder på at ungdom i sin
alminnelighet er lite skolemotiverte. Omfanget av konflikter omfatter en mindre
gruppe av ungdommer, og det store flertallet har for eksempel aldri vært i en voldsom
krangel med en lærer. Det er også få som
har opplevd å bli sendt ut av klasserommet
eller å bli innkalt til rektor for noe galt de
har gjort.
Med økende alder er det klart flere som
skulker, fra 12 prosent på 8. trinn til nær
30 prosent på 10. trinn. Jentene skulker
noe mer enn guttene, men kjønnsforskjellene er ikke spesielt store. Det er videre en
tydelig sammenheng mellom skulking og
familiens økonomiske situasjon.
Andel som har skulket skolen siste år – etter familiens
økonomiske situasjon
100
80
60
40
20
0
47
20
God råd
28
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
27
Rapport-26-september-2013.indd 27
26.09.2013 10:13:38
Forsand
Moskenes
Lund
Flakstad
Løten
Meland
Øygarden
Sømna
Hamar
Tønsberg
Oslo
Strand
Time
Stavanger
Lyngdal
Hammerfest
Kvinnherad
Hå
Radøy
Sola
Skien
Sauda
Tinn
Gjesdal
Hobøl
Klepp
Modum
Tysvær
Karmøy
Hurum
Norge
Hjelmeland
Østre Toten
Vestre Toten
Farsund
Orkdal
Eidsberg
Ullensaker
Malvik
Stange
Vikna
Sokndal
Austevoll
Ullensvang
Askim
Suldal
Sandnes
Nordre Land
Etne
Gjøvik
Lillehammer
Porsgrunn
Kragerø
Overhalla
Åfjord
Kvam
Våler
Bygland
Fusa
Randaberg
Klæbu
Tysnes
Birkenes
Tvedestrand
Gran
Austrheim
Sørum
Nittedal
Rennesøy
Søgne
Drangedal
Nærøy
Namdalseid
Selbu
Levanger
Hemne
Åmot
Brønnøy
Trøgstad
Valle
Askvoll
Søndre Land
Oppdal
Roan
Hyllestad
Skiptvet
Vågsøy
Årdal
Bykle
Evje og Hornnes
Flatanger
Vindafjord
Fjaler
Tydal
Andel som har skulket
skolen siste år
Etter landsdel
22
Nord-Norge
17
Midt-Norge
20
Vest-Norge
Rogaland
24
Sør-Norge
23
20
Øst-Norge
28
Oslo
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
26
20 000 - 49 999
innbyggere
22
10 000 - 19 999
innbyggere
21
5 000 - 9 999
innbyggere
19
2 000 - 4 999
innbyggere
19
Under 2 000
innbyggere
20
0
0
20
40
60
80
50
100
100
28
Rapport-26-september-2013.indd 28
26.09.2013 10:13:40
motivasjon
Har du gjort eller opplevd
noe av dette det siste året?
Blitt innkalt til rektor
for noe galt du har
gjort
89
7 3
Blitt sendt ut
av klasserommet
83
10
5
Hatt en voldsom
krangel
med en lærer
83
10
5
0
Ingen ganger
1 gang
20
40
2 til 5 ganger
60
6 til 10 ganger
80
100
11 ganger eller mer
Definisjon
I Ungdata ble ungdommene bedt om å oppgi
hvor mange ganger de i løpet av det siste året
hadde gjort eller opplevd noen skolerelaterte
hendelser som kunne oppfattes som negative
eller problematiske. Ett av spørsmålene handlet om skoleskulk.
Svarfordelingen for de andre spørsmålene er
vist i figuren over.
29
Rapport-26-september-2013.indd 29
26.09.2013 10:13:40
utdanningsplaner
Tror du at du vil
komme til å ta utdanning
på universitet eller høgskole?
Det har aldri vært så mange unge
som tar så lang utdanning som i dag.
Blant 19–24-åringene er mer enn én
av tre jenter i høyere utdanning, og
det samme gjelder én av fire gutter.
En av de sentrale målsettingene i
norsk utdanningspolitikk har vært
sosial utjevning, slik at alle har de
samme muligheter til utdanning. Til
tross for et åpent utdanningssystem
med gode finansieringsordninger er
det fortsatt store forskjeller i utdanningsvalg etter foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og yrkesstatus.
Mange unge med innvandrerbakgrunn har høye utdanningsambisjoner, til tross for et relativt lavt utdanningsnivå i foreldregruppa. De som
selv er født i Norge, går i større grad
enn etnisk norsk ungdom direkte
over i høyere utdanning, og de velger langt oftere de mest prestisjefylte
studiene.
90
80
70
60
60
50
40
32
30
20
9
10
Vet ikke
Nei
0
Ja
Hva svarer ungdomsskoleelever når
de får spørsmål om de tror de vil ta
høyere utdanning?
100
Prosent
Etter grunnskolen begynner de
aller fleste direkte i videregående
opplæring. Likevel er det ikke alle
som fullfører. Om lag én av tre faller
fra underveis eller har ikke bestått
etter fem år. Denne andelen har
vært stabil siden 1994. At så mange
ikke fullfører er et problem, fordi
videregående utdanning i stadig
større grad har blitt en betingelse for
inntreden i arbeidslivet.
30
Rapport-26-september-2013.indd 30
26.09.2013 10:13:40
Andel gutter og jenter
som tror de vil ta høyere utdanning
100
80
60
58
67
55
68
64
48
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
En utdanningsmotivert generasjon
60 prosent av ungdomsskoleelevene tror at
de vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole. 9 prosent svarer «nei».
31 prosent svarer «vet ikke» – de er i tvil,
men holder muligheten åpen.
Jentene har høyere ambisjoner enn guttene.
Med økende klassetrinn faller ambisjonsnivået noe for guttene, men det holder seg
for jentene.
Figuren under viser at utdanningsplaner
henger tydelig sammen med familiens
ressurssituasjon. Det er videre tydelige
geografiske forskjeller i andelen unge som
tror de vil ta en utdanning på universitet
eller høgskole.
Det er grunn til å tro at andelen som
faktisk vil oppnå høyere utdanning, blir
noe lavere. Likevel understreker tallene at
utdanning regnes som viktig, og at det er
en sentral verdi i mange ungdomsmiljøer.
Andel som tror de vil ta høyere utdanning –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
60
62
53
49
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
40
20
0
God råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
31
Rapport-26-september-2013.indd 31
26.09.2013 10:13:41
Oslo
Tønsberg
Lillehammer
Valle
Hurum
Askim
Hamar
Stavanger
Austrheim
Porsgrunn
Sola
Øygarden
Nittedal
Oppdal
Vikna
Trøgstad
Gjøvik
Malvik
Farsund
Ullensaker
Våler
Meland
Norge
Skien
Hammerfest
Tvedestrand
Sandnes
Hobøl
Klæbu
Sørum
Flatanger
Randaberg
Modum
Gran
Askvoll
Stange
Søgne
Karmøy
Birkenes
Tysvær
Rennesøy
Flakstad
Årdal
Skiptvet
Lyngdal
Orkdal
Kragerø
Vestre Toten
Åmot
Eidsberg
Søndre Land
Vågsøy
Overhalla
Levanger
Bykle
Time
Klepp
Fjaler
Hyllestad
Hå
Bygland
Gjesdal
Tinn
Brønnøy
Strand
Sokndal
Kvinnherad
Tysnes
Tydal
Ullensvang
Evje og Hornnes
Sauda
Løten
Åfjord
Østre Toten
Austevoll
Kvam
Vindafjord
Moskenes
Hjelmeland
Nærøy
Forsand
Nordre Land
Fusa
Namdalseid
Lund
Etne
Suldal
Hemne
Selbu
Drangedal
Radøy
Sømna
Roan
Andel som tror de vil
ta høyere utdanning
Etter landsdel
Nord-Norge
53
Midt-Norge
54
Vest-Norge
52
Rogaland
58
Sør-Norge
61
Øst-Norge
59
Oslo
74
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
65
20 000 - 49 999
innbyggere
63
10 000 - 19 999
innbyggere
56
5 000 - 9 999
innbyggere
55
2 000 - 4 999
innbyggere
50
Under 2 000
innbyggere
52
0
0
20
40
60
80
50
100
100
32
Rapport-26-september-2013.indd 32
26.09.2013 10:13:42
utdanningsplaner
Hvordan tror du at din framtid vil bli?
Ja
Nei
Tror du at du vil komme til å få et godt og
lykkelig liv?
Vet ikke
Tror du at du vil komme til å bli boende i
Norge når du er voksen?
Tror du at du noen gang vil bli
arbeidsledig?
43
42
15
0
50
31
18
20
33
10
57
Tror du at du vil oppleve en omfattende
miljøkatastrofe som påvirker hele
verden?
24
2
74
40
60
80
100
Definisjon
I spørreskjemaet ble ungdommene bedt om
tenke på hvordan de trodde deres egen framtid
ville bli. De skulle svare på om de trodde at de
ville «komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole». Svaralternativene var «ja»,
«nei» og «vet ikke».
Spørsmålsbatteriet om framtidige hendelser
inneholdt en rekke spørsmål om andre sider
ved de unges liv som voksne. Svarene på disse
spørsmålene er gjengitt i figuren over.
Andel som «tror de vil ta høyere utdanning»
omfatter de som svarte ja på dette spørsmålet.
33
Rapport-26-september-2013.indd 33
26.09.2013 10:13:42
34
Rapport-26-september-2013.indd 34
26.09.2013 10:13:42
Fritidsaktiviteter
Organisert
fritid
Hjemme
Ute med
venner
Mediebruk
35
Rapport-26-september-2013.indd 35
26.09.2013 10:13:42
organisert fritid
Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær
med andre unge og gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som
skjer på skolen eller i mer uformelle
situasjoner. På sitt beste får ungdom
mulighet til å utvikle sine evner, de
lærer å fungere i et fellesskap, ytre
egne meninger og å jobbe målrettet.
Hvor mange ganger siste
måned har du vært med på
aktiviteter, møter eller øvelser
i følgende organisasjoner,
klubber eller lag?
Barne- og ungdomsorganisasjonene
tillegges ofte en forebyggende rolle.
Forskning tyder imidlertid på at
sammenhengen mellom for eksempel
rusmiddelbruk og organisasjonsdeltakelse varierer en del med organisasjonstype. Det er også slik at mange
av organisasjonene særlig rekrutterer
ungdom som i utgangspunktet er
«veltilpassede».
3-4 ganger
70
60
50
40
39
9
30
9
9
5
20
10
7
21
10
12
6
6
5
13
5
4
3
3
1
1
3
13
Annen organisasjon
Motorklubb
Korps, kor, orkester
Religiøs forening
Kulturskole, musikkskole
Fritidsklubb, ungdomshus
0
Idrettslag
Idrettslagene har i stor grad beholdt
sin oppslutning. Den brede deltakelsen finner vi imidlertid særlig blant
de yngste ungdommene, mens den
uorganiserte treningen blir mer vanlig
utover i tenårene.
1-2 ganger
Prosent
Landrepresentative undersøkelser fra
de siste tiårene tyder på at andelen
unge medlemmer i frivillige organisasjoner har vært synkende. Det er
organisasjoner som speider, korps,
kor og religiøse foreninger som har
opplevd størst medlemssvikt.
5 ganger eller oftere
36
Rapport-26-september-2013.indd 36
26.09.2013 10:13:43
Andel gutter og jenter
som er aktiv i fritidsorganisasjoner
100
80
66
71
67
68
61
60
61
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
De fleste har vært med i barne- og ungdomsorganisasjoner
Vel 60 prosent av de unge er med i en
organisasjon, en klubb eller et lag. Ytterligere 23 prosent har vært med tidligere. Den
uten sammenlikning vanligste organisasjonstypen er idrett. Rundt 60 prosent har
deltatt i aktiviteter gjennom et idrettslag
minst én gang siste måned.
I løpet av ungdomsskolen er det et visst
frafall i hvor mange som er aktive i ulike
lag og klubber, og frafallet er større blant
jentene.
Organiserte fritidsaktiviteter medfører i
mange tilfeller økonomiske utgifter for
familiene. Ungdata viser en sammenheng
mellom familieøkonomi og deltakelse i
organisasjoner: ungdom i familier med god
råd er oftere med enn andre.
Andelen organiserte er størst på Vestlandet
og i kommuner med få innbyggere.
Andel som er aktiv i fritidsorganisasjoner – etter familiens
økonomiske situasjon
100
80
68
62
59
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
60
40
20
0
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
37
Rapport-26-september-2013.indd 37
26.09.2013 10:13:43
Birkenes
Suldal
Bykle
Askvoll
Tydal
Namdalseid
Farsund
Sømna
Hå
Vindafjord
Årdal
Kvam
Lund
Forsand
Vikna
Fusa
Hjelmeland
Selbu
Oppdal
Valle
Time
Bygland
Åfjord
Tysvær
Fjaler
Skiptvet
Roan
Gjesdal
Evje og Hornnes
Lyngdal
Sola
Klepp
Etne
Tvedestrand
Klæbu
Trøgstad
Austevoll
Moskenes
Austrheim
Sandnes
Malvik
Drangedal
Våler
Radøy
Ullensvang
Strand
Stavanger
Flatanger
Meland
Nordre Land
Karmøy
Kvinnherad
Rennesøy
Hyllestad
Vågsøy
Åmot
Nittedal
Lillehammer
Randaberg
Norge
Nærøy
Levanger
Øygarden
Overhalla
Søgne
Vestre Toten
Modum
Porsgrunn
Sokndal
Oslo
Hobøl
Ullensaker
Gran
Hamar
Løten
Skien
Brønnøy
Sauda
Orkdal
Gjøvik
Sørum
Kragerø
Tønsberg
Hemne
Hammerfest
Søndre Land
Østre Toten
Stange
Tysnes
Eidsberg
Tinn
Askim
Hurum
Flakstad
Andel som er aktiv
i fritidsorganisasjoner
Etter landsdel
Nord-Norge
62
Midt-Norge
68
Vest-Norge
71
Rogaland
71
Sør-Norge
64
Øst-Norge
63
Oslo
64
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
66
20 000 - 49 999
innbyggere
65
10 000 - 19 999
innbyggere
65
5 000 - 9 999
innbyggere
68
2 000 - 4 999
innbyggere
70
Under 2 000
innbyggere
72
0
0
20
40
60
80
50
100
100
38
Rapport-26-september-2013.indd 38
26.09.2013 10:13:44
organisert fritid
Er du eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner,
klubber eller lag – etter at du fylte 10 år?
Ja, jeg er med nå
62
Nei, men jeg har vært med tidligere
23
Nei, jeg har aldri vært med
15
0
20
40
60
80
100
Definisjon
For å fange opp de unges aktiviteter i organisasjoner, lag og foreninger, ble ungdommene
bedt om å oppgi hvor mange ganger siste måned de hadde vært med på aktiviteter, møter
eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber
eller lag:
Svaralternativene var «ingen ganger», «1–2
ganger», «3–4 ganger», «5 ganger eller oftere».
-
I tillegg fikk ungdommene spørsmål om de
hadde vært med i noen organisasjoner, klubber
eller lag etter at de fylte 10 år. Ungdommenes
svar på dette spørsmålet er gjengitt i figuren
over.
Idrettslag
Motorklubb
Fritidsklubb/ungdomshus
Korps, kor, orkester
Kulturskole/musikkskole
Annen organisasjon, lag eller forening
I Ungdata omfatter det å være «aktiv i fritidsorganisasjon» de som svarer at de har vært
med på minst 5 slike aktiviteter siste måned.
39
Rapport-26-september-2013.indd 39
26.09.2013 10:13:44
hjemme
Tenk tilbake på siste uke.
Hvor mange ganger har du
vært hjemme hele kvelden?
Ungdoms fritid er i forandring og
hjemmet er blitt et stadig viktigere
oppholdssted for de unge.
Generasjonskløften er blitt mindre,
og boligene større. De fleste tenåringer har eget rom, og mange disponerer en kjellerstue eller loftstue som
kan være et perfekt sted å samle seg
med venner.
60
Ungdom bruker i dag mye tid foran
nettbrett, datamaskiner og TVskjermen, og særlig for gutter i ungdomsskolen er dataspilling en sentral
fritidssyssel.
Hvor mange av de unge er hjemme
hele kvelden?
40
Prosent
Internett, ulike typer nettbaserte spill
og sosiale medier gjør dessuten at det
er mulig å være hjemme og samtidig
ha kontakt med sine venner. For ungdom har den nye kommunikasjonsteknologien dermed gjort behovet for
å møtes på senteret eller «på løkka»
mindre.
50
50
30
23
19
20
10
6 ganger eller mer
2-5 ganger
1 gang
Ingen ganger
0
8
40
Rapport-26-september-2013.indd 40
26.09.2013 10:13:45
Andel gutter og jenter som er mye hjemme
(to ganger eller mer)
100
80
68
71
68
71
68
70
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Mange «hjemmekjære» ungdommer
Svarene fra Ungdata tyder på at mange
unge er nokså hjemmekjære. Halvparten
har vært hjemme hele kvelden to til fem
ganger siste uke, mens 19 prosent har vært
hjemme seks ganger eller mer.
Verken kjønn, alder eller familieøkonomi
har særlig betydning for om ungdom er
mye hjemme om kvelden.
Bare en liten gruppe på åtte prosent har
ikke vært hjemme noen hele kvelder i løpet
av uka før undersøkelsen ble gjennomført.
Resultatene fra Ungdata viser i tillegg at
hjemmet er en viktig arena for samvær med
jevnaldrende. Det klart vanligste stedet å
treffe andre unge på fritida er enten å være
sammen med venner «hjemme hos meg»
eller «hos dem».
Andel som er mye hjemme –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
68
72
66
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
60
40
20
0
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
41
Rapport-26-september-2013.indd 41
26.09.2013 10:13:45
Flakstad
Sømna
Øygarden
Suldal
Fjaler
Birkenes
Ullensvang
Eidsberg
Gran
Stange
Kragerø
Tvedestrand
Drangedal
Hyllestad
Trøgstad
Hurum
Løten
Roan
Tysnes
Valle
Flatanger
Levanger
Østre Toten
Orkdal
Vindafjord
Porsgrunn
Søndre Land
Våler
Farsund
Gjøvik
Åfjord
Nittedal
Etne
Tysvær
Lyngdal
Sørum
Askim
Modum
Hemne
Nærøy
Askvoll
Skiptvet
Brønnøy
Lillehammer
Namdalseid
Tønsberg
Overhalla
Åmot
Ullensaker
Kvinnherad
Nordre Land
Bygland
Radøy
Vikna
Fusa
Malvik
Kvam
Evje og Hornnes
Oppdal
Vestre Toten
Norge
Søgne
Sokndal
Oslo
Selbu
Hamar
Hjelmeland
Gjesdal
Sauda
Hobøl
Skien
Meland
Rennesøy
Sandnes
Austevoll
Forsand
Klæbu
Lund
Moskenes
Randaberg
Bykle
Klepp
Stavanger
Hammerfest
Karmøy
Time
Tydal
Austrheim
Sola
Tinn
Vågsøy
Strand
Årdal
Hå
Andel som er
mye hjemme
Etter landsdel
Nord-Norge
72
Midt-Norge
72
Vest-Norge
70
Rogaland
62
Sør-Norge
71
Øst-Norge
73
Oslo
68
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
0
20
40
60
80
100
65
20 000 - 49 999
innbyggere
70
10 000 - 19 999
innbyggere
70
5 000 - 9 999
innbyggere
72
2 000 - 4 999
innbyggere
72
Under 2 000
innbyggere
72
0
50
100
42
Rapport-26-september-2013.indd 42
26.09.2013 10:13:46
hjemme
Tenk tilbake på siste uke. Hvor mange ganger har du…
Besøkt nabo
62
Besøkt familie
29
Vært sammen med venner hjemme hos
meg
28
Vært sammen med venner hos dem
1 gang
35
26
2-5 ganger
60
9
12
46
40
5
8
42
28
20
16
30
28
12
0
Ingen ganger
33
20
Hjulpet til hjemme (vasket, ryddet, laget
mat osv.)
18
14
80
100
6 ganger eller mer
Definisjon
I spørreskjemaet fikk ungdommene listet opp
flere aktiviteter som de kan bruke fritida si
til. De ble bedt om å tenke tilbake på siste sju
dager og skulle angi hvor mange ganger de
hadde gjort de ulike aktivitetene. Svaralternativene var «ingen ganger», «1 gang», «2–5
ganger» og «6 ganger eller mer».
som svarer at de har vært hjemme hele kvelden
minst to ganger siste uke.
Figuren over viser hvor mange som siste uke
har deltatt i fem andre aktiviteter relatert til
familien og hjemmet.
Opplysningen om ungdoms bruk av hjemmet
som fritidsarena er basert på følgende formulering: «Vært hjemme hele kvelden». Indikatoren «mye hjemme om kvelden» omfatter de
43
Rapport-26-september-2013.indd 43
26.09.2013 10:13:47
ute med venner
I dag vekker ungdoms bruk av tid
foran PC- og TV-skjermen større uro
enn det ustrukturerte samværet med
jevnaldrende ute på gatehjørnet.
Bekymringene er gjerne knyttet til
manglende fysisk aktivitet og kvaliteten på det sosiale samværet.
Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser viser at dagens unge sammenlignet med de som var unge på
1980- og 1990-tallet, bruker mindre
tid på idrett og friluftsliv og er mindre sammen med jevnaldrende.
Hvor mange ganger har ungdommene i Ungdata brukt størstedelen av
kvelden ute med venner siste uke?
Tenk tilbake på siste uke.
Hvor mange ganger har du
brukt størstedelen av kvelden
ute med venner?
50
45
40
35
32
30
31
28
Prosent
Med et endret fritidsmønster endres
gjerne bekymringene rundt ungdoms
bruk av fritiden. I ungdomsforskningen har det tradisjonelt vært vanlig å
skille mellom uteorientert og hjemmeorientert fritid. Mens en hjemmeorientert fritid gir foreldre muligheter
til å kontrollere barnas handlinger, har
de unge større spillerom til å eksperimentere med rusmidler eller prøve ut
grenser på andre måter når de oppholder seg utenfor hjemmet.
25
20
15
9
10
5
6 ganger eller mer
2-5 ganger
1 gang
Ingen ganger
0
44
Rapport-26-september-2013.indd 44
26.09.2013 10:13:47
Andel gutter og jenter som er mye ute om kvelden
med venner (to ganger eller mer)
100
80
60
40
38
36
37
45
38
45
Gutter
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Én av tre har ikke vært ute med venner en hel kveld siste uke
Resultatene fra Ungdata viser at det er stor
variasjon mellom ungdom i hvor mye av
fritida si de bruker ute med venner. En
mindre gruppe på 9 prosent er ute med
venner de aller fleste kveldene i løpet av en
uke.
Gutter og jenter er omtrent like mye ute,
og med økende alder er flere av de unge
sammen med venner utenfor hjemmet.
Mange bruker også mye tid på shopping.
Færre oppgir at de besøker en kafé/
gatekjøkken eller henger rundt den lokale
bensinstasjonen, på et gatehjørne og
liknende steder.
31 prosent har vært ute to til fem ganger,
mens én av tre ikke har vært ute med
venner i særlig grad.
Andel som er mye ute om kvelden med venner –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
60
40
41
39
45
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
20
0
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
45
Rapport-26-september-2013.indd 45
26.09.2013 10:13:47
Flatanger
Bykle
Tydal
Austrheim
Lund
Time
Vågsøy
Bygland
Hå
Randaberg
Forsand
Strand
Tinn
Karmøy
Klepp
Årdal
Hammerfest
Sola
Stavanger
Sandnes
Hemne
Austevoll
Meland
Gjesdal
Radøy
Moskenes
Sauda
Overhalla
Skien
Kvam
Øygarden
Valle
Sokndal
Nordre Land
Rennesøy
Hjelmeland
Suldal
Kvinnherad
Klæbu
Fusa
Hobøl
Nærøy
Lyngdal
Farsund
Brønnøy
Norge
Oppdal
Malvik
Søgne
Åfjord
Vindafjord
Tysvær
Løten
Kragerø
Tønsberg
Hamar
Birkenes
Sømna
Namdalseid
Skiptvet
Porsgrunn
Nittedal
Fjaler
Hurum
Evje og Hornnes
Selbu
Åmot
Modum
Askim
Ullensaker
Våler
Vestre Toten
Askvoll
Tvedestrand
Vikna
Lillehammer
Orkdal
Ullensvang
Gjøvik
Levanger
Søndre Land
Stange
Oslo
Etne
Sørum
Flakstad
Drangedal
Roan
Tysnes
Østre Toten
Eidsberg
Trøgstad
Gran
Hyllestad
Andel som er mye ute om
kvelden med venner
Etter landsdel
Nord-Norge
42
Midt-Norge
38
Vest-Norge
43
Rogaland
50
Sør-Norge
40
Øst-Norge
33
Oslo
31
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
43
20 000 - 49 999
innbyggere
39
10 000 - 19 999
innbyggere
39
5 000 - 9 999
innbyggere
40
2 000 - 4 999
innbyggere
40
Under 2 000
innbyggere
0
20
40
60
80
100
46
0
50
100
46
Rapport-26-september-2013.indd 46
26.09.2013 10:13:49
ute med venner
Tenk tilbake på siste uke. Hvor mange ganger har du…
Kjørt bil/moped for å kjøre en tur
69
Gått på kafé, kaffebar o.l.
66
Oppholdt deg sammen med venner på et
gatehjørne etc.
57
Ruslet rundt for å se eller handle i
butikker
26
0
1 gang
36
20
2-5 ganger
12
24
62
Gått på gatekjøkken o.l.
Ingen ganger
12
40
8 1
21
13 3
29
11 2
32
60
7
80
6
100
6 ganger eller mer
Definisjon
I spørreskjemaet fikk ungdommene listet opp
flere aktiviteter som de kan bruke fritida si
til utenfor hjemmet. De ble bedt om å tenke
tilbake på siste sju dager og skulle angi hvor
mange ganger de hadde gjort de ulike aktivitetene. Svaralternativene var «ingen ganger»,
«1 gang», «2–5 ganger» og «6 ganger eller
mer».
som er «mye ute om kvelden» viser til de som
svarer at de har brukt størsteparten av kvelden
ute med venner minst to ganger siste uke.
Figuren over viser hvor mange som siste
uke har deltatt i andre aktiviteter utenfor
hjemmet.
«Ute om kvelden med venner» er basert på
følgende formulering: «Brukt størstedelen av
kvelden ute med venner, kamerater». Andelen
47
Rapport-26-september-2013.indd 47
26.09.2013 10:13:49
mediebruk
I løpet av kort tid har det skjedd
noe i retning av en digital revolusjon. Ungdom er pådrivere og ofte de
første til å ta de nye mediene i bruk,
enten det handler om PC, internett,
smarttelefoner, nettbrett eller ulike
spillkonsoller.
Tenk på en gjennomsnittsdag.
Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen?
Digitale medier spiller i dag en sentral rolle både for skolearbeid og for
ungdoms sosiale liv. Den nye teknologien gjør at barn og unge kommer
i kontakt med jevnaldrende på nye
måter. Mange lever ut mye av sin
sosiale tid på internett, og for den
enkelte unge kan det ha store sosiale
omkostninger å ikke være til stede.
50
De nye mediene er dessuten en
sentral formidlingskanal for hva som
ellers skjer i ungdomskulturene. Det
kan handle om alt fra å holde kontakt
med venner til å arrangere fester,
konserter eller politiske markeringer.
30
I tillegg til å skape nye muligheter,
skapes også nye, digitale skiller –
mellom de som har tilgang til det
nyeste, og de som ikke har det.
35
Prosent
35
25
22
20
18
15
15
10
5
3
Mer enn 3 timer
2 til 3 timer
En til 2 timer
Fra 30 minutter til en time
0
7
Under 30 minutter
Hvor lang tid bruker ungdom flest
foran datamaskinen i hverdagen?
40
Ikke noe tid
Sosiale medier og ulike typer «skjermunderholdning» har også gitt grobunn til bekymring fordi slike aktiviteter «stjeler» stadig mer av ungdoms
tid.
45
48
Rapport-26-september-2013.indd 48
26.09.2013 10:13:49
Andel gutter og jenter som bruker mye tid på datamaskin
(to timer eller mer)
100
80
60
40
43
44
55
61
53
59
Gutter
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Én av tre bruker daglig mer enn tre timer av fritiden på PC
Mange unge bruker svært mye tid foran
datamaskinen. Ungdata måler tidsbruk
utenom skolen, og én av tre oppgir at de
«en gjennomsnittsdag» bruker mer enn tre
timer foran PC-skjermen. Det er også
mange som bruker fra én til tre timer.
Bare tre prosent svarer at de vanligvis ikke
bruker noe tid på datamaskinen utenom
skolen.
daglig bruker mer enn to timer foran PCskjermen. Fra andre undersøkelser vet vi
imidlertid at klart flest gutter bruker mye
tid på spill, mens jenter bruker mer tid
på kommunikasjon med andre og sosiale
medier.
Det å ha dårlig råd i familien ser ikke ut til
å begrense ungdoms PC-bruk. Ungdom fra
familier med dårlig råd bruker mer tid på
datamaskinen enn ungdom i familier som
er bedre stilt økonomisk.
Ungdata viser små eller ingen forskjeller
mellom hvor mange gutter og jenter som
Andel som bruker mye tid på datamaskin –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
60
51
59
64
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
40
20
0
God råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
49
Rapport-26-september-2013.indd 49
26.09.2013 10:13:49
Forsand
Flakstad
Øygarden
Hammerfest
Tysnes
Bygland
Sømna
Våler
Tinn
Hobøl
Flatanger
Radøy
Tydal
Askim
Roan
Modum
Åmot
Hamar
Sauda
Hyllestad
Hurum
Sokndal
Skien
Karmøy
Moskenes
Tønsberg
Vikna
Porsgrunn
Løten
Evje og Hornnes
Stange
Tysvær
Østre Toten
Overhalla
Askvoll
Gran
Hemne
Bykle
Kragerø
Kvinnherad
Ullensaker
Ullensvang
Time
Oslo
Søndre Land
Norge
Malvik
Austevoll
Strand
Klepp
Etne
Nærøy
Meland
Fusa
Vestre Toten
Gjøvik
Tvedestrand
Drangedal
Oppdal
Birkenes
Skiptvet
Vindafjord
Farsund
Brønnøy
Nittedal
Sandnes
Gjesdal
Eidsberg
Hå
Åfjord
Austrheim
Selbu
Kvam
Klæbu
Fjaler
Nordre Land
Trøgstad
Rennesøy
Orkdal
Suldal
Vågsøy
Stavanger
Årdal
Sørum
Lund
Lillehammer
Sola
Levanger
Valle
Randaberg
Hjelmeland
Lyngdal
Namdalseid
Søgne
Andel som bruker mye tid
på datamaskin
Etter landsdel
Nord-Norge
60
Midt-Norge
51
Vest-Norge
54
Rogaland
51
Sør-Norge
57
Øst-Norge
53
Oslo
54
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
52
20 000 - 49 999
innbyggere
55
10 000 - 19 999
innbyggere
53
5 000 - 9 999
innbyggere
52
2 000 - 4 999
innbyggere
55
Under 2 000
innbyggere
0
20
40
60
80
100
61
0
50
100
50
Rapport-26-september-2013.indd 50
26.09.2013 10:13:51
mediebruk
Tenk på en gjennomsnittsdag –
hvor lang tid bruker på følgende medier:
Lese bøker (ikke skolebøker)
49
26
Spille dataspill, TV-spill
35
14
Se på filmer, DVD
34
15
Se på TV
5
Høre på musikk
5
0
12
13
15
27
18
19
40
6 32
9
15
24
32
22
20
14
15
7 4
14
13
60
10
23
80
100
Ikke noe tid
Under 30 minutter
Fra 30 minutter til en time
En til 2 timer
2 til 3 timer
Mer enn 3 timer
Definisjon
I spørreskjemaet fikk ungdommene listet opp
flere aktiviteter som innebar bruk av ulike
medier. De ble bedt om å tenke på en gjennomsnittsdag og angi hvor lang tid de bruker
på de ulike aktivitetene. Svaralternativene var
«bruker ikke noe tid», «under en time», «en
til to timer», «to til tre timer» og «mer enn tre
timer».
er definert som de som tilbringer mer enn
to timer daglig foran datamaskinen utenom
skolen.
Svarfordelingen på andre mediebruksspørsmål
er vist i figuren over.
En av aktivitetene i spørsmålsbatteriet var det
å «bruke datamaskin utenom skolen». Ungdom som bruker «mye tid på datamaskin»
51
Rapport-26-september-2013.indd 51
26.09.2013 10:13:51
52
Rapport-26-september-2013.indd 52
26.09.2013 10:13:51
Helse og trivsel
Helse
Psykiske
plager
Trening
Matvaner
53
Rapport-26-september-2013.indd 53
26.09.2013 10:13:51
helse
Barn og unge opp til 16-årsalderen
er jevnt over fysisk aktive. Imidlertid
synker aktivitetsnivået med alderen.
Jenter er mindre fysisk aktive enn
gutter. Stillesittende atferd blant
unge, særlig med tanke på PC-bruk
og TV-titting, har økt med årene og
fremstår som et bekymringsfullt alternativ til organisert fysisk aktivitet.
Det er generelt større fokus på
helse i dag enn tidligere, og i en
del ungdomsmiljøer har det å være
sunn blitt «in». Større kunnskap om
risikofaktorer har gjort at vi i dag
er mer opptatt av å forebygge dårlig
helse. Samtidig har vi sannsynligvis
blitt flinkere til å kjenne etter
hvordan vi har det.
Hvor fornøyd er ungdom med
egen helse?
Hvor fornøyd er du
med helsa di?
50
45
42
40
35
29
30
Prosent
Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for
helse både i ungdomstiden og senere
i livet. Andelen som røyker blant
unge i Norge har gått ned, og flere av
røykerne, særlig blant gutter, har gått
over til snus. Nedgang ser man også
i alkoholforbruk og bruk av andre
rusmidler. Kostholdet blant de unge
har endret seg, og det er blitt mindre
inntak av sukker og høyere inntak av
frukt og grønt.
25
20
15
13
9
10
7
5
Svært misfornøyd
Litt misfornøyd
Verken eller
Litt fornøyd
Svært fornøyd
0
54
Rapport-26-september-2013.indd 54
26.09.2013 10:13:52
Andel gutter og jenter
som er fornøyd med helsa si
100
80
78
72
75
73
67
64
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Unge flest er fornøyd med egen helse
Totalt er 42 prosent av ungdommene i
Ungdata «svært fornøyd» med sin egen
helse, mens 29 prosent er «litt fornøyd».
Færre av ungdommene som vokser opp i
familier med dårlig råd, opplever egen helse
som god. I vurderingen av egen helse er det
bare mindre regionale forskjeller og små
forskjeller etter kommunestørrelse.
Samtidig er det noen som mener helsa
kunne vært bedre. Ni prosent er «litt misfornøyd», mens sju prosent er «svært misfornøyd».
Jentene opplever i større grad ulike helserelaterte problemer, og med økende alder er
noe færre fornøyd med helsa.
Andel som er fornøyd med helsa si –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
75
69
60
48
40
20
0
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
55
Rapport-26-september-2013.indd 55
26.09.2013 10:13:52
Tydal
Bykle
Fusa
Askvoll
Flatanger
Rennesøy
Evje og Hornnes
Fjaler
Nittedal
Lillehammer
Selbu
Drangedal
Roan
Moskenes
Årdal
Time
Hurum
Skiptvet
Vindafjord
Hobøl
Nordre Land
Gran
Våler
Sauda
Birkenes
Kvam
Klæbu
Hamar
Ullensaker
Stange
Levanger
Åmot
Kvinnherad
Austevoll
Valle
Meland
Austrheim
Sørum
Stavanger
Overhalla
Namdalseid
Sola
Oppdal
Tvedestrand
Løten
Tysnes
Oslo
Norge
Eidsberg
Åfjord
Ullensvang
Malvik
Tønsberg
Brønnøy
Gjøvik
Suldal
Vestre Toten
Tinn
Modum
Radøy
Skien
Øygarden
Askim
Hyllestad
Sandnes
Orkdal
Kragerø
Klepp
Porsgrunn
Hemne
Tysvær
Hå
Strand
Trøgstad
Nærøy
Vågsøy
Forsand
Etne
Søgne
Lund
Hammerfest
Søndre Land
Lyngdal
Karmøy
Østre Toten
Gjesdal
Vikna
Randaberg
Farsund
Hjelmeland
Bygland
Sømna
Sokndal
Flakstad
Andel som er fornøyd med
helsa si
Etter landsdel
Nord-Norge
67
Midt-Norge
71
Vest-Norge
73
Rogaland
70
Sør-Norge
70
Øst-Norge
73
Oslo
71
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
71
20 000 - 49 999
innbyggere
72
10 000 - 19 999
innbyggere
70
5 000 - 9 999
innbyggere
71
2 000 - 4 999
innbyggere
72
Under 2 000
innbyggere
71
0
0
20
40
60
80
50
100
100
56
Rapport-26-september-2013.indd 56
26.09.2013 10:13:53
helse
Definisjon
I spørreskjemaet fikk ungdommene følgende
spørsmål: «Hvor fornøyd eller misfornøyd
er du med ulike sider av livet ditt?». Ett av
forholdene de skulle vurdere, var «helsa di» –
og de ble bedt om å krysse av for om de var
«svært fornøyd», «litt fornøyd», «verken fornøyd eller misfornøyd», «litt misfornøyd» eller
«svært misfornøyd».
Andel som er fornøyd med helsa, er definert
som andel av ungdommene som har svart
«svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
57
Rapport-26-september-2013.indd 57
26.09.2013 10:13:53
psykiske plager
Med økende individualisering og et
sterkere press om å lykkes i skolen har
flere vært bekymret for utviklingen av
ungdoms psykiske helse. Om psykiske problemer øker blant unge, gir
forskningen ingen tydelige svar på.
Mens det finnes norske studier som
viser stabilitet over tid, er det også
studier som viser økning i depressive
symptomer blant ungdom. Det har
dessuten vært en klar økning i angstog depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge.
Ganske mye plaget
Lite plaget
Ikke plaget i det hele tatt
100
11
11
9
90
80
16
19
7
7
6
13
11
14
20
70
27
32
60
50
33
36
39
32
40
30
47
30
37
39
Hatt søvnproblemer
20
55
46
10
Følt deg stiv eller
anspent
Følt håpløshet med
tanke på framtida
Følt deg ulykkelig,
trist eller deprimert
0
Følt at alt er et slit
I Ungdata er det spørsmål som skal
fange opp depressive symptomer.
Hvor mange svarer at de er plaget av
dette?
Veldig mye plaget
Bekymret deg for
mye om ting
Generelt er depresjon og angst de
vanligste plagene blant ungdom.
Jenter er mer plaget og oppsøker
oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte
forhold i hjemmet og liten grad av
sosial støtte øker risikoen for slike
lidelser. Flere undersøkelser viser
også en klar sammenheng mellom
mobbing og dårlig psykisk helse.
Har du i løpet av den siste uka
vært plaget av noe av dette?
Prosent
Ungdomstiden er en sårbar periode
som byr på store omveltninger – både
kroppslig og mentalt. De unge skal
finne ut hvem de er og hva de står
for. I tillegg møter de nye krav og
forventninger. Mange unge sliter
psykisk i perioder. For de fleste er
symptomer på psykiske lidelser
forbigående, mens for noen blir de
varige. Risikoen for utvikling av
varige lidelser øker med alderen.
58
Rapport-26-september-2013.indd 58
26.09.2013 10:13:54
Andel gutter og jenter
med depressive symptomer
50
40
30
10
4
0
10
8. trinn
Gutter
20
16
20
7
8
9. trinn
10. trinn
Jenter
Depressive symptomer er relativt utbredt blant ungdom
Andelen unge som rapporterer om psykiske
plager er forbausende høy. I overkant av ti
prosent svarer at de er ganske eller veldig
mye plaget av ulike depressive symptomer.
er mer utsatt for denne typen plager sammenliknet med guttene.
Det er videre en tydelig sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og
ungdoms psykiske helse – andelen med depressive symptomer er klart størst i familier
med dårlig råd.
Mest utbredt er typiske stress-symptomer.
Tre av ti har siste uke opplevd å være «ganske
mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om
at «alt er et slit» eller at de «bekymret seg for
mye om ting».
Med økende alder er det en økning i omfanget av depressive symptomer, og jentene
Andel med depressive symptomer –
etter familiens økonomiske situasjon
50
40
34
30
20
10
0
9
God råd
15
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
59
Rapport-26-september-2013.indd 59
26.09.2013 10:13:54
Sømna
Forsand
Radøy
Flakstad
Åfjord
Evje og Hornnes
Oslo
Åmot
Lund
Suldal
Tvedestrand
Tysvær
Sandnes
Hå
Klepp
Stavanger
Gjesdal
Vågsøy
Strand
Birkenes
Meland
Porsgrunn
Time
Tønsberg
Sola
Trøgstad
Askim
Nittedal
Skien
Brønnøy
Farsund
Øygarden
Nærøy
Randaberg
Ullensvang
Gjøvik
Malvik
Norge
Stange
Orkdal
Våler
Hemne
Hyllestad
Vikna
Søgne
Årdal
Modum
Sørum
Ullensaker
Hammerfest
Østre Toten
Fusa
Kvinnherad
Gran
Løten
Hamar
Hurum
Eidsberg
Vestre Toten
Karmøy
Etne
Lyngdal
Lillehammer
Sokndal
Moskenes
Levanger
Kvam
Austevoll
Oppdal
Kragerø
Drangedal
Namdalseid
Valle
Nordre Land
Overhalla
Sauda
Tysnes
Hobøl
Rennesøy
Austrheim
Tinn
Skiptvet
Fjaler
Bykle
Klæbu
Søndre Land
Vindafjord
Bygland
Selbu
Tydal
Flatanger
Roan
Askvoll
Hjelmeland
Andel med depressive
symptomer
Etter landsdel
Nord-Norge
12
Midt-Norge
9
Vest-Norge
9
Rogaland
12
Sør-Norge
11
Øst-Norge
10
Oslo
14
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
13
20 000 - 49 999
innbyggere
11
10 000 - 19 999
innbyggere
11
5 000 - 9 999
innbyggere
9
2 000 - 4 999
innbyggere
9
Under 2 000
innbyggere
8
0
50
100
60
Rapport-26-september-2013.indd 60
26.09.2013 10:13:55
psykiske plager
Har du i løpet av siste uke
vært plaget av noe av dette?
Vært sint og aggressiv
44
Følt deg ensom
36
57
0
Ikke plaget i det hele tatt
20
Lite plaget
13
26
40
60
Ganske mye plaget
10
80
8
8
100
Veldig mye plaget
Definisjon
Psykiske plager omfatter mange ulike forhold.
I Ungdata er det brukt et sett av spørsmål,
som brukes i mange selvrapporteringsundersøkelser for å fange opp det som psykologer
omtaler som depressivt stemningsleie eller
depressive symptomer. Ungdommene ble bedt
om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste
uka hadde vært plaget av følgende:
Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele
tatt», «lite plaget», «ganske mye plaget» og
«veldig mye plaget».
I Ungdata har vi brukt svarene på disse seks
spørsmålene for å identifisere en gruppe som
er mye plaget, det vil si de som i «gjennomsnitt» oppgir at de er ganske eller veldig mye
plaget av samtlige seks symptomer – disse
utgjør andelen med «depressive symptomer».
«Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer»,
«følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt
Det er viktig å presisere at Ungdata ikke nødhåpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv vendigvis fanger opp de som ut fra kliniske
eller anspent», «bekymret deg for mye om ting». kriterier regnes som depressive eller har
depressive lidelser.
61
Rapport-26-september-2013.indd 61
26.09.2013 10:13:56
trening
Svært mange unge trener på fritiden.
Noen spiller håndball, basket eller
fotball gjennom et idrettslag, andre
trener på et treningssenter. Det er
også mange unge som sykler eller
løper seg en tur, enten alene eller
sammen med venner.
Mediene gir inntrykk av at norsk
ungdom er i ferd med å forfalle fysisk. Forskning viser derimot at det er
like mange som trener i dag som for
20 år siden. Samtidig er mange ellers
i hverdagen lite fysisk aktive, og det
tilbringes mye tid med PC/spill.
Hvor ofte trener du eller driver
med følgende aktiviteter:
Minst 3 ganger i uka
1-2 ganger i uka
1-2 ganger i måneden
Sjelden
Aldri
100
90
I løpet av ungdomstiden er det
mange som slutter i idrettslagene.
Samtidig er det flere av de som
slutter, som begynner å trene på
treningssenter eller for seg selv.
I mange idretter stilles det store krav
til utstyr og deltakelse, og det kan
koste en god del å være med. Dette
kan være en utfordring for å nå det
overordnede målet for norsk idrett:
«idrett for alle».
16
26
27
80
70
50
9
5
7
5
3
3
2
7
7
13
24
21
60
Prosent
Det har tradisjonelt vært klare
kjønnsforskjeller i trening, og særlig
har det vært flere gutter enn jenter
i idrettslagene. Det er imidlertid nå
en tendens til at flere jenter trener på
andre arenaer, slik at det i dag er små
kjønnsforskjeller i trening samlet sett.
7
21
5
17
19
5
10
85
13
40
70
30
20
10
35
41
18
Selvforsvar/
kamptrening
Danser (som trening)
Trener på
treningsstudio e.l.
Trener i et idrettslag
Trener på skolen
(utenom skoletida)
Trener på egen hånd
0
58
20
62
Rapport-26-september-2013.indd 62
26.09.2013 10:13:56
Andel gutter og jenter
som trener ukentlig
100
80
79
83
78
80
76
79
60
Gutter
40
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
De aller fleste trener – egentrening, trening i skole og idrettslag
er mest vanlig
Det generelle bildet er at mange unge er
fysisk aktive. Åtte av ti trener minst én gang
i uka. Det er små forskjeller både ut fra
kjønn og klassetrinn. Unge som vokser opp
i familier med dårlig råd, trener i mindre
grad enn andre.
Nær halvparten trener i idrettslag minst én
gang i uka og 40 prosent trener «på egen
hånd». En god del unge trener også på
skolen utenom skoletiden. Andelen som
bruker et kommersielt treningssenter, er
derimot relativt lav i denne aldersgruppen.
Om lag 20 prosent trener derimot ikke på
ukentlig basis, og 8 prosent er sjelden eller
aldri så fysisk aktive at de blir andpusten
eller svett.
Halvparten er minst tre ganger i uka så
fysisk aktiv at de blir andpusten eller svett.
Andel som trener ukentlig –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
81
74
69
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
60
40
20
0
God råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
63
Rapport-26-september-2013.indd 63
26.09.2013 10:13:56
Tydal
Fusa
Selbu
Namdalseid
Askvoll
Nærøy
Tvedestrand
Bykle
Vikna
Birkenes
Vågsøy
Oppdal
Årdal
Malvik
Fjaler
Nittedal
Sola
Austrheim
Lillehammer
Stavanger
Rennesøy
Trøgstad
Tysvær
Gran
Ullensaker
Hyllestad
Hå
Evje og Hornnes
Moskenes
Austevoll
Hamar
Levanger
Vindafjord
Løten
Time
Hobøl
Strand
Bygland
Klepp
Sørum
Oslo
Åfjord
Kragerø
Modum
Norge
Brønnøy
Gjesdal
Skiptvet
Farsund
Kvam
Hammerfest
Gjøvik
Drangedal
Sauda
Etne
Eidsberg
Valle
Meland
Radøy
Skien
Hurum
Nordre Land
Sømna
Sandnes
Tinn
Våler
Ullensvang
Klæbu
Tysnes
Tønsberg
Randaberg
Karmøy
Vestre Toten
Porsgrunn
Askim
Suldal
Åmot
Orkdal
Søgne
Kvinnherad
Sokndal
Stange
Overhalla
Lund
Østre Toten
Søndre Land
Lyngdal
Forsand
Øygarden
Hjelmeland
Hemne
Flakstad
Flatanger
Roan
Andel som trener
ukentlig
Etter landsdel
Nord-Norge
78
Midt-Norge
80
Vest-Norge
79
Rogaland
80
Sør-Norge
77
Øst-Norge
79
Oslo
79
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
80
20 000 - 49 999
innbyggere
80
10 000 - 19 999
innbyggere
78
5 000 - 9 999
innbyggere
79
2 000 - 4 999
innbyggere
78
Under 2 000
innbyggere
76
0
50
100
64
Rapport-26-september-2013.indd 64
26.09.2013 10:13:58
trening
Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir
andpusten eller svett?
Aldri 2
Sjelden
6
Et par ganger i måneden
6
1-2 ganger i uka
32
Minst tre ganger i uka
54
0
20
40
60
80
100
Definisjon
For å fange opp de unges treningsaktiviteter, fikk
ungdommene følgende spørsmål: «Hvor ofte
trener du eller driver med følgende aktiviteter:»
Svaralternativene var «aldri», «sjelden», «et
par ganger i måneden», «1-2 ganger i uka» og
«minst tre ganger i uka».
- Deltar i trening og idrett på skolen (utenom
skoletida)
- Trener eller konkurrerer i idrettslag
- Trener på treningsstudio eller helsestudio
- Trener eller trimmer på egenhånd (løper,
svømmer, sykler, går tur)
- Danser (som trening)
- Er på kampsport eller selvforsvarstrening
(boksing, karate, kickboksing eller liknende).
I Ungdata omfatter «andel som trener ukentlig» de som svarer at de deltar minst én gang i
uka i minst én av treningsaktivitetene.
For å måle fysisk aktivitet mer bredt, ble ungdommene også spurt hvor ofte de var så fysisk
aktive at de ble andpusten eller svett. Ungdommenes svar på dette spørsmålet er gjengitt
i figuren over.
65
Rapport-26-september-2013.indd 65
26.09.2013 10:13:58
matvaner
Hvor ofte pleier du å spise
følgende i løpet av en uke?
Ungdomstiden er preget av at kroppen utvikler seg raskt og behovet for
næringsstoffer øker. Større autonomi
fra foreldre og bedre tilgang til penger
gjør at de unge har mer kontroll over
eget kosthold enn da de var barn.
Fristelsene er store, og for mange er
det lett å velge usunne drikke- og
matvarer.
Når ungdom dropper viktige måltider, vekker det bekymring. Studier
viser at ungdom som spiser regelmessige måltider og har et variert
inntak av sunn mat, har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg bedre
på skolen på enn andre.
Hvor mange spiser vanligvis frokost,
lunsj og middag?
2 til 5 ganger i uka
1 gang i uka
Sjelden eller aldri
100
90
80
70
59
67
62
60
Prosent
Det har de seneste tiårene vært en
generell vektøkning blant barn
og unge i Norge, drevet av dårlig
kosthold og en stillesittende fritid.
Parallelt er flere unge opptatt av
slanking, kropp og trening. En del
kutter frokosten, og noen til og med
lunsjen. Dette gjelder særlig for
jenter, som generelt er mer opptatt
av kropp og vekt. Mange familier
lever dessuten hektiske liv der
jobb og fritidsaktiviteter begrenser
muligheten til å samles rundt
regelmessige måltider.
Hver dag
50
40
30
18
30
20
10
35
5
5
10
0
Frokost
6
1
1
Lunsj, niste
Middag
66
Rapport-26-september-2013.indd 66
26.09.2013 10:13:58
Andel gutter og jenter som spiser frokost,
lunsj og middag hver dag
100
80
60
40
41
39
36
35
32
Gutter
29
Jenter
20
0
8. trinn
9. trinn
10. trinn
4 av 10 spiser frokost, lunsj og middag hver dag
To av tre spiser frokost hver dag, 59 prosent lunsj eller nistepakke, mens 62 prosent
spiser middag hver dag. Samtidig svarer ti
prosent at de sjelden eller aldri spiser
frokost, seks prosent spiser sjelden eller
aldri lunsj og én prosent spiser sjelden eller
aldri middag.
Andelen som hver dag spiser både frokost,
lunsj og middag, synker med alderen. I 8.
trinn gjelder dette 40 prosent. Tilsvarende
tall for 10. trinn er 32 prosent. Det er noen
flere gutter enn jenter som spiser regelmessige måltider hver dag.
Figuren under viser videre at faste måltidsvaner er mindre utbredt blant ungdom i
familier med dårlig råd enn blant ungdom i
familier som er bedre stilt økonomisk.
Ungdata viser også at de fleste opplever
måltidene i familien som koselige eller hyggelige.
Andel som spiser frokost, lunsj og middag hver dag –
etter familiens økonomiske situasjon
100
80
60
40
37
26
20
0
God råd
Verken god eller dårlig
17
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
67
Rapport-26-september-2013.indd 67
26.09.2013 10:13:59
Valle
Skiptvet
Oppdal
Birkenes
Suldal
Randaberg
Sola
Klæbu
Fjaler
Drangedal
Gran
Evje og Hornnes
Årdal
Sauda
Hurum
Modum
Levanger
Forsand
Sokndal
Åmot
Eidsberg
Vestre Toten
Bygland
Sandnes
Roan
Stange
Stavanger
Gjøvik
Klepp
Hobøl
Ullensvang
Tysvær
Lillehammer
Malvik
Søndre Land
Øygarden
Vindafjord
Søgne
Hå
Strand
Time
Norge
Nittedal
Etne
Gjesdal
Sørum
Askim
Tinn
Bykle
Våler
Moskenes
Østre Toten
Ullensaker
Oslo
Kragerø
Porsgrunn
Trøgstad
Tønsberg
Hamar
Namdalseid
Hammerfest
Kvam
Rennesøy
Selbu
Skien
Løten
Orkdal
Vågsøy
Åfjord
Overhalla
Karmøy
Hjelmeland
Flakstad
Askvoll
Farsund
Austevoll
Vikna
Brønnøy
Hemne
Lyngdal
Lund
Flatanger
Nordre Land
Hyllestad
Tvedestrand
Meland
Kvinnherad
Austrheim
Radøy
Nærøy
Fusa
Tydal
Tysnes
Sømna
Andel som spiser frokost,
lunsj og middag hver dag
Etter landsdel
Nord-Norge
28
Midt-Norge
34
Vest-Norge
29
Rogaland
36
Sør-Norge
33
Øst-Norge
35
Oslo
33
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
35
20 000 - 49 999
innbyggere
34
10 000 - 19 999
innbyggere
35
5 000 - 9 999
innbyggere
32
2 000 - 4 999
innbyggere
33
Under 2 000
innbyggere
34
0
50
100
68
Rapport-26-september-2013.indd 68
26.09.2013 10:14:00
matvaner
Opplever du måltidene i familien
som koselige eller hyggelige?
Ja, alltid
30
Ja, som regel
60
Nei, sjelden
7
Nei, aldri 2
0
20
40
60
80
100
Definisjon
For å fange opp ungdommenes matvaner fikk de
spørsmål om hvor ofte de pleide å spise følgende
i løpet av en uke: frokost, lunsj/formiddagsmat/
niste, middag alene eller sammen med familien
og kveldsmat.
Ungdata inneholder også et spørsmål om hvordan ungdommene opplever måltidene i familien.
Figuren over viser om ungdommene opplever
måltidene i familien som koselige eller hyggelige.
I denne rapporten presenteres andelen som spiser
de tre førstnevnte måltider.
I tillegg har vi laget et samlemål som viser andelen som spiser både frokost, lunsj og middag
hver dag.
69
Rapport-26-september-2013.indd 69
26.09.2013 10:14:00
70
Rapport-26-september-2013.indd 70
26.09.2013 10:14:00
Rusmiddelbruk
Tobakk
Alkohol
Hasj
71
Rapport-26-september-2013.indd 71
26.09.2013 10:14:00
tobakk
Røyker du?
Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996
ble aldersgrensen for kjøp av tobakk
hevet fra 16 til 18 år, og i 2004 ble
det innført totalforbud mot røyking
på alle steder hvor allmennheten har
adgang.
100
Andelen røykere både blant ungdom
og voksne har gått markant ned fra
årtusenskiftet til i dag. Samtidig har
andelen unge som snuser, gått opp.
Økt snusing oppveier likevel ikke
tilbakegangen i røyking, og bruken av
tobakk har samlet gått tilbake.
60
50
40
30
20
8
2
3
Røyker ukentlig, men ikke hver dag
Røyker daglig
0
3
Røyker sjeldnere enn en gang i uka
10
Har røykt før, men har sluttet helt nå
Hva svarer ungdom i Ungdata om
sine erfaringer med det å røyke
sigaretter?
70
Har aldri røykt
Den internasjonale WHO-undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever», viser at tobakksrøyking er
langt mindre utbredt blant norske
elever enn blant ungdom i de fleste
av de 40 landene som deltar i undersøkelsen.
84
80
Prosent
Parallelt har det skjedd nokså dyptgripende endringer i synet på røyking
– også blant de unge. Det å begynne
å røyke var tidligere en viktig markør
for voksenhet og var forbundet med
en viss status. I dag gir røyking derimot liten status og respekt i de fleste
ungdomsmiljøer.
90
72
Rapport-26-september-2013.indd 72
26.09.2013 10:14:01
Andel gutter og jenter
som røyker daglig eller ukentlig
25
20
15
Gutter
10
5
2
0
2
8. trinn
4
6
4
9. trinn
7
Jenter
10. trinn
Røyking er lite populært
Ungdata viser at det store flertallet – 84
prosent – aldri har røykt. På ungdomsskolen er det å røyke fast svært uvanlig. Tre
prosent røyker sigaretter daglig. I tillegg er
det to prosent som røyker ukentlig.
som røyker fast. Røyking tiltar derimot
gjennom ungdomstrinnet. Røyking har
også en tydelig sosial komponent, og det er
klart flest som røyker i familier med dårlig
råd.
Tallene for snusing viser et nokså identisk
mønster: 82 prosent har aldri brukt snus,
og det er seks prosent som bruker snus daglig eller ukentlig.
Det er en del variasjoner mellom kommuner. Noe kan skyldes tilfeldigheter, men
det kan også reflektere lokale og kulturelle
forskjeller i betydningen av det å røyke.
Det er omtrent like mange gutter og jenter
Andel som røyker daglig eller ukentlig –
etter familiens økonomiske situasjon
25
20
14
15
10
5
0
3
6
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
73
Rapport-26-september-2013.indd 73
26.09.2013 10:14:01
Sokndal
Roan
Forsand
Vikna
Meland
Suldal
Tinn
Drangedal
Hå
Farsund
Gjesdal
Strand
Tvedestrand
Nærøy
Lund
Hobøl
Sola
Sømna
Time
Klepp
Modum
Karmøy
Åfjord
Skien
Lyngdal
Søgne
Flakstad
Tønsberg
Vestre Toten
Stavanger
Bykle
Moskenes
Skiptvet
Tysvær
Austevoll
Fusa
Sandnes
Stange
Askim
Eidsberg
Kvam
Kragerø
Norge
Løten
Porsgrunn
Levanger
Kvinnherad
Hjelmeland
Valle
Østre Toten
Nordre Land
Gran
Birkenes
Ullensvang
Tysnes
Randaberg
Sauda
Vindafjord
Rennesøy
Åmot
Malvik
Søndre Land
Oslo
Ullensaker
Trøgstad
Øygarden
Gjøvik
Selbu
Hemne
Sørum
Våler
Hammerfest
Radøy
Hamar
Vågsøy
Evje og Hornnes
Nittedal
Austrheim
Orkdal
Brønnøy
Etne
Hurum
Overhalla
Askvoll
Lillehammer
Klæbu
Oppdal
Flatanger
Namdalseid
Tydal
Fjaler
Årdal
Hyllestad
Bygland
Andel som røyker daglig
eller ukentlig
Etter landsdel
Nord-Norge
3
Midt-Norge
3
Vest-Norge
3
Rogaland
6
Sør-Norge
5
Øst-Norge
3
Oslo
3
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
5
20 000 - 49 999
innbyggere
4
10 000 - 19 999
innbyggere
5
5 000 - 9 999
innbyggere
4
2 000 - 4 999
innbyggere
4
Under 2 000
innbyggere
4
0
50
100
74
Rapport-26-september-2013.indd 74
26.09.2013 10:14:02
tobakk
Bruker du snus?
Snuser daglig 4
Snuser ukentlig, men ikke hver dag 2
Snuser sjeldnere enn en gang i uka 4
Har brukt snus før,
men har sluttet helt nå
8
Har aldri brukt snus
82
0
20
40
60
80
100
Definisjon
For å fange opp de unges røykevaner, blir ungdommene stilt følgende spørsmål: «Røyker du?».
Tilsvarende spørsmål er stilt om ungdommenes
snusvaner (se figuren over).
Svaralternativene er: «Har aldri røykt», «har røykt
før, men har sluttet helt nå», «røyker sjeldnere
enn en gang i uka», «røyker ukentlig, men ikke
hver dag», «røyker daglig».
75
Rapport-26-september-2013.indd 75
26.09.2013 10:14:02
alkohol
Det er likevel mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste
tenåringsfasen. For mange innebærer
eksperimentering med og bruk av
alkohol en symbolsk markering av
at han eller hun har tatt steget fra å
være barn til å bli ungdom. Å drikke
i ungdomsalderen er for mange også
sammenvevd med vennskap, flørting
og en sosial livsstil. Unge som drikker
alkohol midt i tenårene, har mange
venner, og de fører et aktivt sosialt liv.
90
85
80
70
60
50
40
30
20
10
6
2
2
11 ganger eller mer
2-5 ganger
1 gang
0
6
Ingen ganger
Hvor mange unge er det som i Ungdata svarer at de har vært beruset på
alkohol?
100
6-10 ganger
Samtidig vet vi at det å drikke
alkohol gir risiko for akutte skader,
og ungdom som begynner å drikke
tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster kjennetegnet av andre typer
antisosial atferd og bruk av tyngre
rusmidler. Slike ungdommer har
også gjerne et mer trøblete forhold til
skolen og til foreldrene. De begår mer
kriminalitet, har dårligere psykisk
helse og får oftere problemer senere i
livet.
Hvor mange ganger i
løpet av siste år har du drukket
så mye at du har følt deg
tydelig beruset?
Prosent
Alkohol som rusmiddel har en lang
tradisjon som forteller at alkohol og
rus ikke bare er et problem, men også
forbundet med lyse og positive sider.
Til tross for at voksne drikker mer
alkohol enn tidligere, har de unges
bruk av alkohol flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang.
76
Rapport-26-september-2013.indd 76
26.09.2013 10:14:03
Andel gutter og jenter
som har vært tydelig beruset siste år
80
60
40
20
0
27
4
3
8. trinn
12
Gutter
30
Jenter
13
9. trinn
10. trinn
Nær tre av ti på 10. trinn har vært beruset
Et mindretall begynner å drikke alkohol
tidlig i tenårene. I hele utvalget av ungdomsskoleelever er det 85 prosent som ikke
har drukket seg beruset det siste året.
Samtidig er det en liten gruppe på rundt
fire prosent som har drukket seg beruset
seks ganger eller mer. En del av disse ungdommene står trolig i fare for å utvikle et
mer alvorlig misbruksmønster.
Å være beruset har en tydelig aldersprofil.
Andelen på 8. trinn er tre til fire prosent og
øker til nær 30 prosent i 10. trinn. Kjønnsforskjellene er små, men noe flere jenter
enn gutter har erfaringer med å være beruset på 10. trinn.
Seks prosent av ungdommene får lov av
foreldrene til å drikke alkohol. Når ungdom får lov til å drikke av mor og far, øker
sjansen for å ha vært beruset betydelig.
Andel som har vært tydelig beruset siste år – etter om de
får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine
80
60
62
40
12
20
0
Ja
Nei
25
Vet ikke
Om ungdom får lov av foreldrene sine å drikke alkohol
77
Rapport-26-september-2013.indd 77
26.09.2013 10:14:03
Tydal
Flakstad
Suldal
Roan
Selbu
Våler
Åfjord
Sokndal
Bykle
Ullensvang
Tønsberg
Forsand
Hå
Fusa
Nærøy
Tinn
Meland
Kvam
Sømna
Namdalseid
Moskenes
Lyngdal
Vikna
Klepp
Hamar
Modum
Hemne
Gjesdal
Hjelmeland
Time
Løten
Valle
Brønnøy
Lund
Sauda
Strand
Bygland
Sola
Stavanger
Tvedestrand
Tysnes
Orkdal
Hobøl
Øygarden
Radøy
Vestre Toten
Skien
Hammerfest
Norge
Karmøy
Randaberg
Eidsberg
Klæbu
Kragerø
Overhalla
Malvik
Årdal
Rennesøy
Vindafjord
Kvinnherad
Askim
Østre Toten
Levanger
Gran
Drangedal
Austrheim
Fjaler
Ullensaker
Etne
Nordre Land
Åmot
Hurum
Sandnes
Evje og Hornnes
Stange
Oslo
Tysvær
Farsund
Austevoll
Flatanger
Oppdal
Trøgstad
Askvoll
Sørum
Porsgrunn
Lillehammer
Gjøvik
Søndre Land
Nittedal
Skiptvet
Birkenes
Vågsøy
Søgne
Hyllestad
Andel som har vært tydelig
beruset siste år
Etter landsdel
Nord-Norge
20
Midt-Norge
17
Vest-Norge
16
Rogaland
17
Sør-Norge
17
Øst-Norge
13
Oslo
12
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
15
20 000 - 49 999
innbyggere
15
10 000 - 19 999
innbyggere
16
5 000 - 9 999
innbyggere
16
2 000 - 4 999
innbyggere
18
Under 2 000
innbyggere
0
20
40
60
80
100
22
0
50
100
78
Rapport-26-september-2013.indd 78
26.09.2013 10:14:04
alkohol
Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?
Ja
6
Nei
77
Vet ikke
15
0
20
40
60
80
100
Definisjon
I Ungdata er det mange spørsmål som fanger
opp de unges erfaringer med alkohol. I denne
rapporten har vi trukket fram det å være beruset.
Svaralternativene er «Ingen ganger», «1 gang»,
«2–5 ganger», «6–10 ganger», «11 ganger eller
mer».
I et batteri av spørsmål om ulike former for
regelbrudd ble ungdommene bedt om å svare på
hvor mange ganger de i løpet av siste 12 måneder hadde drukket så mye at de hadde følt seg
tydelig beruset.
Ungdommene skulle også svare på om de fikk
lov av foreldrene sine å drikke alkohol (se figuren
over).
79
Rapport-26-september-2013.indd 79
26.09.2013 10:14:05
hasj
Å prøve hasj eller marihuana i ungdomstiden er ikke nødvendigvis –
isolert sett – farligere enn å debutere
tidlig med alkohol. Det at alkohol er
et legalt og sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj og andre narkotiske
stoffer er forbudt, utgjør likevel en
viktig forskjell. Både rusmiddelbrukerens egen forståelse og omverdenens
fortolkning og reaksjon, påvirkes av
om stoffet er lovlig eller ikke. Unge
som bruker illegale rusmidler, har
krysset en ekstra grense.
Sammenliknet med alkohol er eksperimentering med narkotiske stoffer
et mer entydig ungdomsfenomen.
Likevel blir noen hengende igjen i et
misbruksmønster også i voksen alder.
Hvor mange av ungdommene i Ungdata har brukt hasj eller marihuana i
løpet av det siste året?
Hvor mange ganger i
løpet av siste år har du brukt
hasj eller marihuana?
100
97
90
80
70
60
Prosent
Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig
og blir til dels sterkt fordømt. Etter
en økning i bruken fram mot 2000,
har vi sett en markert nedgang
det siste tiåret i bruken av hasj og
marihuana i aldersgruppa rundt 15
år. Stoffer som kokain, ecstasy og
heroin har bare marginal utbredelse.
50
40
30
20
10
1
1
0
1
1 gang
2-5 ganger
6-10 ganger
11 ganger eller
mer
Ingen ganger
0
80
Rapport-26-september-2013.indd 80
26.09.2013 10:14:05
Andel gutter og jenter
som har brukt hasj eller marihuana siste år
20
15
Gutter
10
5
1
0
3
1
8. trinn
5
2
9. trinn
Jenter
3
10. trinn
Få ungdomsskoleelever har erfaring med hasj
97 prosent svarer at de ikke har brukt hasj
eller marihuana det siste året. Noen ganske
få ungdommer bruker stoffet regelmessig.
Som for alkohol, stiger andelen som har
brukt hasj eller marihuana sterkt med økende alder. På 8. trinn er det rundt én prosent
som har brukt stoffet – mot fire prosent i
10. trinn.
mellom gutter og jenter, er guttene i klart
flertall blant de som prøver ut hasj og
marihuana. På 10. trinn har fem prosent av
guttene, mot tre prosent av jentene, brukt
hasj eller marihuana det siste året.
Bruken av hasj eller marihuana er mest
utbredt blant ungdom som vokser opp i
familier med dårlig råd.
I motsetning til alkohol, der det i ungdomsskolen bare er mindre forskjeller
Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år –
etter familiens økonomiske situasjon
20
15
9
10
5
0
2
3
God råd
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
81
Rapport-26-september-2013.indd 81
26.09.2013 10:14:05
Forsand
Moskenes
Askim
Vikna
Meland
Tønsberg
Radøy
Skien
Modum
Hobøl
Flakstad
Nærøy
Tydal
Gjesdal
Eidsberg
Fusa
Stavanger
Oslo
Søgne
Lund
Årdal
Hå
Austrheim
Sandnes
Karmøy
Randaberg
Flatanger
Brønnøy
Stange
Vestre Toten
Strand
Hamar
Norge
Ullensaker
Bykle
Levanger
Kragerø
Sola
Tysvær
Gjøvik
Sørum
Gran
Farsund
Åfjord
Time
Tvedestrand
Suldal
Porsgrunn
Klepp
Nittedal
Sokndal
Hyllestad
Malvik
Løten
Østre Toten
Valle
Hemne
Kvam
Ullensvang
Orkdal
Etne
Drangedal
Lyngdal
Kvinnherad
Nordre Land
Rennesøy
Lillehammer
Sauda
Søndre Land
Tinn
Austevoll
Overhalla
Evje og Hornnes
Åmot
Vindafjord
Hammerfest
Oppdal
Hurum
Sømna
Namdalseid
Selbu
Klæbu
Roan
Vågsøy
Fjaler
Askvoll
Øygarden
Tysnes
Hjelmeland
Bygland
Birkenes
Våler
Skiptvet
Trøgstad
Andel som har brukt hasj
eller marihuana siste år
Etter landsdel
Nord-Norge
2
Midt-Norge
2
Vest-Norge
2
Rogaland
3
Sør-Norge
3
Øst-Norge
2
Oslo
3
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
3
20 000 - 49 999
innbyggere
3
10 000 - 19 999
innbyggere
3
5 000 - 9 999
innbyggere
1
2 000 - 4 999
innbyggere
2
Under 2 000
innbyggere
2
0
50
100
82
Rapport-26-september-2013.indd 82
26.09.2013 10:14:06
hasj
Har du i løpet av det siste året blitt tilbudt
hasj eller marihuana?
Ja, flere ganger
4
Ja, en gang
6
Nei, aldri
91
0
20
40
60
80
100
Definisjon
I et batteri av spørsmål om ulike former for
Ungdommene fikk også spørsmål om de hadde
regelbrudd, ble ungdommene bedt om å svare på blitt tilbudt hasj eller marihuana (se figuren
hvor mange ganger de i løpet av siste 12 måneover).
der hadde «brukt hasj eller marihuana».
Svaralternativene var «ingen ganger», «1 gang»,
«2–5 ganger», «6–10 ganger» og «11 ganger eller
mer».
83
Rapport-26-september-2013.indd 83
26.09.2013 10:14:07
84
Rapport-26-september-2013.indd 84
26.09.2013 10:14:07
Risikoatferd og vold
Kriminalitet
Mobbing
Vold
85
Rapport-26-september-2013.indd 85
26.09.2013 10:14:07
kriminalitet
Hvor mange ganger har du
vært med på eller gjort noe
av dette det siste året?
Ungdomstida er en periode der de
unge prøver seg ut på nye arenaer. I
denne fasen deltar mange i handlinger som er på kant med loven – eller
på kant med det som er alminnelig
sosialt akseptert. Innen kriminologisk
forskning er det et etablert funn at
lovbrudd forekommer hyppigst blant
ungdom og unge voksne.
1 gang
15
12
1
1
9
1
1
4
3
6
2
3
7
6
4
1
2
1
1
Truet til deg penger eller ting
Vært i slåsskamp hvor du har brukt
våpen (f.eks. kniv)
Brutt deg inn for å stjele noe
Sprayet eller tagget ulovlig på vegger,
bygninger, tog, buss e.l.
0
Tatt med deg varer fra butikk uten å
betale
Hva svarer ungdom når de blir spurt
om hvor mange ganger de har begått
ulike lovbrudd siste år?
2-5 ganger
Med vilje ødelagt eller knust
vindusruter, busseter, postkasser…
Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store
deler av etterkrigstida, har ungdomskriminaliteten gått tilbake det siste
tiåret. I et historisk perspektiv blir de
unge kriminelle bare eldre og eldre.
På slutten av 1950-tallet var kriminaliteten i Norge mest utbredt blant
14-åringene. I dag topper 19-åringene kriminalstatistikken.
6-10 ganger
Prosent
Å debutere tidlig med kriminalitet og
å begå lovbrudd av alvorlig karakter
øker risikoen for en kriminell løpebane senere i livet. Det er ikke helt
tilfeldig hvem som havner i denne
gruppa. Ofte har de andre tilleggsproblemer som ustabile hjemmeliv,
svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning, svakt sosialt nettverk og rusproblemer.
11 ganger eller mer
86
Rapport-26-september-2013.indd 86
26.09.2013 10:14:07
Andel gutter og jenter
som har begått lovbrudd siste år
60
50
40
30
20
10
0
28
27
23
11
8. trinn
Gutter
16
15
9. trinn
10. trinn
Jenter
Ikke uvanlig at en del unge begår lovbrudd
Ungdata baserer seg på selvrapportering
og gir informasjon om utvalgte former for
lovbrudd. Målt ut fra handlingene i figuren
til venstre er de fleste unge nokså lovlydige.
Denne typen kriminalitet er mest utbredt
blant gutter og blant ungdom som vokser
opp i familier med dårlig råd. Omfanget
øker utover i ungdomsskolealderen.
20 prosent oppgir likevel at de har utført
minst én av disse handlingene i løpet av det
siste året. Svært få involverer seg i de mest
alvorlige handlingene. De fleste rapporterer
om hærverk, nasking eller tagging.
I Ungdata finnes også spørsmål om andre
typer lov- eller normbrudd. Nesten halvparten har lastet ned filer ulovlig fra nettet. Én
av fire har klort, lugget eller deltatt i mer
eller mindre voldelige slåsskamper. En del
unge sniker seg også inn på kino, buss eller
liknende.
Andel som har begått lovbrudd siste år –
etter familiens økonomiske situasjon
60
50
40
30
20
10
0
35
19
God råd
25
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
87
Rapport-26-september-2013.indd 87
26.09.2013 10:14:07
Forsand
Bykle
Meland
Sømna
Lund
Gjesdal
Hjelmeland
Suldal
Hå
Ullensvang
Sokndal
Austevoll
Klepp
Rennesøy
Randaberg
Bygland
Stavanger
Skien
Vestre Toten
Austrheim
Drangedal
Lyngdal
Vikna
Time
Nærøy
Sola
Sandnes
Åmot
Løten
Karmøy
Farsund
Birkenes
Kvam
Flakstad
Søgne
Valle
Åfjord
Kvinnherad
Hammerfest
Søndre Land
Norge
Tysnes
Våler
Stange
Malvik
Strand
Hamar
Hobøl
Tysvær
Askvoll
Østre Toten
Evje og Hornnes
Porsgrunn
Tønsberg
Oslo
Askim
Tvedestrand
Modum
Roan
Levanger
Sørum
Etne
Selbu
Nordre Land
Sauda
Ullensaker
Fusa
Fjaler
Klæbu
Gjøvik
Trøgstad
Gran
Hurum
Namdalseid
Orkdal
Vindafjord
Eidsberg
Lillehammer
Årdal
Oppdal
Brønnøy
Vågsøy
Øygarden
Nittedal
Moskenes
Radøy
Overhalla
Kragerø
Skiptvet
Hemne
Tinn
Hyllestad
Tydal
Flatanger
Andel som har begått
lovbrudd siste år
Etter landsdel
Nord-Norge
20
Midt-Norge
17
Vest-Norge
21
Rogaland
25
Sør-Norge
20
Øst-Norge
18
Oslo
18
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
0
20
40
60
80
100
23
20 000 - 49 999
innbyggere
19
10 000 - 19 999
innbyggere
21
5 000 - 9 999
innbyggere
19
2 000 - 4 999
innbyggere
21
Under 2 000
innbyggere
21
0
50
100
88
Rapport-26-september-2013.indd 88
26.09.2013 10:14:09
kriminalitet
Hvor mange ganger har du vært med på eller gjort noe av
dette det siste året?
Stjålet penger eller ting fra en venn eller
2
nær bekjent
Vært borte en hel natt uten at foreldrene
dine visste hvor du var
53
Stjålet penger eller ting fra noen i
familien din
11 5
Lurt deg fra å betale på kino,
idrettsstevner, buss, tog e.l.
10 7
Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag
eller spark
13
Klort eller lugget noen
14
Lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra
nettet
8
0
1 gang
2-5 ganger
7
8
10 4
20
6-10 ganger
22
40
60
80
100
11 ganger eller mer
Definisjon
Kriminalitet kan måles på ulike måter. Ungdata
legger til grunn det de unge selv rapporterer, og
kan bidra til å supplere annen statistikk og lokale
erfaringer. I undersøkelsen blir ungdommene
bedt om å oppgi hvor mange ganger i løpet av
siste år de har vært med på eller deltatt i ulike
former for kriminelle handlinger. Spørsmålene
inngår i et batteri, der også spørsmål om rus og
andre former for problematisk atferd inngår.
Som et mål på kriminalitet har vi trukket fram
seks typer lovbrudd: «Med vilje ødelagt eller knust
vindusruter, busseter, e.l. (gjort hærverk)», «Tatt
med deg varer fra butikk uten å betale», «Sprayet
eller tagget ulovlig på vegger, buss e.l.», «Truet til
deg penger eller ting», «Vært i slåsskamp hvor du
har brukt våpen (f.eks. kniv)», «Brutt deg inn for
å stjele noe».
«Andelen som har begått kriminelle handlinger»
tilsvarer de som oppgir at de har deltatt i minst
én av disse aktivitetene. Spørsmålene er ikke
uttømmende for ungdomskriminaliteten som
helhet, men gir et bilde av hvor mange som involverer seg i noen typer hærverk, vinningskriminalitet og slåssing. Figuren over viser utbredelsen
av noen andre former for lov- og normbrudd.
89
Rapport-26-september-2013.indd 89
26.09.2013 10:14:09
mobbing
Mobbing er mest utbredt på barneskolen og avtar i løpet av tenårene.
Både de som mobber, og de som
utsettes for mobbing i ungdomstiden,
utgjør risikoutsatte grupper. Ofrene
er særlig utsatt for psykiske og fysiske
problemer senere i livet.
90
80
70
60
60
50
40
29
30
20
10
4
Aldri
Nesten aldri
1
Ja, omtrent en gang i
måneden
2
Ja, omtrent hver 14. dag
0
3
Ja, omtrent en gang i uka
I Ungdata blir ungdommene ikke
spurt direkte om mobbing, men om
fenomener som gjerne er forbundet
med dette: Om de blir plaget, truet
eller frosset ut av andre.
100
Ja, flere ganger i uka
Siden 2002 har sentrale aktører i skolen deltatt i et forpliktende samarbeid
mot mobbing gjennom Manifest mot
mobbing. Likevel har forekomsten av
mobbing holdt seg relativt stabil de
senere årene.
Blir du selv utsatt for plaging,
trusler eller utfrysing av andre
unge på skolen eller i fritida?
Prosent
Mobbing er et alvorlig problem
som rammer mange unge. Det kan
defineres som gjentatte negative
handlinger der én eller flere personer
bevisst og med hensikt skader eller
forsøker å skade eller tilføre noen
ubehag. Som regel er mobbeofrene
ute av stand til å ta igjen. Mobbingen
kan være fysisk, ved bruk av vold,
eller psykisk, som vedvarende
utfrysing fra venneflokken. En ny
type mobbing har blitt mer aktuell de
siste årene – digital mobbing. Sosiale
medier åpner for sjikane, uthenging
og andre former for krenkende
omtale i mer eller mindre anonyme
former.
90
Rapport-26-september-2013.indd 90
26.09.2013 10:14:09
Andel gutter og jenter som blir mobbet
(minst hver 14. dag)
40
30
Gutter
20
8
10
0
6
8. trinn
7
7
6
9. trinn
Jenter
6
10. trinn
Seks prosent utsettes for jevnlig og systematisk plaging
Ni av ti har «aldri» eller «nesten aldri» blitt
utsatt for plaging, trusler eller utfrysing.
Mobbing er likevel et stort problem for
de som rammes. Tre prosent blir utsatt for
slike negative handlinger flere ganger i uka,
og ytterligere tre prosent minst hver 14.
dag. Mange av disse kan nok betraktes som
«mobbeofre».
Samtidig synes mobbingen å avta noe med
økende klassetrinn. Figuren under viser en
tydelig sammenheng mellom det å være utsatt for mobbing og familiens økonomiske
situasjon.
To–tre prosent av de unge oppgir at de selv
jevnlig plager, truer eller fryser ut andre på
skolen eller i fritida. 94 prosent sier at de
«aldri» eller «nesten aldri» er med på slike
ting.
Noe flere gutter enn jenter blir utsatt for
plaging, trusler og utfrysing.
Andel som blir mobbet –
etter familiens økonomiske situasjon
40
30
19
20
10
0
5
God råd
9
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
91
Rapport-26-september-2013.indd 91
26.09.2013 10:14:10
Sømna
Flakstad
Moskenes
Ullensvang
Hammerfest
Bygland
Årdal
Fusa
Flatanger
Sokndal
Orkdal
Hyllestad
Etne
Våler
Fjaler
Nærøy
Åfjord
Søgne
Farsund
Lund
Forsand
Klepp
Stange
Bykle
Levanger
Kvinnherad
Tysvær
Gjøvik
Meland
Strand
Gran
Austevoll
Østre Toten
Porsgrunn
Malvik
Skien
Namdalseid
Brønnøy
Radøy
Nittedal
Lyngdal
Tvedestrand
Ullensaker
Vestre Toten
Kvam
Vikna
Sandnes
Norge
Gjesdal
Hemne
Vindafjord
Stavanger
Tysnes
Karmøy
Oslo
Evje og Hornnes
Nordre Land
Selbu
Eidsberg
Kragerø
Hå
Søndre Land
Hurum
Askim
Klæbu
Valle
Vågsøy
Åmot
Lillehammer
Time
Hamar
Trøgstad
Løten
Suldal
Drangedal
Tønsberg
Austrheim
Sørum
Rennesøy
Randaberg
Hobøl
Sola
Skiptvet
Tinn
Oppdal
Hjelmeland
Tydal
Birkenes
Modum
Sauda
Øygarden
Askvoll
Overhalla
Roan
Andel som
blir mobbet
Etter landsdel
Nord-Norge
12
Midt-Norge
7
Vest-Norge
8
Rogaland
6
Sør-Norge
6
Øst-Norge
7
Oslo
6
0
50
100
Etter kommunestørrelse
0
20
40
60
80
100
50 000 eller flere
innbyggere
7
20 000 - 49 999
innbyggere
6
10 000 - 19 999
innbyggere
7
5 000 - 9 999
innbyggere
7
2 000 - 4 999
innbyggere
7
Under 2 000
innbyggere
9
0
50
100
92
Rapport-26-september-2013.indd 92
26.09.2013 10:14:11
mobbing
Å mobbe andre: Hender det at du er med på plaging,
trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?
Aldri
67
Nesten aldri
27
Ja, omtrent en gang i måneden 2
Ja, omtrent hver 14. dag
Ja, omtrent en gang i uka
Ja, flere ganger i uka
0
20
40
60
80
100
Definisjon
Mobbing kan måles på ulike måter og gi ulike
svar på hvor omfattende fenomenet er. I Ungdata
brukes ikke mobbebegrepet. De unge får isteden
følgende spørsmål: «Blir du selv utsatt for
plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen
eller i fritida?» Svaralternativene er: «Ja, flere
ganger i uka», «Ja, omtrent en gang i uka», «Ja,
omtrent hver 14. dag», «Ja, omtrent en gang i
måneden», «Nesten aldri», «Aldri».
Det finnes også et spørsmål om de unge selv
er «…med på plaging, trusler eller utfrysing av
andre unge på skolen eller i fritida».
Svarfordelingen er vist i figuren over.
«Andel som blir mobbet av andre» tilsvarer andelen av ungdommene som svarer at dette skjer
hver 14. dag eller oftere.
93
Rapport-26-september-2013.indd 93
26.09.2013 10:14:11
vold
Vold vurderes gjerne ut fra konsekvenser og styrkeforholdet mellom
partene. Selv om hoveddelen av den
volden som foregår blant ungdom,
ikke gir varige mén, kan grov vold
i ungdomstiden resultere i alvorlige
fysiske og/eller psykiske følger for de
det gjelder. Noen ganger er det tydelig hvem som er den aktive parten,
mens det andre ganger er vanskelig
å skille klart mellom offer og utøver.
Guttene er overrepresentert i begge
grupper. De utøver i langt større grad
ulike former for vold sammenliknet
med jentene, og de er klart oftere ofre
for vold.
Kriminalstatistikken viser en økning
i vold og trusler i alle aldersgrupper
fram til midten av 2000-tallet. I løpet
av 1990-tallet viste politiets registre
også en økning i andelen unge under den kriminelle lavalder som var
registrert for voldslovbrudd. Tall fra
de siste årene tyder derimot på at omfanget av voldslovbrudd har gått ned
blant ungdom og unge voksne.
Hvor mange ganger i løpet av
siste året har du fått sår eller
skade på grunn av vold uten at
du trengte legebehandling?
100
90
91
80
70
60
Prosent
Ungdom er oftere involvert i voldsepisoder enn andre aldersgrupper.
Volden kan ta ulik form og kan grovt
sett deles inn i fysisk, psykisk og
seksuell vold. Gjerningspersonene
kan være både voksne og jevnaldrende.
50
40
30
20
10
0
5
Ingen
ganger
1 gang
3
1
2-5
6 ganger
ganger eller mer
94
Rapport-26-september-2013.indd 94
26.09.2013 10:14:12
Andel gutter og jenter som på grunn av vold
har fått sår eller skade
40
30
20
11
10
0
Gutter
13
13
5
7
7
8. trinn
9. trinn
10. trinn
Jenter
Én av ti har fått sår og skade på grunn av vold
Vold i ulike former er ganske utbredt, men
omfanget varierer med alvorlighetsgrad. 20
prosent av de unge har det siste året blitt
slått uten å få «synlige merker», mens to
prosent har blitt skadet så sterkt på grunn
av vold at de trengte legebehandling.
For fem prosent har dette bare skjedd én
gang.
I ungdomsskolen holder voldsnivået seg
nokså konstant uavhengig av klassetrinn.
Klart flest gutter og ungdom fra familier
med dårlig råd utsettes for vold på denne
måten.
Ni prosent har fått sår eller skade på grunn
av vold uten at de trengte legebehandling.
Andel som på grunn av vold har fått sår eller skade – etter
familiens økonomiske situasjon
40
30
23
20
10
0
8
God råd
12
Verken god eller dårlig
Dårlig råd
Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?
95
Rapport-26-september-2013.indd 95
26.09.2013 10:14:12
Bykle
Flatanger
Meland
Sokndal
Austevoll
Skien
Hjelmeland
Namdalseid
Hå
Forsand
Sømna
Suldal
Bygland
Lund
Drangedal
Gjesdal
Valle
Radøy
Hammerfest
Karmøy
Kvam
Klepp
Kvinnherad
Åmot
Malvik
Stange
Tydal
Fjaler
Tønsberg
Vikna
Stavanger
Farsund
Hamar
Nærøy
Ullensaker
Sandnes
Sola
Askim
Norge
Søgne
Porsgrunn
Lillehammer
Løten
Trøgstad
Ullensvang
Strand
Gjøvik
Oslo
Tysvær
Klæbu
Vestre Toten
Nordre Land
Orkdal
Birkenes
Åfjord
Østre Toten
Sauda
Fusa
Lyngdal
Øygarden
Moskenes
Randaberg
Modum
Evje og Hornnes
Askvoll
Våler
Sørum
Nittedal
Tvedestrand
Time
Søndre Land
Gran
Vågsøy
Levanger
Brønnøy
Etne
Hobøl
Skiptvet
Kragerø
Vindafjord
Eidsberg
Hurum
Oppdal
Rennesøy
Flakstad
Hemne
Tinn
Tysnes
Årdal
Hyllestad
Selbu
Overhalla
Austrheim
Roan
Andel som på grunn av
vold har fått sår eller skade
Etter landsdel
Nord-Norge
9
Midt-Norge
8
Vest-Norge
9
Rogaland
10
Sør-Norge
10
Øst-Norge
9
Oslo
9
0
50
100
Etter kommunestørrelse
50 000 eller flere
innbyggere
10
20 000 - 49 999
innbyggere
10
10 000 - 19 999
innbyggere
9
5 000 - 9 999
innbyggere
8
2 000 - 4 999
innbyggere
9
Under 2 000
innbyggere
0
20
40
60
80
100
10
0
50
100
96
Rapport-26-september-2013.indd 96
26.09.2013 10:14:13
vold
Har du i løpet av det siste året
blitt utsatt for noe av dette?
Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av
11
vold at det krevde legebehandling
Jeg har blitt utsatt for trusler om vold
Jeg har blitt slått uten å få synlige merker
10
0
1 gang
3 2
7
5
2-5 ganger
4
6
10
15
20
25
30
35
40
6 ganger eller mer
Definisjon
For å fange opp hvor mange unge som utsettes for ulike former for vold, fikk ungdommene
følgende spørsmål: «Har du i løpet av det siste
året blitt utsatt for noe av dette?» Deretter ble
følgende voldsformer listet opp:
Svaralternativene var «Ingen ganger», «1 gang»,
«2–5 ganger» og «6 ganger eller mer».
- Jeg har blitt utsatt for trusler om vold
- Jeg har blitt slått uten synlige merker
- Jeg har fått sår eller skade på grunn av vold
uten at jeg trengte legebehandling
- Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold
at det krevde legebehandling
97
Rapport-26-september-2013.indd 97
26.09.2013 10:14:14
98
Rapport-26-september-2013.indd 98
26.09.2013 10:14:14
Kommunene
2010
2011
2012
99
Rapport-26-september-2013.indd 99
26.09.2013 10:14:14
Rapport-26-september-2013.indd 100
Sør
Tvedestrand
Totalt 2010
Rogaland
Øst
Nordre Land
Sandnes
Øst
Søndre Land
Rogaland
Stavanger
Øst
Rogaland
Tysvær
Øst
Rogaland
Rennesøy
Vestre Toten
Rogaland
Sauda
Gjøvik
Rogaland
Suldal
Øst
Rogaland
Hjelmeland
Åmot
Rogaland
Strand
Øst
Rogaland
Forsand
Stange
Rogaland
Randaberg
Øst
Rogaland
Sola
Nittedal
Rogaland
Gjesdal
Øst
Rogaland
Time
Sørum
Rogaland
Klepp
Midt
Rogaland
Hå
Malvik
Rogaland
Lund
Midt
Rogaland
Sokndal
Åfjord
Landsdel
Kommune
> 50.000
5 - 10.000
5 - 10.000
5 - 10.000
10 - 20.000
20 - 50.000
2 - 5.000
10 - 20.000
20 - 50.000
10 - 20.000
10 - 20.000
2 - 5.000
> 50.000
10 - 20.000
2 - 5.000
2 - 5.000
2 - 5.000
2 - 5.000
10 - 20.000
< 2.000
10 - 20.000
20 - 50.000
10 - 20.000
10 - 20.000
10 - 20.000
10 - 20.000
2 - 5.000
2 - 5.000
Kommunestørrelse
47
45
43
43
43
43
43
43
43
43
40
40
10
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
9
Startuke
49
46
49
49
49
49
49
49
48
49
47
47
15
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
Sluttuke
19 019
2 579
227
257
240
477
1 086
155
806
1 007
577
616
141
4 566
510
196
213
161
101
481
61
504
1018
509
687
806
758
142
138
Populasjon
13-15 år
14 878
2397
198
211
167
372
747
128
470
835
519
481
138
3 121
419
160
192
143
55
363
51
418
763
411
583
661
646
129
100
Besvarelser
Ungdata
78
93
87
82
70
78
69
83
58
83
90
78
98
68
82
82
90
89
55
76
84
83
75
81
85
82
85
91
72
Svarprosent
Kommune
4 240
777
58
55
-
121
219
-
140
280
185
-
-
1109
157
-
-
44
-
125
-
156
275
148
173
218
-
-
-
8.
trinn
3 951
744
70
64
-
111
224
-
120
249
175
-
-
1011
123
-
-
54
-
94
-
123
243
127
200
219
-
-
-
9.
trinn
4 021
-
-
54
748
-
X
-
-
X
-
-
-
X
X
-
-
X
X
-
X
-
X
-
-
-
-
-
X
X
X
Ikke oppgitt
klassetrinn
80
-
113
258
-
187
274
137
-
-
954
130
-
-
43
-
138
-
133
224
131
206
211
-
-
-
10.
trinn
2010
100
26.09.2013 10:14:14
Rapport-26-september-2013.indd 101
2 - 5.000
Vest
Vest
Vest
Vest
Vest
Fjaler
Kvam
Austevoll
Tysnes
Kvinnherad
Totalt 2011
2 - 5.000
Vest
10 - 20.000
5 - 10.000
2 - 5.000
2 - 5.000
< 2.000
2 - 5.000
20 - 50.000
5 - 10.000
2 - 5.000
2 - 5.000
Vest
Midt
Overhalla
5 - 10.000
Askvoll
Midt
Klæbu
< 2.000
Hyllestad
Midt
Roan
2 - 5.000
5 - 10.000
Vest
Midt
Selbu
Øygarden
Midt
Oppdal
< 2.000
Sør
Midt
Tydal
5 - 10.000
Tønsberg
Midt
Nærøy
2 - 5.000
Vest
Midt
Vikna
< 2.000
< 2.000
Nord
Midt
Flatanger
Hammerfest
Midt
Namdalseid
5 - 10.000
20 - 50.000
> 50.000
5 - 10.000
10 - 20.000
20 - 50.000
20 - 50.000
5 - 10.000
Kommunestørrelse
Fusa
Sør
Tinn
Rogaland
Sør
Skien
Karmøy
Øst
Øst
Hamar
Sør
Øst
Ullensaker
Lyngdal
Sør
Farsund
Gran
Landsdel
Kommune
49
49
47
47
46
46
46
46
46
45
45
43
42
40
39
39
38
37
37
37
37
15
14
13
12
11
11
11
3
Startuke
50
50
47
49
47
46
49
47
49
49
47
44
42
40
40
40
38
37
42
37
42
21
17
15
14
12
13
12
5
Sluttuke
94
12 856
10 186
467
107
592
105
180
88
116
54
96
1 622
174
92
103
148
35
119
210
29
194
59
38
55
204
1 503
1 766
332
435
651
856
361
Besvarelser
Ungdata
125
210
100
128
60
132
1 904
331
100
146
304
42
157
294
30
240
178
34
76
232
1 790
2 093
348
520
1 030
1 120
433
Populasjon
13-15 år
79
79
88
84
86
88
91
90
73
85
53
92
71
49
83
76
71
97
81
33
100
72
88
84
84
95
84
63
76
83
Svarprosent
Kommune
1777
129
32
49
88
21
33
16
-
-
19
39
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
70
-
558
97
141
210
275
-
8. trinn
1708
157
27
-
-
30
33
15
30
-
89
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
67
-
548
96
136
196
284
-
9. trinn
1827
145
30
51
83
36
48
18
-
-
61
42
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
60
-
561
81
145
208
258
-
10. trinn
-
-
-
-
-
-
-
-
X
-
-
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
-
X
-
-
-
-
-
X
Ikke oppgitt
klassetrinn
2011
101
26.09.2013 10:14:14
Rogaland
Øst
Øst
Øst
Øst
Øst
Øst
Øst
Øst
Sør
Vest
Vest
Vest
Sør
Trøgstad
Askim
Eidsberg
Skiptvet
Våler
Hobøl
Løten
Lillehammer
Modum
Meland
Radøy
Austrheim
Hurum
Oslo
Landsdel
Vindafjord
Oslo
Kommune
Rapport-26-september-2013.indd 102
5 - 10.000
2 - 5.000
2 - 5.000
5 - 10.000
10 - 20.000
20 - 50.000
5 - 10.000
2 - 5.000
2 - 5.000
2 - 5.000
10 - 20.000
10 - 20.000
5 - 10.000
5 - 10.000
> 50.000
Kommunestørrelse
23
17
17
17
14
11
11
11
11
11
11
11
11
7
3
24
17
19
19
21
18
18
18
18
18
18
18
18
9
9
Startuke Sluttuke
385
78
144
209
476
987
294
190
137
181
428
576
220
368
5542
Populasjon
13-15 år
309
66
117
176
246
782
220
164
105
121
396
460
177
334
3316
Besvarelser
Ungdata
80
85
81
84
52
79
75
86
77
67
93
80
80
91
60
Svarprosent
Kommune
108
31
42
75
58
271
71
59
24
50
129
140
67
105
-
8. trinn
92
-
-
-
105
254
77
52
31
37
128
148
51
108
3316
9. trinn
106
34
72
92
75
251
70
53
50
30
138
166
58
105
-
10. trinn
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Ikke oppgitt
klassetrinn
2012
102
26.09.2013 10:14:15
Rapport-26-september-2013.indd 103
Øst
Nord
Øst
Øst
Nord
Øst
Vest
Midt
Sør
Flakstad
Gjøvik
Moskenes
Sørum
Stange
Sømna
Østre Toten
Øygarden
Orkdal
Søgne
Totalt 2012
Vest
Nord
Ullensvang
Sør
Sør
Kragerø
Birkenes
Sør
Porsgrunn
Øst
Øst
Nittedal
Åmot
Midt
Hemne
Vest
Vest
Årdal
Nord
Midt
Levanger
Brønnøy
Øst
Nordre Land
Etne
Sør
Vest
Sør
Bygland
Vågsøy
Sør
Evje og Hornnes
Bykle
Øst
Sør
Valle
Sør
Drangedal
Søndre Land
Landsdel
Kommune
10 - 20.000
10 - 20.000
2 - 5.000
10 - 20.000
2 - 5.000
10 - 20.000
10 - 20.000
< 2.000
20 - 50.000
< 2.000
2 - 5.000
2 - 5.000
2 - 5.000
5 - 10.000
2 - 5.000
10 - 20.000
20 - 50.000
20 - 50.000
2 - 5.000
5 - 10.000
10 - 20.000
5 - 10.000
5 - 10.000
< 2.000
< 2.000
2 - 5.000
< 2.000
5 - 10.000
2 - 5.000
Kommunestørrelse
51
50
50
50
49
49
49
48
48
47
47
47
47
46
46
45
45
45
44
44
43
43
42
42
42
42
41
41
39
51
51
50
51
50
50
50
48
51
48
47
48
48
49
46
46
50
48
45
49
45
43
44
42
42
42
42
41
39
Startuke Sluttuke
20274
446
421
108
542
93
765
654
47
1055
62
131
147
158
319
158
382
1287
1106
190
147
732
256
152
49
53
140
60
228
171
Populasjon
13-15 år
15509
327
350
79
454
84
647
591
40
821
55
123
132
136
280
145
295
1136
877
169
131
661
233
135
40
50
129
56
197
147
Besvarelser
Ungdata
76
73
83
73
84
90
85
90
85
78
89
94
90
86
88
92
77
88
79
89
89
90
91
89
82
94
92
93
86
86
Svarprosent
Kommune
3928
101
130
-
161
31
208
212
-
279
-
47
-
43
97
52
90
398
300
55
64
218
77
62
-
-
-
-
73
-
8. trinn
6951
121
110
39
144
27
189
188
-
285
-
41
58
46
91
58
99
353
293
60
-
203
87
-
-
-
-
60
-
9. trinn
3902
101
105
-
146
25
246
191
-
256
-
35
-
47
92
34
103
382
279
54
67
236
69
70
-
-
-
-
64
-
10. trinn
-
-
-
-
-
-
-
X
-
X
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
X
X
X
X
-
X
Ikke oppgitt
klassetrinn
2012
103
26.09.2013 10:14:15
104
Rapport-26-september-2013.indd 104
26.09.2013 10:14:15
Gjennom Ungdata har mer enn 100.000
skoleungdommer fått anledning til å si sin
mening om eget liv, om hvordan de har det,
og hva de driver med i fritida. Halvparten
av norske kommuner har brukt Ungdata for
å kartlegge situasjonen lokalt, og for første
gang presenterer NOVA en samlet oversikt
over resultatene fra perioden 2010–2012
på landsbasis.
Rapporten tegner et bilde av en svært aktiv
norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på
egen framtid, og der de aller fleste har sunne
og gode relasjoner til både venner, foreldre
og skole. Resultatene føyer seg inn i en
trend der ungdom blir stadig mer veltilpasset
og skikkelige. Samtidig viser rapporten at
altfor mange unge opplever stress og slit i
hverdagen, er preget av søvnproblemer, og
har et dårlig selvbilde.
Ungdata er et samarbeid mellom de regionale
kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus),
KS og NOVA, og er finansiert av Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Helsedirektoratet og Justis- og
beredskapsdepartementet.
Se www.ungdata.no for mer informasjon
om Ungdata.
Nasjonale resultater
2010 – 2012
Oslo kommune
Velferdsetaten
Kompetansesenter rus – Oslo
NOVA Rapport 10/13
© Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2013
NOVA – Norwegian Social Research
Nettadresse: www.nova.no
Rapport-Omslag-2013-25-sept.indd 1
NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD OG ALDRING
26.09.2013 10:41:01