Transcript Årsplan - Tønsåsen Naturbarnehage

Aktivitet og glede – alltid tilstede
INNLEDNING.
Årsplanen skal være et arbeidsdokument for personalet og i tillegg gi informasjon til interesserte utenfor foreldre, kommune, besøkende og andre.
Vi ønsker at årsplanen skal være kortfattet og enkel å lese. Målene for arbeidet vårt skal være konkrete og
målbare, slik at vi ved årets slutt skal være i stand til å se om vi faktisk har klart å nå de målene vi har satt
oss!
Fokuset dette året vil dreie seg om voksenrollen; vi velger ut noen verdier og holdninger vi skal streve
etter å få ”under huden”.
Uteglede er et annet fokusområde. Hvordan skal vi få store og små til å trives best mulig ute?
Prosjektarbeid er et tredje område. Et prosjekt er et forskningsarbeid der vi kan undre oss, skape, prøve ut
teori i praksis og der alles ideer og uttrykksmåter er viktige for resultatet! Vi kan si at et prosjekt er
”demokratisk arbeid i praksis”. Her kommer barns medvirkning inn som en viktig faktor. Målet vårt er å
legge til rette for kooperative læreprosesser!
Vi skal prøve å skape et rikt og utfordrende fysisk miljø for barna både ute og inne, og sist men ikke minst,
har vi et mål om å bli flinke til å bruke dokumentasjon som et refleksjonsverktøy i hverdagen.
Aktivitet og glede – alltid tilstede
VOKSENROLLEN.
De erfaringene barn får i barnehagen påvirker deres oppfatning av seg selv som individer og innstilling til
læring og til omverdenen. De voksnes væremåte skal skape forutsetninger for et positivt selvbilde hos
barnet som et tenkende, lærende og skapende menneske! Vi ønsker at vår barnehage skal være et
møtested for læring i fellesskap, en demokratisk møteplass som beskytter verdier som ulikhet, lydhørhet
og delaktighet.
Mål:

Alle voksne i barnehagen skal møte barnet på en anerkjennende måte og verne om deres ulikhet.
DU KAN MENE HVA DU VIL HVIS DU IKKE TAR FRA EN ANNEN HANS MULIGHET TIL Å TENKE DET HAN VIL!
Å være anerkjennende betyr ikke at barnet skal bestemme alt selv, men det skal oppleve at det har blitt
hørt selv om den voksne har ansvar for å sette forsvarlige grenser. De har rett til å bli sett på som
likeverdige mennesker. Å verne om ulikhet innebærer å være nysgjerrig på alle ulikheter – en ulikhet er
ikke mer interessant enn en annen, det er pedagogens rolle å hjelpe barna til å se hverandres ulikheter og
å bruke disse som en ressurs i barnas læreprosesser. Dette krever at vi er lydhøre, at vi kan tolke og forstå
alle barns uttrykksmåter.

Vi skal innarbeide en holdning om at alle barn er INTELLIGENTE.
Barnet vil være delaktig i verden og barnet har alle verktøy til å gjøre det helt fra fødselen av. Vi må ha en
genuin tro på at alle barn er født intelligente og bruker alle sine sanser på å forsøke å forstå verden
omkring seg. Ved å legge til rette for at barn skal kunne klare selv, vil de oppleve mestring og en god
selvfølelse. Vi må også ha en holdning om at barnets teorier er likeverdige med voksnes og at alle barn har
noe å lære bort til andre! Barnet vil som oss være skapende, en del av. Barnet vil elske og er kompetent til
det fra fødselen av! Barn kan mer enn vi tror!
VERDEN ER UTROLIG KOMPLEKS , INGEN VET SANNHETEN – DERFOR TRENGER VI ALLES SYNSPUNKTER OG INTELLIGENS
(Per Bernemyr, Reggio Emilia Instituttet)
Ved å ha en tro på at barnet er rikt – med både kraft og ressurser i seg selv, må vi voksne tørre å slippe
kontrollen og makten, men ikke ansvaret. Vi skal være der som inspirator og støttespiller. Vi skal
tilrettelegge og være en veileder uten å ta over oppgaven. Ved å la barna delta så mye som mulig i
beslutninger og planlegging, håper vi de lærer seg å sette egne grenser og å sette ord på det de tenker, og
at dette igjen fører til at de lærer seg å finne metoder for å komme overens og løse konflikter på
egenhånd.
HVORDAN?
For
å sikre at alle voksne gjør det de sier de skal gjøre, bruker vi historier fra dagliglivet (praksisfortellinger)
som sier noe hva vi gjør og sier i ulike situasjoner som grunnlag for refleksjon på alle personalmøter. Ved å
belyse selvopplevde situasjoner håper vi at vi blir mer bevisst på om det vi sier og gjør er innenfor rammen
av de verdiene som skal gjennomsyre vår virksomhet.
Aktivitet og glede – alltid tilstede
UTEGLEDE.
Friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og vi ønsker å gi barna en
mulighet til å velge naturen som et fristed senere i livet. Vi tenker at
naturen er en arena for leik, mestring og læring. Naturen er
spennende, variert og gir barn mange utfordringer. Den er perfekt til
variert fysisk og motorisk trening. Ved at barna får oppdage, oppleve
og utforske, legger vi grunnlag for gode holdninger til å ta vare på naturen.
Mål:

Å gi barna positive naturopplevelser, hjelpe dem til å være aktive og bli glad i naturen.
HVORDAN?
Barn må være i bevegelse for å klare å sitte i ro. Når barna er i aktivitet, arbeider sansene deres tett sammen.
Trening av sansene bedrer både intellektuelle og motoriske ferdigheter. Det øker konsentrasjonsevnen, stimulere
fantasien og øker mulighetene til å føle og oppleve. Sansene mottar og registrerer en mengde sanseinntrykk, som
ved sammenkobling avspeiler kroppen og omgivelsene. Gjennom erfaring med slike sammenkoblinger erkjenner
barnet sin omverden og ikke minst seg selv. Automatisering av bevegelse er nødvendig for å frigjøre
oppmerksomheten mot andre forhold enn det å utføre selve aktiviteten. Barnas kropp er basen for læring. En kropp
som har opplevd, sanser omverdenen gjennom berøring, lukt, smak, syn og hørsel. Sanseopplevelser blir vurdert og
sortert i forhold til tidligere inntrykk. Positive erfaringer gir god sansemotorisk praksis. Derfor er det så viktig at barn
får vokse opp i et allsidig og utfordrende miljø som gir rom for mestring, opplevelse og erfaring på en positiv måte.
Denne kunnskapen tar vi på alvor. Vi voksne ønsker også å:
•
•
•
•
•
Være gode rollemodeller for barna. Barnehagens motto er: Aktivitet og glede, alltid tilstede. Vi
skal ta aktivt del i leiken og sørge for at ungene er i aktivitet.
Sørge for at sikkerheten har første prioritet.
Oppmuntre og legge til rette for utfordringer etter barnas alder og nivå.
Ikke gå for fort fram. De aller minste vil kanskje møte årstidenes skiftende vær og temperatur for
første gang. Regn, vind, snø og is kan være skremmende for de som aldri har opplevd det før.
Værtilvenning er stikkordet her. Da tenker vi på å være ute litt i gangen og ha fokus på at de føler
seg trygge.
Informere om viktigheten av riktige klær og fottøy. Dette er nødvendig når barna er ute det
meste av dagen. Barna må få bevege seg, forbli tørre og varme, men heller ikke fryse. Det beste er
flere tynne lag, da er det lettere å justere gjennom dagen. Ull er det beste materialet nærmest
kroppen. Det er luftlaget i og mellom klærne som holder barna varme. Vindtett lag slipper
vanndampen fra svette gjennom, mens det vanntette laget skal hindre fuktighet å trenge inn i de
isolerende lag av klærne.
Aktivitet og glede – alltid tilstede
PROSJEKTARBEID.
Interesse og indre motivasjon er en forutsetning for læring. Ny kunnskap koblet sammen med tidligere
erfaringer danner grunnlaget for læring. Vi kan ikke bestemme hva et barn skal lære, men ved å gi det
positive opplevelser innenfor områder som føles meningsfullt for det, har vi dannet grunnlaget for at
læring kan skje. For å finne ut hva som oppleves som meningsfullt for et barn er vi nødt til å lytte, se og
forsøke å forstå hva det er barnet er opptatt av. På denne måten får barnet også innflytelse på
innholdet i barnehagen og dermed sin egen hverdag. De opplever medvirkning. Lov om Barnehager
sier at ”barn har rett til å bli sett og hørt i alle forhold som angår det…” Prosjektering handler om å
gjøre samtidig som man tenker. Et prosjekt tar utgangspunkt i et spørsmål som kan føre mot ulike mål.
En prosess som aldri slutter hvis vi ikke vil det. Et prosjekt handler også om å fremheve barnas ulike
tanker og uttrykksmåter som noe verdifullt. ”Jeg kan noe ikke du kan – du kan noe ikke jeg kan,
sammen kan vi skape noe nytt!”. I et undersøkende prosjekt lærer barna at de kan tenke ulikt og at
ulike teorier gjør at man ser mer.
MÅL:

Vi skal jobbe med prosjekt
som tar utgangspunkt i
barnas interesser.
”Det jeg hører glemmer jeg, det jeg ser husker jeg,
men det jeg gjør forstår jeg.”
”Hvis det handler om vann må vi la barna vanne.”
Per Bernemyr, Reggio Emilia
Instituttet, Stockholm






HVORDAN?
Pedagogens ansvar er å skape muligheter for barna til å lære sammen og av hverandre!
Vi skal trene oss på å lytte, se og lære av det barna sier og gjør – å holde barnas spørsmål,
hypoteser, teorier og fantasier i live og følge med på hvordan de søker svar og mening i sin
tilværelse. Det handler også om å veilede, skape situasjoner og utnytte tilfeller som kan utfordre
barnas tanker og teorier.
Å arbeide med et prosjekt er en sosial handling; De voksne bidrar, barna bidrar, foreldrene bidrar.
Et prosjekt bygger på demokratiske holdninger der barns og voksnes teorier har lik verdi. Vi undrer
oss sammen med barna og forsøker å hjelpe barna til å prøve ut sine egne teorier i stedet for å gi
dem ”fasitsvaret”. (Learning by doing)
Vi tar utgangspunkt i barnas interesser – men temaet må være ”forskbart” – noe vi kan filosofere
og undre oss over!
Det er de voksnes ansvar å kople prosjektet til de 7 fagområdene som er nevnt i Rammeplan for
barnehagen. (kommunikasjon, språk og tekst, kropp, bevegelse og helse, kunst, kultur og
kreativitet, natur, miljø og teknikk, etikk, religion og filosofi, nærmiljø og samfunn, antall, rom og
form)
For å kunne oppnå dette blir vi avhengig av dokumentasjon og refleksjon (se eget kapittel om
dette.)
Aktivitet og glede – alltid tilstede
FYSISK MILJØ.
”HVOR MYE ER DET Å LÆRE PÅ FJERDE ÅRET, I SAMME
SANDKASSE, MED SAMME SPADE”?
– MAGNE RAUNDALEN, PSYKOLOG.
Et barn er født med 100 språk! Det vil si at det er født med en mulighet til å lære seg og uttrykke seg på
uendelig mange måter dersom forholdene legges til rette for det. Et rikt fysisk miljø blir derfor en
forutsetning for å gi barnet slike muligheter. Det fysiske miljøet både inne og ute er av stor betydning i
barnehagen. Det utgjør selve plattformen for barnas trivsel, lek, opplevelser og læring. Barna har behov for
et fysisk miljø som ikke stagnerer, men som er i endring i takt med at barnet utvikler sine evner og
interesser.
Et godt fysisk miljø fremmer lek, bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og
muligheter for læring og mestring. Barnehagen skal ikke være et hjem, men et sted hvor man finner et
lærende miljø som tilfører noe nytt og som oppmuntrer til dialog mellom barna. Barna har ikke behov for å
møte de samme lekene som de har hjemme, men materiale som er forskbart, som de kan undersøke og
skape med. På denne måten kan de lære av hverandre, prøve ut sine teorier og utrykke seg gjennom for
eksempel, tegning, maling, drama, dans, musikk osv.
MÅL:

Å skape et rikt og utfordrende miljø inne og ute som oppmuntrer til utforsking og fundering.
HVORDAN oppnår vi dette?
Vi i Tønsåsen Naturbarnehage vil jobbe med dette ved å spørre oss selv;





hva og hvor leker/møtes barna?
Hvor leker/møtes barna ikke?
Hvilket materiale benytter barna?
Hva snakker barna om (med hverandre og med oss voksne)?
Hvordan kan vi forberede miljøet til et prosjektarbeid?
Hvordan det fysiske miljøet skal se ut kommer an på de barna som er i barnehagen og deres
interesser. Derfor må vi hele tiden tenke på at det skal være foranderlig. Miljøet skal tilpasse seg
barna!
Aktivitet og glede – alltid tilstede
DOKUMENTASJON.
Dokumentasjon er viktig for å kunne reflektere over arbeidet vi gjør i barnehagen. Det blir en slags
bevisføring på om vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Når en bruker dokumentasjon på denne måten, kaller vi
det for pedagogisk dokumentasjon. I Lov om barnehager står det at ”…barns læring og voksnes arbeid skal
dokumenteres …”
MÅL:
Ved hjelp av dokumentasjon gjennom ord og bilder skal vi forsøke å;
•
Forstå hvordan barn lærer og hvilke strategier de bruker
•
Synliggjøre og bekrefte barna for seg selv og andre
•
Inspirere barn og voksne
•
Gi dokumentasjonen tilbake til barna for å synliggjøre og bevisstgjøre dem sin egen læring
•
Lage møteplasser for samtale og refleksjon
•
Synliggjøre vår virksomhet for å få tilbakemeldinger fra foreldre, kolleger og andre
•
Få syn på vår rolle og våre holdninger (gjør vi det vi sier vi skal gjøre)
HVORDAN?
Alle i personalgruppa har et ansvar for å dokumentere i gitte situasjoner. Vi skal ta bilder, skrive ned hva
barn og voksne sier og gjør, samle på barns kunstneriske uttrykk m.m. Dokumentasjonen tas med på
refleksjonsmøter, avdelingsmøter og personalmøter. Det er styrer og pedledernes ansvar å konkretisere
hva som skal dokumenteres og også å stille spørsmål som leder til refleksjon over det vi ser i
dokumentasjonen. Alle voksne har et ansvar for å vise etisk
forståelse og verne om barns integritet før noe henges opp på
veggene.
” Æ lure på koss føglan klare å åpen
frøan med næbbe sett…”
Aktivitet og glede – alltid tilstede
ÅRSHJULET.
Desember –
tradisjoner,
evaluering
Januar /Februar –
fortsettelse av
prosjektarbeid,
fordypning, pl. dag
Oktober /november
fordypning,
foreldresamtaler, pl.dag
Mars / April –
foreldresamtaler/møte
August / September
– forberede miljøet,
observasjon,
kartlegging, pl.dag
Mai – sammenfatte
og vurdere,
forberede neste års
prosjekt, pl. dag
Juni / Juli - ferie



Hver gang en gruppe har jobbet med prosjektet har de refleksjonstid etterpå.
Annenhver mandag har avdelingene refleksjonsmøter.
Hver tredje uke har vi personalmøter.
SAMARBEID.
Vi har ingen skolestartere dette barnehageåret, og vil derfor ikke ha en plan for overgangen til skolen. Men
vi vil ha samarbeidsmøter med PPT, barnevern og andre ved behov.
Aktivitet og glede – alltid tilstede
Presentasjon av personalet
Hege Nordnes
Daglig leder
STORKLEIVA
LITJKLEIVA
Inger Lise Bostad
Aud Synnøve Dybvad
Pedagogisk leder
Førskolelærer
Pedagogisk leder
Kari-Anne L.
Korsveien
Førskolelærer
Christine Fenstad Rise
Stine Sperre
Hermansen
Kim Blekkan
Kirsti Krogh
Assistent
Linda Nilssen
Assistent
Monica Dombuhaug
Førskolelærer
Assistent
Barne- og
ungdomsarbeider
Elisabeth Holan
Magnus Urstad Gederaas
Assistent
Lærer og assistent
Tone Myhre
Ingebjørg Husbyaune
Assistent
Assistent
Hilde Berge
Børge Wahl
Assistent
Assistent
Ann-Merethe
Skulbørstad
Luciana Da Silva
Assistent
Renholder
Aktivitet og glede – alltid tilstede