Transcript Det er i det som ser alminnelig ut, vi utfordres til å se etter det sårede

favn
,SJTUFOU1FEBHPHJTL'PSVNtÿĀþÿÿ¯SHBOHāÿ
VERDIER
|
TRO
|
DANNING
|
4
10
12
TEMA: DE SÅRBARE OG UTSATTE BARNA
VOLD ER FARLIG
VÆRE SAMMEN
Et ferskt barnehageprosjekt med fokus
på sosial kompetanse, aggresjonsmestring og relasjonsbygging.
16 INTERAKTIV TEKNOLOGI +
MATEMATIKK
= INSPIRERTE ELEVER
OPPVEKST
«Det er i det som ser alminnelig ut, vi utfordres til å se etter det sårede»
INNHOLD
3
LEDER
4
STOR SÅRBARHET
LEDER
10
VOLD ER FARLIG
12
VÆRE SAMMEN
– Et helt nytt utviklingsprosjekt i Vest-Agder!
14
KPF-NYTT
15
PÅ LØVEBAKKEN
De utsatte barna må prioriteres først?
16
TREFFPUNKT
Om interaktiv teknologi i matematikkfaget
17
STUDENTEN
Tre steg mot en styrket lærerutdanning ved UIO
18
TIL ETTERTANKE
20
EN SKOLE SOM HALTER?
16
Jeg fikk i november 2008 gleden av å
høre Ole Briseid holde foredrag om
bærekraftig utdanning for læring og
liv i det 21. århundre.
Etter å ha arbeidet utallige år i utdanningsdepartementet
under
flere statsråder, var han da minister ved den norske delegasjonen til
UNESCO i Paris. Jeg velger å påstå
at det er få her i landet som har mer
innsiktsfull kunnskap om norsk og
internasjonal utdanning enn Ole
Briseid. Hva var det så Briseid ønsket å formidle til den store forsamlingen?
12
BRISEID-TREKANTEN
RUNDTUR TIL JORDAN
Jo, han tegnet for oss det jeg vil kalle
Briseid-trekanten. Han la vekt på at
det er tre perspektiver som er viktige i utdanningen av barn og unge:
15
– PÅ BIBELSK GRUNN
14
Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en 100 år
Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig
favn kommer ut to ganger i året og sendes til alle
gammel medlemsorganisasjon. Medlemmene
fordypning og inspirasjon til våre medlemmer.
medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av
består hovedsakelig av pedagoger fra førskole-
KPF har to ansatte i organisasjonen.
bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt.
til høgskolenivå, men medlemskap er åpent for
Medlemskontingenten
Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning.
alle. Kristent Pedagogisk Forums formål er ut
kr 450,- for enkeltmedlemmer
Redaktør: Leiv Steinar Hovtun og Anna Berit Føyen
fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted, å vekke og
kr 700,- for familiemedlemskap
Redaksjonsgruppe: Inger Bakken, Anna Berit Føyen, Gunnar
stimulere til ansvar for barn og unges oppvekst, utdanning
kr 250,- for pensjonister
Skaar og Torhild Roland Vetvik.
og dannelse. Det som samler oss, er et ønske om å ta vare
kr 450,- for familiemedlemskap, pensjonister
Redaksjonens adresse:'"7/DP,SJTUFOU1FEBHPHJTL'PSVN
på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i
kr 100,- for studenter
Colletts gate 43, 0456 Oslo, e-post: [email protected]
barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få
Kristent Pedagogisk Forum
Annonsepriser: TJEFLS›TJEFLS
en god oppvekst i sine lokalmiljø.
Besøks- og postadresse: Colletts gate 43, 0456 Oslo.
¼ side kr 1250 Abonnement: kr. 100 pr. år. ISSN 1891-4071
Telefon: 95 45 64 22, Internettadresse: www.kpf.no
Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS
Bankgiro: 5081.05.78669 Takk for din gave!
Forside og lay-out: Toppetasjen. Forside: Camilla Orten
KPF ønsker å være en tydelig aktør i det offentlige
rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement.
2
* Økonomiperspektivet (utdanningens betydning for å få arbeid). Ligger under OECD.
* Verdiperspektivet. Ligger under
Europarådet.
* Overlevelsesperspektivet (det globale ansvaret). Ligger under UNESCO.
Jeg tenker at det globale ansvaret er
det mange skoler og barnehager som
tar. Det handler blant annet om å fokusere på barn og unge i land hvor
det er stor fattigdom og nød. Det er
ikke få tusen kroner som hvert år
blir samlet inn til HEI-aksjonen, til
Redd Barna, til Operasjon Dagsverk
eller hva det måtte være. Dette skal
vi virkelig fortsette med.
Det er også mange skoler og barnehager som har verdispørsmål på
dagsorden. Noen steder er det lagt
opp til å gjennomføre månedlige
tema hvor barn og unge får øve seg i
vennskap, omsorg, samarbeid, takknemlighet, respekt og andre emner.
Men i den grad en trekant kan halte,
så halter den norske skolen for tiden. Fordi det er økonomiperspektivet, kunnskapssiden som vektlegges sterkest. Kunnskap er selvsagt
livsviktig i et moderne samfunn i
rask utvikling. Så ja: Kunnskap er
fremtiden. Kunnskap er makt.
Men de vestlige landene synes nesten bare å være opptatt av økonomiperspektivet.
Alle de tre nevnte perspektivene må
inn, ellers går det galt. Det ene er
ikke viktigere enn det andre. Men
nå er vi ute av balanse.
vi egentlig? Et med engasjement? Et
med respekt for andre religioner? Et
som er preget av solidaritet? Et som
er preget av miljøansvar?
Det geniale er at norske myndigheter har gitt svaret på disse spørsmålene. Og svaret ligger i generell del
av læreplanen. «Den generelle delen
av læreplanen bør settes i glass og
ramme og henges opp på alle skoler og hos alle politikere. På dette
dokumentet skal kvaliteten i norsk
skole måles. De som går inn for å slå
finnene i PISA-undersøkelsen, vil få
seg en blåmandag» sa Ole Briseid
ifølge mine notater.
En overlevende fra en konsentrasjonsleir under siste verdenskrig,
har sagt det slik:
«Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre
barn mer menneskelige.»
For å si det med en omskriving av
Grundtvig: Menneske først ï de andre tingene så.
HVORDAN FÅ TILBAKE BALANSEN?
Vi må stille oss blant annet følgende
spørsmål: Hva slags samfunn ønsker
Leiv Steinar Hovtun,
styreleder i KPF
3
De sårbare og
utsatte barna
blant oss
– Det er alminnelige barn som utsettes for
overgrep. De er der som alle andre, men bærer
på opplevelser som barn skal være spart for.
Det er i det som ser alminnelig ut, vi utfordres
til å se etter det «sårede».
ILLUSTRASJON: CAMILLA ORTEN
Elisabeth Torp, prest og daglig leder av Kirkens
Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
De sårbare og utsatte barna blant oss
Stor sårbarhet
UTDRAG
TE FOR
URSHEF
FRA RESS S TROSN
KE
KIR
NG
OPPLÆRI
Utdrag av psykologspesialist Berit Sivertsen Sørvigs artikkel «Store barn –
Med heftet «Hva kan vi gjøre for barna?» vil Stiftelsen Kirkens Ressurssenter blant
stor sårbarhet. Om barn og unges utfoldelse i kirkens rom. En sosialpsykolo-
annet hjelpe til, slik at den enkelte voksne, i lys av kunnskap om overgrep mot barn,
ILLUSTRASJON: TORILL HAUGEN
TIDLIG TILKNYTNING OG
VIDERE ERFARINGER
KIRKENS RESSURSSENTER MOT
VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP
HAR LAGET ET RESSURSHEFTE
MED LEDERE I TROSOPPLÆ-
Menneskets erfaringer gjennom
barne- og ungdomsår, preger deres
kognitive, sosiale og følelsesmessige
orientering videre i livet. Det handler om deres tilknytning til viktige
voksne, men etter hvert også deres
jevngamle.
RINGSPROGRAMMENE SOM
MÅLGRUPPE. HEFTET HETER:
«HVA KAN VI GJØRE FOR
BARNA?» - ELLER SAGT PÅ EN
ANNEN MÅTE; HVA TRENGER
VOKSNE Å VITE, SOM SKAL
VÆRE TIL STØTTE OG HJELP
FOR UTSATTE BARN. HEFTET
ER STØTTET MED MIDLER FRA
«STØRST
AV ALT». KPF HAR FÅTT LOV TIL
Å BRUKE ET UTDRAG AV
HEFTET I FAVN.
HEFTET ER SKREVET I EN
Menneskebarnet definerer seg selv
i relasjon til andre. Fra 3-årsalderen
begynner barnet å bygge fortellingen om seg selv, – og å integrere seg
selv inn i historien. Fram til slutten
av tenårene har den emosjonelle
orienteringen forrang sammenlignet med den fornuftsmessige. Inntrykkene gjennom erfaringer festes
sterkest til følelsene. Og gjennom
sin tilknytning til følelsene, får erfaringene intensitet og kraft til å
forme sosial tilknytning, valg og årsaksforståelse videre i livet.
KIRKELIG KONTEKST OG BÆRER
SELVSAGT PREG AV DET.
MEN
VI TROR AT ARTIKKELEN VIL
PASSE GODT OGSÅ FOR FAVNS
LESERE.
DET ER ELISABETH TORP, PREST
OG DAGLIG LEDER AV KIRKENS
RESSURSSENTER MOT VOLD
OG SEKSUELLE OVERGREP OG
PSYKOLOGSPESIALIST BERIT
SØRVIG SOM ER
BIDRAGSGIVERE HER.
SIVERTSEN
skal se alle:
gisk analyse.»
TEKST: BERIT SIVERTSEN SØRVIG
TROSOPPLÆRINGEN
«Til det beste for alle barn»
Når barn og unge møter voksne, er
det nødvendig at de voksne tenker
gjennom, og i sin praksis plasserer
seg under følgende faner:
1. Barn trenger å bli godt møtt av
voksne. I særdeleshet gjelder dette
dersom barnas foresatte eller andre
voksne svikter gjennom seksuelle
overgrep eller andre former for omsorgssvikt.
2. Barn trenger å være sikret mot at
noen gjennom maktmisbruk og an-
nen hensynsløshet, utsetter barn for
overgrep.
3. Barn trenger å få gode muligheter
til å mestre oppgaver og utfordringer. Dette kan styrke dem så de utvikler nære relasjoner og god arbeidsevne senere i livet.
AVHENGIGHET OG SELVSTENDIGHET
Barn forstår seg selv gjennom den
verdi voksne setter på det de gjør
og er. De ser seg selv som sentrum,
som årsak til det de voksne vektlegger. De tror på ett vis at det skal
være slik at foreldre – ledere – Gud
– er et kompaniskap som definerer både verden og den felles gode
hensikt, som barnet er eksistensielt
avhengig av å innrette seg etter. Å
skulle opponere mot dette, vil oppleves som en eksistensiell trussel ut
fra barnets følgende logikk:
Uten relasjoner er «jeg» ingen – jeg
kan omkomme.
Uten relasjoner er «jeg» uten beskyttelse.
Uten relasjoner er «jeg» utrygg.
De minste barna lever under følgende vilkår: Stor grad av avhengighet
og tilsvarende opplevelse av å ta en
stor risiko ved å si ifra. I småbarnsalder er avhengigheten den største
sårbarheten.
Barn og ungdom er forskjellige i forhold til avhengighet. Utover i skoleårene vil barnet gradvis oppfatte at
6
slik jeg og mine nærmeste har det,
slik har kanskje ikke andre det. Der
ligger en spire til større uavhengighet i forhold til krenkende mennesker, forutsatt at andre voksne er
der og framtrer som viktige og troverdige. Ungdom kan i enda større
grad gjøre seg mindre avhengig av
dem som krenker dem. Mange må
imidlertid ut av både relasjonen og
miljøet før de makter å åpne opp for
å fortelle om sine krenkende opplevelser.
De foresatte har i småbarnsalder
stor grad av oversikt over barnas fritidsaktiviteter. Barna i førskolealder
blir fulgt på aktiviteter, og foresatte
er der mens øving og grupper pågår.
Denne oversikten som foresatte har,
gir en viss sikring i møte med andre voksne som kan krenke barnet.
Denne muligheten til å se samspillet der barn ferdes med andre i ulike
sammenhenger, vil jeg benevne som
en grad av gjennomsiktighet. I småbarnsalder er det stor grad av gjennomsiktighet i hvor barnet er og
hvem barnet er sammen med.
Med barnas økte alder, vil foresatte
gradvis ha mindre gjennomsiktighet i barnas aktivitet. Foresatte vil,
ut fra alder og utvikling, akseptere
det som et ledd i utviklingen av den
unges naturlige selvstendighet. Her
ligger det store barnets økte sårbarhet i forhold til andre voksne.
DE TRISTE
t%FTPNFSUSJTUFGPSEJEFIBSFOTPSHTPNIBSFO
tydelig årsak, som andre ser muligheter til å støtte.
t%FTPNFSUSJTUFPHTPNHK“STFHNJOTUNVMJHTZOlig, fordi de har unevnelige fortvilelse som de bærer
alene. De har ikke tillit til at noen kan hjelpe dem.
DE FLINKE
t%FTPNFSĘJOLFGPSEJEFJHMFEFPHJ
nysgjerrighet utfolder seg.
t%FTPNFSĘJOLFUJMÌLPOUSPMMFSFEFU
uforutsigelige mens de bærer på skyld,
skam og ansvar påført av voksnes
handlinger.
DE SINTE
DE TRYGGE
t %F TPN FS TJOUF GPSEJ EF IBS
et sårbart temperament som gir
dem naturlig strev med å uttrykke seg, både i små og store
konflikter med omgivelsene.
t %F TPN FS TJOUF GPSEJ EF UBQpert forsøker å håndtere en
umulig situasjon. De ønsker at
voksne skal se situasjonen.
t %F TPN LKFOOFS TFH
trygge og lengtende i møte
med forkynnelse av Den
gode Gud som Far, fordi
ordet speiler deres omsorgserfaring.
t %F TPN WFSLFO LBO UB
inn trygghet eller lengsel
i møte med forkynnelsen
fordi deres mors- og/eller
farsbilder er forvirret og
negative.
DE BRYSOMME
t%FTPNFSFOHBTKFSUPHLBOTLKFMJUUNBsete, fordi de er så nysgjerrige og vil oppleve alt og mest mulig, på en gang.
t %F TPN FS HSFOTFM“TF PH UJM CSZ GPSEJ
voksne ikke har respektert deres grenser
eller bidratt til at barnet har fått utvikle
egne grenser.
7
De sårbare og utsatte barna blant oss
FRHA
R
EFTE FO
RESSURS
TROSKIRKENS
NG
OPPLÆRI
«La barna komme til meg»
– men det er noe som hindrer
– om pr aktisk teologiske innsteg i møte med skamfulle , ensomme eller br ysomme bar n.
har opplevd usunne og utydelige grenser, blir både grenseløse, utflytende og masete.
ofte at det som skjer er hemmelig, og ingen andre må få vite noe.
Barnet, på sin side, er ekstremt lojal og våger ikke å være ulydig.
I denne sammenhengen er det et viktig anliggende å forkynne at
Gud er den som tåler å vite om alt. Gud vil vite om alt, ikke for
å kontrollere, men fordi Gud bryr seg. Langt mer komplisert, men
ikke mindre viktig, er det å formidle at Gud vet om det vonde som
har skjedd. Men det at Gud vet er også problematisk. Det kan aktivisere spørsmål knyttet til hvorfor Gud ikke griper inn og stopper det
vonde som skjer, hvis det er slik at Gud vet. Den voksnes viktigste
bidrag i denne sammenheng er å romme en refleksjon omkring konfliktfylte spørsmål om Gud, og ikke levere enkle svar på vanskelige
spørsmål.
Et praktisk teologisk innsteg til brysomhet
I møte med det brysomme barnet, vet vi ofte ikke hvordan vi skal
komme i posisjon til å hjelpe. Vi følger lett trangen til å løse vårt eget
ubehag med å slippe unna og avvise. Vår akutte følelse av hjelpeløshet, er dypest sett en overføring av barnets fortvilte forsøk på å takle
det vanskelige og løse det umulige. I møte med vanskelige overføringer som forvirrer og utfordrer den voksne, er det viktig å være
bevisst på maktforholdet. Det er den voksne som må vise fasthet og
sette grenser for barnet. Det går an å være forståelsesfull og samtidig
opptre tydelig og korrigerende.
AV : ELISABETH TORP
3. BARN OG ENSOMHET
barnets angst. Det er verre å la barnet være i fred med frykten enn å
henvende seg til den. Dette gjelder selv om barnet stiller seg uforstående eller avvisende til forsøket vårt. Barnet på sin side, trenger en
strategi for å beskytte seg. Det er ofte tryggest å avfeie eller benekte
den voksnes spørsmål eller undring. Det er avgjørende hvordan vi
snakker til frykten. En voksens oppgave er å anerkjenne redselen
og samtidig peke på noen mulige løsninger. Det er til hjelp at den
voksne utrettelig ser og bryr seg. Barnet må tørre å stole på holdbarheten i den voksnes signal om beskyttelse. Til slutt er barnet kanskje
modent for å la det stå til. I alle fall oppleves et voksent engasjement
i ettertid som hjelpsomt.
Det er alminnelige barn som utsettes for overgrep. De er der som alle
andre, men bærer på opplevelser som barn skal være spart for. Det er
i det som ser alminnelig ut, vi utfordres til å se etter det «sårede». Jeg
vil, som variabler innenfor det alminnelige, beskrive fire forskjellige
væremåter og reaksjonsmønstre som kan være tegn på at noe galt
har skjedd, og at barnet, på en særskilt måte, trenger vår oppmerksomhet og støtte.
Barnets tro og religiøse liv kan også rammes av overgrepserfaringen. Med trosopplæring som kontekst, utfordres den voksne, som
formidler av tro og håp, til å ivareta det utsatte barnets behov for å
bli møtt på det som er sant om det livet barnet kjenner. Et voksent
engasjement overfor et barn som strever på grunn av overgrep, og
en tydelig vilje til å romme realitetene, er både helende og kan virke
avklarende i forhold til det gale som skjer.
2. BARN OG SKYLD
«Å være den skyldige, ble løsningen.»
Barn, utsatt for overgrep, tar på seg skyld for det som skjer. Det
gir mening og blir en slags løsning. Selv om skylden ikke er barnets,
så opplever barnet seg skyldig og skammer seg. I ettertid, som voksen, skjønner en at om den tanken var til hjelp når en var barn, blir
den mindre og mindre brukbar inn i voksenlivet.
1. BARN OG FRYKT
«Jeg var alltid redd, spesielt når kvelden kom. Jeg visste det kunne
skje igjen!»
Barn som er utsatt for overgrep, er ofte fylt av frykt og stress. Det
uforutsigbare i en situasjon der overgrep kan skje og skjer, uten at
en vet akkurat når, holder barnet i konstant alarmberedskap. For
barnet er det viktig å skjule frykten. Tenk om det som skjer, blir avslørt! En avsløring er en direkte trussel; begynnelsen på en katastrofe
med uoverskuelige konsekvenser. Frykt driver dem ofte til å være
nådeløst selvkontrollerende og kreve det umulige av seg selv. Det
hjelper å være flink, helst den flinkeste. Da svekkes faresignalene og
det vonde som skjer, dekkes til. Tildekkingen demper opplevelsen av
utilstrekkelighet.
Når et barn utsettes for overgrep, rammes barnets selvfølelse og
stolthet. Skam er et signal om at verdigheten har fått en knekk. Vanlig reaksjon på skam, er ønske om usynlighet. Barnets behov er å
gjøre overgrepene usynlige. Ingen må se, ingen må vite, det må ikke
snakkes om, for ingen tåler å vite… Dette behovet bekreftes villig av
omgivelsene, som helst ikke vil se eller vite at voksne forgriper seg
på barn.
Et praktisk teologisk innsteg til skyld
Som et utgangspunkt handler det om å romme barnets opplevelse
av å være skyldig. Det er en enormt tung vei å komme derfra til å
kunne vurdere skyldspørsmålet på nytt og berømme sin egen skyldpåtakelse som en strategisk, men midlertidig løsning for å overleve.
I dette arbeidet trengs det trygt følge. Det kan etter hvert bli snakk
om å nyansere skyldspørsmålet. Det handler for noen om egen
verdighet, å få beholde det som, i avklaringens lys, blir stående
igjen som egen reell skyld. Det som det aldri kan fires på, som den
voksne skal holde fast ved, er hvem sitt ansvar overgrep til syvende
og sist er. Skyldens og skammens motstykke i denne sammenheng
er verdighet, eller stolthet, som kanskje er et mer forståelig ord for
barnet. Hver og en trenger å bli minnet om og bekreftet på grunnlaget for all menneskelig verdighet, knyttet til antropologien i skapelsesteologien.
Et praktisk teologisk innsteg til frykt
Som trosopplærere er det naturlig for oss å si varianter av: «Ikke vær
redd. Jesus (eller englene) passer på.» Intensjonen vår er god og i
overensstemmelse med sentral kristen forståelse. Vi trenger ikke å
frykte, for Jesus passer på. I et perspektiv er det sant, samtidig kan
det bli helt feil. Verden er full av farer! Det trengs i denne verden
en type ordningsmessig beskyttelse hvor de sterke skal beskytte de
svake. De voksne skal se til at barna får gode betingelser for å vokse
opp. Barn er etter naturens orden overlatt til og prisgitt de voksne.
Det fungerer ikke sånn at Jesus eller engler direkte hindrer voksne i
å gjøre vondt og skade et barn. Et overgrepsutsatt barns opplevelse
av sin redsel, er knyttet til uunngåelige realiteter. Guds og englenes
oppgave er kanskje å vekke noen ansvarlige mennesker til å se overgrepene og stoppe dem!
LYDIGHET OG SKREMSEL
Stilt overfor det redde barnet, tror vi det hjelper å snakke om og til
Barnet skremmes til taushet. I overgrepssituasjonen formidles det
8
Når det gjelder å forholde seg til det brysomme og det vi ønsker ikke
skjer, trenger vi Jesu eksempel og forbilledlighet. Tenk på fortellingen om den kortvokste og lite tillitvekkende Sakkeus. Han var på
ingen måte fordelaktig for seg selv. Jesus så tvers gjennom det som
hindret, og inviterte seg med hjem til mannen. Jesus orket den brysomme Sakkeus. Brysomhet hos barn vil ofte være et symptom på at
noe er galt. Ved å orke å møte denne væremåten, kan vi utgjøre en
mulighet for avklaring og endring og gi håp i en strevsom situasjon.
Mange ting kan skape tvil og uro hos den voksne i disse møtene. Det
er et område der kollegial støtte er av stor betydning for den enkeltes
opplevelse av mestring.
Et barn som utsettes for overgrep, opplever seg forlatt og sviktet.
Både av overgriper og av alle de andre som ikke ser. I tillegg fører
skam og skyldfølelse til at barnet isolerer seg - og dermed kan bli
svært alene. Ensomhet er også en løsning for barnet, men selvsagt
en ulykkelig løsning. Av disse grunner blir det utsatte barnet et utilgjengelig barn.
Et praktisk teologisk innsteg til ensomhet
Hva sier vi til dem? Hvordan støtte barnet i opplevelsen av å være
alene, men samtidig fremholde Guds nærvær?
Vi råder til å unngå å skape en forestilling om at Gud direkte griper
inn og rydder opp i alt det vonde som skjer. Prøv på en forstandig
måte å formidle at Gud er tilstede og er berørt av det som har skjedd.
Vær klar over at barn, mentalt, er i stand til å «rømme» fra overgrepene mens disse står på. Noen flykter til et «trygt sted», der f eks
Gud er, hvor de kjenner seg omgitt av engler eller andre hjelpere.
Det betyr at barnet selv kan kjenne til guddommelig nærvær. Vi får
sjelden vite om det.
DEN VOKSNES MULIGHET TIL Å BIDRA HJELPSOMT
Når barnet i sin sårbarhet og fortvilelse ikke har andre handlingsalternativer enn redsel, skyld, ensomhet og brysomhet, da trenger
barnet den voksnes hjelp og støtte.
Hvordan kan voksne best være voksen i møte med barn i sin alminnelighet - og barn som er utsatt eller sårbare i særdeleshet? I det
foregående argumenterer jeg på flere måter for at voksne kan ha en
mye mer undersøkende stil i møte med barn. Det er ikke galt å lure
på noe. Det er mer galt å la være å gjøre noe med det en lurer på.
En veloverveid forkynnelse kombinert med en voksen væremåte
som viser interesse for å forstå mer av frykt, skyld og skam, ensomhet, kropp og brysomme måter å være på, vil for det meste bli opplevd som støttende og forståelsesfull for barnet som strever.
Sammen med alle andre hemmeligheter, tier de også om slik erfaring. Også etter at overgrepene er kjent, snakker de nødig om det,
fordi de ikke vet om de vil få støtte og forståelse for det. Kanskje kan
den voksnes jobb i enkelte situasjoner bli å åpne for også den betroelsen og bekrefte barnets visshet om det guddommelige nærværet. Det må ikke komme i stedet for å synliggjøre det helt urimelige
og fortvilede i fravær av ansvarlige voksne da overgrepene skjedde.
Mange barn har en opplevelse av Guds fravær, kanskje også som en
følelsesmessig løsning. Dette knyttes til at Gud ikke kan, må eller vil
se det som er skittent, syndig og ubehagelig. Da blir det en løsning
å holde Gud utenfor.
Helt grunnleggende tenker vi at forkynnelsen og den voksnes engasjement må målbære evangeliet om Gud, som tåler å vite alt. Vi må
formidle at alt som skjer, berører Gud. Jesus-fortellingen er dypest
sett et utrykk for at Gud bryr seg om menneskene, kanskje spesielt
barna, må det være dekning for å si. Jesu egne ord: «La barna komme
til meg, hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til», er grunnlaget
for all trosopplæring og engasjement for hvert enkelt barn.
4. BARN OG BRYSOMHET
Noen barn utfordrer oss voksne på en særskilt måte. Enkelte barn
med overgrepserfaring har en væremåte som er både krevende og
slitsom. For noen handler det om uklare eller manglende grenser og
selvinnsikt. Noen kan ha lagt seg til en utfordrende og inviterende
stil som langt overgår hva vi ellers er fortrolig med. Det kan også
være barn som er spesielt appellerende overfor voksne når det gjelder kropp, nærhet og seksualitet. En slik adferd har sin forklaring
og blir forståelig i sammenheng med barnets erfaring i relasjon til
andre voksne. Barn som er utsatt for overgrep, kan for eksempel forstå seg selv som en som forventes å være på tilbudssiden overfor den
voksne. Når de opplever at aktuelle voksne er positivt annerledes,
akselererer intensiteten i ønsket om oppmerksomhet. Omgivelsene
kan da oppleve barnet som brysomt. Det er ikke uvanlig at barn som
Vi har villet si noe om det som kan hindre et barn i å søke Gud, tro
og leve relasjonelt og om hva som kan være til hjelp.
I det alminnelige barnet møter vi ofte samtidig barnet som strever
og som trenger støtte og hvile. I trosopplæringens ambisjon ligger
også evangeliets ambisjon; «Kom til meg alle dere som strever og
bærer tungt, jeg vil gi hvile», som Jesus inviterer til. Som trosopplærere kan den enkelte bidra til at Kirken oppleves som et godt og
trygt sted for de alminnelige barna som har opplevd noe ualminnelig.
9
«Når de setter ord på frykten, avtar den.»
UTMDAGRASIANG
ET
U
FRA
FOR BARN
VOKSNE
Vold er farlig
AV : INGEBORG WIESE
Denne artikkelen er hentet fra magasinet Voksne for Barn og gjengis
med tillatelse her.
Barn som vegrer seg for å gå hjem
fra skole, SFO eller venner, eller som
henger mye rundt alene i stedet for
å være hjemme, kan være utsatt for
vold.
– Vi er alle forpliktet til å følge
opp når vi føler uro for et barn. Det
er viktig å spørre hvorfor han eller hun ikke har lyst til å gå hjem.
Dersom barnet sier at det skyldes
vold, er det derimot viktig å rådføre
seg med noen profesjonelle. Vold er
farlig. Både voksne og barn kan stå
i fare for å bli drept. Derfor må det
være mye sikkerhet rundt barnet når
vold i nære relasjoner avdekkes, sier
klinisk barnevernspedagog Kristin
Dahl, som arbeider ved Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging, region Midt
(RVTS-Midt).
TAUSHETEN RUNDT VOLD
I 2003 ble familievernkontoret i SørTrøndelag innlemmet i et landsomfattende prosjekt med fokus på
familievold. Kristin dahl og Kirsten
Snersrud startet i den forbindelsen
pilotprosjektet «Barn som vitne til
vold i familien». Resultatet av det
landsomfattende pilotprosjektet ble
en manual i traumebehandling.
10
– Forskning viser at skadevirkningene av vold hos barn er helt overlappende, enten du selv blir eksponert for vold eller er vitne til vold i
familien. Det er så mye frykt knyttet
til vold. Jeg tror det kan forklare mye
av den tausheten som finnes rundt
temaet. Opplever du en beruset
nabo med ansvar for barn, kan det
være lettere å reagere enn hvis du
har mistanke om at vedkommende
er voldelig, sier Kristin Dahl.
Hun forteller videre at barn kan
skjule volden hjemme av frykt, men
også i et slags håp om at det vil gå
over. Det vil ikke skje igjen. Velger barnet ikke å snakke om det til
noen, kan det være en strategi for å
gjøre volden mindre virkelig. I mange familier som lever med vold, blir
overgrepene en ordløs hemmelighet
som selv ikke søsken seg i mellom
greier å snakke om.
– Barn kjenner frykten for at det
kan skje igjen, men håper likevel
hver gang at det skal ta slutt. De blir
opptatt av hva de selv kan gjøre for
at for eksempel pappa ikke skal bli
så sint. På den måten kan de påta
seg skylden for volden hjemme. De
har ikke gjort ting «riktig», forklarer
hun.
PROFESJONELL HJELP
Barn som er vitne til vold forstår
normalt ikke at det må profesjonelle
inn i familien for å stanse volden.
Derfor går startfasen i traumebehandlingen ut på å få barnet til å for-
stå at det ikke handler om hva det
gjør eller ikke gjør, og at det ikke har
noe ansvar for det de voksne strever
med. I denne fasen har Kristin Dahl
og hennes kollegaer hatt god hjelp
av boka «Sinna mann», som Gro
Dahle skrev for noen år siden.
– Boka er veldig illustrativ og god
for å vise ansvarsplassering av volden. Vi ser at barna til behandling
kjenner seg igjen, men boka kan
være fin også for voksne og barn
som vil forstå mer om hvordan barn
som lever med vold opplever det.
Før barn begynner i traumebehandling må noen forutsetninger
være helt klare. Det viktigste er at
barnet ikke skal ha kontakt med
vedkommende som utøver volden.
I praksis betyr det ofte stopp i samvær med en av foreldrene. Det er en
del av et nødvendig sikkerhetsopplegg rundt barnet å sørge for at det
ikke blir utsatt for ny eksponering
av vold under behandling. Barnet
kommer i en konflikt med seg selv i
forhold til å fortelle om volden dersom det skjer, og kan i verste fall bli
retraumatisert. Det vil si at barnets
tilstand forverrer seg fordi det er
sårbart når det først har åpnet seg
og begynt å fortelle.
– Vi foretar en screening før
behandling for å finne ut alvorlighetsgraden av volden. Både barn
og voksne fyller ut et spørreskjema.
Er det flere søsken, snakker vi alltid
med dem samlet, for at de ikke skal
føle at de røper noen hemmelighet,
og for å øke forståelsen for at søsken
kan oppleve volden ulikt. Det viktigste er å få dem til å snakke. Når
de setter ord på frykten, avtar den.
Målet vårt er å styrke barnets selvfølelse og plassere ansvaret for volden
der den hører hjemme. Vi prøver å
få barna til å se hvordan de tross alt
har greid seg gjennom vanskelige og
voldelige opplevelser.
DOMSTOLENE FORSØMMER SEG
Alle som Kristin Dahl har hatt til
behandling har respondert positivt.
Barnas mareritt avtar, de opplever
økt trygghet mellom søsken og til
sine omsorgsforeldre. De får bedre
selvfølelse og er mer konsentrert i
skolearbeidet. Etter endt behandling er det ikke uvanlig at barn av-
står fra samvær med den som
HUSKELISTE FOR
utøvde volden, særlig hvis
MÅLRETTEDE SAMTALER
vedkommende ikke har
MED BARN:
ønsket å motta hjelp
eller behandling for
łVær forberedt! Ha et egnet rom, finn ut mest
sin voldelige atferd.
mulig om barnets situasjon. Ha beredskapen i orden.
Hun understreker at
łFinn noe konkret som utgangspunkt for samtalen:
både han eller hun
” Det du sa i garderoben om at ingen er glad i deg….”
som utøver vold og
łHusk at barnet er eksperten på sin situasjon.
de eksponerte for
łIkke avspor samtalen fra temaet, selv om det som komvolden, får tilbud
mer fram er smertefullt å høre.
om behandling.
ł Vær bevisst på hvordan du stiller spørsmål, slik at barnet
Kristin
Dahl
får anledning til å fortelle mest mulig spontant og fritt.
har nylig levert inn
łSørg for en positiv avslutning.
sin masteroppgave i
Kilde: Åse Langballe, Nasjonalt kunnskapssenter om
familieterapi og systemisk praksis, om hvorvold og traumatisk stress (NKVTS)
dan jus og psykologi befinner seg i et skjæringspunkt,
og at det er problematisk når
domstolen avgjør samvær med den
forelderen som har utøvd vold.
– I oppgaven konkluderer jeg
E-POSTADRESSER:
med at i mange barnefordelingssawww.korspahalsen.no:
ker er det skjult vold, fordi sakkynNettjeneste for barn og unge,
dige i retten ikke utreder spørsmåRøde Kors.
let om vold. Det ligger ikke i deres
www.morild.org: Nettsted
mandat, men resultatet kan være
for barn med psykisk syke
at retten kan gi samvær til foreldre
foreldre.
som utøver vold. Det er ikke uvanlig at både offer og utøver ønsker å
skjule vold i en rettssak – enVOKSNES PLIKTER
ten for å tildekke volden, elOG ANSVAR:
ler av frykt for represalier
i etterkant av rettsaken.
FNs konvensjon om barns rettigheter
Internasjonale studier
(barnekonvensjonen) slår fast at barn har rett
viser også at man
til å vokse opp i et miljø fritt for vold og overgrep.
ikke bør ha mekling
Barn som likevel blir utsatt for dette har rett til nødi familievoldsaker.
vendig støtte, behandling og oppfølging.
Barna risikerer å bli
Meldeplikt til barnevernet I følge opplæringsloven
pålagt samvær med
§ 15-3 og 15-4 har ansatte i skolen og barnehagen
en voksen som utøQMJLUUJMÌNFMEFGSBUJMCBSOFWFSOTUKFOFTUFOPHFMMFS
ver vold, og skadene
sosialtjenesten ved mistanke om problematiske
blir enda alvorligere
forhold rundt et barn.
før de endelig kommer
Planene for pedagogutdanningene slår fast
til behandling.
at skole og barnehage skal hjelpe barn i
Hun synes også det er
krise.
et tankekors at barn på krisesenter risikerer å bli sendt til
samvær med en voldelig forelder.
Etter hennes mening er det bare de
voksne som virkelig er trygge der.
VIKTIGE
Loven pålegger ikke opphør av
TELEFONNUMRE:
samvær, selv om barnet er med sin
Alarmtelefonen for barn
mor på krisesenter.
og unge: 116 111
– Barn som er utsatt for, eller
Røde Kors-telefonen for barn
vitne til, vold blir for lite beskyttet
og ungdom: tlf. 800 33 321
både på krisesenter og av domsto(mandag –fredag
len, konkluderer Kristin Dahl.
kl. 15 – 20)
11
«Vi vil gjøre fellesrommet i barnehagen så stort at det er
plass til alle barn»
Være Sammen
TEKST : ANNA BERIT FØYEN
Intervju med prosjektleder, Torhild
Roland Vetvik
Hvordan ble ideen til Være
Sammen unnfanget?
– Det hele startet for 3 år siden.
Skeie tok kontakt med ledelsen i
Skal – skal ikke (SSI) og fortalte om
sine ideer. Og det er det beste fra
SSI som videreføres her, forteller
Torhild entusiastisk: Gode fellesverdier, relasjonsbygging og styrking
av voksenrollen. Eyvind Skeie og
Idéhospitalet lager et flott materiell
til bruk i barnehagehverdagen. Ei
stappfull regnbuekiste …
Fortell mer om prosjektet.
– Vi utarbeider et helt nytt materiell. Bredden i VS er stor og det
er jeg stolt av. To tunge fagmiljøer
og kunstneren Eyvind Skeie gir
prosjektet stor faglig kreativitet og
tyngde. Slik som i SSI, er vi opptatt
av at dette er et grasrotengasjement.
De 16 barnehagene som er involvert
her, er aktivt med fra første stund,
både i utvikling og utprøving.
Du snakker om bredden. Hva er
essensen i prosjektet?
– Være Sammen er todelt: det
handler om utvikling av voksenmiljøet, organisasjonen og den varme
voksne som setter grenser. Og det
handler om barnet og barnefellesskapet. Vi har et spesielt blikk for
de utfordrende barna, og ønsker å
hjelpe det enkelte barn både til å se
seg selv og som en verdifull del av
et fellesskap. Dette er et allmennpedagogisk prosjekt. Vi vil gjøre fellesrommet i barnehagen så stort at
det er plass til alle barn. Dette er det
nære perspektivet, sier Torhild.
– Det lange perspektivet er dette:
Ved tidlig innsats vil vi forhindre at
barn faller ut eller fra, i den videregående skole. Et stort et samfunnsoppdrag!
– Vi vil høyne kompetansen hos
12
hele personalet i barnehagene, forteller prosjektlederen videre. Med
særlig fokus på utfordrende adferd, bygging av gode relasjoner og
tilslutning til fellesverdier. Derfor
utvikler og gjennomfører vi et veilederprogram. Det tar særlig sikte på
å utvikle en myndig og varm voksenrolle samtidig som det gis rom
for barns medvirkning. Her er SAF
ansvarlig. Og ikke minst, og det er
kjempeviktig: vi utvikler også et eget
foreldreprogram!
– Vi er knallheldige. «Vi er på rett
sted til rett tid.» Regjering og statsråd er i disse dager svært opptatt av å
prioritere tidlig innstas og forbygge
mobbing, her er vi høyaktuelle!
Hvordan er responsen fra barnehagene så langt?
– Barnehagene er sterkt involvert
underveis i prosessen. Blant annet har barnehagene i to måneder
arbeidet med spørsmål og praksisfortellinger knyttet til tematikken,
og slik gitt Eyvind Skeie et verdifullt
materiale til å skape et bredt fortellingsunivers.
Dette synes de ansatte er veldig
gøy og inspirerende. Å jobbe så tett
på prosjektet er spennende. De føler
seg sett og anerkjent.
Hvilke planer har dere fremover?
– I pionerfasen skal programmet spres til flere barnehager i VestAgder og videre ut over i landet. I
2013 lanseres Være Sammen som
et landsomfattende tilbud, utviklet
i Vest-Agder! Besøk oss gjerne på
www.væresammen.no
Til slutt, hva er mest artig?
– Det er så gøy å jobbe med det
du tror på og som er meningsfylt:
Barn og unge og framtida deres. Jeg
liker godt å jobbe i prosjekter der jeg
får være med å forme, være meg selv
og bruke mine sterke sider, avslutter
Torhild.
Foto: Privat
– Et helt nytt barnehageprosjekt i Vest-Agder!
Grunntemaet i Være Sammen-prosjektet er sosial kompetanse, aggresjonsmestring og
relasjonsbygging.
FAKTA OM PROSJEKTET:
Være Sammen (VS) er et 3-årig utprøvingsprosjekt i Vest-Agder fra 2010 til
2013. Grunntemaet er sosial kompetanse,
aggresjonsmestring og relasjonsbygging.
Dette er et forebyggende pedagogisk
program for barn i aldersgruppen 4-5 år.
VS er organisert under Fylkesmannen i
Vest-Agder og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Idé og forfatter til konseptet
er Eyvind Skeie. Prosjektet har knyttet til
seg solide fagmiljø: Universitetet i Agder
som vil ha hovedfokus på følgeevaluering
og sluttrapport, mens Senter for Adferdsforskning (SAF) med sin faglige kompetanse på dette feltet, har ansvar
13
for blant annet å utvikle et eget veilederprogram. VS er registrert som en forening i Brønnøysund, og Gunnar Husan er
styreleder.
VS er med sitt brede innhold og format et
nytt konsept i Norge. I skolen finnes det
flere programmer som har fellesskap, forebygging av mobbing og inkludering som
tema og mål, men ikke i barnehagene.
Hele 16 barnehager i 6 kommuner er involvert. Kristiansand, Mandal, Flekkefjord,
Søgne, Songdalen og Vennesla- er med i
utviklings- og oppstartsfasen. Og i disse
dager kobles barnehager i Aust-Agder på
prosjektet.
KPF-nytt
De utsatte barna må prioriteres først
Takk til
Anna Berit Føyen
Anna Berit Føyen har sagt opp stillingen som administrasjonsleder i KPF. Anna Berit har jobbet i organisasjonen i om lag to år. Først kom hun inn som konsulent i Skal – skal ikke-prosjektet. Da dette prosjektet
opphørte, fortsatte hun med å jobbe med KPF-saker.
Det siste tre kvart året har hun vært administrasjonsleder.
Anna Berit er ei skikkelig stå-på-dame som har
gjort en kjempegod jobb for KPF. Hun har blant
annet vært sterkt delaktig i at vi har fått et veldig
bra medlemsblad, favn. I tillegg har hun fått mer
sving på nettsidene våre. Og ikke minst er hun en
14
FOTO: CAMILLA ORTEN
ET STORT ANSVAR
pådriver i trosopplæringsprosjektet vårt.
Vi synes det er veldig synd at Anna Berit nå slutter.
Men slik er det. Vi sier hjertelig takk for innsatsen i
KPF og ønsker lykke til med ny jobb i Ås menighet.
Landsstyret har ansatt ny daglig leder. Bent Charles
Nesse er 41 år og studerer for tiden teologi på Menighetsfakultetet. Han skal også jobbe med å rekruttere
nye medlemmer.
Leiv Steinar Hovtun
(leder av landsstyret i KPF)
Vi har alle et ansvar for å hjelpe barn
som trenger det. De som jobber direkte med barn i ulike sammenhenger, har et spesielt ansvar for å sikre
at barn får den nødvendige hjelpen
de har krav på.
Høyre har et stort engasjement
for de mest utsatte barna. Dette fordi
vi ser at systemet som skal fange opp
og hjelpe barna, svikter – gang på
gang. Vi ser i så måte at det er store
utfordringer knyttet til barnevernet.
Barn som underlegges barnevernets
omsorg er i en sårbar situasjon. Da
må apparatet rundt disse barna være
robust.
Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar vi oss et særlig
stort ansvar for å sikre disse barna
god og riktig oppfølging. Et godt
barnevern skal preges av et stort
mangfold av tiltak og tilbud, med
høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Et godt barnevern skal også
ta hvert enkelt barn på alvor og involvere barnet i viktige avgjørelser i
sitt liv.
OGSÅ PLASS FOR IDEELLE OG
PRIVATE AKTØRER
For Høyre er barnets behov det sentrale. Det mener også dagens regje-
ring. Likevel står det 751 barn i kø
for å få fosterfamilie, 39 barn i kø
for å få institusjonsplass, og om lag
11 % av alle barn i fosterhjem har
ikke tilsynsfører. Dessverre ser det
ut til at de ideologiske føringer fra
regjeringen, er overordnet kvalitet
og behovet for et individuelt tilpasset tilbud. Når barn står i kø for å få
fosterfamilie eller institusjonsplass,
er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke ønsker bidrag fra de
private aktørene. Ideelle og private
aktører har i en årrekke vært et positivt tilskudd til det samlede barnevernstilbudet i Norge. For barna
har det ingen betydning om det er
private eller offentlige som driver
tilbudet, så lenge de har høy kvalitet
og gir barna den hjelpen og tryggheten de trenger.
mulig. Skolen er i denne sammenhengen utrolig viktig, både for å finne ett ankerfeste i hverdagen og for
å bygge nye relasjoner. Mange barn
trekker nettopp frem utdanning og
skole som en viktig faktor for vellykkede flyttinger. Her har dere som
jobber med barn i skoleverket en
nøkkelrolle.
KONSENTRERT INNSATS
I Høyre arbeider vi for at de sårbare
og utsatte barna skal blir fanget opp
og hjulpet på et tidlig tidspunkt
i livet. Fremfor å gi litt til alle, bør
vi nå konsentrere innsatsen om de
som trenger oss aller mest. Politisk
vilje og handlekraft må til for å snu
trenden i barnevernet. Vi må sikre
høy kvalitet og mangfold i tilbudet
til barna. Her har vi alle et viktig
ansvar.
SKOLEN HAR EN NØKKELROLLE
I vårt møte med barn som er eller
har vært underlagt barnevernets
omsorg, er problemer knyttet til flytting ofte et sentralt tema. Når barn
rives opp og ut av sitt vante miljø,
og må etablere seg på nytt, med ny
familie, venner, skole og lokalsamfunn, er det viktig at det finnes gode
systemer for å gjøre overgangen best
15
FOTO: STORTINGSARKIVET
SPALTIST:
Linda C. Hofstad
Helleland, Høyres familiepolitiske talskvinne
I denne spalten blir
politikere fra Storting
og regjering utfordret
til å drøfte aktuelle
saker fra Løvebakken
med oss lesere i favn.
Treffpunkt
Studenten
Interaktiv teknologi + Matematikk
= Inspirerte elever!
Styrket lærerutdanning ved UIO
AV CHRISTIAN PAULSSEN
TEKST OG FOTO : ANNA BERIT FØYEN
Kristin Måleng jobber som inspektør og matematikkinspirator på Son
Skole i Akershus. Skolen er nesten
helt ny, den sto ferdig høsten 2008.
Ca. 290 elever fra 1. trinn-7. trinn
har sin skolehverdag her. Allerede
fra oppstarten ble det investert i
digitale tavler. Tavlene er en del av
satsningen på et mer aktivt, engasjerende og inspirerende læringsmiljø.
Måleng er selv svært glad i matematikkfaget og har undervist i «matte»
på alle trinnene i barneskolen.
DIGITALISERTE KLASSEROM
– Da jeg først ble kjent med disse
tavlene, begynte matematikklærerhjertet mitt å banke kraftig, forteller
Kristin Måleng. Tavlene hjelper til
med å visualisere faget på en svært
god måte og kan hjelpe elever som
har lærevansker for eksempel.
– Disse tavlene kan verken erstatte læreboka, læreren eller elevenes jobbing med konkreter. Dette
er et supplement, det er det viktig
for meg å si, understreker hun. Men
med disse tavlene er det lettere å få
med alle elevene. Alle kan se godt,
også de som sitter bakerst.
Tavlene er levert av et engelsk selskap
som heter Promethean og innehar
mange forskjellige funksjoner. Ulike
sidepaneler i menyen gjør det enkelt å
hente fram transportører, geometriske
figurer, terninger, linjaler, bokstaver,
lyder og mye mere til undervisningen.
Det er også lett å hente frem diverse
rutenett- og linjedesign i forskjellige
størrelser. Tavlen fungerer slik at du
bruker en penn som mus, et touchsystem. Det er også mulig å skrive direkte
på den. Det er en fordel at læreren
jobber direkte på tavla uten å være
avhengig av annet utstyr. (Tavleprogramvare av ulikt slag følger med.)
Svarenheter finnes som tilleggsutstyr. Lærerne stiller spørsmål, og
elevene svarer: De trykker bare på
en knapp. Slik kan de som ikke tør å
rekke opp hånda, også være med!
ter, sier Kristin Måleng. Tenk deg
at dere skal snakke om vinkler i
klassen. Du henter elegant ned et
bilde av Nidarosdomen fra nettet
og undersøker bygget nærmere
sammen med elevene dine: Hvor
mange vinkler kan dere se? Eller, hvor mange grader har denne
vinkelen? Måleverktøy hentes fra
sidepanelet, og vips er du i gang
med en spennende klassesamtale.
Dette blir en samlende aktivitet
med anledning til mye god refleksjon!
Hver gang elevene benytter svarenhetene, kan læreren se hva hver enkelt elev har svart. (Elevene kan ikke
se de enkelte navnene.) Dette er en
fordel, fordi svarene kan eksporteres til et excelark og lagres i digitale
elevmapper og lignende. Slik vil arkene fungere som dokumentasjon
og være et greit grunnlag for elevsamtaler og vurderinger.
– Dette må bare oppleves, avslutter Måleng entusiastisk.
SAMLENDE AKTIVITET
– Her er det mange mulighe-
Kristin Måleng demonstrerer stolt hvordan de bruker digitale tavler på Son skole i Akershus. Tavlene er en del av skolens satsning på et mer aktivt, engasjerende og
inspirerende læringsmiljø.
16
Dagens Næringsliv, DN og Universitetet i Oslos studentavis, Universitas, skrev i høst at det stormer rundt
den ettårige praktisk- pedagogiske
lærerutdanningen (PPU) som tilbys
ved Universitetet i Oslo, under ansvar av Institutt for lærerutdanning
og skoleutvikling (ILS). Nåværende
og tidligere studenter er tilsynelatende i harnisk over et lite praksisrelevant studietilbud. Og når kritikken har rammet, har ILS ikke sørget
for å møte den på en måte som blir
hørt.
Ordtaket forteller at den som tier,
samtykker. I dette tilfellet er nok
heller den som tier, ikke enig med
seg selv om hva som skal sies. Det
behøves ingen omkalfatrende reform. Og PPU må for all del ikke
legges ned, som en tidligere student
roper om i DN. Men etter den sterke
studentkritikken, sammen med det
faktum at ingen tidligere eller nåværende studenter har tatt til orde for
å forsvare praksisrelevansen til PPU
ved UiO, er det tydelig at lærerutdanningen har store utfordringer.
Det innrømmer også Lektorprogrammets Programutvalg (LPU)
ved UiO.
Tre utfordringer synes åpenbare:
1. Partnerskapsskolene og veilederne der studentene gjennomfører
praksis, må gis økt kompetanse og
større ansvar. I dag møter ILS kritikk for at veilederne i skolene ikke
er tilstrekkelig kompetente, og for
at de selv ikke reiser ut i praksisbesøk til sine studenter for å vurdere
studentenes praktiske kompetanse.
Signalet til studentene blir da at ILS
i realiteten bare vurderer det teoretiske ved den praktisk-pedagogiske
utdanningen. Med sterkere integrering av partnerskapsskolene og utdanningsinstitusjonen, kan skolene
bære et større ansvar i PPU-studiet.
Realkompetansen som ligger nettopp i skolene og lærerne som arbeider der, er enorm og må utnyttes
bedre.
2. Studentenesfagutdanning må
knyttes sterkere til fremtidig yrkespraksis. Per i dag har universitetene
en lærerutdanning hvor studentene i løpet av to små semestre skal
innprentes kunnskap og evne til å
møte alle utfordringer i skolen. Fra
tilpasset undervisning til vurdering
til konflikthåndtering. Kunnskapen
skal hentes både fra generell pedagogikk og fagspesifikk didaktikk.
Fagdidaktikk handler om forholdet
mellom fagets teori og undervisningspraksis, med andre ord om
undervisningens hva, hvorfor og
hvordan i de enkelte fag.
Først og fremst må det åpnes for
mastergradsstudier i fagdidaktikk
innenfor det femårige lektorprogrammet. Master i fagdidaktikk
ligger i dag utenfor den femårige
integrerte lektorutdanningen, der
forskning på hva som foregår i skolen.
3. Det må etableres krav om en
mentorordning for alle nyutdannede lærere. Stortingsmelding nr.
11 (2008-2009) setter mål om at alle
nyutdannede lærere skal få systematisk veiledning og oppfølging det
første året i arbeidslivet. Stortingsmeldingen er formulert som en oppfordring og viser utdanningspolitisk
vilje, men jeg mener mentorordningen må settes som et konkret krav.
Christian Paulssen:
Mastergradstudent på NTNU
ved lærerutdanningen
STYRKING AV INNHOLDET
Kritikken som er kommet mot
UiO denne høsten, virker velrettet.
Samtidig spenner disse utfordringene langt utenfor Blindern. Andre
institusjoner som tilbyr praktiskpedagogisk utdanning, kjenner også
disse på kroppen og må gå dem i
møte. Foreløpig ser det ut til at lærerstudentene, særlig ved UiO, er i
tvil om deres egen utdanningsinstitusjons styrke. Er det elementer
i utdanningsprogrammet som må
forbedres, må det settes nye mål.
Oppfatter studentene og miljøet
omkring at det stormer rundt lærerutdanningen, så må man gå tydelig
ut med disse målene.
Instituttet må ta på lærerjakka igjen;
den i tweed, med skinn på albuene,
«Instituttet må ta på lærerjakka igjen; den i tweed, med skinn på albuene!»
den i det hele tatt eksisterer (ikke
ved UiO). Masteren gir studentene
en utdanning som er tettere knyttet
til fremtidig yrkespraksis, den forsterker sosialiseringsprosessen mot
skolen som arbeidsplass, og den kan
dessuten gi bidrag til sårt tiltrengt
17
den ikoniske metaforen på læreren,
og ta ansvar i det store klasserommet. Lærerutdanningen må styrke
innholdet i studietilbudet før omdømmet forvitrer. Det fortjener
studentene, og det avhenger lærerutdanningen av.
Til ettertanke
BLIKK
TEKST : BEATE IREN LERDAHL ,
PREST I BAKKLANDET OG
LADEMOEN MENIGHETER , TRONDHEIM .
Det var julevandring i kirken.
Femten spente unger kom på besøk
– og noen voksne. Jeg tok imot i
sakristiet. Det vil si jeg – utkledd
som keiser Augustus – tok imot
i sakristiet. Og fortalte om den
lange reisen vi skulle legge ut på
– flere tusen år tilbake i tid til den
lille byen Betlehem. Tre av ungene
ble utkledd som vise menn med
purpurkapper, kroner og presanger.
Så la vi av gårde ut i snøen og rundt
kirka mens vi sang: «Nå vandrer fra
hver en verdens krok.» I våpenhuset tok diakonen – alias erkeengelen
Gabriel – imot oss og fortalte om
alt det fantastiske alle hennes engler
hadde opplevd denne natten for
to tusen år siden. Og ganske snart
hadde hun en hel gjeng barnehageengler med seg, som øvde seg på å
synge: «Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden blant mennesker
som Gud har glede i. » De gikk så
stolte i sine avklipte konfirmantkapper, med glitter i håret og hvert sitt
hyrdene fikk denne natta, mens de
satt og varmet seg rundt bålet og
passet på sauene sine.
øyeblikk som han kom til å ta med
seg resten av livet. Nå kunne Jesus
bare bli født!
Men det skal jo være igjen to barn
til rollene som Josef og Maria. Så
da vi kommer til bålet, er det viktig
for meg å kommunisere dette til de
voksne som kjenner ungene. Sånn
at vi har to barn til overs når de
andre har fått hyrdekostymene. To
barn som virkelig kan tørre å være i
fokus når vi kommer til «stallen» og
sitte ved krybben foran alteret mens
vi andre kneler på alterringen.
HELLIGE ROM
En stille mørkhudet femåring
skiller seg ut. Jeg hvisker til en av
de ansatte: – Kan han være Josef?
Hun ser på han. Rister på hodet.
Forklarer noe om den ene og den
andre diagnosen. Så tenker hun seg
litt om og spør: – Skal han si noe?
Jeg rister på hodet og sier at det
ikke er noen replikker. – Nei, da går
det bra.
Og jeg skal fortelle dere vi fikk
en Josef som fylte sin rolle, og vel
så det! Iført blå himmelkappe og
«Jeg så det i blikket hans. At dette var et hellig øyeblikk
som han kom til å ta med seg resten av livet.»
elektriske lys i handa. Anført av keiser Augustus, med de tre vise menn
hakk i hel, kom hele engleskaren
opp midtgangen, der det brant et
bål. Tid for å kle ut de siste barna
med hyrdekostymer og hyrdestaver.
Og fortelle hva slags storfint besøk
palestinaskjerf på hodet satt han
der med en undring og en stolthet
som kun var en ekte Josef verdig.
Han var en av de sårbare barna
som gjennom rollen som Josef fikk
sin verdighet bekreftet. Jeg så det i
blikket hans. At dette var et hellig
18
Hva slags blikk er det vi ser hverandre med? Hva slags blikk er det vi
møter hverandre med? Den voksne
som kjente denne guttens historie,
så først på ham med et blikk som så
hans begrensninger. Så ombestemte
hun seg. Hun så mulighetene. Hun
valgte å satse på at dette gikk bra.
Som voksne med ansvaret for barn,
befinner vi oss hele tiden i spenningsfeltet mellom å se begrensninger – og gi muligheter. Balansen
kan mange ganger være hårfin mellom å beskytte og utfordre. For å ta
riktige valg, kreves det at vi er fullt
og helt tilstede og i kontakt både
med oss selv og barna og Gud.
Hva slags blikk er det Gud ser oss
med? En kollega av meg sa det slik:
Hvis jeg kjenner at jeg får problemer med et menneske, prøver jeg
å forestille meg dette mennesket
slik det opprinnelig var, avkledd
som et lite barn, skapt og elsket av
Gud, med alle muligheter foran
seg. Gud ser oss med mulighetenes blikk gjennom kjærlighetens
briller. For at vi også skal få lov til
å øve oss på det. Både når vi ser på
oss selv og andre. Jeg opplevde at
Gud kom til meg gjennom den lille
guttens blikk. Og gjorde noe med
mine øyne. Gud fødes mellom oss
når menneskeverdet bekreftes. Når
stolthet og verdighet løftes fram.
Da skaper vi hellige rom i oss og
mellom oss.
KPF starter nytt nettsted!
KPF HAR FÅTT STØTTE TIL Å UTARBEIDE
VERKTØY FOR TROSOPPLÆRERE
RESSURSENE VIL I LØPET AV 2011 VÆRE
TILGJENGELIG FOR ALLE PÅ INTERNETT
www.verktøykassa.no
#$#'%&%# # $'% & !#
!""'####$!!#*!""'% # $###$"%#%!%% '+#' $*#$"%# #$# $#1
%#%!#&%'%%#&!#
& !#!& ## 9=29@*#.!#*"%*$%%!#"*
## #.'$$%,#!$%)# %1
# $$$&#$$ %#, $# ! *#%%%#,# ! *&' % $"!'.%#)%#!!!#$! #1
A?@2@:2@:<A28:=2:
::8$1%1#$0:<@.2
! ,"$! #$%$#
Send oss
e-postadressen din!
VI ØNSKER E -POSTADRESSENE TIL ALLE
VÅRE MEDLEMMER.
Send e-postadressen til [email protected]
eller [email protected]
PÅ FORHÅND, TUSEN TAKK!
# '$4 #$#%+#!#$2$#'#
!#!#%%! 0
!
$!"!'$ #! 0
!
!
KPF
Colletts gt.43
0456 Oslo
Pedagogisk sommer 2011
1¯#*#&-4,(36//36/%3&*4&*+03%"/ł 24. juni-3. juli
24: Avreise fra Gardermoen kl. 0630. Ankomst Queen Alia Int. AirportAmman 1450. Transport til hotell og
innsjekking på 5-stjernes hotell i Amman. Felles middag på en typisk jordansk restaurant
26: Frokost. Avreise til Jerash – det meste kjente turistmålet i Jordan nest etter Petra. Jerash er en av Deka-
JUNI
24.juni-3.juli
25: Frokost. Avreise til «mosaikkbyen» Madaba. Første stopp er den gresk-ortodokse St.-Georg-kirken som
huser et unikt mosaikkart over ”Det hellige land”. I tillegg besøker vi kunsthåndtverksmarkedet og den arkeologiske parken i byen. Etter lunsj kjører vi til Nebo-fjellet, hvor man mener Moses ble gravlagt. Storslått utsikt over
”Kaanan” - det lovede landet. På klare dager er det mulig å se Jerusalem herfra. Fra Nebo kjører vi videre til stedet
ved Jordaneleven der Johannes døperen oppholdt seg.
polisbyene hvor Jesus talte og gjorde undere. Den best bevarte av alle romerske provinsbyer, med brolagte gater,
amfiteatre, søyleganger, en rekke kirker og tempelhøyder. Lunsj. Etter lunsj blir det sightseeing i Geraneserlandet og
Umm Qais – i romersk tid kjent som ”det nye Athen”. Fra bibelhistorien er byen kjent fra fortellingen om mannen som var besatt av onde ånder som Jesus lot fare inn en svineflokk. Storslått utsikt over Jordan, Israel, Syria og
Genesaretsjøen. Retur til Amman på kvelden
27: Frokost. Avreise til Petra. Lunsj i Kerak og korsfarerborgen der.Videre langs den historiske Kings Highway til Petra.
sin storhetstid fra ca. 200 f.Kr til 100 e.Kr. Den var skjult i flere hundre år fram til den ble gjenoppdaget tidlig på
1800-tallet. For å komme inn til byen må man gjennom en kilometer lang kløft, før de storslåtte fasadene åpenbarer
seg. Det mest storslåtte Midtøsten kan framvise! Den rosa ørkenbyen er nevnt flere ganger i Det gamle testamentet.
Etter tradisjonen det siste stoppestedet før Betlehem for de tre vise menn. Området er stort; bruk av kamel eller esel
kan anbefales under utforskningen. Avreise til Wadi Rum på sen ettermiddag og overnatting i en beduinerleir i ørkenen
29: Frokost i friluft. Sightseeing i Wadi Rum. Avreise til Aqaba etter lunsj. Innsjekking og middag. Kveldsbad i Rødehavet.
30: Til egen disposisjon i Aqaba. På stranda eller i byen med gode shoppingmuligheter.
01: Avreise med kurs mot Amman. Avstikker til naturreservatet Dana og deretter innsjekking ved Dødehavet.
JULI
Program
28: Frokost. Hele dagen tilbringes i Petra. Byen er hugget ut i ørkenfjellet av de såkalte nabateerne, og den hadde
02: Avreise til Amman. Byvandring med sightseeing. Fra historien er Amman kjent som Rabbath Ammon. På
Jesu tid het byen Filadelfia. Stopp på Citadellet (Uriasposten), det arkelogiske museet med Dødehavsrullene, det
romerske teatret og basarene i gamlebyen. Overnatting i Amman.
03: Frokost. Pakking og avreise. Avgang fra Amman 1550, ankomst Gardermoen 2300 etter mellomlanding i Wien.
ł TOTALPRISEN FOR HELE TUREN ER KR. 14. 500. DETTE INKLUDERER:
FRIST FO
R
ł Visum for innreise i Jordan (ordnes lokalt)
ł Fly Gardermoen – Queen Alia Int. Airport, Amman T/R
PÅMELD
ING:
ł Rundreise med egen buss i Jordan
ł7UDQVSRUWIUDRJWLOÁ\SODVVHQL$PPDQ
10. APRIL
ł Inngangsbilletter til alle attraksjoner
ł Overnatting på 4 og 5 stjerners hoteller i Jordan (ni netter)
ł Safari med jeep i Wadi Rum-ørkenen
ł Frokost alle dager
ł Engelskspråklige guider + lokal, arabisktalende kjentmann
ł Lunsj alle dager på håndplukkede jordanske restauranter
ł Felles middag 1. dag i Jordan
MERK: IRUEHKROGRPHYWSULVMXVWHULQJHUSnÁ\UHLVHQ7LOOHJJIRUHQNHOWURP%HJUHQVHWDQWDOOGHOWDNHUH)¡UVWWLOP¡OOD
ł PÅMELDING SKJER TIL:
ł KPF , Colletts gt. 43, 0456 Oslo
ł Telefon 22 46 25 75
łE-post: [email protected]