Transcript «Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir

favn
Kristent Pedagogisk Forum • 2/2011 Årgang 31
verdier
|
tro
|
danning
|
4
tema: leselyst
– Hvordan bringe barn og unge
inn i lesingens gleder.
12
bokvurderinger
13
ny daglig leder i kpf
16
på løvebakken med
kristin halvorsen
oppvekst
«Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir?»
innhold
leder
«Det begynte med Hardy-guttene. Vi gutter slukte bøkene.
Og vi diskuterte innholdet.»
3
leder
4
ny start
– for skriftspråklig utvikling
14
10
kreativ dialog
– om gutter og lesing
12
bokvurderinger
KPF vurderer barne- og ungdomsbøker
14
15
pedagogisk sommer
En rundreise i Jordan
treffpunkt
Skolegudstjenester til jul
18
til ettertanke
Si unnskyld
19
Det begynte med Hardy-guttene.
Vi gutter slukte bøkene. Og vi diskuterte innholdet. Av de første bøkene likte vi best nummer 2: På nye
eventyr. Den var utrolig spennende. Fremdeles har jeg et par meter
med Hardy-bøker i hyllene.
Lesereisen gikk videre til Den ensomme rytter. Her var det westerneventyr med passelig god realisme.
Og så var tida moden for mer krevende litteratur. Innimellom ble det
litt Donald på tysk og pop-aviser
på engelsk. For tiden er det kanskje
biografier som gir meg størst leseglede.
2011
kpf-nytt
Møt KPFs nye daglige leder, Dan Kristoffersen
16
18
Ikke all lesing har vært lystbetont.
Tung faglitteratur på andre språk
enn norsk har vært en stor utfordring. Men like fullt for en stor del
givende og til lærdom.
17
på løvebakken
Med leseglede på timeplanen
Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en over 100
Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig
favn kommer ut to ganger i året og sendes til alle
år gammel medlemsorganisasjon. Medlemmene
fordypning og inspirasjon til våre medlemmer.
medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av
består hovedsakelig av pedagoger fra førskole-
KPF har tre ansatte i organisasjonen.
bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt.
til høgskolenivå, men medlemskap er åpent for
Medlemskontingenten
Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning.
alle. Kristent Pedagogisk Forums formål er ut
kr 450,- for enkeltmedlemmer
Redaktør: Leiv Steinar Hovtun.
fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted, å vekke og
kr 700,- for familiemedlemskap
Redaksjonsgruppe: Anna Berit Føyen og Dan Kristoffersen.
stimulere til ansvar for barn og unges oppvekst, utdanning
kr 250,- for pensjonister
Redaksjonens adresse: FAVN, c/o Kristent Pedagogisk Forum,
og dannelse. Det som samler oss, er et ønske om å ta vare
kr 450,- for familiemedlemskap, pensjonister
Colletts gate 43, 0456 Oslo, e-post: [email protected]
på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i
kr 100,- for studenter
Annonsepriser: 1/1 side kr 5000, ½ side kr 2500,
barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få
Kristent Pedagogisk Forum
¼ side kr 1250 Abonnement: kr. 100 pr. år. ISSN 1891-4071
en god oppvekst i sine lokalmiljø.
Besøks- og postadresse: Colletts gate 43, 0456 Oslo.
Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS
Telefon: 95 45 64 22, Internettadresse: www.kpf.no
Forside og lay-out: Toppetasjen. Forsidefoto: Camilla Orten
KPF ønsker å være en tydelig aktør i det offentlige
rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement.
Leseglede med lyst og ulyst
Nå for tiden er ikke gutter så glade
i å lese bøker, kan forskere fortelle
oss. Gutter leser mindre enn jenter
og dårligere enn jenter. Og når de
leser, er det ofte tegneserier eller
aviser på nett.
Dessuten blir det slått fast at norske
15-åringer i liten grad forbinder bøker og boklesing med fritid og glede.
Bare om lag hver tredje ungdom liker å få bøker i gave. Dette går fram
av svar på noen av spørsmålene i
PISA-undersøkelsen (PISA 2009).
Det viser seg også at elever som leser
godt, leser mer og blir en enda bedre
leser. Mens elever som strever med
lesing, velger bort lesing på fritiden
og viser ingen framgang.
Hvordan kan vi gjenvinne
interessen for lesing hos
barn og unge?
Skolen har gjort noen viktige grep
som har ført til at norske tiendeklassinger igjen ligger på OECD-gjennomsnittet i lesing.
Vi i KPF vil også putte inn noen små
bidrag. Vi har startet med vurdering av bøker og ønsker med dette å
veilede lærere og foreldre om det vi
mener er god barne- og ungdomslitteratur. I dette nummeret av favn
gir vi noen smakebiter på dette. På
nettsiden vår www.kpf.no har vi
vurdert flere bøker.
Hva som er god litteratur, er selvsagt
en variabel størrelse. Vi for vår del
synes det er en uting med unødvendig banning i bøkene. Noen forfattere er altfor slepphendte med kraftuttrykkene.
Noen tyr også til unødvendig
intime sex-skildringer. I tillegg er
jeg for min del skeptisk til den sjangeren som beskriver overnaturlige
ting på en jordnær, men nærmest
religiøs måte.
Er vi på denne måten en hemsko i
Bankgiro: 5081.05.78669 Takk for din gave!
2
3
forhold til å skape leseglede? Vi mener det må være fullt mulig å skape
lyst til å lese bøker samtidig som vi
anbefaler å styre unna enkelte utgaver.
Lesestimulering må gå hånd i
hånd med leseoppdragelse. Vi trenger både leselyst og lesedanning.
Derfor lærere, pedagoger og foreldre: Vær lesende modeller for barn
og unge. Les høyt for dem, også
når de er kommet i ungdomsalder.
Snakk om innholdet, gå inn i tekstene, ta noen dypdykk for å øke
leseopplevelsen og for å få til refleksjon og bearbeiding av stoffet. Skap
en positiv litteraturkultur.
Kilder • Lesing er, Bok i bruk 5.-7., Bok
i bruk 8.-10., Perlejakten og Gutter og
lesing (Lesenteret) • Norsknytt nr. 4 –
2010 • Bedre skole nr. 3 – 2010 • Artikler i
Stavanger Aftenblad 25. jan., 27. jan. og
28. jan. 2011
Leiv Steinar Hovtun,
leder av landsstyret i KPF
Leselyst
• Hvordan kan barn og unge
ledes inn i lesingens gleder?
• Hvilke prinsipper for organisering og innhold i undervisningen er det viktig å styre etter som lærer og pedagog?
illustrasjonsfoto: camilla orten
• Hvordan er det med gutter
og lesing?
I dette nummeret av favn er vi
opptatt av lesing og leselyst.
Leselyst
det i undervisningsøktene må imidlertid variere, avhengig av elevenes
alder, erfaringer og ferdighetsnivå.
ag r
utydstr
ar t – fo
fra n
utråklig
skriftsp senteret,
, lese t i
vikling
tete
universi er
g
stavan
Ny start
– for skriftspråklig utvikling
tekst: liv engen og
anne berit andreassen
– Men så forsatte frøken å la han
lese, utover, – forbi leksen, og inn i en
skog av nye og fryktelige ord, ord som
ingen hadde lest for han på forhånd,
ord som ble som tornebusker som
han ble sittende fast i, som holdt han
i jakken og buksene og klorte han opp
på ben og hender. (Fra Jonas av Jens
Bjørneboe)
Noen barn tar seg inn i skriftspråket
lett og greit, tilsynelatende helt uten
veiledning og formell undervisning.
Andre må streve, og for noen oppleves møtet med skriftspråket slik
Bjørneboe beskriver: Ordene blir
som tornebusker, skarpe og vonde.
Det er naturligvis svært viktig å
forebygge og forhindre slike opplevelser. Skriftspråket skal gi glede,
opplevelse og kunnskap, ikke sår og
smerte. Årsakene til at noen barn
strever i møtet med skolens utfordringer er mange og ulike, og det
er ikke rom for å drøfte dem her.
Men uansett antagelser om årsaker
blir den pedagogiske utfordringen
å hjelpe alle elever inn i oppadgående utviklingsspiraler, skape nysgjerrighet og inspirere til lesing og
skriving.
Spørsmålet om når og hvem det
kan være aktuelt å tilby et intensivt øvingsopplegg, er egentlig
avhengig av når en antar at skriftspråklig utvikling starter. Nå er det
«Vi må finne tekster som kan vekke hvert enkelt
barns interesser»
imidlertid relativt vanlig å si at den
skriftspråklige utviklingen starter
lenge før barnet begynner på skolen. Mange 6-åringer er ganske så
fortrolige med skriftspråket. De har
lest og blitt lest for i mange år. De
har lekt seg med bokstaver. De har
skrevet utallige fortellinger, brev og
beskjeder. Slik har de lært mye om
skriftspråket og dets bruksområder.
Barn som kommer til skolen med
få skriftspråklige erfaringer, og som
kanskje synes å være litt umotivert
for lese- og skrive-aktiviteter, kan
derfor ha utbytte av et tilrettelagt
opplæringstilbud etter relativt kort
tids skolegang. Det handler om å
ta barna på fanget, lese for dem, la
dem få leke seg med skriving, med
språklyder, bokstaver og ord. Dette
for å utvikle nysgjerrighet og gi dem
større interesse for skriftspråkets
forunderlige og mangfoldige verden.
illustrasjonsfoto: camilla orten
Elever som av ulike grunner ikke
synes å dra nytte av den ordinære
lese- og skriveopplæringen etter ett
eller flere års skolegang, kan naturligvis også ha behov for en ny start.
Både på de første og på høyere årstrinn, vil mange elever dra nytte av
intensive og strukturerte opplegg
beregnet på å gi dem et mer fortrolig
forhold til lesing og skriving. Opplegget skal vise dem at skriftspråket
er funksjonelt og gir opplevelser og
mange gleder. Uansett når tiltakene
settes i verk, vil de prinsippene som
vektlegges her i denne artikkelen,
være aktuelle. Det konkrete innhol-
6
Alle barn har rett til undervisning
tilpasset deres egne ferdigheter og
utviklingstakt. Det gjelder for dem
som kommer til skolen med mye
skriftspråklig erfaring og trygge
ferdigheter, så vel som for dem som
etter hvert utvikler et mer «tornete»
forhold til skriftspråket. Vi ser tendenser til at norske lærere gjerne
tenker «vi venter og ser, det kommer
nok», når de møter elever som av
ulike grunner og på ulike tidspunkt
strever med skriftspråklig læring 1.
Det er ikke spesielt lurt. Vi kan ikke
vente, vi må handle. Frøken Bø (jf
Bjørneboe) har rett: Barna må ikke
få fred. Helt fra første skoledag må
vi observere elevgruppen. Vi må
spesielt merke oss dem som synes å
være lite interessert i skriftspråket,
og våre forsøk på å gjøre dem kjent
med dette. Vi må raskt iverksette tiltak og prøve å få barna inn på/tilbake til rett spor. Det vil være ressursbesparende på mange plan, slik det
også framheves i Stortingsmelding
16: – Tiltak er mer virkningsfulle og
mindre ressurskrevende jo tidligere
de settes i gang.
De prinsipper for organisering og
innhold i individuelle og intensive opplegg som videre omtales, er
sterkt inspirert av programmer som
blant annet Reading Recovery2 og
Early Step3. De bygger også på generell innsikt om faktorer av betydning for skriftspråklig utvikling og
læring4. Det understreker spesielt
at øvingsopplegg ikke må framstå
som fragmentariske, men at ulike
områder/delferdigheter må settes
sammen til en velkomponert og velorganisert helhet.
1 Solheim og Tønnessen 2003
2 Se f. eks. Clay 1993 a; Håkonsson 2002;
Østergaard og Kjær 2003
3 Santa 1988
4 Slik de eksempelvis blir utrykt av Pressley 1998, Snow, Burns og Griffin 1998; se
også Kulbrandstad 2003, samt rapport fra
NZ, Ministry of Education 2003.
Lesing av både kjent og
ukjent tekst
Sentrale aktiviteter i slike treningsopplegg vil gjerne være:
• Motiverende skriveoppgaver
• Lek og oppgaver beregnet på å lede
elevene til innsikt i ulike delferdigheter og faser i leseprosessen
• Samtaler for å utvikle hensiktsmessige strategier for tenking og læring
• Støtte og veiledning som kan gi
elevene mot til å være aktive
Undervisningen må ta utgangspunkt
i elevenes egne læringsbehov, samtidig som vi som pedagoger må ta
ansvaret for å vise dem hva de faktisk trenger å lære. Det betyr at vi må
finne balansen mellom elevstyring
og lærerstyring. Vi må skape et læringsmiljø der det finnes mange og
ulike bøker og et bredt spekter av
skriveredskap; alt fra magnetbokstaver til pc. Undervisningsoppleggene
må dessuten planlegges ut fra didaktiske prinsipper, som for eksempel at
det enkle skal komme før det (antatt)
mer kompliserte, og at elementer
som kan forveksles skal holdes fra
hverandre i en læringsperiode.
Frøken Bø gjorde mange feil i møtet med Jonas. Likevel gir Bjørneboe (1966) oss glimt av en vennlig
og velvillig sjel: – Hun var oppriktig
glad i han, så langt som dette var
mulig innenfor rammen av hverdagens plikter. Det var ingen tvil om
at han kunne lære å lese, hvis bare
man tok litt hårdt på han. Ikke lot
han være i fred.
Frøken Bø var glad i Jonas, og hun
hadde tro på han (selv om han kanskje ikke forsto det). Elever som
strever – uansett alder – trenger at
noen bryr seg om dem, ser strevet
deres, er oppmerksomme og gir positiv feedback.
Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. For å utvikle de delferdighetene
som synes å være av betydning for
skriftspråklig utvikling, må barna
selv våge å være aktive. De må se
og forstå at det er samsvar mellom
deres egne aktiviteter og deres læ-
7
ringsutbytte, og de trenger hjelp til å
se sin egen utvikling 5. Vi må skape
nysgjerrighet der dette mangler, og
tilrettelegge situasjoner som gjør
det vanskelig å velge vekk skriftspråklige aktiviteter. Vi må finne
tekster som kan vekke hvert enkelt
barns interesser. Er de ikke interessert i tekster om Ali, Ola, Siri, Ina og
andre skapninger som møter dem
i tekster for begynnerlesere, må vi
finne andre tekster. Kanskje vil ei
bok om traktorer eller om kattunger
lettere fange interessen deres? Vi må
gi ros og la dem møte krav, og vi må
minne dem på at de faktisk er i utvikling: – Vet du hva, nå ser jeg at du
kan ... , det strevde du med for noen
uker siden.
Vi vet at tilpasset opplæring handler om mer enn opplegg til elever
som Jonas og hans like. Vi vil her
konsentrere oss om ideer og tanker
rundt tilbud til elever som av ulike
årsaker – og på ulike tidspunkt synes å ha problemer med å tilegne
seg skriftspråklige ferdigheter. Vi vil
beskrive rammer for - og ideer til
– individuelle øvingsprogram. De
praktiske ideene kan brukes i individuelle opplegg, men også i grupper.
Den didaktiske utfordringen ligger i
å utnytte kunnskap om skriftspråklig utvikling og læring til å fastsette
tilpassede læringsmål, velge aktiviteter og materiell, organisere undervisningen og evaluere både opplegget og elevenes utvikling.
Elevene må oppleve undervisningssituasjonene som trygge og
forutsigbare. Mange, spesielt på de
laveste trinnene, synes å profitere
på faste rutiner. Likevel må det være
rom for fleksibilitet. For å skape og
vedlikeholde interessen bør lese- og
skriveoppgavene være så naturlige
og funksjonelle som det er mulig å
få til innenfor rammen av en skolesituasjon. Øvingsord og tekster kan
med fordel hentes fra temaområder
som er aktuelle for undervisning
i stor gruppe. Dette forutsetter at
det faglige innholdet planlegges og
gjennomføres i tett samarbeid mel5 Se for eksempel Andreassen, Knivsberg
og Niemi 2006
Leselyst
lom kontaktlærer og spesiallærer6.
Sentrale prinsipper for
skriftspråklig utvikling
og læring
Det er bred enighet om at tidlig
hjelp er god hjelp. Det er imidlertid
flere oppfatninger om hva som bør
stå sentralt i støttetiltak for Jonas og
hans like; skal vi vektlegge meningssøk og meningsskaping eller øve på
skriftspråklige detaljer? Kanskje er
det best å si som Ole Brumm; takk
til alt vi har glede av og som synes å
virke? Vi tror at alle elever, men kanskje spesielt de som av ulike grunner
ikke kommer tidlig og godt i gang
med sin skriftspråklige utvikling,
trenger tiltak der ulike delferdigheter settes sammen til en helhetlig
sammenheng7. Virker det som om
undervisning i vanlige grupper ikke
synes å lede til positiv utvikling, bør
vi vurdere å tilrettelegge individuelle tiltak skreddersydd til hvert
enkelt barns interesser, oppmerksomhets- og ferdighetsnivå. Det er
ikke uvanlig med personlige trenere
for den som vil komme i bedre fysisk form. Det bør være like naturlig
å tilby en-til-en veiledning for barn
som vil komme i bedre lese- og skriveform.
Et fellestrekk for barn som tidlig
lærer å lese og skrive, er at noe i
miljøet rundt dem synes å være
spesielt utviklingsdrivende8. Barna
er omgitt av bøker, skriveredskap
og gode rollemodeller. De møter
voksne nærpersoner som viser at
skriftspråket er både til hygge og
nytte, som kan svare på spørsmål
som: Hva trenger jeg for å skrive
...? Hva står det der? I opplegg spesielt utviklet for elever som trenger
litt drahjelp for å komme videre i
sin skriftspråklige utvikling, må vi
forsøke å gjenskape slike miljøbetingelser. Da er det blant annet viktig at vi:
6 Iversen og Tunmer 1993;Wasik og Slavin
1993
7 For begrunnelse se eksempelvis Pressley
1998; Frost 2003
8 Se for eksempel Pressley og Woloshyn
1995
• Skaper et stort trykk på lesing og
skriving
• Gir elevene motiverende og engasjerende lese- og skriveoppgaver
• Fungerer som gode rollemodeller
• Gir elevene anledning til å lese og
skrive hver eneste dag
• Oppmuntrer til å stille spørsmål
• Gir elevene tilgang til mange og
ulike bøker med varierte tema og
vanskegrad
• Legger til rette for samtaler og gir
elevene anledning til å fortelle
Det er umulig å gi konkrete oppskrifter på innhold og organisering
av individuelle støtte- tiltak. Elever
er forskjellige, og vil ha bruk for
ulike utfordringer. Prinsipper for
didaktisk relasjonstenking må være
styrende9. Som lærere, trenere og
veiledere må vi ha kunnskaper både
om det vi vil formidle, om hvordan
vi skal veilede og om de elevene vi
skal støtte i viktige læreprosesser.
Vi må formulere klare læringsmål,
legge til rette for aktivitet, ha planer
for når tiltakene skal evalueres og
hvordan. Vi må ha tilgang til hensiktsmessig materiell og utstyr. Vi
må ha rom og vi må ha tid.
Tid vil alltid være et knapphetsgode. Derfor må undervisningsøktene
være effektive og godt planlagte.
Skal vi holde på barnas oppmerksomhet, må intensiteten i oppleggene være stor og oppgavetypene
varierte. Elevene må ikke få anledning til å melde seg ut. Oppgavene
og rammen rundt dem må – i størst
mulig grad – være lystbetonte, naturlige og funksjonelle. Et individuelt tilpasset treningsopplegg bør ha
en viss varighet, 3 – 4 måneder er
relativt vanlig10.
Individuelle
undervisningsopplegg må naturligvis planlegges,
gjennomføres, evalueres og justeres
i et tett og godt samarbeid med barnets foreldre. De må få konkret veiledning om hvordan det arbeides i
undervisningsøktene. Det kan også
være lurt å invitere dem til å observere en eller flere øvingsøkter. Når
de får vite hva vi gjør og hvorfor,
9 Bjørndal og Lieberg 1981
10 Se f. eks. Santa 1998
8
kan de lettere støtte barna sine.
Innholdet i treningsprogrammet må
videre planlegges i nært samarbeid
mellom spesiallærer og kontaktlærer. Det blir som i idretten: Er det
en som trenger personlig trener, må
denne vite hva resten av laget driver
på med. Den som har ansvar for individuelle treningsprogram, trenger
informasjon om hva resten av gruppen er opptatt av og hva som vektlegges i andre undervisningstimer.
Kontaktlæreren må vite hva elevene har lest, skrevet om og øvd på
i treningsøktene. Slik kan hun støtte
og veilede dem i periodene fram til
neste treningsøkt, og gi oppgaver
som synliggjør at nytt lærestoff lar
seg overføre til nye situasjoner.
Individuelle opplegg?
Her i landet har vi en sterk tradisjon
som tilsier at eventuell ekstrahjelp
for enkeltelever - spesielt for elever
på de laveste trinnene - gis ved at
trinnet tilføres ekstraressurser og/
eller at undervisningen organiseres
i mindre grupper. Det kan fungere
godt hvis elevene har noenlunde
sammenfallende problemer og
gjensidig vilje til å støtte hverandre.
Men noen av dem som strever med
skriftspråket, kan (av ulike grunner)
ha problemer med å konsentrere
seg. Enkelte elever har problemer
med å utnytte det sosiale samspillet
i en gruppe. Noen blir urolige. Andre melder seg ut av situasjoner som
stiller krav til/utfordrer skriftspråklige ferdigheter. Elever som synes å
velge lite målrettede (ofte forstyrrende) aktiviteter og passivitet heller enn utviklingsstøttende utfordringer, er kanskje dem som kan ha
størst nytte av personlige trenere og
individuelle opplegg.
Mange vil si at det har vi ikke tid til,
at ressursene til tilpasset opplæring
er så knappe at vi likevel må danne
grupper. Spørsmålet vi da må stille,
er om gruppeundervisning alltid er
den mest effektive ressursbruken?
Egne erfaringer, observasjoner og
samtaler med lærere indikerer at det
kan være vanskelig å utnytte tiden
effektivt i spesialpedagogiske grup-
peopplegg, spesielt med de yngste
elevene. Verdifulle ressurser går ofte
med til å ordne opp i konfliktsituasjoner, dempe uro, vente på at alle
finner det de har bruk for etc. Selv
i små grupper kan det bli lite tid til
å følge opp hver enkelt elev. Kanskje
er det like god ressursutnyttelse å tilrettelegge opplegg der enkelte elever
får være alene med «treneren» sin.
I en-til-en situasjoner blir det vanskeligere for elevene å melde seg
ut og lettere for læreren å tilpasse
språk, instruksjoner, tekster og
oppgaver til elevenes språklige ferdigheter. Vi kan gripe inn, støtte,
veilede og oppmuntre akkurat i det
øyeblikket problemene oppstår, og
slik «dra» dem videre. Vi kan hjelpe
dem til å løse konkrete utfordringer underveis, minne dem om hva
de har gjort og hva de har lært. Vi
kan gi ros for god problemløsning,
og fortelle at de nå gjør akkurat det
samme som gode lesere: De er aktive, de løser problemene og de lærer.
Noen (ofte foreldre) er redd det kan
oppleves som vanskelig og stigmatiserende å forlate gruppen, og at barna kan gå glipp av viktige fellesopplevelser. Men med god planlegging
bør det være lett å sørge for at de
aktuelle barna får delta i fellesopplevelser som høytlesing, innføring i
nye temaer, turer etc, selv om de får
et individuelt undervisningsopplegg
i korte perioder.
I dagens skole er det ganske vanlig
at elevene holder på med forskjellige
ting på samme tid. At en elev forlater rommet eller går til en skjermet
krok i klasserommet for en kort periode, trenger slett ikke være problematisk. Spesielt ikke hvis det også
arbeides aktivt for å skape læringsmiljøer der det er stor takhøyde for
ulikheter, der alle blir godtatt slik
de er, og der det faktisk er litt flott
at noen deltar i spesielle opplegg for
å øve seg på spesielle ting. Dessuten må det jo både være et mål og
en utfordring å gjøre treningsopplegget så spennende, interessant og
tiltalende at elevene velger å komme
til oss.
Observasjoner og
kartleggingsrutiner
Helt fra første skoledag må vi observere elevene. Slik danner vi oss
et bilde av deres skriftspråklige erfaringer og kunnskap. Vi kan merke oss dem som trives med rolige
inne- aktiviteter og som frivillig og
med stor frimodighet går til leseog skrivestasjonene, men også dem
som helst vil ut og klatre i trærne.
Vi må legge merke til om barna er
vant til å håndtere bøker, og om de
er klar over sammenhengen mellom
talespråk og skriftspråk. Videre må
vi merke oss hvilke bokstaver de er
kjent med og om de er fortrolige
med noen høyfrekvente småord. Vi
må lytte til måten de leser på og studere skriveproduktene deres.
Når vi skal finne elever som kan
være aktuelle for spesielle treningsprogram, kan det imidlertid være
nødvendig å gå mer systematisk til
verks. Da vil det også være hensiktsmessig å støtte egne observasjoner
på materiell som gir mer omfattende informasjon om hva elever
på ulike trinn vanligvis mestrer på
ulike områder 11. Når vi skal vurdere
elevenes ferdigheter, er det selvfølgelig også et mål å avdekke sterke
sider og interesser. Alle tiltak som
iverksettes, må bygge på disse sidene og interessene.
11 Engen 2005
Forslag til støttespørsmål i undervisningen
.
.
.
C
B
A
• Bygge opp forventning til innholdet:
• Bevissthet om eget arbeid/egen læring:
Hva handler teksten om? Har du vært med på noe lignende? Hva tenker du om ...? Tenk hva som kan skje
hvis ...
Akkurat det ordet leste du veldig fint, du gjorde ... Hva
har du lært nå? Hva kan du gjøre når du møter et slik
ord en annen gang? Nå gjorde du .... – akkurat det gjør
gode lesere!
Ikke gi deg, du finner ut av det hvis du ... (Boks slutt)
• Konkrete støttestrategier ved lesing av enkeltord:
Hva kan du gjøre for å finne ut av det ordet? Hvilken
bokstav begynner det på? Se på bildet/tegningen, kanskje
det hjelper deg til å finne ut av ordet? Kommer du på
et annet ord som ligner på dette ordet? Sjekk om ordet
passer i teksten.
Disse og mange andre nyttige tips finner dere i heftet:
Ny start for skriftspråklig utvikling, utgitt av Lesesenteret, Universitetet i Stavanger)
9
Leselyst
raogg
uta d
gutter
Kreativ dialog om gutter og lesing
fr
lesing,
teret
lesesen
I 2006 inviterte Lesesenteret 36 femtenårige gutter til å delta i en landsomfattende kafédialog. Guttene representerte femtenårige gutter i Norge. Utvalget var tilfeldig. Temaet var: Hva
gir gutter lyst til å lese? Innspillene guttene ga for fem år siden, er fortsatt nyttig å bli minnet om. Kafédialogen ble ledet av prosesslederne, Hege Aasbø og Elin Meling.
Kafédialog
Artikkelen er er hentet
fra heftet, Gutter og
lesing., utgitt av Lesesenteret ved Universitet i
Stavanger.
Metoden er basert på medvirkning.
Den er preget av demokrati, og den
forutsetter respekt. Det er et mål at
alle skal komme fram med sin kreativitet. Idéene skal få flyte fritt uten
begrensninger og senere bli utsatt
for fellesskapets prioriteringer, slik
at de beste idéene «vinner». På kort
tid får metoden fram konkrete innspill til de valgte temaene. Under kafédialogen samlet guttene seg rundt
kafébord og ga innspill til ulike
problemstillinger. Det fantes ingen
riktige svar og ingen sensur. Hovedpoenget var å få fram hva guttene
selv mente. Deretter ble innspillene
samlet og brukt til å lage en handlingsplan.
Guttene forholdt seg til klare regler
under kafédialogen. De skulle ta utgangspunkt i en ideell hverdag uten
praktiske begrensninger for hva som
er mulig, de skulle for eksempel ikke
tenke at: –Det vil rektor aldri gå
med på. Arenaen skulle preges av
ideer som myldret, ikke diskusjoner
rundt rett eller galt, mulig eller ikke
mulig. Derfor var det ikke lov å kritisere andres idéer.
Idéene som kom fram, var humoristiske, visjonære, sprelske, sprøe og motstridende. Vi satt igjen med et overordnet inntrykk av kreative, ansvarlige
og fornuftige gutter som forsto sin tid,
sine medelever og de mulighetene
som det samfunnet de lever i, gir.
Hovedtema og undertema ble presentert av prosesslederne, slik at
deltakerne kunne bestemme seg
for hvor de ville starte. Undertemaene var: -å finne lesestoff, -myter om
gutters lesing, -lesing og fritid, -lesing
og skolen, -et godt sted å lese og -hva
med biblioteket? Hvert bordtema
hadde sine veiledende spørsmål til
hjelp i arbeidet.
Deltakerne fordelte seg rundt seks
bord med gitte temaer. Ved hvert
bord var det en kafévert. Deltakerne
skulle i størst mulig grad føre ordet og prate i vei. Verten grep bare
inn når guttene trengte et puff til å
komme videre. Verten skulle rose,
oppmuntre og bruke humor. Tanken
var at dersom guttene følte seg sett
og trygge, ville de bli mer kreative og
tørre å komme fram med idéene sine.
Idedugnad på papirduk
Alle formulerte idéer og forslag til
tiltak. Disse ble skrevet ned på papirduken i stikkordsform. Duken
ble liggende slik at neste gruppe
kunne se og bygge videre på innspillene fra forrige gruppe. Alle tok
en penn, var med og skrev, men alt
som skulle skrives, måtte sies høyt
først. Det var viktig at alle hørte på
hverandre. Etter cirka 15–20 minutter ved ett bord fikk deltakerne
beskjed om å sette seg ved et annet
bord. Dette skulle de gjøre to ganger. Hver deltaker var altså innom
tre bord og tre undertema.
10
Da en ny gruppe kom til bordet,
ønsket verten velkommen og ga en
kort oppsummering av hva tidligere
grupper hadde kommet fram til.
Ved det siste bordet fikk deltakerne
i oppgave å se på det som var skrevet ned på duken, i fugleperspektiv,
og samle stikkordene i tre til fire
temaer eller områder. Dette skulle
ikke være en prioritert liste, men en
ren sortering ut i fra hva som hørte
sammen. Oppsummeringen ble
skrevet på et stort kladdeark. Disse
arkene ble brukt som plansjer i presentasjonen av temaet. Bordverten
brukte cirka tre minutter på en presentasjon av hva som hadde foregått
på hans bord.
I pausen ble de viktigste punktene
plassert rundt en målskive. Hvert
punkt hadde en gul lapp som var
nummerert. Hver deltaker kunne
flytte en lapp to ganger, gjerne samme lapp to ganger. De temaene som
fikk flest poeng, som kom nærmest
blinken, skulle jobbes videre med.
Guttene laget så en plan med utgangspunkt i vinneridéene. Planen
skulle gi svar på spørsmålene: Hva
er viktigst å gå i gang med? Hvem
kan gå i gang med hva, og hvordan?
Under temaet å finne lesestoff, bestemte deltakerne seg for å ta for seg
skolens leseordninger. De laget rett
og slett forslag til en ny leseordning
for skolen. De viste stor forståelse
for hvordan lesing kan implemen-
teres i skolen på en bedre måte, ved
innføring av lesetimer i skoletiden
og en større valgfrihet av bøker og
ulike sjangre. De mente en ny leseordning burde prøves ut på utvalgte
skoler. Guttene orienterte seg mot
kiosker, mot skolen og mot biblioteket for å finne lesestoff. I liten grad
mot bokhandlere viste det seg.
Myter om gutter og
lesing
Den rådende oppfatningen (myten) av gutter som ikke-lesere, var
en virkelighet guttene ikke kjente
seg igjen i. En tankevekkende erfaring. Guttene formidlet en irritasjon og en sårhet over å være plassert i båsen «de som ikke leser». De
opplever at de ikke får respekt, og at
noe er feil med dem. Guttene konkluderte med at de ville ha en høyt
profilert reklamekampanje på TV,
på ungdommens kanaler. Med kjendiser og idoler som oppfordrer til
lesing og som samtidig forteller hva
de selv leser. Det lå en stille protest
bak deltakernes arbeid med dette temaet. Den tok de med seg også til
andre temaer. Det viser at lærere,
forskere, politikere og voksne for
øvrig skal være varsomme med å
plassere mennesker i båser.
Et stikkord hentet fra et annet tema
var «respekt for andres lesestoff».
Dette ble omtalt på flere måter: De
som leser «sær» litteratur, skal få respekt for det fra andre ungdommer.
Også de som for eksempel leser blader, skal få respekt for det. Både fra
de voksne og fra skolen.
Ved temaet lesing og fritid, kom
deltakerne med et svært konkret
og godt forslag: Bøker om fritidsaktiviteter og hobbyer bør selges
sammen med en CD eller DVD. Slik
kan tekst, bilder og lyd gi ny kunnskap, informasjon og ferdigheter.
Deltakerne viste stor forståelse for
hvordan slike pakker best kunne utvikles. De både foreslo en markedsundersøkelse om hva det er behov
for, og at pakkene skulle utvikles i
samarbeid med eksperter, for eksempel toppidrettsutøvere. Guttene
var også tydelige på at pris var en
viktig faktor, ifølge deltakerne burde
den være «respektabel». Dette med
pris var også nevnt i forbindelse
med valg av lesestoff. En grunn til
at guttene velger blader og magasiner heller enn bøker, er at bøker er
dyre. Generelt var det en oppfatning
blant deltakerne om at faktabøker,
herunder lærebøker, ofte var dårlig
skrevet og burde bli bedre.
Større valgfrihet
Når det gjelder temaet lesing og
skolen, ble det uttalt at deltakerne
var generelt misfornøyde med typen lesestoff de fikk presentert på
skolene og i skolebibliotekene. De
ønsket mer valgfrihet når det gjelder lesestoff. Et av de mest opplagte
forslagene til lesestoff var aviser,
som VG og andre aviser. At dette
ikke fins tilgjengelig for alle elever
i norske ungdomsskoler, er verdt å
tenke over. Deltakerne savnet også
bøker som vi vanligvis plasserer i
voksensjangeren: Krim, historie,
spenning og politikk. De ønsket at
skolene skal tilby lesestoff som tegneserier og magasiner. I tillegg ønsket de oppdaterte lærere og oppdaterte bibliotekarer – begge gruppene
må ha både tid og kunnskap. Slik
kan de bidra med å finne lesestoff.
De mente også at det må settes av tid
til lesing i skolen: To til tre timer i
uka. Dette forutsetter at elevene får
velge bøker selv. De foreslo imidlertid at når man bruker så mye tid på
lesing, bør dette knyttes opp til temaer i undervisningen for øvrig.
Arbeidet med temaet et godt sted
å lese, var preget av at deltakerne
ønsker å ha det godt og behagelig
når de leser. De utviklet rett og slett
en ekstra god stol til å lese i. Stolen
ble presentert med mye humor og
vikarierende argumenter. Men essensen var at det tradisjonelle klasserommet er lite egnet som lesested.
De foreslo at leseleksene gjøres
hjemme og ikke i klasserommet.
De problematiserte dessuten sine
egne lesesituasjoner: Det at lesing
ofte brukes til å fylle dødtid – under transport, på do eller når man
ikke har noe annet å gjøre. Dette
må imidlertid ikke forveksles med
11
at leseopplevelsene er dårligere av
den grunn.
Hva med biblioteket? Deltakerne
opplevde at det er ett bibliotek for
voksne og ett for barn – men ikke
et bibliotek for dem! Verken bibliotekets utforming eller åpningstid
passer for ungdom. Det er for dårlig service, og det er for vanskelig å
finne fram på biblioteket. Deltakerne hadde likevel tro på at biblioteket også kan bli et sted for ungdom.
Man bør da utvikle det til å bli et
møtested for ungdom og til å bli
et mediesenter. Dette er konsistent
med utviklingen i informasjonssamfunnet slik vi kjenner det.
Readwars – the Return of
Men
Kafédialogen, som på slutten av
dagen fikk det betegnende navnet
«Readwars – the Return of Men»,
ble iscenesatt som et forum der
guttene fikk presentere sine tanker
og erfaringer. Her ble guttene møtt
med respekt, og de var kreative og
ansvarlige. Det kom fram gode forslag og imponerende vurderinger av
hvordan leseaktiviteter kan legges til rette spesielt for gutter. Skolefolk bør se al«Gi oss
vorlig på forslagene
som en gjeng med
mulighet til å gjøre
tilfeldig utvalgte
femtenåringer
var i stand til å egne valg og vis respekt
komme med i
for de valgene vi gjør»
løpet av en dag.
Med seg tilbake
15-årig gutt, fra Gutter og lesing
hadde guttene en
opplevelse. De hadde med seg en erfaring
med en metodikk som tok
utgangspunkt i deres egen kompetanse, og de hadde en handlingsplan med konkrete innspill til hvordan de selv kunne påvirke vilkårene
for gutter og lesing. Planer som kan
gå videre inn i skolens egne planer
og andre lokale planer.
Denne forkortede artikkelen er
gjengitt med tillatelse av Lesesenteret, Universitet i Stavanger.
Hentet fra heftet Gutter og lesing.
Skrevet av Elin Meling
Bokvurderinger
Trenger du hjelp til å vurdere barne- og ungdomsbøker? KPF har vurdert 17 ulike bøker pr. dato,
både barne- og ungdomslitteratur er vurdert.Vurderingskriteriene er satt av styret i KPF.Vi håper og
tror at dette vil være en hjelp for lærere, foreldre, besteforeldre med flere. Alle vurderingene finner
du på nettsiden vår www.kpf.no under ressurser. Fire av vurderingene kan du lese i bladet her.
Gutten i den stripete pyjamasen
i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker
Forfatter:
seg ikke på det nye stedet. Det er kjedelig, og
John Boyne
han har ingen venner. Han skjønner ikke at
Forlag:
folkene bak gjerdet er fanger. Han vet heller
Cappelen Damm,
ikke at den kjekke faren hans er et udyr av
2009
en kommandant. Men så en dag begir han
Alder: 12-16 år
seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt
Sideantall:
174I DEN STRIPETE PYJAMASEN
GUTTEN
om lenge finner han en gutt i stripete pyjamas som sitter på andre siden av gjerdet.
Forfatter: John Boyne
Utgitt:
2007
(finnes
også
på
cd) blir veldig gode venner, selv om gjerdet
● Sjanger og tema: Historisk fortelling, De
Språk: Bokmål
skiller
dem. Tiden går og Bruno, søsteren og
tysk familieliv under andre
verdenskrig,
jøISBN: 978-82-8157-012-2
mora
skal
flytte tilbake til Berlin. Men først
deforfølgelse, konsentrasjonsleir
Forlag: Cappelen Damm
Aldersgruppe:
12-16
må han foreta en siste oppdagelsestur. Han
● Verdier som boka tar
opp: OmtenkSideantall: 174
somhet, vennskap, barmhjertighet (og motstyk- får låne en stripete pyjamas, kryper under
Historisk
fortelling,
tyskforsoning.
familieliv under andre
verdenskrig,
jødeforfølgelse,
gjerdet
og blir med
vennen inn i leiren.
keSjanger/tema:
hersing, plaging),
vennskap,
mot,
konsentrasjonsleir
Vurdering:(ogDette
er ei veldig god bok. Det
Kort
av innholdet:
Verdieroppsummering
som boka tar opp: Omtenksomhet,
vennskap, barmhjertighet
dets motstykke
hersing, plaging) er Bruno som er ni år gamer vart og flott skildret hvordan Bruno oppHovedpersonen
leversom
familielivet
og omverdenen.
Vi får innmel.
og familien
hans borHovedpersonen
i Berlin veder Bruno
KortHan
oppsummering
av innholdet:
er ni år gammel.
Han og
familien utbrudd.
hans bor i Berlin
har deblikk
det godt.
så blir
faren beordret
i enMen
gutts
tenkning
og virkelighetsoppkrigens
Der ved
harkrigens
de detutbrudd.
godt. Der
Men
å være kommandant i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker seg ikke på det nye stedet.
såtilblir
faren beordret til å være kommandant fatning som er totalt uten kunnskap om hva
Det er kjedelig, og han har ingen venner. Han skjønner ikke at folkene bak gjerdet er fanger.
Han vet heller ikke at den kjekke faren hans er et udyr av en kommandant. Men så en dag
begir han seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt om lenge finner han en gutt i stripete
pyjamas som sitter på andre siden av gjerdet. De blir veldig gode venner, selv om gjerdet
skiller dem. Tiden går og Bruno, søsteren og mora skal flytte tilbake til Berlin. Men først må
han foreta en siste oppdagelsestur. Han får låne en stripete pyjamas, kryper under gjerdet og
blir med vennen inn i leiren.
Kort oppsummering av
som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv
en ganske original vri på ei bok fra krigen.
Innholdet, ikke minst det som står mellom
linjene, griper veldig sterkt. Likevel: Boka er
litt voksen i oppbygning og framdrift. Den er
noe omstendelig fram til Bruno møter den
jødiske gutten. Boka ble delt ut til 6. og 7.
klassinger i hele landet. Jeg tror at boka passer bedre for elever i ungdomsskolen.
Moral- og verdisyn i boka:
Dette er ei hyggelig bok med en uhyggelig
undertone. De positive verdiene er tydelige
og godt skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende også hos resten av familien, selv
om det er en del krangling med søsteren.
Forfatteren klarer uten å moralisere å skape
sympati for den jødiske legen som har fått
kjøkkentjeneste og den jødiske gutten i stripete pyjamas.
Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun
Halleluja
innholdet:
Forfatter:
erhvordan
en guttBruno
som opplever
vokser opp i London for
Vurdering: Dette er ei veldig god bok. Det er vart og flottJohn
skildret
Bjørn Sortland
familielivet og omverdenen. Vi får innblikk i en gutts tenkning
250 og
år virkelighetsoppfatning
siden. Faren spillersom
fiolin og kopierer
Forlag:
er totalt uten kunnskap om hva
som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv en ganske
noter
for
den
store
komponisten
Händel
original vri på ei bok fra krigen.
Innholdet, ikke
IKO-forlaget,
2009minst det som står mellom linjene, griper
som
jobber
med
sitt
nye
verk
Messias.
Verveldig sterkt. Likevel: Boka er litt voksen i oppbygning og framdrift. Den er noe omstendelig
Aldersgruppe:
fram til Bruno møter den jødiske
gutten. Boka ble delt ut tilket
6. og
7. klassinger
i hele
skal
fremføres
på landet.
et barnehjem. Mora er
Jeg tror at boka passer bedre10
forårelever
+ i ungdomsskolen.
en god operasanger. Men så blir hun syk og
Sideantall: 80
Moral-/verdisyn i boka: Dette er ei hyggelig bok med en slutter
uhyggeligå undertone.
De positive
synge. John
får etter hvert vite at
verdiene er tydelige og godtTillegg:
skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende også hos resten av
hun
har
mistet
to
barn
før de ble født. John
familien, selv om det er en del
søsteren. Forfatteren klarer uten å moralisere å
CD,krangling
musikkmed
av Händel
HALLELUJA
kommer
i kontakt
med ito fattige mødre som
skape sympati for den jødiske legen som har fått kjøkkentjeneste
og den
jødiske gutten
stripete pyjamas.
ikke har råd til å oppfostre barna sine selv.
Forfatter: Bjørn Sortland
Han ser her en mulighet til å få to søsken.
●Vurdert
Sjanger
ogSteinar
tema:
av: Leiv
HovtunHistorisk beretning, biografiske trekk, Utgitt:
sykdom 2009
og fattig- Samtidig håper han at dette vil føre til at
Språk: Bokmål
mora begynner å synge igjen.
dom.
ISBN:
978-82-711-2823-4
● Verdier som boka tar
opp:
Samhold,
Illustratør:
Marvin Vurdering:
Halleraker
empati, sang-/musikkglede,
livsvern, ærlighet,
Dette
pågangsmot.
Forlag: IKO-forlaget er en veldig flott og gripende beretning
Aldersgruppe: 10 år + +
Sideantall: 80
Tillegg: CD med musikk av Händel 12
fra London på 1700-tallet. Boka egner seg
godt som høytlesing fra 5. klasse og oppover.
(I noen klasser kan det kanskje bli vel mye
halleluja mot slutten.) Men les bakerst i boka
først for bedre å forstå forholdene handlingen er en del av. Boka er lettlest. Vanskelige
musikkuttrykk er forklart bak i boka. Parallelt kan en benytte cd'en som har flere musikkstykker av Händel. En genistrek.
Moral- og verdisyn i boka:
Fortellingen oser av positivt pågangsmot fra
unggutten John. Hans høflighet, ærlighet og
oppfinnsomhet burde være et forbilde for
alle barn. Hans bekymring, omtanke og omsorg for den syke mora er også flott skildret.
Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun
TonjeGlimmerdal
Glimmerdal
Tonje
Forfatter: Maria Parr
er på sjukehuset med broten lårhals, forstår
Forfatter:
Utgitt: 2009
Maria Parr
Språk: Nynorsk Tonje at Gunnvald har ein stor løyndom han
ikkje har røpt for bestevennen sin. Brått får
Forlag: ISBN: 978-82-521-7403-8
Illustratør:
Åshild
Irgens
Tonje
mangt å rydde opp i, for her står det om
Det Norske Samlaget,
Forlag:
Det
Norske
Samlaget
lykka
og felespel! Her er latter, drama, tårer
2009
Aldersgruppe:
6-12
år
og
musikk.
(Forlagets omtale)
Aldersgruppe:
Sideantall:
282
6-12 år
Vurdering: Bokas hovedperson Tonje, gir
Sideantall:
assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med
282
overfladisk eller glansbildeaktig menneskesyn. Persongalleriet er troverdig, menneskene har både gode og mindre gode sider/
egenskaper. De fleste vil finne en eller flere
de kan kjenne seg igjen i. Hele boka preges
av en humoristisk tone. Språket er friskt og
fartsfylt med noen kraftuttrykk (ikke banning), uten at dette virker skjemmende, men
snarere naturlig i sammenhengen.
sitt motto «fart og sjøltillit». Boka fokuserer
● Sjanger og tema: Oppvekst, vennskap på verdier som vennskap, mot og å kjempe Anbefaling:
● Verdier som boka tar opp: Vennskap, for det en tror på. Tonjes bygd trues bl.a. av Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka
Sjanger/tema:
en nabo og campingplasseier som ikke liker anbefales på det varmeste, den er svært godt
mot, forsoning. Oppvekst, vennskap
barn, og som synes penger er viktigere enn egnet også for høytlesing og voksne vil ha
Verdier som boka tar opp:
alt annet. I tillegg har hennes bestevenn, like stor glede av den som barna de leser den
Kort oppsummering av innholdet:
Vennskap, mot, forsoning.
Tonje Glimmerdal er einaste ungen i Glim- gamle Gunnvald en hemmelighet som pla- for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009 for
merdalen,
og den tøffaste
dalen har ger ham. Hvem er den fremmede damen boka «Tonje Glimmerdal».
Kort
oppsummering
avjentungen
innholdet:
til gården
hans mens
han
sett
sidan
dei
vaksne
tantene
hennar
på som kommer
Tonje Glimmerdal er einaste ungenherja
i Glimmerdalen,
og den tøffaste
jentungen
dalen
harersettAndre bøker av forfatteren: Vaffelhjarte
på
sykehuset,
og
hva
vil
hun
der?
Det
ski
mellom
fjella.
Tonjes
bestevenn
er
gamle
sidan dei vaksne tantene hennar herja på ski mellom fjella. Tonjes bestevenn er gamlekre- Lena og eg i Knert-Mathilde (Det Norske
vesdei
både
mot og kløkt
av kvarandre
Tonje og hennes
Gunnvald, ein bisk
år,år, og
Gunnvald,
bisk felespelar
felespelarpåpåover
oversytti
sytti
to vennene
kjenner
ut og inn.Samlaget 2005)
medhjelpere
for
at
alt
skal
få
et
positivt
ut- at
og
dei
to
vennene
kjenner
kvarandre
ut
og
Eller gjer dei det? Ein dag då Gunnvald er på sjukehuset med broten lårhals, forstår Tonje
Vurdert av: Inger Bakken
fall.
Boka
representerer
et
positivt,
men
ikke
inn.
Eller
gjer
dei
det?
Ein
dag
då
Gunnvald
Gunnvald har ein stor løyndom han ikkje har røpt for bestevennen sin. Brått får Tonje mangt å
rydde opp i, for her står det om lykka og felespel! Her er latter, drama, tårer og musikk.
(Forlagets omtale)
Maja Mill ‒ helt tilfeldigvis meg
Vurdering:
Bokas hovedperson Tonje, gir assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med sitt motto ”fart og
sjøltillit”. Boka fokuserer på verdier som vennskap, mot og å kjempe for det en tror på. Tonjes
bygd trues bla. av en nabo og campingplasseier som ikke liker barn, og som synes penger er
Biblioteket arrangerer en skrivekonkur- er delt opp i 40 små kapitler, og hvert kapitviktigere enn alt annet.Forfatter:
I tillegg har hennes bestevenn, gamle Gunnvald en hemmelighet som
ranse,
og Maja er en av deltagerne. Den store tel har sitt eget visdomsord som summeres
Bjørnfremmede
Olav
plager ham. Hvem er den
damen som kommer til gården hans mens han er på
premien
en av
reise
til selveste
London
by. i tittelen. Her er noen eksempler: «Ikke sov
Hammerstad
sykehuset, og hva vil hun
der? Det kreves både mot og er
kløkt
Tonje
og hennes
medhjelpere
Men
det
er
da
det
ulykksalige
skjer:
Maja
får under rektors morgensamlinger – uansett»
Forlag:
for at alt skal få et positivt
utfall. Boka representerer et positivt, men ikke overfladisk eller
skrivesperre!
Maja
har
to
nære
venner,
Kim
glansbildeaktig menneskesyn.
Persongalleriet
et troverdig, menneskene har både gode og eller «Det er greit å lure, men ikke jukse».
Forlaget Lengt,
2010
Selv om boka har en tydelig alvorlige side, er
og Edgard.
til å seg
bli detektiv.
mindre gode sider/egenskaper.
De fleste vil finne
en eller Edgard
flere dehar
kanlyst
kjenne
igjen i. Hele
Aldersgruppe:
Hans
store
forbilde
er
Sherlock
Holmes.
boka preges av en humoristisk
8-12 år tone. Språket er friskt og fartsfylt med noen kraftuttrykk (ikkestemningen i boka humoristisk. Språket er
Sammen
tre vennene å løse flere friskt og fengende.
banning), uten at detteSideantall:
virker skjemmende, men
snarereforsøker
naturligde
i sammenhengen.
spennende
mysterier.
144
Anbefaling: Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka anbefales på det varmeste, den er Anbefaling:
svært
godt egnet
for høytlesing
voksneVurdering:
vil ha like stor glede av den som barna de En god bok av forfatter Bjørn Olav Ham● Sjanger
og også
tema:
Vennskap, og
skole,
leser
den for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009
forerboka
”Tonje og
Glimmerdal”.
Boka
spennende
morsom , men også merstad. Maja Mill er den første barneboka
spenning
● Verdier som boka tar opp: Vennskap, alvorlig. Maja lyver glatt for læreren sin og han har skrevet. Det blir neppe den siste
Andre
bøker
av forfatteren: Vaffelhjarte Lena
og eg
i Knert-Mathilde
fusker
også
på prøver om nødvendig. Til om den unge og oppfinnsomme Maja. Boka
ærlighet
og tilgivelse.
(Det Norske Samlaget 2005)
slutt blir hun avslørt, men den dagen da egner seg også veldig godt for opplesning.
hun skal fortelle læreren det hele, er han Boka anbefales!
Kort oppsummering av innholdet:
Vurdert
av: Inger Bakken
Det er opprettet et eget nettsted som
Maja Mill elsker gode historier. Hun leser syk. Lærer Alf Hubro forblir syk, og Maja er
til langt på natt, og kommer for sent på engstelig for om han noen gang vil komme heter: www.majamill.no samt en egen faceskolen. Der serverer Maja de mest fantas- tilbake til skolen. Hun må få snakket med bookside.
tiske forklaringene til sin lærer, Alf Hu- ham! Boka sier noe om hvor godt det er å
Vurdert av: Anna Berit Føyen
få «gjort opp for seg», å snakke sant! Boka
bro, og han tror på henne hver gang.
13
Foto:Victoria Haugen
KPF-nytt
Ny daglig leder i KPF
‒ Dan Kristoffersen
Kongedømme Jordan
– KPFs reisemål i sommer
tekst og foto : anna berit føyen
Klokken 05.00 den 24. juni, møttes tjue reiseklare
nordmenn ved Meetingpoint – Gardermoen. Vi ankom
Amman via Wien, og vår lokale kjentmann, venn og
guide, Ahmad, tok strålende i mot oss i ankomsthallen
ved landing. Siden vek han sjelden fra vår side, alltid
serviceinnstilt og særdeles vennlig.
Vi tilbrakte de første nettene i hovedstaden Amman. Byen
ligger oppe på et platå ca 1000 meter over havet og er en
av verdens eldste byer. Temperaturen er noe lavere her
enn for eksempel i lavlandet, og derfor ganske behagelig.
Gjennom hele reisen var vi forresten veldig heldige med
været.
Høydepunktene sto i kø
Fra hovedstaden tok vi utflukter med egen buss og sjåfør. Jordanelven var et av mange stoppesteder. Der møtte
vi blant andre et dåpsfølge fra India. Tre indere ble døpt i
elven mens sangen «Navnet Jesus» lød på frisk Bergensdialekt og andre norske tungemål.
Andre stoppesteder jeg vil nevne er Nebofjellet med fantastisk utsikt mot Israel og Dødehavet. Jerash – en av Dekapolisbyene hvor Jesus vandret. Faktisk den best bevarte romerske provinsbyen som finnes. Her er det masse gammel
historie med brolagte gater, søyleganger, amfiteatre, kirker
og tempelhøyder.
Vi kunne også se over til Genesaretsjøen og inn i landet
Syria fra Umm Qasis, Geraneserlandet. Alle disse inntryk-
14
kene gjorde at Bibelens fortellingsunivers kom nær på en
helt spesiell måte.
Petra og ørken
Det absolutte høydepunktet for meg var Petra og Wadi
Rum. Omtrent midtveis i rundreisen , den 28. juni, rett etter frokost, gikk vi gjennom den kilometer lange kløften
som munner ut i byen Petra. Rike synsinntrykk møtte oss
hele veien. Fra fantastiske farger og formasjoner inne i selve
steinkløften, til den mektige åpenbaringen som selve byen
er. Petra er hugget ut i ørkenfjellet av nabateerne. De skal ha
hatt sin storhetstid fra ca 200 f. Kr til 100 e. Kr.
Siste del av dagen ble tilbrakt i ørkenen og i en beduinercamp. Av sterke inntrykk kan nevnes: Solnedgang med
leirbål og safarikjøring i ørkenen, bryllupsfeiring og fest,
overnatting i telt og kamelridning inn i soloppgangen. Alt
dette i et vakkert ørkenlandskap.
Vellykket rundreise
Bussen fraktet oss fra nord til sør. Fra Amman til Aqaba og
tilbake til Amman via bading i Dødehavet. Det siste høydepunktet jeg vil nevne her er båtturen i Aqababukten. Rødehavet bød på herlig vann og korallrev.
Dan Kristoffersen begynte som daglig leder i KPF i august. Styremedlem
Cahrine Borgen har intervjuet ham.
– Hva er det viktigste vi som er medlemmer av KPF trenger å vite
om deg?
– Jeg vil at KPFs medlemmer skal vite at jeg er en mann som er
opptatt av Jesus, fremhevelsen av vår kristne kulturarv og barns rammer for dannelse og verdiskapning. Jeg vil at medlemmene skal vite at
jeg vil prøve å gjøre en god jobb for organisasjonen, og at jeg ser frem
til utfordringen jeg har fått av KPF.
– Du har jobbet en stund i SFO, hvilke utfordringer tenker du de som
jobber i skolen i dag står overfor?
– Verdier, kultur og mangfold tror jeg er nøkkelord. I dag har skolen og lærerne så mye de må ta hensyn til, at de umulig kan tilfredsstille alle behov.
– Nå har du hatt noen uker til å bli litt kjent med KPF. På hvilken
måte tror du KPF kan være et viktig forum for lærere og andre i tiden
som kommer?
– Jeg tror det er viktig at pedagoger som er opptatt av barn, pedagogisk utviklingsarbeid og videreføring av vår kristne kulturarv, har
et sted som de kan henvende seg til for råd, støtte og faglig veiledning.
Videre er det viktig at også andre mennesker ser og registrerer at det
finnes en organisasjon som jobber spesielt for disse verdiene.
–Vi er utrolig takknemlig for å ha deg med på laget, Dan. Avslutningsvis lurer vi på om du har et livsmotto/bibelvers du vil dele med oss?
– Jeg er takknemlig for at jeg er med. Det er ikke lett å velge ut sitater, vers og slikt siden det er så mye man kan velge i, men jeg vil gjerne
dele med dere et utdrag fra en av de nydeligste salmene jeg vet om:
Min Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner.
Ifra mitt hjertes dyp jeg priser Deg.
Og alle tvilens mørke skyer revner;
Din nådesol skal gjennomstråle meg.
Det eneste som representerte litt usikkerhet under reisen,
var noen dårlige mager. Bortsett fra døgnet i ørkenen, bodde vi på flotte hoteller. Fellesskapet var storveis, og alt var
timet og tilrettelagt av vår kyndige reiseleder Knut Vegard
Bergem og norgesvennen Ahmad.
15
Til ettertanke
På løvebakken
Med leseglede på timeplanen
Unnskyld
Lesing er nøkkeltil å lykkes
TILGIVELSE
tekst : georg børresen ,
sokneprest i ås kirke
Det sterkeste i verden
For mange år siden holdt jeg en preken for barn. Utgangspunktet for
preken var et spørsmål: Hva er det
sterkeste i verden? Barna kom med
mange forslag, alt fra digre gravemaskiner til kjempestore jetfly. Hele
tiden fant de noe som var sterkere
enn det som var nevnt.
Men ingen ting av dette er det
sterkeste i verden. Det sterkeste i
verden er ord. Ting vi sier til hverandre. Det finnes ord som er så
sterke og vakre at jeg kan få deg til
å rødme av glede bare ved å si dem.
Det finnes også ord som er så stygge
og onde at jeg kan få deg til å bryte
sammen i fortvilelse om jeg skulle
finne på å si dem.
Få ting betyr så mye i livet som
det vi kan si til hverandre. Hvilket
ord eller setning er verdens vakreste
og sterkeste? Umiddelbart kan vi
tenke at det må være, – jeg elsker
deg, men det kommer helt an på
hvem det er som sier det.
Jeg tror det er et ord som er enda
sterkere enn kjærlighet og å elske,
og det er ordet unnskyld eller å be
noen om tilgivelse. Vi er flinke til
å unnskylde oss selv men ikke like
flinke til å innrømme feil og å be
noen om unnskyldning når noe galt
har skjedd.
Jeg er bestefar til tvillingene
Hedda og Henrik. De er store nå,
men for flere år siden, da de var fem,
bodde de en helg hjemme hos oss.
En ettermiddag hadde det hendt
noe som en eller begge barna hadde
vært med på.
Om kvelden var det en streng
farmor som konfronterte to små
barn med hva som hadde skjedd.
Det var Henrik som var den mest
skyldige. Han sto med bøyd hode i
døråpningen inn til soverommet og
visste ikke helt hva han skulle si til
forklaring.
Si unnskyld
Hedda visker til ham. «Si unnskyld,
Henrik». Henrik dytter henne brydd
bort og ser fortsatt beskjemmet ned.
Hedda gir seg ikke. «Si unnskyld,
Henrik, det lønner seg». Da tar Henrik motet til seg og går med tunge
skritt over soveromsgulvet mot farmor som sitter på sengekanten. Han
hikster fram: «Unnskyld, farmor».
Så er han i farmors favn som kan
fortelle at hun ikke er sint, men bare
lei seg. Saken er ordnet opp. Det var
en som var lei seg, en innrømmelse
ble gitt og en unnskyldning ble sagt.
Og det var gitt rom for tilgivelse. Etterpå var vi alle sammen glade, aller
mest Henrik.
Si unnskyld, det lønner seg. Det
er en klok uttalelse fra et lite barn
som selv hadde gjort erfaring med
det. Det er ingen ting som er mer
menneskelig enn å gjøre feil, både
i ord, tanke og handling. De feil vi
sier, tenker og gjør skaper ofte avstand mellom oss, ja, uvennskap og
enda fiendskap.
Men det finnes en genial løsning
på alle de feil vi kan gjøre. Løsningen heter tilgivelse. Men i forkant av
tilgivelsen må det være en innrømmelse og en unnskyldning for at tilgivelsen i det hele tatt skal ha noen
virkning. Slik må det være både for
den som ber om tilgivelse og for den
som gir den. Tilgivelse gjør at det
som var galt blir borte. Tilgivelse
skaper fellesskap og glede.
– Si unnskyld, det lønner seg!
Førskoleunger sier gjerne at noe av
det de gleder seg mest til å lære på
skolen, er å lese. Heldigvis trenger
de ikke vente lenge, for leseopplæringen begynner allerede i første
klasse. Å ta vare på denne lysten til
å lære, og sørge for at alle elever blir
gode og glade lesere, er et av skolens
viktigste samfunnsoppdrag. Dette
er også en av de viktigste oppgavene
for meg som kunnskapsminister.
For lesing er en nøkkel til å lykkes
på skolen, i jobbsammenheng, i
samfunnsdeltakelse og i mange fritidsaktiviteter.
Mye kan læres «fra henda og
opp», det vil si i praktisk arbeid,
men svært mye eleven skal lære er
avhengig av gode leseferdigheter.
Alle vet at for å bli god i en ferdighet
– som tennis, dans, musikk, tegning
– må en øve. Det er ofte også en
fordel å starte tidlig. Vi har lagt vekt
på å styrke den tidlige leseopplæringen, og derfor fikk norskfaget flere
timer i 2008, og læreplanen i norsk
fikk flere kompetansemål som styrket lesing. Det betyr at norske elever
kan begynne tidlig og øve mye for å
bli gode i lesing.
Læreplanen revideres nå
Norskfaget er et sentralt fag, og læreplanen revideres nå. Et tydelig
fokus er utvikling av elevenes språkferdigheter, som lesing. Den nye læreplanen skal innføres fra 2013, men
vi venter ikke med å foreta oss noe.
Vi har nå fullt trykk på Ny GIV, som
er rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående som men-
talt og fysisk står i fare for å melde seg
ut av skolen. Forsterket opplæring i
lesing, skriving og regning er sentralt
i Ny GIV.
Grunnene til at noen elever strever med lesing kan være flere. Det
kan for eksempel være fordi de har
spesielle lesevansker eller har et annet morsmål enn norsk. Det er viktig å oppdage disse elevene, og sette
inn tiltak så tidlig som mulig. Men
jobben er ikke gjort når lesekoden
er knekt. For å bli en god leser må
leseferdigheten utvikles gjennom
hele skoleløpet. Allerede i løpet av
de første fire årene på barneskolen
møter elevene skriftlige tekster. I alle
fag stilles det krav til at elevene skal
nyttiggjøre seg informasjon fra faglige tekster. Derfor er lesing en viktig,
grunnleggende ferdighet.
Alle studier, forskning og evalueringer viser at systematisk og målrettet arbeid med lesing på alle nivå
og i alle fag over tid, er avgjørende for
å fremme gode leseferdigheter. Mye
godt arbeid er gjort i norske skoler
og kommuner og PISA 2009 viser en
gledelig forbedring i norske elevers
leseferdigheter. Innsats nytter!
Redusere læringsforskjellene mellom gutter
og jenter
Likevel – vi er ikke i mål ennå. I
alle land som var med i PISA 2009,
leser jenter bedre enn gutter, men
forskjellen er større i Norge enn i
de fleste andre land. Det kan vi ikke
være fornøyd med. Vi vil redusere
læringsforskjellene mellom gutter
og jenter i lesing. Organiseringen
«Jeg tror det er et ord som er enda sterkere enn kjærlighet og å
elske. Det er ordet unnskyld eller å be noen om tilgivelse»
16
av opplæringen og bruken av læremidler og arbeidsformer må ta
vare på gutter og jenters læring og
interesser like godt. Dette tok jeg
opp i meldingen til Stortinget om
ungdomstrinnet som ble lagt fram
denne våren.
Leselyst og motivasjon er helt
avgjørende for å bli god til å lese og
derfor må vi finne fram til litteratur
som motiverer gutter. Vi har en omfattende plan for lesing – «Lesesatsing 2010 – 2014» med mange ulike
tiltak, også tiltak for lesestimulering.
Kanskje kan faktalitteratur om dinosaurer og fantasibøker om drager
vekke lesegleden hos flere gutter?
Vi leser av ulike grunner. Noen
ganger av plikt, andre ganger av lyst.
Lektor Hanna Andresen hadde et
debattinnlegg i Aftenposten 8. september der hun skrev:
«Kunnskapsløftet forutsetter arbeid med lesing som grunnleggende
ferdighet i alle fag, og samfunnsfag,
naturfag og RLE er glimrende steder
å begynne». Overskriften på innlegget hennes er «Å lese for livet». Det
er en overskrift jeg gjerne skriver
under på.
17
foto: knut åserud/sv
spaltist:
Kristin Halvorsen (SV),
Kunnskapsminister
I denne spalten blir
politikere fra Storting
og regjering utfordret
til å drøfte aktuelle
saker fra Løvebakken
med oss lesere i favn.
Treffpunkt
Skolegudstjeneste til jul
Er du i tvil om din skole kan eller skal arrangere skolegudstjeneste til jul i år? Dette har vært
et omdiskutert tema.
opprettholdelse av skolegudstjenestene!»
av : dan kristoffersen , leder i kpf
I fjor jul ble det mye oppstyr ved
Kråkstad skole i Ski kommune. Skolens rektor Marit Rismyhr bestemte
i samråd med personalet, at den tradisjonelle, årlige skolegudstjenesten
rett før jul skulle avlyses. Dette ble
gjort uten noen kommunikasjon
med foreldrene, og disse sammen
med FAU reagerte sterkt. Under et
intervju med NRK pekte Rishmyr
på et skriv fra Utdanningsdirektoratet som sier at avslutninger skal
være samlende, og at menneskerettighetsdomstolen i Haag slår fast at
man ikke skal ha forkynnelse eller
religionsutøvelse i skolen.
Det ble forhandlinger mellom
skolen og FAU. Disse resulterte i at
det likevel ble gudstjeneste, dog ved
foreldrenes samarbeid med kirken,
uten involvering fra skolen. Elever
ved skolen som ville delta fikk gyldig fravær, mens resten hadde vanlig undervisning.
• Foto: Torstein Furnes/Wikimedia commons
Børnes:
KPF korresponderte via e-post med
avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes.
– Utdanningsdirektoratet anbefaler
at eventuelle arrangementer i forbindelse med semesteravslutninger
gjennomføres på en slik måte at de
er samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer og
andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle
elever, bør derfor legges til skolen,
slik at alle kan delta. Direktoratet
vil presisere at skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin
generelle kultur- og tradisjonsformidling, men anbefaler altså ikke at
gudstjenester gis karakter av semesteravslutning.
KPF:
KPF:
Hva sier Utdanningsdirektoratet
om skolegudstjenester?
I fjor jul ble det mye oppstyr rundt den planlagte skolegudstjenesten i Kråkstad kirke.
rektor Marit Rismyhr ved Kråkstad
skole valgte å avlyse den tradisjonelle skolegudstjenesten. Hun viste
til et skriv fra Utdanningsdirektoratet som tilsa at felles avslutninger
burde være samlende, og hun pekte
på menneskerettighetsdomstolen i
Haag sin dom om at skolen ikke skal
forkynne og ikke drive med religionsutøvelse. Hun mente at skolen
ikke har lov til å arrangere gudstjeneste. Hva mener Utdanningsdirektoratet om dette?
– I fjor jul ble det mye oppstyr fordi
18
– Siden det ble så mye oppstyr i fjor,
vil Utdanningsdirektoratet komme
med mer spesifikke retningslinjer
og veiledning i år?
Børnes:
– Direktoratet har per nå ikke planer om å gi ytterlige råd til skolesektoren om gjennomføring av
gudstjenester i skoletiden eller semesteravslutning.
Hva vil skje i Kråkstad i år?
KPF tok en prat med sokneprest i
Kråkstad menighet, Jan Kay Krystad. Han kunne fortelle at det blir
annerledes i år.
– Kirken har gjort en avtale
med skolen om arrangering av
skolegudstjenester for både barna
og ungdommene. Skolen sørger
for formidling av informasjon til
elevene og lager et alternativt opplegg for de som ikke ønsker å delta.
Elever som vil delta på skolegudstjenesten, trenger ikke å be om gyldig fravær. Lærere kan også delta
selv om det er i arbeidstiden - hvis
de ønsker det. Kirken står for planlegging og opplegg, men det blir
ingen øving i skoletiden. Elever
som ikke er med i menighetsarbeidet, kommer da heller ikke til å
bidra like mye som før. Elever som
har øvd inn noe på skolen som kan
være aktuelle bidrag til gudstjenesten, har muligheten til stille opp, i
tillegg til menighetens egne grupper som for eksempel barnekor og
band.
– Det meste er som det var før
fjorårets hendelse, oppsummerer
Krystad. Den store forskjellen er at
det ikke er noen forberedelser fra
skolens side. Han påpeker at kirken
og skolen har et godt samarbeid når
det gjelder besøk og kulturformidling.
Hva sier KPF?
Det er lov å delta på skolegudstjenester i kirke/kapell. Hjemmel: Læreplanenes generelle del.
Vi vil presentere følgende:
• Det er å foretrekke at skolen og
kirken samarbeider om gudstjenesten. Ingen kan pålegge skolen å
delta. Det er rektor som bestemmer
om skolen skal ha samarbeid med
kirken.
• Å la elevene få oppleve en gudstjeneste i kirken, er en del av norsk
kultur.
• Skolen kan ikke pålegge kirken å
ha et bestemt innhold i gudstjenestene.
• Det er mest naturlig å knytte gudstjenester til kristne høytider, som
jul, påske og ev. pinse.
• En gudstjeneste er utøvelse av religiøs praksis. Det er derfor fritaksrett for elever som hører til andre
religioner og livssyn.
• De som er fritatt fra gudstjenester skal ha et reelt alternativt tilbud.
• Julegudstjenester bør ikke holdes
siste skoledagen før jul. Da bør skolene ha et samlende tilbud for alle
elevene.
• Gudstjenesten foregår på kirkens
premisser, gjerne med deltakelse fra
elever.
• Kirkens representanter (f.eks. prest,
kateket) bør vise en viss forsiktighet
i sin formidling og ikke være for direkte i sin forkynnelse.
• Å lære elevene hvordan de skal
oppføre seg i et hellig bygg, er en del
av barn og unges generelle dannelse.
KPF anbefaler på det sterkeste en
opprettholdelse av skolegudstjenestene.
19
Avdelingsdirektør ved
juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet, Cathrine
Børnes.
• Foto: Jannecke Sanne
«KPF anbefaler på det sterkeste en
Avsender: KPF, Colletts gt.43, 0456 Oslo
verktøykassa.no
– verktøy for trosopplærere
ny
e!
nettsid
Trenger du hjelp til planlegging, evaluering og refleksjon?
Nytt brukervennlig nettsted med gratis ressurser til trosopplæringen!
Fra 1. november 2011 vil de første verktøyene være på plass.
Verktøykassa ferdigstilles i løpet av 2012.
Les Bibelen som en roman
I Bibelfortellinger har forfatteren
gjenfortalt hele Bibelen, med
vekt på å beholde dens egenart,
motsetninger og frodighet.
Her finner du alle de kjente
bibelfortellingene, men også
noen du kanskje ikke kjenner til.
Boka har et lett og levende
språk og kan leses som en
sammenhengende fortelling.
Den er illustrert med 38
kunstbilder. Mange kjente verk
fra kunsthistorien, men også
noen nyere bilder.
478 sider • kr 298,-
Kjøp boka i vår
nettbutikk eller i
nærmeste bokhandel.
Denne boka er et unikt og nyttig
redskap for alle som bruker Bibelen
i undervisning eller annet arbeid.
Boka gir en enestående mulighet til å
bli introdusert til kjernefortellingene
av vår kultur.
– Terje Nordby
Mytolog, dramatiker,
forfatter og
ex-Tramteateret
bibelfortellinger
Kristin Gunleiksrud
Tlf. 22 59 53 00
E-post [email protected]
www.iko-forlaget.no