1   I går ettermiddag gikk jeg omkring i byen og tenkte over livet. Nei. Jeg GIKK ikke! Jeg subbet. Slik: (viser) Jeg hadde GRUNNER til å subbe!! Ikke én grunn! To grunner! Den ene var telefonsamtalen med Annemor Gundersen. Jeg kommer tilbake til den. Den andre:Jeg hadde vært i banken :

Mitt navn er Vivian Nilsen

. Ja, det er det jeg heter. -

Jeg vil gjerne søke om et lån

.

Få snakke med direktøren!,

sa jeg bestemt! En latterlig ung jentunge bak skranken ser medlidende på meg, Det visste jeg vel- bankdirektørene blir yngre og yngre - akkurat som prestene, legene, programlederne på tv. Den rødkinnede lille bankdirektøren åpner sin søte rosenmunn, roper:

-Det er nok ikke så enkelt! Det er noe som heter sikkerhet, skjønner du, De!

Høyt og tydelig, ja bevares!

-Javel og så da? Jeg stiller leiligheten min som sikkerhet

! Roper jeg tilbake. Han måler meg opp og ned :

-Den??? Ikke godt nok, dessverre, markedet - sånn eller slik - var det femtifem du sa du var? Finn deg en hobby - sjansene for at du blir rikt gift ser ikke ut til å være så store - hahaha, den var god – Ciao- og ha en god dag!!!!

Der sto jeg. Ferdig som menneske, bankkunde, kjønnsobjekt. Som på en steinet og øde strand. Som ved et fremmed hav der dvaske bølger slo mot stranden .Tang og tareklyser beveget seg. Inne i hodet gjenlød telefonsamtalen som var grunnen – selve BEVEGGRUNNEN – til at jeg befant meg her!!! ÅÅÅ, den telefonen!! Når jeg tenker på det er det som .. Telefonen ringte altså. Intetanende tok jeg den : -

Hallo, det er Vivian. ”Det er Annemor, født Gundersen! Husker du meg”

sa hun Joda. Hun gikk i samme klasse som meg. I barne og ungdomsskolen. Snart førti år siden –Hun fortalte at hun heter Overrein nå, og så var de kommet hjem fra landstedet i Nice og DA:

..”Fikk jeg meg litt av et støkk, ja vi blir jo ikke yngre med årene noen av oss,

-di merr’ tenkte jeg ”

Nei så sant som det er sagt”

sa Annemor , jeg hadde riktignok ikke sagt noe, og fortsatte:

-En fra klassen vår er død, jeg har ordnet med krans, fra hele klassen, – søte snille – eeehhh Vivi-Ann –du har vel ikke noe i mot det?” Unnskyld meg,

sa jeg,

ikke egentlig henne, ikke sant? HVEM er det som er død? ”Nei haha, det glemte jeg jo nesten, Reidun Martinsen, eller var det – Mathiesen? I alle fall Reidun, Det er jeg sikker på- så det er det som står på kransen da, forstår du – stakkars – – husker du henne?

, sa jeg

-”All the lonely people where do they all come from, sier nå jeg, hun overtok farens firma , jada, gud, det er sant,–, det firmaet: Fest Futt og MORO!! De drev med prompeblærer og falsk snørr og den slags. Hahahah!! Hva? Falsk snørr!! Knallbonboner og fyrverkeri og gudvet hva annet slags tull! Husker du ikke, vi pleide å ringe dit – den triste damen som tok telefonen:”Festfuttogmoro vær så god” med begravelsesrøst –ååååådet er til å dø av! Unnskyld. NÅ husker du

  2  

Det firmaet

, sa jeg,

glemmer jeg aldri.

-”Nei ikke sant, og nå er hun død, er det ikke trist

”sa hun.

-Nei,

sa jeg:

HUN er ikke død. Jeg tviler ikke på at noen er død, men innehaveren av - , Fest, Futt og Moro A/S, firmaet jeg overtok etter min far – er det IKKE! Kjæreste Annemor, det er mulig at en annen grå mus fra den gamle klassen vår er død, men meg er det ikke, kan du hilse og kondolere. Farvel!!

Sa jeg, og la på, mens en beklemmede følelse av tvil ség innover meg. En følelse av at det hele var min feil. Min feil?? Stopp en halv! Ærlig talt!! Det er tross alt ikke min feil at noen går og tror jeg er død!! O, Skremmende Klarhet! SK! Dette var mitt øyeblikk av absolutt SK!! Tvil!!! Hadde jeg egentlig gjort noe for å vise at jeg IKKE var død??? Skremmende klarhet: Jeg hadde sannsynligvis misbrukt alle sjanser som noensinne var kommet i min vei! Jeg hadde rett og slett ikke lagt merke til dem, kanskje hadde mine sjanser vært jævli diskrete – på en måte – sjenerte – de hadde vært der, men ikke turt å si fra. Jeg tenkte; hva gjør jeg nå? Skal jeg ringe til noen? Skal jeg ringe 113? Telefonen ringte igjen. Jeg tok den. Ingen der-. Kanskje like bra. Man vet jo aldri.. Det kunne vært hvem som helst!! Foreksempel telefon fra en jeg verken har snakket med, langt mindre tenkt på på snart førti år som ringer. Helt uten forvarsel. Forvarsel? Ja, liksom en hul stemme;

ANNEMOR GUNDERSEN KOMMER TIL Å RINGE DEG!! UHAA!!” -”Hvem der?” ’TELEFONFÈEN’

-eller noe sånt – og så skulle jeg begynt å vente på at telefonen skulle ringe. HAH!- Pliiis! Som om jeg trenger en telefonfè? Som om jeg har gjort stort annet enn å vente på at telefonen skulle ringe!! Jeg venter ingen telefoner nå. Det passer ikke. Det passer ikke alltid. Jeg har venta på telefon, sier jeg jo – foreksempel ”hei det er fra Norsk Tipping, du er blitt Lottomillionær” Aldri fått den, jeg heller . Men den jeg virkelig har ventet på, er den der en fremmed sier ”Hei” Nei, vent da, ikke ”hei”. Jeg har det! God aften!!! Altså: Fremmed kolon: God aften, er det den vakre og mystiske kvinnen som tar 34 bussen fra Hutta til Heita nøyaktig klokken 17.15 hver eneste dag. Jeg elsker Dem Jeg Avmålt og kjølig kolon: Er De sikker på at De har ringt riktig nummer? Hvem er De egentlig? Fremmed inntrengende kolon: Jeg er den høye mørke mannen med et spennende yrke og store muskler som pleier å stige på ved Bakvendtland. Jeg kan ikke tro annet enn at De har sett meg også Jeg skjelvende og åndeløst kolon: Ja. Vi har sett hverandre. Fremmed glad kolon: Jeg stikker innom med roser og champagne etter Dagsrevyen – jeg kan ikke leve uten Dem. Uten deg. Hasta la Vista.

  3   Dere tror han er en fantasi. Hah! Jeg har sett ham på bussen! For 2 år siden. Et eller annet sted går han og lurer på hvem jeg er. Han vet ikke at jeg tar den samme bussen hver dag. Jeg har ventet på at han skal ringe. Bare det ikke er for sent? Jeg er femtifem år. Ferdig som økonomisk objekt. Mørket falt på. I horisonten sank solen i havet med en fresende lyd. Lamper slukket,tunge dører lukket, jeg famlet i mørket, støtte på et møblement her og et skrivebord der - i det fjerne : stemmer som ropte takk for i dag da, sees i morgen, ja ha det!! Dørsmell. Stillhet. Støtt ut i mørket. Antatt død. En enslig strime av lys kryper frem under en dør,jeg går mot lyset- jeg åpnet døren og så en lang korridor med kandelabere på begge sider, vakkert, mykt kandelaberlys - jeg vandrer nedover korridoren En mann står brått foran meg. Han har gylne krøller som en glorie om pannen – glorie? Er det en (flakser, mimer vinger’) Å herregud, Annemor hadde rett, jeg ER død (gråter) , hvor er jeg? Skjærsilden?, er det ikke det som er første stopp? Foran meg står en engel – hvilken? Gabriel? Mikael? Herregud!! Unnskyld! Å! Nå slår han ut med armene (hun faller på kne) ÅÅÅÅÅ!! Det er ikke til å tro, jeg dåner, skulle du sett . (hvisker) det er Fredrik Skavlan! Skavlan! Han peker på meg!!! Nå er jeg helt satt ut!!! Jeg er ikke vant til å stå ansikt til ansikt med en ekte kjendis!!! Sånn er det blitt: I gamle dager kom du til himmelen når du døde – ja, eller helvete da, i hvert fall…. I våre dager kommer du på TV! Fredrik Skavlan peker på meg – og nå snakker han: Hva sier han? Vinne 100000 uten å kunne noe? Tast? Hva sier han? Sørgelig livshistorie – hva? Kan du synge? Tast 3! Au!! (faller forover) Jeg ble dyttet i ryggen, noen trampet over meg! Det var min mor, hvor i helvete kom hun fra? Hun gikk helt opp i ansiktet på Fredrik Skavlan og skrek:

JEG ER MOREN!! Ikke bry deg om Vivian, hun er litt sjenert – men stiller opp på hva som helst – jada! Moro å treffe deg Fredrik, men så TAST 3 da Vivian, vennen min, jamen tast da, for satan! ( Vivian hvisker)Jeg vil ikke mamma. Jeg kan ikke synge.

hva? Der kan du se, Fredrik! Vivan er født ond

Pep jeg.

(MOR) men i jøssenammen, akkurat! Dem som ikke kan synge, synger da på TV for det!! Typisk deg. Mangler omtanke for moren sin. Fisefin er du blitt. Tror du er noe,

! Sa moren min, og gråt. -

Og da ønsker vi velkommen til vår neste gjest,

sa Skavlan - og mer fikk ikke han sagt for– akkurat da raste børsen!

Vi falt !! En stemme hylte:

Børsen raser!! Hold dere fast!! Alle mann til pumpene!!

Markedet klappet sammen ,støvskyen sto, bygninger veltet, IT-gründere deiset i bakken, boligspekulanter og børshaier slukte hverandre i vill panikk -

  4   alle hylte og skrek og forsøkte å redde seg unna - Alt forsvant i et inferno av støv, skrik , konkurssalg og arbeidsledighet. Det ble stille. Støvet la seg omsider. Jeg reiser meg forsiktig. Jeg er like hel. Antakelig død, men like hel. Jeg ser ut på dei steinute strender og har en halv flaske brennevin i hånden. Bølgene klasker mot steinene. En av dem rører seg!! Trøste og bære!! Vent!! Det er ingen stein!! Det er mannen fra 34 bussen!! Den fremmede som aldri ringte! Å nei, å nei, som han ser ut!! Filler og laser!! Ubarbert. Blodskutte øyne. Stålånde! ( Mann hvisker hest):

Har’u no å drekka på?

Har jeg virkelig elsket han der? Nå må jeg riktig tenke meg om! Jeg rekker ham flasken, han tar en slurk og spyr øyeblikkelig i sjøen.

(Kvinne):Åssen går’e Gjermund – får’u’n ikke tel å sitta?

Sa en kvinne med en munter og alt for stor rød hatt over grå hårtuster

– Gi meg flaska! Jeg ska hjælpe’n! Tapte alt, ’n Gjermund! Børskrakk. Stakars! Flasken er min!

Sa jeg.

Men jeg er villig til å bytte den mot hatten din!

Hun glaner på meg:

Hatten?

Sier hun.

Denna pøsen? Mot ekte brennevin? Er’u dum? Jaja, ålreit da!

Vi byttet. Jeg satte på meg hatten – og så plutselig …

næmmen ijøssenam! Det er jo ikke et ukjent hav? Det er jo Akersælva! Du gamle og grå! Det er jo Kuba!! Sitter her på Kuba med ei halvflaske brennevin i hånda – ikke den første som hadde gjort det – tenker jeg – Ikke den siste heller.ÅÅÅÅ, jeg kjenner meg så lett og glad! Gode gamle Løkka! Jeg lever! Hva bli det neste? Bar Boca! Jeg lever!!

Går over brua med bestemte skritt, i hodet lyder sang: (synger) hvis dine ører henger ned kan du ta dem å vifte med kan du binde dem ganske lett kan du knytte dem i en rosett kan du ta dem på ryggen å bære som en liten soldat med gæveret hvis dine ører henger ned og hvis nesa di er rett og du ligner en hakkespett kan du pynte den med litt fjær og spise små rognebær kan du gå i zoologiske haven og være der gratis hele dagen til nesa di blir lang og hvis nesa di er lang kan du bruke'n som fiskestang kan du kaste hvor langt du vil hele snøret og enda litt til kan du hale opp torsk og laks og en flyndre hvis du har flaks hvis nesa di er lang

  og hvis rompa di er stor kan du bruke'n som spisebord kan du dekke på kopper og fat og servere den fineste mat kan du be med deg mor og far på hummer og russisk kaviar hvis rumpa di er stor og henger dine ører ned kan du ta dem å vifte med kan du binde dem ganske lett kan du knytte dem i en rosett kan du ta dem på ryggen å bære som en liten soldat med gæveret hvis dine ører henger ned 5