Transcript Språkhistorie

Norsk språkhistorie
Språkutviklingen i Norge
Urnordisk (Før år 750)
• Før 700-tallet:
• Felles språk i hele Norden
• Runer
• Lange ord, mange stavelser.
• F.eks Harjawaldar = Harald
Oppgave: Klarer du å skrive ditt
eget navn med runer?
Futhark: Runealfabetet
Norrønt (ca. 750-1350)
• Ordene blir kortere
• Endelser faller bort
• F.eks: Harjawaldar  Haraldr = Harald
• Runealfabetet blir etter hvert borte, da det
latinske alfabetet kommer til Norge med
kristendommen rundt år 1000.
• Norrønt blir borte etter Svartedauden i
1350. Antall skrive- og lesekyndige var få i
utgangspunktet, og pesten sørger for at de
fleste av dem dør.
Vikingene brukte norrønt språk
Mellomnorsk tid (1350-1550)
• Nedgangstid i Norge etter Svartedauden.
• De som overlever snakker norske dialekter, men:
• Det norske språket blir påvirket utenfra av tysk,
dansk og svensk.
• Fra 1380 går Norge inn i union med Danmark.
Dansketiden (1550-1814)
• Danmark-Norge. (Norge er en del av Danmark).
• Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale.
• Nordmenn skriver dansk, men snakker dialekt.
• Stort skille mellom talespråk og skriftspråk
Norsk språkhistorie 1814 – 1850
Del 1.
• I 1814 blir Norge frigjort, unionen med Danmark opphører og Norge får sin egen
grunnlov.
• Det var duket for språkstrid:
• Skulle man beholde det danske skriftspråket? Fornorske det danske? Eller lage et nytt norsk
språk?
Språkdebatt i 1830-årene mellom Wergeland og Welhaven:
• Wergeland ønsket å fornorske det danske skriftspråket.
• Welhaven ønsket å beholde det danske skriftspråket.
Henrik Wergeland
J. S. Welhaven
1814 – 1850 Del 2.
• Asbjørnsen og Moe samlet inn
norske folkeeventyr.
•
De muntlige fortellingene ble utgitt i bokform (1814-1844),
og Asbjørnsen og Moe valgte å bruke en rekke norske ord og
uttrykk.
•
Folkeeventyrene var en viktig inspirasjon for
fornorskingsarbeidet som etter hvert fikk stor betydning for
språkutviklingen og språkpolitikken i Norge.
Norsk språkhistorie 1850 – 1900
• Ivar Aasen (1813-1896)
• Arbeidet med å laget et nytt norsk skriftspråk basert på
norske dialekter og det urnorske norrøne språket.
• 1842-1847 dro han rundt i Norge og samlet dialekter,
han samlet flest ord i Sør-Norge.
• Han var preget av nasjonalromantiske ideer som at en
fri nasjon må ha et eget språk, og at et demokrati må
bygge sitt språk på flere dialekter, ikke bare en.
• Ga ut grammatikkbok (1848) og ordbok (1850). Han
kalte det nye språket for «Landsmaalet»
Del 1
Norsk språkhistorie 1850 – 1900
• Knud Knudsen (1812 – 1895)
• Ønsket en gradvis og langsom fornorsking av det danske skriftspråket.
• Knudsen ønsket at det norske talemålet skulle danne grunnlaget for et
norsk skriftspråk.
• Det var viktig å erstatte særdanske ord med norske ord. Han ville rense
språket for fremmedord.
• Ga ut Haandbog i dansk-norsk sproglære (1856)
• 1885: Jamstillingsvedtaket
• Stortinget bestemte at Landsmålet og Riksmålet skulle sidestilles som
offisielle språk i Norge. Dermed hadde Norge to språk.
• Det ble starten på en lang språkstrid mellom
• Noregs mållag ble dannet i 1906 (Kjempet for Landsmålet).
• Riksmålsforbundet ble dannet i 1907 (Kjempet for Riksmålet).
Del 2
Norsk språkhistorie 1900 – 1950
Del 1
• På begynnelsen av 1900-tallet hadde landsmålet stor framgang i skolen og i kirken.
• Det nye testamentet blir oversatt til landsmål i1899.
• Flere aviser blir etter hvert gitt ut på landsmål.
• 1907: Det ble besluttet at elvene skulle ha opplæring i både riksmål og landsmål.
• 1907: Rettskrivningsreform i riksmål.
• Reformen tok utgangspunkt i Knud Knudsens fornorskningsarbeid.
• Eks: Bløte konsonanter byttes ut: «Ud» blir til «Ut»
• 1917: Rettskrivningsreform i begge målformene.
• Målet med reformen var at språkene skulle nærme seg hverandre.
• Eks: Man ble bl.a. enig om å bruke «å» istedenfor «aa».
Norsk språkhistorie 1900 – 1950
Del 2
• Stedsnavn fornorskes:
• 1918: Nye navn på fylker.
• Eks: Smaalenene blir til Østfold.
• 1925: Nye navn på byer.
• Eks: Kristiania blir til Oslo. (Hovedstaden får tilbake sitt opprinnelige navn).
• 1929: Stortinget gir nye navn til de to målformene våre.
• Riksmål  Bokmål
• Landsmål  Nynorsk
Norsk språkhistorie 1900 – 1950
Del 3
• 1930-årene:
• Samnorsk: Etter hvert oppstod tanker om å forene de to språkene våre. Antall
valgfrie former i rettskrivningen skulle skjæres ned. Man ønsket at bokmål og
nynorsk skulle nærme seg hverandre. Denne tanken ble kalt Samnorsk.
• 1938 Ny rettskrivingsreform: Man begynte å skille mellom hovedform(språket i
lærebøker) og sideform(det som var tillat å skrive av elever). Sideformene i bokmål
var ofte lik nynorske former, og skapte tilnærming mellom språkene.
• Riksmålsforkjempere protesterte kraftig. Arnulf Øverland uttalte: «Er vort sprog
avskaffet?»
• 1940-1945: 2. verdenskrig. Lite språkdebatt.
Norsk språkhistorie 1950 – 2000
Del 1
• 1950-årene:
• Protester mot samnorsk-tanken.
• Særlig fra Riksmålsforbundets formann, Arnulf Øverland.
• Skolebøker ble rettet av sinte foreldre og brent på bål.
• 1960-70-årene:
• Tanken om samnorsk blir lagt vekk.
• Nynorsken med stor tilbakegang.
• Språket utsettes for sterk påvirkning fra engelsk gjennom tv, radio, musikk og ny teknologi.
• Språkrådet opprettet i 1972. For å ta vare på og veilede i bruken av det norske språk.
Moderne norsk språkhistorie
• 1980-2000:
• Engelsk påvirkning fortsetter.
• Data, mobiltelefon påvirker språket. Eks: chatting/sms-språk
• Kj-lyd erstattes av skj-lyd. Eks: kjøre bil  skjøre bil
Store norske leksikon (snl.no):
• Språkutviklingen i vår tid preges sterkt av tilstrømningen av lånord, særlig fra engelsk
(anglisismer) og svensk (svesismer).
• Flytting, pendling, massemedia og andre sider ved samfunnsutviklingen bidrar til å jevne
ut ulikheter i talemålet.
• Men store og rasktvirkende endringer i skole, arbeidsliv osv. har skapt større språklig
ulikhet mellom eldre og yngre, yrkesaktive og ikke-yrkesaktive.