Sigrun Eckhoff mars 2010

Dialekter

1

Læreplanmål

 Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:  Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk  Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk)

2

Dialekt og status

 Før og nå  Status i Norge og andre land

3

Flere måter å klassifisere talemål



Fonologi

: språklyder, tonefall, trykk 

Morfologi

: hvordan ord blir bøyd (biler/bilan) 

Forskjellig ordforråd

: Boss/søppel 

Syntaks:

I hvilke rekkefølge ord kommer i setningen

4

Hva er språk og hva er dialekt?

  Språk: Knyttet til egen stat Språk: Egen skriftspråktradisjon med egne regler  

En dialekt

: en variant av et språk, blir brukt i et bestemt område, eller av en bestemt gruppe av befolkningen Altså har vi ulike varianter av norsk,

dialekter

kalles disse.

5

Geografiske og sosiale dialekter



Geografisk dialekt

brukes i et bestemt geografisk område. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende – samme dialekt) 

Sosiolekt (sosial dialekt):

Når talemål varierer etter alder, kjønn, utdanning, yrke, familiebakgrunn

6

7

Målmerker

8

Målmerker

  Målmerker brukes til å analysere en dialekt.

Et målmerke er en egenskap ved en dialekt

, kan være: 

Fonologisk

(språklyd) 

Morfologisk

(bøyning av ord)  

Leksikalsk

(ord som finnes noen steder)

Syntaktis

k (særtrekk ved setningsstrukturen)

9

Heimfesting av geografiske dialekter

 Man leter etter målmerker for å plassere en person geografisk

10

11

Målmerker vi bruker ved analyse

            1

Infinitivsformer

(dans

e

, syng

e,

ver

a

) 2 Former av personlig pronomen

jeg

3 Former av adverbet

ikke

4

Palataliserte konsonanter

sladdjer, ballj) (trønder mannj, ittj, 5 Varianter av

r

(skarre/rulle) 6

Bløte konsonanter

bdg for ptk 7 Tjukk L 8

Diftongforenkling

e for ei, ø for au/øy 9

Retroflekse konsonanter

10.

Segmentering

lt (gult osv) 11

. Trykkforskjeller 12. Tonefall 12

1 Infinitivsending (verb)

 1

Infinitivsformer

(ord vi kan sette Å foran: dans

e

, syng

e,

ver

a

) (se KART)  Et

viktig

målmerke:  Noen dialekter har –e på alle  Noen dialekter har –a på alle  Noen dialekter bruker –e på noen og -a på noen =

kløyvd infinitiv 13

Kløyvd infinitiv - talemål

 Bakgrunnen for dette finnes i norrønt.

Jamvekt

/trykkforhold i stavelser  Derfor er det 2 grupper verb: 

Gruppe 1

: (mange verb): kaste, kjøpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc 

Gruppe 2

: (få verb): leva, væra, lesa, vita, sova får

kløyvd inf 14

Hva bruker man hvor??

 Kopi av skjemaet settes i Protokollen

.

15

2

Former av personlig pronomen



Sør-Østlandet

(Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland:

Jei, je, jæ



Romsdal (Molde) og deler av Nord Trøndelag: i



Resten av landet som nynorsk: eg/æg,æ 16

3 Former av adverbet

ikke



Sør-Østlandet og Finnmark/Nord Troms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø: ikke

(men itte nord for Oslo, inte/ente sør for Oslo) 

Trøndelag

: itj (palatalisering og apokope) 

Resten av landet har ikkje 17

4

Palataliserte konsonanter

(trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj)

  Palataliserte konsonanter kan være: Nnj: n lyd i trøndersk mann-mannj  Ttj: t-lyd som itte-ittj  Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer   Llj: l-lyd som kveld-kvellj Dette finnes i trøndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden

18

5 Varianter av

r

(skarre/rulle)

 Tungespiss – r (rulle-r) 

Skarre r: fra Risør langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet

.

 Resten av landet har tungespiss-r

19

6

Bløte konsonanter

bdg for ptk

 Finnes langs kysten fra Arendal til Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk)  Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede  MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord

20

7 Tjukk L

 Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l, kan også være i stedet for –rd (gård, bord) 

Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Salten

.  Noen steder har –l, men ikke –rd: Sør Trøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i Valdres, sørøst i Agder

21

8

Diftongforenkling

ø for au/øy e for ei,

 Finnes i Trøndelag, store deler av Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmøre  Stein-sten, lauv løv, røys-røs

22

9

Retroflekse konsonanter

 Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt  Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult  Østlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke overalt) Nord-Norge

23



Retroflektering:

Når 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en

retrofleks konsonant



Retroflektert t:

gult, tålte, Retroflektering for lt:

24

10 Segmentering ++

 I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) – vi har fått et

nytt segment



Assimilasjon

: Når 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann 

Differensiering

: Når en lyd –r blir skiftet ut med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)

25

11 Trykk (trykkforskjeller)

 Vanligvis har norsk trykk på første stavelsen (

hy

bel,

an

dre,

vind

mølle), lånord kan ha vekslende trykk, som tunnel.

 Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk på 2.stavelse (bu

tikk

, sta

sjon

)  Trøndersk og østnorsk har trykk på 1.stavelse (

bu

tikk,

sta

sjon)

26

12 Tonefall

 Østnorsk og trøndersk har lavtone:  _so-la  Vestnorsk og nordnorsk har høytone:  ”so-la

27

Det hadde jeg ikke tenkt på...

28

29

Hovedinndeling i Norge

 1 Nordnorsk  2 Trøndersk  3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk)  4 Østnorsk

30

Østnorsk

 tjukk -l  kløyvd infinitiv 

båter, båtær

(Vestfold)  pronomen formene: særlig i byene-

jæ vi/oss

eller

jæi

og

je

eller

jei

,  nektingsadverb formene:

itte, ente

, i byene som regel

ikke

31

Østnorsk (midtlandsk)

 kløyvd infinitiv og kløyvd svake hunkjønnssubstantiv  tjukk -l  omlyds substantiv ene har -a i flertall  1. persons pronomen er i entall e (

g

), i flertall me/oss (eller

me/okkon

osv)

32

Vestnorsk

        skarre -r bokstaver erstattes Personlig pronomen eg/æ sterk hunkjønn i best . form entall: kona

a-

infinitiv (

vera, fara , kasta, finna) E-infinitiv komme

).

Sørland :(

være, finne,) Fjell - fjedl , kalle - kadla Kvern - kvedn , bjørn - bjødn, finne - fidna

33

Nordnorsk: ( Tromsmål, Nordlandsk og Helgelandsk

)  Palatalisering   Tjukk l.

E(g)/æ(g), vi/oss, dåkk(er), di/dæmm

34

Trøndersk

 Tjukk l.

 palatalisering  Diftongforenkling Ordforklaringer:  «klar» = trøtt  «Æ e i a, æ» etterfulgt av: «Æ e i a, æ å».

35

Kilder

 Dahl m.fl, 2008.

Grip teksten,

vg3, Aschehoug  Eckhoff, Sigrun red. 2008.

TVS

Norskprotokollen,

3aab    Kolberg Jansen m.fl. 2008.

Tema,

vg3, Samlaget Lomheim, Sylfest. 2007.

Språkreisa

. Damm forlag Røskeland m.fl. 2008.

Panorama,

vg3, Gyldendal

36