Transcript NORSKE DIALEKTER

Hvilken dialekt snakker du?
Hva er typiske kjennetegn for din dialekt?
Hvorfor snakker folk ulike dialekter?
 Dialekt er talespråk/talemål som befinner seg innenfor et
bestemt, geografisk område
 Dialektene har blitt formet av familie, venner og naboer helt fra
norrøn tid
 Hav og fjell har ofte isolert steder og områder der folk bor.
Liten kontakt mellom byer og bygder har vært en av årsakene
til at dialektene utviklet seg i forskjellig retning
 Langfjella mellom Østlandet og Vestlandet skapte et slikt skille
 I dag har mennesker mer kontakt med hverandre. Hvorfor?
 Reising, flytting, chatting, SMS, e-post, aviser, TV, radio –
påvirker talemålet
 Nye ord og uttrykk dukker opp, og blir en del av talemålet
 Dialekten blir ofte tilpasset der du bor
 Folk snakker forskjellig, også innenfor det området du bor
 Dialekten avhenger av hvilken samfunnsgruppe du tilhører
eller ønsker å tilhøre
 Yngre og eldre mennesker på samme sted snakker ofte ulikt
 Talemål som blir påvirket av sosiale forhold kalles sosiolekter
 Innenfor byene finnes det ulike sosiolekter. Hva med
Stavanger?
 Bestemte yrkesgrupper kan ha egne ord (bønder, fiskere,
dataeksperter, leger …). Hvilke?
 Slang er nye ord fra ungdomskulturen, ofte fra egne
grupper/gjenger. Har du eksempler?
 Alle dialekter har særtrekk, som kalles språklige kjennemerker
 Disse kjennemerkene deler inn dialektene våre på et kart
 Den viktigste dialektgrensen går ved Langfjella, som deler Sør-
Norge i to
Østlandet og
Trøndelag) og vestnorsk (Vestlandet, Sørlandet
og Nord-Norge)
 Dette skillet deler dialektene i østnorsk (
 Tonefallet er ofte avgjørende
Tjukk l:
 Typisk for østnorske
dialekter (Østlandet og
Trøndelag)
 Eksempel: Jordbær, der
jord uttales jol. Væla
(verden)
Alf Prøysen:
Vise for gærne jinter
https://www.youtube.com/wa
tch?v=R3Q5VPMdtjg
Oppå Lauvåsen veks det
jordbær
fine jordbær,
raue jordbær,
hele væla er bære jordbær,
Finn et strå og træ dom på.
 Et kjennemerke på en dialekt er infinitivsformen av verb. I
Rogaland ender som regel verbene på
-a: Å kvila, å leva. Dette kalles a-mål.
 I Aust-Agder blir de samme verbene: Å hvile,
å leve. Dette kalles e-mål.
 I andre dialekter ender infinitiv på enten –a eller –e. Dette
kalles kløyvd infinitiv (delt)
 I Trøndelag og i Nord-Norge kan endevokalen falle bort i noen
verb: Å lev, å kast, å fesk. Dette kalles apokope.
 I Trøndelag uttaler de
dobbeltkonsonantene
ll og nn med j-lyd:
llj og nnj.
Dette kalles palatalisering.
Ein villj mannj med ein
hannjhonnj i bannj og ettj
spannj folljt med vannj.
Entall
• J-lyd brukes på Østlandet (je, jæ, jæi)
• Resten av landet uten j-lyd (e, eg, æ (æg, æi,
æig)
Flertall
• Vi (Østlandet, Nord-Norge, Trøndelag)
• Me (Vestlandet)
• Mi (Sørlandet)
• Oss (Nord-Gudbrandsdal, Sør-Trøndelag)
Skarre-r
• Sørlandet, vestlandet (kom fra Frankrige, via Tyskland til
Danmark på 1800-tallet)
Rulle-r
• Resten av landet (eldste form for r-lyd)
Eks: I går va mi ude i båden å dykka ettå krabbå til langt på natt
• Sørlandet og i Rogaland
• bløte konsonanter: b, d og g i stedet for harde konsonanter: p, t
og k
• Kjøpe blir uttalt kjøbe, båt blir båd
 Språket vårt blir påvirket av andre språk
 Vi har lånt og overtatt mange ord fra tysk og fransk
 I dag gjelder det særlig fra engelsk og svensk
 Da oljeutvinningen begynte i 1970-årene, fikk vi nye ord som
offshore, oljeboring. Fra data- og medierevolusjonen fikk vi ord
som tekst- behandling, harddisk, filer, mapper
 I dag sender vi SMS, e-post. Vi blogger og chatter, bruker
mobiltelefon, har kabel-TV osv.