Transcript dialekt - WordPress.com

Norge – et dialektparadis?
Ann-Kristin Molde
Doktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap,
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,
Universitetet i Bergen
([email protected])
Begrepet dialekt
• Dialekt har tradisjonelt betydd et geografisk
basert talemål.
• Et nyere, alternativt syn: Dialekt er et felles
begrep for alle grupper talemål som ikke er språk
• Geolekt (geografisk basert talemål)
– Sosiolekt (sosialt basert talemål, f.eks. finspråk og
gatespråk i en by)
– Etnolekt (etnisk basert talemål, f.eks. norsken til en
gruppe innvandrere)
• Jeg bruker i forelesningen den tradisjonelle
betydningen av begrepet dialekt.
2
Norge –
et land med mange dialekter
• Dialektprøver
– «Nordavinden og sola»
(http://www.ling.hf.ntnu.no/nos)
– Dette er en database med opptak og
transkripsjoner på mange dialekter av historien
Nordavinden og sola.
– For å finne dialektprøvene må man gå inn på
norgeskartet (trykk «Kart») og trykke på
dialektprøver fra ulike steder.
3
Er Norge et dialektparadis?
Kilde: ving.no
Kilde:
reisenorge.no
”Normal” modell
Standardtalemål
Dialekt A
Dialekt B
Dialekt C
Dialekt D
Dialekt E
Standardtalemål i Norge tidligere?
• Ja, på et vis
– Rundt 1814: en skriftbunden høytidsuttale av de
dannedes tale
– Senere: de dannedes dagligtale
– Fellesnevner: språk knyttet til de høyere sosiale
lag, som er bakgrunn for dagens finspråk i Oslo,
nemlig vestkantmål (versus østkantmål).
– Ble bakgrunnen for skriftspråket bokmål.
• Jeg omtaler fra nå av denne typen talemål veldig
forenklet som bokmålsnært østlandsk
• (Skriftspråket nynorsk ble derimot basert på
dialektene som helhet.)
6
Tidligere norsk modell
Bokmålsnært
østlandsk
Dialekt A
Dialekt B
Dialekt C
Dialekt D
Dialekt E
1970-tallet
• Store samfunnsendringer, både i Norge og
mange andre land:
– Økt mobilitet i samfunnet og
utdanningseksplosjon.
– Kunne lett ført til overgang til bokmålsnært
østlandsk blant folk flest i visse sammenhenger.
– Til dels var det alt slik da,
• Diskriminering av folk med visse dialekter
• Mye bokmålsnært østlandsk i media
• Flere artister med andre dialekter sang på bokmålsnært
østlandsk, osv.
• Men hva skjedde så?
8
Tidligere norsk modell
Bokmålsnært
østlandsk
Dialekt A
Dialekt B
Dialekt C
Dialekt D
Dialekt E
Dialektene tar makten
?
Bokmålsnært
østlandsk
Dialekt A
Dialekt B
Dialekt C
Bokmålsnært
østlandsk
Dialekt D
Dialekt E
Dialektreisingen
• Prosess
– Sterk kamp for at man skulle kunne bruke
dialekten sin i alle situasjoner.
– Usikkert hvor brå og omfattende endringen var
• Veldig lite forskning på dette, men Agnete Nesse (UiB)
forsker i hvert fall nå på endringene i media.
• Resultat
– Folk kunne bruke dialekten sin overalt.
– Bokmålsnært østlandsk ble i praksis omdefinert til
å være bare én dialekt blant mange (jf. fallet)
11
Den offisielle oppfatningen om dialekt
og standardtalemål i Norge i dag
• ”Nøytral” informasjon til innvandrere
– ”Det finnes ikke et normert talemål, og de fleste
bruker dialekt i både privat og offentlig
sammenheng. Bruken av ens egen dialekt er
akseptert både på fjernsyn, på radio og i
politikken.”
– Hentet fra: ”Ny i Norge. Praktiske opplysninger fra
offentlige etater”:
http://www.nyinorge.no/no/Ny-i-Norge/Verdt-avite/Fakta-om-Norge/
12
Stemmer dette?
• Folk kan snakke dialekt i alle sammenhenger.
• Ingen opplæring i skolen eller andre steder i at
vi har noe standardtalemål.
• Vanlig at norske barn og unge (muligens delvis
med unntak av på Østlandet) ser det slik at
alle i Norge snakker dialekt.
13
Sant at Norge er et dialektparadis?
Kilde: ving.no
Kilde:
reisenorge.no
Ikke noe talemål i Norge som har
en spesiell nasjonal funksjon?
?
Dialekt A
Dialekt B
Dialekt C
Bokmålsnært
østlandsk
Dialekt D
Dialekt E
Eller har også vi i Norge egentlig et
slags standardtalemål (selv om det
sies at vi ikke har det)?
16
Hva sier talemålsforskerne i Norge?
• Sterk uenighet blant norske talemålsforskere i
flere tiår om hvorvidt vi har et
standardtalemål i Norge
• 2008: egen konferanse om temaet på Røros
• 2009: temahefte av Norsk lingvistisk tidsskrift
med artikler basert på innleggene
17
1. Vi har et standardtalemål i Norge i dag.
• Brit Mæhlum (2009)
– Stemmer ”ganske så godt” for bokmålsnært østlandsk som
helhet
– ”en utbredt forestilling blant norske språkbrukere om at
det er ett bestemt talemål i det norske språk-samfunnet
som står i en særstilling sammenlignet med alle andre
norske talemålsvarieteter og at denne varieteten befinner
seg på toppen av det nasjonale språklige
prestisjehierarkiet.” (Mæhlum 2009: 13)
18
2. Vi har ikke noe standardtalemål i Norge i dag.
• Helge Sandøy (2009)
– Uenig i at bokmålsnært østlandsk som helhet er noe
standardtalemål.
– Tar utgangspunkt i ulike talemål og undersøker om det
stemmer for dem
– Mener at det stemmer mest for NRK-bokmål og NRKnynorsk. Mer presist gjelder dette for talemålet i
nyhetssendinger i nasjonal rikskringkasting. Disse skal være
bokmålsnære eller nynorsknære.
19
Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor
for talemålsendringene i Norge i dag? - 1
• Talemålet i Norge er i endring.
• Sentralt forskningsfelt blant norske
talemålsforsikere.
• Dette er grunnen til at man de siste årene
også har diskutert mer generelt hvilken rolle
bokmålsnært østlandsk spiller i Norge.
20
Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor for
talemålsendringene i Norge i dag? - 2
• Alle er enige om at det skjer endringer med dialektene, men
er det
– primært talespråklig regionalisering?
• påvirkning mellom nærliggende dialekter eller fra regionsentrum, som
Trondheim
– primært talespråklig standardisering?
• påvirkning fra hovedstadsområdet eller eventuelt fra skriftspråket?
• Uenighetens kjerne er om man trenger å trekke inn et
nasjonalt talemål i Norge (mer presist: bokmålsnært
østlandsk) for å forklare språkendringene.
21
Har vi da noe mer nasjonalt talemål i
Norge, eller har vi det ikke?
• Talemålsforskerne er uenige, her er noen
mulige «tester» sett fra mitt perspektiv:
1. Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk
som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre
dialekter?
2. Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra
språkholdningene til andre dialekter i Norge?
3. Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre
dialekter i nasjonale medier?
• Ikke systematisk forsket på noe av dette for
hele Norge, bare enkeltstående studier
«Test» 1:
Holder barn som flytter til et
nytt sted med østlandsk som
dialekt, mer på dialekten enn
barn med andre dialekter?
23
Doktorgradsprosjektet mitt
(Molde under arbeid)
Holder utflyttede østlandsbarn mer på dialekten
enn andre innflytterbarn i Bergen, og i så fall
hvorfor og med hvilke konsekvenser for dem
selv?
Oslo
Bergen
To utflyttede østlandsbarn
Eva (18)
- kom som 5-åring
- ble i hovedsak forstått
- foreldre fra Østlandet
- følte seg som østlending
- lite plaget for dialekten
ØSTLANDSK
Liv (18)
- kom som 5-åring
- ble i hovedsak forstått
To utflyttede østlandsbarn
Eva (18)
- kom som 5-åring
- ble i hovedsak forstått
Liv (18)
- kom som 5-åring
- ble i hovedsak forstått
- foreldre fra Bergen
- foreldre fra Østlandet
- følte seg som østlending - følte seg ikke som
østlending
- lite plaget for dialekten
- mer plaget for dialekten
ØSTLANDSK
BERGENSK
Innflyttere som ikke er fra Østlandet
9
8
7
6
Bergensk
5
Blandingsdialekt
4
Holdt på dialekt
3
2
1
0
Andre dialekter enn østlandsk
Innflyttere fra Østlandet
9
8
7
6
Bergensk
5
Blandingsdialekt
4
Holdt på dialekt
3
2
1
0
Andre dialekter
enn østlandsk
Østlandsk
Viktig for innflytteres språkvalg
1. Får du til den nye dialekten?
2. Ønsker du å snakke den nye dialekten?
– Blir du forstått?
– Blir du plaget?
– Hva slags personlighet har du?
– Hvilken identitet har du?
+
– Hvilken dialekt har du fra før?
«Test» 2:
Skiller språkholdningene til
østlandsk seg ut fra
språkholdningene til andre
dialekter i Norge?
33
Forskning på språkholdninger
1. Spørreskjema
2. Individuelle intervju
3. Gruppeintervju
4. Undersøkelse av reaksjoner
5. Undersøkelse av adferd
Fokusgrupper
• To fokusgrupper med 8 ungdommer fra
videregående skoler i Bergen
• Fokusgruppe A: Erkebergensere
– bodd i Bergen alltid
– foreldre fra Bergen
• Fokusgruppe B: Andre bergensere
Ungdommenes oppfatninger
• Østlendingen
• Bergenseren
– snobbete
– overlegen
– ærlig
– vennlig
– morsom
– engasjert
– osv…
Men …
På tv!
Ambivalente holdninger
til østlendinger
• Østlendingen
• Bergenseren
– snobbete
– overlegen
–
–
–
–
–
+
– Passer ypperlig på tv
+
– Passer mindre bra på tv
•
•
•
•
rolig
seriøs
profesjonell
erfaren
ærlig
vennlig
morsom
engasjert
osv…
• for engasjert
• for lite seriøs
• pinlig
«Test» 3:
Blir østlandsk brukt på en
annen måte enn andre
dialekter i nasjonale medier?
40
Dialektbruk i P4 - 1
• Sverre Høisæther: Standardtalemål og dialekt
i radioreklame (1999)
• Reklamedel 1: hverdagssituasjon
• Reklamedel 2: informasjonsdelen
Dialektbruk i P4 - 2
• Reklamedel 1: hverdagssituasjon
– 23 % reklamer med innslag av dialekter (her
forstått som alt unntatt bokmålsnært østlandsk)
– til dels basert på stereotypier
• Reklamedel 2: informasjonsdelen:
– 9 % dialekter, resten bokmålsnært østlandsk
Foreløpig oppsummering - 1
1. Holder barn som flytter til et nytt sted med
østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn
barn med andre dialekter?
•
JA, ifølge spørreundersøkelsen jeg gjennomførte
2. Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra
språkholdningene til andre dialekter i Norge?
•
JA, kan virke slik, men her trengs det mer forskning.
Samtidig kommer dialekter generelt godt ut av slike
undersøkelser.
3. Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre
dialekter i nasjonale medier?
•
TJA, delvis i hvert fall
43
Foreløpig oppsummering - 2
• Østlandsk ser altså ut til å stå i en særstilling.
• Men alt i alt må man kunne si at vi har en del
dialekttoleranse i Norge
• Eller?
44
Samtidig: Er dialekttoleranse det
samme som språklig toleranse?
Eller kan man være tolerant
overfor dialektbruk,
men ikke like tolerant overfor
andre former for språkbruk?
KNOT
Knot
• Else Berit Molde (2007): Knot. Omgrepet,
definisjonane og førestellingane
• Undersøkelse:
– Oppfatninger om og holdninger til knot blant unge
og eldre på Voss
• Arbeidsdefinisjon:
– Knot er ein munnleg språkbruk som vert rekna
som brot på dialektnormene (s. 10)
Språklige avvikere
• Folk med blandingsdialekt
– Forsvarsbarn, misjonærbarn osv.
• Folk som er flerdialektale, dvs. bruker forskjellige
dialekter i ulike situasjoner
• Folk som snakker ”feil” dialekt ut fra hvor de har
bodd mest som barn
– kommet flyttende veldig tidlig, men holdt på dialekten
– tatt dialekten etter foreldrene eller andre
IKKE
SNAKKE
DIALEKT
Reaksjoner på språklige avvikere
• Scenarium 1: Talemålet ens ligner på den
lokale dialekten et sted i Norge
– Bli mer eller mindre ”feilplassert”, andre ser det
som at man kommer fra det stedet, uansett
kobling
• Scenarium 2: Talemålet ens ligner ikke så mye
på noen lokal dialekt i Norge
– Bli ”plassert” som en som har en rar dialekt
De fire språkbud
1.
Du skal snakke en geografisk basert dialekt
•
Alle skal kunne høre hvor du kommer fra
De fire språkbud
1.
Du skal snakke en geografisk basert dialekt
•
2.
Alle skal kunne høre hvor du kommer fra
Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner
•
Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper
De fire språkbud
1.
Du skal snakke en geografisk basert dialekt
•
2.
Alle skal kunne høre hvor du kommer fra
Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner
•
3.
Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper
Du skal ikke kombinere flere dialekter
•
Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter
De fire språkbud
1.
Du skal snakke en geografisk basert dialekt
•
2.
Alle skal kunne høre hvor du kommer fra
Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner
•
3.
Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper
Du skal ikke kombinere flere dialekter
•
Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter
4. Du skal ikke bli påvirket av andre dialekter
•
Unngå enhver form for språklig tilpassing