Transcript Enkel og dobbel konsonant

Etter kort vokal skriver vi til
vanlig dobbel konsonant.
Noen småord følger ikke
denne regelen.
Bokstavene/lydene a, e, i, o, u,
y, æ, ø og å kaller vi vokaler.
De andre bokstavene/lydene
er konsonanter.
Vokalene kan være korte eller
lange. I et ord med dobbel
konsonant er vokalen alltid
kort. Vi kan kalle slike ord for
sprett-ord.
I ordet hoppe er o-en kort.
Ord med enkel konsonant
kaller vi dra-ord.
Ordet hus har lang u.
UNNTAK
1. Noen småord: hun, han hos,
men, nok, skal, til, vil, den
2.I slutten av et ord skriver vi
bare én m. Eksempler: slem,
klem, dum, brum
Man kan aldri ha tre konsonanter
etter hverandre i et ord.
når vi bøyer verb og setter
til -de, -te, -t
f. eks.: bygge – bygde,
skylle – skylte, begynne –
begynte, spille – har spilt …
når vi bøyer adjektiv foran
intetkjønnsord og setter til -t:
f.eks.: en stygg – et stygt, en
vill – et vilt, en frekk – et frekt
-
 når vi bøyer substantiv og
setter til -ler eller – rer i
flertall:
f. eks.: en sykkel – to sykler, en
sommer – to somrer, et middel
– to midler
- foran endinger som
begynner på konsonant, som ning, -sel, -ne, -sk
f.eks.: redd – redsle, tett –
tetne, grønn – grønske, bygg –
bygning

Vi må beholde
dobbeltkonsonanten hvis
betydningen ellers blir uklar
f.eks. fult/fullt, vist/visst,
spist/spisst
 http://www.moava.org/index.php?pageID=77
 http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.1151.4234&session_id=0&spraa
k=bm
 http://norwegiancourse.no/enkel-eller-dobbel-konsonant/?lang=nb
 http://103cathrineg.norsknettskole.no/rettskrivingsoppgaver/dobbelkonsonant1.h
tm
 http://ordforalt5-7-
nynorsk.cappelendamm.no/c35006/sammendrag/vis.html?strukt_tid=35006
 http://www.norsknettskole.no/globalskolen/ressurssidene/tester/forenkling_dob
belkonsonant/bm.htm
 http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.1151.4234&session_id=0&spraa
k=bm
 http://norwegiancourse.no/enkel-eller-dobbel-konsonant/?lang=nb