Transcript ADVERB
Adverb står som tillegg til en
setning eller del av en setning og
tilpasser innholdet i setningen
eller setningsdelen. Ordet betyr til
verbet, og adverb blir ofte brukt
som utfylling til nettopp verb.
Jeg
trente mye i går. (Her står adverbet
til et verb.)
Jeg trente veldig mye i går. (Adverbet
står til et annet adverb.)
De har bygd seg et svært stort hus. (Her
står adverbet til et adjektiv.)
Du
vil trolig få vite
eksamensresultatet i
morgen.
Adjektiv: En vakker sang
Adverb: Han sang vakkert.
pent,
stygt, vakkert, slemt
ikke,
ned
borte,
POSITIV
KOMPARATIV SUPERLATIV
MYE
MER
MEST
ILLE
VERRE
VERST
LENGE
LENGER
LENGST
GJERNE
HELLER
HELST
Tidsadverb
Tidsadverb forteller når noe hender. Du kan derfor bruke
spørreordet når for å finne denne typen adverb.
o Kom nå!
o Martin kom alltid for seint.
Noen flere tidsadverb: tidlig, aldri, lenge, sjelden, først,
snart, i dag, i fjor, ofte.
Måtesadverb
Måtesadverb forteller på hvilken måte noe skjer. Du kan
benytte spørreordet hvordan for å finne denne typen
adverb. I gruppen måtesadverb har vi med ord som er laget
av intetkjønnsformen av adjektiv.
o Hun synger høyt.
o Huset var bra.
Noen flere måtesadverb: fint, ille, slik, sånn
Stedsadverb
Stedsadverb forteller hvor noe skjer. Spørreordet hvor kan
brukes for å finne denne typen adverb.
o Jeg gikk hjem etter skolen.
Noen flere stedsadverb: hit, dit, her, der, inne, bort, fram,
framme, oppe, ned, nede, ute
Det kan være lett å blande slike ord med ordklassen
preposisjoner.
Gradsadverb
Denne typen adverb forteller om graden av noe, og vi kan
bruke spørreordene i hvilken grad for å finne gradsadverb.
o Det er ganske mye å gjøre i kveld.
Noen flere gradsadverb: litt, nokså, meget
Setningsadverb
Noen setningsadverb kan vi bruke til å foresterke eller
dempe noe vi sier eller skriver. Andre kan vi bruke til å
nekte eller å spørre.
o Jeg er kanskje ikke så godt forberedt i dag.
o Hvor bor du?
Eksempler på dempere:
o Han er vanligvis den snilleste
gutten i klassen vår.
o Jeg får nesten bestandig for lite
lekser av læreren min.
Eksempler på forsterkere:
oJeg var temmelig syk mandag.
oHun er svært glad i dag.
Stedsadverb: her, der, hit, tilbake, ut, hvor, hjemme
Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart
Måtesadverb: annerledes, bra, fort
Gradsadverb: altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig
Nektingsadverb: ikke
Sammenbindingsadverb: derfor, også, dessuten
Modale adverb: sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok
Spørreadverb: hvor, hvorfor, hvordan
Relative adverb: hvor, der (han viste meg huset hvor/der
han bodde)
Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende
pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb og kan
bare stå foran et verb: Hvordan har du det? Det heter ikke:
Hvordan fotografiapparat har du? men Hva slags
fotografiapparat har du?
Adverbene ennå og enda kan være problematiske. Tradisjonelt
har regelen for bruken av disse ordene vært fremstilt slik:
Enda er gradsadverb: Per er enda større enn Lars
Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en
gang (=en gang til) og fremhevende: Det var da enda godt.
Ennå er tidsadverb især brukt om nåtiden: Han er ikke kommet
ennå
Men også enda kan være tidsadverb. I riksmålsnormeringen
anbefaler vi at det brukes især om fortidsforhold: I 1830 var
Christiania enda en småby.
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s
ession_id=0
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s
ession_id=0
http://pavei.cappelen.no/5/11.html
http://praktisknorsk2.cappelendamm.no/c342572/samm
endrag/vis.html?tid=383526
http://gordon.acm.no/vgs/2_norsk/oppgaver/Oppgaver%2
0adverb.pdf
http://godiord.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=84-3761&mpid=2450
http://www.skoletorget.no/abb/nor/sprak/adverb.htm