Transcript ADVERB
Adverb står som tillegg til en setning eller del av en setning og tilpasser innholdet i setningen eller setningsdelen. Ordet betyr til verbet, og adverb blir ofte brukt som utfylling til nettopp verb. Jeg trente mye i går. (Her står adverbet til et verb.) Jeg trente veldig mye i går. (Adverbet står til et annet adverb.) De har bygd seg et svært stort hus. (Her står adverbet til et adjektiv.) Du vil trolig få vite eksamensresultatet i morgen. Adjektiv: En vakker sang Adverb: Han sang vakkert. pent, stygt, vakkert, slemt ikke, ned borte, POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV MYE MER MEST ILLE VERRE VERST LENGE LENGER LENGST GJERNE HELLER HELST Tidsadverb Tidsadverb forteller når noe hender. Du kan derfor bruke spørreordet når for å finne denne typen adverb. o Kom nå! o Martin kom alltid for seint. Noen flere tidsadverb: tidlig, aldri, lenge, sjelden, først, snart, i dag, i fjor, ofte. Måtesadverb Måtesadverb forteller på hvilken måte noe skjer. Du kan benytte spørreordet hvordan for å finne denne typen adverb. I gruppen måtesadverb har vi med ord som er laget av intetkjønnsformen av adjektiv. o Hun synger høyt. o Huset var bra. Noen flere måtesadverb: fint, ille, slik, sånn Stedsadverb Stedsadverb forteller hvor noe skjer. Spørreordet hvor kan brukes for å finne denne typen adverb. o Jeg gikk hjem etter skolen. Noen flere stedsadverb: hit, dit, her, der, inne, bort, fram, framme, oppe, ned, nede, ute Det kan være lett å blande slike ord med ordklassen preposisjoner. Gradsadverb Denne typen adverb forteller om graden av noe, og vi kan bruke spørreordene i hvilken grad for å finne gradsadverb. o Det er ganske mye å gjøre i kveld. Noen flere gradsadverb: litt, nokså, meget Setningsadverb Noen setningsadverb kan vi bruke til å foresterke eller dempe noe vi sier eller skriver. Andre kan vi bruke til å nekte eller å spørre. o Jeg er kanskje ikke så godt forberedt i dag. o Hvor bor du? Eksempler på dempere: o Han er vanligvis den snilleste gutten i klassen vår. o Jeg får nesten bestandig for lite lekser av læreren min. Eksempler på forsterkere: oJeg var temmelig syk mandag. oHun er svært glad i dag. Stedsadverb: her, der, hit, tilbake, ut, hvor, hjemme Tidsadverb: da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart Måtesadverb: annerledes, bra, fort Gradsadverb: altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig Nektingsadverb: ikke Sammenbindingsadverb: derfor, også, dessuten Modale adverb: sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok Spørreadverb: hvor, hvorfor, hvordan Relative adverb: hvor, der (han viste meg huset hvor/der han bodde) Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb og kan bare stå foran et verb: Hvordan har du det? Det heter ikke: Hvordan fotografiapparat har du? men Hva slags fotografiapparat har du? Adverbene ennå og enda kan være problematiske. Tradisjonelt har regelen for bruken av disse ordene vært fremstilt slik: Enda er gradsadverb: Per er enda større enn Lars Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en gang (=en gang til) og fremhevende: Det var da enda godt. Ennå er tidsadverb især brukt om nåtiden: Han er ikke kommet ennå Men også enda kan være tidsadverb. I riksmålsnormeringen anbefaler vi at det brukes især om fortidsforhold: I 1830 var Christiania enda en småby. http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s ession_id=0 http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6267&s ession_id=0 http://pavei.cappelen.no/5/11.html http://praktisknorsk2.cappelendamm.no/c342572/samm endrag/vis.html?tid=383526 http://gordon.acm.no/vgs/2_norsk/oppgaver/Oppgaver%2 0adverb.pdf http://godiord.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=84-3761&mpid=2450 http://www.skoletorget.no/abb/nor/sprak/adverb.htm