 En interjeksjon er et ord som ikke har noen normal funksjon som ledd i en setning. Derimot kan den være en

setningsfragment

(eller

setningsekvivalent

); den rommer da et helt setningsinnhold.

  Interjeksjoner kan være svarord som

ja, nei, jo

, eller ord som betegner utrop, følelser og psykiske reaksjoner. Interjeksjoner av det siste slaget kan forekomme nær sagt overalt i en setning.

    ding!

pang!

pling!

voff!

 Hei!  Au!

 Fy!

 Æsj!

 Akk!

 Huttetu!

 Hurra!

 Fysj!

 Pytt!

 Gudskjelov!

 Gosh!

 Prosit!

   ja nei tja

   Mange interjeksjoner kan gi uttrykk for sterke følelser.

Det gjelder for eksempel bannskapsord. Slik språkbruk blir av mange regnet som dårlig folkeskikk.

 Når en interjeksjon står alene, setter vi ofte utropstegn etter den.

  Hei! Heisann!

   Står interjeksjonen sammen med en setning, skiller vi den gjerne ut med komma. Da kan vi sette utropstegn etter setninga.

Fy, så lat du er!

   http://www.norsknettskole.no/ressurssiden e/view.cgi?&link_id=0.6263.7622&session_ id=0&spraak=bm http://godiord.samlaget.no/menypunkt.cfm?

id=74-321-1&mpid=1807 http://ndla.no/nb/node/46305

 http://www.norsknettskole.no/ressurssiden e/view.cgi?&link_id=0.6263