Transcript Språkhistorie

Språkhistorie
Latin
mater
Spansk
madre
Fransk
mère
Irsk
matair
Engelsk
mother
Nederlandsk
moeder
Høytysk
mutter
Islandsk moðir
Dansk/svensk
moder
Litauisk
mote
Latvisk
mate
Polsk
matka
Tsjekkisk
máti
Russisk
mat´
Serbisk
mati
Gresk
méter
Albansk
motre
Armensk
mair
Sanskrit
matár
Urnordisk(ca. 200-700)
Første fellesspråket i Norden
Dei eldste runene er på urnordisk, alfabetet kalles futhark.
Spisse og rette bokstaver pga de ble risset inn i tre/stein.
Ikke noe normert rettskriving, mange variasjoner av samme
ord.
Mange trodde/tror de hadde/har magiske krefter og ble/blir
brukt/brukes til trolldom. For eksempel runer på sverd ga
det styrke osv.
-
Norrønt(ca. 700-1370)
-
Ordene ble kortere, språket ble mye spredt rundt om i
Europa på vikingtokter.
Det latinske alfabetet kom inn med prester og
kristendommen.
Síðan tók Þormóðr tòngina ok kipti á brott òrinni; en þar váru á krókar, ok lágu
þar á tágar af hjartanu, sumar rauðar, sumar hvítar. Ok er hann sá þat, mælti
hann: «Vel hefir konungrinn alit oss, feitt er mér enn um hjartarøtr. » Síðan
hneig hann aptr ok var þá dauðr.
Siden tok Tormod tangen og nappet bort pila, men der var på (den) kroker
(mothaker), og lå der på strimler av hjertet, noen røde, noen hvite. Og (da) som
han så det, sa han: "Vel har kongen alet oss (fødd oss), feit er jeg ennå om
hjerterøtter." Siden seig han bak (sammen) og var død.
-
Svartedøden var en katastrofe for det norske skriftsspråket.
De skrivedyktige var ofte prester og munker og de tok seg
av syke. Det gjorde at mange av disse ble smittet og døde
og skriftsspråket døde med dem.
Mellomnorsk(ca. 1370-1550)
-
Skriftsspråket endret seg raskt, vi fikk mange lånord fra
engelsk og tysk(hanseatene).
Det latinske alfabetet ble konsekvent brukt.
Dansketiden(1389-1814)
Fra 1380 var Norge i union med Danmark og skriftsspråket
var på dansk.
Embetsmenn var danske eller skrev på dansk.
Det norsk talespråket endret seg, men folk flest snakket
med dialektene sine.
REFORMASJONEN(ca. 1536)
førte til at bibelen og andre religiøse skrifter ble skrevet på
nasjonalspråket, dvs dansk. Det førte til at det danske
språket ble enda mer styrket, ”vanlige folk” tok det i bruk.
Norske forfattere som Ludvig Holberg skrev på dansk
-
-
Vi har og merket det samme; thi naar han giør noget Arbeyd, som sielden skeer,
saa seer det saa politisk ud, at vi maa støbe det om igien. Men vil I ellers tale
med ham, saa kand I gaae lige ind i daglig Stuen.
Etter 1814
-
-
Svensk hadde liten innflytelse på norsk språk.
Nasjonalfølelsen vokste og det var viktig å ta i bruk et
skriftsspråk som de opplevde som norsk.
To hovedretninger:
• Fornorske dansken: beholde deler av dansken og
bruke norske ord, uttrykk og bøyninger. Tilhengere
var bla: Henrik Wergeland, Knud Knudsen. Ble til
riksmål(bokmål)
• Lage et nytt språk basert på norske dialekter.
Tilhengere avr bla: Ivar Aasen og til dels Peter
Andreas Munch. Ble til landsmål(nynorsk).
Språket etter 1850
-
- Små endringer på 1870- og 80-årene. Bla slutt på store
forbokstaver i substantiv(jfr tysk) og elever og lærere kunne
snakke det naturlige talespråket sitt.
1885 landsmål sidestilt med det ”almindelige skriftog bogsprog”
Dette er Romsdalens stride land!
Nu er jeg hjæmme;
thi alt, som jeg ser, har øje og stemme!
Og folket? - Jeg kænner hver eneste mand,
om aldrig jeg så ham. Her er han tolket:
kænner du fjorden, kænner du folket.
-
Kvi skal ein sitja som ein Fangestødt
med det gamle Sorp og Sot?
Verdi er vid, og Vegarne mange;
den, som vil fara, fær eingong Skjot.
Det gjenger Skutor med Segl og Eim
fossande fort ifraa Heim til Heim.
Staalhestar stynja, Kjerre-sloder dynja,
og Folkehopar rynja
fraa Heim til Heim.
Se side 58 for andre eksempler.
1907
-
To språkeleire, landsmål og riksmål. Norge var blitt
selvstendig, viktig med eget språk.
Reform, skriftsspråket skal bygges på norsk tale, harde
konsonanter innført. B, d og g
p, t og k.
bleg
blek, løb
løp
1920
-
Minske avstanden mellom riks- og landsmål
Byttet ut æ med e i mange ord
ll og nn ble innført i mange ord istedenfor ld og nd, for
eksempel: fjeld
fjell, mand
mann
1938
-
Enda nærmere dialektene
Bokmål fikk diftong i ord som: røyk, sein
Nynorsk ble i, y og u skiftet ut med e, ø og o i mange ord
som for eksempel: mellom, mørk
Stor uenighet blant bokmålsfolk, laget bla en egen ordliste i
1952 med mange av de gamle formene.
Hva blir framtiden?
-
Rettskriving fortsatt viktig, til tross for sms og blogger, hva
med for eksempel jobbsøknader eller leserinnlegg.
Viktig å tilpasse innholdet til leser
Mange språk vil dø ut.
Blir engelsk dominere???