Forord

Norsk-amharisk ordbok er laget i henhold til det store behovet hos både innvandrere og norske elever med innvandrerbakgrunn som kan og vil lære amharisk og norsk. Den er utarbeidet for barnehager, grunnskoler, videre gående skoler, voksenopplæring, sosialkontorer og sykehus og for bruk i dag lig livet. Boken bygger på et sentralt og allment ordforråd med hovedvekt på moderne språk. Den er alfabetisk bygd opp. Uttalen er også skrevet på amharisk slik at det blir lett for brukerne å lese ordene, oppslagsordene og bøyningene.

En stor takk til Gud som har gitt oss krefter til å fullføre prosjektet. Vi takker Ut danningsdirektoratet som har støttet prosjektet økonomisk. Vi takker også Fag bokforlaget, språkkonsulentene, Den etiopiske foreningen i Norge, mange kolle ger og våre familier for deres støtte i vårt langvarige arbeid.

Amharisk

Amharisk (

amharinja)

er et semittisk språk som tales i Etiopia. Det er det nest mest brukte semittiske språket i verden, etter arabisk, og det er of Utenfor Etiopia er amharisk brukt av ca. 3 000 000 emigranter.

fi sielt språk i Etiopia. Det har vært arbeidsspråket for regjeringen og militæret og for den etiopiske ortodokse Tewahedo-kirken i middelalderen og nyere tid. Amharisk er skrevet med amharisk fi del («alfabetet», «bokstaver» eller «tegn») som vokste ut av Ge’ez abugida, og som ga opphav til det moderne lingvistiske begrepet i etiopiske semittiske språk. Amharisk har mange karakteristiske trekk, for eksempel ejektive konsonanter, og ordrekkefølgen (setningsstrukturen) er subjekt-objekt-verb.

3

4

Forord

አማርኛ አማርኛ የኢትዮጵያ ብሄራዊ ቋንቋ ነው። ከሴሜቲክ የቋንቋ ዘሮች ይመደባል። ከነዚህ የሴሜቲክ የቋንቋ ዘሮች መሀል ከአረብኛ ቀጥሎ በዓለም ሁለተኛ የበርካታ ተናጋሪዎች ቋንቋ ነው። በኢትዮጵያ ለስራ፣ለንግድ፣ ለአስተዳደር፣ ለማስተማር፣ ለመፃህፍት፣ ለመፅሄቶችና ጋዜጦች ህትመት፣ ለመከላከያ ስራ፣ በኦርቶዶክስና ሌሎች ሀይማኖቶች እንዲሁም የበርካታ ቋንቋዎች አገር በሆነችው ኢትዮጵያ እንደ ዋና የመግባቢያ ቋንቋ ሆኖ ያገለግላል። ከኢትዮጵያ ውጪ ደግሞ ወደ 3 ሚሊዮን የሚገመቱ ስደተኞች ይናገሩታል። ከግእዝ አቡጊዳ የተወረሱ የፅሁፍ ፊደላት አሉት። ቋንቋው እንደ ተስፈንጣሪ ተነባቢዎች የመሳሰሉ የራሱ የሆኑ በርካታ ባህርያት አሉት። የዓረፍተ ነገር አደራደሩም እንዲህ ነው - ባለቤት ( ስም ) - ተጠሪ - ግስ

Norsk

Norsk er et nordisk språk som brukes i Norge, hvor det er of dansk utgjør de

fastlandsnordiske

og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse språklige kriterier; i praksis kan

moderne norsk

fi sielt språk. Det snakkes også av over 50 000 norskamerikanere i USA. Norsk, svensk og språkene, og disse skriftspråkene bygger på mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene i norrøn tid, som også islandsk

øynordiske

språkene er i dag langt større enn avstanden til de fastlandsnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent sies å være de skandinaviske dialektene og standardspråkene som har geogra fi sk tilknytning til Norge. Norsk som skriftspråk ble fra senmiddelalderen erstattet av dansk skriftspråk. Videreføringen av det danske skriftspråket ble senere kalt riksmål og bokmål. Dette språket var frem til rettskrivningsreformen i 1907 så å si identisk med dansk. Sent på 1800-tallet oppstod landsmål, senere kalt nynorsk, som et alternativt skriftspråk basert på mange norske dialekter. Dette gav støtet til den norske språkstriden, en langvarig strid mellom tilhengere av de ulike målformene og rettskrivningsreformene. I underkant av 90 prosent har bokmål som sitt viktigste skriftspråk i dag, mens resten bruker nynorsk.

የመዝገበ ቃላቱ አጠቃቀም ማስታወሻ አንድ ቃል ሁለት የተለያዩ ትርጉሞች ሲኖሩት በድርብ ሰረዝ ( ፤ ) ይለያል። ነገር ግን ቃሉ ከአንድ በላይ ትርጉሞች ሲኖሩት ትርጉሞቹ በነጠላ ሰረዝ ( ፣ ) ይለያሉ። የኖርዌጅያን ቃሉ አነባበብ በአማርኛ፣ እንዲሁም የበርካታ መሰረታዊ ቃላት የፆታ መደብ አብሮ ተካቷል።

A

አ

K

ኮ

U

ኡ

Forord

በኖርዌይ በርካታ የቀበልኛ አነባበብ አልፎ አልፎም ትርጉማቸው እንደቀበሊኛው ልዩነት ያላቸው ቃላቶች እንዳሉ መገንዘብ ያስፈልጋል። በዚህ መዝገበ ቃላት የተጠቀምነው በአብዛኛው በምስራቅ ኖርዌይ በብዛት የሚነገረውንና ብሄራዊ ቋንቋውን ነው። ከትርጉማቸው መብዛት የተነሳ ሁሉንም ማካተት ያልተቻሉትን ቃላቶች ደግሞ ዋና ዋና ትርጉሞቻቸው ብቻ ተወስደዋል። መሰረታዊ ቃሉ በፆታ ተለይቶ ከተቀመጠ ቃሉን በቀላሉ ወደ ነጠላ ውስን፣ ብዙና ውስን ብዛቶች መቀየር ይቻላል። ለምሳሌ

en et

dag

– dagen – dager – dagene

sted

– stedet – steder – stedene አንዳንድ ቃላት አነባበባቸው ከፊደላቱ ውጪ ሊሆን ስለሚችል የአማርኛውን አነባበብ መከተል ጠቀሜታ አለው፤ ምሳሌ

agio

-en-

ስ

-

አድሹ የዋጋ ልዩነት

Forkortinger

ፎርኮርቲንገር አህፅሮቶች

a-

femininum ፌሚኒኑም የሴት ፆታ

adj-

adjektiv አድዬክቲቭ ገላጭ

adv-

adverb አድቬርብ ተውሳከ ግስ

en-

maskulinum ማስኩሊኑም የወንድ ፆታ

et-

nøytrum ነይትሩም ፆታ አልባ

interj-

interjeksjon ኢንተርየክሹን ቃለ አጋኖ

prep-

preposisjon ፕሬፑሲሹን መስተዋድድ

sub-

substantiv ሱብስታንቲቭ ስም ( ባለቤት )

pre-

pre fi ks ፕሬፊክስ ቅፅል

Det norske alfabetet

−

ኖርዌጂያን ፊደሎች

B

ቤ

L

ኤል

V

ቬ

C

ሴ

M

ኤም

W

ዶብልት ቬ

D

ዴ

N

ኤን

E

ኤ

O

ኡ

F

ኤፍ

P

ፔ

X

ኤክስ

Y

ኢዪ

G

ጌ

Q

ኲ

Z

ሴት

H

ሆ

R

አር

Æ

ኣ

I

ኢ

S

ኤስ

Ø

ኧ

J

ዮድ

T

ቴ

Å

ኦ

5

6

Forord

Det amhariske alfabetet

−

የአማርኛ ፊደል

ሀሁ ሁ ሉ ሑ ሙ ሡ ሩ ሱ ሹ ቁ ቡ ቱ ቹ ኁ ኑ ኙ ኡ ሀ ለ ሐ መ ሠ ረ ሰ ሸ ቀ በ ተ ቸ ኅ ነ ኘ አ ሃ ላ ሓ ማ ሣ ራ ሳ ሻ ቃ ባ ታ ቻ ኃ ና ኛ ኣ ሂ ሊ ሒ ሚ ሢ ሪ ሲ ሺ ቂ ቢ ቲ ቺ ኂ ኒ ኚ ኢ ሄ ሌ ሔ ሜ ሤ ሬ ሴ ሼ ቄ ቤ ቴ ቼ ኄ ኔ ኜ ኤ ኩ ኹ ኡ ዉ ዑ ዙ ዡ ዩ ዱ ጁ ጉ ጡ ጩ ጱ ጹ ፁ ከ ኸ ኧ ወ ዐ ዘ ዠ የ ደ ጀ ገ ጠ ጨ ጰ ጸ ፀ ፈ ፐ ፉ ፑ ሏ ሟ ኗ ኟ ፊ ፒ ሯ ሷ ዃ ኳ ጧ ጯ ጿ ፡ ። ፣ ፏ ፤ ኪ ኺ ኢ ዊ ዒ ዚ ዢ ዪ ዲ ጂ ጊ ጢ ጪ ጲ ጺ ፂ ካ ኻ ኣ ዋ ዓ ዛ ዣ ያ ዳ ጃ ጋ ጳ ጻ ፃ ጣ ጫ ኬ ኼ ኤ ዌ ዔ ዜ ዤ ዬ ዴ ጄ ጌ ጤ ጬ ጴ ጼ ፄ ክ ኽ እ ው ዕ ዝ ዥ ይ ድ ጅ ግ ጥ ጵ ጽ ፅ ጭ ሿ ዟ ፋ ፓ ቋ ፌ ፔ ቧ ቷ ፍ ፕ ቿ ፎ ፖ ኋ ዧ ዷ ጇ ዷ ጓ ኮ ኾ ኦ ዎ ዖ ዞ ዦ ዮ ፥ ፦ ዶ ጆ ጎ ጦ ጮ ጶ ጾ ፆ ሆ ሎ ሖ ሞ ሦ ሮ ሶ ሾ ቆ ቦ ቶ ቾ ኆ ኖ ኞ ኦ ህ ል ሕ ም ሥ ር ስ ሽ ቅ ብ ት ች ኅ ን ኝ እ አቡጊዳ ጊ ዲ ሂ ዊ ዚ ዢ ሒ ጢ ጪ ዪ ኪ ኺ ሊ ሚ ኒ ኚ ሲ ሺ ዒ ፊ ጺ ቂ ሪ ሢ ቲ ቺ ኂ ጲ ፂ ፒ ጂ ኢ ቢ ቡ ጉ ዱ ሁ ዉ ዙ ዡ ሑ ጡ ጩ ዩ ኩ ኹ ሉ ሙ ኑ ኙ ሱ ሹ ዑ ፉ ጹ ቁ ሩ ሡ ቱ ቹ ኁ ጱ ፁ ፑ ጁ ኡ አ በ ገ ደ ሀ ወ ዘ ዠ ሐ ጠ ጨ የ ከ ኸ ለ መ ነ ኘ ሰ ሸ ዐ ፈ ጸ ቀ ረ ሠ ተ ቸ ኅ ጰ ፀ ፐ ጀ ዞ ዦ ሖ ጦ ጮ ዮ ኮ ኾ ሎ ሞ ኖ ኞ ሶ ሾ ዖ ፎ ጾ ቆ ሮ ሦ ቶ ቾ ኆ ጶ ፆ ፖ ጆ ኦ ቦ ጎ ዶ ሆ ዎ ው ዝ ዥ ሕ ጥ ጭ ይ ክ ኽ ል ም ን ኝ ስ ሽ ዕ ፍ ጽ ቅ ር ሥ ት ች ኅ ጵ ፅ ፕ ጅ እ ብ ግ ድ ህ ፩ 1 ፪ 2 ፫ 3 ፬ 4 ፭ 5 ፮ 6 ፯ 7 ፰ 8 ፱ 9 ፲ ፳ 10 20 ዳ ሃ ዋ ዛ ዣ ሓ ጣ ጫ ያ ካ ኻ ላ ማ ና ኛ ሳ ሻ ዓ ፋ ጻ ቃ ራ ሣ ታ ቻ ኃ ጳ ፃ ፓ ጃ ኣ ባ ጋ ሄ ዌ ዜ ዤ ሔ ጤ ጨ ዬ ኬ ኼ ሌ ሜ ኔ ኜ ሴ ሼ ዔ ፌ ጼ ቄ ሬ ሤ ቴ ቼ ኄ ጴ ፄ ፔ ጄ ኤ ቤ ጌ ዴ ፴ ፵ ፶ ፷ ፸ ፹ ፺ ፻ ፲፻ ፼ 30 40 50 60 70 80 90 100 1000 10000