Transcript Nasjonsbygging og demokratisering

NASJONSBYGGING OG
DEMOKRATISERING
(DEL 1)
Marius Vøllestad
Bø vgs
Oversikt over undervisningen
•Kulturell nasjonsbygging
•Språkkampen
•Nasjonalromantikken
•Nasjonalisme
•Demokratiseringen
Kulturell nasjonsbygging
400 år under den danske kronen hadde preget
landet
• Skriftspråket var byttet ut med dansk
• På 1800-tallet oppstod det en bevisst kulturell
nasjonsbygging
• Norsk historie og bygdekultur var grunnlaget for
denne utviklingen
• Etter unionsoppløsningen ble det snart stil krav
om et eget norsk skriftspråk
• Rundt 1830 ble dette en stor politisk sak
Språkkampen
•Noen ville beholde det danske språket,
blant annet Johan S. Welhaven og hans
krets
•Henrik Wergeland derimot ville avvikle
det danske språket gradvis og innføre et
norsk
•Læreren Knud Knudsen utviklet et dansknorsk språk, som ble utgangspunkt for
dagens bokmål
•Sunnmøringen Ivar Aasen ville lage et språk
med utgangspunkt i bygdedialektene, og
reiset rundt og laget en oversikt. Han
utviklet landsmålet, som vi i dag kjenner
som nynorsk
•I 1885 vedtok Stortinget å likestille
landsmålet og den dansk-norske varianten
Nasjonalromantikken
• Gjennombrudd i 1840-åra
• Borgerskapet og embetsstanden begynte å
interesseres seg for den norske bonden og naturen
• Det særnorske fant man i bygdene, identiteten som
skilte nordmenn fra andre nasjoner
• Folkediktningen ble populær
• Peter C. Asbjørnsen og Jørgen Moe reiste rundt og
samlet eventyr og sagn, som de finpusset for finere
kretser
•Både diktere, forfattere og kunstnere bidro
sterkt til å skape “den norske folkeånden”
•Malerne I.C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans
Gude malte bilder av norsk natur og folkeliv
•Dansketiden ble fortrengt
•Historikerne vendte seg mot middelalderen
og vikingetid
•Edvard Grieg “malte den norske folkepoesien i
toner”
•Bjørnstjerne Bjørnson ble nasjonalhelt og
skrev historiske skuespill og nasjonaldikt
•Han skrev “Ja, vi elsker”
•Fridtjof Nansen var hedret polarfarer
•Nasjonalromantikerne skildret ikke
virkeligheten i bygdene, men skapte et
forskjønnet bilde som overklassen kunne
identifisere seg med
•Likevel ble denne kulturen etter hvert
allemannseie
Nasjonalisme
•Nasjonalismen økte, men hadde en
forholdsvis fredelig karakter
•Kvenene i nord med røtter fra Finland ble
utsatt for nasjonalistisk politikk
•Også samene ble pålagt norsk undervisning
i skolen, og forventet å leve som andre
nordmenn
•Behandlingen av samer og kvener er i tråd
med den sosialdarwinistiske tankegangen i
Europa på denne tiden
Demokratisering
• I løp av 1800-tallet økte interessen for politikk i
Norge
• Både bønder og arbeidsklassen involverte seg
mer i den politiske debatten
• Embetsmennene hadde meste politisk makt
etter unionsoppløsningen og holdt på den
danske kulturen
• Mange embetsmenn ønsket likevel å
modernisere landet og bidro til utvikling og
demokrati
•Både bondestanden og motkulturer fra
Sørlandet og Vestlandet deltok i den
politiske debatten på midten av 1800tallet og stemte inn sine representanter
•Ved stortingsvalget i 1868 fikk
representanter fra bondestanden flertall
•Også målbevegelsen ble mektig på
slutten av 1800-tallet og ville avskaffe
dansk språk
•Lekmannsbevegelsen vokste frem som en
folkeliggjøring av kirken, som støttet at
lekfolk kunne preke Guds ord
•De brøt med kirken og innførte langt
strengere og mer pietistiske krav til de kristne
•De krevde totalavhold til alkohol
•Målbevegelsen, lekmannsbevegelsen og
avholdsbevegelsen klarte å mobilisere over
hele landet og fikk stadig større politisk
innflytelse
• Skolesystemet ble utbygget gjennom hele 1800-tallet
• Eleven skulle lære om grunnlov, demokrati og
landets historie
• Skoleloven ble vedtatt i 1860 da skolen fikk fra å
være kristendomsopplæring til en allmenndannende
skole
• Skoletilbudet på bygdene var dårlig utbygd, og det
vanlige var omgangsskole der lærerne gikk rundt og
underviste i bygdene noen uker i året
• Arbeid på gårdene førte ofte til at barna måtte jobbe
fremfor å delta i undervisningen
• Loven fra 1860 krevde at alle skulle minst ha 12 uker
skolegang i året og det ble bygget skolehus
• Det ble da behov for flere lærere som ble utdannet
ved seminarer
• Også kvinner fikk mulighet til å undervise
• Stadig flere utdannet seg ved Universitetet
• Alle nevnte faktorer bidro til stor motstand mot
embetsmennene
• Motstandsgruppene krevde innflytelse