Transcript Det førindustrielle Norge

Det førindustrielle
Norge
Marius Vøllestad
Bø vgs
Oversikt over undervisningen
Befolkningsøkning
 Flytting
 Økonomi i det førindustrielle samfunnet
 Handel
 Fiske
 Skogbruk og trelast
 Norske stender

Befolkningsvekst











Fra 1769 til 1890 økte folketallet i Norge fra 723.000 til
2.000.000
Hovedårsaken var at det døde langt færre mennesker enn før
etter demografiske kriser
Spesielt i 1742 og 1773 døde mange i Europa etter matmangel
Også epidemier medførte store mennesketap
Etter 1815 forsvant de demografiske krisene
Årsakene var vaksinering mot ulike sykdommer og et bedre
kosthold
Poteten fikk stor betydning for kostholdet, fordi den gav energi
og vitaminer
Også sild var viktig med proteiner og vitamin A
Befolkningsøkningen førte til mindre plass og færre jobber
Folk flyktet fra fattigdom og matmangel eller søkte lykken
andre steder
Spesielt etter 1815 økte denne flyttingen
Flytting









Flest mennesker dro fra bygdene til byene og
tettstedene langs kysten
I 1801 bodde kun 10% i byene
I 1875 bodde 25% i byen
Kristiania vokste fra 9.000 til 40.000 fra 1801 til 1850
Norge trengte ny administrasjon i union med Sverige
og det ble bygget mange offentlige bygninger i denne
perioden
Dette gav folk på landsbygda jobb
Nord-Norge opplevde derimot en stor tilflytning i
denne perioden der det var ledig og billig land
Mange storgårder ble delt opp i mindre for å sikre
barna, og det ble ryddet mye nytt land
Også forskjellen mellom fattig og rik økte
Økonomi i det førindustrielle
samfunnet
Det økende antallet mennesker førte til
endringer i jordbrukssamfunnet
 Matproduksjonen økte sterkt og importen
avtok
 Kornproduksjonen økte i tillegg til at
potetdyrking ble vanlig
 Nye skogområder ble ryddet og
jordbruksarealet økte med 20 %
 Bøndene tok i bruk nye redskaper og
metoder
 Også andelen husdyr økte med 50 %

Handel
Landbruket besto stort sett av selvforsyning
Overskudd kunne derimot selges/byttes på
markedet
 Kystbefolkningen og innlandsbefolkningen
byttet/solgte varer til hverandre
 Økende etterspørsel i byene førte til en økt
produksjon av landbruksprodukter
 Fisk og trelast var produkter Norge solgte til
andre land i Europa
 Dette økte inntektene og skapte etterspørsel
etter forbruksvarer
 Importen av luksusvarer som stoffer, tobakk, kaffe
og sukker økte
 I Norge var det lite fattigdom på 1800-tallet


Fiske
Etter landbruket var fisket den viktigste
næringen
 Fiskebøndene drev vanligvis også med
landbruk, da mye av fisket foregikk vinter
og vår
 Det ble en økning av mennesker som
måtte bearbeide og transportere fisken til
byene
 Dette førte til at mange kvinner kom ut i
arbeidslivet
 Fisk ble Norges viktigste eksportvare

Skogbruk og trelast
I innlandet stod skogdrift sentralt
Skogbruket gav levebrød for tusenvis
gjennom hogst, fløting, sagbruk og transport
 Store mengder tømmer ble eksportert til
Europa, og inntektene før 1807 var enorme
 Dette førte til en fremvekst i trelastpatrisiatet,
som var velstående borgere som ble enormt
rike på eksport av trevirke
 Collett og Anker er navn på slike familier,
som også fikk betydelig politisk innflytelse
 Brå stopp i salget til Europa førte til krise i
næringen mellom 1807 og 1830


Norske stender









Frem til 1850 kan befolkningen i Norge deles i tre grupper
eller stender:
Embetsmenn, bondestand og borgerskapet
Embetsmennene var en liten gruppe med stor makt og
rikdom
De hadde stort sett utdanning og var utnevnt av kongen
Bøndene var den største gruppen og bestod av selveiende
bønder og husmenn
Den økonomiske forskjellen i denne gruppen var enorm
Borgerskapet hadde ofte solid økonomi, men mindre status
enn embetsmennene
Handelsfolk og eiere av sagbruk, jernverk og bergverk
tilhørte denne gruppen, som ofte hadde privilegier
De kondisjonerte var folk fra de rikeste og mektigste
verkseiere og handelsborgere, som tilhørte samme
omgangskrets og ofte giftet seg med hverandre