Transcript Barns og ungdoms deltakgelse i barnevernet

Barn og unges medvirkning i
barnevernet – hvorfor og hvordan?
Elisabeth Backe-Hansen
Innholdet i presentasjonen
• Begrunnelser og bestemmelser i lov og
•
•
•
forskrift
Medvirkningsmodeller
Litt teori
Medvirkning i enkeltsaker i barnevernet diskusjon
Begrunnelser og bestemmelser
Hvorfor medvirkning?
• Det er en rettighet
• Barn og unge har unike og viktige bidrag å komme
•
•
•
•
med
Medvirkning er en opplæring til demokrati
Medvirkning har positiv psykologisk virkning for den
enkelte
Medvirkning har positiv betydning for det sosiale
fellesskapet mellom barn og unge
Viktig å huske på: barnevernloven regulerer barn og
unges medvirkning i sin sak, ikke på andre måter
Lov om barneverntjenester
§ 4-1 Hensynet til barnets beste
Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal
det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til
beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi
barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i
omsorgen.
Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal
tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som
barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis
anledning til å ha med seg en person barnet har
særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere
forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens
oppgaver og funksjon.
Forskriften om medvirkning
§ 3 Definisjon av medvirkning
Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis
mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets
synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser
gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets
etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk
og kultur.
§ 4 Informasjon til barnet
Barneverntjenesten skal sørge for at barnet så tidlig som tilrådelig blir informert på
en måte som barnet forstår om
a) Situasjoner der han eller hun kan uttrykke sin oppfatning
b) Saken og egen situasjon
c) Tjenestetilbud
d) Rettigheter
e) Hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse
Forskriften forts
§ 5 Barnet skal gis mulighet til å medvirke
Barns medvirkning er en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet. Barnet
skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold som angår barnet. Barnet skal ikke utsettes for
press til å medvirke.
§ 6 Barnevernets ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning
Barnevernet har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for
barnet. Medvirkningen skal tilrettelegges utfra barnets alder og modenhet. Den som er ansvarlig
for å høre barnet må snakke med ham eller henne. Det skal legges særskilt vekt på at
muligheten til å medvirke blir gjennomført for barn som har problemer med å forstå og få uttrykt
sine synspunkter i beslutningsprosesser.
Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet skal
informeres om de ulike avgjørelser som er truffet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for
disse
.
§ 7 Dokumentasjon
Barnevernet skal i sin saksbehandling dokumentere barnets medvirkning. Det skal
dokumenteres hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva barnet er blitt hørt om og hva
som var barnets syn.
En liten innholdsanalyse…
 En snever eller vid avgrensning av medvirkning? Forskriften




vektlegger å bli informert, og få formidlet sin oppfatning
En snever eller vid avgrensning av temaene for medvirkning?
Forskriften vektlegger temaer som er viktig fra et forvaltningsperspektiv
Reell frivillighet eller ikke for barnet? Forskriften sier at barnet
ikke skal utsettes for press, men også at barnevernet må
dokumentere barnets medvirkning i sin saksbehandling
En kontekstuell oppfatning? Forskriften har en snever definisjon
av beslutningskonteksten, ingen refleksjon over barnets
situasjon utover vektlegging av alder og modenhet
Grenser for medvirkning? Ingen diskusjon av når barn ikke bør
medvirke, ingen relasjonell forståelse utover at barn under
omsorg kan ha med en tillitsperson de ikke er i slekt med
Medvirkningsmodeller
Medvirkning er stadig et «hot» tema • En oversikt fra 2012 viser at så mange som 35 ulike
•
•
•
medvirkningsmodeller hadde blitt lansert i løpet av
de 20 årene fra 1992-2002 – fra Harts «Ladder of
participation» til Shiers YingYangmodell (kilde:
http://www.nonformality.org/2012/11/participationmodels/)
Hele 31 av dem er fra år 2000 og senere
De inkluderer også modeller for lokalpolitisk arbeid
og håndtering av sosiale medier
Så hva passer for barnevernet, særlig når vi ser ut
over den forvaltningsmessige siden?
Kritikk av stigemetaforen
• I motsetning til hva stigemodeller impliserer, er det
ikke snakk om et hierarki for medvirkning eller om at
medvirkning må skje i en bestemt rekkefølge
• I stedet går det an å tenke seg betingelser for
deltakelse (Treseder, 1997/2004):





at barn og unge har tilgang til de som har makt
at de har tilgang til relevant informasjon
at det må foreligge reelle valg mellom alternativer
at det må foreligge støtte fra en de har tillit til
at det finnes reelle klagemuligheter hvis noe går galt
Tim Davies (2011): Seks prinsipper for
online medvirkning
Et nødvendig forhold mellom de tre dimensjonene
Her understrekes betydningen av å undersøke hva vi
gjør for å ivareta beskyttelse, forsørgelse og
medvirkning (de tre p’ene), her med hensyn til unges liv
online? Dette står i motsetning til en tilnærmingsmåte
der vi primært snakker om å håndtere balansen mellom
muligheter og risiko (eller medvirkning og beskyttelse)
Når de tre dimensjonene ses i sammenheng, ser vi at
trekanten faller sammen hvis en av sidene forsvinner –
hvert sett med rettigheter er nødvendig for å sikre
realiseringen av de andre. Ingen av settene med
rettigheter har følgelig forrang framfor noen av de andre
Litt teori
En annen forståelse av medvirkning
(Brodie et al.:15-16)
Medvirkning er et mangedimensjonalt og flytende
begrep, med mye overlapp og uklare grenser mellom
ulike former for medvirkning. Følgelig er det viktig å
undersøke de ulike formene for medvirkning i
sammenheng med konteksten disse praktiseres innenfor
– og dessuten også undersøke hvorfor noen velger å
ikke aktivisere seg, eller forhindres fra å medvirke.
Personene først (Brodie et al.: 39-40)
Skal vi forstå medvirkning, må vi ta utgangspunkt i
synspunktene til de som medvirker og forstå
medvirkning som erfaring. Det å ha individet i fokus
tvinger oss til å spørre om hvem som involveres på ulike
tidspunkter og i ulike typer aktiviteter; hvor, hvordan og
hvorfor de ble involvert, hvem som utelates og hvordan,
hva personene har gjort og hvor, hvordan og hvorfor
aktiviteten har blitt fasilitert og med hva slags virkning
Men kontekst er alfa og omega (Brodie et al s. 39)
Vi kan ikke forstå medvirkning ved å se på individet
isolert – vi trenger å bringe de individuelle og
institusjonelle perspektivene sammen og forstå
medvirkning ikke bare som en erfaring, men som en
situert praksis. Dette krever tilnærmingsmåter som tar
hensyn til de fysiske stedene der medvirkning finner
sted, og som rammer inn mulighetene for medvirkning
med referanse til relevante politiske, sosiale, kulturelle
og historiske særegenheter heller enn idealiserte
begreper om demokratisk praksis (Cornwall, 2002,
2008)
Medvirkning som situert praksis (Brodie et al 2009:33)
Hvem?
Deltakere og ikke-deltakere, og “myten om den typiske deltakeren”
Hvorfor? Eller
hvorfor ikke?
Motivasjon, barrierer, triggere og fasilitatorer
Hva? (bredde)
Aktiviteter og type aktivitet (f.eks. gjensidig hjelp, tjenester,
selvhjelp, styringssett)
I hva? (bredde)
Interesseområder (f.eks. personlig erfaring, identitet, verdier og syn
på verden)
Hvordan? (dybde)
Ulike teknikker som brukes for å skape rom for medvirkning,
kombinert med andre “triggere” som letter eller leder til medvirkning
Hvordan ellers?
(Dimensjoner)
Dimensjoner for medvirkning (f.eks. formelle/uformelle,
strukturerte/ustrukturerte, betalt/ubetalt, regelmessig/tilfeldig)
Hvor? (kontekst:
rom og steder)
Ulike kontekster og steder (som offentlige, hverdagslige, inviterte
eller begrensede, rom for formålet osv.)
Når? (kontekst: tid)
Livshistorie og personlige erfaringer
Hva så? (Resultater)
Personlige fordeler, betydning i videre, samfunnsmessig forstand
Medvirkning og relasjoner (Brodie et al.: 41)
 Relasjoner mellom aktiviteter: Hva slags forbindelseslinjer, om noen,



er det mellom ulike typer og episoder der den enkelte har medvirket,
mellom teknikker som ble brukt for å lette medvirkning og
dimensjonene ved de aktivitetene som oppsto?
Relasjoner mellom den enkeltes erfaringer og medvirkning: Fører
spesielle livserfaringer til at personer deltar i spesielle typer med
medvirkningsaktiviteter? Finnes det mønstre over tid?
Relasjoner mellom personer: Eksisterende litteratur understreker
betydningen av sosiale relasjoner og nettverk når det gjelder å ha
tilgang til medvirkning, så vel som erfaringene man har med å medvirke
Relasjoner mellom den enkelte og staten: Måten relasjonen mellom
borgerne og staten defineres på har potensiale for å marginalisere
bestemte former for medvirkning, bestemte aktiviteter og aktører, med
en tendens til konsensus- heller enn konfliktbaserte tilnærmingsmåter
til medvirkning som opprettholder heller enn utforsker status quo
Medvirkning i barnevernet
Medvirkning og makt
«Alle former for medvirkning, kontekstene
medvirkningen skjer innenfor og relasjonen
som skaper den påvirkes av maktrelasjoner.
Følgelig er det å ta hensyn til makt og maktens
manifestasjoner helt sentralt når man skal
utforske menneskers ferd gjennom ulike
medvirkningsprosesser» (Brodie et al.:41)
Medvirkning i barnevernet og i forskning
I barnevernet
 Hensikten er å fortelle
informasjonen videre
 Det er vanskelig å
overskue konsekvensene
av å medvirke
 Friheten til å nekte er til
stede, men parallelt med
press på saksbehandler til
å få til medvirkning
 Resultatene har svært stor
betydning
I forskning
 Informanten loves taushet
 Oversikt over
konsekvenser er en del
av det informerte
samtykket
 Man står fritt til å nekte å
delta eller trekke seg
underveis
 Resultatene behøver ikke
ha veldig stor betydning
Medvirkning i barnehagen og i barnevernet
I barnehagen (§3)
 Barn i barnehagen har rett til å
I barnevernet (§4-1)
 Barn i barnevernet gis ikke rett
gi uttrykk for sitt syn på
barnehagens daglige
virksomhet
 Barnet skal jevnlig få mulighet
til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet.
 Barnets synspunkter skal
tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet
til å gi uttrykk for sitt syn på
barnevernets daglige
virksomhet, eller mulighet til
aktiv deltakelse i planlegging
og vurdering av virksomheten
 Derimot gis barn i barnevernet
rett til å mene noe beslutninger
om dem selv, noe barn i
barnehagen ikke har
 Alder og modenhet vektlegges
Redd Barnas standarder og barnevernet
Redd Barna - barnesentrert
 Barna skal ha eierskap til
prosessen
 Medvirkning skal være relevant
ut fra barnets ståsted
 Barna eier informasjonen de gir
fra seg, og må samtykke til at
den gis videre
 Barna skal kunne utfolde seg og
føle at de behersker situasjonen
 Barna involveres i å evaluere
kvaliteten på det de har vært
med på
Barnevernet - sakssentrert
 «Saken» skal ha eierskapet til
prosessen
 Medvirkning skal bidra til at
lovens krav oppfylles
 Barnas synspunkter må inngå
som en del av saken
 Barna blir bedt om å uttale seg
om potensielt traumatiske og
sensitive temaer, ikke om andre
ting
 Barnets medvirkning skal
dokumenteres i saken
Konstruktiv medvirkning i barnevernet
Kombinere
Ta hensyn til
 Maktaspektet
 Barnets historie
 Hvordan
medvirkningen
situeres og
rammes inn for
barnet
 Barnets relasjoner
 Reelt, informert
samtykke
Barnet i
sentrum
 Ivaretakelse av
barnet i prosessen
 Barnets mulighet
til å influere på
utfallet
 Barnets mulighet
til å evaluere
prosessen
med
 Innhenting av
nødvendig
informasjon
 Formidling av
utfallet
For å konkludere
 Barn og unges rett til medvirkning i barnevernet reguleres av
barnevernloven og gjelder medvirkning i egen sak, både når det
skal tas beslutninger og ellers i et saksforløp
 Denne retten er nokså snevert definert både med hensyn til
innhold og omfang, og strekker seg egentlig ikke lenger til enn å
bli konsultert og informert slik dette beskrives i FNs
barnekonvensjon
 Samtidig kan barn og unges medvirkning defineres langt videre
og forstås på mange flere måter. I forhold til barn og unge i
fosterhjem og institusjon er det viktig å se medvirkning som en
situert praksis, som er influert av mange ulike forhold, og der
barn og unge vil ha større innflytelse enn det loven presiserer
 Når vi ser medvirkning i relasjon til utvikling og valg av tiltak og
tilbud, er det også viktig å se medvirkning for barn og unge i
gruppe. Dette er, naturlig nok, fraværende i loven
Takk for
oppmerksomheten!
Referanser
Brodie, E. et al. (2009). Understanding participation: A literature review. The UK National Council
for Voluntary Organisations (NCVO). Tilgjengelig på
http://pathwaysthroughparticipation.org.uk/wp-content/uploads/sites/3/2009/09/Pathwaysliterature-review-final-version.pdf
Cornwall, A. (2002) Locating Citizen Participation, IDS Bulletin, 33, 49-58
Cornwall, A. (2008). Unpacking ‘Participation’: models, meanings and practices. Community
Development Journal, 43, 269-283..
Davies, T. (2009). Can social networks bridge the participation gap? Tilgjengelig på
http://www.timdavies.org.uk/2009/05/18/can-social-networks-bridge-the-participation-gap/
Davies, T. (2011). Rethinking responses to children and young peple’s online lives. Tilgjengelig
på http://www.lse.ac.uk/media%40lse/research/EUKidsOnline/Conference%202011/Davies.pdf
Hart, R. (1992). Children’s participation: from tokenism to citizenship. Firenze: Innocenti
Research Centre, Essay no. 4.
Treseder, P. (1997). Empowering children and young people: promoting involvement in decisionmaking. Children’s Rights Office, ny utgave 2004