Transcript Hva gjøres i kommunalt barnevern for å bygge tillit?

Prosjektet
Bergensk barnevern i møte med annen etnisitet enn den norske.
En praktisk tilnærming.
Bakgrunn:
Økende antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten - annen etnisk
bakgrunn enn den norske.
 Media; kulturelle forhold kan føre til manglende samarbeid?
 Kuratorer; i saker med høyt konfliktnivå, er dette knyttet til sakens natur
I Norge ble det (9.april 2010) et absolutt forbud mot vold mot barn: «Barnet
må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske
eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden
brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller
plagsom framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.»
Barneloven § 30, 3. ledd.
 Videre kan det være slik at barneverntjenestens forholder seg til familier med
en annen etnisk bakgrunn på en god nok måte sett i forhold til å forstå barnets
oppvekstbetingelser, men at barneverntjenesten på en annen side ikke har
kompetanse på å se familiens ressurser i lys av familiens kulturelle bakgrunn
eller annet. Jfr, Skivenes. ”Child-centric or familyfocused? A study of child
welfare workers`perceptions of ethic minority children in England and Norway.„
”Utvalget anbefaler at oppsøkende arbeid og opplysningsvirksomheten fra det
kommunale barnevernet intensiveres, særlig for å nå ut til barn med
minoritetsbakgrunn” NOU 2012:5
På denne bakgrunn ønsker vi å sette i tiltak som kan forebygge at det oppstår
konflikter mellom personer med flyktningebakgrunn og barneverntjeneste,
konflikter som kan være grunnet i lite gjensidig kunnskap.
To målgrupper;
 hovedvekt vil legges på informasjon til flyktninger som står i eller kan komme til
å stå i samarbeidsrelasjon til barneverntjenesten.
 Den andre målgruppen er barneverntjenesten, som må søke å heve sin
kompetanse i å benytte klientsystemets ressurser.
Prosjektets andre fase:
 Dialogbasert i informasjon til grupper i frivillige
organisasjoner og offentlige etater i bydelen.
Etniske minoritetsforeldre ønsker og trenger
informasjon om hvilken hjelp barnevernet kan gi,
mandat og rolle. På sikt kan dette endre
oppfatninger av barnevernet i minoritetsmiljøer.
 Ytterligere systematisering av kunnskap og
internseminar for personalgruppen: Spre kunnskap
om etniske minoritetsforeldres oppfatninger av
barnevernet og deres erfaringer fra kontakt med
barnevernet (brukerperspektiver), samt metoder i
kommunikasjon og bruk av tolk. Målsettingen vil
være bedre samarbeid med etniske
minoritetsforeldre og bedre grunnlag for at
familienes ressurser kan tydeliggjøres og benyttes.