Transcript Barn og foreldre som sosiale aktører i møtet med

BARN OG UNGE MED
FUNKSJONSNEDSETTELSER
I BARNEVERNET
Av
Tonje Gundersen, Gunhild R. Farstad,
Anne Solberg
Hva vet vi
• Antall barn og unge i barnevernet 2010
– 49 800 mottok tiltak fra barnevernet
– 13 727 nye med barnevernstiltak
– 147 ”barnet er funksjonshemmet”
• Forekomst funksjonshemmede i barnevernet?
– 11 % er innvilget hjelpe- og/eller grunnstønad, mot 4 % i
øvrig barnebefolkning
– Storbritannia 25%
– USA 50-80 % av fosterhjemsbarn
– Danmark, flere med adferdsproblemer i barnevernet enn
øvrig barnebefolkning
Årsak til de høye tallene kan ha sammenheng med
hvordan man definerer funksjonshemning
• Kroniske tilstander (USA):
– Fedme, astma, bronkitt, syn- og hørselsproblemer,
feilernæring, fysiske skader, følelsesmessige
problemer, adferds og tilpasningsproblemer
• Underrapportering?
– Terskelen for å rapportere er høyere når barnet
har en funksjonsnedsettelse
– Barneverns ansatte ”forstår” foreldrenes slit
En kvalitativ intervjustudie
28 Kvalitativ intervjuer
• Unge voksne ned erfaring fra barnevernet
• Saksbehandlere og andre ansatte i barnevernet
• Fosterforeldre
Problemstillinger
– Hvilken erfaring har barnevernsansatte med barn med
funksjonsnedsettelser? Hvilke utfordringer og muligheter ser de i forhold til å
ivareta disse barna på en best mulig måte?
– Hvilke utfordringer opplever fosterforeldre når det gjelder å ha omsorg for et
barn med funksjonsnedsettelser?
– Hva synes barnevernsbarn selv om det å være under barnevernets
omsorg?
– Innebærer erfaring med begge omstendigheter en dobbel marginalisering?
Eller kan det innebære noen fordeler for barn og unge med
funksjonsnedsettelser at barnevernet blir involvert?
– Hvilke faktorer synes å være viktige for å få til gode samhandling mellom
ulike parter som er involvert i saker som angår barn/unge med
funksjonsnedsettelser?
Funksjonsnedsettelse og
funksjonshemmende forhold
• Funksjonsnedsettelse referer til trekk ved den
•
•
enkelte, som tap av, skade på eller avvik i en
kroppsdel eller i en psykisk, fysiologisk eller biologisk
funksjon.
Funksjonshemning viser til hvordan en persons
praktiske livsførsel er vesentlig begrenset på grunn
av funksjonshemmende forhold i omgivelsene.
Funksjonshemmende forhold er gapet mellom den
enkeltes forutsetninger og de krav samfunnet stiller til
funksjon.
Relasjonell og kontekstuell
• Funksjonshemning skapes i relasjonen
•
•
mellom mennesker og mellom mennesker og
omgivelsene
Kontekst avgjør om funksjonsnedsettelsen
blir opplevd som en hemning
Funksjonshemning forstås ulike innenfor ulike
sosiale systemer og posisjoner
Omsorgssvikt
Foreldre eller den som har omsorg for barnet utsetter
det for psykiske og/eller fysiske overgrep, eller
forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/ eller
psykiske helse og utvikling er i fare (Killén)
– Vanskjøtsel
– Fysiske overgrep
– Psykiske overgrep
– Seksuelle overgrep
– Å være vitne til vold i hjemmet
Lovregulering
• Barnevernsloven
Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid, og bidra
til at de får trygge oppvekstforhold
• Sosialtjenesteloven (Helsetjenesteloven og Opplæringsloven m.f.)
• De sosiale tjenester skal omfatte
–
–
–
–
Tjenester.,
Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv.
Rett til individuell plan
Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver.
• Tvisteløsningsnemda
Saksbehandlere
• Sorteringsarbeid 1: er det en barnevernssak?
– Omsorgssvikt eller adferdsvansker eller sviktende
sosiale tjenester?
• Sorteringsarbeid 2: hvem har hvilket ansvar?
– Helse- og sosialtjenesten, kommunalt
barnevernet, statlig barnevern?
«Det blir en dragkamp hvor man sitter på hver sin
tue med en slunken pengesekk. Pengene står ikke
i stil med behovet.»
Utfordringer: holdninger/forståelse
• Funksjonshemming, Å synes synd på
foreldrene
Utfordringen når de (barna) er funksjonshemmede
er at det blir et stort fokus på hvor krevende de er for
foreldrene, og så blir de (barna) litt borte. Det er
krevende når man skal undersøke omomsorgsevnen
er god for et funksjonshemmet barn. Det blir fort at
man tenker: Hvordan skal noen klare dette, dette
barnet er jo så krevende.
(saksbehandler, kommunalt barnevern)
• Fosterforeldrene: motsetningsfylte og
uforenelige krav
– Ressurssterke
«en enorm lyst til å jobbe med barn som utvikler seg
sakte».
– Ikke profesjonelle
– Vanskelig å finne fosterhjem
– Vanskelig å bli glad i barn med
funksjonsnedsettelse
«Siden barnet har kommet dit så tidlig så har de
(fosterforeldrene) jo blitt glad i det».
Fosterforeldrene
• Ressurssterke
• Stiller krav både til kommunale tjenester og
•
•
barnevernet
De blir ”profesjonelle” (betalt og advokater)
Forventer at barnevernet viser engasjement
for dem og barna
Dalende fornøydhetskurve
Endring over tid (styrt nedtrapping)
• Oppfølgingen fra barnevernet blir mindre
– Brutte forventninger
– Diskrepans mellom fosterforeldrene og barnevernets
forståelse av barnet/ungdommens behov
• Fosterhjemsavtalen ønskes reforhandlet
– Barnas behov endres, men forsvinner ikke
– Hva skyldes funksjonsnedsettelse og hva skyldes
omsorgssvikt – la oss fordele ansvaret etter %
Barnevernsbarna, en byrde både
foreldre og samfunnet
• Omsorgsovertakelsen
– Funksjonshemming årsak til omsorgssvikt
– Barnevernet ”ansvarliggjør” barnets utfordringer
• Institusjonsopphold
– Manglende dobbeltkompetanse
• Fosterhjem
– Å bli sett og likt for dem man er
• Utdannelse
– Lave forventninger både til barnevernsbarn og
funksjonshemmede (dobbel marginalisering)
– Liten forståelse for deres særegne behov
Hovedfunn
• Ansvarsfordeling mellom etater følger
pengene.
– Vanskeliggjøre samarbeidsklima mellom
• saksbehandlere og ansatte i ulike statlige og kommunale
virksomheter
• Fosterforeldre og saksbehandlere / barnevernet
• Mellom ungdom og barnevernet
• Manglene ”forståelse” for betydningen av
dobbeltkompetansen
TAKK!
Nedlasting av NOVA rapporten 17/11
”Ansvarsdeling til barns beste?”
Kan gjøres på:
WWW.NOVA.NO