Transcript Maten halve helsa, Pernilla Egedius

Maten er halve helsa !
Pernilla Egedius
Seksjonsleder Forpleining
Gjøvik kommune
2012
Folkhelse
Vi blir eldre og ønsker god livskvalitet i alle år !
God livskvalitet hører sammen med god helse
Sosialt samvær, aktivitet, bra kosthold, trivsel, fri fra sykdom
God ernæring, noe utav det viktigste
for å holde kroppen i form og
beholde livskvaliteten.
Det er ditt ansvar!!
Hva betyr mat og måltider
• Mat – energi, ernæring nødvendig for vekst og
overlevelse.
• Måltider – hygge, nytelse, samvær, fellesskap
etc.
Kosten påvirker helsen vår !
• Hjerte-kar sykdommer
• Diabetes 2
• Under ernæring
Eldres energi behov
Stoffskiftet blir generelt lavere med alderen og den fysisk aktivitet reduseres.
Behovet for næringsstoffer er de samme.
Viktig at maten som spises er av god kvalitet!
Mat til eldre bør følge de generelle anbefalingene i forhold til proteiner , karbohydrater og
fett samt et daglig inntak av frukt og grønnsaker.
Per 30 år
Per 70 år
Det totale energibehovet, blir mindre med årene.
Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
Viktige mål for kostholdet
• Mer:
– grønnsaker og poteter, frukt og
bær
– grove korn- og brødvarer
– fisk og sjømat
• Mindre:
– sukker, søtsaker og brus
– snacks og fete potetprodukter
– fete meieri- og kjøttprodukter
– salt
Hva inneholder maten
• Proteiner
Vitaminer og mineraler
• Karbohydrater
Vitaminer og mineraler
• Fett
Vitaminer og mineraler
Protein
• Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner.
• Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også
viktige proteinkilder..
2 store glass melk (4 dl) inneholder 13 g protein,
150 g laks inneholder 29 g protein
2 skiver med kokt skinke inneholder 3,5 g protein,
2 skiver lettere hvitost inneholder 6,5 g protein,
1 egg inneholder 8,5 g protein.
Totalt blir det 60,5 gram protein.
Karbohydrater – energi for kroppen
|
Fett
Mettet Fett – u sundt
|
Flere u mettet Fett – sundt
Stor forskjell på fettinnholdet i melk
- mesteparten er mettet fett
Velg de magre melketypene
1g
7g
15g
15g
39g
Grovhetsmerking brød
• Fint: 0-25% sammalt mel og
hele korn
• Mellomgrovt: 25-50%
sammalt mel og hele korn
• Grovt: 50-75% sammalt mel
og hele korn
• Ekstra grovt: 75-100%
sammalt mel og hele korn
|
Nøkkelhullet
• Markerer et litt sunnere alternativ i
butikkhyllen.
• Nøkkelhullsmerkingen bygger på kriterier om
andel:
–
–
–
–
Fett
Salt
Sukker
Fiber
|
DRIKKE
• Velg vann som
tørstedrikk.
• En halv liter brus
inneholder 50g sukker.
• Velg brus og saft uten
sukker hvis du har lyst
på drikke med litt
smak.
|
5 om dagen i praksis
•
•
•
•
3 grønnsaker og 2 frukt
Frukt/ juice til frokost
Frukt/ grønnsak til lunsj
Poteter, grønnsaker,
bønner til middag
• En grønnsak og en frukt
som mellommat
|
Antioksidanter- våre soldater mot
frie radikaler
• A-vit.: fettløselig, fiskoljer, fet fisk, lever, fløte, smør, egg melk, gulrøtter,
spinat, tomat, mais, banan…
• C-vit.: vannløslig poteter, grønnsaker, citrusfrukter, paprika solbær.
Varme følsom,
inneholdte reduseres ved tilberedning.
• E-vit.: fettløslig mandel,
veg.olje, grønne bladgrønnsaker,
avokado, fullkorn, egg melk.
• Selen: mineral vitløk, egg,
fullkorn, øljær
Å når jeg trenger hjelp....
Krav i Intern kontroll
• Systematisk kartlegging og vurdering av
ernæringsmessig risiko.
• Systematisk utredning og iverksetting av ev.
tiltak for å forebygge underernæring
• Dokumentasjon skal formuleres med mål, tiltak
og evaluering.
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner
Underernæring kostnadsdrivende og
undervurdert problem
• Helsedirektoratet: 20 - 50 prosent av pasienter på institusjon lider av
underernæring
• 30% av hj.boende eldre er underernærte og 20 % er i fare for å utvikle
underernæring
• En norsk studie fant at hele to tredjedeler av sykehuspasientene kunne være
underernært
Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring,
men manglende rutiner og kunnskap gjør at
underernæringen får utvikle seg.
Følger av underernæring
• Vekttap  proteinmangel,
feilernæring og vitamin – og
mineralmangel
• Mer mottakelig for sykdommer –
svekket immunforsvar
•
•
•
•
•
•
•
Redusert fysisk og mental funksjon
Øker risikoen for komplikasjoner, lidelser.
Forringet livskvalitet.
Økt risiko for dødelighet.
Økt behov for helsetjenester, høyere pleiefaktor.
Forsinker rekonvalesensen, økt behov for liggetid på
sykehus
Økte
Lav energi
Svimmelhet og
koordinasjonsproblem
Svakere muskler
Dårligere sårhealing
DÅRLIG
ERNÆRING
Mindre fett som
beskyttelse
Økt fare for liggesår
Lengre rekonvalesens
Ostepoerose
Lettere bruddskader
Definisjon på underernæring
Ernæringsmessig risiko
• Ufrivillig vekttap over 10% siste halvår.
Økt risiko for sykdom og komplikasjoner.
• Matinntak< 50% av beregnet behov siste uke.
Alvorlig underernæring
• 15% vekttap siste halvår eller 10% siste 3 måneder.
• Matinntak <25% av beregnet behov siste uke
Hvem sitt ansvar ?
• Hvem sitt ansvar for å behandle
underernæring ?
Sykehus / kommune helsetjenesten.
Lege / sykepleie.
• Hva er årsaken til underernæring:
sykdommen eller underernæring som
fører til sykdom.
Kriterier for effektiv
ernæringsbehandling
•
•
•
•
•
Identifisering
Systematisk kartlegging av årsaker.
Iverksette tiltak.
Oppfølging / evaluering
Videreføring
Samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er
viktig – stå sammen med samme mål
Identifisering - Ernæringsscreening
• Metode for å oppdage pasienter som er
underernærte eller i risiko for å bli det.
Verktøy:
– NRS 2002
– SGA
– MUST
MNA
Kartlegging av årsaker - sammensatt
• For lav energiinntak: få måltider og lav
energi i maten som spises.
• Langvarig sykdom
• Manglende interesse for mat / måltider, spiser
alene.
• Fysiske plager, dårlig munn/tenner, dårlig
motorikk/ styrke.
Ernæringstrappen -
Behandling av underliggende
faktorer
•
•
•
•
Kvalme
Sårhet i munn og svelg
Smaksforandringer
Føler ikke sult, kroppens eget varslingssystem
svekkes.
• Tretthet, vanskelig å ikke få i seg nok mat. Lite
mat forverrer tilstanden
Måltidsmiljø
Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god
matlyst
•Spiseplass, servering, trivsel og ro, hygiene, redskaper.
•Måltidsfordeling, sammensetning, størrelse, konsistens.
•Funksjonsevne, vaner, ønsker.
•Fysiologiske forandringer av lukt og smak.
•Tann- og munnhelse
Ved å tilrettelegge for bedre miljømessige forhold
rundt spisesituasjonen tilby ergonomiske spiseredskap
samt å tilpasse matens konsistens
når det gjelder tygge- og svelgevansker,
kan beboere på sykehjem spise
vesentlig mer.
Hjelpe midler
Normalkost
4 næringsrike måltider i tilegg til minst et mellommåltid
anbefales for å dekke behovet
Viktig at maten som spises er av god kvalitet!
Næringsstoffer det kan bli for lite av
Kalsium: Melk og melkeprodukter
Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk
Omega 3 fett: Fet fisk og tran
Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker
Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønnsaker
Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg
Måltids rytmen.
Nattfasten bør ikke være over 12 t.
Måltidsfordeling
Fra kl 9 – 18(19), måltidene fordeles på 9 timer og
det er kun 2- 2,5 t mellom måltidene.
Er pasientene da sultne nok til å spise det de
trenger?
Nattfasten ca 15 t, bør maksimalt være 12 t.
Tilpasset kost
• Tilpasset konsistens
- Hakket, most, gele, flytende.
( www.sooftmeals.no )
kok grønnsaker ekstra godt, tilsett fløte smør
eller olje, bruk stavmikser, anrett delikat
Beriket kost
Gjelder alle måltider og alt som spises/drikkes.
Bør gjennomføres systematisk for best effekt.
Valg av matvarer
- Helfete meieri produkter. Full sukkeret syltetøy og saft
- Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker)
frukt juice, saft, melk, kakao m. krem, milkshake etc.
Dette kan du berike med!
Rapsolje i maten
1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra!
…. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen,
vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll
eller vassgraut, kveldssuppa….
Bare fantasien begrenser!
Beriket grøt
•
•
•
•
Havregrøt på vann:
Havregrøt på H-melk:
Tilsatt 1 eggeplomme:
+ smørklatt:
70 kcal
200 kcal
280 kcal
380 kcal
• 5 ggr mer energi m samme volum
Mellommåltider
For de som spiser lite er det viktig med hyppige små
måltider.
Mellommåltider kan inneholde like mye energi som
middag.
Mellom måltider
Noen ganger er det bedre å tilby pasienten små retter
enn å spørre hva de har lyst på
•
•
•
•
•
•
vaffel el. kake m. krem
kjeks m smør og ost
berikete supper
frukt grønnsaker med dipp
nøtter, tørket frukt
Smoothie
Ta utgangspunkt i det du liker og berik det.
Energi rik kost – valg av matvarer
• Helfete meieri produkter. H-melk, fløte, smør.
• Energirike drikker. ( ikke næringsdrikker)
frukt juice, saft, melk,
kakao m. krem, milkshake etc.
Velg riktig produkt
Sans Eple/pære
125 ml gir 66 kcal
og 5,3 gr protein
Nyt Eple/pære
125 ml gir 170 kcal
og 3,9 gr protein
Næringsdrikker
• Industriproduserte og egen produserte.
• Smak, næringsinnehold, pris og tilgjengelighet.
Dersom hoved inntaket er næringsdrykker, sjekk
fiber og næringsinnhold.
Smoothies
Næringsdrikker
Tropiskshake
2 dl tropisk frukt frossen
2 dl yoghurt ( vanilje, fersken, etc.)
2 dl appelsinjuice (eplejuice)
Multi Drink (8 g prot /porsj)
1 beger Biola jordbæryoghurt
2 ss cottage cheese / kesam
1 banan
2 dl jordbær
2 ts rapsolje
1 ss linfrø
Sukker ?? Honning??
Tilsett:
1 eggeplomme, 1-2 ss rapsolje, fløte, sukker/ honning,
1 ss havregryn
Vurder kostinntak i forhold til behov
Eks. fru Larsen 87 år, 50 kg, 1,60 m ( 19,5 KMI)
Behov: 30kcal * 50 kg= 1500
• Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe
• Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft
• Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe
• Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te
Hva tilbyr vi fru Larsen?
•
•
•
•
Frokost: 1 brødskive m/ ost og svart kaffe:
yoghurt: 128 +olje 50:
Middag: ½ porsjon middag m/ 1 gl saft:
næringsdrikk:
Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe:
+3 ss fløte + saft
180kcal
Kveldsmat: 1 brødskive m/ ost og te:
» 1 st egg
180 kcal
»
178 kcal
240 kcal
300 kcal
150 kcal
300 + 70 kcal
95 kcal
750 kcal 943kcal
Motivere til egen ernæringsomsorg
• Pasienter og pårørende har behov for
informasjon og praktisk råd til hva de kan gjøre.
”Du er hva du spiser - og det du
spiser skal du bli”