Transcript Retningslinjer for underernæring – smarte ltak

Retningslinjer for forebygging og
behandling av underernæring
– smarte tiltak
Guro Berge Smedshaug
[email protected]
Avdeling forebygging i
helsetjenesten
17.Januar 2013.
22.01.2013
|
|1
Smart (def)
•
•
•
Wikipedia: Intelligent, snartenkt, stilig, fikst,
smart kledd
Synonymordboken: Dyktig, elegant, flink, lur,
snedig
Google (ernæring og smart):
•
•
•
•
SMART - ernæringspumpe
Smartfish
Smartkarbo/smartfett
Tenk smart – skap kvalitet!– Bruk mat som
medisin! (www.delta.no)
22.01.2013
|
|2
Smart mann
Hippokrates, 460-377 f.kr:
«Hvis vi kunne gi hver enkelt
rett mengde næring og mosjon,
ikke for mye og ikke for lite,
- da ville vi ha funnet den
sikreste veien til helse»
18.10.2012
|3
Helsedirektoratet i forvaltningen
Helse- og
omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Regionale
helseforetak
Helseforetak
Kommunene
Fylkesmannen
Fylkeskommune
Befolkningen
Kommunehelsetjenesten
Pleie - omsorg og rehabilitering
Sosialtjenesten
22.01.2013
|
|4
Våre roller
•
•
•
Fagorgan
Forvaltningsorgan
Iverksetter av sosial og helsepolitikken
22.01.2013
|
|5
Nasjonale retningslinjer
•
•
•
Nasjonal helseplan klargjør at Helsedirektoratet har
en normerende rolle på tvers av helseregioner og
tjenestenivå.
Helsedirektoratet er eneste aktør som har mandat til
å lage nasjonale retningslinjer for helsetjenesten*.
Retningslinjer er ikke rettslig bindende, men skal
være styrende for de valg som tas
•
Dersom en instans velger løsninger som i vesentlig grad
avviker retningslinjene, må den være forberedt på å
begrunne sitt valg.
*Najonal helseplan (2007-)
22.01.2013
|
|6
Hvorfor trenger vi nasjonale
retningslinjer?
•
•
•
•
•
Store pasientgrupper
Stor ressursbruk
Fare for svikt
Ulik praksis
Mangel på samhandling
Nasjonale retningslinjer er et virkemiddel for å sikre god kvalitet,
riktigere prioriteringer og hindre uønsket variasjon1
1Metodebok
for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer
Hvordan oppstår nye nasjonale retningslinjer?
•
•
•
Oppdrag fra departementet (HOD)
Initiativ fra Helsedirektoratet
Anmodning fra fagmiljø
Kriterier for utarbeidelse av
retningslinjer
•
”Retningslinjer for retningslinjer”
og “AGREE”
•
•
•
•
•
•
Bruke systematiske metoder
Tydelig definerte problemstillinger
Link mellom anbefalinger og
kunnskapsgrunnlaget
Beskrive kostnadsbesparelser
Diskutere barriærer
Implementering
22.01.2013
|
|9
Nasjonale faglige retningslinjer for
forebygging og behandling av
underernæring
Sykehus, Sykehjem og Hjemmesykepleien
Referansegruppen
Arbeidsgruppen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Anne Berit Guttormsen (leder), lege
Anne Hensrud, lege
Øivind Irtun, lege
Morten Mowé, lege
Liv Wergeland Sørbye,sykepleier,
Lene Thoresen, kef
Johanne Alhaug (sekretær aug 06jan-08) kef
Henriette Øien (prosjektleder 1/606-1/9-07), Shdir
Guro Smedshaug (prosjektleder
/sekretær 1/9-07-dd), Shdir
22.01.2013
|
•
•
•
•
•
Thomas Bøhmer, lege
Anne Marie Flovik, Spesialrådgiver,
Arthur Revhaug, lege
Liss Jessen Songøygard, kef
Randi Tangvik, kef
Hilde Wøien, Sykepleier,
Styringsgruppen
•
•
•
•
Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør
folkehelse og levekår, Shdir
Hans P. Aarseth, divisjonsdirektør
spesialisthelsetjenester, Shdir
Frode Forland, divisjonsdirektør,
primærhelsetjenester, Shdir
Arnhild Haga Rimestad,
Avdelingsdirektør ernæring, Shdir
| 10
Innhold
•
•
•
•
Innledning, målgruppe (helsepersonell og ledere)
Forekomst , årsaker, konsekvenser
Nytte av målrettet ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring og ernæringsrisiko,
diagnoseverktøy, koder
Spesialisthelsetjenesten
Primærhelsetjenesten
•
Forebygging og behandling av underernæring
Individrettede tiltak
Forutsetninger og prinsipper
22.01.2013
|
| 11
Forekomst og årsaker til underernæring
Forekomst i institusjon er
mellom 10 og 60 % avhengig av
hvilke grenseverdier som er satt for
å stille diagnosen
Årsakene er først og fremst
sykdom, men også manglende
kunnskap, oppmerksomhet og rutiner
omkring ernæringsstatus, behov og
tiltak.
Stratton R, Elia M, Green CJ (2003). Disease related malnutrition: An
evidence base approach to treatment.
Council of Europa (2002). Food and nutrition care in hospitals. How
to prevent malnutrition
Mowe et al (2004). Nutritional routines and attitudes among doctors
and nurses in Scandinavia. Clin Nutr;25(3)524-32
22.01.2013
|
| 12
Prof. Elias
underernærings
karusell:
Konsekvenser
10-60 % pasientene er
underernærte ved innleggelse
SYKEHUS
HJEMME
Flere legebesøk
Mer hjelp av hjemmetjenester
Flere sykehusinnleggelser
Flere reinnleggelser
Lengre sykehusopphold
Flere dødsfall på sykehus
Mer hjelp v/utskrivelse
Flere dødsfall etter utskrivelse
70% av pasientene utskrevet
har lavere vekt enn v/innkomst
22.01.2013
|
| 13
Sentrale anbefalinger
Identifisering
• Dokumentasjon om ernæringsstatus skal* være en
naturlig del av det kliniske undersøkelses- og
behandlingstilbud
• Alle pasienter/beboere skal* vurderes for
ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i
sykehus, månedlig i sykehjem og i hjemmesykepleien
• Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter
som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke
o.s.v) regelmessig
•
*§ 4,om forsvarlighet i helsepersonelloven, samt kap 4,om krav til forsvarlighet,
pasientsikkerhet og kvalitet i Helse og omsorgstjenesteloven
22.01.2013
|
| 14
Det er ikke nok å identifisere…
•
•
•
Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en
ernæringsplan
Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. Ha alltid
fokus på spisesituasjon og godt spisemiljø.
Skjerm måltidet i den grad det er mulig
Faglige, etiske og juridiske aspekter må
ivaretas i beslutningsprosesser - både om og
type ernæringsbehandling
22.01.2013
|
| 15
Nytten av målrettet ernæringsbehandling
•
•
Underernæring koster
En målrettet identifisering og behandling av
underernæring vil gi
•
helsemessige gevinster for den enkelte (færre
komplikasjoner, mindre bruk av medisiner/antibiotika,
færre liggedøgn, færre reinnleggelser) og
•
økonomiske gevinster for samfunnet (færre liggedøgn,
flere raskere tilbake, færre reinnleggelser
22.01.2013
|
| 16
Potensial for kostnadsbesparelser
– et lite regnestykke
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-forforebygging-og-behandling-av-underernering/Sider/default.aspx
22.01.2013
|
| 17
Forutsetninger
Gitt at de 30% som er i ernæringsmessig risiko blir identifisert, får
målrettet behandling og oppnår 20 % redusert liggetid.
•
Tiltakskostnader:
•
•
•
•
•
•
•
Diagnostisering/screening (alle)
Utredning
Behandling/oppfølging
Variable kostnader (ernæringsprodukter)
Indirekte kostnader (kompetanseheving)
Dokumentasjon i journal (alle)
Kostnadsbesparelser:
• 30 % av pasientene oppnår en dag kortere liggetid
22.01.2013
|
| 18
Tiltakskostnader
Tiltakskostnader
Tid
Kostnad
per pasient
per dag
Identifisering
Alle pasienter hver 5. dag
3 min
5 kr
Utredning
30% av pasientene hver
5.dag
20 min
6 kr
Behandling
/oppfølging
30% av pasientene daglig
1 time
99 kr
Variable
kostnader
Næringsdrikker, sondeog/eller intravenøs ernæring
Indirekte
kostnader
Kompetanseheving 1 av 5
ansatte daglig
En time
60 kr
Dokumentasjon
Alle pasienter hver 5. dag
3 min
6 kr
Sum
22.01.2013
14 kr
190 kr
|
| 19
Kostnadsbesparelser
Besparelser
30% sparer et
liggedøgn hver 5.
dag
Sum
30 % oppnår 20%
reduksjon i liggetid
7800/5 x 30%
468 kr
Netto besparelser
(kostnadsbesparelser minus tiltakskostnader)
22.01.2013
|
| 20
Sykehusøkonomi
Tiltakskostnader
(antall døgnopphold
per år 874167)
Kostnadsbesparelser
(30% sparer ett
liggedøgn)
Netto besparelser per
år:
830 604 475
1 639 325 375
808 866 725
«Den mulige besparelsen er rundt 800 mill./år. Dette tilsvarer
i størrelsesorden 1% av kostnadene i spesialisthelsetjenesten.
Hvilket annet enkelttiltak i sykehus kan vise til samme
effekt?»
Juul, H: Forebygging og behandling av underernæringpotensiale for kostnadsbesparelser? Avd. for
helseledelse og økonomi, UiO
22.01.2013 |
| 21
Hvor står vi i 2013?
•
•
•
•
•
Gjentatte punkt-prevalensundersøkelser øker
andelen som screenes
Haukeland universitetssykehus screener 70%
3 ganger i året
34% av disse er i ernæringsmessig risiko
Halvparten av disse fikk ernæringstiltak
1-2% fikk en underernæringsdiagnose (E44,
E 46)
RJ Tangvik, AB Guttormsen GS Tell and AH Ranhoff
Implementation of nutritional guidelines in a university hospital monitored by repeated
point prevalence surveys European Journal of Clinical Nutrition (2012) 66, 388–393
22.01.2013
|
| 22
Smarte tiltak
•
•
•
•
•
•
•
Forankring av ernæringsarbeidet
Innføre screening for å fange opp de som har
nytte av ernæringsbehandling
Bedre og riktigere koding
Gjennomføre målrettet ernæringsbehandling
Videreføring av tiltak når pasienten skrives ut
Kompetanse – opplæring – verktøy
Kvalitetsindikatorer
22.01.2013
|
| 23
Kosthåndboken 2012
-veileder i ernæringsarbeid, erstatter
Retningslinjer for
Kosthold i helseinst.
| 24
•
•
Nasjonale veiledere har til
hensikt å forbedre
tjenestetilbudet gjennom
gode råd for praksis.
Anbefalingene skal være
kunnskapsbasert, ikke like
strenge krav til
dokumentasjon
www.kunnskapsbasertpraksis.no
| 25
| 26
Redaksjon
•
•
•
•
•
•
•
•
Anne Marie Findalen, Kost og ernæringsforbundet
Erlend Eliassen, Fagforbundet
Liv Helene Jensen, Sykepleierforbundet
Merete Simensen, Sykepleierforbundet
Morten Mowe, Legeforeningen
Randi Tangvik, Klinisk ernæringsfysiologers forening
Jennie Hernæs, Klinisk ernæringsfysiologers forening
Berit F. Risvold, Klinisk ernæringsfysiologers forening
•
•
Kjersti Birketvedt, Helsedirektoratet
Guro Berge Smedshaug, Helsedirektoratet
|
Ekstern referansegruppe
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Anne-Marie Aas, Diabetesforbundet
Anne Lise Brandsæter, Folkehelseinstituttet
Bettina H Fagerlund, Norsk sykepleierforbund
Ellen Christine Sjølie, Mattilsynet
Helena Åstrøm, Norilco (brukerrepresentant)
Ingunn Bergstad, Kliniske ernæringsfysiologers
forening
Laila I. Bruun, Norske sykehusfarmasøyters forening
Per Ole Iversen, Universitetet i Oslo
Petter Johansen, Fagforbundet
Sigrid Ytterdal, Kost og ernæringsforbundet
Vigdis Brit Skulberg, Oslo kommune
|
Intern referansegruppe og bidragsytere
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bente Nystad, omsorgstjenester
Brita Haugum, grupperettet folkehelsearbeid
Brittelise Bakstad, psykisk helsevern og rus
Ernæringsgruppa i divisjonen
Gro Saltnes Lopez, minoritetshelse og rehabilitering
Gry Hay, grupperettet folkehelsearbeid
Gunhild Røstadsand, bioteknologi og helserett Hans
Aanstad, allmennhelsetjenester
Ingjerd Kvalvåg Flæte, omsorgstjenester
Ingvild M Svendsen, omsorgstjenester
Kåre Tønnesen, sykehustjenester,
Trine O. Groven, allmennhelsetjenester
|
Forfattere:
Asta Bye, Gunn-Helene Arsky,Ole Berg, Nina
Lorentsen, Ellen Strøm, Sedeghe Garagozlian, Eline
Birkeland, Tine Holler, Mone Sæland; Vibeke Ø.
Landaas, Sissel Urke Olsen, Ellen C. Sjølie, Sissi S.
Lorenzen, Svein-Oscar Frigstad, Øivind Irtun, Gudrun
Ustad, Hege Christensen, Helle M Meltzer, Marianne
Lindmark, Christine Gørbitz, Janne Kvammen, Karin
Jahnsen, Solveig Ligaarden, Vigdis Flaaten, Anne
Marie Aas, Magnhild Kverneland, Per Ole Iversen,
Catrin Wenus, Inger Elisabeth Moen, Eivind
Bjørnstad, Kjersti Sortland, Bettina Fagerlund, Petter
Johansen, Malene Slott, Grete Skjegstad, Anne-Berit
Guttormsen, Anne-Lise Brandsæter, Lisa Ha,
Magnhild Pollestad, Mette Svendsen, Anne Gjøen,
Brita Haugum,Ieva Toleikyte, Ragnhild Nordengen,
Marybeth Rivelsrud, Torill Olsen..i tillegg til
redaksjonen…. med flere…..
Takk til alle som har bidratt og bidrar!
Målgrupper
• Fastlege
Ledere
Helsepersonell
Kjøkkenpersonell
• Helsestasjons- og
skolehelsetjeneste
• Kommunale helse- og
omsorgstjenester
• Sykehus og
spesialisthelsetjenester
| 31
2
• Lovverk
• Ledelse
• Ansvars- og
oppgavefordeling
• Kunnskap og
kompetanse
| 32
3-5
| 33
6
| 34
7
| 35
8
Hygiene ved tillaging
og servering av mat
• Næringsmiddelhygiene
• Personlig hygiene
| 36
9
Målrettet ernæringsbehandling
| 37
God ernæringspraksis - screening
Ved innkomst
•
Vurdere ernæringsstatus
| 38
God ernæringspraksis - kartlegging
Ved innkomst
• Vurdere ernæringsstatus
• Samtale om behov for
tilrettelegging og hjelp
| 39
God ernæringspraksis – lage ernæringsplan
Ernæringsplan:
•
•
•
•
•
Vurdere ernæringsstatus
Samtale om behov for
tilrettelegging og hjelp
Lage ernæringsplan for
pasienter i risiko
Evaluere – følge opp
Dokumentere
- Ernæringsstatus
- Ernæringsbehov
Energi, protein, væske
- Matinntak
Kostanamnese
Kostregistrering
- Mål og tiltak
- Oppfølging og evaluering
| 40
10
Ernæringstrappen
| 41
11
• Nøkkelrådskost
• Energi- og
næringsrik kost
| 42
Kap. 11 Standardkoster
Nøkkelrådskost
Egner seg for:- Alle friske og
syke med god
ernæringsstatus.
Kan også brukes ved: Høyt
blodtrykk, insulinresistens og
diabetes, hjerte- og
karsykdommer. samt
overvekt/fedme, med
eventuelle energijusteringer.
Energifordeling:
Fett: 25-35%
Protein: 10-20%
Karbohydrater: 50-60%
Antall måltider: 4 + 1
Energi- og næringstett
kost
(mindre volum)
Egner seg for: Personer i
ernæringsmessig risiko
Personer med underernæring.
-Personer med nedsatt
allmenntilstand
-Sykehjemspasienter
Energifordeling:
Fett: 35-40%
Protein: 15-20%
Karbohydratet: 40-50%
Antall måltider: 4 + 2
Energinivå: 10 MJ (2400 kcal) 8.5 MJ (2000 kcal)
2013.01.22
Guro Berge Smedshaug
| 43
Måltidsrytme
Nattfaste, maks 11 timer
18.10.2012
| 44
12
•
•
•
•
Lett-tyggelig
Findelt (puré/moset)
Geleringskost
Flytende kost
• Flytende kost
Tyntflytende
Tyktflytende
Krem
De fleste som må ha konsistenstilpasning trenger energi- og
næringstett mat
| 45
13
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekstra energi/næringstett
Lettfordøyelig
Laktoseredusert
Melkeproteinfri
Proteinkontrollert
Proteinrik
Glutenfri
Fettredusert
Natriumredusert
Fosfatredusert
Kaliumredusert
Væskekontrollert
Vegetarkost
| 46
14
•
•
•
•
•
•
Kreft
Diabetes
Overvekt
Forstoppelse
Nyresykdom
Matvareallergi/intoleranse
…….
| 47
15
God tannhelse =
bedre spising og
matlyst
| 48
16
• Legemidler kan påvirke
opptak av næringsstoffer
omsetning av
næringsstoffer
• Mat og drikke kan påvirke
opptak og omsetning av
legemidler
| 49
Kosthåndboken - nett
• pdf-versjon (sist endret oktober 2012)
• Papirversjon kan bestilles
www.helsedirektoratet.no
• Power-point presentasjon på nett
• Enkeltkapitler legges ut i 2013
| 50