Transcript Hvordan fortsetter vi når pasienten er screenet

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE
UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
¢  Hvordan
iverksette målrettet
ernæringsbehandling?
Ernæringskartlegging
2. 
Ernæringsdiagnose
3. 
Tiltak
4. 
Oppfølging og evaluering
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
1. 
ERNÆRINGSKARTLEGGING
¢  Formål:
— 
¢  Innhold:
— 
Kost- og ernæringsrelatert informasjon
¢ 
— 
Kostanamnese, kosttilskudd, atferd rundt spisesituasjonen,
var spisesituasjonen en annen tidligere?
Biokjemiske data og prøvesvar
¢ 
Fx. Elektrolytter, glukose, kolesterol, og resultatet av
ulike test.
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
Å innsamle relevante data om pasient og kartlegge
spiserelaterte problemer og årsaker til underernæring/
i ernæringsrisiko.
ERNÆRINGSKARTLEGGING
— 
Antropometriske målinger
Høyde (cm)
¢  Vekt (kg) + vektanamnese
¢  BMI (vekt/(høyde2))
¢ 
Ernæringsrelaterte fysiske funn
¢ 
— 
Kan være mange…
Pasientbakgrunn
Informasjoner om pasient relevante for ernæringsproblemet.
¢  Medisinliste og behandlingsforløp
¢ 
Sist vurdere mat- og drikkeinntak mot estimert
energibehov…
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
— 
Funksjon
Fysiske funn der kanskje har betydning
for spisesituasjonen
Skjelettmuskulatur- og
funksjon
↓ Muskelmasse
↓ funksjon,↓ fysisk aktivitet
↑ Tretthet ↑ Svakhet
Hjertekarsystemet
↓ Hjertevolumen
↑Ødem à endret spisevaner
Åndedrettssystemet
↓ Muskelmasse, ↓lungestyrke
Vansker med åndedrett
Ofte lungebetennelse
Fordøyelsessystemet
kvalme, oppkast, diaré, endringer i bakterieflora,
endret avføringsmønster
↓Svelg- og tyggefunksjon, endret tannstatus à
spisevansker
Immunologisk
funksjon
↓ Immunfunksjon
↑ Infeksjoner à endret appetitt
Neurologisk
Depresjon, forvirring, glemsomhet, nedsatt
hukommelse
Utarbeidet av klinisk dietist Sigrid Berge,
med endringer av Henriette Dideriksen
ERNÆRINGSKARTLEGGING
¢  Estimert
— 
30 kcal/kg kroppsvekt/døgn (voksne med lavt
energibehov)*
Eksempel: 60 kg x 30 kcal = 1800 kcal/døgn.
¢  Hvordan
— 
— 
— 
vurdere om pasient får nok mat/drikke?
Bruk kostregistreringsskjema for å sammenlikne.
Får pasient ¼, ½, eller hel porsjon til hvert måltid?
Antall måltider?
Hvor mye er 1800 kcal/døgn?
4-5 brødskiver med pålegg
¢  1 porsjon middag med grønnsaker
¢  2 frukt/2 glass juice
¢  2 glass melk/yoghurt
¢ 
*Det korrigeres for ulike aktivitetsnivå og sykdomstilstand
Helsedirektoratet, 2009
— 
energibehov - tommelfingerregel:
ERNÆRINGSKARTLEGGING
¢ 
Estimert proteinbehov – tommelfingerregel:
— 
— 
— 
¢ 
Hvordan vurdere proteininntak?
— 
— 
— 
¢ 
Kostregistreringsskjema
Får pasient protein til hvert måltid? Antall måltider?
Gode proteinkilder (fisk, kjøtt, fjørfe, melk,
meieriprodukter, egg)?
Estimert væskebehov – tommelfingerregel:
— 
30 ml væske/kg kroppsvekt/døgn.
Helsedirektoratet, 2009
— 
Friske 0,75-1,0 g/kg/døgn
Kroniske syke 1,0 – 1,5 g/kg/døgn
Kritisk syke 1,5 – 2,0 g/kg/døgn
Eksempel: 1,5 g. Protein x 60 kg = 90g. Protein.
ERNÆRINGSDIAGNOSEN
¢ 
Formål: Identifisere eksisterende ernæringsproblem
ut i fra kartleggingen:
Hva er ernæringsproblemet?
¢ 
— 
Fx for lavt energiinntak, for lavt oralt inntak, uhensiktsmessig
måltidsmønster…
Årsaker som er skyld i problemet?
Ensomhet, nedsatt overskudd/energi mf.
¢  Ofte relatert til de fysiske funn
¢ 
— 
Hvordan (symptomer/tegn) gjenspeiles problemet?
¢ 
¢ 
Subjektive og objektive symptomer, fx vekttap, lave
blodprøveverdier, tap av muskel- og/eller fettmasse, svekket
styrke i kropp osv.
Ernæringsdiagnosen tydeliggjør hva som bør
interveneres mot, og gjør tiltakene skarpt målrettede.
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
— 
TILTAK
¢  Formål:
— 
¢  Innhold:
— 
Mål for ernæringsbehandling
¢ 
— 
Stabil vekt, vektøkning, stabile blodprøver mf.
Intervensjon
Valg av kostform
¢  Vurdering av om pasient mangler viden og veiledning for å
kunne gjøre tiltakene og endre på årsakene?
¢  Hva blir planen fremover? Hvem gjør hva?
¢ 
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
— 
Planlegge og implementere målrettede tiltak for å
forebygge og behandle ernæringsproblemene.
Planlegges ut i fra resultatet av ernæringskartleggingen.
TILTAK
- VALG AV KOSTFORM
Behov for KEF
Kan vurderes
ut fra egen
kunnskap og
erfaring
Helsedirektoratet, 2009
TILTAK
- VALG AV KOSTFORM
¢  Spisesituasjon:
— 
¢  Normalkost:
— 
Mat tilbuddet, fås tilstrekkelig?
¢  Tilpasset
— 
kost:
Konsistenstilpasset, fettfattig, lettfordøyelig,
allergitilpasset, dialysetilpasset mf.
Helsedirektoratet, 2009
Måltidsmiljø, støy (tv, radio), duft, utseende på
maten, rommet osv.
TILTAK
- VALG AV KOSTFORM
¢  Beriket
— 
— 
— 
Energi- og proteinrik kost
Ekstra energi: Olje, smør, fløte, rømme, fete
meieriprodukter, is.
Ekstra protein: Fete meieriprodukter, ost, is, tykt lag
pålegg (mindre brød)
Kaloririke drikker: Melk, saft, juice, nektar
450 kcal
395 kcal
Helsedirektoratet, 2009
— 
kost:
TILTAK
- VALG AV KOSTFORM
¢ 
Mellommåltider:
— 
140 kcal
205 kcal
¢ 
195 kcal
275 kcal
Næringsdrikker:
— 
— 
— 
— 
Lett kaloritilskudd
Velg ut i fra smak, konsistens, volumen, kalorier
Kan drikkes alene, fryses til isbitter, brukes i mat, grøt,
smoothie, kake, brød, som shot osv..
1 medisinbeger av næringsdrikk etter hvert måltid: 5
medisinbeger = 1,5 dl = 1 glass næringsdrikk
Helsedirektoratet, 2009
— 
Flere kaloririke mellommåltider, både mat og drikke.
3-4 hovedmåltider og 3-4 mellommåltider
TILTAK
- VALG AV KOSTFORM
¢  Sondeernæring:
— 
— 
¢  Intravenøs
— 
— 
— 
ernæring:
Ved mage-tarmproblemer.
Kan kombineres med sondeernæring.
OBS. Hastighet, tilsetninger, temperatur,
væskeinntak.
Helsedirektoratet, 2009
— 
Når oral inntak ikke er tilstrekkelig.
Velg ut i fra innhold av kalorier, protein, volumen,
fiber mf.
OBS. hastighet, temperatur, væskeinntak.
TILTAK
- VIDEN, VEILEDNING OG PLAN FREMOVER
pasient tilstrekkelig viden til å kunne endre
på årsakene til underernæring?
¢  Er
det nødvendig pasient henvises til andre
profesjoner for å nå mål?
¢  Hvem
gjør hva fremover og hva er fremtids
perspektivet?
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
¢  Har
OPPFØLGING OG EVALUERING
Hvordan følge opp på tiltak?
¢  Målbare indikatorer?
— 
— 
Inntak av mat og drikke (kostregistrering)
Vekt og vektutvikling? Fx veining 3 x uke
Biokjemiske data, fysiske funn?
¢  Hvor
— 
— 
— 
— 
tet er vi på målet og hvem gjør hva videre?
Fungerer tiltakene? Hvor tet er vi på målet?
Bør det gjøres endringer? Et skritt opp av
ernæringstrappen?
Er det behov for henvisning til klinisk
ernæringsfysiolog?
Hvem følger opp videre og hvordan og hvor lang tid?
Academy of Nutrition and Dietetics, 2012
— 
TAK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Spørgsmål?
REFERANSER
¢ 
¢ 
¢ 
¢ 
Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og
behandling av underernæring.
Lacey, K. & Pritchett, E. (2003). Nutrition Care Process and Model: ADA
adopts road map to quality care and outcomes management. Journal of the
American Dietetic Association 103(8), 143-149.
Academy of Nutrition and Dietetics (2012). International Dietetics & Nutrition
Terminology (IDNT). Standardized Language for the Nutritional Care process.
4.ed. American Dietetic Association.
Billeder fra: De danske slagterier.