Transcript ENERGIOMSETNINGEN-for

ENERGIOMSETNINGEN
Hvor får vi energien vår fra?
• Bioenergetikk
• Hvordan matvarenes
energi blir omformet
før den kan brukes,
og hvordan kroppen
bruker energien som
er i de ulike
matvarene.
• Energimetabolisme
• Prosesser som mat
gjennomgår for å
frigjøre energi.
Energiinnhold i matvarer
• Matvarenes
energiinnhold
bestemmes av
innholdet av de
energigivende
næringsstoffene fett,
protein og karbohydrat.
• Kilokalori (kcal) er
definert som den
mengden varme som er
nødvendig for å øke
temperaturen på 1 kg
vann 1 grad celsius.
–
–
–
–
Karbohydrat 4 kcal/g
Fett 9 kcal/g
Protein 4 kcal/g
Alkohol 7 kcal/g
Hvor mye energi som omsettes
avhenger av flere faktorer:
• Kroppens størrelse
• Grad av fysisk aktivitet
Reguleringsmekanismer
• Det er
reguleringsmekanismer
som tilpasser
energiinntak til
energiforbruk og gjør at
friske voksne holder
samme kroppsvekt over
tid, mens barn og unge
vokser normalt.
• Sult, appetitt og metthet
er slike
reguleringsmekanismer
Hvordan fastsette energibehov?
• Et individs energibehov er det energiinntaket
som vil balansere energiforbruket når
individet har en kroppsstørrelse og
sammensetning og et nivå av fysisk aktivitet
som er i overensstemmelse med langvarig god
helse; og som vil tillate opprettholdelse av
økonomisk nødvendig og sosial ønskelig fysisk
aktivitet
Energiforbruk kan deles i følgende
komponenter
1. BMR- den basale energiomsetningen
2. Energiomsetning ved fysisk aktivitet
3. Kostens termiske effekt
1. Den basale energiomsetningen
BMR (Basal Metabolic Rate)
• Den energimengden som
omsettes etter 12-18 timers
faste, når man er våken,
men i fysisk og psykisk hvile
og befinner seg i en
behagelig romtemperatur
(termonøytrale omgivelser).
Harris Benedicts formel
• For menn:
• (13.75 x w) + (5 x h) - (6.76 x
a) + 66
• For kvinner:
• (9.56 x w) + (1.85 x h) (4.68 x a) + 655
• (w = weight in kg, h = height
in cm, a = age in years)
Oppgave 1
• Beregn din BMR vha Harris-Benedicts formel
2. Energiforbruk ved fysisk aktivitet
• Muskelarbeid er den
enkeltfaktor som
forårsaker størst variasjon
i energiomsetningen,
altså som i størst grad
bestemmer variasjoner i
menneskets totale
energiforbruk
– PAL (Physical Activity Level)
– 1.2 Lite/ingen fysisk
aktivitet, kontorjobb
– 1.375 Lett aktiv, trening 1-3
x/uke
– 1.55 Moderat aktiv, trening
3-5 x/uke
– 1.725 Veldig aktiv, hard
trening 6-7 x/uke
– 1.9 Ekstremt aktiv, hard
daglig trening og tung
fysisk jobb
Oppgave 2
• Bruk 2 minutter til å tenke
over hvilken PAL du synes
best beskriver ditt
aktivitetsnivå.
– PAL (Physical Activity Level)
– 1.2 Lite/ingen fysisk
aktivitet, kontorjobb
– 1.375 Lett aktiv, trening 1-3
x/uke
– 1.55 Moderat aktiv, trening
3-5 x/uke
– 1.725 Veldig aktiv, hard
trening 6-7 x/uke
– 1.9 Ekstremt aktiv, hard
daglig trening og tung
fysisk jobb
Oppgave 3
• En generell anbefaling om
fysisk aktivitet er satt til
minimum 30 minutter rask
gange daglig. PAL på 1,7 må til
for å tilsvare denne
anbefalingen.
• De som trener aktivt kan ha en
PAL over 2,0 eller 2,5. For hver
ukentlige time med hard fysisk
trening (for eksempel løping)
øker PAL med 0,05/dag, mens
aktivitet med moderat
intensitet øker PAL med
0,025/dag.
3. Kostens termiske effekt
• Økningen i energiomsetningen som man
finner etter et måltid kalles matens termiske
effekt og den utgjør ca 5 - 10 % av den daglige
energiomsetningen.
• Økningen skyldes først og fremst at opptak av
næringsstoffer i tarmen generelt stimulerer
stoffskiftet i cellene, men også at
fordøyelsesorganenes aktivitet øker.
Hvordan fastsette energibehov?
• Energibehov = BMR x PAL + MTE
Oppgave 4
• Beregn ditt eget energibehov
• Bruk verdiene fra tidligere oppgaver til å sette
inn i formelen.
Still confused?
• But now on a higher level…
Energiomsetning i cellen
• Kroppens totale energiomsetning er summen
av alle cellenes energiproduksjon!
• Cellene trenger energi for å opprettholde
strukturer, vekst, celledeling, bevegelse og
stofftransport
• Til dette må den kjemiske energien fra de
energigivende næringsstoffene kunne
omsettes til arbeid
Repetisjon (?)
• Kjemisk energi er en potensiell energi som holdes
i kjemiske bindinger mellom molekylers enkelte
atomer.
• De kjemiske bindingene er resultat av elektriske
tiltrekningskrefter mellom de ladete
småpartiklene i atomene.
• Når molekylet gjennomgår en reaksjon som
forandrer atomstrukturen frigjøres energi i det en
eller flere av de kjemiske bindingene brytes.
Forbrenning av næringsstoffer-ATP
• Enkelte bindinger er spesielt energirike, som i
ATP
• ATP dannes fra energigivende næringsstoffer,
40 % av den kjemiske energien fra
forbrenningen av disse går til dannelse av ATP,
resten til varme
• Energien i ATP- molekylet vil så kunne utnyttes
til forskjellige former for arbeid i cellen
Oksidativ fosforylering
• All produksjon av ATP
foregår i mitokondriene
i cellen
• Prosessen kalles
oksidativ fosforylering
Oppgave 5
• Gå sammen i grupper på 4 personer
• Regn ut energiinnhold i 1 kg vekttap