Flytteprosjekt – Lysaker Park Presentasjon Tradebroker Ole Th. Ruud 17.06.2010

Lysaker Park før byggestart Storebrands hovedkontor i 2009

Hvorfor flytter Storebrand?

Behov for større plass Arealer tilpasset våre arbeidsprosesser Kostnadsbesparelser

Hvorfor Lysaker Park?

 Sentral beliggenhet og god kommunikasjon  Realiserer kostnadsbesparelser  God helhetsløsning for konsernet  Mulighet for tilpasning til dagens og fremtidige arbeidsprosesser  35.000 kvadratmeter tilgjengelig

Mål for flytteprosjektet

 Overordnet mål er å skape en enda bedre arbeidsplass for medarbeiderne i Storebrand  Hovedkontoret skal være åpent og inkluderende - Mennesket i sentrum – trivsel og samarbeid - Arbeidsprosesser – fleksibilitet og tilgjengelighet  Bygget skal være - Nøkternt, i moderne Skandinavisk design - ”Best i klassen” på helse, miljø og sikkerhet (HMS) - Maksimal fleksibilitet over tid i forhold til arbeidsprosesser og endringer i organisasjonen - Moderne teknologi

Rammer og premisser Pris, tid og kvalitet

  Byggeprosjekt gjennomført på budsjett Innflytting medio desember 2009  Kvalitetsplan: - Komfort - Miljø - Robusthet - Universell utforming - Estetikk

Nøkkelinformasjon

 Total rehabilitering til et moderne kontorbygg hvor miljø har stått i fokus. Energiforbruket er mer enn halvert fra før rehabiliteringen, og fra tidligere hovedkontor på Aker Brygge.

   Ny fasade med glasslameller (colt fasade) står for en del av energibesparingen. Ligger 90 grader på solen hele tiden. Slipper inn dagslys og beholder utsyn, men holder solvarmen ute og reduserer kjølebehovet.

Alle materialer i bygget er vurdert ut i fra sine miljøegenskaper, og vi har blant annet valgt svanemerket maling og møbler.

Alle ansatte i åpent landskap, også konsernsjefen.

Nøkkeltall

 Kostnadsbesparelser om lag 40 mill. kroner pr. år  55.000 m 2 bruksareal .

inkl garasje, ca.38.000 m 2 med ”lyse”  1 600 arbeidsplasser  160 stillerom  90 + 40 møterom  60 printrom  37 minikjøkken

Hvorfor teamarbeidsplasser og åpne løsninger?

 Større fleksibilitet for organisasjonsendringer og flyttinger    Fremmer kompetansedeling og –overføring Informasjonsflyt og kommunikasjon bedres betraktelig Større åpenhet i arbeidet    Øker tilgjengeligheten til ledere og medarbeidere Reduserer møtebehov og lange møter Økt trivsel og fellesskapsfølelse  Tilrettelegger for prosjektarbeid

Utfordringer med åpne løsninger – hva gjør vi?

      Konsentrasjonsarbeid: Tilstrekkelig antall møterom og stillerom i flere varianter.

Støyproblematikk: Møter med eksterne og på tvers i organisasjonen holdes i møteromsavdelingen i 1. etasje.

Sikkerhet og konfidensialitet: Begrenset tilgang og låsbare skap.

Private og personlige samtaler: Må tas i stillerom og fellessoner. Ny tenking og utfordring for HR/linjeledere.

Skille mellom arbeidsplass og sosiale soner.

Bekymring for ”detaljert overvåking” av medarbeidere: Krever spilleregler og oppfølging av resultater.

UNIVERSELL UTFORMING  Ledelinjer for synshemmede  Alternativ inngangsdør  Skilting, tydelig og logisk plassert  Dører tilpasset rullestolbrukere  Heis med talefunksjon  Del av resepsjonsdisk tilpasset rullestolbrukere med lavere høyde  Fri gulvplass for snuareal og enkle trafikklinjer

Miljø

Energibruk  Max 125 kWh/m2 år ihht NS 3031  Lavt reelt forbruk  Bruk av fornybare energikilder  Synlige tiltak

Valgte energitiltak

             Redusere kjølebehovet (utv. solskjerming, red. internlaster) Akseptere noen timer med temp > 26°C dvs. mindre areal med kjøletak Behovsstyring av tekniske anlegg God varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg ~ 0,83 Effektive ventilasjonsvifter ~ 1,8 – 2,0 (3,0 A-blokk) Naturlig ventilasjon i atrier Passiv kjøling via nattkjøling Dobbeltfasade ved inngangsparti God utvendig solskjerming Vinduer med lav U-verdi (0,9) Etterisolering der mulig Fokus på tetthet (0,5) Solpanel til varmvannsoppvarming (B-blokk)

Miljøvennlig materialbruk

 Svanemerkede produkter  Sjekk av sikkerhets datablader  Kreve miljø dokumentasjon

Erfaringer



Forankring av mål hos alle involverte har stor betydning for prosess og resultat



Se etter muligheter – ikke begrensninger



Miljø-/kvalitetskoordinator bør ha en sentral rolle



Integrert energidesign kan også gjennomføres i rehabiliteringsprosjekter



Sørg for oppfølging av kvalitetsmål gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen



Still spørsmål – den største utfordringen er “pleier å gjøre”/ ”etablert praksis”



Gjennomfør kurs og workshops for prosjekteringsteam og bygningsarbeidere



Energieffektiv og miljøvennlig rehabilitering er mulig