Transcript Litt om BUP - Pko

BUP/ADHD
Klinisk emnekurs i psykiatri for fastleger i
Buskerud
v/ Rune Lea og Margrete Lereim
LITT OM BUP
Kven er me: legar, psykologar, sosionomar,
pedagogar, psykiatriske sjukepleiarar.
 5 poliklinikkar i Vestre Viken, i tillegg
tredjelinjenivå.
 Pasientar: 0-18 år
 Eit vidt spekter av diagnosar.
 Våre samarbeidspartnarar.

Organisasjonsmodell BUPA
Avdelingssjef
Lokalpoliklinikker:
(”gatekeeper”)
Asker
BUP
Bærum
BUP
Dramme
n
BUP
Kongsber
g
BUP
Ringeri
ke BUP
Områdefunksjoner:
AFE Buskerud
(Ambulant
Familieenhet)
(tidl. Barneseksjonen Lerberg og
Familieseksjonen)
Nevropsykiatri
sk
seksjon
Ungdoms
seksjone
n,
Fjellbrott
Valbrottveien
Ungdomsseksjonen
for øhjelp,
Drammen
Ungdomsseksjonen,
Bjerketun
Skogstua
Granum
AFE Asker
og Bærum
4
DIAGNOSAR
Ofte samansett/komplisert
 6 aksesystem:







akse 1- psykiatrisk lidelse
akse 2- lærevanskar
akse 3- kognitivt nivå
akse 4- somatisk sjukdom
akse 5- psykososiale forhold
akse 6- dagleg funksjon, C-GAS 0-100.
DIAGN. FORTS.


Henvisningsårsaker: angst, adferdsvanskar,
bipolaritet, depresjon, autismetilstandar, ADHD,
spiseforstyrringar, psykose, sjølvskading,
traumereaksjonar, tvang, tourette, enurese, encoprese,
skulevegring, alv. psykiske symptom sekundært til
somatisk sjukdom.
Udifferenserte symptom endrast over tid:
ADHD
6 år
→
Affektiv lidelse
14 år
→
Schizofreni
17 år
SAMARBEIDSPARTNARAR
Foreldre
 Fastlegar
 Skule/ barnehage
 PPT
 Barnevern
 Helsesøstre

ADHD OG KOMORBIDITET.

Over halvparten av born i skulealder med ADHD
har minst ein psykiatrisk
tilleggsvanske/diagnose, eks
Adferdsforstyrring
 Autismespekter
 Tourette
 Angst
 Depresjon
 Søvnvanskar
 Også motorisk vanskar og fagvanskar: lese-, skriveeller mattevanskar.
 Rus

ADHD OG SØVNVANSKAR
Reguleringsvanskar.
 Gode søvnrutinar, gode hjelparar.
 Generelle søvnhygieneråd.
 Biverknad av medikamentell behandling av
ADHD.
 Melatonin.

ADHD- BEHANDLINGSPRINSIPPER.
 Kunnskap
om ADHD
 Bør barnet få vite om diagnosen?
•Barn i alle aldre har krav på
informasjon om sin tilstand og
om behandlingen.
Opplysningene må gis i samarbeid
med de foresatte og i ei form som er
tilpassa barnet sin alder og utvikling.
Lov om pasientrettigheter,
merkn. til § 3-4

Foreldreveiledning

Fysisk aktivitet, kosthold, søvn.
Foreldrekurs/psykoedukasjon
 DUÅ (De utrolige årene)
 PMTO (Parent management Training- Oregon
modellen
 Tilrettelegging i skulen
 PPT


Støtteordningar






Grunnstønad
Hjelpestønad
Avlastning
Støttekontakt
IP (individuell plan)
Ansvarsgruppe
OPPFØLGING ETTER UTSKRIVING FRÅ BUP
Treng ikkje lenger søke om individuell
forskrivingsrett (metylfenidat), frå 2/1-14.
Det held å skrive på resepten kven som har
igangsatt behandlinga.
 A-reseptar kan ikkje reitererast.
 Kontroll kvart halvår.

Høgde, vekt, BT og puls. Evt. blodprøvar.
 Vurdere effekt.
 Vurdere evt. biverknader.
 Vurdere evt. doseendring.

UTFORDRINGAR:

Ungdomsgrupa/drop outs. Kvifor?

Rus?
Førarkort?
Militære?
Ikkje lenger behov for medisinering?
Følge opp ansvarsgruppe

Vurdere pausar i medikamentell behandling.




HENVISNING TIL BUP,
GENERELT OG VED MISTANKE OM

ADHD.
Kven kan henvise til BUP?
Fastlege
 Barnevern
Gjerne supplert med vedlegg frå andre involverte
partar ( PPT, helsesøster, foreldre og skule)

OBS- ved henvisning til BUP, begge
foreldre må samtykke.
HENVISNING FORTS.
Bekymringsområdet
 Utvikling
 Varigheit, omfang, konsekvensar av vanskane,
familiesituasjon
 Mental status: adferd, følelsar, språk,
kontaktevne, sosialt samspel
 Tidl. utredning/tiltak forsøkt i førstelinje før
henvisning
 Somatisk vurdering, inkl. blodprøvestatus.


ikkje alle er innom lege på BUP, evt. lege inn uti
utredningsforløpet.