Jenter, ADHD og komorbiditet - Pko

Download Report

Transcript Jenter, ADHD og komorbiditet - Pko

Emnekurs fastleger 020414
Rune Andreas Lea, overlege BUP Drammen
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
ADHD og kvinner
 Lite forskning, av ca 30.000 ADHD publikasjoner ca
1000 om jenter/kvinner
 Kriterier for både kartlegging og diagnostisering
fanger ikke opp ’kvinne/jente-spesifikke’ vansker
 Jenter / kvinner med AH/HD forblir i større grad
udiagnostiserte og feildiagnostiserte – blir ikke
’fanget opp’
 Svensk studie 1999: 40% av jenter i BUP 1992-96
hadde ADHD ’om man undersökte dom gott ’
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Jenter med ADHD
 Jenter kan ha mange av de samme symptomer som





gutter
Flest jenter har oftere hovedsakelig ’inattentive
type’
Stille og tilbaketrukket, ’internaliserer’
Er hyperaktive på en ’diskre’ måte (Gøteborg, Kopp 2004)
Vansker på skolen, tiltagende i ungdomsskolen
Vansker i sosialt samspill, spesielt i tenårene (bl.a Zalecki
2004)
 Dårlig selvbilde, angst, depresjon
 Mer rus (Biederman 2004)
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Ref. Psykologspes. Nina Andresen:
 Jentene har like stor funksjonsendring og like
alvorlige symptomer som guttene.
 Flere studier blant ADHD-pasienter viser at
tenåringsjenter har lavere selvfølelse enn guttene.
 Jenter med ADHD presterer dårligere på skolen, har
problemer med å planlegge og organisere hverdagen,
kommer oftere i konflikt med jevnaldrende og blir
oftere utstøtt av vennekretsen enn jenter uten
ADHD.
 Jentene med ADHD har ofte andre problemer i
tillegg, som angst og depresjon.
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Den innovervendte uro
 Uroen vender seg innover
 I stedet for å være hyperaktive, kan de bli rolige og dagdrømmende.
 I stedet for å være utagerende, kan de virke stille,
innadvendte,
innesluttede og ukonsentrerte.
 Jenter med ADHD uten det hyperaktive preget er gjerne
sky, innadvendte, glemsomme, rotete, lite
effektive, følsomme for kritikk, lite selvhevdende
og opptatt av å gjøre lærere og foreldre fornøyde.
 De blir lett oversett i en travel skolehverdag

(Liv Hundevadt , Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 2006)
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Jenter med ADHD
 4 ’prototyper’




(Farstad&Tangen , Torshov kompetanse-senter 2004)
’skravlebøtta’ – springende, man blir lei, høy stemme,
klengete
’dagdrømmeren’ – fikler, ’forsvinner’, fjern, underyter
’guttejenta’ – kort lunte, hektisk, ugagnskråke, tøff og
grenseløs
’skoleflinke’ – verbalt god, kjappe løsninger, underyter,
humør svinger
 Og selvsagt varianter av disse prototypene !
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Helene – ”hun er jo så krevende”
 Hyperverbal; ’skravlebøtta’
 høyrøstet og svært pratsom,
avbryter, hører ikke etter
 Gode evner, men dårlige
skoleresultater
 Sosialt utadvendt – rebell
 Oppmerksomhetskrevende og
dominerende
 Grenseutprøvende - uttestende
 tidlig rusdebut
 Viljesterk, pågående, sterke følelser
 Fysisk hyperaktiv, modig og vågal
 Tomboy – liker bedre
”gutteaktiviteter”
 Hastverksarbeid & lite
gjennomtenkte løsninger - impulsiv
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Liv – ”hun er jo helt fjern”














”Snill, søt og lydig”
Disorganisert
Fikler, indre uro
’Dagdrømmer’
Kollektiv oppmerksomhet dårlig
Sjenert, unnvikende
Passiv, få ting som engasjerer
Liten tro på seg selv – gir fort opp
Blir lett avsporet
Underyter
Deprimert i ungdom og voksen alder
Vansker med å holde på rutiner og tider
Startvansker – utsetter, fullfører ikke
Gode ytre rammer og struktur fungerer best
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Marte ”urolig og glemsom”











Viljesterk
Stor grad av rastløshet
Fiklet / plukket alltid på ting, gjenstander
Snakkesalig
Sinneutbrudd, lav impulskontroll
Reaktiv til frustrasjon og anstrengelse
Glemsom og uorganisert
Lav frustrasjonsterskel – nærtakende
Lav konsentrasjon over tid
Risikotaker
Gode arbeidsintensjoner, men kommer ikke i
gang (eks. lekser)
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
ADHD voksne kvinner
Doris Ryffel-Rawak, ADHD konferanse Oslo 2007
 Har ofte gått gjennom barne og ungdomstid uten å bli






oppdaget
Ofte angst og depresjon som framtredende symptom
Humørsvingninger
Ofte sensitive, intuitive, lever seg inn i andres situasjon, men
takler ikke følelsene og dette fører til dårlig selvbilde og
depresjon
Hverdagen blir ’overveldende’
Kan bli mistolket som personlighetsforstyrrelse
Graviditet ofte positivt (estrogen påvirker serotonin og
dopamin?)
 ’Hvis mulig skulle jeg ha vært gravid bestandig !’
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
ADHD hos voksne
PhD-avhandling, UiB, Inst. for biomed.v/spes. i psykiatri Anne Halmøy
 Ofte tilleggssymptomer som ikke dekkes av diagnosen, særlig
relatert til affektlabilitet/emosjonell dysregulering
 Stor grad av komorbiditet, særlig stemnings-/angstlidelser,
rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser
 24% av pas. var i arbeid, 79% av kontroller. 50% av pas. gruppen
var uføretrygdet eller under rehabilitering. Høye tall
sammenliknet med andre studier.
 Fellestrekk av de med ADHD som ikke var i arbeid: Rus og
angst/depresjon i sykehistorien
 Sterkeste prediktor for å være i arbeid som voksen m/ADHD var
diagnose og behandling med sentralstimulerende i barndommen,
uavhengig av komorbiditet, misbruk og behandling nå. Ny
kunnskap
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Vanlige problemer hos kvinner som ikke får hjelp
 Psykiske vansker og vansker med utdanning (55%
avbryter skolegang eller yrkesstudier)
 Lav selvfølelse, dårlige sosiale relasjoner
 Klarer foreldrerollen dårligere, har vanskeligere for å
administrere hjemmet og klarer seg dårligere i jobb
 Høyere risiko for å bli skilt og til å bli alene-foreldre
(20% er gift, mot 40% i en kontrollgruppe)
 Stressfaktorene i hverdagen gir høyere risiko for
kroniske stress-relaterte sykdommer - kronisk
tretthets-syndrom ? fibromyalgi ?
(Quinn P, 2005)
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Adult Psychiatric Outcomes of Girls with ADHD: 11 – Year
Follow up in a Longitudinal Case-Control Study
Biederman et. al, The Am J of Psych, Apr 2010. Vol 167, Iss 4; pg 409
 140 ADHD vs 122 kontroll - jenter 6-18 år fulgt opp i 11 år
 69% vs 75% blindt vurdert etter 11 år
 11 årsperioden: 93 % behandlet en eller annen gang (71% Rx +
counselling)
 Gj.snitt alder 22 år, 62% har fortsatt ’impairing symptoms’
 Økt risiko for
 antisocial behaviour
 mood disorders (MDD, BP)
 anxiety disorder
 addictive disorder
 eating disorder (spesielt bulemi)
 Obs ADHD – BP, som er et tema som krever egen forelesning !!
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen
Min egen huskeliste…..
 I møte med jenter, spesielt tenåringer med
kombinasjoner av:





Vansker med sosialt samspill
Affektive symptomer inkl suicidalitet og evt. hatt en eller
flere ø-hjelps henvendelser
Utagering, sinne
Spiseforstyrrelser
Tiltagende skolevansker
 Sjekk nøye for eksekutive funksjoner og ha mulig
ADHD i ’bakhodet’
 Sjekk grundig anamnese for evt tidligere ADHD
vansker – snakk med foreldre og lærer
 Vurder BP særlig voksne, men ADHD mye vanligere!
Rune Andreas Lea - overlege BUP Drammen