Transcript Gielddaságat/Kommunenytt

Gielddaságat/Kommunenytt
Juovlamánnu
2011
Desember
Doaimmaheaddji/redaktør: Marianne Johnsen. Bardin ja govat/Layout og foto: Bent Johansen.
Giellabargit/språkmedarbeidere: Signe Iversen, Signe E. Store.
Ođđa bajásšaddanguovddáš gieldda
mánáide ja nuoraide!
Nytt oppvekstsenter for kommunens
barn og unge!
Iluin álmmuhat ođđa aviissa, Gielddaságat, gos beasat lohkat ođđasiid
ja dáhpáhusaid Unjárgga gielddas.
BUORIT JUOVLLAT JA BUORRE OĐĐAJAHKI!
Vi har gleden av å gi ut ny utgave av avisa, Kommunenytt, med nyheter
og hendelser fra Nesseby kommune.
GOD JUL OG GODT NYTTÅR!
Buorit olbmot
Kjære innbygger
Hohppilis čakča lea vássán. Dábálaččat lea
Unjárlaččas ollu čakčabarggut, nu go murjen
lodde –ja ealgabivdu dahje ferte doaimmahit
vuođđoealáhusbargguidis. Politihkkáriin
maid leamašan oalle hušša ovdal válgga,
muhto dál lea sihke ođđa ovdagoddi ja
gielddastivra doaibmagoahtán. Jienasteaddjit
leat válljen dán áigodahkii ollu ođđa ja nuorra
politihkkáriid. Mis šaddá doarvái bargu, go
Unjárgga gielddas leat ollu doaimmat.
Da var en travel høst over. Tradisjonelt sett
har Nessebyværingen alltid hatt mye å gjøre på
høsten, enten det er en ivrig bærplukker, jeger
eller primærnæringsutøver. Også for oss politikere er det en hektisk tid før valget, men nå er
nytt formannskap og kommunestyre på plass.
Dere velgere har valgt inn mange nye og unge
politikere for denne perioden. Vi vil få nok å
gjøre, for Nesseby er en kommune med stor
aktivitet.
Vuonnabađas lea fargga ođđa
bajásšaddanguovddáš gárvvis.
Ollu mánát leat riegádan
daid maŋemuš jagiid, ja nu
lea midjiide gartan uhcán
mánáidgárdesajit, eat mii
sáhte dán gal gohčodit nu
stuorra čuolbman. Doaivvun
bajásšaddanguovddáša
gártat ávkin sihke mánáide
ja ollesolbmuide ja ahte
dáppe leat maid doaimmat
maiddái maŋŋágaskabeivviid. Nyborggas maid
leat huksenbarggut. Dáppe ceagganit njeallje ođđa
fuolahusdálu, go dáidda leat leamašan viehka stuorra
dárbu.
Nyborg helselag ja Unjárgga penšunistasearvi leaba
guokte buorredoaibmi searvvi geat lágideaba ja
fállaba máŋggalágán doaimmaid vuorrasat olbmuide
Unjárggas. Kultuvrra ja valáštallan bealis maid
leamašan ollu doaimmat. Mis leat maid guhkkádoaibman valáštallansearvvit ja mun oaivvildan ahte
eaktodáhttuvuoigŋa ceavzá bures ain min gielddas.
Gazzanjárhámmanis barget olbmot viššalit. Maŋimuš
jagiid leat sihke astoáiggefatnasat ja guolástanfatnasat
lassánan. Mu mielas lea dát buorre ovdamearka ahte
gieldda ássit leat sihke movttegis ja viššalas olbmot.
Unjárga geasuha maiddá mátkkošteddjiid. Dalle ii leat
jurdagis dušše dat čába biilabisánanbáiki Gorgŋetagas,
muhto maiddá idjadanbáikkit ja guokte musea.
Boahttevaš jagiid ferte gielda seasttit mealgat, muhto
mun doaivvun ahte mii dattetge leat duhtavaččat dainna
mii mis lea ja ahte lihkostuvvat maid boahtteáiggis.
Sávan buohkaide Buriid juovllaid, ja buorre ođđajagi!
I Varangerbotn har det vært stor byggeaktivitet det
siste året, og oppvekstsenteret er innflyttingsklart
før jul. Vi har hatt gledelige fødselstall de siste årene,
og det må vel kunne kalles et luksusproblem at det
er for liten plass i barnehagedelen. Jeg håper barn
og voksne vil få stor glede av det nye bygget, måtte
det bli mye aktivitet der også på ettermiddagstid.
Også i Nyborg bygges det. Nå er det utbygging av
fire nye omsorgsplasser som står for tur, dette gjøres
for å dekke den store etterspørselen.
Nesseby har to ivrige og aktive foreninger som arrangerer ulike tilstelninger for de eldre, Nyborg helselag
og Nesseby pensjonistforening. Det har lenge vært stor
aktivitet på kultur og idrettsfronten. Vi har jo idrettslag
med veldig lang fartstid. Jeg mener det viser at dugnadsånden fremdeles lever i kommunen vår.
På havna er det også stor aktivitet. Det er blitt ganske fullt av både fritidsbåter og fiskefartøy der de siste
årene, og det synes jeg er et godt eksempel på at vi har
driftige og optimistiske innbyggere i kommunen.
Nesseby er også blitt mer attraktivt for turister, og da
tenker jeg ikke bare på den flotte rasteplassen vi har
i Gornitak, men også det at vi har to museer og flere
overnattingsplasser.
I de kommende år vil det bli store innsparinger i kommunen, jeg håper likevel vi skal klare å fokusere på det
fine vi allerede har og det vi i framtiden skal klare å få
til.
Ønsker dere alle en riktig god jul og et riktig godt nytt år!
Knut Store
Sátnejođiheaddji/Ordfører
Bajásšaddanguovddáš Oppvekstsenter
Ođđajagis ožžot skuvlamánát ja mánáidgárdde
mánát illudit. Dalle besset fárret áibbas ođđa
bajásšaddanguovddážii, Vuonnabahtii.
Fra nyåret kan både skolebarn og barnehagebarn glede seg. Da kan de nemlig flytte inn i et
nytt oppvekstsenter.
Skuvlamánát ovtta robi vuolde
Bajásšaddanguovddážis galget mánát gaskal 0-16
jagi. Sihke gieldda mánáidgárdde mánát ja buot
skuvlamánát galget seamma robi vuolde boahtte áiggis.
- Šaddá somá fárret ođđa guovddážii. Buot
fágagelbbolašvuohta mánáid ja nuoraid dáfus lea
čoahkkis. Dat šaddá ođđa ja buoret dillii midjiide
buohkaide, lohká Berit Ranveig.
Skolebarn under samme tak
Oppvekstsenteret vil romme barn fra 0-16 år. Både
kommunens barnehagebarn og skolebarn skal være
under samme tak i fremtiden.
- Gleder meg til å flytte inn i det nye senteret. All fagkompetansen blir samlet under samme tak. Det blir en
ny og bedre situasjon for alle, sier Berit Ranveig.
Bajásšaddanguovddáža hoavda, Berit Ranveig Nilssen
lohká historjjálaš dáhpáhussan go gielda oažžu dál
ođđa skuvlla. Maŋimuš go dát dáhpáhuvai lei go
Stuorravutnii huksejuvvui skuvlla 1952:s.
Stuorra olgošillju
Stuorra olgošillju ja lahka lundui leat nana ovdamonit
go mánát ja nuorat fárrejit ođđa dállui.
- Meahccái lea skuvllas dušše moadde čuohte- mehter.
Dat addá midjiide erenomaš vejolašvuođa geavahit
meahci skuvlaárgabeaivvis, lohká Nilssen.
Leder for oppvekstsenteret, Berit Ranveig Nilssen betegner det som historisk at det bygges ny skole i kommunen. Sist det skjedde var når Karlebotn skole ble
bygd i 1952.
Stort uteareal
Stort uteareal og nærhet til naturen har store positive
fordeler når barn og unge flytter inn i storstuen.
- Bare noen hundre meter fra skolen er vi i naturen.
Det gir oss gode muligheter til å bruke naturen i skolehverdagen, sier Nilssen.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Stuorravuona skuvlla 6. luohkká oahppit leat ovttaoaivilis: Áigi ođđa skuvlii!
Enighet blant 6. Klassingene på Karlebotn skole: På tide med ny skole!
Aili Johansen
- Illudan sakka fárret ođđa skuvllavistái ja oažžut ođđa biergasiid. Illudan fárret ođđa luohkkálatnjii. / Gleder meg til å se den nye skolen og å få nye ting. Gleder meg til det nye klasserommet.
Anna Rebekka Mudenia Noste
- Illudan hirbmosit álgit ođđa skuvlii. Dolkan boares guohca skuvllas . Áigi lei hukset ođđa skuvlla.
Illudan oaidnit dan ođđa luohkkálanja./ Gleder meg veldig til å begynne i ny skole. Er lei av den
gamle, råtne skolen. Det er på tide med nytt skolebygg. Gleder meg til å se det nye klasserommet.
Eirik Noste
- Illudan hirbmadit. Dát skuvlla lea fuotni. Geahča beare dá: -Luovus ja
mieskagoahtán listtat. Illudan deaivat iežan skihpáriid Unjárgga skuvllas. Šaddá
somá ođđa stoahkanšiljuin. / - Gleder meg veldig. Denne skolen er dårlig. Se
bare her: - Listene går i oppløsning og råtner. Gleder meg til å treffe vennene mine fra Nesseby. Det
blir fint med nye uteleker også.
Ine Marielle Porsanger
De illudan. Dát skuvlla lea boaris. Áigi lea fárret ođđa skuvlii. Hirbmat buorre go Esso ja Coop
leaba das lahka. Dalle lea álki finadit oastimin njálgáid. Šaddá somá álgit stuorra ođđa skuvlii gos
leat ollu oahppit./ Ja, jeg gleder meg. Denne skolen er gammel. På tide med ny skole. Det beste blir
at Esso og Coop er i nærheten. Da kan jeg handle godteri. Det blir gøy med ny og større skole og
mange elever.
Gielddastivra/Kommunestyret 2012-2016
Knut Inge Store, 49 jagi/år (BB/AP)
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner:
Ásahit eanet bargosajiid. Dehálaš ahte olmmošlohku lassána. / Jobbe for å etablere flere
arbeidsplasser. Øke befolkningsveksten i kommunen.
Hanne Iversen, 23 jagi/år (BB/AP)
Politihkalaš áigumušat/Poilitiske ambisjoner: Nannet mánáid ja nuoraid bajásšaddandili.
Eastadit ahte nuorat heitet joatkkaskuvllas. Bisuhit ealáhusaid Unjárggas. Gárvet Gazzanjárgga
Káija prošeavtta. Sihkkarastit buori dearvvašvuođa fálaldaga. / Jobbe for gode oppvekstvilkår
for barn og unge. Forebygge frafall av elever i videregående skole. Opprettholde og videreutvikle
næringslivet i Nesseby. Fullføre prosjekt Kløvnes Havn. Sikre befolkningen et godt helsetilbud.
Ina Kristine Store, 23 jagi/år (BB/AP)
Politihkalaš áigumušat/Poilitiske ambisjoner: Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner:
Dehálaš ásahit buriid huksensajiid. Láhčit dili nu ahte ealáhusat ahtanuššet ja gildii ásahuvvojit
miellagiddevaš bargosajit. Buoridit ja nannet nuoraid dálá asttuáiggedoaimmaid./ Viktig med
attraktive boligtomter. Viktig med næringsutvikling samt å få attraktive arbeidsplasser til kommunen.
Viktig med nye fritidsaktiviteter til ungdom og opprettholde de fritidsaktivitetene man har i dag.
Magnhild Mathisen, 57 jagi/år (BB/AP)
Polititihkalaš áigumušat/Politiske ambisjoner: Doalahit Unjárgga sierra gieldan ja lasihit ássiid
logu. Lea maid dehálaš addit buriid bálvalusaid álbmogii, sihke čázi, ealáhusaid, mánáid, nuoraid
ja boarrásiid ektui. Geahččalit oččodit eanet nuoraid politihkkii, erenoamážit nuorra albmáid./ Jobbe
for at Nesseby forblir en selvstendig kommune. Øke innbygger tallet. Det er også viktig å gi gode
tjenestetilbud, i forhold til vann, næring, barn, unge og eldre. I tillegg er det viktig å rekruttere flere
unge til politikken, spesielt unge menn.
Jan Hansen, 52 jagi/år (BB/AP)
Politihkalaš áigumušat/Politiske ambisjoner:
Unjárgga gielda galgá leat geasuheaddji ja oadjebas gielda ássiide. Eanet bargosajit, sihke
priváhta- ja almmolaš bargosajit./ Nesseby kommune skal være en attraktiv og trygg kommune å
bo i. Jobbe for flere arbeidsplasser, både offentlige og private.
Jørn Stefan Opdahl, 33 jagi/år (BB/AP)
Politihkalaš áigumušat/ Poilitiske ambisjoner: Unjárgga gielddas galget leat buorit
bajásšaddanvejolašvuođat. Gieldda skuvlla galgá leat riika buoremus skuvllaid searvvis. Buorit
astoáiggefálaldagat nuoraide ja sii ánssášit iežaset nuoraidvistti. Geasuhit eanet ássiid gildii. / Nesseby
kommune skal være et godt sted å våkse opp i. Jobbe for å ha en av landets beste skoler. Ungdom må ha
gode fritidstilbud og fortjener et eget ungdomshus. Vil ha flere til å bosette seg i kommunen .
Oddvar Betten, 64 jagi/år (SGB/SV)
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner:
Čuovvut SGB prográmma nu bures go vejolaš. Son dáhttu leat várrugas politihkalaš lohpádusaiguin
gieldda heajos ruhtadili geažil./ Følge opp programmet så godt som mulig. Forsiktig med politiske løfter
med tanke på den stramme kommune- økonomien.
Linn Jeanne Muotka, 34 jagi/år (SGB/SV)
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Addit buriid fágalaš bálvalusaid, ja dáhkidit ássiide
iešmearrideami, rabasvuođa ja demokratiija. Nannet sámegiela gielddas. Gielda galgá leat buorre
ja oadjebas bargosadji, maiddái ođasmahttinproseassas. / Yte gode og faglig forsvarlige tjenester til
innbyggerne. Sikre innbyggerne medbestemmelse, åpenhet og demokrati . Styrke det samiske språket i
kommunen. Nesseby kommune skal være en god og trygg arbeidsplass, også i omstillingsprosessen.
Tor Gunnar Henriksen, 44 jagi/år (OB/H)
Politihkalaš áigumušat/Poilitiske ambisjoner: Ásahit eanet bargosajiid gildii, vai nuorat geat
mannet oahppu gazzat ožžot buriid bargosajiid go máhccet ruovttoluotta oadjebas Unjárgii.
Luondduresurssat mat leat Unjárggas, sáhttet buktit máŋga bargosaji./ Jobbe for at vi skal få flere
arbeidsplasser, slik at ungdommen som må ut å utdanne seg kan komme tilbake til trygge Nesseby.
De flotte råvarene vi har i Nesseby kommune kan generere mange arbeidsplasser.
Tone Lise Roska, 45 jagi/år (OB/H)
Politihkalaš áigumušat/Poilitiske ambisjoner:
Gieldda boarrásiid dilli lea dehálaš. Ásahit eanet fálaldagaid boarrásiidda, nugo omd.
doaibmaguovddáža. Eanet doaimmaid nuoraide, nugo asahit eahket-kafea./ Brenner for eldre i
kommunen. Vil ha flere tilbud for eldre i kommunen slik som f.eks. et aktivitetssenter. Viktig å
etablere flere aktiviteter for ungdommen, slik som kveldsåpne kafeer.
Jarle W. Andreassen, 53 jagi/år (OVD.B/ FRP)
Polititihkalaš áigumušat/Politiske ambisjoner:
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Fállat buriid bálvalusaid álbmogii. Dehálaš
doalahit otná bálvalusaid. Sihkkarastit ahte gieldda guorus skuvllat váldojit atnui./ Viktig å ha et
godt tjenestetilbud for befolkningen. Viktig å opprettholde det tilbudet vi har i dag. Viktig å sikre
etterbruken av de to skolene vi har.
Elena Medhus, 28 jagi/år (OVD.B/FRP)
Politihkalaš áigumušat/Politiske ambisjoner: Gielda galgá doaibmat ássiide buorrin. Boarrásiidda,
skuvlamánáide ja mánáidgárdde mánáide galget leat buorit fálaldagat. Gieldda fálaldagat galget
leat nu ahte olbmuin lea miella fárret deikke./ Skape en kommune som fungerer for alle. Alle
grupper skal ha et tilbud som er tilpasset dem, slik som eldre, skolebarn og barnehage barn.
Tilbudet i kommunen skal være slik at folk får lyst til å flytte hit.
Marit Kjærstad, 31 jagi/år (BGL/Tverrpolitisk l.)
Politihkalaš áigumušat/ Poilitiske ambisjoner:
Buhtes čáhci buot gieldda ássiide. Oadjebas ja buorre bajásšaddanguovddáš gielddas./Rent vann til
alle innbyggerne i kommunen. Trygt og godt oppvekstsenter i kommunen.
Berit Ranveig Nilssen, 52 jagi/år (SáB/ SfP)
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner:
Sámegielas ja kultuvrras galget leat buorit ovdánahttinvejolašvuođat. Bisuhit ealáhusaid gielddas,
ja heivehit dili ođđa ealáhusdoaimmaide. / Jobbe for at samisk språk og kultur skal ha gode
utviklingsmuligheter. Ivareta næringene som er i kommunen, og tilrettelegge for ny næringsvirksomhet.
Anja K Pedersen Noste, 29 jagi/år (SáB/ SfP)
Politihkalaš áigumušat/ Politiske ambisjoner: Buriid fálaldagaid mánáide ja nuoraide, gáhttet
vuođđoealáhusaid, ohcat eanet ruhtadeami buoridan dihte káijja, geavahit boares skuvlavisttiid
gilivistin mat šaddet guorusin boahtte jagi rájes, nannet ja čalmmustahttit sámegiela ja kultuvrra./
Sikre gode tilbud til barn og unge, verne om primærnæringene, jobbe for å fremskaffe midler til å
utbedre kaia i Nesseby, ivareta grendehusfunksjonen i skolebyggene som blir stående tomme til neste år,
jobbe for at samisk språk og kultur blir ivaretatt og synliggjort.
KOM I FOKUS!
K
ulturskuvllat Unjárggas ja Deanus
oktan UNTAK-koarain ja revy
joavkkuin leat ovttasbargoguoimmit
gelbbolašvuođaprográmmas
KOM I FOKUS, mii lea bistán
fargga 3 jagi.
Prošeakta loahpahuvvo 2012 stuorra
čájálmasain gos buohkat leat mielde.
Čájálmasa bajilčála lea “Før verden
gaar under”. Lagamus áiggis bargojuvvo
sisdoaluin. Geahččit berrejit dál juo
illudit premierii mii lea miessemánus
2012.
KOM i FOKUS!
K
ulturskolene i Nesseby og Tana med
UNTAK-koret og revyen som samarbeidspartner har i snart tre år vært med i kompetansehevingsprogrammet KOM i
FOKUS.
Prosjektet skal avsluttes i 2012 med en stor
forestilling der alle bidrar. Forestillingen
har for tiden arbeidstittelen ”Før verden
gaar under”, og i løpet av de kommende
månedene skal innholdet snekres sammen.
For publikum betyr dette at det bare er å
glede seg til mai 2012 og premiere!
Kulturskuvla lea ožžon 275.000 kr.
Oahpahus-direktoráhtas álggahit
drámáfálaldagaid.
Kulturskolen har fått 275.000 fra
Utdannings-direktoratet til å
starte opp med dramatilbud.
Fálaldat álggahuvvui golggotmáno 5.beaivve
Stuorravuona skuvllas. Oahpaheaddjit leaba
Ann-Jorid ja Jørgen. Maŋŋá juovllaid lea
vejolaš buot ohppiin ( 5-10 luohkkái) dieđihit
iežaset mielde. Juovllaid rádjai bargat máidnasiin “Állanguhkkosašáddjá”, ja čájehat
bihttá jáhkkimis ovdal juovllaid!
Med Ann-Jorid og Jørgen som lærere startet vi opp tilbudet i oktober med 5. klasse på
Karlebotn skole. Etter jul vil det være mulig for alle elever (fra 5.-10. klasse) å melde
seg på. Frem mot jul jobber vi med eventyret
“Állanguhkkosašáddjá”, og satser på forestilling før jul!
Ođđajagis leat drámáprošeavttat
eaktodáhtolaččat, ja buohkain
geain lea beroštupmi fertejit
dieđihit iežaset dasa mielde. Jus
dus leat mánát geat háliidivčče
mielde, de lea dát erenoamáš fálaldat sidjiide.
Mii álgit gárra ja dipma dujiin. Jus dat
orru leamen miellagiddevaš, de dáhttut
buohkaid vuosttas ceahkis
gitta penšunáhkáid searvat. Jus doarvái oasseváldit,
de álgit ođđajagimánus. Dipmaduodje- oahpaheaddji
gártá Katrine Trane Nilsen ja garraduodje- oahpaheaddji lea fas Per-Inge Olsen.
Ohcanskovi gávdná gieldda ruovttusiiddus, skovit
dahje gieldda bálvaluskontuvrras. ohcanáigemearri:
Ođđajagi 15.b.2012.
Etter nyttår vil dramaprosjektet være basert
på frivillighet, og da må alle som er interesserte melde seg på. Hvis du har barn som
kunne tenke seg å være med, så er dette en
unik sjanse for dem. Meld dem på!
Vi vil starte med myk- og hardduoddji.
Hvis dette er interessant ber vi så mange
som mulig, fra 1. klasse til pensjonistalder, om å
melde seg på. Hvis nok påmeldte, starter tilbudet fra
januar. Lærere vil være Katrine Trane Nilsen på mykduoddji og Per-Inge Olsen på hardduoddji.
Søknadsskjema finner du på kommunens hjemmeside
under skjemaer eller på kommunens Servicekontor.
Søknadsfrist: 15 januar 2012.
Čállán/tekst: Jørgen Betten
Girjebusse
Golggotmánu 25.b. 1982 lei vuosttaš beaivi go
Deanu/Unjárgga girjebusse vuoddjái. Busse bisánii
buot báikegottiin ja ovttaskas olbmuid luhtte geat
dáhttu busse bisánit.
Álggus lei oaivvilduvvon ahte fálaldat lei Unjárgga ja
Deanu várás, muhto 2006 rájes oažžugohte maid gilit
Mátta-Várjjagis, Njávdámis ja Buođggáin girjebusse
fálaldaga.
Bokbussen
25. OKTOBER 1982 var første dag på veien for Bibliotekbussen Tana/Nesseby. Bussen stopper i alle
bygdene og ved enkeltpersoner som ønsker besøk.
Opprinnelig var dette en tjeneste for de to kommunene Nesseby og Tana, men fra 2006 fikk også
Sør-Varangerbygdene Neiden og Bugøyfjord bokbusstjeneste fra oss.
Hjemmebesøk til
eldre og uføre er et
svært viktig tiltak
som blir behørig
satt pris på av brukerne. Som oftest er
det besøk en gang i
måneden, men noen
har også fått besøk
hver 14. dag. Bøker
fra og om lokale
forhold er nok de
mest populære.
Også finske bøker,
seriebøker og lydbøker er etterspurt,
og krigslitteratur får
enkelte aldri nok av.
Fitnat boarrásiid ja lámis
olbmuid gallestaddamin
lea dehálaš doaibma
masa geavaheaddjit
leat hirbmadit liikon.
Dábálaččat fitnat guossis
oktii mánus, muhto
soapmásat leat ožžon
min guossái juohke
nuppi váhkus. Báikkálaš
historjjágirjjit leat
eanemusat luoikkahuvvon
girjjit. Maiddái suoma
Girjebusse bargit / Ansatte på bokbussen: Liv Nilsen, Frøydis
girjjit, ráidogirjjit ja
Betten, Jan Hansen og Synnøve Nilsen.
jietnagirjjit lea girjjit
mat lohkkojit dávjá, ja
soađeáiggi birra lohket
soapmásat hui ollu.
Skoler og barnehager
Alle skolene og barnehagene har jevnlig besøk, minst
en gang i måneden. Det varierer litt med prioriteringen
Skuvllat ja mánáidgárddit
av bokbuss på de forskjellige skolene, men de fleste
Mii fitnat buot skuvllain ja mánáidgárdin, unnimus
skoler og barnehager er ivrige brukere. Ved disse
oktii mánnui. Eanáš skuvllat ja mánáidgárddit leat
besøkene er det livlig aktivitet på bussen med både
viššal geavahit girjebusse, váikko mii muhtomin
innleveringer av gamle lån og utlån av nye og bokanvuoruhat iešguđege láhkai guđe skuvlii mannat goas.
befalinger
Luoikkaheaddjit leat hui movtta ja viššal luoikkahit,
buktit girjjiid ruovttoluotta ja ožžot girjerávvagiid go
Lesekonkurranse
bohtet guossái.
Bokbussen samarbeider med Den kulturelle skolesekken om å arrangere lesekonkurranse for 5. og 8. klassLohkangilvu
ene i de to kommunene. Dette er et tiltak for å øke
Girjebusse bargá ovttas “Den kulturelle skolesekken”
leselysten hos elevene. De første årene 2004-2008 var
lágidit lohkangilvu 5- ja 8- luohkká mánáide dán
det kun for 5. klassene, men etter ønske fra skolene
guovtti gielddas. Ulbmil lea movttáskahttit ohppiid
ble også 8. klassene med i ordningen i 2009. Vi loklohkat eanet girjjiid. Vuosttaš jagiid 2004- 2008 go
ker med flotte premier og i disse dager er mange i full
lágideimmet gilvvu, serve dušše 5.luohkká mánát,
gang med å lese, for konkurransen varer i 50 dager fra
muhto maŋŋá go skuvllat sávve fálaldaga maiddái
november til januar.
8.luohkká mánáide, besse sii mielde 2009s.
Vi bestreber oss å aktivt bruke mottoet: Service til alle
Mii geasuhat čáppa vuoittuin ja dáid beivviin leat
våre brukere.
máŋga áŋgiris lohkki lohkamin olles leavttuin, go
gilvu bistá 50 beaivve skábmamánus ođđajagimánnui.
Mii áŋgiruššat geavahit iežamet mihttu: Bálvalus buot
min lohkkiide.
Čállán/tekst: Frøydis Betten
Govva/foto: Bent Johansen
Vuolgán Várjjagis Made in Varanger
G
K
gielddas ja bargat gieldda nana duodje- ja borramuš
árbevieruiguin. Olbmuide galgá leat álki fáhtet sihke
borramuš- ja duodjebuktagiid, ja buvttadeddjiide
galgá leat dát gánnáhahtti. Movttidahttit nuoraid
bargagoahtit árbevirolaš dujiiguin ja bargguiguin ja
dan láhkái ain seailluhit árbevieru buolvvas bulvii.
Prosjektet skal skape bolyst og sysselsetting forankret
i kommunens sterke tradisjoner i duodji, handverk og
lokal mat. Tilgjengelighet til både mat- og håndverkprodukter må forbedres, lønnsomheten økes, rekruttering av unge aktører i feltet styrkes samt formidling
av tradisjonskunnskap fra generasjon til generasjon
sikres.
Prošeavttas leat njeallje oasseprošeavtta:
Prosjektet har fire delprosjekter:
Ođđa sámegielat mánáidgirji:
Mánugánda ja Heike
Ny samisk barnebok: Mánugánda ja
Heike (Månegutten og Heike)
ielda- ja guovlodepartemeanta lea Unjárgga
gildii juolludan prošeaktadoarjaga mii lea
jurddašuvvon čađahuvvot 2012 – 2014 áigodagas.
Prošeakta galgá movttidahttit olbmuid ássat
-Profileren ovttasbargu allakvalitehta duodje dahje
buktagiid buvttadeddjiiguin, ja ásahit gánnáhahtti
ođđa márkanfievrridan vejolašvuođaid, ja vuovdit daid
sihke báikegottis, miehtá riika ja olgoriikkain.
-Rekrutteren ovttasbargu báikkálaš ja regionálalaš
skuvllaiguin ja oahppoásahusaiguin gávdnat čovdosiid
ja vejolašvuođaid nuoraide geat áigot álggahit duodji
ja borramušbuvttadeami ásahusaid.
-Fierpmádat ovttas ámmátlaš bargiiguin ráhkadit
fágalaš fierpmádaga lokten dihte oktasaš hástalusaid
ja ovdánahttinvejolašvuođaid. Ovttas bargat
singuin geain leat árbevirolaš máhttu sihke duojis
ja borramušas, ja ásahit birrasa gos geavahit dán
árbevirolaš máhtu.
-Vuonnamárkanat: Nannet bures ásahuvvon
márkana vai ain stuorru ja šaddá guovllu dehálaš
márkan ja fierpmádat smávvafitnodat buvttadeddjiide.
Girjji čállán: Signe Iversen, govat: Sissel
Horndal
Girji lea Heike birra gii oažžu ođđa
duhkaraddanskihpára go Mánugánda
gahččá olggos áhčis girdintállearkkas
go lea girdimin Heike ruovttu
badjel. Mánugánda skoalkkiha
Heikke latnjaglása njeaiga muhtun
maŋŋágaskabeaivvi go Heike lea
skuvlabargguiguin bargamin lanjastis. Heike viežžá su
sisa latnjii, ja nu soai oahpásmuvvaba..
Girjji lea Iđut lágádus prenten.
Girjji sáhttá ea.ea. tiŋgot dás; http://www.haugenbok.no/
ommunal- og regionaldepartementet har gitt
Nesseby kommune tilskudd til prosjektet som er
tenkt gjennomført i perioden 2012-2014.
-Profilering i samarbeid med produsenter av høykvalitetsvarer å skape lønnsomme, nye kanaler til markedsføring, salg og distribusjon både lokalt, nasjonalt
og internasjonalt.
-Rekruttering i samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner lokalt og regionalt å finne løsninger
og muligheter til unge aktører å etablere seg innenfor
håndverk og matproduksjon
-Nettverking i samarbeid yrkesaktive utøvere å skape
et faglig nettverk for å løfte frem felles utfordringer og
utviklingsmuligheter, og i samarbeid med tradisjonsbærere i duodji, håndverk og mat å skape et miljø for
formidling av tradisjonskunnskap.
-Vuonnamarkanat: Styrke det veletablerte markedet
til å vokse til et regionalt viktig arrangement og nettverkingssted for småskalaproduserte varer og småprodusenter .
Čállán/tekst: Jørgen Betten
Forfatter: Signe Iversen, illustrasjon: Sissel Horndal
Boka handler om Heike som får seg en
lekekamerat når Mánugánda faller ut av
farens flyvende tallerken idet de flyr over
hjemmet til Heike. Mánugánda støter
mot Heikes vindu en ettermiddag når han
sitter med skolearbeidet sitt. Han henter
Mánugánda inn til seg, og slik blir de
kjent med hverandre..
Boka er utgitt av Iđut forlag.
Boka kan også bestilles fra; http://www.haugenbok.no/
IL Ilar 75 jagi IL Ilar 75 år
Lassin dasa ahte Ilar lea aktiiva valáštallan
searvi, lea Ilar maid áiggiid čađa lágidan
iešguhtege kulturdoaluid, nugo omd. revya.
Searvi lea maid viidásat fievrridan kulturárbbi go huksiimet Ilar goađi mii geavahuvvo
iešguhtege doaimmaide.
I
lar máid sáhttá čevllohallat go muhtumat leat šaddan
hirbmat buorit valáštallit. Mii leat nagodan dikšut
máŋga buori valáštalli. Sii geat leat beassan guhkimus
valáštallan oktavuođas, lea Henning Dahl Holti (vuoitán máŋga medáljja Norgga meašttir gilvvuin, ja dasa
lassin lea leamašan riikajoavkkus bođufálaštallamis)
ja Aslaug Dahl (Norgga meašttir čuoigamis ja OLbronsa sáttatčuoigamis Sapporos).- Dáid birra ja ollu
eanet, sáhttit lohkat Ilar ávvugirjjis mii álmmuhuvvo
juovllaide.
Utover å være et lag for aktiv idrett, har Ilar i
alle perioder organisert ulike kulturaktiviteter, som f.eks revy. Dessuten har laget
tatt vare på en kulturarv ved å bygge Ilargammen som blir brukt i forskjellige sammenhenger.
I
lar kan også være bekjent av å ha fostret flere toppidrettsutøvere. Og de som har nådd lengst, er nok Henning Dahl Holti (flere medaljer i norske mesterskap, samt
landslagsutøver i friidrett) og Aslaug Dahl (med norske
mesterskap på ski og OL-bronse stafett i Sapporo). –
Dette, og mye annet, kan du lese om i Ilars jubileumsbok
som kommer ut til jul.
VTF gilvvut Čáhcesullos 2010/VTF lekene i Vadsø 2010
Dasa lassin go ávvudeimmet vuosttaš 75 jagi, beasaimet maid illudit árra čavčča go searvi oaččui gieldda
kulturbálkkašumi. Dat čájeha ahte min bargu atno árvvus máŋgga dáfus; Ilaris lea dehálaš doaibma, loaktindoaimmaid oktavuođas, duddjot sosiála oktavuođaid,
oadjebas bajásšaddanbiras ja lea ealli báikkálaš servodat.
I tillegg til å feire de første 75 årene, fikk vi også anledning til å juble tidligere i høst da laget ble tildelt kommunens kulturpris. Det viser at vårt arbeid blir vurdert
som svært verdifullt på mange måter; at Ilar har en viktig
funksjon, gjennom trivselsfremmende aktiviteter, å skape
et sosialt fellesskap, et trygt oppvekstmiljø og et levende
lokalsamfunn.
Meahccedádjadeapmi 2011/Orientering 2011
Valáštallansála/ gilivisti geavahuvvo dávjá min
ollu doaimmaide. Giitit ovddeš čeahpes valáštallan
jođiheddjiid geat 1974:s juo láhče dili vai mis lea
čuvges boahtteáigi aktivitetaid ja eará deaivvademiid
oktavuođas. Dalle šiehtadii searvi dalá ráđđealbmáin
ahte Ilar galggai beassat geavahit valáštallansála/gilivistti nuvttá 99 jagi. – Dáinna buriin muittuhusain
dáhtun loahpas giitit buohkaid geat iešguhtege láhkai
leat dagahan ahte Ilar áin beassá joatkit buriin doaimmain boahtte 75 jagi.
Som base for mange av aktivitetene har vi gymsalen/
grendehuset. Og takket være framsynte idrettsledere i
1974, ser det lyst ut for fortsatt stor aktivitet og trivelige
stunder i nærmiljøet vårt; da ble det inngått avtale med
daværende rådmann om at Ilar skulle få bruke gymsal/
grendehus vederlagsfritt i 99 år. - Med denne hyggelige
påminnelsen vil jeg avslutningsvis takke alle som på ulike
måter har bidratt til at 75-åringen Ilar fortsatt framstår
som svært aktiv og ivrer etter å ta fatt på de neste 75.
Čállán/tekst: Kjell-Harald Erichsen, jođiheaddji/leder.
Govva/foto: ILAR
20 år med UNTAK
S
tiftelsesmøte for et kor og teaterlag ble holdt i
Varangerbotn 5. juni 1991. I romjula samme år ble
det arrangert en kabaret på Varangerbotn samfunnshus kalt ”Hoff – det holder”
Revya UNTAK 20 jagi
K
oara ja teáhtera vuođđudančoahkkin dollojuvvui geassemánu 5.b.1991 Vuonnabađas. Gaskal
juovllaid ja ođđajagi seamma jagi lágiduvvui kabarea Vuonnabađas man namma lei ”Hoff – det
holder”.
Vuosttas oasis ovdanbuvtti koara
Trygve Hoff teavsttaid, ja dan vuođul
gárttai ge maid namma. Nuppi oasis lávkii revyjoavku lávddi ala ja
14 neavttára čađahedje 13 bihttá.
Revya fáddá lei báikkálaš-politihkka,
kulturbálkkašupmi VBK:ii, ođđa boarrásiidsiida mii dalle lei ođas ja boazodoallu.
1993 šattai Ann Jorid Henriksen bagadallin maŋŋá go leamašan
Fra 1994 ” Kulturleger alle sår”. Gurut bealde/Fra venstre ser vi Frøydis Betten, Grete
Osvoll, Irma Trane, Solveig Johnsen, Magnhild Mathisen, Eli Vara, Anne-Karin Fjelleng, máŋga jagi Beaivváš Sámi Teáhteris
ja báikkálaš revya oaččui čeahpes ja
Reidulf Olsen, Oddvar Betten, Jane Juuso ja/og Jørn Aslaksen
áŋgiris bagadalli. Dan rájes leamašan
son bagadallin earret jagi 2010, dalle doaimmai
Første avdelig besto av Trygve Hoffs tekster fremført
av koret og flere solister. Derav navnet på forestillinga. Kjelfrid Kjølås bagadallin.
Etter pausen kom revygjengen på scenen og presenterte 13 numre fordelt på 14 skuespillere. Tema for revyen
var lokalpolitikk, kulturprisutdeling til VBK, det nye
gamlehjemmet som snart var ferdig og reindrift.
I 1993 ble Ann Jorid Henriksen instruktør etter lang
fartstid i Beaivvas Sámi Teahter og kom inn med mye
nyttig kunnskap for lokalrevyen. Siden da har hun
vært instruktør med unntak av 2010, da Kjelfrid Kjølås
hadde denne oppgaven.
Det er ingen opptaksprøve for å være med i revyen.
Det er vel heller slik at flere er blitt ”lurt” til scenen
med løfte om at de bare skal være inni elgen eller til
hjelp bak scenen, men så plutselig så tør de å spille
også. Her er alle like mye verd,
både vaskehjelp og ordfører.
Opp igjennom årene har det til
sammen blitt 16 forestillinger
med hundrevis av humoristiske
nummer, ispedd enkelte alvorlige tekster og til og med dans!
Revyen har planlagt ny revy i
2012.
Čállán/tekst: Frøydis Betten
Govva/foto: Frøydis Betten
Ođđasat šloahttas 2007, gonagas lea vuolgaleamen oaggut, muhto
ferte vuordit dassážii go dronnet geargá duogŋamis su buvssaid. /
Nyheter fra slottet i 2007, der kongen venter på at dronningen skal
bli ferdig å lappe buksene til fisketuren. G.b./F.v.: Lene Johnsen,
Erik Strand, Oddvar Betten, Bent Johansen, Frøydis Betten ja/og
Jane Juuso.
Eai dárbbaš geahččaleamit beassat revyii, muhto soitet
soapmásat ”fillehallon” lávdái. Dáinna lohpádusain
ahte galget leat ealgan gárvodan, dahje veahkkin
lávddi duogábealde. Fáhkkestaga dušše duostagohtet
neaktit. Dáppe leat buohkat seamma árvosaččat sihke
bassi ja sátnejođiheaddji.
Oktiibuot dássážii leat lágiduvvon 16 čájálmasa,
čuđiid miel ollu somás bihtáiguin ja maiddái muhtun
duođalaš áššit, ja dánsun! Dál lea revyjoavku plánemin
2012 revya.
Prošeakta ”árra
Prosjekt ”tidlig
intervenšuvdna” Unjárggas intervensjon” i Nesseby
Á
rra intervenšuvnna lea fuomášit mánáid ja
nuoraid geat sáhttet sorrot gárrenmirkko
birrasiidda, ja ahte leat doarvái máhtolašvuohta ja
duostilvuohta dahkat juoidá dainna. Prošeakta galgá
nanosmahttit čehppodaga ja máhtolašvuođa buohkain
geat barget mánáiguin/nuoraiguin.
Unjárgga gieldda veahkkebálvalus álggahii ovttas
Finnmárkku Fylkkagielddaiin ja Davvi Norgga
gárrenmirkkuid gelbbolašvuođaguovddážiin jođiha
prošeavtta árra intervenšuvnna mánáide ja nuoraide
geain leat gárrenmirkováttisvuođat.
Prošeavtta ulbmiljoavku lea mánát ja nuorat gaskal
0-18 jagi, geain leat dakkár láhttenvuogit dahje ellet
dakkár dilis masa ollesolbmot fertejit fuolastuvvat.
Prošeavttas lea maid eastadan ulbmil; eastadit ahte
váttisvuođat čuožžilit.
Prošeavtta váldoulbmil lea addit gieldda mánáide ja
nuoraide oadjebas bajásšaddanbirrasa gos buohkat
oidnojit ja gullojit. Nannen dihte dán, de lea dehálaš
buriin ja ovttastahtton bálvalusaiguin.
Prošeakta lea plánejuvvon bistit golbma jagi. Birgit
Länsman lea olles áiggi prošeaktavirgái biddjon.
Su deaivvat kontuvrras ráđđevisttis tlf. 40440533.
E-poasta: [email protected]
Mii háliidat bargat ovttas buohkaiguin geat beroštit
dán fáttás ja leat cealkámušat/ideat bargui.
Váldde áinnas oktavuođa!
Isak Saba guovddáža ođđaseamos girjji
Sávza
Girjjis váldit ovdán ulluid,
dovdomearkkaid ja veaháš sávzza luonddu
birra.
Leat čohkken sávzii gullevaš sániid ja
doahpagiid.
Girji leat jurddašan mánáide ja olbmuide
geat hálidit eanet sávzza birra oahppat.
Heasta
Girji muitala heastta birra; mo heastta dikšu,
heastta lihkadanvuogit, namahusat ja heastanálit.
Girjjis čilget sihke govain ja teavsttain iešguđetlágan
doaimmaid, ja muhtun geavahanvugiid.
Dán girjjis oahppá ea.ea. heastadoahpagiid
sámegillii.
Girji galgá leat ávkin ja veahkkin sidjiide geain lea
heasta ja geavahit heastta.
T
idlig intervensjon handler om å identifisere barn
og ungdom i risiko, og å ha nok kunnskap og mot
til å gjøre noe med bekymringen. Derfor må de som
er i en oppdagerposisjon ha kjennskap til signaler og
kritiske faser i barns og unges utvikling, forstå sin egen
rolle i arbeidet med å oppdage og gripe inn, og kjenne
til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det
øvrige tjenesteapparatet.
I samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og kompetansesenter for rus i Nord-Norge driver Nesseby kommune ved hjelpetjenesten et prosjekt i tidlig intervensjon
hos barn og unge på rusområdet.
Fokusgruppen for prosjektet er barn og ungdom mellom
0-18 år som har en atferd og/eller lever under forhold
som vekker bekymring hos de voksne. Prosjektet har
også et forebyggende formål; å unngå at problemer
oppstår.
Hovedmålet med prosjektet er at barn og unge i kommunen skal ha et trygt oppvekstmiljø der alle blir sett og
hørt. For å sikre et godt og trygt oppvekstmiljø for alle,
er det viktig med gode tilbud og tjenester lokalt.
Prosjektet planlegges å ha en varighet på 3 år. Birgit
Länsman er ansatt i 100 % prosjektstilling. Hun har
kontor på rådhuset og har tlf 404 40 533. E-post: birgit@
nesseby.kommune.no
Vi ønsker samarbeid med alle som er interessert i temaet
eller har innspill/ideer til arbeidet. Ta gjerne kontakt!
Nye bøker fra Isak Saba senteret
Bok om sauen
I boken tar vi for oss ull, kjennetegn og
litt om sauen generelt.
Vi har samlet ord og uttrykk som hører
til sauen.
Boken er tenkt for barn og andre som har
lyst til å lære mer om sauen.
Bok om hesten
Bok om stell av hesten, om hestens
bevegelser, begreper og hesteraser. I
boka er det bilder og tekst om forskjellige aktiviteter og bruk av hest.
Her er også samisk terminologi om
hesten.
Boken er nyttig for deg som er hesteeier og som bruker hesten.
Grenseløst vennskap
Stor aktivitet på kjøkkenet på Karlebotn skole når 6 klasse elever fra Petsjenga skole besøker vennskapsskolen i begynnelsen november i år.
Rájákeahtes verddevuohta
Ollu doaimmat Stuorravuona skuvlakievkkanis go Petsjenga skuvlla 6.luohkká oahppit gallestaddet verddeskuvlla skábmamánu álggus.
Stuorravuona skuvla álggahii ovttasbarggu Petsjenga skuvllain
jagis 1996. Ulbmil ovttasbargguin lei hilgut/njeaidit negatiiva
guottuid mat olusiin ledje ruoššalaččaide ja Ruššii. Unjárggas dán
skábmamánu beaivve oahpásmuvvet sihke oahppit, oahpaheaddjit ja vánhemat sámi ja dáru kultuvrii ja servodateallimii.
Karlebotn skole startet samarbeidet med Petsjenga skole i 1996. Målet med samarbeidet
var å bryte ned de negative holdningen mange
hadde til russere og Russland.
I Nesseby denne november dagen blir elever,
lærere og foreldre kjent med samisk og norsk
kultur og samfunnsliv.
Vi møter noen spente og fornøyde elever og
lærere på Karlebotn skole. 6.klassingene er
delt i to grupper. Noen er på kjøkkenet og
forbereder lunsj. Den andre gruppa er på
duodji rommet hvor samisk duodji står på
timeplanen.
Mii deaivat muhtun movttegis ja áŋgiris ohppiid Stuorravuona
skuvllas. 6-luohkkálaččat leat juhkkon guovtti jovkui. Muhtumat
leat kievkkanis ráhkadeamen lunšša. Nubbi joavku lea duodjelanjas gos sámi duodji lea diibmoplánas.
Am Alya (11 år) er en av 6. klassingene som
er på besøk.
- Jeg liker å være her, sier Am Alya. Det er
hennes første tur til Norge. Hun forstår bare
litt engelsk, men får god hjelp av lærer Jelena
som tolker fra russisk til engelsk.
Selv om språket er vanskelig, så finner elevene
hverandre. Am Alya og Veronika Paltto fant
hverandre.
- Det er fint med besøk og fint med ny venninne, sier Veronika. Hun gleder seg til de
skal besøke skolen til sine russiske skoleven- Petsjenga skuvlla oahppit gallestaddamin Stuorravuona 6.luohkká ohppiid skábmamánus 2011/ Lærere og elever fra Petsjenga
skole besøkte 6.klassingene på Karlebotn skole november 2011.
nene i Petsjenga i mars neste år.
Lærer Jelena Konovla har vært med i prosjektet siden starten i
1996.
- Jeg husker vi var redd første gang vi var her. Redd for hvordan folk ville reagere på at det kom russere til Nesseby.
Men det var den gangen. I dag er frykten erstattet med gode
opplevelser.
- Vi er så godt tatt i mot her. Et av de viktigste målene med
prosjektet er å få venner på hver side av grensen. Det skjer ofte
på hjemmebesøkene.
-På den måten kommer vi tett inn på lokalsamfunnet og da
etableres det ofte nære vennskapsrelasjoner, sier Jelena.
Prosjektleder på russisk side, Tatiana Tugarina møter vi på
skolens duodjirom.
- Vi lærer å forstå hverandre på en bedre måte, gjennom
samarbeidet. I tillegg kommer vi nær hverandres kulturer, sier
Tatiana.
Balai ovdagáttuin
Oahpaheaddji Jelena Konovla lea leamašan mielde prošeavttas
álggu rájes 1996s.
- Muittán mii balaimet go bođiimet deikke vuosttaš geardde. Mii
balaimet mo olbmot dáppe Unjárggas válde min, ruoššalaččaid
vuostá.
Muhto dat lea vássán áiggit. Dál lea ballo šaddan buorrin vásáhussan.
- Olbmot dáppe leat min bures váldán vuostá. Okta dain deháleamos ulbmiliin prošeavttain lea oažžut skihpáriid guktui beal rájá. Dat dáhpáhuvvá dávjjimusat go gallestaddat olbmuid sin ruovttuin.
- Gálastaddamiid oktavuođas beassat oaidnit mo olbmot ellet ja orrot dáppe. Dalle maid šaddet dávjá lagas
oktavuođat olbmuid gaskii, lohká Jelena.
Redd for fordommer
Forstår hverandre
Am Alya (11 jagi) lea okta dain 6.luohkkálaččain gii lea boahttán guossái.
- Mun liikon leat dáppe, lohká Am Alya. Dát lea su vuosttaš mátki
Norgii. Son ádde dušše veaháš eŋgelasgiela, muhto oažžu buori
veahkki oahpaheaddjis Jelenas gii tulko ruoššagielas eŋgelasgillii.
Vaikko vel leat giellačuolmmat, de gávnnadit oahppit bures. Am
Alya ja Veronika Paltto leaba juo skihpáraččat.
- Lea somá go guossit bohtet ja ain somát gávdnat ođđa ustibiid,
lohká Veronika. Son illuda jo dál vuolgit gallestaddet Petsjenga
skuvlla njukčamánus boahtte jagi.
Buoret áddejupmi
Ruoššabeale prošeaktajođiheaddji, Tatiana
Tugarian deaivat duodjelanjas.
- Ovttasbarggu prošeavtta olis oahppat- ja
oahpásmuvvat guđet guimmiideamet kultuvrii, dadjá Tatiana.
Govas/På bilde: Edle Pleym, Eirik Noste ja/og
Jelena Konovla.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Govva/foto: Bent Johansen
- Lea somá go guossit bohtet ja ain somát gávdnat ođđa ustibiid, lohká Veronika Paltto, gii šattai
buorre skihpár Am Alya Petsjengas eret / -Det
er fint med besøk og fint med ny venninne, sier
Veronika Paltto, som ble venninne med Am Alya
fra Petsjenga.
Ørjan Trane – Liiko
guolásteame friddjavuođa
Ørjan Trane – Liker friheten som fisker
Guolástanfanas “Anna Eline” lea Ørjan Trane (20 jagi)
ođđa ráhkesvuohta. Son lea okta máŋgasiin Unjárggas
gii lea álgán guolásteaddjin. Otne lea badjel 30s geain
lea guolásteapmi eallenláibin gielddas. Moatti maŋimuš
jagis leat guhtta ođđa guolásteaddji álgán guolástit.
Fiskebåten ”Anna Eline” er Ørjan Trane (20 år) sin nye
kjærlighet. Han er en av mange i Nesseby som satser på
fiskeryrket. I dag er det over 30 som har fiskeri som levevei. I løpet av par år er fiskerinæringen i kommunen økt
med seks nye fiskere.
Guolástanfatnasa namain “Anna Eline”
háliidii Ørjan gáimmástahttit áhkuidis.
Fanas lea okta dain ođđaseamos guolástan
fatnasiin Unjárggas. Stuorra loanain ja
doarjagiin ostii Ørjan fatnasa oktan 30
tonna guolleeriin 2011 geasi.
-Guolásteaddjit tinejit bures, lohká Ørjan.
30 tonna mearraguolleearis lea árvu sullii
300 000 kruvnnu. Dasa lassin boahtá vel
tienas gonagaskrabba bivddus, mii dagaha
unnimusat seamma mađe tietnasa.
Bajásšaddan guollefatnasis
Son álggii guolástit ovttas áhčiinis, Trond Traniin 17
jahkásažžan. Nu lea Ørjan goalmmát buolvva bivdi sin
bearrašis.
-Mun lean leamašan ollu áhčči mielde bivddus juo
mánnávuođa rájes, muitala Ørjan. Fargga sáhttá son
maid fágalaččat gohčodit iežas guolásteaddjin, go
dalle čađaha maŋimuš guolástanfága eksámena. Son
geahččalii vázzit joatkkaskuvlla, muhto heittii jagi
maŋŋá. Guolásteddjiin son háliidii šaddat.
Friddjavuohta leat guolásteaddjin
-Mun in jáhke iežan heivet dábálaš beaive- bargui.
Friddjavuohta ja leat iežan hoavdan ja čuovvut
guolásteame jahkerieggá lea bargu masa mun liikon,
muitala Ørjan Trane.
”Anna Eline” er oppkalt etter begge bestemødrene til Ørjan. Båten er en av de
nyeste i fiskeflåten i Nesseby. Med lån og
tilskudd fra kommunen på til sammen
1,7 millioner kroner kjøpte Ørjan båt
og en kvote på 30 tonn fisk sommeren
2011.
- Det er gode penger å tjene som fisker,
sier Ørjan. 30 tonn fisk utgjør i dag
rundt kr 300 000 kroner. I tillegg utgjør
inntekten av kongekrabbe fiske minst
like mye.
Vokste opp i fiskebåten
Han begynte å fikse sammen med sin far, Trond Trane
som 17-åring. Dermed er Ørjan tredje generasjon fisker i
familien.
- Jeg har vært mye i fiskebåten fra barnsben av, kan Ørjan fortelle. I løpet av kort tid kan han også titulere seg
som fagmann, for da tar han eksamen i fiskerfaget. Han
prøvde seg som student på videregående skole, men droppet ut etter et år. Det var fisker han ville bli.
Friheten som frisker
-Jeg tror ikke jeg hadde greid en vanlig åtte til fire jobb.
Det er friheten som egen sjef og sesongfiske jeg liker med
fiskeryrket, forteller Ørjan Trane.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen Govva/foto: Bent Johansen
Gazzanjárgga kaia divodeapmi
Utbedring av Kløvnes kai
Dán jagi leat káijastoalppuid molsun ja muđui
nanusmahttán káija. Káija bajildusoassi ja siidu lea
ođasmahtton ja ođđa gorgŋehagat leat sajis. Oktiibuot leat
geavahan 790 000 kruvnnu káija divodeapmái.
I år er kaipeler/stolper skiftet ut og kaia ble forsterket.
Toppdekket er skiftet ut og det ble bygd ny front, og satt
opp nye leidere. I alt ble det brukt 790 000 kroner i renovering av kaia.
Plánejuvvon viiddideapmi
Unjárgga gielda lea ohcan 1,5 milliuvnna kruvnnu
sturrosaš doarjaga kystverketis ođasmahttit káijja. Ollislaš
bušeahtta lea 2,7 milliuvnna kr. Lassin leat ohcan 300 000
kr. ođđa govdokáijii gos galgá leat sadji molsut bivdosiid
fatnasiidda.
Govdokáija lusa lea dál sadji guđa ođđa fatnasii, de
oktiibuot čáhket dál govdokáijii 24 fatnasa.
Planlagt utvidelse
Nesseby kommune har søkt om midler fra kystverket på kr.
1,5 millioner kroner til renovering av kaia. Total budsjett
er på kroner 2,7 millioner. I tillegg er det søkt om 300 000
kroner til ny flytebrygge som skal brukes til å omrigge båter.
Flytebrygga er blitt omorganisert, slik at det nå er plass til 6
nye båter. I dag er det plass til 24 båter ved flytebrygga.
Njeallje ođđa fuolahusdálu
Unjárgii
U
Fire nye omsorgsboliger i
Nesseby
N
njárgga gielda huksen njeallje
ođđa fuolahusdállui Nyborgii.
93 jahkásaš Bávvál Bigga lohká gal
dat lea jo áigi ahte gieldda boarrásat
ožžot ođđa fuolahusdáluid.
esseby kommune bygger 4 nye omsorgsboliger i Nyborg . Margit Bigga
Mathisen (93 år) sier det er på tide med
flere boliger for kommunens eldre.
- Det er bra at det bygges nytt. Vi er blitt
mange flere som trenger omsorgsboliger.
Det er mange som ønsker seg hit, men
det er ikke plass til alle, sier Margit Bigga
Mathisen som har bodd på omsorgsbolig
i 3 år.
- Hui buorre go huksejit ođđa
ásodagaid. Vuorrasat olbmot geat
dárbbašat fuolahusdálu leat lassánan
ja ollosat háliidit deikke, muhto ii leat
sadji, muitala Bávvál Biggá, gii lea
orron fuolahusdálus golbma jagi.
- Mii leat váillahan eanet
fuolahusdáluid guhká.
Dikso- ja fuolahusossodaga
/ - Nye omsorgboliger har
jođiheaddji, Lene Johnsen Bergmo lea vært et savn lenge sier/lohká
ovttaoaivilis Bávvál Biggáin.
Lene.
- Mii leat váillahan eanet
fuolahusdáluid go dáidda leat
leamašan guhká dárbu. Mis leat olbmot
institušuvnnaš, geat livčče leat galgan
fuolahusdálus, muhto ii leat leamašan
vejolaš go buot fuolahusdáluin orrot
olbmot, lohká Lene.
Ođđa fuolahusdálut leat gárvá 2012
geassit. Dalle lea gielddas oktiibuot 9
fuolahusdálu.
- Buorre orrot dáppe
Dan dadjá movttegis Bávvál Biggá.
- Mus lea nu buorre dilli dáppe. Mun
oaččun dan divššu maid dárbbašan ja
oađán nu njálgát. Dáppe lea nu ráfi.
Stuorámus boaresolbmuide lea go lea
ráfi, lohká movttegis 93 jahkásaš, gii
illuda oažžut ođđa siidaguimmiid
2012 geasi.
Virksomhetsleder for pleie og omsorg,
Lene Johnsen Bergmo er enig med Margit
Bigga.
- Nye omsorgboliger har vært et savn lenge.
Vi har folk som er plassert på institusjon,
men som skulle ha vært på omsorgbolig,
men på grunn av plass så har ikke det vært
mulig, sier Lene.
De nye omsorgsboligene er ferdige i løpet
av sommeren 2012. Da har kommunen i
alt 9 omsorgsboliger.
- Godt å bo her
Det sier en fornøyd Margit Bigga Mathisen.
- Jeg har det så godt her. Får den pleien jeg
93 jahkásaš Bávvál Biggá
trenger og sover så godt her. Her er det så
illuda oažžut ođđa siidafredelig. Det viktigste for eldre er at det er
guimmiid/ 93 årige Margit fredelig der de bor, sier en blid 93 åring,
Bigga Mathisen gleder seg til som gleder seg til nye naboer i løpet av
å få nye naboer.
sommeren 2012.
Duhkoratta! Joatká ođđajagemánus nu go
dábálaččat, juohke nuppi maŋŋebárgga Isak Saba
guovddážis tii. 17.30-19.00 jus eat leat soahpan maidege
eará.
Joatkit ain sámegiel lohkankurssain ja álgit fas
gaskavahkku ođđajagemánu 18.b. 2012 tii.12.00.
Isak Saba guovddáš lágida sámegielkurssa olbmuide geat
háliidit oahppat sámegiela. Kursa álgá ođđajagemánu
2.b. 2012 Vuonnabađas . Ohcanáigemearri lea: Juovlamánu 19 b. 2011. Eanet dieđuid oaččut; marianne.
[email protected] dahje tlf. 40 44 05 45
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Govva/foto: Bent Johansen
Duhkoratta!
Fortsetter som vanlig på nyåret,
annen hver tirsdag fra kl.17.30-19.00 på Isak Saba
senteret, hvis annet ikke er avtalt.
Samisk lesekurs starter opp igjen etter jul 18.
januar 2012 på Isak Saba senteret.
Isak Saba senteret starter med samisk nybegynnerkurs 2. januar 2012 i Varangerbotn.
Påmeldingsfrist 19.desember 2011.
For flere detaljer, ta kontakt med marianne.johnsen@
nesseby.kommune.no tlf: 40 44 05 45.
Isak Saba guovddáš Isak Saba senteret
10 jagi
10 år
Isak Saba guovddáš lea sámi giellaguovddáš.
Unjárgga gielda eaiggáduššá ja jođiha
guovddáža. Giellaguovddáža rabai dalá
sámediggepresideanta Sven Roald Nystø
almmolaččat 01.09.2001. Isak Saba guovddáš
ávvuda logi jagi dán jagi.
Guovddáža bargu lea ovddidit
sámegiela ja –kultuvrra Várjjagis.
Gudnejahttin dihte Isak Saba (1875
-1921), Unjárgalaš gii lei ea.ea.
vuosttáš sápmelaš guhte válljejuvvui
Stuorradiggái, de lea giellaguovddáža
namma Isak Saba guovddáš.
Isak Saba guovddážis leat fálaldagat
mánáide, nuoraide ja ollesolbmuide.
Giellaguovddáža váldodoaimmat:
Giellakurssat, ráhkadit ja prentehit
sámegiela oahppaneavvuid/
girjjiid, fálaldat skuvlamánáide ja
smávvamánáide, teavsttaid/áššebáhpáriid
jorgaleapmi ja prošeaktabarggut.
Isak Saba
Isak Saba guovddáža ruovttusiidu
neahttas: www.isaksaba.no
Čáhcerusttet ođas
2
012 rájes lea gielddas plána bijahit ođđa
čáhcerevrriid Nyborgii. Ođđa ássanguovllu
oktavuođas mii lea plánejuvvon gaskal Nyborgga ja
Vuonnabađa lea ovttastahttit čáhcekummaid.
Isak Saba senteret er et samisk språksenter
som eies og drives av Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Språksenteret ble offisielt åpnet
den 01.09.2001 av daværende Sametingspresident Sven Roald Nystø. Isak Saba senteret
feirer i år 10-års jubileum.
Språksenterets oppgave er å fremme det samiske språket og –kulturen i Varanger. For å hedre samenes første stortingsrepresentant,
Isak Saba (1875-1921) som var fra
Reppen i Nesseby, har språksenteret fått sitt navn etter han.
Isak Saba senteret har tilbud for
barn, ungdom og voksne. Hovedtilbudene er: Språkkurs, lage og få
trykt samiske bøker/læremidler,
temadager skoleelever, aktiviteter for småbarn, oversettinger og
prosjekter.
Isak Saba senterets nettadresse er:
www.isaksaba.no
Nytt om vannverket
F
or 2012 har kommunen planer om å bygge ny vannledning til Nyborg. Sammenslåing av kummer som en følge
av planer om nytt boligfelt mellom Nyborg og Varangerbotn.
Čállán/tekst: Jan-Inge Johansen
Maŋimuš jagiid leamašan Unjárgga čáhcerusttegis
heajos čáhci. Gielda lea bálkáhan konsuleantafitnodaga mii galgá gávdnat buriid ja gánnáhahtti čovdosa
Unjárgga čáhcedillái.
De siste årene har vi vært plaget med varierende vannkvalitet fra Nesseby vannverk. For å utbedre situasjonen har
kommunen engasjert et konsulentfirma for å finne en god
og kostnadseffektiv løsning for å få en bra vannkvalitet.
Gielda álggaha doaimmaid 2012s mat galget buoridit čáhcerusttega. Čáhcebuhtistan- čoavddus lea dat
seammá maid ovdal leat geavahan , muhto plánet maid
sihkarastit buorebut gáivvuid ja čáhcebasseaŋŋa. Plánii gullá maid nubbi(2) huksenceahkki gos buoridat
klorarusttega.
Kommunen vil i løpet av 2012 iverksette tiltak for å utbedre vannverket. I all hovedsak er løsning basert på dagens
renseløsning, men det er planlagt en del forbedringer med
sikring av brønner, høydebasseng. Det er også planlagt et
byggetrinn 2 hvor vi forbedrer kloranlegget slik at det blir
mer stabilt.
Várjjat lottit vuvdet!
D
estinasjon Varanger lea ovttas earáiguin
vuovdigoahtán vásáhusmátkkiid
Hurtigrutai. Dát lea fálaldat maid earát
geavahit jagiid ollášuhttit. Dan maid
Hurtigruten háliida čájehit iežaset turisttaide
lea daid ollu ja erenoamáš lottiid dáppe,
ja seammá fálaldagas beassá maid vásihit
sámi- ja kvena kultuvrra. Mátki vuolgga lea
Čáhcesullos ja vuosttažettiin galledit Unjárgga girkui,
gos guossit besset váccašit Unjárgeažis geahččamin
lottiid valljodaga. Viidásat manná mátki ruovttoluotta
Čáhcesullui gos galledat Toumainen gárdima. Dan
boares Suoma gárdimis guossuhuvvo káffe ja gáhkut.
Čáhcesullos manná mátki viidásat Várggáide. Bisánat
maid Ihkkutis ja geahččat lottiid loddebávttis.
Várggáin boradat Várggát hoteallas. Dasto manná
mátki Hornøyai vásihan dihte arktalaš lottiid. Mátki
loahpahuvvo noaideáhkuid -monumeanttas.
Hurtigrutá mielčuovvut ja muđui guossit geat ledje
mielde geahččalan mátkkis ledje hirbmat duhtavaččat
ja sis ledje aivve positiiva sánit midjiide maŋŋá! De
leš oaidnit lea go doarvái ollu berošteapmi dakkár
mátkkiide nu ahte lea vejolaš šaddet fásta doaibman ja
buktet Várjjat fitnodagaide buori tietnasa. Ja ahte maid
márkanfievrrideapmi lihkostuvvá okta dain Norgga
stuorámus máilmmi viidosaš mátkekonsearna bokte.
Fuglene i Varanger selger!
D
estinasjon Varanger har, sammen med
flere aktører i Varanger, klart det vågestykke å selge inn en utflukt til Hurtigruten. Dette er
noe mange bruker år på å få til, ofte uten å lykkes. Varanger klarte det på første forsøk! Og det
Hurtigruten ønsker å vise verden er det unike
fuglelivet her, sammen med samisk og kvensk
kultur. Turen som starter i Vadsø, tar gjestene
med til Nesseby kirke, der de får besøke kirka og vandre på kirkeneset for å se på det yrende fuglelivet der.
Videre går turen tilbake til Vadsø, og Toumainengården med omvisning etter kaffe og kake i den gamle finske gården. Her i fra setter vi kursen mot Vardø etter
et stopp på Ekkerøy og fugleflåget. I Vardø spiser de
lunsj på Vardø Hotel, så tar de båten ut til Hornøya for
å oppleve arktiske fugler på nært hold. Turen avrundes
med en omvisning på Heksemonumentet.
Hurtigruten og gjestene som var med på prøveturene
i sommer var veldig begeistret, tilbakemeldingene var
udelt positive! Så gjenstår det å se om vi får solgt såpass mye av turene at dette kan bli en fast utflukt, og gi
bedriftene i Varanger inntjening og markedsføring via
en av Norges største reiselivskonsern ut mot verden.
Kate Utsi
Destinasjon Varanger AS
Ishavssenteret Ishavssenteret
D
A
eatnulaš Alfred Larsen lea vuovdán
Ishavssenteret Vuonnabađas Kåre Ballarii ja Egil Nilssenii. Guktot ássaba Unjárggas.
lfred Larsen fra Tana har solgt Ishavssenteret i Varangerbotn til Kåre Ballari og
Egil Nilssen fra Nesseby.
–Guovddáš galgá divoduvvot ja ođasmáhttot nu ahte
geasuha láigolaččaid ja muđui olbmuid, lohká Kåre
Ballari. Son muitala ahte máŋgasat leat juo jearran
láigohit lanjaid guovddážis. Son ii hálit dađe eanet
muitalit makkár doaimmain lea sáhka.
–Senteret skal oppgraders og fornyes slik at det blir
attraktivt for leietakere og publikum, sier Kåre Ballari.
Han forteller at de allerede har flere interesser som vil
leie lokaler i senteret. Men om hvilke interesser det er
snakk om, vil han ikke si noe om.
Viidásat muitala son guovddáža ođasmahttin
mearkkašit olu Vuonnabahtii. – Min áigumuš lea
dahkat gávpeguovddáža ja Vuonnabađa geasuheaddjin
nu ahte eambbosat bisánit gielddaguovddážii, muitala
Kåre Ballari.
Videre sier han at det vil bety mye for Varangerbotn at
Ishavssenteret fornyes og oppgraderes. – Vårt mål er
å gjøre forretningssenteret og Varangerbotn attraktivt
slik at flere vil stoppe ved kommunesenteret, forteller
Ballari.
Ishavssenteris leat otne Coop Marked borramušbuvda
ja gielda láigoha kánturlanjaid doppe.
Ishavssenteret rommer i dag matvarebutikken Coop
Marked og kommunen leier kontorlokaler på senteret.
Trening for alle!
Hárjehallan buohkaide!
En gang i uken, hver torsdag kl.14.30, inviterer fysioterapeut Tuija Hakkarainen alle i kommunen til
en forfriskende trening i gymsalen på Nesseby skole.
Oktii váhkus, juohke duorastaga tii. 14.30, bovde
ruvvejeaddji Tuija Hakkarainen buohkaid gielddas
dearvvašlaš hárjehallamii valáštallan sáles Unjárgga
skuvllas
Da kan alle som vil komme å trene i arbeidstiden. - Det er veldig viktig at folk er
aktive. Dette er ikke en aerobic time med
mye hopp og avanserte trinn, men består
av en oppvarmings-, styrke,- og avspenningsdel i ca. 50 minutter til sammen.
Mange av oss har stillesittende jobber, og
da er det lett få ”vondter” her og der. Da
er det bra å bruke kroppen på en ny måte,
forteller fysioterapeut Tuija.
I tillegg er treningstilbudet et bidrag til å
holde sykemeldingene nede. Treningen er
tilpasset alle, sier Tuija.
Dalle besset buohkat geat háliidit
hárjehallat bargoáiggis. – Dat lea hui
dehálaš ahte olbmot lihkadit. Dat
ii leat aerobic- tiibmu gos lea ollu
njuikun ja hástaleaddji lihkastagat.
Hárjehallantiibmu bistá 50 minuhtta gos
lihkadeapmi, kievrudahttin ja loahpas
vel dehkiid- vuoiŋŋastahttin. Ollosiin
leat barggut gos guhkká čohkkájit, ja
dalle sáhttet boahtit váttut vaikko gokko.
Dalle lea buorre rupmašii hárjehallat,
muitala ruvvejeaddji Tuija .
Ruvvejeaddji Tuija Hakkarainen ávžžuha eambbosiid boahtit fálaštallat./
Fysioterapaut Tuija Hak- Dasa lassin doalaha hárjehallan
karainen oppfordrer flere buohccindieđiheami-loguid vuollin.
til å trene.
Hárjehallan lea heivehuvvon buohkaide,
lohká Tuija.
- Tilbudet er veldig bra. Vi trenger å forebygge skader, sier
Anne Fidje Store
- Fálaldat lea hui buorre. Mii dárbbašat
som gjerne drar på
eastadit vigiid ja váttuid, lohká Anne Fidje
trening.
Store, gii lea okta dain gii áinnas vuolgá
Hun får støtte av
hárjehallat.
småbarnsmoren,
Annina Tolppanen
- Smávvamánáid eadni, Annina Tolppanen
Olsen.
Olsen doarju su ollásit.
- Det er bra for helsen å trene. Spesielt
- Hárjehallan lea buorre dearvvašvuhtii.
Erenoamážit smávvamánáid etniide lea
for oss småbarnsbuorre rupmaša nanosmahttit juohke láhkái,
mødre er det godt å - Mii dárbbašat eastadit viigiid ja vátfå brukt musklene tuid, lohkaba Anniina Tolppanen Olsen ja lohká Annina duđavaččat
på en annen måte, Anne Fidje Store./ -Vi trenger å forebygge
sier en fornøyd
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
skader, sier Anniina Tolppanen Olsen og
Annina.
Govva/foto: Marianne Johnsen
Anne Fidje Store.
Landets friskeste
Dearvaseamos olbmot riikkas
Mens sykefraværet stiger i resten av landet synker fraværet i Finnmark, og mest i Nesseby som nå kan skilte
med landets friskeste innbyggere.
Noe av grunnen til at kommunen i 2011 har landets
laveste sykefravær kan nok skyldes et godt samarbeid
mellom berørte aktører som Nav, kommunehelsetjenesten og Nesseby kommune som er den største
arbeidsgiveren.
Den viktigste grunnen må nok likevel tilskrives motiverte arbeidstakere som holder seg friske, som drar
på jobb, gjerne med en gradert sykmelding, fremfor å
være hjemme.
NAV statistikken omfatter fraværet for alle innbyggerne i kommunen.
Gielda lea dat gielda Norggas gos lea unnimus jávkan
bargguin.
Logut buozalmasvuođa geažil jávkan lassána
riikkas ja Finnmárkkus fas njidjet logut. Eanemusat
njidjet Unjárggas mii dal lea gielda gos ássit leat
dearvaseamosat olles riikkas.
Sivva dasa go gielddas jagi 2011:s leat unnimus jávkan
sáhttá leat buorre ovttasbargu guoskevaš surggiin
nugo NAV, gielddadearvvašvuođabálvalus ja Unjárgga
gielda, mii lea stuorámus bárgoaddi.
Buot deháleamos sivva gal lea áŋgiris bargit geat vulget
bargui dan sadjái go orrut báikkis.
Čállán/tekst: Tom Ivar Haukland
Stuorra gávpogis sávzadoallin Fra storbyliv til sauebonde
Jagi áigi fárrii Jorunn Jernsletten bearrašiinnis stuorra
gávpogis Tromssas Unjárgii, ollášuhttit niegustis, álgit
ođđa eallima dološsávzza boandan. Dál leat sii oastán
dálu ja 40 dološsávzzat guhtot šiljus.
For et år siden flyttet Jorunn Jernsletten med familien
sin fra storbylivet i Tromsø til Nesseby, for å oppnå
drømmen; et liv som villsaubonde. Nu har familien
kjøpt hus og på gårdsplassen beiter 40 villsauer.
- Mii dolkkaimet stuorra gávpot
Jorunn Jernsletten
eallimis. Mun lean bajásšaddan
Tromssas, muhto gávpot lea sakka
sturron dan rájes go mun ledjen mánná,
lohká golmma máná eadni Jorunn
Jernsletten.
- Vi ble lei av storbylivet. Jeg er oppvokst i
Tromsø, men byen har vokst enormt fra den
gangen jeg var barn i byen, sier trebarnsmoren, Jorunn Jernsletten.
Drømte om et liv som bonde
- Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med dyr.
Miella elliiguin bargat
Har alltid likt dyr. I Tromsø er det vanskelig å
-Mus lea álu leamašan miella elliiguin
være bonde, forteller hun.
bargat. Lean álo liikon elliide. Tromssas
Hele familien trives i Nesseby. Derfor var
šattai váttis leat boandan, muitata
det ikke vanskelig å bestemme hvor vi ville
Jorunn.
bosette oss og begynne med sauedrift.
Olles bearaš lea bures liikon Unjárgii. Danin ii šaddan
- Jeg har mye slekt her. Og det var viktig når vi valgte
váttis mearredit gosa galge fárret ja álgit sávzadoaluin. å bosette oss her. Når barna begynte på skolen, så var
- Dáppe leat mus ollu fuolkkit, ja dat lei dehálaš go
det ikke spørsmål om man var i slekt, men hvordan
mearrideimmet deikke fárret. Go mánát álge skuvlii
man er i slekt, sier bonden med et smil om munnen.
Unjárgii, de ii lean jearaldat geat leat
Hun understreker også at samisk
fulkkežat, muhto man láhkai sii leat
tilbudet på skolen var et viktig elefuolkkit, muitala Jorunn mojunjálmmiid.
ment for at Nesseby ble deres nye
Son maid deattuha ahte sámegielfálaldat
hjemkommune.
skuvllas lei okta dehálaš sivva manne
- Barna hadde samisk på skolen
Unjárga šattai sin ođđa ruovttugieldan.
i Tromsø. Så det var viktig at det
- Mánáin lei sámegielfálaldat Tromssas,
samme tilbudet var her i kommunu ahte lei dehálaš ahte seamma fálaldat
nen, påpeker hun.
Foto: Jorunn Jernsletten
lei dáppe, deattuha son.
Inga-Maja, Anna-Kajsa ja/og
Positiv kommune
láppis/lammet Pandina.
Positiiva gielda
Jorunn og hennes familie er en av
Jorunn ja su bearaš leat okta dain
familiene som har ført til at innbygbearrašiin geat leat dagahan ahte gildii lea
gertallet i kommunen har økt merkbart.
olmmošlohku lassánan sakka.
- Jeg synes at det er en positiv ånd i kommunen. Kom- Mu mielas čájeha dat positiiva vuoimmi. Gielda
munen signaliserer tydelig at de ønsker flere unge hit.
signalisere čielgasit ahte háliidit eanet nuoraid deikke.
Vi følte oss veldig godt tatt imot da vi flyttet hit, sier
Dovddaimet iežamet hui bures boahtin go fárriimet
hun.
deikke, dadjá son.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Olmmošlohku Unjárggas lea dál badjel 900.
Folketallet i Nesseby over 900
Olmmošlohku Unjárggas ain lassána. Statistihkalaš
guovddášdoaimmahaga logut čájehit ahte mii leat
dál 905 ássi gielddas. Diimmá lassáni olmmošlohku
čiežain olbmuin.
2008s lei olmmošlohku dušše 856 Unjárggas. Dan rájes
leat mii lassánan gululdaga.
Unjárgga gielddas riegádit ollu mánát. Seammás
fárrejit olusat deikke mearrasámi gildii, Unjárgii.
Folketallet i Nesseby fortsetter å øke. Tall fra Statistisk
sentralbyrå sier vi er blitt 905 innbyggere i kommunen.
I løpet av fjoråret økte befolkningen med 7 personer.
Ikke bare blir det født flere Nessebyværinger, flere flytter også til kommunen.
I 2008 var det bare 856 innbyggere i Nesseby kommune. Siden da har folketallet økt. Det fødes flere nessebyværinger enn før. Samtidig velger flere å flytte til den
sjøsamiske kommunen, Nesseby.
Fristelser av villsau
Villsaubøndene fra Varanger tenker nytt.
Nå frister de med egenprodusert sirupssaltet
fenalår og pinnekjøtt til jul.
Gartneriet til Leo og Therese Pettersen i Áppošborre/
Abelsborg rommer alt annet enn duftende blomster.
Rad etter rad med sirupssaltet fenalår og pinnekjøtt
henger til mørning,
klar for julebord. Ti
villsaubønder i Nesseby har etablert et
eget selskap og fått
godkjent at gartneriet
om vinteren brukes til
henging og produksjon av villsauprodukter.
Fra og med i år er det
mulig å kjøpe ferdig
produkter fra Nesseby
villsaulag.
- Fenalår er tradisjonelt godt saltet. Men
det er mange, spesielt
kvinner som ikke liker den salte smaken.
Derfor prøver vi på
noe nytt. Sirupssaltet
fenalår gir en mildere smak som Øystein Nilsen tror
mange vil sette pris på.
Vi slakter våre lam på reinslakteriet i Varangerbotn
og det går 20-30 min. fra de sendes fra gårdene og til
de er under slaktekniven. Ingenting er bedre enn å få
servert kortreist mat. Kvaliteten på kjøttet blir mye
bedre, siden dyrene slipper en stressende og lang reise
til slakteriet, sier Øysten Nilsen, leder i Nesseby Villsauprodukter.
Økt lønnsomhet
- Vi måtte tenke nytt, for å øke lønnsomheten. Salg
av hele skrotter ga ikke god nok inntekt. Derfor kom
ideen om selv å produsere pinnekjøtt og fenalår, sier
Nilsen. Han håper dette vil gi god ekstrainntekt for
villsauebøndene i Varanger.
Hva er det som er så bra med produkter av villsau,
Øystein?
- Folk har oppdaget hvor godt villsau kjøtt er. Dessuten
vil flere og flere ha kortreist mat. Nilsen tror at folk er
blitt mer kvalitetsbevisst.
Herskot dološsávzzabierggus
Dološsávzzadoallit Várjjagis fállet ođđa biergobuktagiid. Juovlaherskon fidne dál oastit
sirátsáltejuvvon spihkebierggu ja boahkkebierggu.
Leo ja Therese Pettersena gilvvagárddis Áppošboris eai leat dán vuoru čába
njálggahájat lieđit mat geasuhit olbmuid. Muhto dáppe baicce heaŋgájit
maŋŋe- maŋŋálagaid sirátsáltejuvvon
spihkebierggut ja boahkkebierggut mat
galget leat gárvásat juovlaherskon. Logi
dološsávzadoalli leat álggahan sierra
gávpesearvvi.
Dán jagi rájes lea vejolaš oastit gárvves
buktagiid Unjárgga dološsávzasearvvis.
Ođđa buktagat leat sirátsáltejuvvon
spihkebiergu ja boahkkebiergu.
- Spihkebiergu lea dábálaččat oalle sálttis. Eai buohkat leat dasa nu váibmilat,
erenoamážit nissonat sálttášit bierggu.
Nu mii geahččalat dahkat juoga eará.
Sirátsáltejuvvon lábbáčoarbbealis ii
galgga sáltemáistu nu bures dovdot,
oaivvilda Øystein Nilsen guhte jáhkká
ahte ođđa buvtta lihkostuvvá bures,
goittot diimmáš geahččalan -buvttadeapmi lihkostuvai
bures.
Sávzadoallit jáhkket ahte spihkebiergu ja boahkkebiergu gártet váldobuktagat dás ovddosguvlui.
Lábbáid njuovvat njuovahagas Vuonnabađas. Manná
sullii 30 min. dan rájes go sáddet lábbáid njuovahahkii ja dassážii go láppis lea njuovvi gaccaid gaskkas. Mii lea vel buoret borrat go oanehašmátkkoštan
borramuša? Biergu šaddá mealgat buoret go omiin ii
leat nu guhkes mátki njuovahahkii, muitala Øystein
Nilsen.
Eanet gánnáhahtti
- Jus galggai gánnáhit, de fertiimet jurddašišgoahtit
eará láhkái. Olles gorudiid vuovdit ii lean gánnáhahtti.
Nu fuomášeimmet álgit buvttadit spihke -ja boahkkebiergguid, muitala Nilsen. Doaivumis addá dat liigetietnasa Várjjat dološsávzadolliide.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Govva/foto: Bent Johansen
Gielddastivra juolludii ealáhusdoarjagiid 2011
Næringstilskudd gitt av Kommunestyret 2011
Prošeakta namma/Prosjektnavn
Båt Espen Roska
Nye Kløvnes Kai - Rehabilitering av eksisterende kai
Kjell Bjørnar Larsen - Ny båt
Tilskudd til etablering innen reindrift
Kjøp av båt - Gunnar Noste
PSI Water - Markedsførings- og designprosjekt
Jørn Ottar Olsen og Sindre Johansen - Ny rundballepresse
Nesseby maskin AS - Kjøp av Dag Ove Johnsens firma
Etterbruk av skolene i Nesseby og Karlebotn
TK Lindseth - Ny gravemaskin - Bedriftsutvikling
Varanger reinsamelag - Forprosjekt generasjonsskifte
Skiltplan for Varangerbotn
Servicebygg for fiskere - Tilrettelegging av infrastruktur
Driftstilskudd Indre Finnmark utviklingsselskap
Ombygging i forbindelse med tilrettelegging for tipping
Oppkjøp av konkursbo - Ruitu
Videreutdanning fysioterapi
Forprosjekt for produksjon av hundefor
Doarjaga ožžo/Støttemottaker
Espen Roska
Nesseby Kommune
Kjell Bjørnar Larsen
Asllat Niillas Smuk
Gunnar Noste
PSI Water
Olsen, Jørn Ottar og Sindre Johansen
Nesseby maskin AS
Nesseby Kommune
Thomas Lindseth
Varanger reinsamelag
Nesseby kommune
Nesseby Kommune
Indre Finnmark Utviklingsselskap
Varangerbotn servicesenter AS
Tors kiosk
Tuija Hakkarainen
Boazu AS
Supmi/Beløp
25 000
1 000 000
114 000
55 125
150 000
100 000
47 000
200 000
250 000
50 000
20 000
50 000
200 000
200 000
14 000
76 000
16 600
30 000
Gieldda divvagat/Kommunale avgifter:
Čáhci lea divron 2012 rájes. 2012 rájes máksit 80% gieldda čáhcegoluin. Čáhcedivvagis máksit sihke aboneantta - ja geavahan divvaga. Aboneantta diva dáluide, asttuáigge dáluide, lihttuide servviide ja oskosearvegottiide lea 5123 kr. Jahkái.
Geavahandiva ássandáluin gos lea čáhcemihtidan rusttet lea 9,60 kr/m2. Ássit sáhttet ieža válljet bijahitgo
čáhcemihttára.
Ráhpediva divro 100 kr. 2012 rájes.
Ruhttendivva lea 450 kr.2012 rájes.
Loga eanet gieldda ruovttusiidduin: http://www.nesseby.kommune.no
Vanngebyret øker fra 2012, da betaler vi 80% av kommunens vannutgifter. Vannavgifta består av abonnements- og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret for bolig, fritidsbolig, lag, foreninger og trossamfunn er satt
til kr. 5123 i året.
Vannavgifter på vanlige boligtyper Forbruksgebyr inkl. mva Totalt (forbruk+abonement inkl mva
Kat 1
Bolig 0-149 m2
kr. 1 599,kr. 6 768,Kat 2
Fritidsbolig
kr. 1 599,kr. 6 768,Kat 3
Bolig 150-199 m2
kr. 2 295,kr. 7 378,Forbruksgebyr bolig (under 159 kvm) uten vannmåler kr. 1599 pr år.
Forbruksgebyr bolig med vannmåler er 9,60 kr/m2. Innbyggere kan selv velge om de vil montere vannmåler.
Slamgebyret øker med kr. 100 fra 2012
Feiegebyret blir på kr. 450 fra 2012.
Les mer på kommunens hjemmeside: http://www.nesseby.kommune.no
Telefonliste Nesseby kommune
Unjargga gielda/Nesseby kommune....... 40440500
Telefax78959590
Telefax service/bank................................ 78959026
Knut Store
Ordfører
40440501 TEKNISK
Stian Lindgård
Rådmann
40440505 Oddleif Nilsen
Eli Bomban
STAB
Jarl E Roska
Tom Ivar Haukland
Stab/personal
V.leder
40440522
Sekretær
40440524
Brannsjef
40440503 Ronny Olsen
40440523
40440525
Bente Levorse
40440506 Einar Hansen
Ute arbeider
40440517
Britt I Olsen
40440504 Øystein Eriksen
Ute arbeider
40440518
Sten G. Olsen
Gudleif Iversen
Vaktmester
40440519
John Rami
Helmer Bomban
Vaktmester
40440520
Kjell R Henriksen
Vaktmester
40440521
SAMFUNNSUTVIKLING
40440526
Jan Inge Johansen
Ann-Jorid Henriksen V.leder
40440550 Terese Nyborg
Bjørn S Mathisen
40440557
sentralbord
46400261
KARLEBOTN SKOLE
Heidi
Odd A Dikkanen
40440542 Berit R Nilssen
Jørgen Betten Kultur
40440543 Lærerrom
Isak Saba guovddáš/senter
Rektor
40440572
40440521
Vaktmesterrom
Marianne Johnsen språk konsulent
40440545
Jane Juuso
40440546 NESSEBY SKOLE
40440509
Signe Iversen
40440547 Arvid Pleym
Signe Store
40440548 Lærerrom
Rektor
40440562
40440563
Bent Johansen
40440549 Skolefritidsordninga
40440564
40440519
Vaktmesterrom
ØKONOMI AVDELING
Matti Dikkanen Økonomisjef
40440502 BARNEHAGEN
Erna Bergstø
Lønn
40440591 Guolli avdelingen
40440581
Skatt
40440592 Riebanbiedju avdelingen
40440582
Øko.sekretær
40440594 FAX
78959194
78959591 Dagmar Trane Skolekontoret
40440571
Kirsten Hætta
Kari Moan
FAX økonomi
HJELPETJENESTEN
Styrer
40440580
Varanger Samiske Museum
Grethe Storleer sos.kons
40440531 Varanger Samiske museum
78959920
Liv R Aune
Sekretær
40440536 Elna Thrane
Sekretær
40440601
Lillian Teigstad
PPT
40440535 Mia Krogh
Konservator
78959922
40440534 Roger Person Museumstek/prosj.
40440602
Linn Muotka
Astrid Johansen
Sos/ruskons
40440532 Ingvil M. B. Pettersen
78959924
Anja Sagen
fagl. for miljøarb.tj.
40440658 Helmer Bomban
40440520
Avlastningsbolig
40440650
Hj.tj. Miljøarbeider 1
40440652
Hj.tj Miljøarbeider 2
40440653 BIBLIOTEKET
FAX Hj.tj.
Anniina Tolppanen-Olsen
psy.syk
78958071 Torunn Smuk
40440553
40440537 Kontor bibliotekbussen
40440554
Bibliotekbussen
Kommunestyresalen
40440555
78959525 Atle Larssen
40440511
TELEFONLISTE-NESSEBY HELSESENTER
LEGEKONTORET
Timebestilling................................................................. 40440 600
Helsesøster, Heidi Jernsletten................................................ 40440 633
Jordmor, Ann Elise Nilssen.................................................... 40440 659
Fysioterapeut, Tuija Hakkarainen......................................... 40440 655
Telefax....................................................................................... 789 58 041
AVDELINGEN
Virksomhetsleder, Lene J. Bergmo........................................ 40440 640
Konsulent, Eirin Noste............................................................ 40440 641
Avdelingssykepleier hjemmetjenesten, Verner Methi........ 40440 642
Hjelpemiddelkoordinator, Inga Pettersen Lindi.................. 40440 643
Hjemmetjenesten Sør.............................................................. 40440 646
Hjemmetjenesten Nord.......................................................... 40440 647
Avdelingssykepleier institusjon, Leena Guttorm................ 40440 648
Avdeling/akuttstue/sykepleier............................................... 40440 644
Skjermet avdeling.................................................................... 40440 657
Gierdu, ny avdeling................................................................. 40440 660
Kjøkken..................................................................................... 40440 656
Alders- og Demensteam......................................................... 40440 640
TANNLEGEKONTORET
Tannlegekontoret..................................................................... 40440 635
NAV – TRYGD NESSEBY
Nav............................................................................................ 5555 3333
Fax............................................................................................. 789 59 579
MÁNÁT JA JUOVLLAT/BARN OG JUL
Muhtun mánáid jurdagat Unjárgga mánáidgárddis/ Noen tanker om jul fra Nesseby barnehage:
Aina Dikkanen Margit, 5 jagi:
Juo, mu mielas lea juovllat hirbmat somá. Dalle buktá juovlastállu
skeaŋkkaid. Sávan ahte oaččun olu skeaŋkkaid. Šaddá somá čiŋahit
juovlamuora./ Ja, jeg synes det er veldig artig med jul. Da kommer julenissen med pakker. Håper jeg får mange pakker. Det blir artig å pynte
juletreet.
Hanna Máret Bongo Dikkanen, 5 jagi:
Šaddá somá rahpat skeaŋkkaid. Liikon olgon duhkoraddat maiddá juovllaid. Mun in bala juovlastálus. Dat fitná guossis ja buktá
juovlaskeaŋkkaid. Manne mii ávvudat juovllaid? Jesus riegádii dalle.
Mun sávan cd-spillára. Liikon hirbmadit musihkkii./ Det blir artig å
åpne pakker. Jeg liker også å leke ute i jula. Jeg er ikke redd for julenissen.
Han kommer på besøk med pakker. Hvorfor feirer vi jul?
Jesus er født da. Jeg ønsker meg cd-spiller til jul. Jeg liker musikk veldig
godt.
Áile Kristine Smuk Buljo, 4 jagi:
Šaddá somá skeaŋkkaid rahpat. Juovlastállu boahtá skeaŋkkaiguin. Mun in bala juovlastálus. Sávan son buktá
dohkká munnje./ Det blir gøy å åpne pakker. Julenissen kommer med pakker. Jeg er ikke redd for julenissen. Ønsker
han kommer med en dukke til meg.
Stine Vibeke Reisænen, 5 jagi:
Mun illudan rahpat juovlaskeaŋkkaid. In sáva nu ollu skeaŋkkaid, dušše veaháš. Sávan juovlastálu buktá musihka. Mun gal dieđán manne mis leat juovllat. Dalle riegádii Jesus./ Jeg gleder meg til å åpne julepakker. Ønsker
ikke så mange pakker, bare noen. Ønsker at julenissen kommer med musikk til meg. Jeg vet hvorfor vi feirer jul. Det
var da Jesus ble født.
Čállán/tekst: Marianne Johnsen
Govva/foto: Bent Johansen
Nieiddažat illudit hirbmadit juovllaide. / Så mye gleder jentene seg til jul.
Gurut ravddas / Fra venstre: Áile, Hanna Máret ja/og Stine Vibeke.