Handout fra Drammen

Download Report

Transcript Handout fra Drammen

Intensiv stabilitetstrening
for barn og unge med
AD/HD
Kirsti Cartner og Aase Brit Kjeldstad
Fysioterapitjenesten for barn
og unge Drammen Kommune
I samarbeid med
Pål Zeiner, dr.med., forsker
BUPA, Vestre Viken HF og Oslo Universitetssykehus HF
ADHD KJERNESYMPTOMER
Uoppmerksomhet
Hyperaktivitet
Impulsivitet
ADHD og motoriske vansker
• Mer enn 50 % av barn med ADHD har
motoriske vansker som virker inn på
fungering I hverdagen (Gillberg, 1995)
• 50 % av barn med koordinasjonsvansker
(Developmental Coordination Disorder,
DCD) har ADHD (Kadesjö and Gillberg,
1998)
ADHD– type motoriske vansker
• Stabilitetsproblemer
• Inhibisjonsvansker
• Umoden motorikk - 30 prosent
ADHD og skriveferdigheter
• Mer enn 70 % av barn med ADHD har
problemer med håndskriving (Barkley,
2005)
• Barn med ADHD skriver kortere
tekststykker med flere feil, dårligere
struktur og dårligere ordforråd
sammenliknet med jevnaldrende (Re et al.
2010)
ADHD - motorisk trening
• Ved søkning i PubMed og andre relevante
databaser i april 2008 om behandling av
AD/HD og DCD kom det frem kun én
kontrollert studie og noen få åpne studier
ADHD - motorisk trening
• Watemberg og medarbeidere (2007)
sammenliknet to grupper av barn/ungdom
med AD/HD og DCD. Den ene gruppen
fikk et treningsprogram to ganger pr. uke i
fire uker som inneholdt både fysioterapi og
psykoedukasjon, mens den andre gruppen
ikke fikk noen behandling. De fant
statistisk signifikant bedring av motorisk
funksjon i behandlingsgruppen
ADHD - motorisk trening
• Stray (2001) Trening ser ut til å ha best
effekt når barnet også behandles med
sentralstimulerende medisin.
• Stray (2009) Det er behov for mer
forskning på effekt av spesifikk trening av
den dype stabiliserende ryggmuskulaturen
hos barn med ADHD.
Bakgrunn for prosjektet
• Mange henvisninger på barn som har eller
får en AD/HD diagnose
• Ønske om å gi barn og unge med AD/HD
et godt og virksomt treningstilbud
• Samtidig svært lite forskning på hva slags
trening som hjelper 
• Tenke selv!
Arbeidshypotese
Instabilitet i rygg  Instabilitet i skulder/arm/hånd
 Skrivevansker
Stabilitetstrening  Bedre motorisk funksjon i
rygg/skulder/arm/hånd  Bedre skriveferdigheter
Stuge m.fl. (2004)
Trening med RedCord
gir varig forbedring av
dyp stabilitet
Pless (2001): Trening har effekt
dersom treningen gjennomføres
3 – 5 ganger pr. uke
Intensiv stabilitetstrening 
Bedre motorisk funksjon og
bedre skriveferdigheter
Pilotprosjekt (2005)
5 barn med AD/HD og
skrivevansker/motoriske vansker
Trening 4 g/uka i 8 uker
30 min med TerapiMaster
Testing før/etter
Pilotstudie - funn
De kom mer enn gjerne til treningene
Resultat ABC test
Ble de motorisk bedre?
skåring
40
30
før trening
20
etter trening
10
0
barn 1
Skrev de flere ord?
barn 2
barn 3
barn 4
barn 5
Antall skrevne ord på 5 min
80
ord
60
før trening
40
etter trening
20
0
barn 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5
Kjeldstad, Cartner & Zeiner, 2006
Ny studie (2008 – 2009)
– Flere barn
– Randomisert til trening eller venting
– Flere mål før og etter
– Standardisert test av skriveferdigheter
Kartlegging
Før trening
•
•
•
•
Wisc-R
VMI
CBCL / TRF
AD/HD rating scale*
foreldre/lærere
• M- ABC-2*
• MFNU*
• DASH*
* Omtales i denne presentasjonen
Etter trening
• CBCL / TRF
• AD/HD rating scale*
foreldre/lærere
• M- ABC-2*
• MFNU*
• DASH*
• Skjema for evaluering
barn og foreldre*
Instruments – AD/HD Rating
Scale
• 18 spørsmål fra diagnosekriterier for ADHD
– 9 om hyperaktivitet/impulsivitet, eks.: “Er ofte
urolig med hendene eller føttene»
– 9 om konsentrasjonsproblemer, eks.: «Greier ikke
å konsentrere seg lenge av gangen»
• Spørsmålene skåres:
– 0 Aldri/sjelden, 1 Noen ganger, 2 Ofte og 3 Svært
ofte
– Maks skåre: 54
Instruments – M-ABC 2
• The Movement Assessment Battery for
Children – 2
– 8 tasks (items) are grouped under three headings:
Manual Dexterity, Aiming & Catching and Balance.
– For every item standard scores are available.
– Below 15th percentile is scored as “at risk”, and
below 5th percentile scored as “definite motor
impairment”.
Instruments – MFNU
• The Motor Function Neurological
Assessment (MFNU)
– 16 subtests that are scored as 0 (= No
problems), 1 (=Moderate problems) and 2 (=
Severe problems).
– Subtests are chosen to reflect motor
disinhibition and muscular tone and cover
dynamic balance
– No norms available
Instruments – DASH
• The Detailed Assessment of Speed of
Handwriting
– Four writing tasks and one measure of
perceptual-motor competence.
– There are norms from England for children
aged 9-16 years
– No published studies
Instrument - evaluering barn
Behandling/Intervensjon
• Intensiv stabilitetstrening med slyngeterapi
• 8 uker trening, 3 – 4 ganger pr uke a ca 30 min
• Individuell trening, en terapeut pr barn, 2 barn
samtidig
Oppstart trening
• Basisprogram
• Startet på det enkleste nivået, for deretter
å tilpasse øvelsene til barnets eget nivå. Vi
økte belastningen inntil barnet ikke klarte å
gjennomføre øvelsen korrekt og la oss på
et nivå like under dette.
• Belastningen i hver øvelse var så høy
som mulig, men ikke større enn at barnet
klarte å gjøre øvelsene riktig.
Treningsprogram
• Antall øvelser varierte mellom 6 og 10
• Holdetid ca 5 sek, 5 repetisjoner, 3 serier
Progresjon
•Når barnet lett utførte 4 - 5 korrekte
repetisjoner eller mer på siste settet, var
barnet klar for progresjon.
•Øvelsene ble beholdt en uke av gangen da
barna er avhengig av fast struktur og
forutsigbarhet.
• Ofte var det nok å bytte ut to eller tre øvelser
i programmet. Vi beholdt noen øvelser,
oppjusterte andre og tilføyde noen nye
øvelser.
Progresjon fortsetter..
• Barna ble gjort oppmerksomme på skifte av
øvelser under hele perioden, og for flere
fungererte dette som motivasjon ved at de så
og opplevde mestring og progresjon.
• Barnas progresjon er individuell. Målet er
ikke å oppnå toppen av progresjonsstigen.
Noen barn blir fort lei og trenger derfor nye
øvelser uten at det blir mer krevende.
Evaluering etter treningen
• Barn
og ungdom med AD/HD kan gjennomføre
intensiv stabilitetstrening 3 – 5 ganger pr. uke.
• Noen barn/ungdom viser betydelig bedring av
motorikk og skriving etter trening, mens andre
viser mindre bedring.
• Mange viser bedring av humør og mindre
atferdsvansker etter trening. Dette har
sannsynligvis mest å gjøre med bedre
mestring og dermed bedre trivsel.
• Både barn/ungdom og foreldre er svært
fornøyd med tilbudet. De fleste ønsker en
eller annen form for videreføring av
treningen.
Kan våre funn ha betydning for vårt
tilbud til barn med AD/HD?
• Vi vet ikke om en kan oppnå samme
resultat med et annet design på
treningsprogrammet, men vurderer at
høy intensitet og varighet på rundt 8 uker
synes å være fornuftige valg ut fra
erfaring og tilgjengelige studier.
• Vi kan ikke med sikkerhet forutsi hvilke
barn som vil vise signifikant bedring
• Siden våre resultater peker mot mulig
hjelp av slik behandling, kan det være
nyttig at andre fysioterapeuter prøver ut
treningsopplegget og danner seg egne
erfaringer.
• Vi har derfor laget en veileder for andre
fysioterapeuter basert på våre erfaringer
og holdt kurs for kollegaer.
Veileder
drammen.kommune.no