Transcript AD/HD hos jenter

ADHD hos jenter og kvinner_8-s_L1 14.10.10 14.17 Side 1
KJØNNSFORSKJELLER
I løpet av de siste 10 årene er man blitt
mer og mer oppmerksom på at AD/HD
ofte arter seg annerledes hos jenter og
kvinner enn hos gutter og menn. De aller
fleste jenter og kvinner med AD/HD har
oppmerksomhetssvikt i likhet med gutter
og menn, men viser gjerne ikke samme
grad av hyperaktivitet. Likevel benyttes
diagnostiske kriterier basert på forskning
angående gutter, som grunnlag for å utrede AD/HD hos jenter. Det er derfor
sannsynlig å tro at noen av de jentene som
ikke ligner på de urolige guttene med
AD/HD, står i fare for ikke å bli oppdaget, eller at
oppmerksomhetssvikten blir mistolket som noe annet
enn AD/HD. De symptomene som denne brosjyren
fremhever som mest typiske for jenter og kvinner med
AD/HD, forekommer også hos noen gutter og menn
med AD/HD.
Årsaker til kjønnsforskjeller
Det er knyttet stor usikkerhet til hvorfor AD/HD hos de
fleste kvinner ser ut til å arte seg forskjellig fra AD/HD hos
menn. Forskning peker i retning av teorier om kjønnsforskjeller med hensyn til hjernestrukturer og hjernens
modningsprosess. Noen snakker om at det kan påvises
kjønnsforskjeller med hensyn til hvilke deler av hjernen
som til enhver tid er aktiv, hvordan nettverket i hjernen
arbeider. Det finnes også teorier om at hormoner spiller en
rolle i hvordan AD/HD viser seg hos det enkelte individ.
Mange kvinner med AD/HD opplever øking i AD/HD
symptomer ved inntreden av puberteten, også større
humørsvingninger enn vanlig gjennom den månedlige
syklus og spesielt premenstruelt.
Hormonelle forhold kan være noe av årsaken til at
AD/HD ser ut til å ha forskjellig utviklingsforløp hos
jenter og gutter. Forhold tyder på at symptomene markerer
HYPERAKTIV/IMPULSIV TYPE
seg senere hos mange jenter enn hos gutter,
gjerne ikke før rundt puberteten. Hos guttene
er symptomene oftest fremtredende allerede i
førskole- eller tidlig barneskolealder.
Symptomer
I følgende beskrivelse av symptomer hos jenter
og kvinner, følges inndelingen av AD/HD i tre
undergrupper/typer, slik det gjøres i den amerikanske diagnosemanualen, DSM-IV. Denne
inndelingen synes å belyse antatte kjønnsforskjeller bedre enn den Europeiske manualen
ICD-10. Som man vil se, flyter symptomene
noe sammen og overlapper hverandre i de tre
typene, slik det vel også gjør i virkeligheten.
Hyperaktiv/impulsiv type
Disse jentene ligner på de fleste gutter med AD/HD og
utgjør en liten prosent av jenter med AD/HD. Det er snakk
om de høyrøstede, fysisk overaktive jentene som avbryter,
krever mye oppmerksomhet og er modige, vågale og har
høy grad av risikoatferd. Noen hører ikke etter og har en
aggressiv stil. De utmerker seg med sin lite ”jentete” atferd
og liker ofte gutteaktiviteter. De fleste er viljesterke og
reagerer med sterke følelser. Skolearbeidet bærer
gjerne preg av hastverk og lite gjennomtenkte
løsninger. Det hevdes i litteraturen at foreldre har
mindre toleranse for hyperaktive jenter enn
gutter på grunn av at forventningene til jenter
fortsatt dreier seg om å være rolige og pliktoppfyllende.
Hyperaktivitet hos jenter og kvinner kan
også ta andre former enn det vi vanligvis forbinder med en hyperaktiv atferd. Noen er
hyperverbale med uavbrutt prating og andre
er hypersosiale med stor pågåenhet overfor
andre. For noen tar hyperaktiviteten form av
hyperseksualitet. Mange er utprøvende i forhold
til rusmidler. For andre igjen dreier det seg om
hyperaktiv tankevirksomhet i form av tankesprang
som pågår i ett sett og aldri lar tanken hvile.
KOMBINERT TYPE
Kombinert type (oppmerksomhetssvikt
og hyperaktivitet/-impulsivitet)
Denne typen AD/HD dreier seg om jenter som
fremstår som rastløse og fiklete, hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet. Noen er spesielt urolige.
Frustrasjonsterskelen er ofte lav og de
overreagerer fort med å la følelsene ta
overhånd. Hjemme er de ofte negative og
irritable og alt som i deres øyne er galt,
er alle andres feil. De fremstår ofte som
glemsomme, uorganiserte og med liten
evne til å konsentrere seg om noe særlig
lenge av gangen.
Hovedsakelig uoppmerksom type
Fagpersoner med lang erfaring i å utrede og
behandle mennesker med AD/HD, mener at det
er i denne gruppen man finner majoriteten av
jenter og kvinner med AD/HD. Det hevdes at de aller
fleste kvinner med AD/HD av hovedsakelig uoppmerksom
type, er udiagnostiserte. Det dreier seg om jenter som er
mer lydige enn ulydige, noe passive og vanskelige å engasjere (hypoaktive). Ofte har de et passivt forhold til
læring og skole. De blir imidlertid ikke oppfattet
til å ha vansker fordi de ikke bryter forventede
atferdsnormer, slik de med hyperaktivitet som
regel gjør. Det påpekes ofte fra skolehold at
jentene er søte og hyggelige, men at de må
trene opp motet til å snakke høyt i klassen
og ikke være så sky og tilbakeholdne.
Hovedsakelig uoppmerksom type jenter og
kvinner er ofte svært sjenerte og misliker
sterkt fokus på egen person i forsamlinger.
Noen opplever direkte angst ved tanken på
å skulle si eller lese noe høyt i en forsamling. Angsten kan også bli et hinder for å
greie å uttrykke seg, selv om man vet svaret,
til og med alene i samtale med en annen. Disse
jentene og kvinnene følger tilsynelatende med i
undervisning eller samtale med andre, men
FØLGETILSTANDER
mister raskt motet og gir fort opp ved motgang.
De fleste mangler tro på seg selv og er raske til å
si at de ikke kan, vet eller husker. Det er en
stor utfordring for denne gruppen å skulle
gjøre mentalt krevende arbeid, tankearbeid.
Det er vanskelig å holde seg på sporet og
de fleste blir fort slitne når de løser oppgaver eller leser. Uoppmerksomme jenter
og kvinner har en tendens til å være
uorganiserte og glemske. Mange har
store bekymringer rundt skolearbeid
eller jobb og svært liten tro på egne
evner. De undervurderes ofte med hensyn
til intelligens fordi det er svært vanskelig
for dem å yte i forhold til sitt potensiale.
De med høy intelligens kompenserer for
vanskene i mange år med sine sterke
intellektuelle ressurser. Mange møter imidlertid veggen etter noe år på grunn av stadig
økende krav i utdanning og jobb, kombiner med
krav til sosial fungering og eventuelt familieliv. Det
blir for noen simpelthen snakk om overbelastning over
tid. For en del stopper det helt opp. Depresjon og angst
kan da ta overhånd.
Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst
med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende
jenter fordi de er barnslige.
Følgetilstander
Den hyppigste følgetilstanden for jenter og kvinner med
AD/HD er depresjon. Ofte stilles den diagnosen først.
Angst og humørsvingninger er også hyppige følgetilstander. Angst, depresjon og humørsvingninger ser ut til
å være mest fremtredende hos jenter etter puberteten. Det
er viktig å få utredet følgetilstandene og eventuelt bli
behandlet for dem. Da kan man få klarhet i om for eksempel depresjonen kan betraktes som en følge av vanskene
med AD/HD, eller om det er en diagnose for seg i tillegg
til AD/HD.
ADHD hos jenter og kvinner_8-s_L1 14.10.10 14.17 Side 2
En del kvinner kompenserer for sitt indre kaos ved å
tillegge seg tvangspregete handlinger som for eksempel
ekstrem vasking, sjekking og telling, eller andre lignende
handlinger. De har behov for hjelp og behandling.
Spesifikke lærevansker kan være en følgetilstand til
AD/HD. I forhold til AD/HD generelt, sies det at det
gjelder for 20-30%. Det er viktig å skille mellom
hvilke vansker i undervisningssammenheng
som er en følge av AD/HD problematikken, spesielt oppmerksomhetssvikt,
minnefunksjon og utholdenhet, og
hva som er vansker av annen
karakter. Dersom det foreligger
mistanke om spesifikke lærevansker i tillegg til AD/HD, bør
det utredes for seg.
Mange har søvnvansker
fordi hjernen ikke greier å
slappe av. Noen voksne med
diagnosen Narkolepsi, en
søvnforstyrrelse med overdreven tretthet på dagtid, sier
at de ble beskrevet som hyperaktive og/eller uoppmerksomme
som barn.
Overfølsomhet
Mange jenter og kvinner med AD/HD
er overfølsomme på forskjellige områder.
Noen sier at de kan fornemme andres innstilling til dem selv på det personlige plan. Enkelte
er svært følsomme for lukt, smak og/eller lyder. eller har
problemer med forskjellig stoffer i klær mot huden. Noen
greier ikke å stå i en kø der man kommer borti andre og
misliker sterkt å bli berørt. Overfølsomheten kan føre til
mange ”vondter”. Samtidig kan noen bli overfokusert på
det som virker behagelig, for eksempel å stå i dusjen.
Voksne kvinner
med AD/HD rapporterer om stor grad av skamfølelse,
både i oppveksten og senere som voksen. Mye på grunn av
C M Y K
UTREDNING OG BEHANDLING
vanskeligheter med å leve opp til de forventninger som
stilles til jenter og kvinner i vårt samfunn. De skal tradisjonelt sett ha kapasitet til å fylle mange roller på en gang.
I tillegg skal de ha overskudd og evne til å ha utstrakt
omsorg for andre. Mange har vanskeligheter med å organisere seg selv og sin familie, passe på avtaler, styre sin
økonomi og passe en jobb. Kapasitet til et sosialt liv er
det få som har. Noen strever med å forplikte seg i
nære vennskap som lett oppleves for tett og
innvaderende. For mange er det snakk om
overbelastning på et overfølsomt system.
Det er vanskelig å formidle til andre at
de har det slik. De strever for å svare
til
omgivelsenes
forventninger.
Mange opplever å komme til kort og
forteller om lav selvfølelse og sosial
angst.
ADHD Norge
er en landsomfattende interesseorganisasjon
for mennesker med AD/HD og deres familier.
Det finnes lokallag i hvert fylke, og foreningen
utgir bladet ”Stå På” 4 ganger pr. år.
Utredning og behandling
Det er ikke lett å identifisere jenter
og kvinner med Hovedsakelig
uoppmerksom
type
AD/HD.
Symptomene kan ligne på mange
andre tilstander og bli tilslørt av følgetilstander (som nevnt over) som
kamuflerer oppmerksomhetssvikten.
Utredning og behandling skal foretas og
ytes av det offentlige hjelpeapparat, fortrinnsvis Barne og ungdomspsykiatrien og
Voksenpsykiatrien. Begge krever henvisning fra
primærhelstjenesten.
Mange har nytte av medisinsk behandling. Fra USA
rapporteres det om god erfaring med samtalegrupper for
jenter og kvinner, der man lærer seg selv å kjenne gjennom
samhandling med andre. Noen har god nytte av en
personlig veileder både i utdanningssammenheng og i
forbindelse med jobb. Andre har behov for individuell
samtaleterapi.
For generell info om AD/HD vises det til annen
av foreningens brosjyrer.
ADHD Norge
Arnstein Arnebergs vei 30
1366 Lysaker
Tlf: + 47 67 12 85 85
Fax: + 47 67 12 85 86
E-post: [email protected]
ADHD Norge
Hjemmeside: www.adhdnorge.no
Økonom i Try kk as - Mos s
OVERFØLSOMHET
AD/HD
hos jenter og
kvinner
ADHD Norge