Transcript Pensjon hva skjer?

Pensjon
hva skjer?
Dag Westhrin
Sekretær LO Stat
Pensjonsordningene nå, og i
framtiden!
• Pensjon i media – hva er det egentlig
som diskuteres?
• Offentlig tjenestepensjon
– Utfordringer
– Hva er gjort og hva gjenstår
– Uførereformen - status
Pensjonsreformen
• Spare penger
• Arbeide lenger
• Større sammenheng mellom innbetaling
og pensjonens størrelse
• Fleksibel avgangsalder
Pensjonssystemet i Norge
Viktige begrep i ny ordning
• Levealdersjustering
– Forholdstall
– Delingstall
• Indeksering
– Regulering under opptjening
– Regulering av løpende pensjoner
• Fleksibelt og nøytralt uttak av pensjon
Regulering og indeksering
I dagens ordning reguleres både pensjon under opptjening og pensjon
under utbetaling med folketrygdens grunnbeløp
Folketrygdens alderspensjon «Gammel»
Hovedprinsipper, ny folketrygd
Banklov II og III
• Banklov II
– Foreslår system for nye tjenestepensjoner i
privat sektor
• Banklov III
– Fase ut ytelsespensjonene i privat sektor
• Siste årskull 1962
– 1963 – første årskull med 100% opptjening
etter ny folketrygd
9
Banklov forslag pensjon
• Standardmodell
– Innskudd inntil 7%betales av arbeidsgiver (0-12G)
– Innskuddet reguleres med lønnsveksten
– Utbetaling av løpende skjer etter en garantert
avkastning
– Utbetalingen er livsvarig
– Ved dødsfall går gjenstående kapital tilbake til
fellesskapet
– Sikrer omlag 66% av sluttlønn etter 40 års
opptjening
10
Grunnmodell
• Innskudd betales av arbeidsgiver
• Reguleringen er avhengig av
avkastningen
• 0-garanti
• Som regel opphørende
– 10 eller 15 år
• Uførepensjon ikke avklart ennå
Standardmodell
• Pensjon økes med årlig lønnsvekst
– Kan velge om bedriftens eller samfunnets
(TBU) skal legges til grunn
• Må balansereføre framtidig forpliktelse
– Mindre omfang enn i ytelsepensjon
(foretakspensjonsloven)
Standardmodell
forvaltning
• Garanti mot negativ avkastning (0garanti)
– Inntil 3% i inntil fem år
• Investeringsvalg for bedriften
• Levealdersjustering
– Samme prinsipp som i folketrygden
– Gjelder ikke om en velger opphørende
ordning
Innskuddsnivåer
• Standardmodell
– 7% mellom 0 og 12 G
– Mulig tilleggspremie på 18,1% mellom
7,1G og 12g (1g=85 245 01.05.2013)
Iverksetting
• Trolig fra 01.01.2014
• Omfatter alle private ordninger
• Overgangsregler (forslag banklov III)
– Fleksibel overgang
– Tre års frist for iverksetting
• Valg
– Lukke ordningen
– Bygge videre på oppspart kapital i eksisterende
ordning
Uavklarte spørsmål
• Hvordan sammenkoble rettigheter
opptjent i ytelsepensjonsordning med ny
hybridordning
– Oppsatte rettigheter
– Reguleringspremie
Pensjonskostnader
Forsvarsbygg
2006
2008
2010
2012
Budsjett 2013
Arbeidsgiverandel
9,3%
13,6%
13,2%
17,3%
20,8%
Arbeidstakerandel
2%
2%
2%
2%
2%
Hvorfor skjer dette?
Nye regnskapsregler
Forsvarsbygg må legge kostnad ved reguleringspremie inn i premien
for et fiktivt fond. Pr i dag 1,3 mrd. Pga lav (fiktiv) avkastning blir
reguleringspremien høy
Hva ligger i kostnadsberegningen?
Tall for 2013-budsjettet
Premie ordinær pensjon
Reguleringspremie alder, uføre og etterlatte
7,66 %
Reguleringspremie for årets lønns- og pensjonsregulering
7,88 %
Premie for garantert pensjonsnivå
0,25 %
Premie for førtidspensjon (AFP og særalder)
1,62 %
Administrasjonspremie
0,35 %
Tilleggsats (avregning av finansiell status av de fiktive
fondene)
5,06 %
Sum budsjettinnspill
22,82 %
Hybridpensjon
privat sektor
• Gulrot
– Du kan få to tredeler av sluttlønn i pensjon
• Pisk
– Du må stå i jobb i 40 år
Pensjon 30 års opptjening
Lønn 450.000
Fra folketrygden
Innskuddspensjon
Hybridpensjon
Ytelsespensjon
168.000
168.000
168.000
+ AFP
32.000
32.000
32.000
+
Tjenestepensjon
54.000
54.000
82.000
= Sum pensjon
254.000
254.000
282.000
I % av sluttlønn
56 %
56 %
63 %
Pensjon 30 års opptjening
Lønn 750.000
Fra folketrygden
Innskuddspensjon
Hybridpensjon
Ytelsespensjon
202 000
202 000
202 000
44 000
44 000
44 000
+
Tjenestepensjon
120 000
143 000
233 000
= Sum pensjon
366 000
389 000
479 000
I % av sluttlønn
49 %
52 %
64 %
+ AFP
Pensjon 42 års opptjening
Lønn 450.000
Fra folketrygden
Innskuddspensjon
Hybridpensjon
Ytelsespensjon
196 000
196 000
196 000
+ AFP
43 000
43 000
43 000
+ Tjenestepensjon
70 000
75 000
82 000
= Sum pensjon
309 000
315 000
322 000
I % av sluttlønn
69 %
70 %
72 %
Pensjon 42 års opptjening
Lønn 750.000
Fra folketrygden
Innskuddspensjon
Hybridpensjon
Ytelsespensjon
237 000
237 000
237 000
53 000
53 000
53 000
+
Tjenestepensjon
157 000
198 000
233 000
= Sum pensjon
447 000
488 000
524 000
I % av sluttlønn
60 %
65 %
70 %
+ AFP
Hvorfor velge hybrid
• Ytelsespensjon er best for arbeidstakerne
• Men
• Arbeidsgiverne synes det blir for dyrt
– Må bokføre dagens og framtidige forpliktelser
• Over 150 000 ansatte i privat sektor har mistet
ytelsespensjoner
• Innskuddspensjon er for dårlig
• Ytelsespensjon er for dyr
Levealdersjustering
Levealdersjustering
Årskull
Kompensere for
levealdersjustering
Forventet
levealder
Antall år som pensjonist
1943
67 år 0 mnd.
83 år 3 mnd.
16 år 3 mnd.
1944
67 år 1 mnd.
83 år 5 mnd.
16 år 4 mnd.
1945
67 år 2 mnd.
83 år 7 mnd.
16 år 5 mnd.
1946
67 år 3 mnd.
83 år 9 mnd.
16 år 6 mnd.
1947
67 år 4 mnd.
83 år 11 mnd.
16 år 7 mnd.
1948
67 år 5 mnd.
84 år 1 mnd.
16 år 8 mnd.
1949
67 år 6 mnd.
84 år 4 mnd.
16 år 10 mnd.
1950
67 år 8 mnd.
84 år 6 mnd.
16 år 10 mnd.
1951
67 år 9 mnd.
84 år 8 mnd.
16 år 11 mnd.
1952
67 år 10 mnd.
84 år 10 mnd.
17 år
1953
68 år 0 mnd.
84 år 11 mnd.
16 år 11 mnd.
Ytelsene i off.
tjenestepensjonsordningen
Alders
pensjon
Premie
fritak
Uføre
pensjon
Etterlatte
pensjon
SPK
pensjon
Avtalefestet
pensjon
Boliglån
Barnepensjon
Pensjon
Statens Pensjonskasse
i dag
66 %
Tjenestepensjon med
samordningsfradrag
AFP-tillegg
AFP 62–64
62 år
Tjenestepensjonsberegnet
AFP
65 år
67 år
Alderspensjon fra
folketrygden
ved 67 år
Alder
Sentrale problemstillinger
• Vilkår for å gå av tidlig (62 år)
• Innelåsing
• Ikke spesiell problemstilling offentlig
privat
– Like mye privat - privat
29
Evaluering så langt
• Flere tar ut pensjon fra 62 år
– flest menn, 79%
• Fra 2010 til 2012 økte antall
alderspensjonister med 96 000
• Andel med offentlig AFP, gammel privat
AFP og uførepensjon har gått noe ned
– Offentlig AFP ned 8 %
Evaluering forts
• Den største andel som står lenger i arbeid, finner
vi i privat sektor
– Årsak: Omlegging av privat AFP, fra
tidligpensjon til tilleggspensjon
– Høyest vekst blant de med lav utdanning, lav
lønn og manuelle yrker
– Her var yrkesdeltakelsen lavest før og
– Særlig stor økning i yrkesaktivitet for kvinner
over 50 år
Noen tall
• 54 % av alle 66 åringer hadde
yrkesinntekt i 2011
– 6 % høyere enn i 2001
– Realvekst i inntekt for med oppimot 40%
– Skyldes kombinasjon uttak av pensjon med
full jobb
Pensjonsordningene nå, og i
framtiden!
• Pensjon i media – hva er det egentlig
som diskuteres?
• Offentlig tjenestepensjon
– Utfordringer
– Hva er gjort og hva gjenstår
– Uførereformen - status
Og enda har vi ikke begynt med
særaldersgrensene…..
DN 14.3.13
Aftenposten 12.3.13
DN 27.9.12.
Likebehandling av pensjon
• Likeverdige pensjonsordninger,
inkludert uføre- og etterlattepensjon
• Likeverdig forventet alderspensjonsnivå
• Likeverdige opptakskrav
• Likeverdige særaldersgrenser
Hva er forskjell i pensjonsutbetalinger i løpet av
pensjonisttilværelsen 62 til 86 år?
Sum offentlig pensjon:
- Sum privat pensjon
og AFP
kr 5 880 000,-
Sum mindre pensjon:
kr 1 819 533,-
kr 4 060 467,-
Årlig tap: kr 75 814,- i 24 år
Tjenestepensjon i Norge
TJENESTEPENSJON
Ytelsesbasert
Offentlig
tjenestepensjon
(lov-/tariffestet)
Lov om
foretakspensjo
n
Innskuddsbasert
Lov om
obligatorisk
tjenestepensjon
Hybridpensjon
fra 2014?
Lov om
innskuddspensjon
Hva er forskjellen?
• Ytelsesbasert gir den ansatte en garanti
om et framtidig nivå, ansvar på
arbeidsgiver og forsikringsselskap
• Innskuddsbasert gir den pensjonen som
innbetaling og renter gir grunnlag for.
Arbeidstaker har alt ansvar
Eksempel på nivå – nye hybrider
Eksempler på nivå - nye hybrider
Pensjonsreformen – hva
gjenstår?
•
•
•
•
Ny uføretrygd
Kullene født etter 1958 – garanti?
Samordningsregler fra og med1953-kullet
Endrede rammebetingelser for private
pensjonsordninger
• AFP i offentlig sektor/endring i privat AFP?
• Mobilitet mellom privat og offentlig sektor
• Etterlattedekninger
Pensjonsreformen så langt
• Alderspensjon
– Levealdersjustering
– Individuell garanti om 66 % til og med
1958-kullet
– Samordningsregler klare til og med
1953-kullet
• Endret regulering
• AFP i privat sektor
Bruttogarantien nå, og i framtida
1953
1958
1959
1963
1973
1983
tall 67
1,053
1,077
1,083
1,106
1,166
1,228
Pensjon
snivå
62,7 %
61,3 %
60,9 %
59,7 %
56,6 %
53,7 %
Etter
garanti
66 %
66 %
60,9 %
59,7 %
56,6 %
53,7 %
66 % alder
67
67
68,5
69
70
71
Årskull
Forholds
Off bruttopensjon i dag:
100
100
90
Dagens fo lket rygd. En sl ig
66 % tj enest epens jon + 1/ 4 G
80
90
80
70
70
60
60
50
50
40
40
30
30
20
20
10
10
0
0
150
250
350
450
550
650
750
850
Ti dligere pensjonsgi vende inntekt . T us en kroner
Ny uføretrygd – møte hos AD 6.3.12
Representativ
kommuneansatt
Deretter ble det
brevskriving….
Samordningsregler
• Gjelder for de som får ny
folketrygdopptjening fra 1953-kullet
Kompensasjonsgrad ved deltid
Forutsetninger: 80 % gjennomsnittlig stillingsandel, 43 års jevn inntekt, full tjenestetid, og
full trygdetid. Grunnpensjonen i gammel folketrygd er satt lik snittet for gifte og enslige, og
garantipensjonen i ny folketrygd er satt lik snittet for gifte og enslige.
Fra ADs presentasjon 18.12.2012
1959-kullet og yngre
Deretter ble det
brevskriving….
Hvordan beregne samlet pensjon?
Uten samordningsfordeler
Brutto tjenestepensjon
- folketrygd
=Netto tjenestepensjon
66 %
50 %
16 %
50 %
Med samordningsfordeler
Brutto tjenestepensjon
66 %
- samordningsfradrag folketrygd 45 %
=Netto tjenestepensjon
21 %
21 %
Faktisk utbetalt
71 %
65
Hovedbilde – samordning (KLP)
•
Samordningsfordeler bidrar til samlet høy kompensasjonsgrad, og særlig ved
deltid
•
Med økende stillingsprosent og/eller lønn går kompensasjonsgraden i
folketrygden ned og betydningen av tjenestepensjon øker
•
Ved høy lønn blir samordningsfordelene mindre
66
Samordningsfordelenes verdi KLP 2010
Beregningene basert på alderspensjonister i KLPs bestand født i 1940, 1941,
1942 og første halvår 1943
Basert på fullstendige og oppdaterte data fra NAV om faktisk folketrygd
(grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg) for disse årskullene
Tall for Fellesordningene omfatter Fellesordningen for kommuner og bedrifter,
Fellesordningen for fylkeskommuner og Fellesordningen for statlige helseforetak
mv.
67
Kompensasjonsgrad uførepensjonister
Sum folketrygd og tjenestepensjon ved full
opptjening i Fellesordningene – alle deltider
Lønnsnivå
0-200
200-250
250-300
300-350
350-400
400-450
450-500
> 500
Totalt
Kompensasjonsgrad
113,6 %
88,4 %
80,3 %
74,4 %
73,3 %
71,9 %
70,2 %
67,5 %
81,1 %
4
AD, mars 2012:
”Det overordnede fokuset i tilpassingen av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd, både
for alderspensjon og uføre, bør være hva de totale kompensasjonsgradene skal bli, ikke
hvilke samordningsfordeler regelverket gir i dag.”
”For personer med full tjenestetid, full trygdetid, som alltid har arbeidet fulltid og som har
hatt relativt jevn inntekt over livsløpet, gir samordningsregelverket relativt oversiktlige
resultater.”
”For personer uten fulle yrkeskarrierer, som arbeider deltid, og med ujevn inntekt har dette
notatet illustrert at samspillet mellom de ulike samordningsreglene kan gi relativt
uforutsigbare og lite hensiktsmessige resultater.”
”Det bør ikke være et mål for tilpassingen til ny folketrygd at alle disse samspilleffektene
skal videreføres.”
Det norske pensjonssystemet
4 hovedregimer i dag
Ytelsesbasert
OTP
Folketrygd
I bunnen av alle
Pensjonsytelser.
Tidligere 650 000
med kun folketrygd
Innskuddsbasert
Avtalte
nettopensjoner
Innskudds
pensjoner
Folketrygd
Folketrygd
Folketrygd
Bruttopensjon
Nettopensjon
Bruttogaranti
66%
660 000 innen
offentlige TPordninger