Les artikkelen fra Dagbladet her

Download Report

Transcript Les artikkelen fra Dagbladet her

20 NYHET
MANDAG 10. MARS 2014
Fra 1. januar har private bedrifter hatt muligheten
til å etablere den nye hybridmodellen. Det kan
bety mer pensjon til de ansatte.
NY TJENESTEPENSJON
Tekst: Merete Landsend
[email protected]
Før jul ble reglene om ny tjenestepensjon vedtatt. Og hybridordningen – en
pensjonsordning som ligger midt imellom innskudds- og
ytelsespensjon – ble
innført fra nyttår.
Hybridmodellen har flere
fordeler sammenliknet
med
innskuddspensjon,
mener LO-økonom
Eystein LO-ØKONOM
Gjelsvik.
Eystein Gjelsvik.
Hybridpensjon
er både forutsigbar for bedriftene og gir
mer trygghet for arbeidstakerne enn
innskuddspensjonen, påpeker han. Den
åpner også for at arbeidsgiver årlig kan
sette av mer til pensjon for de ansatte.
Foto: Colourbox
– Godt regelverk
– Det er laget et godt regelverk omkring
ordningen, særlig for de bedriftene som
ikke kan forplikte seg til et høyt premienivå for de ansatte. Her kan en god løsning være å supplere med innskudd fra
arbeidstakerne selv. Det er også fullt mulig for arbeidsgiver å gi et årlig bidrag til
pensjonen hvis bedriften går bra – i stedet for å dele ut bonuser, sier Gjelsvik.
I en innskuddsordning går pensjonen som er igjen ved død, til arvingene. I en hybridordning overtar de øvrige arbeidstakerne pengene.
Han tror hybridmodellen har en vei å
gå før den blir like god som ytelsesordningen.
– Hybridmodellen har ikke like
sterke garantier som en ytelsesordning. Men det vil kunne være et godt
alternativ, sier han.
Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren AS, mener hybridmodellen er betydelig bedre enn ytelsespensjonen.
– Den nye hybridordningen er veldig
fleksibel. I dagens ytelsesordning i offentlig sektor blir tjenestepensjonen din
lavere og lavere for hvert år du jobber etter 67 år, sier hun.
– Illusjon
Hun mener det er en illusjon at ytelsespensjonen er så god.
– Ytelsespensjonen er ekstremt god
for dem som jobber lenge og tjener mellom 6 og 12 G, typisk menn i offentlig
sektor. Men jobber du deltid og har lav
lønn, får du gjerne 66 prosent av sluttlønn fra folketrygden – og ingenting fra
tjenestepensjonen. Da har du betalt inn
to prosent av lønna di i alle yrkesaktive
år til ingen nytte, sier Bergo.
Hybridmodellen kan også være
bedre enn innskuddspensjonen, mener hun.
– De fleste innskuddsordninger har en
utbetaling over ti år, noen inntil 15 år. I
den nye hybridmodellen kan man velge
mellom en livsvarig ordning eller utbetaling minst til fylte 80 år. I dag begynner mange å ta ut pensjonen allerede ved
62 år. Med en innskuddspensjon får du i
verste fall ingenting etter 72 år, sier hun.
Nullgaranti
I innskuddsbaserte ordninger er pensjonsformuen din avhengig av avkastningen på pengene, mens ytelsespensjon følger lønnsveksten.
I offentlig sektor vil en fullt opptjent
pensjon være 66 prosent av sluttlønn. I
privat virksomhet varierer den mellom
50 og 70 prosent av sluttlønn.
I en hybridordning kan bedriften
enten la ansatte selv velge hvor de vil
plassere pengene sine – eller bedriften kan velge lønnsvekst.
Hybridmodellen har også en hovedregel som kalles «nullgaranti», som innebærer at avkastningen til den enkelte ik-
FØLG SAKEN
Lønnsoppgjøret
h Tariffoppgjøret 2014 starter i dag.
LOs mål er å få hybridpensjonen inn i
tariffavtalene. Men NHO motsetter
seg å snakke pensjon under vårens
lønnsoppgjør.
h Hybridordningen ble foreslått av
Banklovkommisjonen og vedtatt av
Stortinget i desember i fjor. Den nye
pensjonsordningen ble innført fra
1.januar.
h Hybridordningen ligger midt mellom innskudds- og ytelsespensjon.
h Den nye regjeringen har også
endret satsene for innskuddspensjon. Dersom bedriftene velger de
nye maksimalsatsene kan denne
ordningen gi høyere pensjon enn
tidligere.
h De siste åra er ytelsesordninger
blitt mye dyrere for bedriftene fordi
vi lever stadig lenger. Mange private
bedrifter velger derfor å gå bort fra
ytelsespensjon. To av tre nordmenn
jobber i privat sektor.
ke blir negativ. Denne garantien gjelder
bare dersom det er arbeidsgiver eller
pensjonsleverandør som velger forvaltning av pensjonsmidlene – ikke hvis den
enkelte selv velger hvordan pensjonskapitalen skal plasseres.
– Dårlig betalt
– Det er neppe uten grunn at enkelte
hevder at nullgarantien enten vil koste
arbeidsgiver relativt mye, eller pensjonsleverandøren vil velge en for forsiktig
forvaltning for ikke å risikere at de har
tatt for dårlig betalt for risikoen de sitter
med, sier pensjonsekspert Alexandra
Plahte i Steenberg & Plahte.
Hun har større tro på innskuddspensjon som framtidas pensjonsordning enn hybridmodellen.
gullpensjon
Slik kan du få ny
NYHET 21
MANDAG 10. MARS 2014
De ulike ordningene
Private bedrifter kan i dag
velge mellom tre ulike kollektiv tjenestepensjon for sine
ansatte:
YTELSESPENSJON – tjenestepensjonen og en beregnet/
antatt folketrygd utgjør et gitt
ytelsesnivå (normalt 66 prosent). Det gjelder ingen garanti for det totale ytelsesnivået.
Innskuddspensjon – bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som
en prosentsats av ansattes
lønn, og nivået på årlig pensjon avhenger av størrelsen
på innbetalingene, avkastningen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger.
Hybridpensjon – bedriftens
innbetaling er, som i innskuddsordninger, en prosentvis andel av den ansattes
lønn. Arbeidsgiver kan garantere for regulering. Dersom de
ansatte ikke selv kan velge
hvordan pensjonen skal forvaltes, gjelder en såkalt nullgaranti, som innebærer at den
enkelte i dårlige tider ikke
risikerer negativ avkastning.
Andre viktige forskjeller:
Kjønn: I en innskuddsordning
ligger likhetsprinsippet i at
årlig innbetaling (innskuddet)
bare er avhengig av lønn, helt
uavhengig av kjønn. I en hy-
Så mye kan du få:
Pensjonskilde
Folketrygd
Tjenestepensjon
Sum
% av lønn
Privat ytelse 66 % Off.ytelse 66 %
213 000
83 000
296 000
59,2
213 000
55 000
268 000
53,6
brid tjenestepensjonsordning er
derimot
likhetsprinsippet
Alexandra
ikke lik innbe- Plathe.
taling, men lik
årlig utbetaling (gitt alt annet
likt). Ettersom vi kvinner statistisk lever lenger enn menn
må man således i en hybridordning innbetale mer på
kvinner enn på menn (ca.
15-16 prosent) for at årlig
livsvarig ytelse skal bli lik.
Arv: Med hybridmodellen får
du noe høyere pensjon ved at
opparbeidet pensjon til de
som faller fra før uttak fordeles på de andre i ordningene –
såkalt «arvegevinst». I en
innskuddsordning tilfaller det
som måtte være igjen av
pensjonskapital når man faller
fra, avdødes arvinger.
Utbetaling: Hovedregelen er
at en innskuddsordning er
opphørende mens en hybrid
tjenestepensjonsordning er
livsvarig. Har du innskuddsordning kan du velge å omgjøre denne til en livsvarig
ytelse (da bortfaller retten til
arv av restkapitalen til de
etterlatte). Motsatt kan ikke
du som har en livsvarig hybridordning velge å gjøre denne
om til en opphørende ytelse.
Kilde: Alexandra Plahte
Hybrid 2 % Hybrid 2 % Hybrid 5 % Hybrid 5 %
lav risiko høy risiko
lav risiko høy risiko
213 000
213 000
213 000
213 000
57 000
115 000
150 000
301 000
271 000
328 000
363 000
514 000
54,2
65,6
73
103
Tabellen viser en variant av hybridmodellen: Oppsparing med henholdsvis minimumssatsen på 2% og en med 5% pensjonssparing. Utbetalingsperioden er valgt uten garantier og med sparekapitalen fortsatt investert enten med høy risikoprofil eller lav risikoprofil.
Det er beregnet 15 års pensjonstid.
Forutsetninger: 23-åring med en lønn på 500 000 kr.
Kilde: Gabler
– De unge er vinnerne
Hybridpensjon
med to prosent
pensjonssparing
kan gi 115 000 ekstra ved sparing
i aksjefond.
Det viser beregninger pensjonsøkonom Ernst Hagen i
Gabler har gjort. Han har
sammenliknet hybridmodellen med ytelsespensjon i
offentlig og privat sektor.
Det er tatt utgangspunkt i
en 23-åring som tjener
500 000 kroner i året (se
tabell). Når 23-åringen blir
67 år vil han få 213 000
kroner i pensjon fra folketrygden. Som offentlig
ansattmed 66 prosent ytelsespensjon, får han i tillegg
55 000 kroner i året. Jobber
han i en privat bedrift med
66 prosent ytelsespensjon,
får han 83 000 ekstra.
Best ut kommer 23åringen dersom han har en
hybridordning med fem
prosent pensjonsinnskudd
som spares i aksjefond. Det
kan utgjøre 301 000 i årlig
pensjon. Da blir summen av
folketrygd og hybridpensjonen 521 000 kroner.
– Med lav risikoprofil på
pensjonssparingen kommer
man like godt ut som offentlig ansatte. Hvis du
sparer med høy risikoprofil
kan det bli betydelig mer.
De som er unge i dag og har
lang sparetid, er vinnerne.
De kan velge høy risikoprofil på sin sparing, noe som
kan gi topp pensjon. I beste
fall kan det gi så store verdier at det blir mulig å gå av
før 67 år, sier Hagen.
VIL ERSTATTE: Agnes Bergo
(bildet) i Pengedoktoren tror
hybridmodellen etter hvert vil
kunne erstatte ytelsespensjon i
offentlig sektor. – Det ligger i kortene at offentlig sektor også vil gå
bort fra ytelsesordningen på sikt, fordi
den blir for dyr. Da må man ha et alternativ som
er spiselig for fagforeningene, og det tror jeg
hybridmodellen kan være, sier hun.