Transcript Les hele artikkel her - Steenberg & Plahte AS

28
NYHET
NYHET
LØRDAG 7. MARS 2015
HELGEAVISA!
EFFEKT AV LEVEALDERJUSTERING
Født
1953
Jobbe til 68 år
eller 14 000 kr
årlig livsvarig
lavere pensjon
Født
1961
Jobbe til ca 69 år
eller 26 000 kr
årlig livsvarig
lavere pensjon
Det forutsettes at alle har samme årlige pensjon før levealdersjusteringen (kr 271 000 ve
K
NYHET
NYHET
HELGEAVISA!
LØRDAG 7. MARS 2015
–KAN FÅ
29
50000
MINDRE
I PENSJON
Født
1988
I framtida må vi
jobbe lenger – eller få
langt mindre utbetalt
i pensjon. Mange i
offentlig sektor kan
glemme å få 66 prosent av sluttlønn.
ØKT
LEVEALDER
Tekst: Merete Landsend
Jobbe til 71 år
og 11 mnd eller
58 000 kr årlig
livsvarig lavere
pensjon
ed uttak 67 år)
Kilde: Steenberg-plahte
[email protected]
D
et er en kjent myte at mange med offentlig tjenestepensjonsordning tror de
ikke blir berørt av pensjonsreformen. Begrunnelsen vi
hører er at partene i tariffoppgjøret ble enige om å videreføre bruttogarantien om to tredjedeler av
sluttlønn, sier Alexandra Plahte,
uavhengig pensjonsrådgiver i
Steenberg & Plahte.
Reglene i folketrygden gjelder imidlertid alle og pensjonen derfra er avhengig av inntekt, ikke av hvor man jobber.
– Det mange ikke er klar over er
at de to hovedelementene som
skal bidra til kostnadsbegrensning i pensjonen fra Nav, faktisk
også er innført i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Lavere årlig pensjon på grunn av økt
levealder gjelder ikke bare for
pensjonen fra Nav, men også for
den delen av pensjonen som
kommer fra tjenestepensjonsordningen, sier Plahte.
Kompensasjon
20©15
GRAFIKK
I offentlig sektor har de som er
født før 1959 – gitt full opptjening – en individuell garanti om
66 prosent av sluttlønn ved 67 år
hvilket medfører at de får kompensert for deler av levealdersjus-
ling stopper utbetalingen etter
det, uavhengig av hvor lenge man
faktisk lever, sier Plahte.
Faller man fra før all pensjon er
utbetalt, arver de etterlatte restkapitalen.
80 prosent
SERIE
OFFENTLIG/
OFFE
OF
OFF
FFE
EN
EN
NTLIG
NT
T IG/
TL
PRIVAT
SEKTOR
teringen i folketrygden. For alle
andre gjelder ingen tilsvarende
garanti.
– Det betyr at en som er født
i 1988 vil måtte belage seg på å
jobbe til nærmere 72 år for å ha
en garanti på 66 prosent. Ved
fylte 67 år er garantinivået for
vedkommende bare på rundt
52 prosent, sier Plahte.
1961-generasjonen må belage
seg på å jobbe til 68 år og 11 måneder for å nå garantinivået på 66
prosent. Ved fylte 67 år er garantinivået (gitt minst 30 års opptjening) 59,5 prosent.
Økte premier
I privat sektor er reglene annerledes:
I ytelsesordningene i privat
sektor gjelder ingen levealdersjustering. Lavere alderspensjon
fra Nav på grunn av levealdersjusteringen er fortsatt den enkeltes
ansvar, men ikke den delen som
kommer fra tjenestepensjonsordningen. Økt levealder medfører i
utgangspunktet økt premiekostnad for arbeidsgiver.
– Hovedregelen for innskuddsordninger er at de er opphørende. Man kan da på en måte si at levealdersjusteringen er «innbakt».
Velger man 10 eller 15 års utbeta-
For de fleste av oss utgjør pensjonen fra Nav hovedandelen av totalpensjonen vår. Pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon) kommer som et supplerende tillegg til pensjonen fra
Nav.
– De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at alderspensjon fra folketrygden utgjør 80 prosent av samlet pensjon for alderspensjonister,
sier Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav.
Så lenge levealderen øker, må
hvert årskull jobbe lenger enn det
forrige for at pensjon skal utgjøre
samme prosentandel av lønna
som eldre generasjoner har fått.
Gjør de ikke det, kan det bety flere
tusen kroner mindre i pensjon
hvert år.
– Samtidig skal vi huske på at
det trolig blir reallønnsvekst
framover. Selv om den pensjonen
du «mister» som følge av levealdersjusteringen ikke blir fullt ut
kompensert, kan du regne med å
få bedre kjøpekraft enn før, sier
Lien.
Pensjonsfelle
– Offentlig ansatte har veldig lite
igjen for å jobbe etter 62 år, sier
Axel West Pedersen, forsker ved
Institutt for samfunnsforskning.
– Vi mangler et system som
premierer folk som står i stilling lenge i offentlig sektor.
AFP avkortes mot lønnsinntekt og gjør at man i svært liten
grad får uttelling
pensjonsmessig for
å jobbe mellom 62
30
NYHET
NYHET
LØRDAG 7. MARS 2015
HELGEAVISA!
«OFFENTLIG ANSATTE HAR
VELDIG LITE IGJEN FOR
Å JOBBE ETTER 62 ÅR.»
AXEL WEST PEDERSEN, FORSKER
og 67, sier han.
Yngre mennesker vil
få sine pensjoner vesentlig redusert på grunn av levealdersjusteringen. Da må de belage seg på å jobbe til de er 68 eller
lenger for å få en anstendig pensjon, påpeker forskeren.
– Men med en gang de kommer
opp i 66 prosent av sluttlønn, har
de ingen gevinst av å jobbe – pensjonen blir ikke høyere, sier han.
Tvert imot risikerer de som
jobber utover 67 år å tape pensjon. Jobber de lenge nok, risikerer de rett og slett å miste alt de
har opparbeidet seg i tjenestepensjon. De vil da utelukkende sitte
igjen med pensjonen fra folketrygden.
Får mindre livet ut
Velger du å starte uttaket av pensjon fra folketrygden ved fylte 67
år, fortsette å jobbe til 70 år, vil du
ikke bare tape pensjon i tre åra fra
67 til 70. Den årlige pensjonsutbetalingen seinere blir også lavere
enn 66 prosent.
For en lønnstaker som jobber
til fylte 70 år, kan den årlige tjenestepensjonen bli 50 000 kro-
ner lavere sammenliknet med om
vedkommende hadde valgt å gå
av ved 67 år.
– Det skyldes at tjenestepensjonen ikke samordnes med det
du faktisk får i pensjon fra folketrygden. I stedet beregnes tjenestepensjonen ut fra hva du ville
fått hvis du ventet med å ta ut folketrygd til tidspunktet da du sluttet i jobb – altså ved 70 år. Dermed
får du mindre utbetalt i årlig pensjon livet ut hvis du fortsetter i
jobb til 70, sammenliknet med
hva du ville fått ved å slutte som
67-åring. Tjenestepensjonen blir
mindre jo lenger du fortsetter å
jobbe, sier West Pedersen.
Han tror det må bli en endring slik at det blir mer lønnsomt å jobbe lenge også for offentlig ansatte.
– Problemstillingen er enda
mer aktuell nå som det snakkes
om å heve aldersgrensene i arbeidslivet. I dag blir enkeltmennesker stilt overfor regler som er
helt absurde. Jobber du til 72 eller
73 år vil du helt miste retten til
den tjenestepensjonen som du og
arbeidsgiveren har betalt inn til
gjennom hele yrkeskarrieren.
SEKSJONSLEDER:
Ole Christian
Lien.
FORSKER:
Axel West
Pedersen.
PENSJONSEKSPERT:
Alexandra
USIKKER: Da Arnt Gunnar Johansen (28) søkte på lærerstudiene, ble han fores
Plahte.
HELGEAVISA!
speilet en trygg pensjonisttilværelse. Det er det ikke sikkert.
NYHET
NYHET
LØRDAG 7. MARS 2015
31
– Ble forespeilet
en sikker pensjon
Pensjon skaper en usikkerhet rundt yrkesvalget,
mener lærer Arnt Gunnar
Johansen (28).
– Da jeg søkte på lærerutdanninga, ble det skissert
opp en rekke goder vi
kunne vente oss, blant
annet en sikker pensjon.
Dette skulle veie opp for at
lønna var litt lavere enn i
andre typer yrker i privat
sektor, sier 23-åringen.
Han har nettopp startet
på yrkeskarrieren, og er i
jobb som spesialpedagog
ved Rødtvet skole i Oslo.
Skaper usikkerhet
– Jeg ser ikke nødvendigvis
på lærerjobben som en
kremjobb, man må være
engasjert for å velge et
slikt yrke. Dermed betyr en
sikker, trygg pensjon og
muligheten til å kunne ta
opp gunstige lån hos Statens Pensjonskasse mye,
sier Johansen.
Så lenge levealderen
øker, må vi kunne forvente
at det får konsekvenser for
pensjonen, mener han.
– Det innebærer jo at
FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN
dersom jeg var 67 nå, ville
jeg fått 66 prosent av sluttlønn i pensjon. For å få
tilsvarende beløp i pensjon
når min tid kommer, må
jeg jobbe til jeg er godt
over 70. Det skaper jo en
usikkerhet rundt yrkesvalget, sier Johansen.
Selv ønsker han seg en
lang yrkeskarriere.
Problematisk
– Men jeg synes likevel det
er problematisk at vi ble
forespeilet en sikker pensjon, mens det nå bli mer
og mer klart at levealdersjusteringen gir så store
utslag på pensjonsutbetalingen, sier Johansen.
Også andre goder er
blitt mindre verdt enn før,
påpeker han.
– I dag gir faktisk medlemskapet i OBOS og i
fagforeninga bedre effektiv
rente enn Statens Pensjonskasse. I liket med
pensjon har gode lånebetingelser vært en trygghet
for oss som har hatt en
lavere lønnsutvikling enn
andre.
FAKTA
FAKTA OM LEVEALDERSJUSTERING:
h Felles for både offentlig og
privat ansatte er at alle som er
født i 1943 eller seinere får
alderspensjonen fra folketrygden levealdersjustert. Det
innebærer at opptjent pensjon
skal fordeles på det antall år du
forventes å leve.
h Levealdersjusteringen skjer i
praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. Disse
blir fastsatt endelig 1. juli det
året et årskull fyller 61 år, og
blir ikke endret seinere. Alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen avgjør
hvilket forholdstall eller delingstall som skal benyttes.
h Er du for eksempel født i
1965, blir forholdstallet ditt 1
først når du har passert 69 år.
En person i dette årskullet må
derfor starte uttak av pensjonen to år og fem måneder etter
67 år for å få samme årlige
pensjon som en som er født i
1943.
KILDE: NAV