Transcript seniorpolitikk.no nr. 1 - 2012

nr. 1 - februar 2012
Senter for seniorpolitikk
seniorpolitikk.no
Lite da, lite nå
Desto senere jeg tar ut
pensjon fra folketrygden,
desto høyere blir den,
tenker Lillan Wam (67) i
Drammen.
Wam har ikke full opptjening og søker
fulltidsstillinger, men hun tar de vikariatene hun får. Men hvorfor har ikke Wam
rett til dagpenger når hun er arbeidsledig?
I folketrygdlovens § 4-23, står det at:
«Retten til dagpenger faller bort når medlemmet fyller 67 år.» I forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2011
gjorde Stortinget et vedtak om å fjerne
dagpengene for personer over 64 år.
– Fremskrittspartiet var det eneste
partiet som gikk imot dette. Vi mener
det er urimelig at de eldste ikke får den
muligheten, sier Robert Eriksson, leder av
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Se side 4
Sissel Rødevand og Fredrik Haugen.
Innelåsningsmekanismer
Pensjonsordninger kan ha såkalte
innelåsnings-mekanismer. Det er når
du kan tape mye pensjon ved å bytte
jobb. Slike mekanismer finner vi både
innenfor AFP og innenfor tjeneste­
pensjonsordningene.
Mer om pensjon, side 6 - 9
Lillan Wam.
(Begge foto Tora Herud)
2
Smilerynker:
Da og nå
Jeg har nettopp lest Anne B. Ragdes
siste bok «Jeg skal gjøre deg så lykkelig». Den handler om åtte familier i en
oppgang i borettslaget «Unges egne
hjem» i Trondheim i 1965. Ingen av de
sju kvinnene i oppgangen er i lønnet
arbeid og ingen mener at de skal være
det heller. En tjener riktignok noen
kroner som friserdame for de andre og
en annen syr familiens klær, men mest
handler det om matlaging, oppvask,
klesvask, golvvask, barna, naboene,
dørselgere og om å ha huset i orden
når mennene kommer hjem fra jobbene sine.
Noen stor leseopplevelse, er ikke
boka. Men den ga grobunn for ettertanke, og derfor lurer jeg på når fortsettelsen kommer. Hva tenkte disse
kvinnene to år senere når folketrygden
kom i 1967? Var det noen som rådet
dem til å gå ut i full jobb og sikre seg
full pensjonsopptjening? Ja, sånn i
tilfelle de senere skulle finne på å skille
seg fra mennene sine, mener jeg.
- Særaldersgrenser, en
vanskelig
sak
– Jeg venter at regjeringen setter
i gang arbeidet som ble bestemt
for noen år siden, om at partene
går gjennom alle særaldersgrensene, sier Tore Eugen Kvalheim.
1
Hvor fornøyd er du med
pensjonsreformen?
– Jeg er fornøyd med at vi har brukt
trepartssamarbeidet til å få på plass en
pensjonsreform. Jeg er opptatt av at det
er flere innelåsningseffekter som vi må
få gjort noe med. Gjensidigedommen fra
i fjor v­ iser at det er et sprik mellom den
politiske målsettingen og gjeldende rett.
Saken handlet om en medarbeider som
ønsket å fortsette i arbeid etter fylte 67
år. Virksomheten hadde en intern øvre
aldersgrense på 67 år, og retten slo fast at
denne gjaldt fordi den var allment kjent
for- og omfattet alle de ansatte.
Tora Herud
5
spørsmål
om seniorpolitikk
2
Er det rimelig at sær­
aldergrensene er fem år
lavere i en del tradisjonelle
mannsyrker (som i Forsvaret og
Politiet) enn i tradisjonelle kvinne­
yrker (som på sykehus og sykehjem)?
– Særaldersgrensene er en vanskelig sak
for fagbevegelsen. De ble fastsatt i en tid
da disse kom mange ansatte i mannsdominerte yrker til gode. Jeg venter at
Istedenfor
å trene fire timer
daglig for å komme først i mål på
Birkebeiner’n, kan
du bruke h
­ alvparten av treningstiden på barnebarna
og likevel komme
Vidar Bøe (62),
i mål.
ildsjel (Vi over 60)
Seniorer med
tro på fremtiden
J
eg har nylig brukt litt tid på å studere noen
nye undersøkelser om hva slags oppfatninger samfunn og arbeidsliv har om eldre og
til eldre arbeidstakere. Det viser seg å være ganske positiv lesning! De fleste seniorene i Norge
tror for eksempel IKKE at de vil måtte gå av med
tidligpensjon på grunn av helseproblemer.
I en undersøkelse som Perduco/Norstat har
Kari Østerud
Tegning Siri Dokken
[email protected]
På Twitter: @toraherud
Direktørbloggen
3
3
Bør 67-åringer som har utsatt uttak av alderspensjon
på grunn av manglende
opptjening, få dagpenger dersom
de blir ledige?
– Generelt sett skulle jeg ønske at det var
mulig, men jeg ser at dette er vanskelig
etter fylte 67 år.
4
Arbeidsminister Hanne
Bjurstrøm sa ved åpningen
av Året for aktiv aldring og
solidaritet mellom generasjonene at hun ønsker å beholde
70-årsgrensen. Hva tenker du om
det?
– YS mente det var unødvendig å ha en
fast øvre aldersgrense på 70 år i det nye
pensjonssystemet, når opptjening av
­pensjon kan skje til 75 år.
Tore Eugen Kvalheim (52)
Stilling: YS-leder, nestleder i SSPs styre (Foto YS)
Det er flere innelåsningseffekter
som vi må få gjort noe med.
Tore Eugen Kvalheim
regjeringen setter i gang arbeidet som ble
bestemt for noen år siden, om at partene
skal gå gjennom alle særaldersgrensene.
De må se på risiko i stillingene og vurdere
medisinske krav. Gjennom dette arbeidet
må aldersgrensene tilpasses dagens virkelighet. Det er et paradoks at mange kvinneyrker har en mye høyere pensjonsalder
enn den reelle avgangs­alderen.
gjennomført for KLP sier hele 73 prosent
at de tror de er friske nok til å jobbe helt
frem til pensjonsalder. Blant arbeids­
takere over 60 år svarer hele 85 prosent
at de vil ha helse til å stå i dagens stilling
frem til normal pensjonsalder. Hovedfunnene i denne undersøkelsen er at norske
arbeidstakere er optimistiske i synet på
egen helse, og at man har tro på et langt
og godt yrkesliv. Alle vet at vi i Norge de
senere årene har fått stadig bedre helse,
og som en følge av dette blant annet høyere levealder. Jeg er derfor ikke overrasket
over at folks subjektive opplevelse av egen
helse også er i positiv fremgang. Den enkeltes helsesituasjonen er en viktig faktor
i valget mellom jobb eller pensjon. God
helse er selvsagt veldig bra for det enkelte
individ, men norsk arbeidsliv vil også ha
stor glede spreke seniorer som ønsker å
jobbe.
Jeg håper at mange forstår at dette
også er svært gode nyheter for alle
arbeids­givere som er opptatt av å sikre at
virksomheten har tilgang på kompetent
arbeidskraft i årene fremover. I den fremtidige arbeidstyrken i Norge vil seniorene
utgjøre en stor og viktig del. Demografiske
5
Hvilket seniorpolitisk
spørsmål tror du vi er mest
opptatt av i 2030?
– Det er flott om vi i 2030 har kommet
dit at vi ikke behøver å være opptatt av
seniorpolitiske virkemidler. Jeg tror fleksibiliteten til både å kunne jobbe og å ta ut
pensjon samtidig, har blitt større. Og jeg
tror at arbeidsgiverne har tilpasset seg og
ivaretar fleksibiliteten, fordi de har behov
for arbeidskraften. Men noen vil fortsatt
tre tilbake tidlig og kanskje leve resten av
livet i Syden eller realisere drømmer de
har hatt gjennom et langt arbeidsliv.
Tekst Tora Herud
endringer innebærer at det vil bli stadig
flere personer over 55 år i Norge. For
samfunnet blir det derfor av stor betydning at flere eldre deltar lenger i arbeidslivet. Dette vil bidra til økt verdiskapning
for landet, og til at arbeidslivet beholder
verdifull kompetanse og erfaring. Da er
det godt å vite at seniorer flest har stor tro
på egne krefter, og på sine muligheter til å
delta lenge i arbeidslivet.
På Twitter: @kariosterud
På Facebook: Senter for seniorpolitikk
4
Kvinner og pensjon:
Generasjon med
få offentlige
goder
– Jeg har hatt lønnsinntekt i 36 ½
år av mitt liv, likevel mangler jeg
fortsatt 9 år for full pensjonsopptjening i folketrygden, sier Lillan
Wam (67). Hun er frisk og rask
og vil gjerne fortsette å jobbe.
Tekst og foto Tora Herud
L
ønn for arbeid i årene før folketrygden ble innført i 1967 teller
ikke med når pensjonen fra ­
folketrygden regnes ut. Ordningen med pensjonspoeng for blant annet
omsorg for egne barn, ble innført i 1992,
og gjelder kvinner født i 1954 og senere
med barn født i 1967 eller senere.
– Jeg jobbet i 5 ½ år før 1967 og disse
årene regnes ikke med. Mannen min
var murmester, mens jeg tok utdanning
­sen­ere. Fra 1974 til 1986 var jeg hjemme­
værende med tre barn, og studerte ved
siden av. For å få full barnehageplass måtte en være i fleksible yrker som lærer eller
lege, og åpningstiden var uansett kort, sier
Lillan Wam. Hun tok handelsgymnaset på
kveldstid, gikk to år på BI og tok deretter
meglerstudier.
Mødre før og nå
Wam er statsautorisert eiendomsmegler
og har arbeidet i eiendomsbransjen. Hun
har likt å jobbe med tall fra hun gikk på
skolen, men opplevde at jenter og gutter
ble forskjellsbehandlet på realskolen.
– Jentene ble ikke fulgt opp på samme
måten som guttene. Det var liksom ikke så
nøye med oss jentene, vi skulle jo likevel
bare stå ved kjøkkenbenken. Det var holdningen, sier hun. Etter skolen begynte
hun å jobbe, og fortsatte med det fram til
Lillan Wam.
hun giftet seg og fikk barn.
– Det hjelper ikke eldre kvinner at
alt er bedre lagt til rette for unge mødre
nå, sier Lillian Wam. Hun tenker på barselspenger, fødselspermisjon med lønn,
barnehageplass til alle, omsorgspoeng og
lønn under barns sykdom.
Søker fast stilling
– Å være eiendomsmegler er et yrke
­preget av konjunkturer, og det har vært
perioder med konkurser og nedleggel-
– Det var ikke mulig å vite
– Det var helt legitimt å være hjemme med små barn på 1960- og
1970-tallet. Menn forsørget kvinner, også etter at de ble pensjonist­
er, og hvis han falt fra, arvet hun deler av tilleggspensjonen hans.
Folketrygden ble innrettet for gifte par som en økonomisk enhet, for
samliv som skulle vare livet ut. Men så gikk det kanskje ikke slik, sier
Charlotte Koren, forsker i NOVA.
– Omsorgspoengene kom i 1992, der de
som hadde ulønnet omsorgsarbeid for
barn under 7 år ble godskrevet inntil 3
pensjonspoeng i året. Men ordningen
kom for sent for den siste virkelige husmorgenerasjonen. Denne ordningen
burde hatt tilbakevirkende kraft til 1967,
da folketrygden kom. I forbindelse med
pensjonsreformen vil det bli godskrevet
omsorgspoeng for år før 1992 for den
delen av pensjonen som beregnes etter
nye regler. Også dette kommer for sent
for husmorgenerasjonen og vil få liten
praktisk betydning. At gamle husmødre –
dagens minstepensjonister – skal få mer
penger, er ingen politisk tung sak, sier
Charlotte Koren.
Familiene endrer seg
Etter hvert møter «den gamle familien»
som folketrygden var innrettet mot, «den
nye familien» med økning i antall skilsmisser.
– Nå skal menn og kvinner ses på som
to økonomisk uavhengige enheter, og det
nye pensjonssystemet bygger tett opp
under dette. Holdningen er at alle kvinner
skal være økonomisk uavhengige. Men
alle som lever alene på bare en inntekt, er
utsatt for fattigdom. Av alderspensjonistene som mottar bostøtte, er flertallet enslige kvinner. Hvis to i et ekteskap hadde
levd sammen livet ut, ville hun fått en del
av hans pensjon. Så lenge mannen levde,
ville de dele inntekten, etter at han døde,
ville hun arve deler av hans tilleggspen-
5
sjon av de gjennomsnittlige 20 beste år,
men blir trukket for de 9 årene hun mang­
ler for full opptjening. Hadde hun tatt ut
pensjon ved fylte 67 ville hun fått rundt
190.000 kroner fra folketrygden i året.
– I fjor tjente jeg rundt 250.000 kroner, og det er bare så vidt det holder til
skatt, faste utgifter og reisekostnader.
Vanskeligst er det når jeg kun får vikari­
ater og jeg blir arbeidsledig mellom vikari­
atene. Som 67-åring har jeg ikke rett til
dagpenger. Kvinner på min alder fikk
ingenting som unge, og vi blir avspist med
lite som eldre, sier Lillan Wam.
Kun med ny regjering?
Lillan Wam skilte seg og har levd alene i
mange år. Pensjonspoengene hennes tidligere mann tjente opp mens hun tok seg
av barna, beholdt han. Og selv om hun er
67 år, venter hun med å ta ut pensjon fra
folketrygden så lenge hun klarer å tjene til
livets opphold ved å jobbe. Hun får pen-
– Det kan være et håp om å få til en endring, fordi vi ser at nåværende ordning
får en del uheldige konsekvenser. Men jeg
har ikke noe håp om at dagens rød-grønne
regjering ombestemmer seg, sier Robert
Eriksson, leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. En av Arbeiderpartiets representanter i komiteen, Steinar
Gullvåg, sier han ser at det kan oppfattes
urettferdig at de som ikke har full opptjening av pensjon i folketrygden ved fylte 67
år, ikke har rett til dagpenger så lenge de
ikke tar ut pensjon.
– Jeg ser ikke bort fra at vi kan stå
overfor et reelt problem, men vi måtte
se nærmere på de samfunnsøkonomiske
konsekvensene dersom vi skulle gjøre
endringer, sier han. Gullvåg anbefaler å ta
ut folketrygd, men jobbe ved siden av.
sjon. Hvordan arv av pensjonsrettigheter mellom
ektefeller skal innpasses i
pensjonsreformen, er ennå
ikke utredet, sier hun.
Tidligere måtte inntekten per år være på minst
1G (nesten 80.000 kroner
Folketrygden fra 1967
i 2011) for å regnes med i
Folketrygden ble innført i
pensjonsgrunnlaget. Etter
1967, gjelder alle personer
pensjonsreformen teller
bosatt i Norge og omfatter
hver krone. En person
blant annet pensjoner.
må ha bodd her i landet i
Charlotte Koren.
– Noen har nok hevdet
40 år for å oppnå minste
at den ble en mannfolkepensjonsnivå på 157.639
trygd, men etterlattepensjon fikk en klar
kroner, og trenger altså ikke å ha vært i
plass. Folketrygden passet for tradisjoarbeid.
nelle husmødre og ektefeller, men ikke
– Vanskelig å vite
for kvinner som jobbet litt her og litt der
Vi spør Charlotte Koren om hvordan kvinog kanskje tok utdanning samtidig som
ner kunne visst tidlig nok, at deres valg
de var hjemmeværende med barn. Selv
ville koste dem pensjonsrettigheter?
om de hadde jobb, tjente de ofte for lite
– Det var ikke mulig å vite det. Da
til at de oppnådde mer enn minstepen-
måtte kvinnene ha forstått at de kunne
komme til å bli skilt senere, og de måtte
ha argumentert for en bedre fordeling.
Når du har små barn, og skal etablere deg
på boligmarkedet og ta utdannelse, har du
nok å gjøre, og det er ikke spesielt klokt
å innrette seg på hva som skjer 30-35 år
fram i tid, sier hun.
Dette høres da urimelig ut, tenker vi
høyt.
– Ja og nei. Kvinner lever som gruppe,
lenger enn menn, og de får mindre i pensjon fra private pensjonsordninger enn
menn fordi pengene skal fordeles over
flere år. Folketrygden derimot, behandler begge kjønn likt. Derfor overfører
folketrygden mer penger til kvinner enn
menn som gruppe, fordi de er mange,
men i gjennomsnitt får hver enkelt kvinne
mindre enn mennene. Kvinner med lav
inntektsopptjening vil dessuten i mindre
grad enn menn ta ut pensjon tidlig, sier
Charlotte Koren.
ser. Da finanskrisen rammet i 2008 var
jeg faglig leder hos en eiendomsmegler
som la ned firmaet, og jeg mistet jobben.
Arbeids­markedet for 67-åringer, er dess­
uten vanskelig. En jobbsøknad til en bank
ble avvist med at det ville koste for mye å
ansette meg på grunn av pensjonen min.
Andre sier at alder ikke betyr noe. Men
mange av dem som ansetter, er unge og
forstår nok ikke helt hvor mye erfaring jeg
egentlig har, sier Lillan Wam.
– Jeg synes det er morsomt å jobbe, og
sjon. Men en tilsvarende
ordning er ikke tatt med
i skilsmisselovgivningen.
Det er mange fordeler ved
å være to, og som man
mister ved en skilsmisse,
sier Charlotte ­Koren.
jeg håper jeg får meg en fast, fulltidsjobb
igjen, sier hun. Inntil videre tar hun vikariater.
Ikke rett til dagpenger
6
Sissel Rødevand og Fredrik Haugen har også oppdatert knappen «arbeid og pensjon» på seniorpolitikk.no (Foto Tora Herud)
Hva er
pensjon?
Pensjon kan komme fra folketrygden, fra arbeidsforhold og
fra egen pensjonssparing.
Folketrygd
I folketrygden er målet å gi alle som er bosatt i Norge en økonomisk trygghet blant
annet ved å sikre inntekt ved alderdom.
Pensjonen som gis ved alderdom kalles
alderspensjon. Reglene for beregning av
alderspensjon har blitt endret flere ganger
etter innføringen av folketrygden i 1967,
senest nå med pensjonsreformen.
Tidligere var det ikke mulig å ta ut
­alderspensjon fra folketrygden før 67 år,
og dersom du arbeidet ved siden av ble
pensjonen avkortet mot arbeidsinntekt.
Nå er det mulig med fleksibelt uttak av
pensjon slik at du selv kan velge når du vil
ta ut pensjonen mellom 62 og 75 år. Du
kan også velge hvor stor del av alderspensjonen du vil ta ut til enhver tid. Det er
videre mulig å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir avkortet. Fleksibelt uttak betyr også at alderen du tar ut
­pensjon fra bestemmer hvor høy årlig pensjonen blir. Jo senere du tar ut pensjonen,
jo høyere blir årlig pensjon.
Levealdersjustering fører til at utbetalt
pensjon vil avhenge av forventet levealder
for det årskullet du er født. Dette innebærer at årlig pensjon blir lavere ved samme
alder for pensjonsuttak jo senere du er
født.
Pensjoner under utbetaling reguleres i
tråd med den generelle lønnsutviklingen i
samfunnet, det vil si i takt med utviklingen
i G (grunnbeløpet i folketrygden), fratruk-
ket 0,75 prosentpoeng.
Reglene for beregning av alderspensjon
varierer ut fra når du er født, og de forskjellige reglene er angitt under.
Alderspensjon dersom
du er født før 1954
Dersom du er født før 1954 er du omfattet
av den såkalte «gamle» alderspensjonsmodellen. I gammel alderspensjon er pensjonen sammensatt av en grunnpensjon
som ikke er avhengig av tidligere inntekt,
og en tilleggspensjon som avhenger av
tidligere inntekt. Har du lav eller ingen
opptjening kan du i tillegg få særtillegg.
Det kreves minst 40 års trygdetid i Norge
for full minstepensjon. Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av sivilstand og
eventuell ektefelle/samboers inntekt.
I gammel ordning tjener du opp pensjonsrettigheter for hvert år du har inntekt
over 1 G. Inntekt mellom 1 og 6 G gir full
opptjening, mens inntekt mellom 6 og 12
G gir 1/3 opptjening (før 1992 ble det gitt
full opptjening til 8 G). Det kreves minst
40 år for å få full pensjon. De 20 beste
inntektsårene bestemmer nivået på pensjonen (besteårsregelen).
Alderspensjon dersom
du er født fra og med 1963
Er du født etter 1962 omfattes du fullt
ut av ny alderspensjon i folketrygden.
7
­ ensjonen består av en inntektspensjon
P
som tjenes opp fra all inntekt du har fra
du er 13 år gammel. Har du lav eller ingen
pensjonsopptjening får du i tillegg garantipensjon. Full garantipensjon forutsetter
40 års trygdetid. Størrelsen vil avhenge av
sivilstand og vil ligge på nivå med dagens
minste pensjonsnivå.
18,1 prosent av all pensjonsgivende
inntekt fra første krone inntil 7,1 G avsettes hvert år til en pensjonsbeholdning. Alle
inntektsår gir økning i pensjonsbeholdningen (alleårsopptjening). Når du tar ut
alderspensjon fordeles den opptjente pensjonsbeholdningen ut over din forventede
gjenstående levealder.
Regulering av pensjonsbeholdningen
skjer i tråd med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, det vil si i takt med
utviklingen i G (grunnbeløpet i folketrygden).
Alderspensjon dersom
du er født 1954–1962
Er du født i årene 1954 til og med 1962 vil
du få pensjonen din beregnet dels etter
regelverket for gammel alderspensjon og
dels etter regelverket for ny alderspensjon,
se figur 1.
Pensjon
fra arbeidsforhold
Pensjon fra arbeidsforhold kommer fra en
AFP-ordning og/eller tjenestepensjonsordninger. Nedenfor er det angitt noen
hovedelementer i slike pensjonsordninger.
AFP
Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjon
som kan bli utbetalt tidligst fra 62 år. AFP
var opprinnelig ment som en førtidspensjonsordning for «slitere». For å ha rett
til AFP må du ha arbeidet i en virksomhet
som er tilknyttet en AFP-ordning i en viss
periode. Det finnes forskjellige AFP-ordninger i offentlig og privat sektor.
ut noe folketrygd for å kunne ta ut privat
AFP. Ellers kan privat AFP kombineres
med tjenestepensjon og fortsatt arbeid.
Det gis ingen avkorting av privat AFP mot
arbeidsinntekt.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjoner er pensjoner som tjenes
opp i et arbeidsforhold og som skal sikre
de ansatte pensjon i tillegg til det som
kommer fra folketrygden. Alle arbeids­
takere, både i offentlig og privat sektor,
skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Det er ulike tjenestepensjons­
ordninger i offentlig og privat sektor.
Offentlig sektor: Alderspensjonen er 66
prosent av sluttlønn opp til 12 G fratrukket
folketrygden (samordnes med folketrygden). Det er utbetaling tidligst fra 67 år,
senest fra 70 år. Pensjonen utbetales livsvarig. Pensjoner under utbetaling reguleres som i folketrygden, med endringen i G
fratrukket 0,75 prosentpoeng. Det betales
et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønnen. Det gis også uførepensjon, premie­
fritak ved uførhet og etterlattepensjoner.
Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får
du en såkalt «oppsatt pensjonsrett».
Privat sektor:
Ytelsesordninger:Alderspensjonen er
bestemt i avtalen arbeidsgiveren har, men
er ofte 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G
fratrukket en beregnet folketrygd. Utbetalingen kan starte ved 62 år. Pensjonen
utbetales som regel livsvarig, minimum
til 77 år. Pensjoner under utbetaling reguleres som regel ut fra overskudd/avkastning på pensjonistmidler, med mindre
arbeidsgiver har bestemt en noe høyere
regulering. Det betales som regel ikke
medlemsinnskudd. Det gis som regel også
uførepensjon og premiefritak ved uførhet.
Mange arbeidstakere har også tatt med
etterlattepensjoner i pensjonsavtalene.
Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får
du en fripolise, som er en individuell for­
sikringsavtale.
Innskuddsordninger: Alderspensjonen
blir bestemt ut fra pensjonskapital på uttakstidspunktet. Arbeidsgiveren fastsetter
årlige innskudd i prosent av lønn før pensjonsuttak i pensjonsavtalen. Ved dødsfall
får arvingene oppspart kapital etter egne
arveregler. Utbetalingen kan starte ved 62
år. Pensjonen utbetales som regel i 10 eller
15 år, minimum til 77 år. Pensjoner under
utbetaling reguleres ut fra eget overskudd.
Det betales som regel ikke medlemsinnskudd. Det gis også innskuddsfritak ved
uførhet. Noen avtaler inneholder også rett
til uførepensjon, og enkelte avtaler inneholder også rett til etterlattedekninger.
Dersom du slutter hos arbeidsgiveren får
du et pensjonskapitalbevis, som er en individuell pensjonsavtale.
Egen pensjonssparing
Egen pensjonssparing skjer som regel
i produkter som er regulert av skattereglene. Den vanligste formen for egen
pensjonssparing er individuell pensjonsordning (IPS). Her kan du betale inn kr
15 000 årlig. Da får du inntektsfradrag
for innbetalt beløp på skatten. Innbetalte
­beløp formuesbeskattes ikke, men ved
utbetaling av pensjon beskattes utbetalingene som pensjon. Utbetalingen kan
starte ved 62 år, og må foretas minimum
til 77 år.
Av Sissel Rødevand og Fredrik Haugen
Offentlig sektor: Pensjonsytelsen til­
svarer alderspensjonen fra folketrygden
tillagt et visst beløp. Utbetalingen skjer
høyst til 67 år. Du kan ikke ta ut folketrygd
samtidig med offentlig AFP. Du kan heller ikke ta ut offentlig tjenestepensjon
samtidig med offentlig AFP. Du kan ta ut
offentlig AFP delvis og ha delvis arbeid.
Offentlig AFP avkortes mot eventuell
­arbeidsinntekt.
Privat sektor: Pensjonsytelsen beregnes
ut fra en årlig opptjening på 0,314 prosent
av inntekten opp til 7,1 G frem til 62 år.
Utbetalingen er livsvarig. Du må ha tatt
Figur 1: Fordeling mellom ny og gammel alderspensjon for de som er født 1954-1962
8
Innelåsningsmekanismer
Et litt skummelt ord. Men du kan
miste retten til AFP dersom du
bytter jobb når du nærmer deg
pensjonsalder.
Av Fredrik Haugen
F
or å få AFP kreves det at du har
vært ansatt hos en arbeidsgiver
i en viss periode før du skal ta ut
AFP. I kommunal sektor kreves det at
du har vært i offentlig sektor i minst 3 år
før uttak av pensjon. I staten kreves det
bare at du har hatt en viss tilknytning til
arbeidslivet etter at du fylte 50 år. I privat
sektor er kravet strengere. Er du født etter
1955, må du jobbe i privat sektor i minst
7 år av de siste 9 årene før fylte 62 år for
å få privat AFP. Det betyr at om du bytter
jobb fra offentlig til privat sektor etter du
fyller 55 år, så vil du ikke få privat AFP.
Samtidig sier du fra deg retten til offentlig
AFP når du slutter i offentlig sektor, slik
at du heller ikke vil få offentlig AFP.
Når det gjelder tjenestepensjon, vil
du ikke risikere å miste hele pensjonen
om du bytter jobb, men pensjonen kan
bli mye lavere enn den ellers ville blitt.
I ­offentlig sektor kreves det i utgangs­
punktet 30 års opptjeningstid for å få full
pensjon. Slutter du i offentlig sektor kan
Geir Anda (57)
Geir Anda (sittende foran) og
Harald Martin Hansen (stående bak).
(Alle foto Tora Herud)
Stilling: Assisterende personaldirektør
i Forsvaret.
Utdanning: Befalskolen, krigsskolen
m.m.
Særaldersgrense: 60 år. Kan gå av tre
år tidligere, ved fylte 57 år, fordi summen
av alder og tjenestetid er 85 år eller mer.
Dette er den såkalte 85-årsregelen som
gjelder personer med særaldersgrenser i
offentlig sektor.
Pensjon basert på: 37 år i Forsvaret.
Full pensjon fra Statens pensjonskasse,
det vil si 66 prosent av inntekten han har,
når han går av. Dersom han begynner i
ny jobb i offentlig sektor, vil pensjonen og
lønnen samordnes. Det skjer ikke dersom
han begynner i ny jobb i privat sektor. Da
kan han tjene så mye eller lite han vil uten
at pensjonen avkortes.
– Jeg har søkt Forsvarets karriereskiftprogram frivillig, og det tror jeg er lurt
for dem som ønsker seg en karriere
­etter Forsvaret, sier Geir Anda. I Forsvaret har han fått ny jobb hvert annet eller
hvert tredje år hele livet, og han har vært
stasjonert mange ulike steder i Norge eller
i andre land. Anda tror han kommer til å
slutte før han fyller 60 år og når han finner den rette jobben.
– Nå er jeg assisterende personaldirektør i Forsvaret, som har 16.600 ansatte,
9.000 soldater og Heimevernet med
45.000 personer. Om det blir en fulltidsstilling langt unna der jeg bor, eller om
det blir en deltidsstilling i nærheten, vet
jeg ikke enda. Å finne en spennende jobb,
imidlertid dette kravet øke til inntil 40 år.
Har du for eksempel 30 års opptjeningstid når du er 57 år, og så slutter i offentlig
sektor, får du bare 30/40-deler av full
pensjon fra tjenestepensjonsordningen.
I tjenestepensjonsordningene i privat
sektor vil ikke kravet til opptjeningstid
for full pensjon endres på denne måten
om du bytter jobb før pensjonsalder. Her
risikerer du imidlertid at den pensjonen
du har tjent opp hos din tidligere arbeidsgiver ikke holder tritt med lønnsstigningen siden det er avkastningen på midlene,
og ikke arbeidsgiver, som bestemmer hvor
mye pensjonen eventuelt øker med.
blir viktigere enn om den er privat eller
offentlig, sier Geir Anda.
Fredrik Haugens vurdering:
n Siden Anda har særaldersgrense på
60 år vil han komme bedre ut enn Jane
Glende og Lise Eriksen. Det er flere grunner til dette. For det første kan han ta ut
full pensjon allerede fra 57 år. Videre, siden pensjon fra en stilling med særaldersgrense beregnes som en tjenestepensjon
og ikke som AFP, vil pensjonen sannsynligvis også være høyere enn AFP-pensjon­
en Glende og Eriksen kan få fra 62 år.
n I tillegg kan Anda kombinere tjenestepensjonen med arbeid i privat sektor uten
å få pensjonen redusert. Dette er ikke
­mulig for de som får offentlig AFP.
Les mer på seniorpolitikk.no
Forsvarets karriereskiftprogram:
Fra militært
til sivilt liv
Geir Anda (57) går på det tredje kurs­
et i Forsvarets karriereskiftprogram,
et pilotprosjekt som startet i oktober
i fjor. -Hensikten er å kunne omgjøre
militær kompetanse til et sivilt språk,
og kunne selge seg selv inn i et nytt
og sivilt yrke, sier stabsoffiser Harald
Martin Hansen.
9
Lise
Eriksen (56)
Stilling: Seksjonsleder, Avdeling
for ­nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Aldersgrense: 70 år.
Utdanning: Vernepleier, administrasjon
og ledelse.
Pensjon: Har arbeidet 36 år i helse­
vesenet i offentlig sektor. Medlem av
Oslo Pensjonsforsikring siste 29 år. Har
full opptjening, som er 30 år. Kan ta hel
­eller delvis AFP fra 62 år eller folketrygd
fra samme tidspunkt. Full folketrygd og
tjenestepensjon fra 67 år. Kan kun tjene
15.000 kroner ved siden av full AFP, som
fra 62 til 65 år tilsvarer alderspensjonen hun ville fått fra folketrygden om hun
tok denne ut fra 67 år med et AFP-tillegg
på 1 700 kroner per måned. Fra 65 år kan
AFP utgjøre 70 prosent av siste lønn dersom dette gir en høyere pensjon.
Lise Eriksen har alltid jobbet i offentlig sektor og hun har ingen planer om å
– Noen sier at jeg har en så gullkantet
pensjonsavtale at jeg bør bruke noe av
den. Kanskje jeg vil vurdere delvis AFP før
jeg fyller 67 år, for jeg kan nok tenke meg
å jobbe litt, sier Lise Eriksen.
Fredrik Haugens vurdering:
Lise Eriksen.
e­ ndre på det. Hun har vært i full jobb,
eller jobbet ved siden av studier siden
hun var 18 år. Ullevål sykehus har ingen
seniorpolitiske tiltak med ekstra goder for
å motivere ansatte til å fortsette lenger i
jobb.
Jane Glende
(56)
Stilling: Seksjonsleder, avdeling for
mikrobiologi, Oslo universitetssykehus,
Ullevål.
Aldersgrense: 70 år.
Utdanning: Bioingeniør.
Pensjon: Ansatt i Forsvaret fra 1977 til
1980, medlem av Statens pensjonskasse.
Ansatt i Blodbanken, Norges Røde Kors
fra 1981 til 1992. Deretter arbeidet hun
13 år i Abbott Norge. Har fripoliser fra
disse to arbeidsforholdene. Siden 2006
arbeider hun på Oslo universitetssykehus,
Ullevål og er medlem av KLP.
– Jeg har ikke byttet jobb ofte, og jeg har
byttet fordi jeg har hatt lyst. Nå kommer
jeg til å fortsette her på Ullevål. Skulle
det bli aktuelt å bytte jobb igjen, ville jeg
undersøke dette med pensjon nøye. Jeg
tror neppe at jeg jobber her til jeg er 70 år,
men det er helsen som avgjør. Nå bruker
jeg mellom én og to timer hver vei på å
kjøre til jobben. Litt kortere arbeidstid
etter hvert, ville passe fint for meg. Min
generasjon kvinner har jobbet fulltid hele
livet, og da blir kanskje slike ordninger
viktige for om vi fortsetter, sier Jane
Glende.
Jane Glende.
Hun har et barn. I 1980-81 var fødselspermisjonen på 4 ½ måned, men hun var
hjemme et år.
– Det var ikke mulig å få plass i barne­
hage, men moren min kunne passe
­datteren min i kombinasjon med korttidsbarnehage og ved at jeg jobbet noe
redusert en periode. Alternativet hadde
vært dagmamma, sier hun.
Fredrik Haugens vurdering:
n Glende vil få rett til full offentlig AFP fra
n Eriksen er sikret en veldig god pensjon
siden hun vil få full pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette
forutsetter imidlertid at hun blir i offentlig
sektor.
n Bytter hun til privat sektor nå, vil
hun kunne tape mye i pensjon. For det
første vil hun miste retten til AFP siden
hun ikke vil rekke å tjene opp rett til
privat AFP. Samtidig vil den opptjente
tjenestepensjonen fra Ullevål bli mindre
verdt, siden kravet til opptjeningstid for å
få full pensjon vil øke.
n Eriksen kan velge å ta ut full AFP
­eller gradert AFP (normalt 20 eller 40
prosent) fra 62 år. På grunn av lavere
skatt på pensjonsinntekt vil nedgangen
i disponibel inntekt trolig bli lav om hun
tar ut gradert AFP. Uttak av gradert AFP
må godkjennes av arbeidsgiver.
62 år. Kravet for å få rett til AFP fra KLP
er at en har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning i minst 20 prosent
stilling i minst 3 år før uttak av pensjon.
Dersom Glende tar ut offentlig AFP, kan
hun ikke samtidig ta ut alderspensjon fra
folketrygden.
n Ved å gå tilbake til offentlig sektor mot
slutten av karrieren har Glende dessuten
fått økt verdien av pensjonsopptjeningen
fra tiden i Forsvaret. Hadde hun fortsatt
i Abbott Norge ville hun fått 4/40 av full
offentlig tjenestepensjon for disse årene,
mens de nå vil gi henne 4/30 av full pensjon. Dette skyldes at kravet til opptjeningstid for å få full offentlig tjenestepensjon normalt blir lavere når hun avslutter
karrieren i offentlig sektor.
n Glende vil imidlertid ikke rekke å tjene
opp full offentlig tjenestepensjon fra KLP
på 66 prosent av sluttlønnen. Står hun
for eksempel i jobb til 67 år vil hun få
21/30 av full pensjon. Det er likevel ikke
sikkert at hun kommer dårligere ut enn
Eriksen. Dette skyldes at Glende også vil
få privat tjenestepensjon fra tiden hun var
i ansatt i Blodbanken og Abbott Norge.
Den private tjenestepensjonen kan hun
for øvrig ta ut fra 62 år om hun vil, og den
kan kombineres med offentlig AFP eller
alderspensjon fra folketrygden.
10
Ny forskning:
Skiller mellom
seniorer og eldre
Seniorene har mer å gi, mer å lære, mer å hente og mer å endre, mener Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Jon Hippe. Men trengs det
en ny innretning på offentlige regulering i årene som kommer? Og
skjer det på en måte der alder er styrende, eller blir alder uvesentlig?
Tekst og foto Tora Herud
F
afo-forskerne presenterte rapporten «Fire framtidsbilder» på SSPs åpning av «Året for aktiv aldring
og solidaritet mellom generasjonene» 31. januar.
Jon Hippe bruker et intervju NRKs Gry
­Blekastad Almås hadde med Paul McCartney på radio
om morgenen 20. januar i år, som eksempel på hvor
vanskelig det er å se inn i framtiden. Da The BeatlesPaul var 20 år mente han at det ville være patetisk om
han fortsatt var i dette gamet når han passerte 30.
I intervjuet spør Blekastad Almås:
– Nå har du så vidt jeg vet passert 30.
Hva er det som har endret seg?
– Det er perspektivet, vet du. Vi
trodde at 30 var veldig gammelt. Nå synes jeg det er fantastisk ungt, sier McCartney.
Han fyller 70 år senere i år,
giftet seg for tredje gang
i fjor, kom nylig med
ny CD og ifølge reportasjen opptrer han
trolig i forbindelse med feiringen av den
britiske dronningens 90-årsdag neste år.
Den nye livsfasen
Hittil har forskerne tenkt seg livet i tre
faser, men nå deler de den tredje fasen i to
og tydeliggjør fasene slik:
n Oppvekst- og utdanningsfasen
n Yrkesaktiv fase
n Seniorfasen
n Pensjonist og aldringsfasen
– I 2030 vil hver fjerde nordmann være
senior. Det vil si at 300.000 flere enn i
dag vil være i alderen 55 til 75 år. Dette er
11
barna til baby-boomerne, de som ble født
i årene etter krigen. De har bedre helse
og større valgfrihet når det gjelder å ta ut
pensjon helt eller delvis og å jobbe helt
eller delvis ved siden av, sier Jon Hippe.
Trekantdrama
Fafo-lederen mener vi er kommet til en
skillevei og ser for seg et lite trekantdrama, der politikk, arbeidsmarked og
holdninger utgjør hvert sitt hjørne.
– Politikken er avgjørende. Den setter
betingelsene for den enkeltes tilpasninger gjennom ordninger og regler. Og den
enkeltes og arbeidsgivers holdninger er
viktig for å sikre at flere jobber lenger.
Men politiske holdninger filtreres gjennom arbeidsmarkedet. Et stort behov for
arbeidskraft vil framskynde politiske reformer – eller motsatt. Pensjonsreformen
har snudd holdningene våre på hodet, sier
Hippe, som mener at pensjonen skaper
det inntektsfundamentet mange har øns­
ket seg.
– Det begynte på 1990-tallet og det har
vært enighet om at flere må bidra og at
det skal lønne seg å jobbe. Det er helt nytt
at du kan pendle inn og ut av arbeidslivet.
Valgte du full AFP før, kunne du ikke
­angre. Nå står dørene på gløtt, og pensjonen blir en trygg inntekt i bunnen, og som
gir langt større frihet. Økonomien er viktig for hva du velger, men det handler ikke
bare om penger. Arbeidsinnhold, familie
og venner og fritid er også viktig for den
enkelte, og nå er det mindre automatikk
enn før, sier Tove Midtsundstad.
Seniorer og kjerneseniorer
Forskerne regner personer
i alderen 55 til 75 år som
seniorer, men kaller dem
mellom 60 og 70 år for
kjerneseniorene. I 2030 vil disse legge til
grunn for å jobbe lenger at de:
n Har bedre helse og lever lenger
n Har høyere kompetanse (selv om hver
fjerde fortsatt bare vil ha grunnskole)
n Bor mer sentralt enn i dag
n Blir rikere (men vil de ta rikdommen ut
i mer fritid?)
– I 2030 vil lønningene være 50 prosent
høyere enn i dag, vi får økt kjøpekraft og
formuene øker. 60 prosent av formuen
i Norge vil eies av folk over 60 år, sier
Jon Hippe, som mener vi må slutte å
snakke om eldre. Det begrunner han med
at flere planlegger å jobbe lenger og at
yrkesdeltak­elsen vil fortsette å øke.
Store utfordringer
– Det er tre alternativ dersom vi skal klare
å dekke behovet for arbeidskraft, som i
2030 er økt til 500.000. Men antall fødsler øker ikke, og de som er yngre i 2030,
er allerede født. Kanskje innvandringen
øker? Kommer det flere polakker? Tja?
Det er det politikken som avgjør. Alternativ tre er det mest realistiske. Vi har
litt mer å hente på at kvinner kan jobbe
mer enn de gjør nå. Men når det gjelder
seniorene, er det mye å hente, sier Tove
Midtsundstad.
Utgangspunktet for Norge er ifølge
forskerne godt. Vi blir rikere, har forutsetninger for fortsatt vekst, norske kvinner
føder 2,1 barn i gjennomsnitt, og på grunn
av innvandringen vil den norske befolkningen fortsette å øke. I tillegg er vi i gang
med en pensjonsreform. Vi er omstillingsog endringsdyktige i forhold til nye utfordringer. Jon Hippe beskriver det som en
god trend.
To usikkerhetsmomenter
Fafo-leder og forsker Jon Hippe og
forsker Tove Midtsundstad.
Forskerne ser to usikkerhetsmomenter.
Det ene er hvordan samfunnet vil utvikle
seg i synet på alder, om ­tiden vi går inn i
blir mer eller mindre opptatt av alder. Vil
vi fortsatt trenge fødselsattesten? Det andre er hvordan politikken utformes.
– Et aldersfritt samfunn gir én histo-
rie, et aldersstyrt samfunn
gir en annen. Politikken,
samfunnets verktøykasse,
kan også utformes på forskjellige måter. Vi kan fortsette som nå, og være opptatt
av felles, nasjo­nale og kollektive ordninger og samarbeid
med partene i arbeidslivet.
Eller vi kan få en situasjon der
vi blir mer opptatt av å stimulere til markedsløsninger. Mer
desentralisering og deregulering,
skattelette, fjerne hindringer for
ansettelsestrygghet og for eksempel fjerne
arbeidsgiveravgiften for eldre ansatte, sier
Tove Midtsundstad.
Fire framtidsbilder
Fram til 2030 ser Midtsundstad og Hippe
for seg fire mulige framtidsbilder:
Mer å lære: Ingen er opptatt av alder
eller om du er senior, men av kompetansen din og hva du kan. Oljeformuen fungerer som et norsk kompetansefond. Aller
får et «Grønt kort» for helse og kompetanse, og retten til pensjon er avhengig av
hvor mye du har bidratt gjennom arbeid.
Mer å hente: En aldersfri verden
der alle deltar i markedsdynamikken.
Fullt oppgjør med pensjonsreformen.
Pensjonsalderen fjernes, og du får en livskonto etter å ha jobbet i rundt 43 år, og
det er fleksibilitet i hvordan du tar den ut.
En tredjedel av beløpet kan stas ut samlet
og gir et eldorado for dem med gode forutsetninger. En svenskinspirert ordning.
Mer å endre: Alt ble ikke så bra som
vi hadde tenkt. Eldre fortsetter ikke å jobbe lenger sånn helt av seg selv. Pensjonsalderen er 60 år og etterpå går mange inn
i en ny arbeidskarriere i et grunnleggende
forskjellig arbeidsliv. Seniorene befinner
seg i et mer fleksibelt og mindre regulert
arbeidsmarked. De nye Flexi-seniorene
blir mer attraktive for arbeidsgiverne,
blant annet fordi de har pensjonen i bunnen.
Mer å gi: Et aldersstyrt samfunn,
der holdningene til seniorene er vanskelige å endre. Færre enn politikerne håpet,
fortsetter lenger i arbeid. Pensjonsalderen
må økes igjen. Det ligger an til tvang og
til­rettelegging.
NYHET!
Kommer på seniorpolitikk.no
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
sjonsreformen betyr for meg. Jeg har en
pensjonsordning gjennom jobben, men
jeg har ikke satt meg inn i hvordan den
fungerer. Dette er et lavt betalt yrke, så jeg
tror jeg blir minstpensjonist.
– Minste pensjonsnivå er nå 157.639
kroner i året.
– Det er ikke mye. Jeg håper at jeg får
mer.
Sakineh Strømberg (31),
selvstendig næringsdrivende og
daglig leder, Kicks parfymeri:
i Oslo
sentrum
– Jeg har ikke tenkt så mye på pensjonsreformen for min egen del. Vi har obligatorisk tjenestepensjon og AFP. Her følger
vi tariffen for parfymerier, og de ansatte
er medlem av Handel og Kontor.
Per Østvold (62),
pensjonist, leder av bydelsutvalget
på Grünerløkka og leder av Oslo
SV, på vei til møte i Stortinget.
– Har du satt deg inn i hva
pensjonsreformen betyr for
deg?
Tekst og foto Tora Herud
Bente Moe (36),
butikkmedarbeider og daglig
­leder, Morris:
– Nei, jeg har ikke satt meg inn i hva pen-
Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å
­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.
n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og
personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.
– Ja. Jeg føler at jeg kan ganske mye.
Mens jeg var leder av Transportarbeiderforbundet, var jeg med å forhandle fram
endringer i AFP-ordningen. Det at man
i privat sektor kan tjene ubegrenset ved
siden av AFP. Jeg tilhører dessertgenerasjonen som hadde full opptjening etter
gammel ordning, og som i svært liten grad
rammes av innstrammingene i pensjons­
reformen. Mitt råd til unge er fortest
mulig å sjekke hva slags pensjonsordning
de har på jobben. Finn ut hva du får i pensjon om 30-40 år. De fleste aner ikke!
www.seniorpolitikk.no
Utgiver: Senter for seniorpolitikk
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Tlf: 23 15 65 50
E-post: [email protected]
Direktør: Kari Østerud
Adm. leder: Kari Sørgaard
seniorpolitikk.no redigeres i
henhold til ­Redaktørplakaten
og presseetiske retningslinjer
Seniorrådgivere:
n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private
­virksomheter.
Åsmund Lunde og Roger Moen
n SSP er nasjonal koordinator for «Det europeiske året for aktiv aldring og
solidaritet mellom generasjoner 2012».
Ansvarlig redaktør: Tora Herud
Adm. sekr.: May-Britt Pedersen
Design/layout: Almås Design
Redaksjonen avsluttet
10. februar 2012