Transcript Hvilken måned lønner det seg å slutte å jobbe?

Hvilken måned lønner det seg å slutte å jobbe?
Hvert år slutter over 50.000 personer å jobbe for å bli alderspensjonister.
Det nye pensjonssystemet er utformet på en måte som innebærer at det alltid lønner seg å fortsette
å jobbe. Dette prinsippet som gjerne omtales som «arbeidslinja» ble betydelig styrket i forbindelse
med pensjonsreformen og er spesielt fremtredende i pensjonsordningene i privat sektor.
Når en arbeidstaker likevel har bestemt seg for hvilket år han skal slutte å jobbe, er det også svært
viktig å velge riktig måned i dette året. Det er nemlig ikke slik at man må fratre på slutten av den
måneden man har fødselsdag. Med noen helt spesielle unntak står man nemlig fritt til å velge hvilken
måned man ønsker å slutte å jobbe. Og bedriftene er pålagt å strekke seg langt for å etterkomme
slike ønsker.
Ettersom verdien av den årlige pensjonsopptjeningen ikke fordeles likt over alle årets tolv måneder,
kan du tape mange hundre tusen pensjonskroner på å velge feil avskjedsmåned.
Hva som er optimalt avhenger blant annet av hvilken pensjonsordning du har og din opptjeningshistorikk. Dette notatet skal hjelpe deg å bestemme hvilken måned som er mest lønnsom.
I våre Individuelle pensjonsvurderinger blir selvsagt alle de effektene som er beskrevet nedenfor tatt
hensyn til.
Innhold
Alderspensjon i folketrygden .................................................................................................................. 2
Gamle opptjeningsregler ..................................................................................................................... 2
Nye opptjeningsregler ......................................................................................................................... 3
Pensjonsordninger i privat sektor ........................................................................................................... 4
Ny AFP i privat sektor .......................................................................................................................... 4
Foretakspensjon («Ytelsespensjon») i privat sektor ........................................................................... 4
Innskuddspensjon................................................................................................................................ 4
Pensjonsordninger i offentlig sektor ....................................................................................................... 5
Generelt om fleksibelt uttak av pensjoner i offentlig sektor .............................................................. 5
Offentlig tjenestepensjon.................................................................................................................... 5
Folketrygdberegnet AFP ...................................................................................................................... 5
Tjenestepensjonsberegnet AFP ........................................................................................................... 5
Hvilken måned lønner det seg å starte uttak av folketrygd (og Ny AFP)? .............................................. 6
Individuell pensjonsvurdering ................................................................................................................. 6
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Alderspensjon i folketrygden
Gamle opptjeningsregler
For personer født i 1953 eller tidligere opptjenes alderspensjonen i folketrygden basert på de gamle
opptjeningsreglene.
Dette innebærer at alderspensjonen blir beregnet basert på besteårsregelen og 40-årsregelen.
9
Mulig antall PP
8
Pensjonspoeng
Besteår
7
Omsorgspoeng
6
Sluttpoengtall
5
4
3
2
1
0
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
I forhold til temaet for dette
notatet er det 40-årsregelen
(«full opptjening») som er
spesielt viktig: For alle
arbeidstakere (bortsett fra de
som har 30 års opptjening i
offentlig tjenestepensjon) er
det viktig å ha full opptjening og
desto høyere inntekt man har
hatt gjennom karrieren, desto
viktigere er det.
Figur 1 – Skjematisk eksempel på full opptjening
Ettersom det nye
pensjonssystemet legger opp til mye fleksibilitet i pensjonstidspunkt, vil det altså være naturlig for
mange å avslutte karrieren idet
9
kravet til full opptjening er
8
oppnådd. Dette vil spesielt
7
være tilfelle for personer med
6
lang utdannelse.
Mulig antall PP
Pensjonspoeng
Besteår
Omsorgspoeng
Sluttpoengtall
5
4
3
2
1
0
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
45
47
49
51
53
55
57
59
61
63
65
67
69
71
73
75
Kravet til å få et pensjonspoeng
(«poengår») er en inntekt på
minimum 1 G i løpet av
kalenderåret (i 2015 drøye
90.000 kroner). Derfor vil dette
være oppnådd allerede etter en
eller noen få måneder.
Figur 2 – Skjematisk eksempel på økt sluttpoengtall
Prinsippet vises i Figur 1, hvor det framgår at denne personen vil opptjene det førtiende
pensjonspoenget allerede i løpet av januar eller februar måned.
Verdien av et ekstra poengår vil for personer med høye inntekter være langt over 100.000 kroner.
For normale karrierer vil opptjeningseffekten av høye inntekter på slutten av karrieren være mindre.
Prinsippet vises i Figur 2, hvor det høye pensjonspoenget siste år inngår blant de beste og forbedrer
sluttpoengtallet med 1/20 av differanse mellom det nye pensjonspoenget og det som fortrenges.
I eksempelet økes sluttpoengtallet fra 6,73 G til 6,78 G, hvilket øker verdien av pensjonsopptjeningen
med 30.000 kroner.
Denne opptjeningseffekten kommer naturligvis i årets siste måneder.
Uansett: Effekten av pensjonsopptjening på slutten av karrieren har et etterslep på inntil to år
ettersom de pensjonspoengene man opptjener det siste året ikke kan nyttiggjøres før to år senere.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Nye opptjeningsregler
For personer født i 1963 eller senere opptjenes alderspensjonen i folketrygden basert på de nye
opptjeningsreglene. Her finnes det ikke noe som heter full opptjening.
Kun inntekt opp til 7,1 G (i 2015 om lag 640.000 kroner) er pensjonsgivende inntekt. For personer
med inntekter som er høyere enn dette, er det hensiktsmessig å pensjonere seg etter at man har
mottatt tilstrekkelig antall månedslønninger til at dette beløpet er nådd og man har kvalifisert seg for
det maksimale «innskuddet» på inntektspensjonskontoen på 116.000 kroner.
Verdien av pensjonsopptjeningen er i slike tilfeller altså langt høyere på begynnelsen av året enn på
slutten.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Pensjonsordninger i privat sektor
Ny AFP i privat sektor
Totalverdien av Ny AFP i privat sektor beregnes basert på alle pensjonsgivende inntekter til og med
det året man fyller 61 år.
Ytterligere jobbing etter fylte 62 år vil altså ikke øke verdien av AFP-pensjonen.
Foretakspensjon («Ytelsespensjon») i privat sektor
Foretakspensjon er en pensjonsordning som vanskelig lar seg tilpasse et pensjonssystem med
fleksibel pensjonsalder.
En av grunnene er at ytelsesbaserte pensjoner alltid må defineres med utgangspunkt i en
pensjonsalder (nå omtalt som «opptjeningsalder»), hvor pensjonen er fullt opptjent. I de aller fleste
tilfeller er denne satt til 67 år i privat sektor.
Ettersom den årlige verdien av pensjonsopptjeningen er langt høyere de siste årene fram mot 67 år
enn tidligere i karrieren, vil arbeidstakere som velger å fratre før 67 år miste en uforholdsmessig stor
andel av pensjonen.
Det som er viktigere i denne sammenheng er at verdien av pensjonen ikke øker like mye pr. måned
og dette kan gi klare føringer for hvilken måned man bør velge å fratre stillingen sin.
Ettersom foretakspensjon er en sluttlønnsordning, beregnes hele pensjonen basert på siste lønn
(sluttlønnsprinsippet). Pensjonsgrunnlaget reguleres en gang pr. år og det er av stor betydning å få
med seg årets regulering.
For en arbeidstaker med inntekt på 900.000 kroner er verdien av å jobbe en ekstra måned slik at man
får med seg årets regulering om lag 200.000 kroner.
Pensjonsleverandørene har ingen felles standard for hvilke regler de skal forholde seg til ved
oppregulering av pensjonsgrunnlag. De sier gjerne at de «forholder seg til de opplysningene som
bedriften registrere i pensjonsportalen».
De enkelte bedriftene har ulik praksis for når lønnsforhandlingene skjer. Så selv om lønnsoppgjøret
gjerne skal gjelde tilbakevirkende fra 1. mai, er det ingen automatikk i at man får med seg årets
regulering dersom man har pensjonert seg i mellomtiden.
Merk også at enkelte bedrifter har Foretakspensjoner hvor opptjeningen avrundes til nærmeste
antall hele år (tilsvarende som i Offentlig tjenestepensjon). I slike tilfeller vil det alltid lønne seg å
forbli medlem forbi den måneden hvor opptjeningstiden går fra å rundes ned til å rundes opp.
Av grunnene nevnt over, kan det for arbeidstakere i bedrifter med foretakspensjoner være ekstremt
lønnsomt å forbli ansatt i en redusert stilling i årene fram mot opptjeningsalder 67 år.
Innskuddspensjon
I innskuddspensjoner skjer opptjeningen alltid likt fordelt på alle måneder.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Pensjonsordninger i offentlig sektor
Generelt om fleksibelt uttak av pensjoner i offentlig sektor
Fleksibiliteten i pensjonsuttak for personer i offentlig sektor er langt mer begrenset enn for ansatte i
private bedrifter.
Dette skyldes spesielt at utbetaling av offentlige tjenestepensjoner ikke kan starte før 67 år (med
mindre man har en stilling med særaldersgrense og oppfyller vilkårene for tidlig uttak), men delvis
også at både tjenestepensjonen og tidligpensjonen AFP avkortes mot inntekt etter spesielle regler.
Mens jobbing og ytterligere pensjonsopptjening i privat sektor i svært stor grad er frikoblet, er det
altså en langt tettere kobling mellom stillingsreduksjon og pensjonsuttak i offentlig sektor.
Unntaket er selvsagt selve folketrygden som jo utgjør en viktig bestanddel av pensjonen også for
offentlig ansatte. Denne kan for så vidt tas ut fleksibelt fra 62 år også i offentlig sektor, men ettersom
den ikke kan kombineres med uttak av AFP, vil slikt tidliguttak av folketrygd kun være aktuelt for
personer som fortsetter å jobbe i full stilling. Normalt vil slikt tidliguttak av skattemessige grunner
være lite lønnsomt.
Offentlig tjenestepensjon
De aller fleste som har offentlig tjenestepensjon omfattes av Overføringsavtalen. Denne sikrer at
pensjonsopptjeningen i offentlig sektor skal baseres på samlet opptjeningstid i alle ansettelsesforhold og ikke en pensjonsopptjening for hver av dem.
Viktig å være oppmerksom på er at denne opptjeningstiden skal avrundes til nærmeste antall hele år.
Alle personer i offentlig sektor – som ikke allerede har full opptjening – vil altså ha en spesiell dato
hvor pensjonsopptjeningen øker med et helt år. Altså f.eks. fra 16/30 til 17/30 opptjening.
For arbeidstakere i offentlig sektor vil det altså være hensiktsmessig å få beregnet hvilken dato
denne opptjeningen skjer. Kanskje er denne datoen i måneden etter man egentlig har tenkt å slutte. I
slike tilfeller kan personer med middels eller høy inntekt øke pensjonsverdien med flere hundre
tusen kroner.
Folketrygdberegnet AFP
Arbeidstakere i offentlig sektor har krav på en AFP i perioden 62 til 65 år, hvor ytelsen blir beregnet
etter folketrygdens regler.
Mange får trøbbel med etterberegning av utbetalte AFP dersom de fortsetter å jobbe deltid ved
siden av en gradert AFP eller dersom de har biinntekter fra andre arbeidsgivere eller fra
næringsinntekt.
Omfanget av slike ubehagelige overraskelser kan reduseres ved å velge tidspunkt for stillingsreduksjon og tidspunkt for endelig fratreden med omhu. Enda bedre er det selvsagt om man har
tilstrekkelig kunnskap om beregningsreglene til å utnytte de toleransebeløpene som gjelder.
Tjenestepensjonsberegnet AFP
Offentlig ansatte får i perioden 65 til 67 år en AFP som normalt er beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler. Spesielt dersom de har lang opptjening.
Om man ikke har full opptjening allerede ved fratredelse, vil opptjeningen skje i hele år som
beskrevet for offentlige tjenestepensjoner.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Hvilken måned lønner det seg å starte uttak av folketrygd (og Ny AFP)?
De mest moderne pensjonsordningene (spesielt alderspensjonen i folketrygden og Ny AFP i privat
sektor) skiller mellom pensjonsopptjening og pensjonsuttak på en slik måte at man oppnår flere ting:
•
•
•
Man kan starte uttak av pensjon når man ønsker, men tidlig uttak av pensjon innebærer at
årlig utbetalt beløp blir varig redusert på en slik måte at personer med en «gjennomsnittlig»
levealdersforventning vil komme likt ut uavhengig av uttakstidspunkt.
Dette prinsippet kalles «nøytrale uttaksregler»
Man kan fortsette å ha lønnsinntekt ved siden av pensjonsutbetalingen uten at pensjonen
avkortes
Man kan fortsette pensjonsopptjeningen basert på de pensjonsgivende inntektene man har
Disse pensjonsordningene kjennetegnes også ved at pensjonsbeholdningen under opptjening
reguleres i takt med grunnbeløpet («G»), mens pensjon under utbetaling reguleres «0,75 prosent
lavere».
Ettersom grunnbeløpet reguleres en gang pr. år – nemlig 1. mai – kunne man risikere at det ville
være lønnsomt å starte uttaket rett etter denne datoen.
For å unngå en slik effekt, har disse pensjonsordningene har en mekanisme som reduserer
fratrekket på pensjonsregulering under utbetaling –
som altså normalt er 0,75 prosent – dersom
uttaksgraden er blitt endret i løpet av de siste 12
månedene.
Eksempelet i boksen til høyre viser at fordelen av en
måned tidligere utbetaling oppveies av en omtrent
100 kroner høyere livslang månedlig utbetaling.
I disse pensjonsordningene er prinsippet om nøytrale
uttaksregler godt ivaretatt.
Selma fyller 62 år i mars 2014. Hun har en basispensjon i
Folketrygden på 4 G.
Forutsatt uttak i april 2014 (62 år):
Utbetaling i April 2014:
Månedlig utbetaling mai 2014 – april 2015:
Månedlig utbetaling fra mai 2015 til april 2016:
21.301 kr
22.068 kr
22.669 kr
Forutsatt uttak i mai 2014 (62 år og 1 måned):
Månedlig utbetaling mai 2014 – april 2015:
Månedlig utbetaling fra mai 2015 til april 2016:
22.165 kr
22.768 kr
Figur 3 – Eksempel på uttak av folketrygd i april vs. mai
Ikke bare fra år til år, men også fra måned til måned.
Når vi innledningsvis påstår at man kan tjene (eller tape) flere hundre tusen kroner på å velge riktig
måned for uttreden av arbeidslivet, har dette altså primært med opptjening av pensjoner å gjøre.
Individuell pensjonsvurdering
Individuell Pensjonsvurdering er den typen pensjonsrådgivning som vi gjennomfører for personer
som begynner å nærme seg tidspunktet for uttak av pensjon. Alle effekter som er beskrevet i dette
notatet er selvsagt hensyntatt i disse beregningene og vurderingene.
Hensikten med Individuell pensjonsvurdering er å gi klienten en detaljert vurdering og beregning av
hvilken pensjon (før og etter skatt) vedkommende vil motta under ulike kombinasjoner av
pensjonsuttak og videre pensjonsopptjening. Målet er å gi klienten svar på alle sine spørsmål om
pensjon.
En detaljert beskrivelse finnes her.
En del bedrifter velger å spandere en slik Individuell pensjonsvurdering på sine eldste ansatte i stedet
for generelle pensjonskurs. De ansatte får en høyere nytte og bedriftene reduserer sine kostnader.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no