Transcript Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

FEIL I KALKULATORER - NAV
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
17. Juni 2013
1 av 5
Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig
Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd
fra 62 år selv om man planlegger å fortsette å være yrkesaktiv utover dette tidspunktet.
Det er spesielt to hensyn som bestemmer om slikt forsert uttak av pensjon er lønnsomt:
·
·
Tidlig uttak (for eksempel fra 62 år) medfører flere utbetalingsår, men at årlig
utbetalt beløp blir varig lavere (enn for eksempel uttak fra 67 år). Med utgangspunkt
i dette er det mulig å beregne et «skjæringspunkt».
Skattemessige hensyn tilsier at slik forsering er lite lønnsomt for personer med høye
inntekter (fordi det påløper mye toppskatt) og lønnsomt for personer med lave
pensjoner (fordi det nye skattefradraget for pensjonsinntekter blir større og påløper i
flere år). Hvorvidt den samlede skatteeffekten tilsier forsert uttak eller ikke, må
beregnes individuelt.
Skattemessige hensyn vil bli utførlig behandlet i et senere nyhetsbrev.
Fokus er her på det første punktet.
Det er to faktorer som medfører at pensjonen blir varig redusert ved tidlig uttak. Nav sin
kalkulator tar imidlertid kun hensyn til ett av disse. Som følge av dette er det varige tapet
langt større enn det kalkulatoren gir inntrykk av.
Pensjonister forledes derfor til å starte uttak tidlig selv om dette ikke er lønnsomt.
____________________________
Utgangspunktet ..................................................................................................................................2
Eksempel ............................................................................................................................................2
To grunner til varig redusert alderspensjon.........................................................................................3
Alderspensjon og skatt........................................................................................................................4
Hvilke faktorer bestemmer om forsert uttak av pensjon er lønnsomt? ................................................4
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
FEIL I KALKULATORER - NAV
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
17. Juni 2013
2 av 5
Utgangspunktet
Man kan logge seg på Nav sin pensjonsportal og få beregnet og presentert hvordan brutto pensjon vil
se ut med ulike alternativer for opptjening (antall yrkesaktive år, lønnsnivå, stillingsprosent etc.) og
uttak (starttidspunkt for uttak, pensjonsgrad etc.).
Ettersom dette handler om pensjoner som skal utbetales mange år frem i tid, blir det viktig å ta
hensyn til løpende regulering av opptjente pensjonsrettigheter (altså frem til utbetalingen starter) og
regulering av det utbetalte beløpet under utbetaling.
På en eller annen måte må det fremtidige («nominelle») beløpet omregnes til dagens («reelle»)
pengeverdi. I pensjonssammenheng er det vanlig å presentere fremtidige lønnsinntekter og
pensjoner i «faste lønninger». Dette innebærer at man benytter antatt fremtidig G-regulering som
diskonteringsfaktor.
Nav har imidlertid valgt i sine presentasjoner å benytte to ulike diskonteringsfaktorer:
·
·
Fremtidig G-regulering i opptjeningsperioden
G-regulering korrigert for 0,75 prosent i utbetalingsperioden
Nav har sikkert hatt gode grunner for å velge en slik inkonsekvent diskontering.
Nedenfor vil vi vise at dette systemet imidlertid innebærer at pensjonister forledes til å starte uttak
av pensjon tidligere enn hva som er lønnsomt.
Eksempel
Person født i 1951, fullt opptjent folketrygd ved fylte 62 år.
Inntekt på 6 G (511.500 kr med ny G)
Dette gir en basispensjon som gift
på 3,025 G
Personen planlegger å jobbe frem til
fylte 67 år og spørsmålet blir da
hvorvidt han skal ta ut pensjon fra
fylte 62 år (på toppen av inntekt)
eller starte uttaket ved 67 år.
Nav sin beregning viser da:
Forholdstall 62 år: 1,329
Forholdstall 67 år: 1,042
«Villedende» presentasjon
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
FEIL I KALKULATORER - NAV
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
17. Juni 2013
3 av 5
Uttak fra 62 år: 3,025 G / 1,329 = 2,28 G.
Uttak fra 67 år: 3,025 G / 1,042 = 2,90 G.
Det formidles altså et inntrykk av at årlig «tap» fra 67 år er på (2,90 G – 2,28 G =) 0,63 G (53.442 kr
med dagens G).
Årlig tap er imidlertid betydelig
større. Grunnen til dette er at
pensjon under utbetaling reguleres
med en lavere sats enn pensjon
under opptjening, nemlig 0,75%
lavere.
Dette innebærer at pensjonen som
ved fylte 62 år startet på 2,28 G
gradvis reduseres (målt i G), slik at
den ved fylte 67 år kun er på 2,19 G.
Årlig tap fra fylte 67 år er altså på
0,71 G (60.600 kr med dagens G).
Riktig presentasjon
To grunner til varig redusert alderspensjon
Det er altså to faktorer som gjør at pensjonen blir varig lavere ved tidlig uttak:
·
·
Høyere forholdstall (eller delingstall)
Flere år med lav regulering
Nav sin pensjonskalkulator tar kun hensyn til den første faktoren. Dette innebærer at det fremstår
langt mer gunstig å forsere uttak enn det som faktisk er tilfelle.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
FEIL I KALKULATORER - NAV
01
17. Juni 2013
4 av 5
Alderspensjon og skatt
I våre beregningsmodeller inngår beregning av skatt som en integrert del. Viktig er at beregningen av
skatt gjøres for hvert enkelt fremtidig år, ikke bare for ett eller to år.
I praksis kan dette se ut som følger for person som planlegger en gradvis overgang til
pensjonstilværelsen.
1 200 000
IPA / IPS
1 000 000
800 000
YT TP (Priv)
600 000
FP 1
400 000
Total AFP
200 000
Folketrygd
Lønnsinntekt
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
2011
0
700 000
40 %
35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5%
0%
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
Skatteprosent
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
2011
0
Netto
utbetalt
Vårt konsept for beregning av fremtidige netto utbetalinger fra lønn og ulike opptjente pensjoner.
Hvilke faktorer bestemmer om forsert uttak av pensjon er lønnsomt?
Ved hjelp av våre beregningsmodeller har vi identifisert seks faktorer som bestemmer om forsert
uttak av pensjon er lønnsomt:
·
Kjønn / levetidsforventning
Ettersom folketrygden opererer med kjønnsnøytrale forholds- og delingstall er det spesielt
gunstig for personer som har en levetidsforventning som er kortere enn gjennomsnittet for
sitt årskull å starte utbetalingen tidlig. Mange kriterier legger føringer på levetidsforventning,
men kjønn er det kriteriet som er mest påfallende og håndgripelig. For menn vil det
tendensielt være gunstig å forsere utbetaling av folketrygd.
·
Størrelse på lønns- / næringsinntekt
Forsering av folketrygd vil tendensielt være mest lønnsom for personer med en lav lønnseller næringsinntekt ettersom en mindre del av pensjonsutbetalingen blir gjenstand for
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no
FEIL I KALKULATORER - NAV
Revisjon:
Revisjonsdato:
Side:
01
17. Juni 2013
5 av 5
toppskatt 1 og toppskatt 2.
·
Opptjente pensjonsrettigheter
Forseringen av folketrygd kan gi en betydelig varlig skattemessig effekt. Denne effekten er
størst for personer som har lave opptjente pensjonsrettigheter ettersom forseringen vil
medføre at de kommer inn i den bratteste delen av kurven for nytt skattefradrag. For
personer med godt opptjente pensjonsrettigheter vil effekten bli liten eller faller helt bort.
·
Årskull
I forbindelse med vedtak om pensjonsreform ble det etablert en skjerming av forholdstallet,
som innebærer at forholdstallet fra ett årskull til det neste ikke skal vokse med mer enn
0,5%. Dette er langt mindre enn den antatte veksten i levetidsforventning for de første
årskullene som omfattes av pensjonsreformen. Konsekvensen er at årskullene i første halvdel
av 50-tallet har en faktisk levetidsforventning som er opptil flere år lenger enn det
forholdstallet legger til grunn. Denne underreguleringen medfører at det for disse årskullene
tendensielt er mindre gunstig å forsere folketrygd.
·
Forventet avkastning på forsert utbetaling
Konsekvensen av en forsert utbetaling av pensjon er at det vil oppstå behov for å forvalte et
tidlig utbetalt beløp i potensielt mange år fram til pengene skal brukes.
I våre beregninger legger vi derfor til grunn en svært konservativ avkastning på slik
forvaltning og denne avkastningen alene vil i våre modeller aldri rettferdiggjøre et forsert
uttak.
Eneste unntak er de tilfeller hvor 62-åringen fremdeles sitter med lån som han har til hensikt
å nedbetale. Da kan det være gunstig å benytte den tidlige utbetalingen til å nedbetale
resterende lån, slik at man er gjeldfri når stillingsandelen reduseres.
Nedbetaling av gjeld er som kjent den formen for risikofri forvaltning som gir høyest
avkastning.
·
Formuesbeskatning
Det er naturlig å anta at den forserte utbetalingen av Folketrygd ikke forbrukes løpende, men
heller benyttes til sparing eller nedbetaling av gjeld. I begge tilfeller vil den forserte
utbetalingen øke grunnlaget for formuesbeskatning, dersom man allerede er i en situasjon
hvor man betaler formueskatt. Forsert utbetaling av formuesskatt kan også medføre at
personer som ellers ikke er i posisjon til å betale formuesskatt, blir pliktig slik beskatning.
Org. nr: 996 525 791 MVA
[email protected]
www.pensjonseksperten.no